Innhold Bakgrunn... 2 Kort om tema og problemstilling... 2 Bondetypene i Trøndelag... 3 Proffbonden... 3 Bygdepatrioten... 4 Gründeren... 5 Økologen... 6 Kverulanten... 7 Exitbonden... 8 Kategorienes prosentvise fordeling... 9 Bøndene, yrket og bygda... 10 Fremtidas landbruk og de trønderske bøndene... 11 Volumproduksjonslandbruket... 11 Nisjelandbruket... 12 Det moderne mangesysleriet.... 13 Variasjon, exit og fornyelse... 13 Konklusjon... 14 1
Bakgrunn Dette notatet er en kortversjon av en hovedrapport skrevet i forbindelse med prosjektet Strategier for trøndersk landbruk. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannes landbruksavdeling i Sør-Trøndelag, fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag og Innovasjon Norge. Rapporten presenterer kategoriseringer og analyser basert på spørreundersøkelsen Trender i trøndersk landbruk, som ble gjennomført i 2004. I denne versjonen er all kilder, alle tabeller og teknisk informasjon utelatt. Interesserte henvises dermed til hovedrapporten for mer utfyllende informasjon. Prosjektperioden strakte seg fra 1.mai. 2005 til 31.desember 2005. I forbindelse med presentasjoner av prosjektet på flere møter og samlinger har det kommet mange nyttige reaksjoner og spørsmål knyttet til de seks kategoriene av bønder rapporten presenterer, og til bruken av slik kategorisering. Dette har vært viktig for prosjektets forløp, og for innholdet i rapporten. Tilbakemeldingene fra engasjerte og kunnskapsrike partnere har bidradd vesentlig til prosjektet. Kort om tema og problemstilling Rapportens hovedtema er kategorier i det trønderske landbruket. For det første søker vi å identifisere de sentrale kategorier i det nye trønderske landbruket ved å spørre hvilke grupper av trønderske bønder er de sentrale nå, hva kjennetegner dem, og hva skiller dem fra hverandre? Videre beskrives fire ulike retninger i et fremtidig landbruk, og det reflekteres kort over hvilke roller de ulike typene av bønder har i dette landbruket. Dette prosjektets bidrag er i første rekke den kategoriseringen som gjøres av det trønderske landbruket, og de refleksjonene som gjøres omkring de ulike typene av bønder. Det er dermed ikke et poeng å trekke ut utfordringene for forvaltningen og landbrukspolitikken. I konklusjonen peker vi likevel på en generell utfordring knyttet til å forvalte svært ulike, men krevende, landbruksfaglige kategorier. 2
Bondetypene i Trøndelag Proffbonden Den trønderske proffbonden er på mange måter den arketypiske bonden. Han er profesjonell i den forstand at han har landbruksutdanning, ser på seg selv som bonde, og er stolt av det. Han jobber mye på gården og familien har mesteparten av inntekta si fra bruket. Dette er en type bønder som gjerne har stort jordbruksareal, og som ser det som sannsynlig at han kommer til å øke produksjonen ytterligere. Proffbonden støtter tradisjonelle verdier i norsk landbrukspolitikk. Han mener ikke at det er for mye reguleringer i norsk landbruk eller at det er for lite markedstilpasninger. Han er også positiv til samvirkeløsninger. Politisk er han definitivt ikke hjemmesitter. Han sogner han til Senterpartiet, eventuelt Kristelig Folkeparti eller ei bygdeliste. Minst sannsynlig er det at han er Arbeiderpartvelger eller Fremskrittspartivelger. Den ekspansive samvirkebonden er oftest å finne blant melkeprodusenter. Minst vanlig er denne kategorien blant kornbøndene. Proffbonden er fornøyd med det landbruksfaglige miljøet der han bor. Det er også slik at proffbonden oftere er bosatt i rurale landbruksområder enn i bynære områder. Vi ser også at de sjeldnere er å finne i de indre skog og fjellbygdene enn i kystbygdene og i fjord og flatbygdene. 3
