Slektsforskerdagen 2006

NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 9 November - 2006. 11.årgang. Slektsforskerdagen 2006

Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien 7 3132 Hysøysund Tlf. 92409280 roldahl@broadpark.no Gunn Huglen Vardeveien 76 3227 Sandefjord. Tlf. 33473121 ghug@frisurf.no Anne Margrete Larsen Idunsvei 11 3216 Sandefjord Tlf. 33469854 Mob. 93255442 amla@online.no Innhold Leder s. 03 Slektsforskerdagen 2006 i Tønsberg s. 04 Arkivenes dag, Vestfold Fylkesarkiv s. 05 Slektsforskning i Sverige s. 07 Innføring i Brothers Keeper s. 09 Digital Bildebehandling s. 11 Reklame-rollups s 13 Møteplan s. 14 Styrets sammensetning s. 15 DIStreff-fadder Liv Ofsdal Nedre Liavei 14 3080 Holmestraand Tlf. 99233756 distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf. 33328531 Mob. 92433283 jalspace@online.no Embla familie og slekt Kontaktperson: Anne Grete Larsen Tlf.33469864 Mob. 93255442 Annem.larsen@sandefjordbredband.net 2 DIZ nr 9-2006

Leder Da er Slektsforskerdagen som i år ble arrangert på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, vel overstått. Først en stor takk til alle de som deltok på arrangementet. Uten den positive mottakelsen og hjelpen de besøkende fikk hadde det ikke vært mye til presentasjon av DIS og slektsgransking som hobby. De første besøkende begynte å dukke opp før klokken 10 mens vi gjorde oss ferdig med å rigge oss til. Men vi taklet da det også mens vi fikk de siste tingene på plass. Vi vil også få takke biblioteket som lot oss holde på lenger enn normal åpningstid, og for den hjelpen vi fikk underveis. Det som var litt annerledes nå enn de foregående årene hvor vi har arrangert Slektsforskerdager, var at det dukket opp folk fordelt over hele den tiden vi var der slik at det ble lettere å ta seg av de interesserte besøkende. Noen topper ble det vel utover dagen, men samtidig var det etter hvert flere DIS-medlemmer som dukket opp som kunne hjelpe til med spørsmål fra gjestene. På denne måten gikk det helt fint selv om det kanskje var litt vanskelig å planlegge med. Det hadde nok vært enda litt lettere for oss som prøvde å planlegge om enda flere ting hadde vært sikkert på forhånd, med hvem som kom og ikke. Ikke minst gjaldt det plasseringen rundt om i lokalet, men alt i alt gikk det veldig bra. Det som var veldig hyggelig å legge merke til var at alle de som kom tilsynelatende fikk god kontakt og hjelp. Mange av de besøkende benyttet da også anledningen til både å få demonstrert søk på Internett og til å få innblikk i hvordan slektsprogrammene virker. Og som vanlig dukket det også opp de som trodde at vi satt med fasiten og bare kunne finne fram det de ønsket. Men da er det jo bare på en hyggelig måte å forklare hvordan det hele er. Slektsgransking er en hobby for lang tid framover! Som vanlig ved slike arangement blir det en god del jobb på noen få i forkant. Mange timer har gått med til å lage annonser, plakater, informere rundt om via e-post, til å legge inn arrangementet på forskjellige nettsider, og så videre. Det som kanskje ikke er like morsomt er at man uansett sitter med følelsen av at man skulle gjort enda mer. Men det får så være, og litt flinkere og mer effektive blir vi for hver gang. Nå har vi annonsemaler som kan benyttes i stedet for å starte på bar bakke, og vi har laget brosjyrer som lett kan trykkes opp i flere eksemplarer ved behov. La oss da håpe at denne biten går enda glattere neste år, og at vi kan få til et minst like bra arrangement da. Leder John Ludvigsen DIZ nr 9-2006 3

