Fylkesrnannen i Troms Romssa Fyikkamånni Saksbehandler Bjørn Einan Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 21 05 10.12.2012 2012/3187-9 422.4 Deres dato Deres ref. g 15-9- Statens Landbruksforvaltning Boks 8140 Dep 0033 OSLO Klagebehandling søknad om odelsfrigjøring eiendommen gnr. 36 bnr. 16 i Balsfjord kommune Saken bakgrunn: Odd Ronald Nilsen fikk konsesjon på erverv av gnr 36 bnr 16 i Balsfjord kommune i 2010. Eiendommen ble ervervet som tilleggsjord til driftsenheten gnr 41 brir 6 og gnr. 43 bnr. 2 ved Sagelvvatn og gnr. 38 bnr. 3, 30 i Strupen, hvor han driver med melkeproduksjon. Konsesjonssøkers driftsenhet består i følge Skog og landskap sine gårdskart av til sammen 3529 dekar fordelt på 172 dekar fulldyrka jord, 3,8 dekar overflatedyrka jord, 68,8 dekar innmarksbeite, 2033 dekar skogsmark, resten annet areal Eiendommen ble tinglyst 17.8.2011 over på Odd Ronald Nilsen fra tidligere eier Else-Marie Sætervang. Nord-Troms tingrett har mottatt stevning av 16.2.2012 om odelsløsning fra advokat Kjetil Rege, som representerer Christian Johan Forsmo. Balsfjord kommune har 28.2.2012 mottatt søknad om odelsfrigjøring fra Odd Ronald Nilsen. Det er 10 personer som Balsfjord kommune kjenner til som har odelsrett til eiendommen. Disse 10 er tilskrevet av Balsfjord kommune og bedt om å uttale seg om odelsfrigjøringsspørsmålet. Av disse har 4 gått mot at eiendommen gjøres fri for odel. 5 har ingen innvendinger til at eiendommen gjøres fri for odel. Formannskapet i Balsfjord fattet den 30.5.2012 slikt vedtak i saken: Det vises til Odd Ronald Nilsens søknad om odelsfrigjøring på gnr 36 bnr 16 i Balsfjord kommune. Det er fremmet odelsløsningssak som vil kunne sette til side erverv av eiendommen som tilleggsjord, som kommunen tidligere har godkjent. Formannskapet i Balsfjord kommune mener ut fra et landbruksfaglig ståsted, at eiendommen gnr 36 bnr 16 er viktig som tilleggsjord til eiendommen gnr 41 bnr 6, og at odelsretten i dette tilfellet bør vike. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Avdeling postmottak@fmtr.no Landbruksavdelingen www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 6 Fylkesmannens merknader: Rettslig grunnlag er Odelslovens 31 og 33 31. Erverv av tilleggsareal til landbrukseigedom I den mon odelsrett vil kunne skiple ei eigedomstileigning som departementet har godkjent av di kjøparen bør få tilleggsjord, kan departementet fri slikjord for eldre odelsrett. Odelsfrigjering kan skje når det ikkje er tvil om at omsynet til odelsrettshavarane må vike av di eigedomstileigninga inneber ei god driftsmessig løysing. Søknad om odelsfrigjering må setjast fram av eigaren innan to månader, rekna frå stemning i løysingssak blei forkynt for han. Det er søkt om å gjøre eiendommen gnr. 36 bnr. 16 fri for odel. Eiendommen ligger på Stormoen, et område hvor det både ligger en betongvarefabrikk, et stort søppeldeponi og hvor det drives landbruksdrift. I følge Skog og landskap sine gårdskart består eiendommen av i alt 1926 dekar fordelt på 66,9 dekar fulldyrka jord, 9,3 dekar innmarksbeite, 1135 dekar produktiv skogsmark, resten annet areal. Eiendommen er ubebygd. Balsfjord kommune behandlet Odd Ronald Nilsens søknad om konsesjon i juni 2010. Her het det at søker erverver eiendommen som tilleggsareal for å styrke arealgrunnlaget og drifta på egen eiendom gnr. 43 bnr. 2. Det het at konsesjonseiendommen grenser opp mot deler av konsesjonssøkers eiendom, og at ervervet danner en akseptabel arronderingsløsning for driftsenheten. Videre anførte kommunen at bosettingshensynet styrkes, i og med at ervervet vil styrke og trygge drifta på konsesjonssøkers eiendom og med det bosetting i fremtidige generasjoner. Det ble opplyst at generasjonsskifte var aktuelt om få år. Det ble også opplyst at Nilsen har drevet eiendommen gnr. 36 bnr. 16 i en årrekke, og at eiendommen har vært en del av hans driftsgrunnlag i samme periode. Fylkesmannen i Troms uttalte i brev av 25.9.2012 at det ikke er tvil om at hensynet til odelsretthaverne må vike i denne saken. Eiendommen ble gjort fri for odel. Det ble ved avgjørelsen lagt særlig vekt på rasjonaliseringsgevinsten som oppnås, det at eiendommen har et svakt ressursgrunnlag, og at odelsløsers tilknytning må anses som svak. Bakgrunnen for avgjørelsen var som følger: Det synes klart at behovet for tilleggsjord er til stede, og vi legger derfor til grunn at de formelle vilkårene for odelsfrigjøring er til stede. Søknad om odelsfrigjøring kan innvilges når det ikke er tvil om at hensynet til odelsretthaverne må vike fordi det gjennom salget oppnås en god driftsmessig løsning. Saken må avgjøres etter skjønnsmessig avveining av hensynet til odelsretten som rettsinstitutt og den enkelte odelsløsers tilknytning til og interesse i å løse eiendommen på odel opp mot rasjonaliseringsgevinsten som blir oppnådd ved at eiendommen odelsfrigjøres. Vi er enige med kommunen om at odelsfrigjøring vil gi en god driftsmessig løsning da
