Innledning... 4 Sentrale utviklingstrekk... 5 Befolkning... 5 Arbeidsledighet... 6 Folkehelseprofilen... 7. Sykefravær... 58

ÅRSBERETNING

Innhold Innledning... 4 Sentrale utviklingstrekk... 5 Befolkning... 5 Arbeidsledighet... 6 Folkehelseprofilen... 7 Sykefravær... 8 Likestilling... 8 Etiske retningslinjer... 10 Organisering... 11 Kommentarer til regnskapet... 13 Driftsregnskapet... 13 Investeringsregnskapet... 15 Balansen... 23 Den økonomiske utviklingen... 28 Finansforvaltning... 34 Gjeldsporteføljen.... 35 Folkevalgte og politisk sekretariat... 39 Ressursbruk... 39 Analyse KOSTRA-tall... 39 Personalressurser... 40 Måloppnåelse av handlingsplanen... 40 Overordnet ledelse, administrasjon, miljø og kriminalitetsforebyggende arbeid... 41 Ressursbruk... 41 Analyse KOSTRA-tall... 42 Personalressurser... 42 Sykefravær... 43 Måloppnåelse av handlingsplanen... 43 Hovedutfordringer fremover... 50 IKT og kvalitet... 52 Ressursbruk... 52 Personalressurser... 52 Sykefravær... 52 Måloppnåelse av handlingsplanen... 53 Hovedutfordringer fremover... 53 Kultur... 55 Ressursbruk... 55 Analyse KOSTRA-tall... 56 Personalressurser... 57 Sykefravær... 58 Hovedutfordringer fremover... 60 Oppvekst... 62 Ressursbruk... 62 Analyse KOSTRA-tall... 64 Personalressurser... 68 Sykefravær... 70 Måloppnåelse av handlingsplanen... 71 Hovedutfordringer fremover... 82 2

Helse- og omsorg... 83 Ressursbruk... 83 Analyse KOSTRA-tall... 84 Personalressurser... 88 Sykefravær... 89 Måloppnåelse av handlingsplanen... 89 Hovedutfordringer fremover:... 92 Teknisk... 93 Ressursbruk... 93 Analyse KOSTRA-tall... 94 Personalressurser... 100 Sykefravær... 100 Måloppnåelse av handlingsplanen... 101 Hovedutfordringer fremover... 107 3

Innledning I årsberetningen skal det i følge kommunelovens 48 gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak for å sikre en høy etisk standard og likestilling i virksomheten. Årsberetningen gir dessuten en endelig og samlet tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelsen av handlingsplanen for. Den gir også en kortfattet oppsummering av det økonomiske resultatet til virksomhetene, utviklingen i tjenesteproduksjonen, status i bemanningen og viktige utfordringer fremover. Denne sektorvise tilbakemeldingen har tidligere vært forelagt kommunestyret som en separat årsmelding. Fra i år er denne tatt inn i årsberetningen. Kommunestyret vedtok i møte den 17.06.2010 nytt reglement for finansforvaltning i Røyken Kommune. I henhold til reglementet skal Kommunestyret motta rapport hvert tertial og det skal utarbeides en årsmelding ved hver årsavslutning. Fra i år er også dette innarbeidet som et eget kapittel i kommunens årsberetning. Årsberetningen består av en fellesdel og en del for hver sektor, oppdelt etter samme mal som handlingsplanen og budsjettet. KOSTRA-nøkkeltallene i fellesdelen er foreløpige tall som er innrapportert fra kommunene i forbindelse med årsoppgjøret. Endelige kvalitetssikrede tall er tilgjengelige på www.ssb.no fra ca juni 2012. 4

Sentrale utviklingstrekk Befolkning Figuren nedenfor viser alderssammensetningen i befolkningen i Norge og Røyken kommune i. Figuren viser at Røykens befolkning består av flere unge og færre eldre enn i landet sett under ett. Totalt bodde det 19.594 personer i Røyken pr 31.12.. Befolkningsveksten var 1,7 % eller 330 personer i Røyken i fjor. For landet totalt var den 1,3 %. Figuren nedenfor viser den prosentvise endringen i de ulike aldersgruppene for Røyken kommune de neste 10 årene, i følge middel-alternativet til Statistisk sentralbyrå. 5

Gruppene 0-5 år og 1-15 år vil få relativt liten endring, mens 16-66 år vil øke med 15 %. Gruppen over 67 år vil øke med hele 57 % i perioden. Total befolkningsvekst i Røyken kommune er antatt å bli 16 %. Det tilsvarer en befolkning på 21.893 i 2020. Figuren nedenfor viser tilsvarende forventede befolkningsendringer for landet totalt i samme periode. Trenden er lik med hensyn til at de over 67 år vil øke mest, men ikke så dramatisk som i Røyken kommune. Veksten i gruppen 16-66 år forventes å vokse mindre i landet totalt enn i Røyken. Total befolkningsvekst forventes å bli 10 % i Norge. Veksten i Buskerud forventes å bli 11 %. Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Røyken ligger lavere enn landsgjennomsnittet. 6

