Sola kommune plan nr 0554 Detaljplan for Varaberg Vurdering av eksternstøy

Transkript

1 RAPPORT : R01 Dato : Antall sider : 10 Antall vedlegg : 2 Sola kommune plan nr 04 Detaljplan for Varaberg Vurdering av eksternstøy Oppdragsgiver: Utført av: Kontrollert av: Norconsult AS v/marita Skorpe Erling J. Andreassen Sverre Aas SAMMENDRAG Det utarbeides nå detaljregulering for Varaberg i Sola kommune. Planområdet ligger i gul flystøysone og er utsatt for vegtrafikkstøy fra Forusbeen. I denne rapporten vurderes støy til nye boliger i planområdet. Målsettingen i dette prosjektet er at på utendørs oppholdsarealer skal støynivå fra vegtrafikk være ned mot og helst lavere enn Lden db. I tillegg bør alle leiligheter ha tilgang til stille side både for vegtrafikkstøy og flytrafikk. Innendørs skal krav til samlet støynivå fra både veg- og flytrafikk tilfredsstilles. Beregningene viser at utover foreslått skjerming vil det være nødvendig med lokale tiltak på uteplasser for å ivareta målsettingsnivået. Aktuelle tiltak kan være innglassing eller tette rekkverk avhengig av plassering. Flystøynivå på uteplasser er over nedre grenser for gul støysone, det vurderes imidlertid ikke som nødvendig å innglasse uteplasser på grunn av dette. Fasadetiltak for de nye boligene kan først dimensjoneres når det foreligger plan- og fasadetegninger. Støyforhold både ute- og innendørs samt eventuelle tiltak må vurderes og dokumenteres ved byggesøknad EJA SAA Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører - MRIF Adr: Skippergata 4, 11 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk - Støy - Vibrasjoner Tlf./Fax.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T GENERELT STILLE SIDE OG UTENDØRS OPPHOLDSAREAL MÅLSETTING OM BEREGNINGENE TRAFIKKTALL METODE OG BEREGNINGSMODELL FORUTSETNINGER OM TERRENG OG BEBYGGELSE VEGTRAFIKK BEREGNINGSRESULTATER OG VURDERINGER USKJERMET SITUAJON SKJERMET SITUASJON FASADENIVÅ OG UTENDØRS OPPHOLDSPLASSER OVER BAKKENIVÅ Fasadenivå Utendørs oppholsdplasser over bakkenivå STILLE SIDE FLYSTØY I PLANOMRÅDET Beregnede nivå Skjerming av uteområder Stille side (for rom i boliger) Innendørs støynivå SAMLET VURDERING FLYSTØY OG VEGTRAFIKK FASADETILTAK VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1: Støysonekart uskjermet situasjon, Lden (2 meters beregningshøyde) Vedlegg 2: Støysonekart skjermet situasjon, Lden (2 meters beregningshøyde), samt høyeste beregnede nivå (Lden) ved hver fasade Side 2 av 10

3 1 INNLEDNING Det utarbeides nå detaljregulering for Varaberg, i Sola kommune (plan nr 04). Planen er vist i figur 1. Området grenser blant annet til Forusbeen i sør og Varabergvegen i vest. Formålet med planen er blant annet å legge til rette for boligbebyggelse. Planområdet ligger i gul støysone for flytrafikk og er utsatt for vegtrafikkstøy. I denne rapporten vurderes derfor vegtrafikk- og flystøy til området. Figur 1: Reguleringsplan for Varaberg Side 3 av 10

4 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Generelt Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-12: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Denne skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter planog bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedenfor er disse grensene gjengitt. Tabell 1: Støysoneinndeling fra T-12, alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Fly L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = day-evening-night ). Før sammenligning med grenseverdien vektes støynivået etter definisjonen hhv. 5 og 10 db strengere på kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på dba på natten, 50 dba på kveld og dba om dagen gi Lden = db. 2.2 Stille side og utendørs oppholdsareal Ifølge M-128 er følgende kvaliteter viktige for godt lydmiljø ved avvik, sitat fra kap side : Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør mot) stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdier i tabell 3 i T-12/2012 (tabell 1 i denne rapporten). I tillegg forutsettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK 10). Videre sier veilederen at vinduer mot soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og at behovet for kjøling må vurderes. Side 4 av 10

