Prosjektevaluering 2014



Like dokumenter
Periodeevaluering 2014

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Gips gir planetene litt tekstur

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSRAPPORT FOR OKTOBER-2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. De yngste: Sangleik og uteleik. 11. De yngste: Hopp og sprett til musikk De eldste: Tur til gapahuken

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Februar 2016.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

ÅS KOMMUNE. April- Juni2009

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Refleksjonsnotat for oktober 2013

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Periodeplan Januar- Mars 2009

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Grønnposten APRIL 2016

Periodeplan for harebarna mars og april 2014.

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

MÅNEDSPLAN FOR STJERNESKUDDET JUNI 2016

Røyskattene på tur Varm mat. Lemen førskolegr. Tema: Måling. 12 Røyskattene på tur Varm mat. Lemen førskolegr. Tema: Måling- Røyskattene på tur

FEBRUAR 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev for Kongekrabbane/Sjøstjernene april 2014!

Prosjektevaluering høsten 2014

MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Hei alle sammen. Prosjekt

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Floristen september 2013

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

EVENTYR - NÅR BARNA BESTEMMER! Stjernegruppa Prosjekt: Eventyret om Pannekaka Side 1

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MAURTUA NOVEMBER OG DESEMBER 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

Vårhalvåret 2016 SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON EVENTYR

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

MÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014

Minner om at barnehagen er stengt mandag 1 april ( 2. påskedag)

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for revene for april og mai 2015

MÅNEDSPLAN NOVEMBER. UKE 44 Leonora B. TORSDAG ONSDAG Lek inne/ute. FREDAG Grupper/eventyr TUR. UKE 45 Frukt: Flora MANDAG 06.

Månedsbrev for Kongekrabbane november 2014!

Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Refleksjonsnotat for januar 2014

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Februar Februar Vi feirer bursdagen til Miriam i dag. 15 De yngste på tur. De eldste deler vi i lekegrupper. Kristen verdiformidling

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Månedsbrev. Februar. Skinnvotten

FEBRUARPLAN FOR SOMMERFUGLEN

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Periodeplan for harebarna

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSBREV FOR TORNEROSE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst Marienlyst Aktivitetsskole

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ÅS KOMMUNE MÅNEDSBREV FOR GRANA

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni Tlf: juni. FAU sin sommerfest!!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

BJØRNEBÆR SONE 3 APRIL 2015

Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode

Før påske hadde vi besøk av kateketen i Onsøy kirke, hun hadde en. fin og barnevennlig gjennomgang av påskens budskap, barna på alle

Transkript:

Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en idemyldring omkring hva barna hadde lyst til å ta fatt på. Det kom frem mye spennende og kreativt, og vi landet til slutt på et prosjekt med spill. De aller fleste er opptatt av, og glad i å spille, så dette var noe som fristet de fleste. Mange hadde også lyst til å lage ting i trolldeig, og det kunne også gå inn i dette prosjektet. De ville lage egne spill, puslespill, lotto og memory. Før påskeaktivitetene startet i uke 14 var avdelingen enig om at det alle ville. 2. Ideer og tankekart. Vi startet opp med tankekart og snakket om alt de kunne lage, og hva den enkelte trenger for å lage det spillet de ville. Så skjedde noe som endret alt. Vi på Møllerenga var så heldige å bli invitert til teaterforestilling inne på fellesrommet, der Hestenga-barna spilte Bukkene Bruse. Det var så morsomt å se på! Da vi kom tilbake på avdeling begynte mange å snakke om Skinnvotten, og at noen hadde vært inne på ideen om å dramatisere spille skuespill.

Utover den uka ble det mer og mer snakk om dette. Til slutt hadde vi en samling der vi tok opp dette, og stilte spørsmål om de ønsket å lage skuespill av Skinnvotten som prosjekt, eller lage ulike spill slik som planen i utgangspunktet var? Da ble det enstemmig avgjort at avdelingen heller ville ha Skinnvotten! Slik startet det. 3. Hva gjorde vi? Så ble det påske, og ferie. Etter påske, i uke 17 startet vi opp med en samling der vi fant ut hvor mange roller det var, hvem som skulle være hva, og hva trenger alle for å lage egen kostyme? Når rollene var fordelt etter ønske fra barna, gikk vi gjennom eventyret sammen hele gruppa. Det ble avgjort at i dette stykket kan det være flere av de samme dyrene, siden de sikkert hadde med seg venner og familie. Vi startet med å spille gjennom stykket noen ganger, for å finne ut av hvor mye plass det tok i rommet, og hvordan vi kunne løse det å lage selve votten som alle dyrene skulle krabbe inn i. Her kom det mange gode forslag, og vi endte opp med å tenke at vi måtte lage en kjempevott i papp, som kunne stå foran et bord. Så kunne dyrene krabbe inn, og under bordet for å gjemme seg der slik at ingen så. Vi fikk tak i en stoooor tykk pappeske, som vi kunne bruke. Her måtte vi klippe til, og tape med gaffatape for at det skulle bi stødig nok.