Bygdepatrioten Bygdepatrioten er den fornøyde bonden. Den som trives og den som bidrar til at andre trives. Dette er en gårdbruker litt over gjennomsnittet med hensyn til profesjonalitet, men som scorer langt over alle andre med hensyn til trivsel med bygda si. Husstanden tjener rimelig bra. Han eller hun er sterkt samvirkeorientert og ser det som uaktuelt både å flytte og å legge ned bruket. Bygdepatrioten råder barna sine til å ta over bruket. Tre ting er spesielt viktige for å karakterisere og forstå bygdepatrioten. For det første synes det som om dette er en tilfreds personlighetstype. I tillegg bidrar god inntekt og godt landbruksfaglig miljø til etableringen av en bygdepatriot. Dette er ikke et enkelt grunnlag å trekke forvaltningsmessige eller landbrukspolitiske konklusjoner fra. Siden personlighet og inntekt er vanskelig å påvirke kan det synes som om bidrag til oppbygging og opprettholdelse av gode landbruksfaglige miljø er en fruktbar tilnærming. Dersom man snur litt på problemstillingen kommer kan man kanskje heller spørre? Kanskje er det slik at tilstedeværelsen av et tilstrekkelig antall bygdepatrioter er det som skal til for å holde det landbruksfaglige miljøet ved like. Sannsynligvis er de optimistiske og tilfredse bygdepatriotene blant de viktigste ressursene i norske bygder. Dette er de gårdbrukerne som bryr seg nok om bygda til å ta ansvar for fellesoppgaver og felles utfordringer. Det er nok bygdepatrioten som klarest er eksponenten for landbrukets multifunksjonelle rolle. Det er også derfor et viktig landbrukspolitisk mål å sikre at det er mulig å forbli gårdbruker også for den allsidige bygdepatrioten. 4
Gründeren videreforedling av gårdens produkter. Gründeren er bonden som er grunnleggende positiv til, og orientert mot, å skape tilleggsnæringer på bruket. Denne holdningen ser ut til å være mer av et karaktertrekk ved den enkelte enn et resultat av strukturelle forhold. Noen strukturelle særtrekk er det likevel. Gründeren jobber mindre på bruket enn vanlig, mens partneren jobber mer på bruket. Videre er dette er en gårdbruker som ser for seg at det økonomiske resultatet fra gårddrifta vil utvikle seg i negativ retning i fremtida. Gründeren har ikke tenkt å trappe ned, men heller ikke øke den tradisjonelle produksjonen. Denne personens legning peker i retning av nye muligheter i nye næringer og i Nye ideer, alternative produksjoner, og kreative løsninger fanges sannsynligvis først opp av gründeren, og i et landbruk der omstillingsbehovet er stort er gründeren en uvurderlig ressurs. Samtidig er det klart at gründerens behov skiller seg fra proffbondens og bygdepatriotens behov. Kontakter mot kapital, mot etableringskompetanse, og mot mulige samarbeidspartnere er viktig i et etablererperspektiv, men ikke nødvendigvis godt dekket opp i det tradisjonelle landbruksmiljøet. 5
Økologen Det viktigste ved økologene er at de representerer et tverrsnitt av norsk landbruk for øvrig, bortsett fra at de er opptatt av eller driver økologisk landbruk. Man kan kanskje si at økologene er vanlige bønder som tenderer i retning av den moderne idealisten. Økologene er litt mer idealister; de er litt mer urbane; og de er mer tilbøyelig til å stemme RV og SV. Det er i tillegg grunn til å bite seg merke i at både trivselen med livet på bygda og profesjonalitet er noe lavere hos økologene enn hos øvrige bønder. Er økologen en rotløs plante i bygde-norge, eller er det andre forankringspunkter for den miljøorienterte gårdbrukeren? Dette er det viktig å reflektere over siden økologene både er et viktig korrektiv til de konvensjonelle driftsformer i jordbruket, et positivt bidrag til det sosiale og ideologiske mangfold i bygda, og nødvendige produsenter og leverandører av økologiske produkter til et stadig voksende marked for økologiske kvalitetsprodukter. 6
Kverulanten Mange vil nok ha sine egne mentale bilder av kverulantene i norsk landbruk. Det jeg ser for meg er at dette er den typen menneske som liker en skikkelig diskusjon, og som liker å ta i litt ekstra, men som egentlig har det bra og trives med diskusjonen mer enn han mistrives med dagens situasjon. Dette underbygges av at kverulanten er den kategorien som nest etter bygdepatriotene trives best med bygdelivet. Kanskje er dette den bonden som kritiserer ledelsen og regnskapsføringen på årsmøtene i Felleskjøpet og Gilde, men som likevel stiller opp når det trengs. Kanskje er dette han som er mest mot at det private vannverket skal overtas av kommunen, og som hever stemmen med en viss tyngde, siden han også er av dem som har lagt ned mest timer for vannverket? Kverulantene er en type bønder som er særdeles viktig i mange bygdesamfunn. Det sies at der alle tenker likt er det ingen som tenker. Kverulanten er den typen som av ren ryggmargsrefleks provoserer fram ettertanke og argumenter. Dette er bygdesamfunnenes svar på det som i den nye arbeidsmiljøloven kaller whistle-blowers. Kverulanten sier fra om det som er, eller kan være, kritikkverdig og problematisk. 7
