OSO Barnevern Tid: 17. februar 2016 kl. 11.00 18. februar kl. 12.30. Startet og avsluttet med lunsj. Sted: Scandic Ishavshotell Fra kommunene: Tilstede: Hugo Thode Hansen, Einar Pedersen, Marion Høgmo (vara), Erna Bakken, May Liss Teisrud, Aina Isaksen (dag 1), Lisa Friborg, Heidi Johnsen (vara), John Arvid Heggen, Kari Mortensen, Frode Skuggedal (vara), Steinar Sørensen (vara), Jens Betsi, Inger- Ritha Olsen (vara), Frank Hansen og Wenche Figenschau (dag 2) Representert gjennom vara: Bjørn Atle Hansen (Marion Høgmo) og Arve Rolandsen (Heidi Johnsen) Fra Bufetat : Tilstede: Pål Christian Bergstrøm, Bente Henriksen, Bente Wistven, Ann Sissel Punsvik, Hanne Fagerli og Marina Zyryanova Forfall: Erik Jarle Jakobsen Fra Fylkesmannen i Nordland: Randi Gundersen. Fra Fylkesmannen i Finnmark: Linda Kråkenes (dag 1) Forfall: Fra Fylkesmannen i Troms: Eva Angell og Hilde Bremnes (dag 2). Fra KS: Sylvi Hjelle Fra Landsforeningen for barnevernsbarn: Thomas Johansen og Jessica Eldstad Onsdag 17. februar Velkommen ved møteleder Pål Chr. Bergstrøm. I en tid med mye endringer, har vi et stort behov for OSO Barnevern. 1. april iverksettes forsøk om ny ansvarsfordeling mellom kommune og stat på området barnevern. I tillegg til kommunene Tjøme/Nøtterøy og Røyken, deltar Alta kommune i forsøksordningen. Forsøket innebærer at kommunen overtar det helhetlige ansvaret på områdene fosterhjem og hjelpetiltak. Endring i flyktningsituasjon Det kom totalt 31000 flyktninger til Norge i 2015. Bufetat, region nord har ansvar for mottakelse og bosetting av de yngste. Om lag 800 mindreårige flyktninger er klare for bosetting i Norge. Gjennomgang av dagsorden. 1
SAKSLISTE: Sak 1/16 Status for barnevernet i Nord-Norge, 3 minutters muntlig orientering Kommuner: Jens Betsi, Vadsø kommune: Særlig utfordring bosetting av enslige mindreårige og flyktninger. Fokus på kapasitet og kompetanse. Utfordring med fosterhjemsrekruttering generelt og spesielt til barn av flyktninger. Opplever at det er bestemte nasjoner og grupper det er spesielt vanskelig å rekruttere fosterhjem til. Marion Høgmo, Loppa: En av Finnmarks minste kommuner, under 1000 innbyggere. En veldig sårbar situasjon: Bare 1 person i barnevernet. Få meldinger til barnevernet, ingen mindreårige flyktninger, men noen tunge saker. Erna Bakke, Sør-Varanger: Stor økning i tiltak og mangel på kvalifiserte fagfolk. Sør-Varanger prioriterer og har gode erfaringer med hjelpetiltak i egen regi. Undersøker muligheter for samarbeid mellom kommuner. Kommune med grense til Russland. Et akutt asylmottak er etablert i byen. En ekstrautfordring for kommunalt barnevern. Beregninger på at om lag 20 % av kapasitet har blitt benyttet til oppfølging av asylbarn og deres familier. Dette har vært løst med omprioritering internt, ingen ekstern bistand. May Liss Teisrud, Hammerfest: I Hammerfest er følgende prioritert; arbeid med identitet, beskrivelse av ansvaret og oppgaver, organisasjonsstruktur, ledelsesstruktur, kompetanseutvikling, rekruttering og HMS arbeid. Har benyttet ekstern bistand for ivaretakelse av lovpålagte oppgaver. Hugo Hansen, Harstad: Økt bemanning i barnevernet, fokus på arbeidsmåter og mer kontrollert ressursbruk. Flyktningsituasjonen er en stor utfordring, bosetter årlig 60 personer per år + 30-40 familiegjenforeninger. Dette vil øke krav til barnevernet. Harstad mottak har tatt i mot over 200 personer, hovedsakelig enslige unge og voksne menn. Einar Pedersen, Kåfjord kommune: Stort fokus på barnevernsarbeid, godt bemannet opp mot befolkningstallet, god kompetanse. Men 4 årsverk gjør dette til en liten og sårbar tjeneste. Har fått tilskuddsmidler til sondering rundt interkommunalt samarbeid. Er i dialog med nærkommuner. Kvalitet i saksbehandling og forebyggende barnevern står sentralt. Stort fokus på samhandling med skoler, barnehager, barnevern, omsorgstjenester og helsesøstre. Et stort geografisk område som Nord-Troms, problem med nærhet til brukere. Aina Isaksen, Tromsø kommune: Isaksen er konstituert leder etter at forrige leder har gått over til annen stilling i kommunen. 2
