Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?

Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Arbeiderpartiets Næringspolitiske Forum Stortinget, 04.09.2012

Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres kunnskap Kunnskap trumfer alt

Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge

Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?

Best og dyrest

Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv

Krav til fremtidens næringsliv Kunnskapsbasert Endringsdrevet Fremtidens næringsliv Miljørobust Globalt

Hva kjennetegner en kunnskapsbedrift?

PCI is a technology for light-directed drug delivery, used to enhance the effect of drugs by targeted illumination of the diseased areas of the body.

Innovativ forretningsmodell

Produktivitetsøkende teknologi

Verdiskapende kunnskapsnettverk

Verdiskaping er det økonomiske målet Lønn Skatt Renter Eieravkastning

400 350 Handel 300 Bygg 250 200 Helse 150 Olje Kunnskap Reiseliv 100 Maritim IT 50 Finans Fornybar Tele Sjømat 0 Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

Næringene med største verdiskaping totalt 1. Olje og gass 2. Varehandel 3. Bygg, anlegg og eiendom

4000 Olje 3500 3000 Finans 2500 2000 Kunnskap Tele 1500 Sjømat Maritim 1000 Bygg Fornybar IT Helse 500 Handel 0 Reiseliv -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Y = Verdiskaping per ansatt (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping

Næringene med størst verdiskaping per ansatt 1. Olje og gass 2. Finans 3. Kunnskapsbaserte tjenester

Næringsliv Investorer Globalt kunnskapsnav Utdanning Utdanning, forskning Forskning og innovasjon Innovasjon Kompetent eierskap

Vi trenger tre typer kompetanse Forskningsbasert kunnskap Kommersiell kompetanse Erfaringskompetanse

Vi trenger flere kremmere som Olav Thon

Tre typer kompetanseaktører har nøkkelroller Forsknings- og utdanningsinstitusjonene Kunnskapsbasert tjenesteyting Venturekapital og kompetent eiere

Vi trenger flere investorer som Ferd

Smaragdmodellen Kunnskapsallmenningen

To typer næringer er drivkrefter i norsk næringsliv 1. Globale kunnskapsnav (Global knowledge hubs) 2. Komplementære kunnskapsnæringer

Tre globale kunnskapsnav 1. Offshorenæringen 2. Maritim næring 3. Sjømatnæringen

Offshorenæringen har sterkest smaragd

Offshore: Fra oljeselskap til offshore teknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

Sørlandet er verdensledende innen boreteknologi

Det startet med en visjonær politiker og industrimann Sørlandet skulle ta aktiv del i oljeutbyggingen i Nordsjøen Etablerte samarbeidsselskapet Oil Industry Services (OIS) Grunnlaget for dagens NODE bedrifter Sverre Walter Rostoft Industriminister 1965-1971

Offshore på Sørlandet ble drevet frem av grundere som Bjarne Skeie

NODE produkter i verdensklasse Boresystemer Bølgekompensering Laste-, losse- og forankringssystemer Komplette plattformløsninger

Omsetning flerdoblet på få år Ordrereserve 2005: NOK 2,5 mrd Ordrereserve 2006: NOK 25 mrd Ordrereserve 2007: NOK 60 mrd Ordrereserve 2008: NOK 80 mrd Ordrereserve 2010: NOK 40 mrd Ordrereserve 2012: NOK 80 mrd Ansatte 2005: 1800 Ansatte 2006: 3500 Ansatte 2007: 5000 Ansatte 2008: 6250 Ansatte 2010: 7600 Ansatte 2012: 8500 2004: 4 mrd 2005: 5 mrd 2009: 41 mrd 2006: 16 mrd 2010: 36 mrd 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Offshoreteknologi fra Kristiansand til Brasil

Olje- og gassressurser

Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

Maritim næring er også sterk

De maritime klyngene dekker hele kysten Maritime Møre Maritim-offshore rederierdesign-utstyr-verft Maritim FoU - NTNU/Marintek Offshore Vestlandet Maritim-offshore rederier-drift-tjenester Deep-sea shipping Bergen Oslo Maritime tjenester Oslo Subsea-elektronikk klyngen Kongsberg-Horten NODE boreklyngen