Side 3 av 6 eiendommen på flere teiger grenser til hverandre, selv om dette ikke gjelder innmarka. Videre må arealgrunnlaget på gnr. 36 bnr. 16 anses å være for lite til å kunne utgjøre et heltidsbruk. Dette taler for odelsfrigjøring. Eiendommen er uten bebyggelse. Det vil si at for å kunne drive og bo på eiendommen vil det kreve store investeringer. Dette taler for at eiendommen er best egnet som tilleggsjord, og således for odelsfrigjøring. Det taler også for odelsløsning at odelsfrigjører driver eiendommen i dag, og har det nødvendige driftsapparat som skal til for å drive eiendommen. Odelsløser er ikke oppvokst på eiendommen. Den har så langt vi kan se heller ikke vært brukt av odelsløser, som bor i en helt annen del av landet. Slik vi vurderer det har Christian Johan Forsmo ikke særlig sterk tilknytning til eiendommen. Forsmos tilknytning taler derfor ikke i avgjørende grad mot odelsfrigjøring. Eiendommen har lenge vært i familiens eie, og flere av de odelsberettigede ønsker at eiendommen forblir i familien. Dette taler mot odelsfrigjøring. Ved vurderingen av odelsfrigjøring skal det også legges vekt på kommunens uttalelse. Kommunen anbefaler at den gjøres fri for odel. Der er det lagt vekt på sakens landbruksfaglige sider, og at eiendommen er viktig som tilleggsjord til Odd Roald Nilsens eiendom. Dette taler for odelsfrigjøring. Klage på fylkesmannens avgjørelse: Advokat Kjetil Rege har på vegne av Christian Johan Forsmo klaget på Fylkesmannens vedtak i saken. Her anføres at det foreligger flere feil i begrunnelsen for Fylkesmannens avgjørelse. For det første er det feil å legge vekt på at eiendommen er ubebygd når det er Odd Ronald Nilsen som selv sørget for at bygningsmassen ble brent og flernet. For det andre kan en ikke legge vekt på at eiendommen har lite arealgrunnlag når det er Odd Ronald Nilsen som i samarbeide med selger har sørget for å få fradelt deler av eiendommen for i det hele tatt å få tillatelse til å kjøpe den. Slektens odelsrettslige beskyttelse er planmessig søkt innsnevret av kjøper og selger. Det blir feil av myndighetene å akseptere en slik omgåelse av odelsloven. Argumentet kan derfor ikke benyttes til støtte for å innvilge odelsfritak. For det tredje er det lagt for stor vekt på de driftsmessige løsninger som oppnås. Inmnarka på gnr. 36 bnr. 16 grenser ikke opp til innmark på Odd Ronald Nilsens eiendom. Der er ikke riktig at det oppnås en særlig bedring av driftsmessige løsninger. Nilsen har hatt leieavtale på den dyrka marka på gnr. 36/16 siden 2005, altså en relativt kort periode før han kjøpte eiendommen. For det fj erde er det ikke lagt tilstrekkelig vekt på en langvarig og sterk tilknytning til slektsgården som går tilbake til 1913. Det er lagt vekt på at Forsmo ikke har vokst opp på
Side 4 av 6 eiendommen. Dette er delvis riktig. Han har bodd her fra 1996 til ca 2004. Han har også vært mye på gården i ferier fra 1985. Han har opparbeidet en sterk tilknytning til stedet. Familien med mor, far og 6 barn flyttet til eiendommen i 1996. Etter samlivsbrudd flyttet far fra gården, mor og barn fortsatte å bo der. Andre halvdel av 2000-tallet flyttet mor og barn til en annen del av Balsflord kommune, men de brukte likevel eiendommen Det foreligger en sterk og langvarig slektstilknytning til eiendommen, noe odelsinstituttet skal beskytte. Behovet for tilleggsjord er for beskjedent sett i forhold til slektens krav på odelsrettslig vern. Det anføres derfor at vilkåret for odelsfrigjøring ikke er til stede ettersom det ikke er tilstrekkelige grunner for at odelsrettshaverne må vike. Advokat Rege anfører også at Balsfjord kommune ikke har ivaretatt de odelsberettiges interesser slik Ot.prp ns. 44 (2008-2009) anbefaler. Her heter det at kommunen bør etter forholdene informere eieren om muligheten for å rette et kjøpetilbud til de øvrige odelsberettigede