Mange søkere til saksbehandlerstillinger, men kommunen opplever utfordringer med å rekruttere til mellomlederstillinger, som avdelingsledere. Ikke i mål med lovpålagte oppgaver. Har ansatt egne tilsynspersoner, noe som har fungert bra. Kommunen har hatt en nedgang i barn under omsorg i 2015. Endring fra høst 2015 i tilrettelagte politiavhør - 1 uke frist for gjennomføring. Mange saker som meldes til politiet, så langt i 2016, 10-12 saker. Behov for omlegging av arbeidsmåter. Utfordring ved at beredskapshjem i noen tilfeller er langt unna og med lang reisevei. Store avstander fører til problemer med å opprettholde kontakt og tilbakeføring av barnet i familien. I dag har Tromsø kommune 10 mindreårige asylsøkere 15 18 år. Er nå forespurt av IMDI om å ta imot 50 mindreårige asylsøkere under 18 år. 85 ansatte. Kari Mortensen, Vesterålen: En stor tjeneste - 36 årsverk. Deltar i opplæring i samarbeidet av Bufetat rundt gode overganger for barn som har vært plassert utenfor hjemmet (ITM/FIT). Deltar også i prosjekt rundt bruk av familieråd i akutte situasjoner (unngå plasseringer utenfor hjemmet, korte ned tiden i midlertidige tiltak). Behov for flere fosterhjem og beredskapshjem Tilrettelagte avhør - Godt samarbeid med politi, ser et behov for beredskapshjem før avhør. Sosiale medier har vært en utfordring, hvor ansatte opplever å bli sjikanert. Frank Hansen, rådmann i Værøy Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst har hatt et interkommunalt samarbeid om barnevern. Til tross for samarbeidet, var dette en liten barneverntjeneste 3,6 stillinger fordelt på 4 kommuner. Værøy og Røst sagt opp avtalen og inngår nå i et utvidet samarbeid med barneverntjenesten i Bodø kommune. I tillegg til større enhet, er også offentlig kommunikasjon enklere mot Bodø. Ny ordning gjaldt fra 1. januar 2016. Heidi Johansen, Narvik (innhentet innspill fra barnevernledere i Ofoten) Stort konfliktnivå i flere familier og flere krevende plasseringer Stort behov for veiledning av fosterhjem Få tilbud av evidensbaserte hjelpetiltak (MST og PMTO) fra Bufetat Perioder med høyt sykefravær, bidrar til at en mister verdifull kompetanse Lang saksbehandlingstid for å få fosterhjem hos Bufetat: kommunen har ventet over et år på BUFetat har funnet fosterhjem til barn i beredskapshjem, samt over et år ventetid på statlig fosterhjem Beredskapshjem store avstander, ressurskrevende oppfølging Økning i saker med rus og vold i nære relasjoner Prioriterer kompetanseheving I ferd med å implementere familieråd med bistand fra Bufetat Jobber med en samarbeidsavtale med Harstad og Narvik familievernkontor John Arvid Heggen, kommunalsjef Mosjøen 15-17 årsverk i barneverntjenesten, 30 barn under omsorg. Flyktningmottak 60 beboere Bosatte 5 enslige mindreårige i 2015, forespørsel om å bosette 25 enslige mindreårige i 2016, 40 enslige mindreårige i 2017 3
Store ressurser brukes på oppfølging av barn plassert i fosterhjem/ institusjon, store avstander. Flere barn med sammensatte behov, tettere samarbeidet mellom barnevernstjenesten og helsetjenesten. Interkommunalt samarbeid på barnevernfeltet. Lisa Friborg, Balsfjord kommune 5700 innbyggere. 