Kreftrisiko etter Tsjernobyl og Fukushimaulykkene Jon Magnus Tangen MD CBRNE Senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål «Over 100. 000 Tsjernobyl- døde» VG Hovedoppslag 21.04.2006 1
Tidlige tilfeller av stråleindusert kreft Marie Curie The Radium Girls 1867 1934 Død av aplastisk anemi 1920 En rekke tilfeller av aplastisk anemi og sarkom i munnhulen 2
Life Span Study Kreftrisiko hos overlevende etter atombombesprengningene over Hiroshima og Nagasaki Ekstern eksponering, simultant «split second» Kohort: 120 000 overlevende Kontroller: 26 000 innbyggere i Hiroshima og Nagasaki som var fraværende de dagene bombingene skjedde Delfinert kohort Veldefinert kontrollgruppe Stor kohort stor statistisk styrke Presis dosevurdering Stor spredning av doser Lang oppfølgingstid Kontroll på «confounders» (røyking, alkohol, eksponering for andre cancerogener) Figure 3 Long term Radiation Related Health Effects in a Unique Human Population: Lessons Learned from the Atomic Bomb Survivors of Hiroshima and Nagasaki. Douple, Evan; Mabuchi, Kiyohiko; MD, DrPH; Cullings, Harry; Preston, Dale; Kodama, Kazunori; MD, PhD; Shimizu, Yukiko; Fujiwara, Saeko; Shore, Roy; PhD, DrPH Disaster Medicine & Public Health Preparedness. 5(20110300) Supplement 1:S122, March 2011. DOI: 10.1001/dmp.2011.21 Figure 3. LSS radiation associated deaths per yearsolid cancer and noncancer 26; leukemia.27 2011 American Seminar Medical Statens Association. Strålevern Lillehammer 2 3
Long term Radiation Related Health Effects in a Unique Human Population: Lessons Learned from the Atomic Bomb Survivors of Hiroshima and Nagasaki. Douple, Evan; Mabuchi, Kiyohiko; MD, DrPH; Cullings, Harry; Preston, Dale; Kodama, Kazunori; MD, PhD; Shimizu, Yukiko; Fujiwara, Saeko; Shore, Roy; PhD, DrPH Disaster Medicine & Public Health Preparedness. 5(20110300) Supplement 1:S122, March 2011. DOI: 10.1001/dmp.2011.21 Figure. No caption available. Kreftrisiko er doseavhengig ( sammenheng sikkert påvist bare for doser > 100mSV) og aldersavhengig 2011 American Seminar Medical Statens Association. Strålevern Lillehammer 2 Figure 2. Excess relative risk (ERR) per Gy for site-specific solid cancers in the Life Span Study cohortrisk is standardised as exposure at age 30 years (sex-averaged) and diagnosed at age 70 years. Horizontal bars show 90% CIs. Data from Preston and colleagu... Kenji Kamiya, Kotaro Ozasa, Suminori Akiba, Ohstura Niwa, Kazunori Kodama, Noboru Takamura, Elena K Zaharieva, Yuko Kimura, Richard Wakeford Long-term effects of radiation exposure on health null, Volume 386, Issue 9992, 2015, 469 478 http://dx.doi.org/10.1016/s0140-6736(15)61167-9 4
Tsjernobylulykken april 1986: Utslipp av spaltningsprodukter fra reaktor over 10 dager ( 131 I (halveringstid 11 dager) og 137 Cs (halveringstid 30 år)) Kreftrisiko etter Tsjernobylulykken Økt forekomst av ca. thyroidea hos barn i områder med radioaktv forurensning Sannsynlig økning av maligne blodsykdommer hos redningsarbeidere Mulig økning av brystkreft hos kvinner i forurensete områder i Hviterussland og Ukraina 5
Fra 1990 rapporter om økt forekomst av ca. thyroidea hos barn Lancet 24 Nov 1991 Nature 3 sept 1992 6
Fig. 1. THYROID CANCER INCIDENCE AMONG PEOPLE LIVING IN AREAS CONTAMINATED BY RADIATION FROM THE CHERNOBYL ACCIDENT. Ron, Elaine Health Physics. 93(5):502 511, November 2007. DOI: 10.1097/01.HP.0000279018.93081.29 Fig. 1. Observed and expected thyroid cancer incidence by age at the time of the accident (Kenigsberg and Buglova 2005). Total antall ca. thyroidea hos barn 1990 2002 = ca. 4000 90% papillært carcinom Risikoen for å få ca. thyroidea er doseavhengig Behandling kirurgisk + strålebehandling(!). Deretter substitusjonsterapi med thyroideahormon resten av livet Totalt 15 «bare» døde (!) Årsak: Inntak av 131 I i kosten, spesielt melk + Område med jodmangel 2007Health Seminar Physics Statens Society. Strålevern Published by Lippincott Lillehammer Williams & Wilkins, Inc. 2 Vitenskapelige metoder for å undersøke kreftrisiko i forbindelse med en strålehendelse Anvendelse av prognostiske modeller for kreftrisiko utarbeidet på grunnlag av tidligere strålehendelser Epidemiologiske undersøkelser anvendt på definerte eksponerte populasjoner 1. Kohortstudier Sammenligning av kreftforekomst hos befolkning i et område med radioaktiv forurensning ( f.eks i en bestemt «oblast» (fylke)) med kreftforekomst før strålehendelsen, evt. sammenligning med ikke forurensete områder i samme land (= sammenligning mellom to populasjoner). 2 Kasus kontroll studier sammenligning av mottatte stråledoser hos personer som har fått diagnostisert kreft sammenlignet med stråledoser hos personer i samme kohort som ikke har fått kreft (kontrollgruppe). 7