Årets store begivenhet Slektsforskerdagen 2006 i regi av DIS- Vestfold fant sted på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek lørdag 28.oktober fra kl. 10.00 til 16.00. Flere medlemmer stilte opp for å hjelpe folk som ønsket å begynne å lete etter slekta eller få litt mer hjelp der hvor det hadde stoppet opp. Det ble demonstrert flere forskjellige slektsprogrammer for datamaskinen, hvordan man gjør registreringer av sine funn, og hvordan en slektsbok kan se ut. Det ble vist hvordan man kan finne fram i informasjon som finnes i biblioteket, som for eksempel mikrofilmer, mikrofisher, hvordan maskinene for disse ting fungerer og kataloger for bestilling av filmer fra andre steder. Man fikk demonstrasjon av bruk av kilder og slektsprogram. Mange av de muligheter DIS har utviklet i form av verktøy for slektsgranskere som Slektsforum, DIS-treff og Gravminner kunne man også få kjennskap til. DIS- Vestfold har i høst hatt fokus på svenskene. Det har vært foredrag på møtene med besøk fra Sverige og foredrag av lagets egne krefter som er blitt eksperter på å finne slekt i Sverige. Som en finale for denne svenske-serien, var det et foredrag kl. 15.00 på Slektsforskerdagen ved professor Arne Bugge Amundsen med Professor Arne Bugge Amundsen tittel: "Svensk innvandring til Norge på 1800- tallet - noen historiske linjer". Vi møtte det mobile 1800-tallsmennesket og hørte også om bakgrunnen for innvandringen, de kulturelle og sosiale konsekvensene. Det ble fortalt hvordan man kan lete etter blant annet innvandrere fra Sverige og hvordan man kan spore opp de som dro vestover til Amerika og det løfteriket landet. DIS gir med sin landsdekkende organisasjon en unik mulighet til hjelp på mange områder. Neste medlemsmøte på Stokke Bygdetun er torsdag 16. november kl. 18.30. Vi får besøk av leder i DIS-Oslo/Akershus Laila N. Christiansen denne kvelden. "Finne slekt i USA ved hjelp av Internett:" Internett har blitt en viktig del av slektsforskernes hverdag. Det finnes nå mange flotte ressurser på nett. Internett gir oss også mulighet til å kontakte institusjoner og andre ressurspersoner for å søke hjelp til å komme videre med slekta. Hun vil vise en del av disse ressursene, både betaltjenester og gratisressurser, og hvordan man finner ressurspersoner/institusjoner. Hun vil også ta for seg Slektsforum og kan sikkert gi oss alle tips og inspirasjon til å bruke dette bedre og mer. Ragnhild Prøytz 4 DIZ nr 9 2006

Levd liv? Hva er det? Haugar Vestfold Kunstmuseum, spisset man ørene for å få med seg mest mulig. Wexelsen har gått tre av våre kunstnere etter i sømmene, han har også skrevet biografier om dem. J. C. Dahl var maler med tilhold i Larvik. Gjennom kilder og bruken av disse viste Wexelsen hvordan man kan gi liv til en person, hvordan vedkommende levde og hvordan miljøet omkring har satte sitt preg på menneskene dengang. Det må både kreativitet og fantasi til for å finne frem til de riktige opplysningene i de tilgjengelige kildene. Kilder er ikke bare et sted der det ligger arkivert ferdigskrevne utkast til den bok man måtte ha fore å skrive. Det kan være puslebiter fra egne eller offentlige regnskaper, fra personer omkring hovedpersonen, eller en meget god kilde når den er tilgjengelig, private brev. Det er også etter Wetlesen funnet en del persondet er hva Fylkesarkivet i Vestfold har tatt vare lige brev. Disse viser ofte en annen side av personen enn den vi er kjent med fra det offentlige på, eller rettere sagt svært mye av det skrevne livet. I dette tilfelle viser de at Wetlesen var materialet som private og offentlige personer, meget selvkritisk, at han også hadde dårlig selvforeninger og bedrifter har etterlatt seg. følelse og var beskjeden. Slike private kilder må brukes svært forsiktig, Lørdag 11. november 2006 ble det arrangert Arkivenes dag på fylkeshuset i Tønsberg. Dette et pluss er naturligvis tiden. Menneskene man er et årlig arrangement man gjennomfører for å finner omskrevet i gamle kilder er døde og har derfor ikke samme rett på hemmelighold. spre kunnskap om arkivet og dets innhold.. Klokken 13 hadde 25, 30 personer tatt plass i Grafikeren Hans Gerhard Sørensen er mer kjent auditoriet. i vårt distrikt, selvfølgelig fordi han bodde i Harriet Marie Terjesen åpnet møtet og ønsket Stokke, og fordi han levde og virket helt fram velkommen. Hun fortalte litt om hva som var til 1999. I dette tilfellet finnes det, naturlig nok, å finne i arkivet. Mange av tilhørerne gledet seg svært mange muntlige kilder. I fylkesarkivet ligger det en hel del skrevne kilder. Kommunetil dagens to foredrag, så da Ingrid Nøstberg, arkivene har også liggende radiointervjuer. dagens guide gjennom Vanskeligheter med muntlige kilder er ofte at hele arrangementet, indet kun er de hyggelige og positive sidene som troduserte konservator blir husket.. Einar Wexelsen, fra Den første bolken ble avsluttet med Torbjørn Sten Karlsens orientering om det arbeidet som Vestfold Slektshistorielag driver. Det er en forening som har samlet seg 20 års erfaring, ikke minst er de store i distriktet med sine 305 medlemmer.. DIZ nr 9-2006 5