Pr 31.12. var ledigheten i Røyken 1,9 % mens landsgjennomsnittet var 2,4 %. Det siste året har det vært nedgang i ledighetstallene for både Røyken og landet for øvrig. Folkehelseprofilen Fra 1. januar 2012 trer lov om folkehelsearbeid i kraft. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Se www.fhi.no. Nedenfor gjengis noen funn fra folkehelseundersøkelsen. I oversikten betyr forholdstall = 100 at situasjonen er lik landsgjennomsnittet. Tema Indikator Røyken Buskerud kommune Om befolkningen Fødte 84 88 Befolkning over 80 år 59 103 Forventet levealder menn 100 100 Forventet levealder kvinner 101 100 Levekår Grunnskole som høyeste utdanning 93 114 Lavinntektsandel 64 100 Arbeidsledige 76 93 Uføretrygdede 67 102 Barn av enslige forsørgere 90 104 Miljø Forskriftsmessig drikkevann mhp E.coli 116 102 Personskader, behandlet i sykehus 76 92 Skole Trives på skolen, 10. kl. (Gjennomsnitt 101 102 siste 5 år) Frafall i videregående 97 109 Helse og sykdom Behandlet i sykehus 89 102 Psykisk lidelse, behandlet i sykehus 63 85 KOLS, behandlet i sykehus 90 110 KOLS og astma, legemiddelbrukere 113 106 Kreft, dødelighet 90 96 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere 83 110 Hoftebrudd behandlet i sykehus 113 101 Tallene viser at Røyken kommune har en ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Forventet levealder er omtrent som gjennomsnittet. Utdanningsnivået i befolkningen er bedre enn landsgjennomsnittet. Andelen arbeidsledige og uføre er lavere enn landsgjennomsnittet. Trivselen på skolen er omtrent som gjennomsnittet. Røyken kommune har færre behandlinger i sykehus enn landsgjennomsnittet. Representasjonen av kreft og type 2-diabetes er lavere enn gjennomsnittet. KOLS og astma ser imidlertid ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler. 7

Sykefravær Tabellen nedenfor gir en oversikt over fraværet i kommunen etter fraværslengde og totalt. Fraværstype Egenmelding 1,04 % 1-3dager 0,16 % 4-16 dager 1,06 % 17-56 dager 1,25 % Over 56 dager 5,37 % Sum av fravær totalt 8,88 % Totalt fravær i 2010 var 10,5 %. Det har altså vært en nedgang i fraværet det siste året. Figuren nedenfor viser utviklingen i fraværet fra måned til måned de to siste årene. Sykefraværet viste en positiv nedgang fra februar til august. Det ble en økning fra september til desember. Det er normalt at sykefraværet øker noe utover høsten. Til tross for økningen var sykefraværet i desember på 8,5 % mot 10,5 % i desember 2010. Fraværet i de ulike sektorene fremkommer i årsberetningens del 2. Likestilling Røyken kommune arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sin virksomhet. Røyken kommune har som overordnet prinsipp at oppgavene skal løses på lavest mulig nivå og alle medarbeiderne har et selvstendig ansvar for å bidra til dette, uansett kjønn, alder eller etnisk bakgrunn. Under ellers like vilkår skal de som har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet foretrekkes (funksjonshemmede, arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn m.m). 8

Tabell 1 Tabellen viser prosent av antall kvinner og menn i ulike sektorer i Røyken kommune pr 01.12. Røyken kommune har størst andel kvinnelige arbeidstakere, hele 81 %, med andre ord en typisk kvinnearbeidsplass. Dette skyldes bl.a. at bemanning i helse/omsorg og undervisning vesentlig bekles av kvinner. Det er vanskelig å se at dette har noe element av diskriminering i seg, men kommunen er seg bevisst å tilstrebe og utjevne fordelingen av kvinner og menn i organisasjonen. Sektor Antall Andel Kvinner Menn Andel kvinner i % Andel menn i % I ALT 722 170 81 19 Sentraladministrasjonen 34 11 76 24 Oppvekst 397 76 84 16 Grunnskole 301 69 81 19 Barnehager 63 2 97 3 Øvrig oppvekst 74 9 89 11 Helse/sosial 268 38 88 12 Administrasjon 7 2 78 22 Alm helsevern 20 9 69 31 PU 128 18 88 12 Hjemhjelp/-sykepl 85 2 98 2 Sosialhjelp 21 6 78 22 Andre virksomheter 8 1 89 11 Kultur 9 1 90 10 Teknisk sektor 17 47 27 73 Uoppgitt 1 0 100 0 Tabell 2 Tabellen viser lønnsutviklingen for fast- og timelønte i hoved- og bistillinger. Her ser en at menn gjennomgående har en noe høyere lønnsutvikling enn kvinner. Tall pr. 1.12.2010 og 1.12. basert på Pai-registeret. Kjønn Månedsfortjeneste Grunnlønn Endring i månedsfortjeneste 2010- Endring i grunnlønn 2010- Ansatte Årsverk Endring i årsverk 2010- Kvinner og menn 35558 33689 3 % 2,8 % 892 716 0,5% 9