5 Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier (i tabell 1 over) er tilfredsstilt. Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer avvik, både i avviksområder og utenfor avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Det er kommunen sin oppgave å stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som mulig for nye boliger i avviksområder. Videre i står det bl.a. at dersom støy og sol kommer fra samme side kan det være utfordrende å finne gode skjermingsløsninger som gjør at støynivå på uteplassen kommer under anbefalte grenseverdier. I slike situasjoner kan man bygge innglassede uteplasser på støyutsatt side. Det forutsettes da innglassing som kan åpnes. I stille perioder (kveld, helg) kan det være gode nok lydforhold på uteplassen til at bruk er attraktiv. 3 MÅLSETTING Boligene er påvirket av både flystøy og vegtrafikkstøy. For å ivareta sumstøyproblematikk skjerpes derfor grensene for vegtrafikkstøy med 3 db. Uten innglassing er uteplasser imidlertid vanskelige å skjerme mot flystøy. Planområdet ligger i gul flystøysone som er en vurderingssone. Målsettingen blir derfor at utendørs bør felles uteplasser og lekearealer, samt hoveduteoppholdsplass tilknyttet hver enkelt bolig ha et vegtrafikkstøynivå ned mot Lden = db eller lavere. Boligene bør også ha tilgang til stille side, som spesifisert i T-12 for både vegtrafikk- og flystøy. Det vil si at stille side bør ha støynivå under Lden = db. Ved dimensjonering av boligfasader på et senere tidspunkt, må kravet til innendørs døgnekvivalent nivå fra utendørs kilder (både fly- og vegtrafikkstøy) som definert i NS 8175, dvs. LpA,eq < 30 db, tilfredstilles i alle boenheter. På natt må krav til maksimalnivå i soverom være innenfor grensen på db. Side 5 av 10

6 4 OM BEREGNINGENE 4.1 Trafikktall Trafikktall (ÅDT og prosentandel tungtrafikk) som brukes i beregningene av veitrafikkstøy, er prognoser som er basert på tall fra Statens vegvesens Nasjonale VegDataBank (NVDB). Tallene er fremskrevet med 2,5 % per år i 10 år og er gyldige for Benyttede trafikktall er vist i tabell 2. Tabell 2: Trafikktall Trafikk, ÅDT [kjøretøy/døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Forusbeen øst for rundkjøring Forusbeen vest for rundkjøring Varabergvegen Trafikkfordelingen på Varabergvegen antas å tilsvare en standard fordeling for bynære områder (gruppe 2, M128, kap ): - 84 % på dag (07 19) - 10 % på kveld (19 23) - 6 % på natt (23 07) Trafikkfordelingen på Forusbeen antas å tilsvare en standard fordeling for riksveger (gruppe 1, M128, kap ): - 75 % på dag (07 19) - 15 % på kveld (19 23) - 10 % på natt (23 07) 4.2 Metode og beregningsmodell Beregningene er utført etter Nordisk Metode for Vegtrafikkstøy med programmet Cadna/A versjon 4.6. Den tredimensjonale terrengmodellen er basert på tilsendt digitalt kart. Beregningsmodellen tar ellers hensyn til blant annet høydeforskjeller i eksisterende terreng, meteorologiske forhold, refleksjonsforhold fra bakken og fra eksisterende bebyggelse på naboeiendommene. Det er benyttet en markabsorpsjonsfaktor på 1 i beregningene, dette tilsvarer myk mark. Støyutbredelsen er beregnet for 2 meters høyde over bakken. Beregningshøyden er valgt for å illustrere støynivået på utendørs oppholdsplass på bakkenivå. Side 6 av 10

