PLAN 0522, EIVINDVEIEN SOLA KOMMUNE Eksternstøyvurdering

Transkript

1 RAPPORT : R01 PLAN 02, EIVINDVEIEN SOLA KOMMUNE Eksternstøyvurdering Dato : Antall sider : 10 Antall vedlegg : 3 Oppdragsgiver: Utført av: Kontrollert av: Asplan Viak AS v/margrete Stople Erling J. Andreassen Sverre Aas SAMMENDRAG Det utarbeides nå detaljregulering for eiendommene gnr./bnr. 34/2, 34/3, 34/6 og 34/5 på Joa i Sola kommune. Planområdet ligger i gul støysone for flytrafikk og er utsatt for vegtrafikkstøy fra Nesbuvegen og Solasplitten. I denne rapporten vurderes støy til nye boliger i planområdet og eventuelle støymessige konsekvenser av etablering av venstresvingfelt fra Nesbuvegen til Joavegen. Målsettingen i dette prosjektet er at utendørs skal støynivå fra vegtrafikk være ned mot og helst lavere enn L den db. I tillegg bør alle leiligheter ha tilgang til stille side for vegtrafikkstøy. Innendørs skal krav til samlet støynivå fra både veg- og flytrafikk tilfredsstilles. Beregningene viser at for å ivareta målsettingen for utendørs oppholdsareal på bakkenivå må eksisterende skjerming langs Nesbuvegen forlenges mot nord. Høyden på ny skjerm må være minst 2 m relativt senterlinje på vegen. For 2 delfelt vil det være nødvendig med lokale tiltak på uteplasser på bakkenivå. Flere balkonger vil i utgangspunktet kunne få støynivå over målsettingen, men for de fleste vil det være tilstrekkelig med tiltak som levegg, tett rekkverk eller inntrukket balkong. Innglassing vurderes i utgangspunktet kun som nødvendig i delfelt BKS 10 og BKS 11. De aller fleste boligene i planen får minst én stille side for vegtrafikkstøy. Etablering av ny venstresving med tilpassing av eksisterende skjermer gir mindre enn 3 db økning i støyforholdene ved mest utsatte boliger. Det er derfor ikke vurdert ytterligere skjermingstiltak for disse. Fasadetiltak for de nye boligene kan først dimensjoneres når det foreligger plan- og fasadetegninger. Støyforhold både ute- og innendørs samt eventuelle tiltak må dokumenteres ved byggesøknad EJA SAA Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører - MRIF Adr: Skippergata 4, 41 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk - Støy - Vibrasjoner Tlf./Fax.: Tlf./Fax.: 12 / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T GENERELT MILJØ- OG SIKKERHETSTILTAK STILLE SIDE OG UTENDØRS OPPHOLDSAREAL MÅLSETTING BOLIGER ETABLERING AV VENSTRESVINGFELT OM BEREGNINGENE TRAFIKKTALL METODE OG BEREGNINGSMODELL RESULTATER OG VURDERINGER VEGTRAFIKKSTØY TIL NYE BOLIGER - MED EKSISTERENDE SKJERMING LANGS NESBUVEGEN Uteplasser på bakkenivå VEGTRAFIKKSTØY TIL NYE BOLIGER MED FORLENGELSE AV EKSISTERENDE SKJERMING LANGS NESBUVEGEN Uteplasser på bakkenivå Uteplasser over bakkenivå Stille side DØGNEKVIVALENT FLYSTØYNIVÅ ENDRING I STØYFORHOLD PÅ GRUNN AV NYTT VENSTRESVINGFELT FASADETILTAK VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1: Støyutbredelse med nye boliger og eksisterende skjerming langs Nesbuvegen, Lden (2 meters beregningshøyde), samt høyeste beregnede nivå (Lden) ved hver fasade Vedlegg 2: Støyutbredelse med nye boliger og forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen, Lden (2 meters beregningshøyde), samt høyeste beregnede nivå (Lden) ved hver fasade Vedlegg 3: Endring i støynivå på grunn av nytt venstresvingfelt Rapport : R01 Side 2 av 10

