INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016



Like dokumenter
INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato

Utfordringer og muligheter

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Hvorfor produsere mat i Norge?

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Nasjonal Økokonferanse 2010

Kornbøndenes Interesseorganisasjon

Muligheter for vekst i potetsektoren

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet

P R O T O K O L L fra. mandag 20. august 2012 kl Bjørn-Ole Juul-Hansen (varamedlemmet kunne heller ikke møte)

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser og i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen?

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

PRESENTASJON TRØNDELAG

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012

P R O T O K O L L fra. Nina Strømnes Rodem og Øyvind Breen

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Vannmiljø og Matproduksjon

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Dagsorden og innkalling Dagsorden og innkalling ble godkjent uten merknader.

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Innst. 154 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S ( )

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Innspill til jordbruksforhandlingene 2018 fra Østfold Bondelag

NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

Korn og kraftfôrpolitikken

Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden

P R O T O K O L L. fra. telefonmøte i Omsetningsrådet. torsdag 20. august 2015 kl. 08:30

Møte i rådet for jordbruksavtalespørsmål. «Et lønnsomt landbruk i hele landet»

Valget 2015 er et retningsvalg

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Jordbrukets forhandlingsutvalg har følgende prioriteringer i årets oppgjør:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

Transkript:

Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 1. Sammendrag På vegne av sine medlemmer, har Norkorn følgende innspill for prioritering til jordbruksoppgjøret 2016: Styrke norsk kornproduksjon Styrk konkurransekraften til verdikjeden ved å øke PNS korn, erter og oljefrø En konkurransenøytral og forutsigbar markedsregulering er viktig. Ved behov for økt lager- og tørkekapasitet bør dette primært bygges ut på de regionale og lokale kornmottakene. Fjern plantevernmiddelavgiften Videreføre prisrelasjoner mat- og fôrkorn. Tilbudet av mathvete og havre bør bedre tilpasses etterspørselen. Innspillene utdypes nærmere utover i dokumentet. 2. Kort om Norkorn og dets medlemmer Norkorn er en felles organisasjon for norske bygdemøller og kornsiloer, og har som formål blant annet å ivareta medlemmenes felles næringspolitiske interesser. NHO Mat og Drikke sin administrasjon er sekretariat for Norkorn. Fagsjef næringspolitikk forestår den daglige drift. Lokale bygdemøller og kornsiloer tar imot ca. 45 % av det norskproduserte kornet, og foredler en stor andel av dette. Bygdemøllene kjennetegnes som små og mellomstore bedrifter, spredt utover de kornproduserende områdene av landet. Bygdemøllene kjennetegnes også ved at hovedtyngden av kraftfôret tilvirkes og avsettes lokalt, med den betydning det har for lokal verdiskaping og reduserte miljø-/transportkostnader. Møllene er en viktig del av lokale verdikjeder og sentrale for å opprettholde lokale kompetanse- og produksjonsmiljøer. Møllene er en del av norsk matindustri. Matindustrien er Norges nest største fastlandsindustri, med om lag 46 000 sysselsatte og står for om lag 30 % av de totale investeringene i fastlandsindustrien. Norkorns medlemmer omsetter i tillegg til korn og kraftfôr både såvarer, gjødsel, plantevernmidler og øvrige driftsmidler. Samarbeid med de lokale enhetene i Norsk Landbruksrådgivning om lokal rådgivning overfor kornprodusenten er viktig for å oppnå god kvalitet, økt volum og bedre økonomi i kornproduksjonen. Mange av bygdemøllene er andelslag som eies og drives av lokale bønder, mens andre er organisert som aksjeselskap eller er familiebedrifter 3. Styrke norsk kornproduksjon. God økonomi er avgjørende. Fundamentet for aktiviteten til Norkorns medlemmer er mottak av korn og produksjon av kraftfôr. Over tid har kornproduksjonen vist en fallende trend, men med store variasjoner mellom år. Postadresse: Postboks 5484 Majorstuen 0305 Oslo Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 86 80 Telefax: 23 08 86 75 E-post: norkorn@norkorn.no www.norkorn.no Bankgiro: 8200.01.21777 Org. nr. 971 037 016

