Overordnede tema Trafikk og adkomst Rådmannens vurdering er at i vekting av konsekvenser for trafikkavvikling, skal hensyn til myke trafikanter og barn og unge veie tungt. Rådmannen mener at trafikken til boligområde i sør bør flyttes til å gå via Røsslyngvegen, omtalt som alternativ 1 i vedlagte trafikkanalyse. I KU ble det sett på tre ulike alternativ for etablering av veitraseer til ny boligbebyggelse i sør. Kommunen kom med innspill i planprosessen om å vurdere Trallfavegen, for å se på ulike alternativ til Røsslyngvegen. Det er samtidig signalisert til forslagsstiller at kommunen vil vurdere helhetlig, og ta en vurdering på eventuelle nye moment som prosessen synliggjør. Alternativ 1: Røsslyngvegen Alternativ 2: Via stadion tomt til Trallfavegen Alternativ 3: Via Tivolitomten. Alternativ 3 ble tatt ut, da terrengforhold og eksisterende dimensjonering viste seg å ikke håndtere biltrafikk. Alternativ 3, med atkomst via Tivolitomten ble tidlig tatt ut som løsning, da det viste seg å være for lite plass mellom idrettsanlegget og eneboligområdet. Denne søkes nå omregulert til felles vei i varslet plan 0471.00. Forslagsstiller har i planforslaget valgt alternativ 2. Tabell under viser fordeler og ulemper ved alternativ 1 og alternativ 2 i trafikkanalysen. Storparten av merknader som kom inn i varsling av plan omhandlet eksisterende trafikale problemer. Flere privatpersoner og naboer har uttrykt bekymring for trafikksikkerhet for barn og unge ved ny bebyggelse, samt pekt på at enkelte eksiterende veier og veiforbindelser ikke er dimensjoner for dagens trafikk, hvilket vil forsterkes ved en utbygging. Begge planunderganger i nord og sør langs Hognestadvegen må utbedres. Utfordringer knyttet til kryssing i Trallfavegen omtales også. I tillegg omtales to farlige kryss der Røsslyngvegen møter Nordberget og Hognestadvegen, hvor myke trafikanter deler veibane med biler. 1
Rådmannens vurdering for endring av tilkomst er omtalt punktvis: Økt trafikk vil få negative konsekvenser for et idretts- og aktivitetsområde benyttet av en stor andel barn og unge. Dette punktet ble omtalt i KU av forslagsstiller som en ulempe ved alternativ 2. Adkomst bør gå via Røsslyngveien. Det er mye variert aktivitet på området i dag, som medfører mye biltrafikk / parkering på samme området som barn ferdes på sykkel og som gående. En fortetting av området, samt en reduksjon av parkeringsplasser, vil være en ytterligere forverring av en allerede dårlig situasjon. Ungdommer har i Barnetråkkregistrering og i nylig Tryggleiksvandring påpekt dette. Her legges det opp til kryssing av vei, og sykkelstien ender i et trafikkert torg. Rådmannen anbefaler at det etableres flere gjennomgående gang og sykkelveier. Rådmannen vurderer at det også gir BFK større fleksibilitet for utvikling av idrettsområdet, om areal avsatt til offentlig vei utgår. Erfaringer gjort i arbeidet med revidering av sentrumsplanen, viser at størst mulig andel trafikk må ut av sentrum og føres sørover mot Brøytvegen. Trafikkanalysen utarbeidet av Dimensjon viser til at utkjøring fra Røsslyngveien vil belaste jernbaneundergangen ytterligere, som i dag har en trafikal situasjon som omtales som uakseptabel. Rådmannen er kjent med at trafikal løsning for myke trafikanter ved jernbaneundergangen og krysset Hognestadvegen ikke er god. Samtidig viser trafikkanalysene i arbeidet med sentrumsplanen, at veier og kryss i Nubbenområdet (Bryne sør-vest) er de minst belastede veier og kryss i Bryne. Rådmannen viser til at fremtidig opparbeiding av dobbeltspor hos jernbaneverket vil utbedre denne situasjonen, og vurderer at det derfor at i et langsiktig perspektiv, er dette en mer