Vi fant også frem noen gamle gardiner, som ble limt fast på pappvotten. Så var det over til den enkelte sine kostymer. Hvilken farger har de ulike dyrene? Hvordan ser ørene ut? har frosker ører?

Vi gikk på nett og fant bilder av villsvin, frosker og bjørner, og fant ut hvordan haler, ører og farger var. Dette var veldig spennende, og vi så mye rare varianter av de ulike dyrene. Spesielt finnes det utrolig mange snodige og kule frosker! Denne var kul! Vi lette frem stoffrester og filt, og vi fant noe pelslignende stoff. Barna laget hver sin mal på hvordan ørene skulle se ut, i papp. Så klippet de ut i det stoffet de ville, og vi limte det sammen på en hårbøyle. På den måten satt ørene fint på hode. Ut fra barnas forslag til farger, fikk alle en lapp med hjem der det stod at de skulle ta med en genser+ en strømpebukse eller lignende, og ca hvilken farge dette skulle være. - Dette kunne være kroppen. Neser, og for noen også tenner, ble klippet i papp og festet strikk til slik at den kunne festes rundt hode. Haler ble klippet i ulike stoff, og festet til strikk.

Til slutt var det skogen som måtte skapes. Vi hadde en samtale med barna for å finne ut hvordan dette kunne gjøres. Ut fra det ble det til at alle barn malte hvert sitt store ark, de fleste malte grønt, og noen brun. Når dette hadde tørket, klipte barna ut trær, grener og trestammer! Dette tenkte vi å henge fast på gardinene på fellesrommet, slik at disse kan heises vekk når den store votten skal frem! Dette blir spennende!!! ABC og 123 startet med å jobbe hver for seg på prosjektdagene. Etter hvert ble de faste gruppene oppløst. Nye spontane grupper ble til, ut fra ønsker om hvem som ville være ute på formiddagen, og hvem som ville jobbe i prosjekt. Etter lunsj byttet vi. På denne måten fikk alle jobbe slik de ville med dette, og være sammen med de barna de lekte med de ulike dagene. 4. Hva har barna lært? (kunnskaper, holdninger, ferdigheter, opplevelser..) - Medbestemmelse. Vi tenker at barna gjennom dette prosjektet, og prosessen fremover, har erfart at de blir hørt, sett og tatt på alvor. De har opplevd at de

voksne har hørt på ideene deres, og lagt til rette for at de lot seg gjennomføre. Alle valgte selv farger til kostymer, tegnet og klippet ut sine egne ører og neser, uten at voksne påvirket i forhold til størrelser, utforming eller farger. Selve starten av prosjektet, i det hele prosjektet blir noe annet enn de i starten ville ha, viser at de voksne lytter og tar barna på alvor. Barna selv bestemte at de ville ha skuespill istedenfor det de først hadde blitt enige om. Og det lot seg gjøre. Barna har opplevd å ha stor medbestemmelse i hele prosessen, og det tenker vi at resultatet bar preg av! - Kunnskap om dyra. Selv om dette eventyret er et kjent og kjært eventyr, var det ikke alt alle visste om dyrene som er med. Villsvin for eksempel, er ikke et vanlig dyr i vår skoger. Og hvilken farge har egentlig ulven? Har frosken ører? Dette var fakta vi sammen med barna måtte finne ut av, og da brukte vi pc`en, og googlet. - Kunnskap om pc var også noe vi fikk gjennom prosjektet, hvordan lete etter fakta om det vi trengte? Hva skal vi søke på? Dette opplevde vi at barna synes var veldig spennende, og vi fant mye annen informasjon også, som vi ikke trengte i prosjektet, men som var morsom. - Opplevelsen av å skape noe sammen, fremføre foran et publikum og være stolt. Ikke minst har alle fått en unik erfaring på dette med å skape noe sammen, se nødvendigheten av å samarbeide og øve, og oppleve resultatet sammen! Den enkeltes selvfølelse, og troen på egen prestasjon, har fått et godt løft. Å være med, og se utviklingen hos barna, spesielt de av dem som i utgangspunktet var litt engstelig og ikke visste om de ville stå på scenen, det har vært rørende! På selve dagen, med generalprøve foran alle barn og voksne i barnehagen, og selve forestillingen foran alle foreldre og søsken, gikk alt helt fantastisk! Barna glødet! Alle var trygge på egen rolle og seg selv, nok til å snakke høyt, følge stykket og avslutte med felles 3Xbukking!!! Læringskurven, om vi kan bruke det ordet, har vært enorm 5. Hva har de voksne lært? Kunne noe vært annerledes? Vi så fordelen med å ha spontane grupper. Dette var positivt både for barna, og for oss voksne. Vi fikk jobbet sammen med alle barna, i ulike grupper. Dette gjorde at alle også fikk en større deltakelse og ansvar for å hjelpe prosjektet fremmover. Er det

