Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014
Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?
Best og dyrest
Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner (og kommuner) konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv
Norge har lykkes med å tiltrekke seg mange verdensledende offshorebedrifter
Attraktivitet skapes gjennom kunnskap og teknologi i verdensklasse
Attraktivitet skapes også gjennom industrielt samspill «Den norske modellen»
Attraktivitet forutsetter fremragende infrastruktur og god kommunikasjon
E18 Kristiansand Grimstad (OPS-prosjekt) har skapt Agderbyen (som er et av Norges mest dynamiske arbeidsmarkeder)
Smaragdmodellen Kunnskaps- dynamikk Kunnskapsallmenningen
Det er tre hoveddrivere i regional næringsutvikling 1. Sterke kunnskapsallmenninger 2. Høy kunnskapsdynamikk 3. Fremragende infrastruktur
God infrastruktur betyr langt mer enn reduserte transportkostnader 1. Sterkere industriell klyngeutvikling 2. Større arbeidsmarked 3. Regional urbanisering
Økt produktivitet (gjennomsnittslønn) ved større bo- og arbeidsmarkeder Kilde: Eva Benedicte Norman og Victor D. Norman, SNF, 2012
Prosjekt 1: Analyse av næringslivseffekter av Ferjefri E39 Ålesund - Molde Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, 2013 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen E 39 prosjektet Prosjektteam: Torger Reve, Amir Sasson og Marius Nordkvelde
Prosjekt 2: Analyse av næringslivseffekter av ferjefri E39 Stavanger - Bergen Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, 2014 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen E 39 prosjektet Prosjektteam: Torger Reve, Amir Sasson og Marius Nordkvelde
Prosjekt 3: Analyse av næringslivseffekter av 4 felts E39 Stavanger - Kristiansand Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, 2014 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen E 39 prosjektet Prosjektteam: Torger Reve og Marius Nordkvelde
Prosjekt 4: Analyse av næringslivseffekter av ferjefri E39 Molde/Kristiansund - Trondheim Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, 2014 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen E 39 prosjektet Prosjektteam: Torger Reve og Marius Nordkvelde
Analyse av næringslivseffekter av Ferjefri E39 Ålesund - Molde Analysere arbeidsmarkedseffektene (Norman & Norman, SNF 2012) Analysere næringsklyngeeffektene (Reve & Sasson, BI 2012)
Mer effektive arbeidsregioner med ny infrastruktur gir økt verdiskapingspotensial Større direkte konkurranse i regionen Økt samarbeid mellom bedriftene Utvikling av komplementære næringer Komplementær menneskelig kapital Arbeidsmarkeder uten innlåsing
Urbane regioner legger til rette for å flytte mennesker mest mulig effektivt Større arbeidsregioner blir en slags forsikring for menneskene som arbeider der Muligheter for sosial kontakt kan være vel så viktig som nærhet til arbeidsplasser Større arbeidsregioner gir et bedre tjenestetilbud, bedre skoletilbud og bedre kulturtilbud
Ved å bygge Møreaksen vil det ta 1 time å kjøre mellom Molde og Ålesund
Aktuelle store prosjekt på E39 ÅlesundTrondheim
Molde, Ålesund og Kristiansund: Kunnskapsregioner i vekst Har hatt sterk vekst i ansatte og verdiskaping de siste ti årene Har hatt klar vekst i personer med høyere utdanning Analyserer arbeidsmarkeds- og næringslivseffekter av å gjøre Ålesund og Molde til et felles arbeidsmarked
Flere konkurrerende bedrifter innenfor samme næringsområder, >20 bedrifter 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Kristiansund Molde Ullstein Volda Ålesund 0281013161822242628303235373942454750 52 55 58 60 62 64 66 69 71 73 75 Antall bedrifter 78 80 82 85 Næringskoder 87 90 92 Ålesund Volda 94 Ullstein Molde 96 Kristiansund
Områdene er ikke næringsmessig integrert Folk som jobber i Kristiansund bor i Kristiansund Folk som jobber i Molde bor i Molde Folk som jobber i Ålesund bor i Ålesund Regionene har ikke utnyttet arbeidsmobilitetspotensialet
Regional arbeidsmobilitet
Regional flyttingsmobilitet
Sannsynlige effekter av Ferjefri E39 analysert med Smaragdmodellen:
Flere og sterkere klyngebedrifter Flere komplementære bedrifter Økt verdiskaping og sysselsetting
Sunnmøre: Et globalt maritimt-offshore kunnskapsnav
Klyngeattraktivitet Skape et felles regionalt arbeidsmarked på 200 000 i aksen Kristiansund-Molde- Ålesund Skape konvergerende næringsklynger i regionen Skape nye koblinger på tvers av fogderiene (!)