bærekraftig og helhetlig løsning. Forslagsstiller viser i KU til at valgt løsning i planforslaget, alternativ 2 gir minst konflikter i forhold til eksisterende bebyggelse, og vil gi en ny forbedret trafikal situasjon internt på stadionområdet med, bedre skille for harde og myke trafikanter. Prinsippskisse og omtale av gatetun i planforslaget viser til mange ulike funksjoner, herunder møteplass, parkering, renovasjon og bussoppstilling. Rådmannen er noe usikker mht. teknisk dimensjonering knyttet til bussoppstilling og parkering av disse. For et område som skal benyttes av en så høy andel barn og unge, ønsker rådmannen at det prioriteres hensyn til de myke trafikantene. Rådmannen er kjent med merknader fra naboer, som stiller spørsmål vedrørende trafikksikkerhet for barn og unge. Det vurderes allikevel at alternativ 1 er en bedre løsning, da Røsslyngvegen kan håndtere ny trafikal situasjon. Det skal opparbeides gate og fortau. Under vurdering av ulike løsninger omtales gatebredde på kommunal vei i Røsslyngveien «Det er i dag cirka 8 meter ledig areal mellom eiendomsgrensene for 2
bolig på hver side av veien. Det er imidlertid etablert murer og hekker helt inntil dagens asfalterte veg, slik at det er 6,5-7,0 meter ledig plass i etablert situasjon». Ved 60 boenheter beregnes det en ÅDT på + 240. Trafikkbelastning i dag har ÅDT 250. Ved utbygging i henhold til planforslag vil veien få en ÅDT på 490. Rådmannen innstiller til en lavere utnyttelse, så trafikken vil reduseres ytterligere. Gate og fortau skal opparbeides ifølge kommunal standard. Rådmannen mener at i et langsiktig perspektiv, vil alternativ 2 får også størst konsekvenser for aktiviteten som er hovedformålet innen planområdet, fotballtrening og som tilbud til barn og unge. Etablering av ny vei langs jernbanen får også negative konsekvenser for grøntstrukturen. Ved å redusere antallet boenheter i sør, med påfølgende lavere trafikkmengde gjør tilkomst via Røsslyngvegen til et bedre alternativ. Rådmannen mener det er positivt med intensjon om at Trallfavegen skal opparbeides som miljøgate. 4.15.1 sikrer at F_P1 skal kantes med trær mot fortauet. Krysset i Trallfavegen skaper trafikkfarlige situasjoner i dag, og det er positivt at dette området opparbeides. Barnetråkk har vist dette som problemområde. I notat fra Rektor på Bryne skole, kommer det frem at krysning mellom gang/sykkelveg og Trallfavegen er uoversiktlig og at frivillige trafikkvakter har observert et sammenstøt og flere nestenulykker. Ved utbygging av parkeringskjeller (PH2) under I2, vil atkomst være fra Trallfaveien. Rekkefølgekrav, 5.3, sier at det skal avklares eventuelt behov for nytt kryss av Trallfaveien for gående/syklende ved f_g1. Denne skal være opparbeidet før det kan gis brukstillatelse for B/F/K1. Trafikksikkerheten skal være forbedret i forhold til eksisterende situasjon. Myke trafikanter Det er svært viktig å sikre gang- og sykkelforbindelsen som ligger parallelt med jernbanen i vest. Arbeidet med kommunedelplan for sentrum trekker denne frem som en sentral hoved forbindelse mellom nye og eksisterende utbyggingsområder sør og sør-øst i Bryne. Den knytter seg samtidig til treningsarealene til BFK, og det vurderes ikke ønskelig å blande trafikk mellom kjørende og myke trafikanter. Rådmannen mener det er svært positivt at gang og sykkelforbindelse sørover, som vist i overordnede planer forlenges, men mener denne bør reguleres til felles g/s. Det blir i bestemmelsene åpnet opp for kjøring inn o_g/s5 for privat boligtomter. Det vurderes ikke gunstig med sammenblanding av trafikk. Forholdet til jernbanen Jernbaneverket setter krav til 30 m byggegrense til nærmeste jernbanespormidt. Planen utfordrer dette kravet, med byggegrenser på 28 m til stadion i nord og 24 m til boligblokk BB1 i sør. Plasthallen vil ved foreslått flytting få en byggegrense på ca. 8 m til sporet (dagens plassering av hallen har en byggegrense på ca. 6 m). Rekkefølgebestemmelsene sikrer oppsett av flettverksgjerde skal langs jernbanen der dette ikke er tilfredsstillende før det gis 3
