INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november
IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag 40% bor i u-land Asia, Afrika og Latin-Amerika Innvandring til Norge Etterkrigsperioden 0.4% 70-tallet 1.5% Ved utgangen av 80-tallet 3.5% Ved inngangen av 2012 13.1% (547 000 personer fra 219 land) Nettoinnvandring vil på sikt bli mellom 10-15.000 personer årlig
MÅL: INTEGRERING AV INNVANDRERE St.meld. nr. 74, 1979-80 Innvandrere i Norge Den enkelte innvandrer må likestilles med norske borgere med hensyn til rettigheter og plikter. De ulike innvandrer- og minoritetsgruppers kulturelle, sosiale og religiøse særtrekk må dessuten respekteres og gis muligheter til utfoldelse på lik linje med majoritetssamfunnets kultur St.meld. nr. 39, 1987-88 Om innvandringspolitikken På slutten av 1980-tallet ble integreringsbegrepet supplert med begrepet om likestilling. Det ble sagt at likestillingspolitikken omfatter alle samfunnsmedlemmer, og målet om likestilling mellom ulike grupper skulle ikke anses som noe spesifikt ved flyktning- og innvandringspolitikken. St.meld. nr. 17, 1996-97 Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Dette føres videre til 2000-tallet, samtidig som det innføres en større vektlegging av at innvandrerne i tillegg til rettigheter, også skal ha plikter.
MÅL: INTEGRERING AV INNVANDRERE St.prp. nr. 1 fra 2001-2002 definerer at: regjeringer har som overordnet mål at alle, uavhengig av opprinnelse og kjønn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser St.meld. nr. 6 (2012-2013) «En helhetlig integreringspolitikk» sier at «Alle innbyggere i Norge har plikter og rettigheter. Alle skal ha muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv.»
OVERGANG FRA ASSIMILERING TIL INKLUDERING Assimileringsperiode Krigsfanger Tsjekkoslovakiske flyktninger Regimeskiftet i 1948 og Norge tok imot ca. 600 personer Ungarske flyktninger Russisk invasjon i 1956 Norge tok imot ca. 1.500 personer og Flyktning rådet tok ansvar Arbeidsinnvandrere Fra slutten av 1960-tallet fram til 1975
INTEGRERINGSPERIODEN Familie gjenforening Bestemt av Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (art. 8 mfl.) og FNs Menneskerettighetskonvensjoner, som Norge var forpliktet av. Flyktninger Arbeidsledighet blant flyktninger var 3 til 4 ganger høyere enn for resten av befolkningen. Gruppen var overrepresentert som sosialhjelpsmottakere og de slet med levekår. Etter hvert ble dette en stor belastning for enkelte kommuner som krevde bedre samordning mellom ulike instanser og endringer både i den politiske og den samfunnsfaglige diskursen.
FLYPROSJEKTET Et utviklingsprosjekt for kommunalt flyktningarbeid som ble gjennomført i perioden 1991 1995. Et sentralt tema i dette prosjektet var hvordan og i hvilken grad ulike organisasjons-og arbeidsformer kan bidra til å oppfylle målsettingene om integrering, likestilling og deltagelse. I denne perioden finner vi de samme ordene som introduksjonsloven baserer sitt introduksjonsprogram på Integrering og ikke assimilering, flerkulturelt samfunn, mangfold, likestilling, like muligheter osv. 20 år senere ble ordet mangfold supplert med ordet respekt og ordet likestilling med like verd. Dette innebar et nytt perspektiv som ble stadig mer fokusert utover på 90-tallet og som fikk sin fulle betydning senere med introduksjonsloven.
KVALIFISERINGSPROSJEKTER En rekke kommuner i landet hadde selv satt i gang kvalifiseringsprosjekter inspirert av Fly-prosjektet. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte disse kommunene til å være med på et prosjekt som skulle undersøke hvorledes man kunne vri inntekter for nyankomne flyktninger og innvandrere fra passiv sosialhjelp til aktive tiltak som fremmer deltakelse i ordinært arbeid og utdanning. Fafo fikk oppdrag til å lede prosjektet og poenget lå i å komme frem til lovvedtak.
INKLUDERINGSPERIODEN Den tredje perioden viser at man har med introduksjonsprogram funnet fram til et godt virkemiddel for rask deltakelse i kvalifisering og arbeid hvor retten til krav om deltakelse i individuelt tilrettelagt kvalifisering er koblet med plikt til å delta i ordningen. Innvandrere og flyktninger skal nå behandles som vanlige norske. De får nye rettigheter, men stadig også flere og sterkere plikter. Det er altså avgjørende hva som gjøres i praksis rundt om og hvorledes bosettingskommuner inkluderer våres nye landsmenn i storsamfunnet.
LOV OM INTRODUKSJONSORDNING (St.meld. nr. 17 (1996-97) s.8, 54,61) Hensikten med loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes-og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. (jf. 1.). Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkning, Vedlegg til St.prp. Nr. 1 (2007-2008) Den tar tak i fire områder som er avgjørende for å lykkes i inkluderingsarbeidet: Arbeid, Oppveks, utdanning og språk, Likestilling og Deltakelse.