Kjønn Månedsfortjeneste Grunnlønn Endring i månedsfortjeneste 2010- Endring i grunnlønn 2010- Ansatte Årsverk Endring i årsverk 2010- Kvinner 34965 33227 3,3 % 3,1 % 722 574-0,3 % Menn 37947 35148 1,9 % 1,4 % 170 142 3,7% Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer ble vedtatt av kommunestyret 12. mars 2009. Formålet med de etiske retningslinjene er å sikre kommunens innbyggere en respektfull og forsvarlig behandling i møte med kommunens ansatte. Retningslinjene skal også bidra til at virksomheten drives i tråd med gjeldende lover, regler og politiske vedtak. 10

Organisering 11

Tjenester som utføres i egne foretak: Forvaltning og drift av kommunens bygninger er overført til Røyken Eiendom AS. Balanseverdiene er ikke tatt inn i kommunens regnskap. Renholdstjenestene utføres av privat foretak. Renovasjonstjenesten er organisert i Drammensregionens renovasjonsselskap IKS (RFD). Fra og med 2010 er hele institusjonstjenesten overført til Bråset Bo og Omsorgssenter. Fra 01.09.2010 er kemneren og innfordring av kommunale krav overført til Kemneren i Drammensregionen. 12

Kommentarer til regnskapet Driftsregnskapet Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -34 481-33 274-33 903-32 458 Andre salgs- og leieinntekter -85 180-80 262-79 153-70 565 Overføringer med krav til motytelse -108 940-94 967-34 267-125 892 Rammetilskudd -335 248-334 304-342 757-152 030 Andre statlige overføringer -22 488-22 654-20 139-123 185 Andre overføringer -1 368-913 0-729 Inntekts- og formuesskatt -440 827-423 651-415 198-461 657 Eiendomsskatt 0 0 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter -1 028 532-990 026-925 418-966 517 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 370 069 370 250 347 224 369 517 Sosiale utgifter 98 746 101 511 98 027 92 632 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 205 480 196 452 194 702 197 831 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon 258 379 238 492 232 801 149 303 Overføringer 62 820 61 037 28 911 133 433 Avskrivninger 35 730 35 384 32 264 36 463 Fordelte utgifter -2 619-1 835-1 921-1 959 Sum driftsutgifter 1 028 604 1 001 291 932 008 977 222 Brutto driftsresultat 72 11 265 6 590 10 705 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -16 014-14 966-14 966-27 795 Mottatte avdrag på lån -518-735 -735-372 Sum eksterne finansinntekter -16 533-15 701-15 701-28 167 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 12 974 13 254 13 254 11 061 Avdrag på lån 14 587 11 955 11 955 11 222 Utlån 42 110 110 145 Sum eksterne finansutgifter 27 603 25 319 25 319 22 428 Resultat eksterne finanstransaksjoner 11 070 9 618 9 618-5 738 Motpost avskrivninger -35 730-35 667-32 547-36 463 Netto driftsresultat -24 588-14 784-16 340-31 497 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -2 307-2 307 0 0 Bruk av disposisjonsfond -3 347-3 347 0 0 Bruk av bundne fond -13 975-12 025-2 809-6 756 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -19 628-17 678-2 809-6 756 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 2 326 233 0 1 075 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 19 131 21 448 18 350 19 800 Avsatt til disposisjonsfond 6 901 6 901 799 792 Avsatt til bundne fond 14 185 3 881 0 14 280 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 42 543 32 462 19 149 35 946 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -1 673 0 0-2 307 13