De gir ut et godt medlemsblad med mange dyptgående slektsrelaterte artikler to ganger i året. For to år siden ble Vestfold Slektshistoriesenter etablert. De kan tilby brukerne en hel del slektsfaglig kildemateriale, som man ellers må til bibliotekene og museene for å finne. Etter kaffepause var det John Ludvigsen i DIS- Vestfold sin tur til å orientere om deres arbeide i slektsforskningens tjeneste. Om denne foreningen ikke har så mange år på baken, bare 12, så tar de det igjen på antall medlemmer, 460 stk, og stor aktivitet. Dette er en landsdekkende forening med en total medlemsmasse på vel 8000 stk. Det finnes også DIS-foreninger i Sverige og Danmark som også stiller opp hvis man trenger hjelp utenfor landets grenser. Foreningen har forskjellige fora hvor man kan diskutere eller hente kildehjelp. De driver mye kursvirksomhet og de har også utstrakt samarbeide med de offentlige arkiver. Den interne medlemsavisa sendes ut en gang i måneden. Med sitt innhold av slektsfaglig, nyhet og datastoff burde det være interessant lesning. For mange av tilhørerne var det siste foredraget med Marit Slyngstad spennende. Det gikk mer direkte på kildetilfang og slektsforskning. Hun viste hvordan man kunne finne enkeltmennesket i en mengde av privatarkiv og bedriftsarkiv. Fra omkring 1850 vokste organisasjonsnorge fram. Mange organisasjoner og foreninger ble startet, og mange av dem levde helt opp til våre dager. Når disse foreningene sluttet sin virksomhet ble arkivene overlatt til fylkesarkivet. Her finner man medlemslister med varierende innhold. En del lønnsregnskaper finnes. En del bedriftsregnskaper som nærmest er ført som protokoller finnes. Innhold som i dag ville bli betraktet som sensitive. Det var mange losjer i distriktet. Så mange at det er sannsynlig at noen av våre familiemedlemmer finnes i medlemslistene. Sjøfartsoppgaver fra 1800 tallet er bevart. Havaridokumenter er arkivert i mapper på hvert skip, og det finnes en skipsbase. På lesesalen kan man få tilgang til et arkiv som rommer utrolig mye fra vårt område. Det hadde vært artig og sett hvor mye oldefar hadde i lønn den gang han arbeidet på Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk. Eller om oldemor ble utsatt for permisjoner den gang hun arbeidet på fyrstikkfabrikken i Stavern Skolearkiver kan man også finne i kommunearkivene i Statsarkivet i Kongsberg. Alt i alt ble dette en dag full av innformasjon om kilder, som mange av tilhørerne ikke engang visste at eksisterte. Rolf Dahl Red. 6 DIZ nr 9-2006