brukstillatelse for BB1-BB3. Det skal legges til i bestemmelsen at utforming og plassering skal godkjennes av jernbaneverket. I KU står det at graving i myrområdet i søndre del kan påvirke stabiliteten i grunnen for jernbanen, og at dette må vurderes i videre prosjektering. Forslagsstiller viser til at man har tatt høyde for ny spormidt og prøvd å ikke etablert bolig/ arbeidsplasser innenfor denne grensen, men innsendt planforslag har ikke klart å oppfylle dette krav grunnet andre hensyn. I referat fra møte mellom forslagsstiller og Jernbaneverket, viser forslagsstiller til punktvise argument på hvorfor en har gått mot merknad fra Jernbaneverket: Boligområdet i sør: For å skape gode uteområder er det en fordel å legge bygningene så langt vestover som mulig for å skape en buffersone. I tillegg har kommunen stilt krav om at store deler av området skal beholdes som friområde og at bygningskroppene skulle endres fra to høy til tre lavere. Fremvist forslag er det tredje utkastet, og prosessen for å bli enige om dette har tatt 2 år. Fotballhallen (Jærhallen): Denne har tidligere blitt godkjent som en midlertidig konstruksjon, men nå foreslåes den som permanent og flyttet ca. 2 m vekk fra eksisterende plass med kortsiden vend mot banen istedenfor langsiden. Konstruksjonen planlegges likevel den samme, bortsett fra innerveggene som skal erstattes av mer støyabsorberende materialer. Hovedtribunen: Bryne FK ønsker sikre seg inntekt ved å bygge en flerbrukshall med ulike utleiemuligheter samt oppgraderte fasiliteter for klubben. Byggegrensen for denne er ca 28 m fra fremtidig spormidt. I møtereferat fra forslagsstillers møte med Jernbaneverket, skriver de at grunnet ny organisasjon ønsket Jernbaneverket å komme med endelig tilbakemelding vedrørende byggegrenser på et senere tidspunkt. Støy Rådmannen mener at hensyn til støyforhold i bolig sikres i bestemmelser, i henhold til veileder for behandling av støy i arealplanlegging T-1442. I vurdering av støy i sør er det to ulike støykilder å ta stilling til, jernbanen og Hognestadvegen, samt aktivitet på fotballbanene og i Jærhallen. Illustrasjonen over viser støyberegning utført av Sinus. Rød støysone går ca. 30-40 meter inn, mens gul støysone har en utstrekning på opptil 70 meter fra jernbanesporet. Støykonsulent viser til at veitrafikk- og jernbanestøy kan løses. Støykildene taler for innglassing av balkonger, gode lydvinduer og lydisolerende fasader. Utendørs støynivå overskrider anbefalte grenser når det foregår aktivitet på idrettsanlegget, eksempelvis ved konsertaktivitet og fotballkamper. Bebyggelse vil ha krav om tiltak i fasade. 4
Samtidig er nærhet mellom blokkbebyggelse og fotballbaner et sentralt tema. I planbeskrivelsen vises det til at beboere i planområdet vil kunne påvirkes av den daglige aktiviteten på Bryne stadion, gjennom visuell nærhet og støy. Sinus viser til «Veilder for for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg», T-1442. Veilederen angir at vanlig ballplass (uten vegger) kan skape konflikt ved avstander under 30-40 meter. Korteste avstand mellom bolig og fotballbane er 15-20 meter. Ballbinger med plankevegger kan skape konflikt ved avstander under/over 100 meter. Gir en anbefalt grense for støy på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bebyggelse