2 Både Regjeringen Solberg og Stortinget har ambisjoner om å øke matproduksjonen. Skal man lykkes med å styrke og øke norsk kornproduksjon er det flere tiltak som må gjennomføres, men felles for de fleste er at uten en god økonomi i produksjonen så vil man ikke lykkes med å stabilisere og snu utviklingen. I tillegg til god økonomi, er det avgjørende å stimulere til best mulig utnyttelse av eksisterende arealer og verne om de beste kornarealene. Forenkling av jordbruksavtalens virkemidler: Norkorn er positive til en gjennomgang av virkemidlene under jordbruksavtalen med ambisjon om forenkling og et mer oversiktlig virkemiddelapparat. Utvalget, ledet av Sponheim, har lagt frem en rekke forslag til endringer, men hvor det gjenstår å vurdere både jordbrukspolitiske og konkurransemessige konsekvenser av tiltakene hver for seg og samlet. Norkorn mener det er særlig viktig å beholde fraktordninger, prisnedskriving korn og beredskapslager såkorn. Styrk økonomien i kornproduksjon Mer fokus på volumproduksjon generelt og økt arealeffektivitet Øke grøftetilskuddet og gi AK tilskudd det året du grøfter. Styrke rådgivningstjenesten Behov for forskning og utvikling for å sikre sortsutvalg, volum og kvalitet Forsterket innsats for å styrke kompetanse/agronomi 4. Fokus på økt konkurransekraft og lønnsomhet - øk prisnedskrivingstilskuddet Det har vært moderat kostnadsvekst i kornproduksjon. Tidligere har kostnadsøkninger i hovedsak blitt tatt ut i markedet. Prisøkninger korn er i dag mer krevende, da det er begrenset rom for prisøkninger på kjøtt og meieriprodukter. For å styrke lønnsomhet og konkurransekraften på lang sikt er det nødvendig å se verdikjeden under ett. Økt bruk av budsjettmidler er derfor nødvendig. Norkorn mener at prisnedskriving (PNS) av norsk korn er sentralt virkemiddel, som bør styrkes. Innkjøpt kraftfôr utgjør ca. en fjerdedel av de samlede kostnadene i primærproduksjon. En reduksjon av kraftfôrprisene vil være et viktig bidrag for å redusere kostnadsnivået. Dette må gjøres uten å svekke norsk kornproduksjon. Norkorn anbefaler derfor å styrke prisnedskriving for norsk korn. Prisnedskrivingstilskuddet reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer.1 krone brukt over jordbruksoppgjøret gir dermed en kostnadsreduserende effekt på mer enn en krone for verdikjeden (forholdet er ca. 1 til 1,6). Forslag: Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å; Redusere kostnadene i kraftfôrkrevende produksjoner Kanalisere kornet gjennom markedsordningen 5. En konkurransenøytral og forutsigbar markedsregulering er viktig Norske bygdemøller tar imot ca. 45 % av det norske kornet i førstehåndsomsetningen, og foredler en stor andel av dette. Norkorn er i praksis en forening for bygdemøller utenom felleskjøpene, og er

3 også gitt den rollen av myndighetene i ulike partssammensatte organ. Norkorn har derfor i mange år vært opptatt av at markedsreguleringens rammer og virkemidler skal fungere mest mulig konkurransenøytralt, og følges opp som forutsatt av ansvarlige parter. Norkorn var positive til Regjeringens initiativ om å en gjennomgang av markedsreguleringsordningene for kjøtt, melk og korn. Forutsigbare og balanserte markeder er viktig for norske Norkorns medlemmer og matindustrien samlet. Norkorn støtter flertallet i utvalget for å videreføre sentrale elementer i markedsbalanseringen. Norkorn konstaterer også at hele verdikjeden ser verdien en markedsbalansering gir av økt forutsigbarhet. Forutsigbarhet er helt sentralt for videre vekst og investeringer i norsk matindustri. I dette legger Norkorn at en markedsbalansering skal være konkurransenøytral, transparent og gi forutsigbarhet. I den videre prosessen blir det viktig å videreutvikle ordningene og skape trygghet og tillit blant aktørene. Norkorn mener det er fortsatt behov for en god markedsreguleringsordning. Det er viktig at markedsordningen organiseres og praktiseres på en måte som sikrer konkurransenøytralitet og forutsigbarhet. 6. Investeringsstøtte til tørke- og lager Over tid har det vært noe nedgang i norsk kornproduksjon, selv om både 2014 og 2015 var gode sesonger med bra avlinger. Samtidig ser en betydelig svingninger mellom år, både i totalvolum og i kvalitet, men hvor utgangspunktet må være at den samlede lager- og tørkekapasitet i et område tilsvarer behovet. I de anslagene som Norsk Landbruksrådgivning har gjort for Norkorn, går det frem at totalkapasiteten for lager og tørke av korn dekker behovet for lager og tørke, også i gode år. Dette stemmer med vurderingene til Norkorns medlemmer, som opplever at kornvolumene har falt over tid, og at de som profesjonelle aktører både er fleksible og har nok kapasitet til å ta imot korn i gode år. Dette utelukker ikke at det kan finnes behov for å styrke lager og tørkekapasiteten i enkeltområder. Hvis det er behov for å utvide kapasitet i et område, mener Nokorn at virkemidlene må innrettes slik at kapasiteten utvides på etablerte kornmottak og tørker. I dag er det mulig å bruke investeringsvirkemidler over LUF til utbygging av tørke og lagerkapasitet på gårdsnivå. Norkorn mener det både er samfunnsøkonomisk lite lønnsomt, og at den type investeringer i liten grad er lønnsomt for den enkelte kornprodusent. Norkorn mener at det å utnytte etablerte fellesanlegg bidrar til å sikre god kvalitet og effektiv logistikk i verdikjeden for korn og kraftfôr. Beregninger gjort av Norsk Landbruksrådgivning viser at lønnsomheten for kornbonden, ved de anleggsstørrelsene som de fleste investerer til i dag, er negativ eller begrenset. I tillegg til beregninger av lønnsomhet bør bonden også vurdere risiko ved en slik investering. Relativt små endringer i rammevilkår vil dramatisk endre lønnsomheten ved en slik investering. Sett fra enkeltbønders ståsted ville en rasjonell tilpasning være at man delte på denne type risiko, og ved behov utvide kapasitet på etablerte anlegg. Anlegg som i de fleste tilfeller også er eid av bønder i fellesskap.