Flere næringsrettede utdanningstilbud tilpasset regionen Bedre integrasjon av høyskolemiljøene (Molde-Ålesund-Volda)
Arbeidstakere med Bachelorgrad 1600 Kristiansund 1400 Molde 1200 Ullstein 1000 Volda 800 Ålesund 600 400 200 0 1251114 1517182021 22242526 27282930 31333435 363740 414550 51 52 Antall ansatte Ålesund Volda Ullstein 55 60 61 62 63 Molde 64 65 66 67 70 71 72 73 74 75 80 Kristiansund 85 Næringskoder 90 91 92 93 95
Arbeidstakere med Mastergrad 250 200 Kristiansund 150 Molde Ulstein 100 Volda Ålesund 50 0 1 5 14 172022 25 27 Antall ansatte 29 31 34 36 40 45 51 55 61 63 65 67 71 73 75 85 91 93 Næringskoder
Arbeidstakere med PhD Kristiansund Molde Ulstein Volda Ålesund < 20 71 103 < 20 116
Antall personer med høyere utdanning er i sterk vekst 12000 10000 8000 6000 2000 2011 4000 2000 0 Molde Ålesund
Økt tilgang på høykvalifisert arbeidskraft Økt tilgang på internasjonal arbeidskraft Skape en industriell region som er attraktiv for kunnskapsarbeidere
Talentattraktivitet Lokalt: Vil bytte jobb, men ikke bolig Sterk komplementaritet mellom menneskelig kapital i maritim klynge og andre næringer Internasjonalt: Utenlandsk ektepar med jobbtilbud: Kona får jobb som ingeniør på verft utenfor Ålesund, mens mannen får jobb som IT konsulent i Fylkesadministrasjonen i Molde
Med mange ansatte innenfor samme næringsklynger vil arbeidsmarkedsintegrasjon mellom Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre gå raskt Antall ansatte 3500 3000 2500 Volda 2000 Ulstein Kristiansund 1500 Molde Ålesund 1000 500 0 1 5 14 17 20 22 25 27 29 31 34 36 40 45 51 55 61 63 65 67 71 73 75 85 91 93 Næringskoder
Økonomiske effekter av økt talentattraktivitet Økt verdiskaping grunnet økt utdanning i områdene Ulstein, Kristiansund, Volda, Molde og Ålesund Utdanningsøkningen alene forventes å gi en årlig verdiskapingsgevinst på over 60 millioner
Økt talentattraktivitet Tar utgangspunkt i studien: Studien Life-Cycle Bias and the Returns to Schooling in Current and Lifetime Earnings, Manudeep Bhuller, Magne Mogstad and Kjell G. Salvanes 2011 Studien viser at 1 års mer utdanning gir en avkastning på 2, 5 % på livstidslønnen Modellen forutsetter at 5 % flere av befolkningen tar 1 års mer utdanning i løpet av 10 år, jevn utvikling
Økt talentattraktivitet
Økt FoU investering i bedrifter Økt akademisk publisering Økt innovasjon i form av nye og forbedrede produkter og tjenester
Mer diversifisert eierskap Kombinasjon av norske og utenlandske bedrifter
Kunnskapsdynamikk Nye og tettere kunnskapskoblinger Sterkere globale markedsrelasjoner Bedre samspill offentlig og privat
Målbare verdiskapingseffekter ved E39 prosjektet Konvergerende næringsstruktur Sterkere næringsklynger Flere personer med høyere utdanning Økt størrelse på arbeidsmarked
Tradisjonelle transportøkonomiske analyser er partielle analyser 1. Analyserer samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved redusert transporttid (sparte transportkostnader) 2. Analyserer samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved redusert reisetid (spart arbeidstid) 3. Alle andre effekter holdes utenom
Tradisjonelle transportøkonomiske analyser bruker for høy diskonteringssats 1. Finansdepartementet har til nå brukt 8% diskonteringssats ved nåverdiberegninger (som undervurderer samfunnsøkonomisk lønnsomhet) 2. Ekspertutvalg (Kåre Petter Hagen, NHH) anbefaler 3,5% diskonteringssats (markedsbeta) ved nåverdiberegninger
Tradisjonelle transportøkonomiske analyser ignorerer de viktigste effektene av forbedret infrastruktur 1. Produktivitetsgevinster ved større og mer integrerte arbeidsmarkeder 2. Verdiskapingsgevinster ved sterkere og mer konkurransedyktig næringsliv 3. Verdiskapingsgevinstene ved å utvikle mer attraktive og robuste regioner
Overlappende effekter Økt størrelse på arbeidsmarked Næringsklyngeffekter
Simuleringsmodell I Analyserer næringslivsstruktur (for Ålesund og Molde) fra år 1 til år 10 Forutsetter at næringslivsstrukturen konvergerer over tid Bruker historiske vekstrater Forutsetter at de mest vekstkraftige næringer tar en større andel av sysselsettingen Analyserer verdiskapingsgevinsten ved høyere produktivitet per ansatt (EKN-data)
Økonomiske effekter av økt klyngeattraktivitet Skaper et effektivt arbeidsmarked for sysselsatte på omtrent 42 000 ved å koble Molde og Ålesund Konvergerende næringsstruktur forventes å gi en årlig verdiskapingsgevinst på 768 millioner kroner i år 10
Økonomiske effekter av økt klyngeattraktivitet
Simuleringsmodell II Analyserer samlet verdiskapingsgevinst av Ferjefri E39 (for Ålesund og Molde) over en 10 årsperiode med ulike årlige vekstrater for verdiskaping (0,5% - 4,0%) Analyserer samlet verdiskapingsgevinst av Ferjefri E39 (for Ålesund og Molde) over en 10 årsperiode med ulike diskonteringssatser (3,5% - 8,0%)
Utvikling av verdiskapingsgevinst
Økt klyngeattraktivitet og kunnskapsdynamikk
Økonomiske næringseffekter av ferjefri E39 Ålesund - Molde Med en diskonteringssats på 8,0 % er nåverdien av verdiskapingsgevinsten mellom 6 og 8 milliarder kroner Med en diskonteringssats på 3.5% er nåverdien av verdiskapingsgevinsten mellom 13 og 18 milliarder kroner
Infrastrukturinvestering i Ferjefri E39 1. Dagens transportøkonomiske analyser undervurderer samfunnsøkonomisk lønnsomhet av infrastrukturinvesteringer 2. Nødvendig å analysere produktivitets- og verdiskapingsgevinster av mer attraktive arbeidsmarkeder og sterkere næringsklynger 3. Ferjefri E39 Ålesund Molde gir en årlig verdiskapingsgevinst på omlag 800 millioner kr 4. Ferjefri E39 Ålesund Molde gir en nåverdigevinst på 17 milliarder kr