5 stillinger i barnevernstjenesten. Trekker spesielt frem viktigheten av å legge til rette for gode arbeidsvilkår for de ansatte i barneverntjenesten. Inger-Ritha Olsen, Mo i Rana Deler også mange av synspunktene fra øvrige kommuner. Spesielt opptatt av utfordringer med rekruttering og oppfølging av fosterhjem, og en situasjon hvor private aktører bidrar til å øke utgifter. Perioder med høyt sykefravær i tjenesten. Frode Skuggedal, Salangen Salangen kommune har lang erfaring og god kompetanse på mottak og bosetting av barn over 15 år. Skuggedal påpeker at finansieringsordningen er en utfordring for å få kommuner til å bosette barn under 15 år. Det er for stor grad av usikkerhet knyttet til langsiktig utgiftsdekning. Samhandling med Husbanken rundt bosetting av enslige mindreårige oppleves også som en utfordring. Bufetat, region nord Bente Henriksen, inntak og fosterhjem Fortsatt aktivitetsvekst og særlig plassering i fosterhjem tilknyttet private leverandører. I 2015 rekrutterte Bufetat 200 fosterhjem, målet var 257. Behov for fosterhjem i 2016 tilsier at rekruttering av fosterhjem må prioriteres. Omorganisering av Enhet for inntak og Fosterhjemtjenesten er fullført. Overgangen fra 8 til 2 enheter har, fra Bufetat sitt ståsted, vært vellykket. Har fått innspill på noen enkeltsaker, og ønsker innspill fra kommunene dersom dere opplever dette annerledes. En skal jobbe videre med standardisering av Enhet for inntak og Fosterhjemtjenesten i 2016. I neste møte om forsøk om ny ansvarsdeling mellom Bufetat og Alta kommune, skal en evt bistandsavtale drøftes. Avtalen skal regulere bistand knyttet til plassering i omsorgsinstitusjoner og akuttplasseringer (ikke 4-25). Alle plasseringer knyttet til atferd, skal behandles som tidligere. Fylkesmannen i Finnmark skal delta på noen av treffpunktene i forsøket. Kommunen overtar et helhetlig ansvar for fosterhjem og hjelpetiltak. Det er signalisert at kommunen ikke kommer til å benytte seg av MST, noe som medfører at Bufetat må vurdere driften av dette tiltaket. Ann Sissel Punsvik, enhet fosterhjem Måltallet for rekruttering av fosterhjem for 2016 er på om lag 250 fosterhjem. Det gjennomføres en rekke tiltak for å nå disse målene. Fosterhjemstjenesten vil også besøke kommunene for en dialog rundt behovet for fosterhjem, samarbeid og bruk av slekt/nettverksfosterhjem. Da regionen har 87 kommuner, vil besøkene planlegges over en 3-årsperiode. 4
Det planlegges og 4 nasjonale rekrutteringskampanjer, der neste gjennomføres i uke 18-19. Sentralt i denne kampanjen vil være fosterhjem i slekt og nettverk. Fosterhjemtjenesten vil i vinter sender ut invitasjon til Førsteårsgrupper for fosterhjem (veiledningsgrupper) og at kommunene kan oppfordre og tilrettelegge for at deres fosterhjem har mulighet til å delta. Bente Wistven, kommunikasjonsenheten Informerte om samarbeidet med Arctic Race Norway, en viktig og positiv aktør i rekruttering av fosterfamilier. OSO barnevern tar status for barnevernet i Nord-Norge til orientering. Fellesnevnere i tilbakemeldingene er at flyktningsituasjonen bidrar til økte utfordringer for kommunene. I tillegg har vi sykefravær i de kommunal barneverntjenestene, høy gjennomstrømming av ansatte, mangel på fosterhjem og store utgifter til oppfølgingsarbeid da plasseringer kan være langt fra hjemkommune. Sak 2/16 Barn i mottak om situasjonen i Nord-Norge og planlagte kompetanse tiltak v/oddny Igland, RVTS 31 145 asylsøkere til Norge, de fleste fra Syria og Afghanistan I 2016 forventes fra 10 000 til 60 000 asylsøkere. Dette medfører et behov for kompetanseheving på flyktninger. Fordeling av beboere i asylmottak ble presentert: Barn 30 %, 0 17 år. 1 av 6 som kom til Norge er enslige mindreårige. Kommuner har ansvar for barn også i asylmottak. 