4 Norkorn foreslår derfor at ved behov for økt tørke og lagerkapasitet så må investeringsstøtte over jordbruksavtalen primært gå til de regionale kornmottakene for å bedre mottakskapasitet og kornlogistikk. I tillegg mener vi at en bør endre priskurven, slik at det er mindre prisforskjeller mellom levering i sesong og på vinteren. Dette vil også redusere stimulansen for å lagre korn på gårdsnivå, og slik utnytte de samlede ressursene bedre. Ved behov for økt lager- og tørkekapasitet bør dette primært bygges ut på de regionale og lokale kornmottakene Priskurven for korn bør endres slik at stimulansen til å bygge ut kapasitet på gårdsnivå reduseres. 7. Fjerne plantevernmiddelavgiften Fjern plantevernmiddelavgiften. Avgiften er iverksatt for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Både bruk og lagring av plantevernmidler er hjemlet i strenge offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler. Rapport utført av NILF og Bioforsk i 2013, på oppdrag fra Mattilsynet, ("Evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler i Norge") viser at avgiften ikke har hatt nevneverdig effekt på forbruket. Forbruk av plantevernmidler er en funksjon av faktisk behov. Avgiften blir dermed bare en ren fiskal avgift, som fordyrer produksjonen. Statens provenyinntekter fra avgiften er ca. 60 mill. kroner Norkorn mener at eksisterende regelverk, herunder forskriftsendringene gjeldende fra 1. 6. 2015 med krav om integrert plantevern, sammen med miljøplan i KSL tilsier at en i dag har et godt system for å regulere bruk av plantevernmidler. Videre stiller klimaendringen enda høyere krav til riktig bruk av plantevernmidler. Riktig bruk vil gi bedre kvalitet, større volum og bedre økonomi for kornprodusent. Med utgangspunkt i incentivene bonden selv har og regelverket som er på plass for bruk, mener derfor Norkorn at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon, og vil være et insentiv til i større grad å ta ut produksjonspotensialet. Forslaget er også i tråd med anbefalinger fra ekspertgruppen på korn som la frem sitt arbeid vinteren 2013, og som var ledet av Norsk Landbruksrådgivning og Bioforsk Grunnlaget for avgift plantevernmidler er falt bort, i og med innføring av KSL, miljøplan og sertifisering av brukerne Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden, bedre kornkvalitet og økt avling slik ekspertgruppen for korn påpekte i sin rapport fra 2013.

5 8. Prisrelasjoner mellom kornslag Ut fra en samlet vurdering av markedspotensialet for matkorn versus fôrkorn mener Norkorn at dagens prisrelasjoner mellom fôr - og matkorn bør videreføres neste sesong. Tilstrekkelig hveteproduksjon er avgjørende for å sikre avsetning av norsk kornproduksjon totalt sett. Det har vært et overskudd av mat rug, med påfølgende omdisponering. Fremover bør tilbudet i større grad tilpasses etterspørselen. Det er store utfordringer for kraftforindustrien og bruke opp all fôrhavren i inneværende sesong. Det bør vurderes ytterligere tiltak, herunder også sortsutvikling, for å stimulere produksjon av mer mathvete proteinklasse 1 og 2, på bekostning av proteinklasse 3 og 4. Forslag: Prisrelasjonene mellom fôr - og matkorn anbefales holdes uendret. Tilbudet av matrug bør fremover bedre tilpasses etterspørselen. Tilbudet av mathvete bør bedre tilpasses etterspørselen etter ulike kvaliteter. Større prisforskjell på bygg og havre all den tid det produseres for mye havre. For Norkorn Frode Toven (sign.) styreleder André Monsrud (sign.) Fagsjef næringspolitikk