7 4.3 Forutsetninger om terreng og bebyggelse I beregningesmodellen er terrenget i planområdet justert manuelt basert på høydeinformasjon i tilsendt plankart. De viktigste justeringene er: - BBB2: Uteområder er lagt på kote BBB3: Uteområder er lagt på kote BFS1: Uteområde foran sokkeletasje (mot sørøst) er lagt på kote +20 i sørvestre hjørne, og skråner jevnt opp til kote 22,5 i nordvestre hjørne. - BFS6: Uteområde foran sokkeletasje (mot sørøst) er lagt på kote +23 i sørvestre hjørne, og skråner jevnt opp til kote 23,5 i nordvestre hjørne. - BKS5: Uteområder er lagt på kote BLK3: Skråner jevnt fra kote +23,5 i sørøst til kote +25 i nordvest - SKV3: Er lagt på kote +21 ved BOP til kote +23 ved BBB2 og BFS1 Videre er bygningner lagt inn med 2 etasjer + sokkel for BBB3, BFS1 og BFS6, samt 3 4 etasjer + sokkel for BBB2. I BKS5 er det lagt inn bygninger med 2 etasjer, uten sokkel. 5 VEGTRAFIKK BEREGNINGSRESULTATER OG VURDERINGER 5.1 Uskjermet situajon Vedlegg 1 viser beregnet støynivå i planområdet med planlagt bebyggelse, men før eventuelle tiltak. Beregningene viser at uteplasser mot sørøst og sørvest i BFS1, BFS6, BBB2 og BBB3 vil ligge i gul støysone. Det vil si at det er behov for tiltak for uteplasser tilhørende disse boligene. Videre kan man se at deler av uteområdene i BKS5 og BKS7 ligger i gul støysone. Dersom uteplasser legges på bakkeplan mot nordvest vil imidlertid støynivået ligge under grensen for gul sone og ingen tiltak vil være nødvendige. Av vedlegget fremkommer det også at lekeplass BLK3 har støynivå som ligger over nedre grense for gul støysone. Det er dermed også nødvendig med skjermingstiltak for denne lekeplassen. Delområdet BOP (offentlig eller privat tjenesteyting) ligger i rød støysone. Det er imidlertid ikke kjent hvilken type bebyggelse som skal etableres i dette delfeltet. Dersom det er aktivitet/bygning med støyføslom bruk, må det gjennomføres egne vurderinger av utendørs støynivå. For eksempel bør det vurderes å legge uteplasser på skjermet side av bygninger for å unngå svært høye lokale støyskjermer. Videre vil det kunne bli strenge krav til fasadeisolasjon. Side 7 av 10

8 5.2 Skjermet situasjon Vedlegg 2 viser beregnet støynivå i planområdet med planlagt bebyggelse, og med skjermingstiltak, utenom eventuelle lokale tiltak. Det er lagt til grunn en voll med skjerm ved lekeplass BLK3. Med terreng som beskrevet tidligere må topp skjerm ligge på kote +25,5. Med en slik skjerm er støynivået på lekeplass BLK3 under målsettingsnivået på db. Også for uteområder i delfelt BFS6 er uteplasser på bakkenivå under målsettingsnivået på db. Det er dermed ikke nødvendig med lokale tiltak for uteplasser på bakkenivå i dette delfeltet. 5.3 Fasadenivå og utendørs oppholdsplasser over bakkenivå Fasadenivå Vedlegg 2 viser også høyeste beregnede støynivå (Lden) fra vegtrafikk ved fasade for ny bebyggelse i planområdet. Vedlegget viser at mest utsatte fasader har et beregnet nivå på opp mot Lden = 63 db Utendørs oppholsdplasser over bakkenivå Av vedlegget kan man også se at dersom utendørs oppholdsplasser legges over bakkenivå i BBB2 og BBB3, samt BFS1, BFS6, BKS5 og BKS7 vil de kunne få støynivå over målsettingen om Lden = db avhengig av hvilken retning de vender. Det vil da være aktuelt med lokale tiltak på disse uteplassene. Aktuelle tiltak kan være innglasing, levegger, lokale skjermer, tette rekkverk m.m Stille side Beregningene viser at det vil være oppnåelig å få soverom med luftemulighet mot stille side eller støyskjermet sone for omtrent alle boenhetene i planen. Side 8 av 10