3 1 INNLEDNING Det utarbeides nå detaljregulering for eiendommene gnr./bnr. 34/2, 34/3, 34/6 og 34/5 på Joa i Sola kommune. Plankartet er vist i figur 1. Formålet med planen er å legge til rette for boligbebyggelse. Planområdet ligger i gul støysone for flytrafikk og er utsatt for vegtrafikkstøy fra Nesbuvegen og Solasplitten. I denne rapporten vurderes derfor vegtrafikkog flystøy til området. Adkomst til planområdet vil være fra Joavegen. Statens vegvesen stiller krav om venstresvingfelt fra Nesbuvegen. Utbedring av dette krysset er med i planen og medfører endringer i skjermingsforhold langs Nesbuvegen. Endringene i skjermingsforhold er også vurdert i denne rapporten. Figur 1: Plan 02, Eivindveien Sola kommune Rapport : R01 Side 3 av 10

4 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Generelt Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Denne skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter planog bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedenfor er disse grensene gjengitt. Tabell 1: Støysoneinndeling fra T-1442, alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Fly L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = day-evening-night ). Før sammenligning med grenseverdien vektes støynivået etter definisjonen hhv. 5 og 10 db strengere på kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på 45 dba på natten, dba på kveld og dba om dagen gi Lden = db. 2.2 Miljø- og sikkerhetstiltak I veilederen til T-1442/2012 (M-128) står det følgende om rene miljø- og sikkerhetstiltak: For rene miljøtiltak og gang-/sykkelvegtiltak som ikke endrer støyforholdene, bør det godtas at utbygger slipper støyutredning og avbøtende tiltak. Imidlertid bør det alltid gjøres støyutredning og avbøtende tiltak når støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone. I M-128, kapittel står det følgende om etablering av ny, støyende virksomhet eller endring av eksisterende virksomhet: Kommunene bør så langt det er mulig ikke tillate etablering av ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene (...). Det samme gjelder for vesentlige endringer eller utvidelser av støyende virksomhet, som øker støynivåene merkbart (>3 db) for eksisterende bygning med støyfølsomt bruksformål. Rapport : R01 Side 4 av 10

5 2.3 Stille side og utendørs oppholdsareal Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier (i tabell 1 over) er tilfredsstilt. Ifølge M-128 er følgende kvaliteter viktige for godt lydmiljø ved avvik, sitat fra kap side 44: Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør) mot stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdier i tabell 3 i T-1442/2012 (tabell 1 i denne rapporten). I tillegg forutsettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK 10). Videre sier veilederen at vinduer mot soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og at behovet for kjøling må vurderes. Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer avvik, både i avviksområder og utenfor avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Det er kommunen som må stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som mulig for nye boliger i avviksområder. Videre i står det bl.a. at dersom støy og sol kommer fra samme side kan det være utfordrende å finne gode skjermingsløsninger som gjør at støynivå på uteplassen kommer under anbefalte grenseverdier. I slike situasjoner kan man bygge innglassede balkonger på støyutsatt side. Det forutsettes da innglassing som kan åpnes. I stille perioder (kveld, helg) kan det være gode nok lydforhold på balkongen til at bruk er attraktiv. Rapport : R01 Side 5 av 10