Exitbonden Den typiske exitbonden i Trøndelag er en noe eldre gårdbruker med jordbruksareal litt under gjennomsnittet, som er misfornøyd med inntekta, som har inntekt fra landbruket som er mindre enn inntekten familien har fra andre kilder, og som er misfornøyd med det landbruksfaglige miljøet. Han føler seg ofte ensom som gårdbruker. Exitbonden ønsker å forlate landbruket. Et viktig spørsmål man kan stille er om forvaltningen bør sette inn en innsats for å unngå at gårdbrukere utvikler seg til exitbønder eller om man bør legge til rette for en verdig sorti. Tar man det for gitt at det inntekstpolitiske målet er forlatt i norsk landbrukspolitikk må virkemidler rettes inn på gode rammevilkår og landbruksfaglig miljø. På den andre siden må en sunn næring både åpne for rekruttering og tillate at yrkesutøvere finner seg andre ting å gjøre. Sannsynligvis er det et langt større problem at slitne, desillusjonerte, og exitorienterte gårdbrukere holdes tilbake i en næring de ønsker å forlate enn at none ønsker å slutte. Desillusjonerte og slitne gårdbrukere har det ikke bra, og er neppe bra for de lokale landbruksmiljø heller. Dessuten skal man ikke glemme at fornyelse er bra for en næring. Det kan ikke være tvil om at mangfoldet og livskraften i landbruksnæringa styrkes av at også noe av rekrutteringen skjer utenfor odelsloven. Dermed kan det godt tenkes at det er i fotefarene til exitbonden at nye krefter kan komme inn i næringen. 8
Kategorienes prosentvise fordeling Hvor mange er det av hver type? Dette er et spørsmål som er lettere å stille enn å besvare. Den enkleste tilnærmingen til antall er å finne ut hvor stor andel av bøndene som har høye verdier på det en antar er nøkkelvariabler for hver kategori. Med denne innfallsvinkelen kan man skjønnsmessig fordele de trønderske bøndene i de ulike kategoriene. I den følgende fordelingen har vi forutsatt at kategoriseringen er uttømmende, og gjensidig utelukkende. Dermed vil vi komme fram til en fordeling som summerer seg opp til 100 %. Dette er selvfølgelig en grov forenkling. De fleste virkelige mennesker vil være en kombinasjon av den enkelte type, i tillegg vil det kunne finnes andre kategorier som ikke er tatt med. Med disse forbeholdene, som en forenkling og illustrasjon, kan man likevel anslå en fordeling omla som i figur 1. Exitbonden 15 % Proffbonden 30 % Bygdepatrioten 20 % Økologen 10 % Kverulanten 10 % Gründeren 15 % Figur 1. Anslagsvis fordeling av kategoriene Vi anslår at det er om lag 30 % proffbønder, 20 % bygdepatrioter, 15 % gründer, 10 % økologer, 10 % kverulanter, og 15 % exitbønder. 9
Bøndene, yrket og bygda I et distriktspolitisk perspektiv er to forhold ved de ulike kategoriene av bønder av spesiell interesse fordi de på hvert sitt vis bidrar til å forankre folk i bygdene: profesjonaliteten og bygdetrivselen. En kan si at de to indikatorene er sosiale og uformelle paralleller til de juridiske virkemidlene koblet til bo og driveplikten i jordloven. Profesjonalitet kan forstås som et mål på gårdbrukeres yrkesmessige forankring i distriktene. På samme måte fungerer bygdetrivselsindeksen som et uformelt mål på den sosiale og trivselsmessige forankringen i bygda. Kombinasjonen av disse to kan brukes som innspill til diskurser om både fraflytting og bruksnedlegging. Der det er høy bygdetrivsel trengs ingen boplikt, og for den profesjonelle bonden er driveplikta overflødig. Figur 2 viser hvordan de ulike bondekategoriene plasserer seg i det sosiale bo og drivepliktsrommet Figur.2 Bøndene i rommet mellom bygdetrivsel og profesjonalitet Det er ingen overraskelse at proffbonden plasserer seg nært toppen på profesjonalitetsaksen. På samme måte er det innlysende at det er bygdepatrioten som har høyest bygdetrivselsscore. Det som er mer interessant er at bygdepatrioten også har relativ høy profesjonalitet. Videre 10