faste grupper med en fast voksen, kan det lett bli forskjeller på fremdriften. Dette unngikk vi nå, og vi ser at prosjektet gikk passe fort frem, og alle holdt samme tempo. Vi ser også at selve engasjementet hos barna har vært utrolig stort. Dette har alle brent for. Vi opplever også at dette kan ha sammenheng med barnas medbestemmelse i alle ledd i prosjektet. Fra start til slutt. Vi tenker dette er største grunnen til den positive utviklingen, og det fantastiske resultatet. Og, dette er en oppskrift vi ønsker å bygge videre på, for den virker! 6. Avslutning Prosjektperioden har vært lang i dager, men ikke i selve prosjektdager. Vi hadde både påske, maidager med 17. mai forberedelser og mange fridager inni mellom. I tillegg var det sommerfest med underholdning som barna måtte øve på. Derfor har de effektive dagene med prosjektarbeid ikke vært så mange som det ser ut til. Fordelen med å ha en ren førskoleavdeling har vi da sett tydelig! Vi har tatt dagene litt spontant, noen dager med mye jobbing med prosjektet, andre med litt mindre. Vi har vært fleksible med språkgrupper og andre faste ting, og sist men ikke minst har vi løst opp ABC og 123 gruppene. Vi har valgt å være mer i en gruppe, både fordi det har vært praktisk i forhold til prosjektet, men også for å øve litt til skolestart og klassesituasjonen. Øve på å være mange sammen, holde fokus, ta i mot beskjeder og lytte til hverandre. Dette opplever vi som veldig positivt.

19 juni var den store dagen for skuespillet! Vi hadde alt klart, og fikk fellesrommet for oss selv, slik at vi kunne få oppkulissene og øve de siste gangene. Alle fikk på seg kostymer, ansikt ble sminket og ørene kom på plass. Kl14.30 samlet alle avdelinger seg på gulvet på fellesrommet, nervene var i spinn, og det kriblet i mager! Så startet vi! Knirkefritt og utrolig bra gikk forestillingen sin gang. Og det var 14 superfornøyde og stolte barn som bukket takk for seg etter klapperundene var over! Så fikk vi låne Tusseheim som venteplass, frem til klokken ble 15.30. Da hadde etter hvert alle foreldrene, søsken og besteforeldre samlet seg på fellesrommet, forventningsfulle og sikkert lik spent som barna. Så startet det, det de hadde øvd på hele vårer, gledet og gruet seg til, og holdt hemmelig for mamma og pappa! OG DET GIKK SÅ FANTASTISK BRA!!!!!!! Kjempeklapping og rørte foreldre! For en barnegruppe!!! Så fantastiske!!!

Inne på avdelingen fortsatte vi med sjampis og frukt, også var det utdeling at barnehagepermen med minner i fra alle år i barnehagen. Prosjektet og barnehagetiden fikk en fantastisk avslutning! Takk til alle dere foreldre for et godt samarbeid, og engasjement!!! Vi er heldig Og lykke til som skoleforeldre til høsten! Mvh Trine, Abida, Synnøve og Gunn Berit