6 3 MÅLSETTING 3.1 Boliger Boligene er påvirket av både flystøy og vegtrafikkstøy. For å ivareta sumstøyproblematikk skjerpes derfor grensene for vegtrafikkstøy med 3 db. Uten innglassing er uteplasser imidlertid vanskelige å skjerme mot flystøy. Planområdet ligger i gul flystøysone som er en vurderingssone. I samråd med Sola kommune tar videre vurdering derfor utgangspunkt i at utendørs skal krav til trafikkstøynivå tilfredsstilles og at flystøynivået aksepteres slik det er. Målsettingen blir derfor at utendørs bør felles uteplasser og lekearealer, samt hoveduteoppholdsplass tilknyttet hver enkelt bolig ha et vegtrafikkstøynivå ned mot Lden = db eller lavere. Boligene bør også ha tilgang til stille side, som spesifisert i T Ved dimensjonering av boligfasader på et senere tidspunkt, må kravet til innendørs døgnekvivalent nivå fra utendørs kilder (både fly- og vegtrafikkstøy) som definert i NS 8175, dvs. LpA,eq < 30 db, tilfredstilles i alle boenheter. På natt må krav til maksimalnivå i soverom være innenfor grensen på 45 db. 3.2 Etablering av venstresvingfelt Utifra M-128 bør det vurderes tiltak dersom etableringen av ventresvingfelt gir en endring i støynivå på 3 db eller mer for boliger allerede ligger i gul sone. Endringen i støynivået skyldes i dette tilfellet endring i skjermingsforhold i krysset Flyplassvegen Joavegen. 4 OM BEREGNINGENE 4.1 Trafikktall Beregningene av trafikkstøy er utført med utgangspunkt i trafikktall hentet fra Statens Vegvesens nasjonale vegdatabank. Tallene er oppgitt å være gyldige for 2013 og er fremskrevet med en årlig vekst på 2,5 % for å representere trafikkmengde i Benyttede trafikktall er vist i tabell 2. I tillegg er også trafikk på ramper tatt med i beregningene, men disse er støymessig av underordnet betydning i dette tilfellet, og er derfor ikke listet opp under. Tabell 2: Trafikktall Trafikk, ÅDT [kjøretøy/døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Nesbuvegen øst for Sandesletta Nesbuvegen vest for sandesletta Solasplitten vest for gangbro Solasplitten øst for gangbro Rapport : R01 Side 6 av 10

7 Trafikkfordelingen på vegene antas å tilsvare en standard fordeling for riksveger (gruppe 1, M128, kap ): - 75 % på dag (07 19) - 15 % på kveld (19 23) - 10 % på natt (23 07) 4.2 Metode og beregningsmodell Beregningene er utført etter Nordisk Metode for Vegtrafikkstøy med programmet Cadna/A versjon 4.5. Den tredimensjonale terrengmodellen er basert på tilsendt digitalt kart. Beregningsmodellen tar ellers hensyn til blant annet høydeforskjeller i eksisterende terreng, meteorologiske forhold, refleksjonsforhold fra bakken og fra eksisterende bebyggelse på naboeiendommene. Det er benyttet en markabsorpsjonsfaktor på 1 i beregningene, noe som tilsvarer myk mark. Støyutbredelse er beregnet for 2 meters høyde over bakken. Beregningshøyden er valgt for å illustrere støynivået på utendørs oppholdsplass på bakkenivå. I tillegg er også høyeste nivå ved fasade beregnet for å se hvorvidt det er nødvendig med tiltak på eventuelle uteplasser over bakkenivå. Ny bebyggelse er lagt inn manuelt på dagens terreng i beregningsmodellen basert på tilsendte tegninger fra oppdragsgiver. Sandlekeplass i BLK6 vest for blokk A og sør for blokk B ligger over en parkeringskjeller. Terrenget her er manuelt endret i beregningsmodellen basert på tilsendte snitt og planer. Sandlek forutsettes å ligge på kote +9 og kvartalslekeplass vest for dette forutsettes å ligge omtrent på kote RESULTATER OG VURDERINGER 5.1 Vegtrafikkstøy til nye boliger - med eksisterende skjerming langs Nesbuvegen Uteplasser på bakkenivå Vedlegg 1 viser beregnet støynivå i planområdet med planlagt bebyggelse og eksisterende skjerming langs Nesbuvegen. Beregningene viser at støynivået på bakkenivå i BBB, BKS10, BKS11, BLK2 og BLK6 er over nedre grense for gul støysone (Lden = db i dette tilfellet). Blokk A i BBB har østfasade i rød støysone. BKS8 har sørlig del av tomten med støynivå over Lden = db, men vestvendte uteplasser på bakkenivå vil ha støynivå under målsettingsnigåvet. BKS10 og 11 er allerede skjermet mot Nesbuvegen, og beregninger viser at ytterligere skjerming langs veg har liten effekt da hovedbidraget er fra Solasplitten. For å oppnå støynivå ned mot og aller helst under Lden = db må det gjennomføres lokale tiltak på uteplassene her, i de fleste tilfellene vil dette innebære innglassing. Tiltak og støyforhold må dokumenteres ved byggesøknad. Rapport : R01 Side 7 av 10