på maksimalt 60 db. Støykonsulent viser til at boligene bør selges med en heftelse som angir at grenseverdier i «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg», ikke er tilfredsstilt. Forslagsstiller viser til en forventing om at tilflyttere til planområdet vil være kjente med disse forholdene og dermed akseptere disse. Nærhet til de nye uteoppholdsarealene og økte treningsmuligheter for naboer til idrettsanlegget vurderes som en positiv konsekvens, som veier noe opp. Friområde idrett /Grøntareal Rådmannen har gjort overordnet vurdering av konsekvens ved omdisponering av friområde idrett til utbyggingsformål. I planprogrammet var utredningsbehovet hvorvidt planen ville medføre tapt grøntareal og uteoppholdsareal, og hvorvidt tapt areal kunne veie opp for nye planlagte grønt og uteoppholdsareal. Grøntdraget langs jernbanen representerer verdi i et folkehelseperspektiv for sentrum og nabobebyggelsen. En omdisponering i sør har derfor et perspektiv som strekker seg utover plangrensen i foreslått reguleringsplan. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, punkt 5.d. sier at det ved omdisponering av areal som i planer er satt av til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal bli gitt fullverdig erstatning. Erstatning skal også bli gitt ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek, av hensyn til nåtidig og fremtidig bruk. 5
Rådmannen viser til at ved bygging på Tivolitomta ble området i sør lagt inn som friområde, og at dette var en av forutsetningene for utbygging. De viser til friområde nå blir bebygget, og at kvaliteten i inntegnet friområde er for små og ikke sammenhengende. Det betraktes mer som transport/forflyttingsareal og mindre til lek og aktiviteter til barn og unge I KU er det satt opp Alternativ 0 og Alternativ 1. Alternativ 0, uten utbygging. Konsekvens er vurdert å innebære at hovedbanen ikke vil sikres omlagt til kunstgress, og at området i sør vil ligge slik det er i dag i lang tid fremover. Det vises til at det er mulighet for en 7 er bane og 1-2 5 er baner, men at det ikke kan etableres et større anlegg i planområdet, da det krever mer areal, eller at treningsflatene må reduseres. Kommunen har påpekt i møter at det ikke nødvendigvis er kun dagens situasjon og opparbeiding som skal ligge til grunn i en vurdering, men hva området representerer av kvaliteter og potensiale ut i fra et større perspektiv. Som forvaltningsorgan har kommunen også et ansvar med forventinger til vekst i innbyggerantallet, fortetting og krav til bokvalitet Alternativ 1, med utbygging Alternativ 1 omdisponerer 7,6 dekar friområde idrett og 745 m2 friområde til ca. 4,5 dekar utbyggingsformål. I tabell viser forslagsstiller til konsekvens av omdisponeringen: I arealregnskapet vises det til et samlet nytt tilbud til området på 5821 m2 med friområde, felles uteoppholdsareal i sør, annet idrettsformål. Det er derfor vurdert oppholdskvalitetene disse har og gir. Friområde Rådmannen vurderer ikke at avsatt areal til friområde har nok sammenhengende areal og kvalitet, og området er lagt inn under rådmannens forslag til endringer. I alternativ 1 omtales offentlige friområder på totalt 3 300 m2 for boligområdet i sør. 6