Slektsforskning i Sverige Willy Fredriksen. Et lite sammendrag av foredrag om slektsforsking i Sverige, Stokke Bygdetun 18 oktober 2006. SVENSKE KIRKEBØKER: Husforhörslängder Konfirmasjonslängder Oversikt over de som hvert år ble konfirmert i sognet. Der var ingen krav til at disse bøken skulle føres, så på mange steder mangler de. Dette er en bok hvor hele familien er oppført samlet på en side, sortert etter bosted. Disse bøkene hadde presten med seg da han skulle ut på husförhör og det er her man kan finne de riktige perlene. Husförhörslengde gjelder for et visst antal år. Ofte 5 år, men andre tidsperioder finns også. For å følge en familie må man lese periode for periode Inn og Utflytningslängder Her skrev presten opp de personene som flyttet inn eller ut av forsamlingen. I innflytningslängden står det ofte angitt hvilket sted vedkommende flyttet til i sognet, og ofte til hvilken side de kan finnes på i husförhörslengdene. Det motsatte gjelder for utflyttningslängdene Lysnings og Vigselsböcker Disse førtes forløpende gjennom året på samme vis som fødselsbøkene. Her får man opplysning om lysning og vielses tidspunkt, og om hvor ektefellene bodde før vielsen. Död og begravningsböcker. Når en person er oppført som død i husförhörslengden går man hit og får bekreftet død og begravnings tidspunkt, samt opplysninger om dødsårsak. Födelse og Dopböcker I disse bøkene førte presten inn de barn som ble født og døpt under årets gang. Det oppgis foreldrenes navn og hvor i sognet de bor når barnet blir født. Navn på faddere eller dåpsvitner oppgis også. Dette er ofte den boken man benytter for å gå vidre inn i Husförhörslengdene. Er man heldig har presten ført opp på hvilken side i Husförhörslengdene man kan slå opp på for å finne familien. DIZ nr 9-2006 7

Slektsforsking i Sverige Noen eksempler på steder hvor man kan finne fram til de svenske røttene. Vi har i høst hatt slektsforsking i Sverige som tema. Ekteskap inngått i Norge. Konfimasjon i Norge Ved ekteskap oppgis bruden eller brudgommens fødested Folketellinger i Norge. 1865, 1875 og 1900. Sjekk også andre mer lokale tellinger. Dødsfall i kirkebøkene. Opplysninger om døde fra prestekontor hvor vedkommende bodde/døde. Søknad om statsborgerskap. Dette gjelder spesielt i tiden rundt 1905 og unionsoppløsningen. Brev og andre notater som måtte finnes i familien. Lensmanns protokoller. Dødsfall, skifter. Sorenskriverens bøker som kan inneholde utrolig mange spennende opplysninger for slektsforskeren. SVERIGE PÅ NETTET Noen adresser og tips om nettsteder. DIS-Sverige http://www.dis.se/ DISBYT - en genväg för släktforskare 11.5 millioner posteringer i databasen For personer som kan dokumenteres døde er det 25 års sperrefrist. Databasen er ikke en primærkilde, men et verktøy for å gå videre med. Hvem kan søke i DIS-Byt? Alle medlemmer i DIS-Norge som også har levert bidrag til DIS-Treff i Norge. Man logger seg inn på samme måte som i Norge, med medlemsnummer og passord. Svenska Emigrantinstitutet, Växjö http://www.swemi.nu/ I første del var det Roland Olson fra Dals-Ed i Sverige som holdt et meget interessant foredrag for de mange tilhørerne på septembermøtet på Stokke Bygdetun På møtet i oktober var det undertegnede som forsøkte å fortelle litt om de kilder og problemstillinger som jeg har møtt på og den lærdom jeg har trukket av min slektsforsking i Sverige. Siste del av denne Sverige- satsingen skjedde på Slektsforsker- dagen lørdag 28 November, da vi holdt til på biblioteket i Tønsberg. Vi hadde besøk av professor Arne Bugge Amundsen som fortalte meget levende og interessant om imigrasjonen fra Sverige. Sveriges Släktforskarförbund med Nettavisen Rötter. http://www.genealogi.se/ Anbytarforum http://www.genealogi.se/discus/ HJEMMELEKSER ER VIKTIG! SKAL MAN SLEKTSFORSKE I SVERIGE, GÅ FØRST TIL NORSKE KILDER FOR Å FIN- NE HVOR VEDKOMMENDE KOM FRA I SVERIGE. DERETTER REISER DU TIL SVERIGE FOR VIDRE FORS- KING 8