8 For å skjerme BBB, BLK2 og BLK6 kan forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen være et mulig tiltak. 5.2 Vegtrafikkstøy til nye boliger med forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen Uteplasser på bakkenivå Vedlegg 2 viser viser beregnet støynivå i planområdet med planlagt bebyggelse og forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen. Den nye skjermen må være minst 2 m høyere enn senterlinje på Nesbuvegen. Utstrekningen er vist i vedlegg 2. Forholdene for BKS10 og 11 enders ikke som følge av dette tiltaket. Med foreslått tiltak vil støynivået på BLK6 og utendørsarealer mellom blokk A og B i delfelt BBB være under Lden = db. Også kvartalslekeplassen BLK2 har støynivå under db Uteplasser over bakkenivå Støynivå for uteplasser over bakkenivå er vurdert med forlenget skjerming langs Nesbuvegen. Høyeste nivå ved fasade er vist i vedlegg 2. De mest utsatte vestvendte balkongene i delfelt BKS8 kan få støynivå 1 2 db over nedre grense for gul støysone. Eventuelle tiltak kan være levegg, tett rekkverk eller å trekke inn balkong i bygningskropp. Balkonger mot sør i BKS10 og 11 vil få støynivå godt over nedre grense for gul støysone. I de fleste tilakene vil tiltaket trolig være innglassing. Balkonger i øverste etasje i blokk B i delfelt BBB kan få en marginal overskridelse av nedre grense for gul støysone (kun 1 db). Det er usikkert hvor stor, om noen, effekt tette rekkverk vil ha i dette tilfellet. Et avvik på inntil 1 db for enkelte balkonger bør derfor kunne aksepteres da alternativet vil være innglassing. Flere vestvendte balkonger i blokk A i delfelt B får støynivå over Lden = db. Her kan aktuelle tiltak være å levegger eller å trekke inn balkongene i bygningskroppen. Støynivå og eventuelle tiltak må dokumenteres ved byggesøknad Øvrige delfelt vurderes å ha støynivå under målsettingen og er dermed ikke omtalt her. Rapport : R01 Side 8 av 10

9 5.2.3 Stille side T-1442 anbefaler generelt at alle boliger bør ha en stille side, dvs. en fasade med støynivå under nedre grense for gul sone. På grunn av sumstøy er grensen i dette tilfellet skjerpet med 3 db for vegtrafikkstøy. Det vil si at stille side bør ha støynivå under Lden = db. De aller fleste boligene i planen vil få minst én stille side mot vegtrafikkstøy. I delfelt BKS8 kan de mest utsatte leilighetene få støynivå på db. Her kan for eksempel vindu mot skjermet del av balkong aksepteres som stille side. Øverste etasje i fasade mot sør i blokk B i delfelt BBB har støynivå som ligger marginalt over målet grensen for stille side, kun 1 db. Dette bør i utgangspunktet aksepteres som stille side. For øvrige etasjer er støynivået db og lavere i fasade mot sør. Blokk A i samme delfelt har fasade mot rød støysone i øst. Leilighetene bør derfor utføres gjennomgående. Det ligger da til rette for at man kan oppnå stille side også i denne blokken. Selv om støynivået på fasade mot vest er opp mot Lden = db kan stille side oppnås. For eksempel kan lufting mot skjermet del av balkong (balkong med levegg eller inntrukket balkong) aksepteres som stille side. Boligene i BKS10 og 11 har i utgangspunktet ingen stille side. Her må det vurderes om lufting mot innglasset balkong, innglasset fransk balkong e.l. kan benyttes som stille side. 5.3 Døgnekvivalent flystøynivå For området rundt Stavanger lufthavn Sola er det beregnet flystøysoner etter T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Flystøynivået for planområdet er hentet fra SINTEF sin beregningsmodell for prognosesituasjon år Flystøynivået i planområdet går fra Lden = 60 db i vest ned mot Lden = 58 db i øst. Nivåene er beregnet uten noen form for skjerming av bebyggelse og topografi. Dette betyr at nivået enkelte steder kan være noe lavere, spesielt på bakkenivå. Området ligger altså i øvre del av gul støysone for flytrafikk. Skjermingstiltak mot flystøy er vanskelig å få til uten full innglassing av uteplass, også stille side av bygningene er vanskelig å oppnå. I dialog med kommunen er det kommet fram til at hovedmålsettingen for utendørs støynivå i området er å tilfredsstille krav til trafikkstøy med skjerpelse for sumstøy, og at det må aksepteres at flystøynivået er i gul sone. Med overskridelse av grenser for støysoner er det imidlertid spesielt viktig å sikre gode lydforhold innendørs. Dette er fullt løsbart med tiltak i tak og fasader og må vurderes og dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Rapport : R01 Side 9 av 10