5 297 enslige mindreårige i Norge pr utgangen av 2015. I Nord-Norge var det per desember 2015-1029 enslige mindreårige over 15 år fordelt på 33 mottak. Enslige mindreårige under 15 år plasseres på omsorgssentre; 69 personer fordelt på 8 plasser. Det finnes 83 godkjente plasser i Nord-Norge per i dag. Utfordringer ifm mindreårige asylsøkere Advokatbistand Verge Tilrettelagt tilbud Store kostnader Realisering av opplæringsloven Redusert støtte til kommunene Igland understreker et særlig behov for kompetanseheving. Følgende tilbud gis: Samarbeid mellom RVTS og RKBU Nord om å lage en oversikt over ressursene som finnes for oppfølging av flyktninger og enslige mindreårige. Det har på oppdrag fra Helsedirektoratet blitt utviklet et e-læringsprogram om asylsøker og flyktningers psykiske helse for alle som jobber med asylsøkere Det gjennomføres fylkesvise samlinger for kommunenes ledelse Behov for å fremme samhandling mellom ulike tjenester og aktører. RVTS kan bistå i kommunenes planlegging og tilrettelegging av tilbud for flykninger. Følgende problemstillinger er knyttet til den psykososiale situasjonen av flyktninger Sårbarhet uten nære relasjoner 5
Posttraumatisk stress, depresjon, selvmordstanker også blant barn. Igland presenterer EXIT Expressive Art in Transition en terapiform som anvender bevegelse, tegning, musikk, dans, drama. Velegnet som behandlingsform for traumatiserte flyktninger. Positive resultater ble påvist i innføringsklasser i Gjøvik: bedre samarbeid, mindre stress, mindre konflikter, bedre kontroll over sine følelser og sin situasjon. Meyer De Mott vil delta på fylkesvise samlinger for å presentere EXIT. Det tilbys kurs for ansatte på mottak og i kommunalt barnevern. Presentasjonen. OSO Barnevern har tatt informasjonen til orientering OSO Barnevern vil jobbe med å involvere RVTS i større grad Linken til RTVS vil legges ut på OSO web-siden, www.rvtsnord.no Sak 2/16 Flyktningsituasjonen Konsekvenser for kommuner og Bufetat, modeller for bosetting, herunder økt behov for fosterhjem Ivaretakelse av økningen i Bufetats oppgaver overfor enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger, er prosjektorganisert i regionen. Bufetat har, i tillegg til tidligere ansvar, fått et nasjonalt oppdrag å gjennomføre et 2-årig prosjekt om veiledning og kompetanse for mottakssystemet. Dette er et samarbeid mellom Bufetat og UDI. Prosjektleder Hanne Fagerli presentere prosjektets bakgrunn, dets mål og oppgaver (se presentasjonen). Målet for bosetting for 2016 83 enslige mindreårige i region nord (13 i 2015). Nå er det 30 bosettingsklare barn, og tallet øker. Få kommuner i Nord-Norge har vedtak om bosetting av barn under 15 år. Dette vil igjen føre til få bosettinger, i alle fall i første halvdel av 2016. Å vente i midlertidige tiltak gir uheldige konsekvenser for barn som har fått innvilget opphold. Tett samarbeid med nærmiljø er en forutsetning for vellykket mottaks- og bosettingsarbeid. OSO Barnevern deler kommunenes bekymring om ivaretakelse av behovene for barn på flukt som søker asyl i Norge. 25 % av mottakene er lokalisert i Nord- Norge. Den store strømmen av flykninger gjør at oppholdstid i mottak blir uforholdsmessig lang. Dette påvirker tjenesteapparat i kommunene. OSO barnevern anbefaler at beregningsutvalget hensyntar disse problemstillingene i sin vurdering av finansiering til vertskommuner for asylmottak. Kommunene melder om utfordringer om å bli en bosettingskommune for enslig mindreårige barn. Variert kompetanse på området, dimensjonering av hjelpeapparat og finansieringsordningen bidrar til vegring for bosetting av barn under 15 år blant kommuner. OSO barnevern vil etterspørre BLDs evaluering av finansieringsordningen, i tråd med Q-05/2015, punkt 10 som er planlagt. OSO barnevern vil følge utviklingen nøye og vil fremover ha denne problemstillingen som et fast punkt på møteplanen. 6