o_f1 og o_f2 er på til sammen 2186 m2. I bestemmelsene er det sikret at de kan tilrettelegges for opphold, opplevelse, nærmiljøaktiviteter og idrettslig lek. Det var regulert inn offentlig friområde på Tivolitunet, men pga. tilgang til terreng og inngjerding med forstøtningsmur, er denne søkt endret til felles, og vil fungere som avstandsgrønt. Under vurdering av BB1, BB2 og BB3, vises det til størst avsatt offentlig friområde øst for BB3, o_f2 vil ha sol frem til kl. 15.00, men ligger helt skyggelagt kl. 18.00. Felles uteoppholdsareal (f_u1) i sør er på 1248 m2. Deler av arealet er satt av til gangvei og ligger klemt mellom bebyggelse og privat uteoppholdsareal. Arealet er under arealkrav som stilles til felles oppholdsareal. Sandlekeplass på 200 m2 er inkludert i dette. I planer med tilsvarende antall boenheter, vil krav om kvartalslekeplass på 1500 m2 inngå i tillegg. Annet idrettsformål Rådmannen mener det er svært positivt at det settes av areal, f_ai1 og f_ai2, som åpner for flere aktiviteter inne på idrettsområdet. Samtidig viser sol- og skyggevurderingene at en full utnyttelse av I4 vil skyggelegge store deler av området på ettermiddagen. Gt1 og Gt2 sikret i bestemmelsene å skulle opparbeides med møteplasser/torg, parkering og bussoppstillingsplass og ha et grønt preg. Rådmannen vurderer disse områdene til primært å skulle betjene den daglige aktiviteten og infrastrukturen til Bryne fotballklubb. En opparbeidelse av området vil være en forskjønnelse av et noe kaotisk trafikkbilde i dag. Arealer vurderes ikke som å inngå i erstatningsareal for friområde idrett. Offentlig grøntområde på Tivolitunet. Overgang mellom grøntområder i Tivolitunet og stadion O_f1 O_f2 O_f2 Sol- og skyggeillustrasjon viser sol på regulert offentlig friområde kl. 15.00 og kl. 18.00 7
Barn og unge I nasjonale retningslinjer for barn og unge er det krav om at barn skal ha areal i nærmiljøet hvor de kan utfolde seg og skape eget lekemiljø. Dette forutsett blant annet at; arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek på ulike tider på året, kan benyttes av ulike aldersgrupper, og gir mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. I følge SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål, identifiseres rekreasjonsarealer og nærturterreng som: Skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder. Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med. Etablering av kunstgressbane kan derfor ikke direkte inngå i vurdering som erstatning for tap av grøntareal. Kartlegging i barnetråkk viser at området i sør blir benyttet hele året, og det stiller krav til hva som gis som erstatning. Forslagsstiller har vist til at eksisterende areal ikke innehar kvaliteter, og vil bli stående brakk. I en vurdering av friområde- og friområde idrett av en slik størrelse, er det de potensielle kvalitetene stedet har, i kraft av sin størrelse og grøntstruktur som må vurderes. Grunnforhold Rådmannen stiller krav til at det sikres i bestemmelsene plan, for å sikre hensyn til tilgrensende bebyggelse under masseutskiftning og i anleggsperioden. I ROS analysen vises til geoteknisk vurdering utført av Multiconsult (vedlagt), ved tidligere planforslag. Rapporten viste til at en ni etasjers blokk vil gi betydelige belastninger på grunnen. Risikoen ble vurdert som mindre når høyden var gått ned til fem etasjer, men sannsynligheten for setninger i grunnen vurderes likevel i ROS til å være sannsynlig og kan ha alvorlige konsekvenser. Som avbøtende tiltak vises det til: 8
Ved direktefundamentering er det nødvendig med nøye beregninger for å kontrollere at en ligger innenfor akseptable verdier. Det anbefales også spunting mot Jærhallen, alternativt fundamentering på peler for å unngå skader på hallen. Massene anbefales å skiftes ut ned til 4,5-7 m dybde. KU viser til at gravearbeider kan medføre setninger i grunnen, noe som kan gi konsekvenser for stabiliteten av jernbanen, men at det forutsettes at dette tas hensyn til ved prosjektering og bygging. Rampe og parkeringskjeller er innenfor byggegrense til jernbanen. Forslagsstiller viser til at arbeid med disse må utredes godt. 9