10 5.4 Endring i støyforhold på grunn av nytt venstresvingfelt Støynivået etter etablering av nytt venstresvingfelt og med ny skjerming er beregnet for å sammenlignes med situasjon før etablering av venstresvingfelt og med dagens skjerming. Vedlegg 3 viser differansen i støynivå mellom disse to situasjonene. Et positivt tall betyr at støynivået øker for fremtidig situasjon, mens et negativt tall indikerer redusert støynivå. Av vedlegget kan man se at støynivået øker marginalt, kun rundt 0,5 db, ved mest utsatte boligbebyggelse. Selv om beregnet støynivå økes minimalt sammenlignet med dagens situasjon, kan lyden oppleves å komme fra andre retninger eller med endret lydspekter enn tidligere på grunn av endringer i skjermene ved krysset. Basert på kun marginale endringer i nivå er det imidlertid ikke grunnlag for ytterligere tiltak. 6 FASADETILTAK Høyeste beregnede vegtrafikkstøynivå på fasade i dette tilfellet er på 65 dba. Det kan dermed bli behov for fasadeelementer med gode lydreduksjonsegenskaper for å ivareta krav til innedørs støynivå fra vegtrafikk. Utover støy fra vegtrafikk er det også flystøy i planområdet. Nivået ligger rundt Lden = 60 db. Dette kan medføre krav til bedret lydisolasjon i tak, yttervegger og vinduer. Dette gjelder for alle bygg innenfor planområdet. For oppholdsrom med vindu som vender ut mot fellesarealer, svalgang m.m, kan det også bli nødvendig med tiltakfor å tilfredsstille krav til fasadeisolasjon og innendørs lydnivå som angitt i TEK10 og NS En kombinert vurdering av krav til fasadeisolasjon mot vegtrafikkstøy og fellesarealer må gjøres når endelige plan- og fasadetegninger foreligger. Tiltak for å ivareta krav til innendørs støynivå og fasadeisolasjon mot blant annet fellesarealer må utarbeides og dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Rapport : R01 Side 10 av 10

11 B Vedlegg Plan 02, Eivindsveien Sola kommune Situasjon med nye bygg og eksisterende skjerming langs Nesbuvegen Støysonekart, Lden Skjerpet grense for gul sone med 3dB pga sumstøy Beregningshøyde 2 m <=... < db <=... < 62 db 62 <=... db Dato: Road Building Barrier Bridge Contour Line Line of Fault Building Evaluation Calculation Area Oppdragsgiver: Asplan Viak AS v/margrete Stople Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: SAA

12 B Vedlegg 2 Plan 02, Eivindsveien Sola kommune Ny skjerm Topp 2,0 m over cl vg Situasjon med nye bygg og forlenget skjerming langs Nesbuvegen Støysonekart, Lden Skjerpet grense for gul sone med 3dB pga sumstøy Beregningshøyde 2 m <=... < db <=... < 62 db 62 <=... db Dato: Line Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area Oppdragsgiver: Asplan Viak AS v/margrete Stople Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: SAA

13 , Nye/endrede skjermer , , , , , Vedlegg 3 Plan 02, Eivindsveien Sola kommune Endring i støynivå etter etablering av nytt venstresvingfelt Beregningshøyde 2 m 0.1 <=... < 0.5 db 0.5 <=... < 1.0 db 1.0 <=... < 1.5 db 1.5 <=... < 2.0 db 2.0 <=... < 2.5 db 2.5 <=... < 3.0 db 3.0 <=... db Dato: Line Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Line of Fault Building Evaluation Calculation Area Oppdragsgiver: Asplan Viak AS v/margrete Stople Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: SAA