REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor innflytelse på den måten barnehagen skulle drives det var mer filosofi enn pedagogikk ingen faste opplegg det dreide seg mer om holdninger. BARNESYN I de tradisjonelle katolske barnehager: PÅFYLLSPEDAGOGIKK Barn er tomme krukker som venter på å fylles med kunnskap om livet. Det sovende barn som venter på å vekkes til kunnskap I de nye foreldredrevne barnehager: VEKSTPEDAGOGIKK Barn er ressurssterke og kompetente mennesker som skal bli tatt på alvor med sine ulikheter DET KOMPETENTE BARN Den voksne skal veilede barnet Barnet skal være aktiv i egen læring Barnet skal få være ekspert på egne oppfatninger og historier. Barnet skal selv fortolke virkeligheten Barnet skal få hjelp til å se muligheter Den voksne skal ikke drive undervisning REGGIO I NORDEN I 1963 overtar kommunen barnehagene i Reggio i Italia Louris Malagussi - psykolog og barnehagekonsulent utviklet filosofien rundt barnehagene. Internasjonal interesse for erfaringene som ble gjort i Reggio Emilia utover 70-tallet, 1981 var utstillingen Et barn har hundre språk på Modrena Museet i Stokholm. I Norden førte utstillingen til en økt interesse for disse barnehagene OM IDEGRUNNLAG: Ideen var å få en barnehage som var tilpasset dagens samfunn. De stilte spørsmål som: Hvordan ser den moderne barndom ut? Hvilken betydning har det at barndommen blir overtatt av institusjoner? Hvilken kompetanse trenger barn for å klare seg i dagens og morgendagens samfunn? Hva er kunnskap? Er all kunnskap holdbar over tid, eller forandrer den seg?
BARNESYN Kontinuerlig forandring og i utvikling. optimistisk syn på barn barn som vil og kan det rike barnet et barn som er sammen med andre skaper kunnskap og kultur. et barn har 100 språk - at barn har mange språk og dialekter å spille på, og må få stimulere sansene for å finne fram til sin egen dialekt og uttrykksmåte. det forskende barnet - at barn er nysgjerrig, og at barnet vil utvikling og læring. KOMPETANSE Barn trenger kompetanse som problemløsere som samarbeidende i livslang læring for å klare seg i dagens og framtidens samfunn. SETT,HØRT OG FORSTÅTT Å bli sett, hørt og forstått er viktig for : trygghet følelse av anerkjennelse selvfølelse og selvtillit Dette fører til at vi får barn som er nysgjerrige og kreative er sterke og omsorgsfulle er i stand til å ta vare på seg selv og andre lærer å ta egne valg utvikler seg gjennom lek og prosjekter. DE TRE PEDAGOGER 3 pedagoger som påvirker barnet: DE VOKSNE DE ANDRE BARNA DET FYSISKE MILJØ HUNDRE SPRÅK Et barn har hundre språk men berøves nitti ni. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. Det tvinger en til å tenke uten kropp og handle uten hode. Leken og arbeidet virkeligheten og fantasien vitenskapen og fantasteriet det indre og det ytre gjøres til hverandres motsetninger. L. Malagussi VOKSENROLLEN LYTTINGENS PEDAGOGIKK: Hovedfokus på det å være en bevisst voksen som ser barna og som lytter. Det er viktig å stille seg spørsmål som: Hvordan oppfatter barnet situasjonen? Hvordan kan barnet komme videre? Hva kan jeg gjøre for å fremme utvikling?