viser figuren at både exitbonden, gründeren, og kverulanten plasserer seg nokså sentralt både med hensyn til bygdetrivsel og profesjonalitet. Kverulanten er, som nevnt, en type som faktisk trives ganske bra, og har en relativt god trivselsmessig forankring i bygda. Økologen representerer noe annet. Her ser det ut til at både forankringen til bygda og forankringen til bondeyrket (som det er definert) er forholdsvis lav. Det sier seg selv at også en beskrivelse og en innplassering av hele den trønderske bondestand i et todimensjonalt diagram er en forenkling. Det vil med nødvendighet være dimensjoner, forankringspunkter og viktige poenger som unnslipper vår oppmerksomhet. Man kan for eksempel tenke seg at man kunne funnet fram til egnete indikatorer på økologisk kompetansen, og målt stolthet og identifikasjon knyttet til å være økologisk bonde. En kan også tenke seg at en inkluderte kompetanser og identifikasjoner til det å være gründer og bonde. Dermed kan det være riktig å snakke om flere profesjonaliteter. Med dette forbeholdet kan man tenke seg at det, for forvaltningen, for veiledningsapparatet, og for landbrukspolitiske aktører, kunne være nyttig å reflektere konkret over hva som utgjør ulike gruppers tilknytninger til bygdene, til sine respektive deler av landbruksnæringen, og til ulike nettverk. I fortsettelsen av spekulasjoner omkring typer av bønder og deres forankring i distriktene kan man drøfte bøndenes innplassering i det fremtidige trønderske landbruket. Dette forutsetter imidlertid en skisse av fremtidens landbruk. Fremtidas landbruk og de trønderske bøndene Man kan tenke seg at vi vil ha fire typer landbruk i fremtiden. Et volumlandbruk, et småskala nisjelandbruk, et moderne mangesysleri, og et livsstilslandbruk. Volumproduksjonslandbruket Det er liten tvil om at vi ser konturene av en utvikling av et volumlandbruk. Dette ser vi også i Norge. Presset på matvareprisene, effektiviseringen, teknologisk og organisatorisk utvikling, samt internasjonaliseringen av landbruket peker utvilsomt mot større enheter og et enda sterkere fokus på pris, effektivitet og volum. Både i det trønderske landbruket og i landet forøvrig er oppkjøpene av kvoter, interessen for tilleggsareal og for etableringer av samdrifter, 11
indikatorer på at mange bønder er interessert å følge med på den delen av utviklingen som går i retning av volumlandbruk. Volumlandbruket er nok den foretrukne utviklingsbanen for de vi kaller proffbønder. Mange proffbønder posisjonerer seg allerede i dag og legger planer for hvordan de skal kunne fungere godt i et volumlandbruk i fremtiden. Nisjelandbruket Det er heller ikke særlig tvil om at det, parallelt med volumlandbruket, utvikler seg et mer småskalaorientert eller nisjepreget landbruk. Differensieringen og nisjespesialiseringen man ser rundt lokal mat, og småskalaforedling av mat peker tydelig i denne retningen. Dette er dessuten en utvikling som henger nøye sammen med, og er forankret i trender hos forbrukerne. Fokuset i dette landbruket ligger på kvaliteter og på å øke videreforedlingsgrad for å ta ut merpris heller enn på volum. Gründeren er den typiske representanten for gårdbrukere som går i denne retningen. Gründerens tankegang er nettopp å fokusere på foredling, direktesalg og lignende. Det bør likevel gjøres presiseringer i to retninger. For det første er nok mange av gründerens ideer og prosjekter orientert bort fra matproduksjon. Dermed kan det godt tenkes at gründere orienterer seg i retning av et mangesysleri. Man kan se økologisk landbruk som en nisjeproduksjon. Økologisk mat dreier seg i så fall om produksjon av mat med spesielle kvaliteter knyttet til både produsent, produksjon og produkt. Økologisk landbruk har det vært drevet frem av dyktige og engasjerte ildsjeler. Det har også vært et betydelig trykk fra sentrale landbruksmyndigheter for å øke omfanget av den økologiske produksjonen. Dessuten har nyorientering hos forbrukerne bidratt til at markedene i (langsom men) økende grad etterspør økologiske produkter. Dette gjør at rommet for økologisk landbruk er bærekraftig i mer enn en betydning. Hvis man aksepterer at økologisk landbruk er en nisjeproduksjon vil også økologene kunne innordnes denne delen av det fremtidige landbruket. Mange gårdbrukere som driver økologisk vil heller velge å se dette som et livsstilsvalg, andre vil se det som en produksjonsmessig tilpasning og ellers være orientert inn mot et moderne mangesysleri. 12
