HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

Transkript

1 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

2 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt

3 Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne nålevende slektninger er å snakke med nærmeste familie; foreldre, besteforeldre, onkler, tanter, fetre, kusiner, etc. Få vite så mye som mulig som kan sette deg på sporet av slekta videre

4 Kirkebøkene Kirkebøkene blir innlevert til statsarkivene 80 år etter siste innførsel i boka. Av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt følgende grenser for de "nyere" listetypene:

5 Sperrefrister Fødte og døpte 1930 (klokkerbøkene) Konfirmerte 1935 Viede, trolovede og lysninger 2005 Døde, begravede og dødfødte 1926 Døde og begravede uten utfylt dødsårsak 2005 Inn- og utflyttede 2005 Inn- og utmeldte av statskirken 1945 Lister angående dissentere 1945

6 Borgerlige hendelser Informasjon om borgerlige hendelser som navnedag, konfirmasjon og vielser er tilgjengelig på statsarkivene. Interkommunalt arkiv kan ha ulike kommunale registre (har ofte 60 års sperrefrist)

7 Digitalarkivet Har flere baser som omfatter nyere tid, bl.a - Dødsfall i Norge Emigrantprotokoller fram til Ulike tellinger, f.eks valglister, folketelling 1925 for Trondheim osv

8 Gravminner DIS-Norges gravminner kan gi informasjon om fødselsdato og dødsdato for personer som levde på 1900 tallet og fram til idag.

9 Dødsfallsprotokoller Lensmannens dødsfallsprotokoller finnes på statsarkivene, og kan gi opplysninger om avdøde, og deres arvinger, og evt henvisning til offentlig skifte (60 års sperrefrist).

10 Bygdebøker Nyere bygdebøker er også en god kilde for å finne nålevende slektninger. Bygdebøkene er gjerne oppdatert fram til et år eller to før de blir trykket. Oversikt over tilgjengelige bygdebøker finnes på DIS-Norge sine hjemmesider under: Genealogiske Ressurser, Slektshistoriske kilder i Norge, Fylke, Kommune, Bygdebøker, tidsskrifter o.l.

11 Slektsbøker Slektsbøker finnes for endel slekter i Norge. Nyere slektsbøker kan også være en god kilde til å spore nålevende slektninger. Oversikt over tilgjengelige slektsbøker finnes I følgende bøker: Norske Slektsbøker av Morten Hansen. Oversikt over slektsbøker fram til 1965 Norsk Slektshistorisk Bibliografi av Jan Fredrik Solem

12 Andre bøker Dessuten er det skrevet en rekke spesialbøker som: Studentbøker, årbøker etc. Profesjonsbøker for leger, jurister, etc Forsvaret har skrevet bøker over utenlandsoppdrag

13 Adressebøker Noen byer har lagt ut adressebøker digitalt: Bergen : Trondheim : Oslo byarkiv har årlige bøker fram til vår tid, men ikke digitalisert.

14 Våre falne Minneskriftet "Våre falne " med biografiske opplysninger om nesten falne og omkomne under krigen ble utgitt etter et initiativ fra regjeringen i Skriftet består av fire store bøker med bilder til nesten alle biografiene. Register til bøkene ligger her:

15 Sjømennenes minnehall Sjømennenes minnehall i Stavern er vårt nasjonale minnesmerke over norske sjøfolk i handelsflåten som omkom i krigshandling under to verdenskriger.

16 Bibsys Nettstedet gir informasjon om bøker som kan bestilles eller bøker som er tilgjengelig via biblioteker, f.eks via fjernlån. Hvis du er låntaker ved et BIBSYS-bibliotek (bibliotek som bruker BIBSYS Biblioteksystem), kan du bestille kopier av artikler og lån av bøker og annet materiale via nettet.

17 Avisene Avisene har mye informasjon om nålevende personer. For eksempel har Aftenposten arkiv over fødsler, bryllup og partnerskap, dødsfall fra febr/mars 2006 og fram til i dag. Direkte lenke: (velg personalia).

18 Digitale aviser Nasjonalbiblioteket har scannet, og kan søkes digitalt.

19 Menighetsblad En annen kilde er menighetsblad som utgis av de fleste kirkeråd, og noen av dem ligger ute på nettet. For å finne menighetsblad på nettet kan en søke på gå via kommunenes web sider. De har gjerne formen

20 Slektsforum Under Slektsforum på DIS-Norge sine hjemmesider kan en legge ut etterlysninger. Tilsvarende har Digitalarkivet sitt eget Debattforum hvor en også kan legge ut etterlysninger. Men husk at lov om personvern tilsier at det ikke er lov å legge ut informasjon om nålevende personer på Internett, så i slike tilfeller må en i etterlysningen be om å få svar på privat mail.

21 Vanlig søkemotor på internett Til å søke på nettet kan en bruke enhver tilgjengelig søkemotor, f.eks Google ( eller Kvasir (f.eks på Avansert søk i Google har endel mekanismer som gjør det enklere å snevre inn søket dersom en får mange treff på et søk.

22 Andre kilder på nett Andre kilder for å spore nålevende personer er: Telefonkatalogen Skattelister, f.eks aftenbladets lister på: Skattelistene for 2001 inneholder også fødselsdato.

23 Matrikkelutkastet Matrikkelutkastet frå 1950 er ei samling av omtrent lister over fast eiendom i Norge. Listene er ordna etter stigende gårdsnummer innenfor hver kommune.

24 Geni En slektsside der privatpersoner legger inn opplysninger om seg og sin slekt.

25 Nettsider som Facebook og Nettby kan også gi informasjon om nålevende personer. Ulempen er at for å få informasjon fra disse nettstedene så må en registrere seg med sin egen profil.