OSO barnevern vurderer å invitere Husbanken til et OSO-møte. Sak 3/16 Barnevernet; et utfordrende samliv mellom stat og kommune rapport v/vista Analyse Tyra Ekhaugen Vista Analyse AS har utført en samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra BLD av ulike alternativer for faglig og økonomisk ansvarsdeling mellom statlig og kommunalt barnevern. I rapporten undersøker VISTA Analyse hvilke utfordringer som finnes i barnevernet og foreslår flere alternativer for å løse de identifiserte problemer. Se presentasjonen. Hele rapporten kan lastes ned https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ansvarsdeling-mellomstat-og-kommune-i-barnevernet/id2469705/. Vedtatt: OSO barnevern tar informasjonen fra VISTA analyse til orientering. Analysen gir et godt bilde av utfordringer i samspillet mellom stat og kommune. Behovet for OSO barnevern som et samarbeidsorgan befestes ytterligere. Sak 4/16 Kort orientering om brukerundersøkelser og kommuneundersøkelser i regi av Bufetat ble flyttet to dag 2 Møtet avsluttes kl.17:45 Torsdag 18. februar Sak 5/16 Brukerorganisasjonen blikk på norsk barnevern v/thomas Johansen i Landsforening for barnevernsbarn (LFB) LFB er en interesse- og medlemsorganisasjon av barnevernsbarn for barnevernsbarn, finansiert av driftsmidler fra Bufdir og stadig søker om prosjektmidler for aktiviteter. Presenterer historien, organiseringen, den politiske plattformen (se presentasjon). Organisasjonen er spesielt opptatt av bemanningsproblemet (små tjenester er sårbare) og at tiltakene må tilpasses barna, ikke omvendt. Johansen understreker også følgende problemstillinger: Enslige mindreårige asylsøkere over 15 år er UDI sitt ansvar og ikke underlagt barnevernloven. Undergraver paragraf 1 i barnevernsloven Manglende fokus på psykisk helse til barn i barnevernet Å klage på ting til bl.a. fylkesmannen er for vanskelig. Muligheten for å klage må være reel (forståelig) for barnevernsbarna, hvis den skal ha validitet. LFB sitt lovutvalg jobber med følgende saker: Ettervern til 25 år Aldersgrense ift partsrettigheter endres fra 15 til 12 år 7
Foreldres ankemuligheter forårsaker mye stress og usikkerhet hos barn, den bør endres Tverrfaglig hjelp og samhandling LFB vurderer følgende suksesskriterier: - Individnivå Barnevernsbarn forteller alltid om den ene hjelperen. - Tiltakene må tilpasses barna, - Samarbeid rundt barnevern/helse/nav OSO barnevern tar brukerorganisasjonens blikk på norsk barnevern til orientering. Det var en god og nyttig gjennomgang og OSO Barnevern ønsker få et innlegg fra LFB årlig. Sak 4/16 Kort orientering om brukerundersøkelser og kommuneundersøkelser i regi av Bufdir ble flyttet fra Dag 1 Brukerundersøkelsen ble gjennomført i 2011 og 2013, en ny planlegges i 2016. Brukerundersøkelsen for 2016 som gjennomføres i regi av Bufdir omhandler også alle private institusjoner som Bufetat kjøper plasser av. Alle barn over 9 år i statlige, private og ideelle institusjoner, samt barn (over 9 år) i statlige fosterhjem, får undersøkelsen. Pål Chr. snakket imidlertid om at Bufetat, region nord gjennomfører egne brukertilfredshetskartlegginger ved våre institusjoner som vi tar sikte på å gjøre kjent for kommunene. Målet er å fange opp hvordan barn og unge opplever hverdagen under offentlig omsorg som et ledd i kvalitetssikringen av tjenestetilbudet. Kommuneundersøkelsen: Hensikten med tilfredshetsundersøkelsen er å få oppdatert kunnskap om de ulike stegene i dialog og samhandlingen mellom kommune og Bufetat. I perioden fram til medio april skal tjenestedesignet for undersøkelsen utformes. Kommunene vil inviteres til å delta i dette arbeidet. Undersøkelsen skal gjennomføres i perioden medio april 2016- februar 2017. Deretter vil det fremlegges en analyse og forslag til forbedringstiltak fra direktoratet. OSO Barnevern har tatt informasjonen til orientering Resultater fra begge undesøkelsen vil gjøres kjent for OSO Barnevern. Bufetat/KS vil sende ut en henvendelse på vegne av Bufdir til deltagelse for utforming av kommunal tilfredshetsundersøkelse. Sak 6/16 Beredskapshjem for barn som skal vitne i Barnehuset v/bente Henriksen og Erna Bakken Kort orientering om saken: De siste 5 år har det vært 250 % økning i antall saker i Barnehuset. Omlag 3 av 4 som skal avhøres i Barnehuset, ender ikke med plassering etter avhøret. Tallet omhandler behov for beredskapshjem meldt til Enhet for inntak. 8