Innføring i Brothers Keeper Vi vil, i dette nr. av DIZ, fortsette vår artikkel om innføring og bruk av slektsprogrammet Brothers Keeper. Nå har vi kommet så langt med nedlasting, installering og konfigurering at innlegging av våre slektsdata kan starte. Det er nå den største moroa starter, for nå kan vi virkelig gjøre oss nytte av programmet. Nå åpner vi programmet på vanlig måte. Klikke på startmenyen som kommer opp og åpnes ved å klikke på Brothers Keeper. Hvem starter man med? Det enkleste er å starte med seg selv, fordi man har de fleste data i eget hode. Du blir derfor nr. 1 i programmet. Det spiller ingen rolle i hvilken rekkefølge man legger inn personer i programmet. Slik innføring har ingenting med aner. å gjøre. Det er kun et nr. for programmets indre register. Skriv inn navnet og trykk tabulator. Start med å klikke på rediger. Velg kjønn, mann, kvinne, eller ukjent. Dette er logisk. Man klikker på aktuelt alternativ. Nå kommer det 6 valg som man kan velge fra. For førstegangsbrukeren som ikke har verken backup cd eller person innføringer fra tidligere, blir det å godta førstevalget, som er å skrive inn ny person. Klikk OK. Nå kan man legge inn datoene. Det er viktig å legge inn dato på riktig måte. 2 siffer for dag, 2 siffer for måned, og 4 siffer for år. En riktig datoinnførsel kan se slik ut: 01122006 uten tegn eller mellomrom. Dette er riktig fordi vi i oppsettet på programmet valgte norsk som språk. Tast tabulator. DIZ nr 9-2006 9

Velg nå preposisjon i felt med i. Alt som blir skrevet inn i de øvre feltene blir Sted der personen er født. Tønsberg, Vestfold. Man trenger ikke å skrive fylket hvis man er fra en by med et unikt navn, som for eks. Tønsberg. Viktig, Skriv alltid inn de kildene hvor man har funnet dataene. Klikk på kolonne K generelle kilder og de data som skrives i gulmarkerte felter blir spesielle kilder for aktuell hendelse. Alle felt som er huket av blir skrevet ut når man skriver ut kildene. Nå kan vinduet lukkes. Serien fortsetter i neste nummer av DIZ. Da skal vi blant annet lære og ta sikkerhetskopier av dataene våre. Frank Nordberg Klikk på legg til kilde. Har man lagt inn tidligere kilder så vil disse vises i det store vinduet. Passer ingen av kilden må man legge inn nye. Men husk alltid å gjøre det. Klikk på lag ny kilde. Det er også viktig at man når kildehenvisning legges inn bruker en fullstendig henvisning. Ikke kun kirkebok fra Stokke men også tar med type kirkebok, kategori, fødte, døpte og dato. Rolf Dahl Red. 10 DIZ nr 9-2006

Bildebehandling Digital bildebehandling Del 2 For å kunne bearbeide digitale bilder må du ha et egnet program på datamaskinen. Jeg kommer i disse artiklene til å bruke programmet Photoshop Elements. Dette programmet har mange kjekke funksjoner som dekker alt vi amatører har bruk for. Dersom du har installert programvaren som fulgte med ved kjøp av skanner eller digitalt kamera, har du kanskje allerede et program som har mange av de funksjonene jeg vil benytte i Photoshop Elements. Programmet har mange automatiske funksjoner, men jeg kommer til å bruke de manuelle funksjonene, som gir en bedre forståelse av de justeringer som gjøres. Derfor velger jeg å bruke den delen av programmet som heter Edit and Enhance Photos. Photoshop Elements inneholder mange paletter og menylinjer som kan slåes av og på etter behov. Dette er de to som vil bli mest brukt: Hovedmeny Lys og kontrast Korrigering av lys og kontrast er ofte aktuelt når du arbeider med bilder. Kanskje har du kommet over et gammelt bilde som ser ut omtrent som her. Dette bildet ser ut til å ha vært et godt bilde som er tatt hos en fotograf, men er falmet av tidens tann. Bildet er skannet inn i gråtoner, og har derfor mistet eventuell fargetoningen som gamle bilder gjerne har. Vil du ta vare på denne fargetonen som gir bildet patina, må du passe på å skanne bildet i farger. Dette bildet har både svak kontrast og gir også inntrykk av å være for lyst. Kontrast er et utrykk for avstanden mellom de lyseste og mørkeste områdene i bildet, og vi ser her at ingenting er helt sort eller hvitt i dette bildet. Det finnes flere metoder for å korrigere dette bildet. Den enkleste metoden er å bruke menyvalget Enhance-Autocontrast og vurdere resultatet. Selv synes jeg denne autofunksjonen er litt for kraftig på gamle bilder, og foretrekker heller å bruke en av de manuelle metodene som er tilgjengelige i programmet. Verktøypalett Den enkleste manuelle metoden velges på menyen Enhance-Adjust Lighting-Brightness/ Contrast Nedenfor hovedmenyen finnes det også en verktøy- innstillingsmeny som vil variere avhengig av hvilket verktøy som velges i verktøypaletten. Pass på at det er huket av for Preview, og justér til du er fornøyd med bildet. Denne metoden har derimot den ulempen at man kan justere for mye i en eller annen retning. Dette kan føre til at noen av nyansene i de mørkeste eller lyseste områdene viskes ut. DIZ nr 9 2006 11