Det moderne mangesysleriet. Det moderne mangesysleriet er den tradisjonelle løsningen i ny ham. Landbruk i Norge har for mange alltid vært basert på ulike kombinasjonsstrategier med annet arbeid, tjenesteyting osv. Mangesysleriet er den delen av det fremtidige landbruket som i størst grad kan gis oppdraget med å ta vare på kulturlandskap, bosetningsmål, og flere av de andre målene knyttet til landbrukets multifunksjonelle rolle. Enten det skyldes forhold ved bruket, omgivelsene eller brukeren er det mange gårdsbruk som hverken vil utvikle seg i retning av volumlandbruket eller nisjespesialiseringen. Å holde fast ved landbruksdrift samtidig som man har jobb i tillegg til bruket, eller tilleggsnæringer knyttet til ulike former for tjenesteyting, vil være det ønskede alternativet for mange. Denne valgmuligheten forutsetter imidlertid at det også i fremtiden vil finnes muligheter for godtgjørelse for produksjon av fellesgoder fra landbruket. Det moderne mangesysleriet utgjør ikke noe enkelt handlingsrom. Tidsklemme, anstrengt økonomi, og evne til å drive med mange ulike ting er noe som vil kreve en kombinasjon av profesjonalitet og bygdeengasjement som først og fremst bygdepatrioten er i besittelse av. Samtidig vil mangesysleriet være det foretrukne handlingsrommet for mange bygdepatrioter. Variasjon, exit og fornyelse Proffbonden, bygdepatrioten, gründeren, og økologen er fire typer som relativt uproblematisk kan plasseres inn i et fremtidig landbruk. Kverulanten er av et annet slag. Det kan ikke sies noe klart om kverulantens produksjon, men det kan sies noe om hans sosiale og politiske bidrag. Denne rapporten peker på at den norske bonden er en variabel størrelse. På samme måte er norsk landbruk sammensatt. Kanskje kan kverulanten bidra til et mangfold i den norske landbruksdiskursen. Avskalling fra jordbruket har vært en nødvendig del av norsk landbrukspolitikk og norsk industripolitikk siden 1940-tallet. Dette er et underkommunisert, men neppe omstridt, forhold sett i etterkant. Det problematiske er at de bøndene som har forlatt landbruket til dels har vært stigmatisert. Utvilsom vil bønder fortsette å slutte i landbruket, og en del gårdsbruk vil fortsatt bli tatt ut av drift. Dette er naturlig både av teknologiske, økonomiske, og av personlige grunner. Det er 13
også en forutsetning for at noen andre skal kunne utvikle seg i retning av proffbønder. I tillegg gir det muligheter for at livsstilsbøndene kan slippe til. Ikke minst er det en forutsetning at noen slutter for at nye krefter skal kunne slippe til som bønder generelt enten det er som økologer, bygdepatrioter, gründere eller kverulanter. Dermed kan det også beskrives som en relevant forvaltningsoppgave å sørge for at transaksjonskostnadene i forbindelse med eiendomsoverdragelser blir minst mulig. Det forutsetter at også exitbøndenes behov tas på alvor. Konklusjon Siktemålet med denne kortrapporten var å presentere noen kategorier som er relevante i det trønderske landbruket. Rapporten har identifisert 6 kategorier av trønderske bønder: Proffbonden, bygdepatrioten, gründeren, økologen, kverulanten, og exitbonden. Disse kategoriene representerer et mangfold av egenskaper, holdninger, verdier, holdninger, håp og tilpasningsstrategier. Knyttet til disse gruppene er også viktige skillelinjer i det trønderske landbruket. Forskjellene mellom gruppene av trønderske bøndene er betydelige. Følgelig er de forvaltningsmessige behovene vidt forskjellige. I tillegg til en inndeling av trønderske bønder kan man tenke seg et fremtidig landbruk som deler seg inn i fire hovedkategorier: Volumlandbruket, nisjelandbruket, mangesysleriet, og livsstilslandbruket. Mulighetene og utfordringene knyttet til disse ulike typene av landbruk kan være diametralt forskjellige. Avslutningsvis vil det noe paradoksale poenget være at to sett av grove forenklinger en inndeling av Trøndelags bønder i 6 grupper, og en inndeling av det fremtidige landbruket i fire hovedtyper leder hen mot en nokså kompleks forvaltningsmessige utfordring: Lokal og regional landbruksforvaltning må, for å kunne forbli relevante for fremtides bønder, kunne møte svært mangesidige og ulike behov. Forvaltningens behov for fleksibel spesialisering vil ikke stå tilbake for næringsutøvernes behov for det samme. 14