Sunnmøre: Et globalt maritimt-offshore kunnskapsnav

Innovativt samspill mellom aktørene Redere Verft Skipsdesign Skipsutstyr

Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

Tre komplementære kunnskapsnæringer står sterkt i Oslo 1. Finans 2. IT 3. Kunnskapsbaserte tjenester

Oslo Maritime Finansklynge GIEK

Kunnskapsbaserte tjenester Knowledge Dynamics Environmental Attractiveness Cluster Attractiveness Ownership Attractiveness Educational Attractiveness R&D and Innovation Attractiveness Talent Attractiveness

Kunnskapsflyt mellom næringer

70 80% av norsk IT næring ligger i Oslo IT-industrien er sentralisert

IT næringen mangler kompetanse

To fremvoksende kunnskapsnæringer hemmes av svake næringsklynger og lite kommersialiseringskapital 1. Biotek (helse) 2. Fornybar energi og miljøteknologi (Cleantech)

??????

Markedsverdi 300 MNOK Driftsresultat (2010) -16,2 mill kr 8 ansatte (2010) PCI is a technology for light-directed drug delivery, used to enhance the effect of drugs by targeted illumination of the diseased areas of the body.

Kan vi leve av bioteknologien? Forskning 1/2012

Hva skjer med de nye avanserte kunnskapsbedriftene? Vingmed Sound Fast Technology Tandberg Trolltech

Verdiskaping i fornybar energi domineres fortsatt av vannkraft Vannkraft Miljøtek Avfall Vind Bio Sol Annet Kraftdistribusjon og handel

Innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom ulike næringsklynger Fornybar energi Havteknologi Offshore Maritim

Tre store næringer forble hjemmemarkedsnæringer 1. Handel (99%) 2. Bygg, anlegg og eiendom (96%) 3. Reiseliv (80%)

Reiseliv har den svakeste kunnskapsallmenningen

To næringer består av ensomme globale ryttere 1. Metaller og materialer 2. Telekom

Et kunnskapsbasert Norge: Hvor står Oslo som kunnskapsregion? 1. Oslo står svakt innen de globale kunnskapsnavene 2. Oslo er sentrum for de komplementære kunnskapsnæringene (finans, IT, kunnskapsbaserte tjenester) 3. Oslo er kunnskapshovedstaden i Norge (forskning, utdanning, innovasjon), men mangler tekniske fag 4. Oslo lever av sin store befolkning (helse, adm, handel, transport, reiseliv, bygg og eiendom) 5. Oslo mangler en tydelig næringspolitikk

Behov for en mer kunnskapsbasert næringspolitikk: Noen anbefalinger

Styrke de sterke næringsregionene og de sterke kunnskapsmiljøene (Næringsklyngepolitikk)

Investere for fremtiden i fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur

Styrke utdanningskvalitet KompetanseReform KompetanseFunn

Aktiv kunnskapsinnvandring Bedre næringers omdømme

Store klyngerettede FoU program Forsterkende virkemidler

Skattestimulans for kunnskapsinvesteringer ( Kunnskapsmyggordning )

Utvikle sterke og kompetente eierskapsmiljøer

Tredje nivå klyngeprogram: Global Centers of Expertise (Arena NCE GCE)

Et kunnskapsbasert Norge: Konklusjoner 1. Oppgradere kompetanseinnholdet (utdanning, forskning og innovasjon) i alle næringer 2. Satse tungt på kunnskapsutvikling innen globale kunnskapsnav og relaterte kunnskapsnæringer 3. Videreutvikle de næringsklyngene som allerede er sterke og innovative 4. Skape bedre forutsetninger for kompetent eierskap 5. Bruke det strategiske handlingsrommet når mye av Europa ligger nede

www.ekn.no