Det beste er derfor å bruke den avanserte metoden, som gir mye bedre kontroll ved justeringen. Du bruker da et histogram som viser hvordan bildeinformasjonen er fordelt mht. lysinnhold. Funksjonen finnes på menyen Enhance- Adjust Lighting- Levels autofunksjonen, og det synes jeg personlig er litt for hard kontrast på gamle fotografier. Jeg velger å la terskelen for hvitt stå der den er, og trekker den sorte markøren nesten inntil kurven. Som nevnt i forrige artikkel brukes 8 databits for å definere et gråtone-bilde. Det gir muligheten for 256 lysnivåer fra helt sort til helt hvitt. Stolpene i histogrammet viser hvordan punktene i bildet er fordelt etter lysintensitet. Områder i bildet som er helt sorte vil gi en søyle helt til venstre i histogrammet, mens hvite områder gir en søyle helt til høyre. Ved å se på histogrammet for bildet vårt, ser vi for det første at all bildeinformasjon ligger helt mot høyre, dvs. at bildet er ganske lyst. I tillegg ser vi at bildeinformasjonen kun er fordelt over et lite område, altså lite kontrast. De fleste fotografier har bildeinformasjon som fordeler seg over hele histogrammet, og den automatiske funksjonen som jeg nevnte tidligere, fungerer slik at kontrasten økes til bildeinformasjonen er fordelt over hele histogrammet. Bildet ser jo nå vesentlig bedre ut. Riktignok inneholder ikke bildet flere gråtoner, enn i utgangspunktet, men de gråtonene som finnes er fordelt over et større område i histogrammet. Histogrammet ser nå slik ut: Det vi nå skal gjøre, er å bestemme terskelen for sort og hvitt. Rett i underkant av selve histogrammet ser du tre trekanter, en i hver ende og en på midten. Den venstre bestemmer nivået for sort, den høyre for hvitt. Den midtre trekanten bestemmer punktet for mellomgrått. Dersom du ønsker maksimal kontrast, klikker du og holder venstre museknapp på den venstre trekanten og drar denne akkurat bort til venstre kant på kurven du har da bestemt at den mørkeste bildeinformasjonen skal være helt sort. Ved å plassere den høyre trekanten inntil høyre kant av kurven, har du bestemt at de lyseste områdene i bildet skal være helt hvite. Da har du riktignok kun gjort det samme som Her ser vi hvordan de få gråtonene i bildet er fordelt over mesteparten av histogrammet. Med denne metoden har du full kontroll, og risikerer ikke at noe av bildeinformasjonen klippes bort ved at de lyseste eller mørkeste områdene faller utenfor histogrammet. Jan Willi Talgø 12 DIZ nr 9-2006