9 6 FLYSTØY I PLANOMRÅDET Beregnede nivå For området rundt Stavanger lufthavn Sola er det beregnet flystøysoner etter T-12 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Flystøynivået for planområdet er hentet fra SINTEF sin beregningsmodell for prognosesituasjon år Flystøynivået i planområdet ligger rundt Lden = db. Det vil si så vidt over nedre grense for gul støysone (Lden = db). Nivået er beregnet uten noen form for skjerming av bebyggelse. Dette betyr at nivået enkelte steder kan være noe lavere, spesielt på bakkenivå. Dette er også vår erfaring fra andre steder i Sola Videre beregnes det et støynivå på natt rundt Lnight = db i planområdet. For flystøy stilles det ikke krav til Lnight i T-12. Det stilles imidlertid krav til maksimalnivå på natt, nedre grense for gul sone er L5AS = 80 db. Beregnet maksimalnivå på natt ligger rundt L5AS = db, det vil si lavere enn nedre grense for gul sone Skjerming av uteområder Uteområder er generelt vanskelig å skjerme mot flystøy. Dersom uteoppholdsområder på bakkenivå skal skjermes, må de legges nær høye bygg som bryter siktlinjen mot store deler av flytraseén. For uteplasser som ligger vendt mot flyplassen er det i hovedsak innglassing eller vinterhager som er mest aktuelle tiltak. Med kun inntil 2 db overskridelse av krav til Lden vurderes innglassing på grunn av flystøy å være lite hensiktsmessig Stille side (for rom i boliger) Med stille side i T-12 tolkes dette som at et rom har luftemulighet mot et område der støynivået er under nedre grense for gul støysone. Med beregnede nivåer på Lden = db uten noen form for skjerming vurderes det som fullt mulig å oppnå minst en stille side for boliger i planområdet Innendørs støynivå Med de beregnede nivåene vurderes det som fullt løsbart å tilfredsstille krav til innendørs støynivå. Dette kan trolig løses med relativt enkle tiltak i tak og fasader, men dette må vurderes og dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. 7 SAMLET VURDERING FLYSTØY OG VEGTRAFIKK Flystøy og vegtrafikk er vurdert hver for seg over. For utendørs områder er det satt en strengere grense for vegtrafikk enn normalt for å ivareta at periodene mellom hver flyhendelse blir stillest mulig. Momentet som vurderes å være viktigst å ivareta samlet, er kravet om stille side. Side 9 av 10

10 Alle boliger i planområdet har en stille side for flystøy. Også for vegtrafikk vil det være mulig å at omtrent alle boliger kan få soverom med lufting mot støyskjermet sone, eller såkalt stille side. 8 FASADETILTAK Normalt regner man med en fasadedemping på minst 25 db, dvs. at innendørs støynivå vil være minst 25 db lavere enn nivået foran fasade for en standard bolig (forutsatt lukket vindu). Siden minimumskravet til innendørs støy fra utendørs kilder i hht. krav i NS 8175 klasse (byggeforskrift) er 30 dba, vil det ut fra dette ikke være behov for spesielle fasadetiltak dersom utendørs støynivå er dba eller lavere. Høyeste beregnede nivå på fasade i dette tilfellet er på 63 dba. Det kan dermed bli behov for ekstra fasadetiltak for å ivareta krav til innendørs støynivå fra vegtrafikk. Aktuelle tiltak er trolig enkle lydvinduer, men endelig tiltaksomfang kan først kartlegges når plan- og fasadetegninger foreligger. For oppholdsrom med vindu som vender ut mot eventuelle fellesarealer som eksempelvis lekeplass kan det bli nødvendig med tiltak for å tilfredsstille krav til fasadeisolasjon og innendørs lydnivå som angitt i TEK10 og NS En kombinert vurdering av krav til fasadeisolasjon mot vegtrafikkstøy og fellesarealer må gjøres når endelige plan- og fasadetegninger foreligger. Side 10 av 10

11 Vedlegg 1 Plan 02, Varaberg Sola kommune Situasjon med nye bygg uskjermet situasjon Støysonekart, Lden Skjerpet grense for gul sone med 3dB pga sumstøy Beregningshøyde 2 m <=... < 57 db 57 <=... < 62 db 62 <=... db Dato: Oppdragsgiver: Norconsult AS v/marita Skorpe Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: SAA

12 Skjerm/voll Topp c+25, Vedlegg 2 Plan 02, Varaberg Sola kommune Situasjon med nye bygg og forslag til skjerming Støysonekart, Lden Skjerpet grense for gul sone med 3dB pga sumstøy Beregningshøyde 2 m <=... < 57 db 57 <=... < 62 db 62 <=... db Dato: Oppdragsgiver: Norconsult AS v/marita Skorpe Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: PAH