i tråd med de nye reglene i odelsloven 20 om muligheten for eieren til å rette henvendelse til dem med tanke på mulig odelsfraskrivelse etter odelsloven 25. Advokat Rege anfører at Balsfjord kommune ikke har ivaretatt sine plikter overfor de odelsberettigede. Kommunens håndtering av saken allerede ifm tillatelser til fradelinger, innvilgelse av konsesjon og nå uttalelsen til Fylkesmannen er preget av at kommunen har inntatt et klart standpunkt til fordel for at Nilsen skal få erverve eiendommen. Ettersom kommunen har oversett sine plikter overfor de odelsberettigede, må kommunens uttalelse i saken ikke tillegges vekt. Det vises til brevet som er vedlagt saken. Odd Ronald Nilsen har i brev av 10.11.2012 kommentert advokat Reges klage. Her viser han til at påstanden om at det ikke finnes felles grense med innmark er feil. Familien eier nabogården, noe som gir opplagte driftsfordeler. Han viser til at det er selger som selv har bestemt at deler av eiendommen skal deles fra og selges, dette kan ikke han som kjøper lastes for. Han flnner det merkelig at odelsberettigede ikke har fått med seg at han har drevet gården i flere år. Også at odelsberettigede ikke har fått med seg at det er hans egen far som rev driftsbygningen. Tillatelse til å rive våningshuset ble gitt av Balsfjord kommune. Sommeren 2009 ble siste del av våningshuset revet. Det er altså daværende eier som har stått for sanering av bebyggelsen. Det vises til brevet som er vedlagt saken. Fylkesmannen i Troms har bedt Balsfjord kommune om ytterligere opplysninger om Forsmos bosetting på eiendommen, om rivingstillatelse av bebyggelsen, om leieavtaler på innmarka, og om avstand mellom dyrka jord på gnr. 36 bnr. 16 og Nilsens eiendommer. Balsfjord kommune opplyser i e-post av 30.11.2012 at Forsmo var bosatt på eiendommen fra 1996 til han flyttet til Oslo i 2000. Kopi av kommunens rivingstillatelse gitt til daværende eier Else Mari Sætervang i brev av 10.7.2004 er vedlagt e-posten. Kommunen har ikke leieavtaler på leie av eiendommen i sine arkiver. Det opplyses at Odd Ronald Nilsens kone eier naboeiendommen gnr. 36 bnr. 14. Denne har felles grense med gnr. 36 bnr. 16, og drives av foretaket Odd Ronald Nilsen.
Side 5 av 6 Den 6.12.2012 mottok Fylkesmannen e-post fra Balsfjord kommune med kopi av leieavtalen på 5 år mellom daværende eier Else Mari Sætervang og Odd Ronald Nilsen om leie av gnr. 36 bnr. 16. Avtalen er underskrevet den 1.10.2002. Avtalen er vedlagt saken. Fylkesmannens merknader Så langt vi kan se er advokat Reges påstand om at Odd Ronald Nilsen selv har sørget for at bygningsmassen er brent og revet tilbakevist. Også at Nilsen skal ha vært ansvarlig for de fradelinger som er skjedd før han overtok eiendommen. Det er daværende eier som har søkt om og fått tillatelse fra Balsfjord kommune til å fradele deler av eiendommen. Det er riktig at Odd Ronald Nilsen selv ikke eier innmark som ligger inntil innmarka på gnr. 36 bnr. 16. Det gjør derimot hans kone, som eier eiendommen gnr. 36 bnr. 14. Den består av til sammen består av 1090 dekar, av dette rundt 70 dekar innmark. Eiendommen inngår i Nilsens driftsgrunnlag. Vi holder fast ved at kjøpet innebærer at det oppnås en god driftsmessig løsning. Det er dokumentert at odelsløser Forsmo bodde på eiendommen fra 1996 til 2000. Forsmo er født i 1978, og bodde altså på eiendommen fra han var 18 til han var 22. Det innebærer at han har en viss tilknytning til eiendommen, men slik vi ser det ikke så sterk tilknytning at det i avgjørende grad taler mot odelsfrigjøring. Det er på det rene at Balsfjord kommune ikke bar fulgt rådet i Ot.prp nr. 44 om aktivt å oppfordre grunneierne om å benytte seg av reglene i odelsloven 20 om å gi odelsberettigede mulighet til å gå inn i kjøpstilbudet. Rådet kommer fram i proposisjonens kapittel om endringsbehovet i odelsloven. I odelsloven 20 første ledd er det eier, og ikke kommunen, som kan gi odelsberettige tilbud om å gå inn i kjøpstilbud. Balsfjord kommunes uttalelse i saken er av korrigerende betydning, og har ikke hatt avgjørende betydning for vårt syn på saken. Fylkesmarmen i Troms viser til ovenstående, og holder fast ved avgjørelse i brev av 25.9.2012 hvor eiendommen gnr. 36 bnr. 16 gjøres fri for odel. Klagen tas ikke til følge. Saken sendes Statens Landbruksforvaltning til endelig avgjørelse. d hilsen Svein Ludvigsen fylkesmann Berit Nergård Nyre landbruksdirektør
Side 6 av 6