EN LYTTENDE VOKSEN som skal Lytte istedenfor å snakke Lage hypoteser istedenfor å lede Stille spørsmål istedenfor å gi svar Prosjektere istedenfor å programmere Dele oppfatning istedenfor å undervise Observere istedenfor å overføre kunnskap EN INSPIRERENDE VOKSEN som selv har evnen til å la seg inspirere og engasjere av det små og hverdagslige kan se det kjente på en ny måte går på oppdagelsesferd sammen med barnet gir impulser og skaper overraskelser har evne til å improvisere FRAMTIDSORIENTERTE VOKSEN som Lærer av fortiden, lever i nåtiden og retter blikket mot framtiden. Er oppdatert og kan håndtere tekniske hjelpemidler Ser planlegging som et redskap og ikke et mål i seg selv Utvikler seg ved å gå i dybden, dyrker relasjonene og ikke sverger til det absolutte. REFLEKTERT VOKSEN som hele tiden skal reflektere over når de skal gripe inn har evne til å motivere tør å ikke vite hvor veien går gir barna tid til refleksjon ikke kommer barna i forkjøpet ANERKJENNENDE VOKSEN som: har tro på det kompetente barnet anerkjenner barnet og gir de rett til å være autoritet i sin egen opplevelse lar barnet gjøre sine egne fortolkninger er hjertelig tilstede LIKEVERDIG VOKSEN Som: støtter barnet i egen utforsking går inn i kunnskapsfeltet sammen med barnet FYSISK MILJØ Malagussi : Miljøet skal virke som et slags akvarium som reflekterer de ideer, etikk, innstillinger, oppfatninger og kulturen til de mennesker som lever i det. LÆRINGSARENA Hvordan lage rom som er stimulerende? innbydende?
for skapertrang? for fellesskap? for det private? MANGFOLD OG VARIASJON Fargesetting Teksturer overflater Lyssetting skyggelegging Former modellering Lukter Akustikk MILJØET skal være et sted å lære som støtter læreprosessene som støtter selvstendighet som støtter fellesskap som tilbyr flere og ulike aktiviteter å være, å leve som er en møteplass. PROSJEKTER Prosjektene kan gå over lang tid, ofte inntil et år. Ikke like stor aktivitet i prosjektarbeidet til enhver tid, og ikke alle barna er med hele tiden. Det velges et tema som kan komme fra barna eller de voksne Sammen skal de finne ut noe de ikke vet på forhånd. INNTRYKK OG UTTRYKK: Vi skal hele tiden gi barna mange inntrykk og opplevelser, og legge til rette for at de kan gi uttrykk for opplevelsene sine gjennom lek og skapende virksomhet. Vi skal hele tiden gi: Mange opplevelser og inntrykk. Tid til fordypninger og studier Tilrettelegge for å bearbeide gjennom skapende kanaler som bilde, form, drama, musikk og bevegelse. Nye opplevelser som gir ny innsikt VOKSENROLLEN I PROSJEKTER: Den voksne må hele tiden stille seg undrende og nysgjerrig sammen med barna og stimulere barna til å finne utav problemstillinger selv. lytte istedenfor å snakke stille spørsmål istedenfor å gi svar vise nysgjerrighet istedenfor å informere oppmuntrer til utforsking istedenfor å overføre kunnskap observere bruke den tid som trengt dokumentere PROBLEMSTILLINGER OG HYPOTESER: Skal drive prosjektet framover. Kunnskaper og det skapende er ikke motsetninger.
For barna vil problemstillinger tenne lysten til å utforske g skape behov for å finne et svar. For den voksne vil det hjelpe til å vite hva en ser etter UNDERSØKELSER hjelp til å vite hva en ser etter: en allmenn undersøkelse hvordan noe ser ut, helt fysisk og nær en analytisk undersøkelse deler, hvordan noe er sammensatt en instrumentell undersøkelse hvordan det brukes en psykologisk undersøkelse reaksjoner, samhandling EN HYPOTESE er å forestille seg noe - en tenk om.. og hva om.. problemstilling. bruke fantasien og kreativiteten - være et skapende menneske. stimulere nysgjerrighet, glede, vitenskapelighet og lyst. - en gnist som skal tenne ilden i barnas sjel. DE TALENDE VEGGENE viser hva som foregår institusjonens speil, de viser identitet, hvem som er her. Dokumentasjon synliggjør barnas arbeider til foreldrene og samfunnet. øker egen bevissthet og konsekvens av egne handlinger. gjør barnas stemme hørt. INNTRYKK, ASSOSIASJON OG INSPIRASJON: Er å ta ting fra den virkelige verden inn i barnas virkelighet bilder på veggen i forhold til den aktivitet en vil skal foregå presentasjon av materiale, for eksempel formingsmateriale og utkledningstøy skifte ut etter hvert som aktiviteten forandrer seg DOKUMENTASON barnas uttrykk: tegninger og annet barna har laget noe barna har funnet tekster bilder video