Rollups Tekst: John Ludvigsen Rollup, rullopp? Hva i alle dager er nå det da? Tja, det finnes sikkert mange andre flotte navn på den samme tingen, men det får så være, jeg kan bare dette ene. Det hele begynte som en tanke på et styremøte hvor vi diskuterte Slektsforskerdagen og hva vi trengte i den anledning. Vi ønsket oss noe som kunne brukes som blikkfang slik at vi fikk profilert oss litt på biblioteket. Hvem som først kom på dette med slike uttrekkbare reklameplakater husker jeg ikke lenger, men flere hadde sett dem, og vi bestemte oss for å sjekke hva som skulle til og hva de kostet å få laget. I Horten fant vi at Jørgensens Trykkeri kunne levere slike til en pris som lå innenfor budsjettet vi hadde for Slektsforskerdagen. Undertegnede og Willy foretok en ekskursjon til nevnte trykkeri i Horten for å se hva vi måtte gjøre for å laget dem. Problemet er at disse rullopp-ene er store, og det gjør det ikke helt enkelt å lage dem i et program som Paintshop eller tilsvarende. De er på hele 90x220 cm, og dersom vi hadde valgt 300 punkter per tomme så ville dette bli filer med en størrelse som var fullstendig umulig å håndtere. Vi tok en sjanse og valgte å holde oss til bare 150 dpi og lot samtidig designfilen være på bare 45x110 cm, altså en fjerdedel av den endelig størrelsen. Det skulle vise seg å bli mer enn tungt nok å jobbe med. Gjett om det var to ivrige designere som ventet i spenning på at den første rollup-en ble produsert. To dager etter at vi leverte filen var den ferdig laget, og vi pustet lettet ut. Trykkeriet hadde gjort en utmerket jobb, og vi laget raskt en til basert på det vi nå visste var en bra løsning. Nye bilder ble raskt funnet fram, og også denne ble produsert svært fort og i tide til den store dagen. Målet vårt var å lage en enkel plakat som med sine tre bilder ville kunne virke som blikkfang og interessevekker. Vi håper at vi klarte det, og de skal selvsagt brukes ved alle passende anledninger. Disse to bildene på denne siden er hentet fra Arkivene dag på Fylkeshuset lørdag 11 november hvor vi fikk presentert oss. DIZ nr 9-2006 13

Høstmøter i DIS Vestfold 16. nov. Kl. 18.30 Stokke Bygdetun: Medlemsmøte på Stokke bygdetun. Torsdag Vi får besøk av Laila N. Christiansen, leder i Dis-Oslo/ Akershus. Hun vil snakke om Finne slekt i USA ved hjelp av internett Hun vil også snake om Slektsforum, og om hvordan man finner tjenester og resurser på nettet. 14. des. Kl. 18.30 Stokke Bygdetun: Julemøte på Stokke Bygdetun. Torsdag Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf 90736425 Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden 14 DIZ nr 9 2006

Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen. E-post. jalspace@online.no Østersveien 7B. Tlf 33328531 Mob. 92433283 3150 TOLVSRØD Arb.33032727 Nestleder: Willy Fredriksen. Berganveien 268. E-post. willy-f@online.no 3138 SKALLESTAD Tlf.33401858 Mob.91706789 Kasserer: Henning Halvorsen.. Furustien 4 A. E-post. halvdata@online.no 3150 TOLVSRØD Tlf 33330007 Mob.45001527 Sekretær: Helge Osvold. Pauliveien 211. E-post osvold@online.no 3185 Horten Tlf.33070945 Mob.90615264 Styremedlem: Reidun Brodersen. Orheimveien 2 E-post. obrode@online.no 3158 Andebu Tlf.33442222 Mob.91106577 Varamedlem: Anne Grete Birkenes. Jørgen Ferjemanns vei E-post. agbirken@broadpark.no 33. 3187 HORTEN Tlf. 33070442 Mob.90024588 Varamedlem: Bjørn Vold. Thv. Bugges gate 18. E-post. Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf. 33044988 Mob.90011238 Revisor: Gerd Salvesen.Stenmalveien 16 A3111 TØNSBERG. Valgkomitè: Birger Giæver tlf. 33 45 84 27 E-post:birger.giaever@online.no Morten Kjellesvig tlf: 33 38 41 82 E-post:morten@kjellesvig.net Angen Hofseth Svinterud tlf. 33 47 30 42 E-post:angen.svinterud@c2i.net DIZ nr 9-2006 15