BOSETTING Skjer i samarbeid med IMDI (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet) Møte med flyktning og presentasjon av Asker kommune På mottak eller flyplass Hjelp til oppstart i barnehage/skole/sfo Alle som bosettes får tilbud om bolig Kontrakt Kommunen gir depositumsgaranti, Søknad om bostøtte Alle mottar etableringsstøtte(kr. 24.000) og klespenger. Alle får hjelp til å handle inn og møblere sin bolig, bestilling av tv, telefoni, internett
BOSETTING FORTSETTER Politi, Folkeregister, Bank Helsesjekk Fastlege Tannlege Synskontroll Startinfo
KOMMUNENS ANSVAR (JF. 3) (Innst. S.nr. 197 (2000-01) Kommunen har ansvar for introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger som er bosatt i kommunen. Kommunen skal så snart som mulig, og innen tre måneder etter bosetting, kartlegge den enkelte i forhold til kompetanse og behov for grunnleggende kvalifisering. Oversette papirer og sende til realkompetanse vurdering/nokut
INNHOLD I PROGRAMMET (JF. 4.4) Minstekrav loven stiller til programmet er: Norskopplæring: Opplæring i samfunnskunnskap Tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning.
NORSKOPPLÆRINGENS BAKGRUNN «Forskrift om voksenopplæring» nr. 342, ( 24 1.1.1) av 28.02.92 gitt i medhold av skriv av 28.05.76 nr. 35 om voksenopplæring, har definert flyktninger som gruppe som på grunn av manglende kunnskaper har en vanskelig livssituasjon og skal prioriteres i forhold til tildeling av tilskudd. Forskriften plasserer ansvaret for norskopplæring og samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksene elever hos bosettingskommunen ( 24.1.4, 1992). Våren 2007 vedtok Stortinget an norskopplæringen skal legges om fra en timebasert modell til en nivåbasert modell. Målsettingen var at hver enkelte flyktning får tilrettelagt norskundervisning i forhold til definerte nivå av språkferdigheter (NOU:2001:20, s.32).
NORSKOPPLÆRING Innst.S.nr. 192 (1997-98) Norskundervisning er organisert i to deler Voksenopplæring: Grunnskole Skole for deltakere med spesielle behov Ca. 15 elever Folkeuniversitetet i Asker: alle andre deltakere ca. 75 elever fra alle kontinenter
UNDERVISNING I NORSK VED FU ER DELT I TO Innst. S. nr.192 2.3 (1997-98) 1. Norskopplæring Spor og nivå bestemmes etter karlegging av hver enkelte deltaker Spor: antall skoleår deltakeren har (grunnskole, vgs, høyskole) Nivå: hvor mye norsk de har lært så langt (Kunnskap og antall timer) Dette skjer etter EU-rammeverk for språkopplæring Ut ifra dette plasseres de i riktig klasse/gruppe
DEL 2 Samfunnskunnskap/temakurs Skal gi elevene kunnskap/kjentskap til det norske samfunnet De ulike temakursene: 1. Arbeidsnorsk 2. Helse 3. Bo i Norge 4. Trafikkunnskap 5. Dataopplæring
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For deltakere over 25 år som ønsker studiekompetanse Hvis de kan dokumentere grunnskole fra sitt hjemland kan de søke på voksenopplæring. For å få studiekompetanse må de ta eksamen i 6 fag: norsk, engelsk, mattematikk, naturfag, historie og samfunnsfag. Hvis de kan dokumentere vgs. + et år på universitetet, er det nok med eksamen i norsk og engelsk. Norsknivå: norskprøve 3 Hvis de ikke kan dokumentere grunnskole Grunnskole på 2år Få en realkompetansevurdering på grunnskolenivå
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For deltakere over 25 år som ønsker yrkesfag Ved dokumentasjon av grunnskole fra hjemland Kan de søke videregående skole De får bare plass hvis det er ledige plasser, etter at de med rett, har fått plass Norsknivå: norskprøve 3 Hvis de ikke kan dokumentere grunnskole kan de Ta grunnskole på 2 år Få en realkompetanse på grunnskolenivå
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For de under 25 år De mellom 16 og 22 år har rett til videregående opplæring De som har videregående skole fra sitt hjemland og er under 25 år (mellom 22-24) har ikke rett på opplæring De faller mellom to stoler, og kan få plass hvis ledige plasser på vgs. De vil bli kalt inn på norsktest Hvis de ikke kan dokumentere grunnskole kan de ta grunnskole i løpet av introduksjonsprogrammet Også mulighet for realkompetansevurdering
ARBEID Språkpraksisplass Tverrfaglig samtale mellom skole, NAV og flyktningteamet Registreres som aktive arbeidssøkere hos NAV Arbeidsmarkedsopplærings tiltak Praksisplass kurs AMO kurs Lønnstilskudd
DELTAGELSE - FRIVILLIGHET FOR ALLE ST.MELD.NR.39 (2006-2007) Flyktningguide Leksehjelp Leksegruppe(Haselbakken) Engelsk om kvelden Kvinnegruppe (Frivillighetens hus) Åpen barnehage Aktiv på dagtid Skigruppe, svømmegruppe, turgruppe Fritidsaktiviteter for barn Sommerferie for flyktningfamilier Sommeraktiviteter for barna Sommerjobb for ungdommer
INKLUDERING Slik jeg ser på ordet inkludering handler om å åpne porten og ønske våre nye landsmenn velkommen til vårt samfunn hvor alle skal ha like muligheter til å delta i fellesskapet. Det er grunnleggende viktig for det norske fellesskapet å bli enig om hvilke spilleregler som skal brukes for å nå målet.
MIN MENING, KUNNSKAP OG FORSTÅELSE Trekke ut noen viktige forutsetninger for varig suksess De som arbeider med innvandrere og flyktninger i kommunene må: Få kunnskap og forståelse for bakgrunnen for introduksjonsprogrammet. Kjenne den forskningsmessige og politiske dokumentasjonen som ligger til grunn for hver enkelt del av programmet, og begrunnelsen for helheten i programmet. For å ivareta dette på en systematisk måte, må det formaliseres gjennom et eget utdanningsopplegg for de som arbeider med innvandrere, gjerne på en av våre utdanningsinstitusjoner.