Prognostisk modell anvendt på Tsjernobyl ulykken Konklusjon: Fra 1986 til 2065 vil Tsjernobylulykken ha forårsaket ca. 40 000 ekstra krefttilfeller i Europa, halvparten i Ukraina,Russland, Hviterussland, halvparten ca. thyroidea. (0,01% av alle krefttilfeller) 95% CI ca. thyroidea : 11 000 59 000 95% CI andre cancer 3 400 72 000 Prognostisk modell anvendt på Norge Gruppe Antatt stråledose med mottiltak (msv) Beregnet stråledose uten mottiltak (msv) Totalbefolkning i Norge 1 2 Innbyggere i Øystre Slidre 1 5 9 6 12 Reindriftssamer i Midt Norge 1 20 100 200 Reindriftssamer i Midt Norge Nord 2 27 76 140 Mottatt kumulativ stråledose etter Tsjernobylulykken for den norske befolkningen intern + ekstern bestrålingover 50 år med eller uten mottiltak tiltak for utvalgte grupper 1) Strand P, Reitan J, Stråledoser og mulige konsekvenser for miljø og helse. I: Ti år etter Tsjernobyl. Landbruksforlaget 1996 2) Skuterud L, Thørring H. Averted doses to Norwegian sámi reindeer herders after the Chernobyl accident. Health Phys 2011;102(2): 208 216. Ref 1: Tsjernobylulykken vil føre til en økning av antall krefttilfeller i Norge på ca. 0,02%. I løpet av 50 år vil dette utgjøre ca. 500 ekstra krefttilfeller. For reindriftssamer i Midt Norge er risikoøkningen beregnet til 1% uten mottiltak. Med mottiltak vil risikoøkningen være 0,1%. Kilde: IRCP Publication 60 vol 21 1 3 1990 8
Epidemiologiske undersøkelser Kohortstudier med henblikk på kreftforekomst Lite anvendbart på Tsjernobylulykken Individuell dosevurdering mangler Manglende kvalitetssikring av kreftdiagnose Underregistering (og underdiagnostisering) av kreftdiagnoser generelt i befolkningen i de berørte landene «screening bias» Manglende registrering av eksposisjon for andre kreftfremkallende faktorer (tobakk, alkohol, diettvaner, osv)= konfoundere 9
Tsjernobyl oppryddingsarbeidere «liquidators» ca. 600 000 personer fra Baltiske land, Ukraine, Russland og Hviterussland 1986 1990 Definert gruppe Mulighet for prospektiv oppfølging Definert tidsrom for strålepåvirkning Individuell dosevurdering OBS: Pålitelighet?? Ved kohortstudie Manglende kvalitetssikring av kontrollgruppen 10
Kasus kontroll studier RADRUE = Realistical Analytical Dose Reconstruction with Uncertainty Estimate Kohort: 146 000 oppryddingsarbeidere fra Russland, Hviterussland og Baltiske land Antall personer med diagnose malign blodsykdom: 134 Bekreftet diagnose 117 Bekreftet diagnose og kvalitetssikret stråledose 70 Kontroller (1:6) 287 Konklusjon: Påvist doseavhengig økt risiko for maligne blodsykdommer Excess Relative Risk: 0,58 / 100mSv 11
Kohort: 110 000 oppryddingsarbeidere fra Ukraina Antall personer med diagnose malign blodsykdom: 131 Bekreftet diagnose 110 Bekreftet diagnose og kvalitetssikret stråledose 71 Kontroller: (1:7) 501 Påvist doseavhengig økt risiko for maligne blodsykdommer Excess Relative Risk= 3,34/Gy Fukushimaulykken «Loss of cooling accident» Start 11.3. 2011 utslipp til luft to uker Gjennomsnittlig livslang akkumulert dose for personer evakuert fra 30 km sonen = ca. 2 msv 12
13
Ten Hoeve JE & Jacobson MZ Worldwide Health effects of the Fukushima Daiichi nuclear accident. Energy & Environemental Science 2012;5:8754 8757 «Beregnet ekstra antall krefttilfelle blant rednings / oppryddings arbeiderne: 2 12» Kreftrisiko etter Fukushimaulykken Ved bruk av prognostiske modeller er det beregnet en minimal økning av kreftrisikoen etter Fukushimaulykken. Denne minimale økningen er for liten til å kunne påvises ved epidemiologiske undersøkelser. 14