Finnmark har den høyeste andelen av saker som ender med plassering etter meldt behov til Enhet for inntak. Når et er bestemt at barnet behøver beredskapshjem, skal Bufetat tilby plass til kommunene innen to timer. Bistandsplikten tilsier at Bufetat skal dimensjonere tilbudet etter behov. I Nord-Norge er det 55 statlige beredskapshjem. Et tilsvarende antall kjøpes fra private leverandører. Manglende tilbud i nærheten av Barnehuset/hjemkommune er en utfordring for kommunene og barnet. Den lave gjennomstrømming i beredskapshjemmene, kan forklare noe. Lang oppholdstid er en stor utfordring og medfører tilbud til kommunene som ikke er geografisk hensiktsmessig. Det kom et konkret forslag fra Frode Skuggedal, Salangen kommune (før han dro) om Bufetat kunne være behjelpelig med å tilby kommunene lokaler/besøksleiligheter. Tiltak: o o o Bufetat foretar en målrettet annonsering om beredskapshjem i nærheten av Barnehuset. Flere beredskapshjem i områdene Bodø og Tromsø. Innsats på rekruttering av alle typer fosterhjem for å sikre gjennomstrømming. Herunder også muligheter i familie/ nettverk. Jobbe med raskere med å avklare videre løp etter plassering. Vedtak i saken utsettes til neste OSO møtet Sak 7/16 Overordnet samarbeidsorgan for Helse i Nord-Norge, erfaringer og fremtidig samarbeid v/magne Nicolaisen, avdelingsleder Samhandlingsenheten OSO Helse OSO Helse ble etablert i 2009 og knyttet Samhandlingsavdelingen ved UNN. Partene dekker egne omkostninger i forbindelse med OSO Helse-møtene. Nicolaisen presenterte strukturen for OSO Helse (se presentasjon). OSO Helse er et styringsorgan med representasjon på høyt administrativt og faglig nivå for å sikre beslutningsmyndighet. Brukerrepresentasjon er sikret. Det gjennomføres 5 møter årlige møter. Innenfor OSO Helse er det skapt en rekke møteplasser for ulike tematiske områder. Nicolaisen understreker behov for samarbeid mellom OSO Helse og OSO Barnevern med utgangspunkt i: - Barnevernet og psykisk helse - Barnevern og rustjeneste/spesialisthelsetjeneste OSO barnevern tar informasjon fra OSO Helse til orientering. Til tross for mange likheter mellom organene er det også mange forskjeller, størrelse og krav fra overordnede myndigheter til formelle nettverk er hovedelementer. OSO barnevern ønsker et mer systematisk samarbeid med OSO helse rundt barnevern og psykisk helse/rus/spesialisthelsetjeneste 9
Sak 8/16 Gruppediskusjon med innspill til blant annet involvering og informasjonsflyt til øvrige kommuner som ikke er representert i OSO Bente Wistven presenterer web-siden OSO Barnevern Nord-Norge http://www.bufdir.no/barnevern/osobarnevern/ Vedtatt: Oppdatere OSO Barnevern nettsider: viktig at det er samme informasjon på KS sin sider http://www.ks.no/regioner/nord-norge/oso-barnevern-nord-norge1/ og sekretariatets Bufetat sin nettside http://www.bufdir.no/barnevern/osobarnevern/; Link til OSO nettside sendes nettsiden til kommunene i Nord-Norge De ulike ivaretar informasjonsspredning på egne arenaer rådmenn i regionrådene, barnevernsledere i Barnevernsledernettverket. Sekretariatet skal lage en oversikt over og enkel beskrivelse av roller i barnevernet: kommunale, statlige, fylkesmennene. Oppsummering og avslutning v/pål Christian Bergstrøm Neste møte: Tromsø den 1. 2. juni 2016. Referent: Marina Zyryanova - på vegne av sekretariat OSO Barnevern Nord-Norge 10