Brutto driftsresultat viser kommunens brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Kommunens regnskap er gjort opp med et brutto driftsunderskudd på kr 72.000. Dette er 11,2 mill bedre enn budsjettert. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi. Netto driftsresultat i ble et overskudd på 24,6 mill, eller 2,4 %. Dette er 9,8 mill bedre enn budsjett. Hovedårsaken til at netto driftsresultat er vesentlig bedre enn brutto driftsresultat, er at kommunen har inntektsført 8,0 mill i utbytte fra REAS og at kommunens finanskostnader er lavere enn avskrivningskostnadene. Ved inngangen til året hadde kommunen et opparbeidet underskudd fra 2009 på 19,1 mill. I ble det budsjettert med inndekking av hele dette underskuddet. Pr september var prognosen at kommunen ville klare å dekke hele underskuddet og få et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,3 mill. Sluttresultatet ble at kommunen klarer å dekke de budsjetterte 19,1 mill og i tillegg få et regnskapsmessig mindreforbruk på 1,7 mill. Dette innebærer at kommunen i løpet av 2010 og har klart å dekke inn de 39 mill i underskudd som skrev seg fra 2008 og 2009. Ved utgangen av har kommunen et disposisjonsfond på 3,7 mill. Det vises til årsberetningens del 2 når det gjelder resultatet i de ulike virksomhetene. 14

Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1000 kroner Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2010 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom -22 170-27 200-5 000-4 060 Andre salgsinntekter -13 0 0-10 Overføringer med krav til motytelse -10 165 0 0-7 187 Statlige overføringer 0 0 0 0 Andre overføringer -725-825 0-50 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -669 0 0-200 Sum inntekter -33 743-28 025-5 000-11 507 UTGIFTER Lønnsutgifter 1 144 385 385 849 Sosiale utgifter 290 0 0 274 Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 74 753 69 232 58 466 51 004 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 593 155 0 759 Overføringer 8 815 7 269 6 960 5 494 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 85 596 77 041 65 811 58 379 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 1 804 0 0 1 087 Utlån 26 329 35 000 15 000 15 357 Kjøp av aksjer og andeler 12 720 12 740 140-245 Avsatt til ubundne investeringsfond 725 3 725 5 000 3 736 Avsatt til bundne fond 5 268 0 0 8 786 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Inndekning av tidligere års merforbruk 13 Sum finansieringstransaksjoner 46 846 51 465 20 140 28 734 Finansieringsbehov 98 700 100 481 80 951 75 606 FINANSIERING Bruk av lån -89 698-98 694-75 951-54 671 Salg av aksjer og andeler -40 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -6 660 0 0-10 008 Overført fra driftsregnskapet -2 326 0 0-1 075 Bruk av disposisjonsfond -850-850 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond -812-812 -5 000-3 503 Bruk av bundne fond -125-125 0-6 350 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum finansiering -100 511-100 481-80 951-75 606 Udisponert -1 811 0 0 0 Inntektene Salg av driftsmidler med 22,2 mill gjelder overdragelse av tomter til REU. Salget er 5,0 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes at salg av tomter på 3,0 mill ikke ble sluttført før årsskiftet, samt at den gamle presteboligen ikke er blitt solgt, men leid ut. Overføringen med krav til motytelse gjelder i hovedsak refusjon av kostnader i fm vei, vann og avløp på Follestad industriområde, samt delfinansiering av kryssing av vei på Spikkestad. Budsjettavviket på denne posten skyldes at beløpene ikke er budsjettert hverken på inntekts eller utgiftssiden. 15

Utgiftene Sum utgifter er ca 8,6 mill høyere enn budsjettert. Hovedårsaken er også her at refusjoner i fm Follestad og kryssing av vei på Spikkestad ikke er budsjettert på inntekts- og utgiftssiden. Utgiftsbudsjettet er justert ned i tråd med faktisk forbruk. Ubrukte investeringsmidler i pågående prosjekter blir overført til 2012. Dette er i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 86/11 og krav i regnskapsforskriften. Finansiering Investeringene er i all hovedsak finansiert med bruk av lån. Det er overført 2,3 mill fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Dette gjelder pliktig andel av mva-refusjoner fra investeringer som skal inntektsføres i investeringsregnskapet i følge regnskapsforskriften. Det udisponerte beløpet på 1,8 mill i investeringsregnskapet skyldes følgende inntekter som ikke har vært budsjettert: Prosjekt Beskrivelse Beløp 0209 Røyken Drift AS-Likv.utbytte 669 372 0214 RFD IKS innbetalt avdrag 66 454 0220 Infridde boliglån etc. 116 083 0228 utlån egne midler 70 000 0314 Bitehagen barnehage/andeler 40 000 0508 Innløsing anleggsmidler Oredalen RK s 24% andel 623 231 0510 Bygdebok 13 300 1399 Div. ref. plan/bygn.loven 212 355 1 810 795 Gjennomgang av de ulike prosjektene 16 Regulert budsjett Opp. Budsjett Regnskap Objekt IKT investeringer totalt: 9 882 751 11 217 601 10 382 000 0235 PC-skap, oppbevaring, lading - elever 2 544 078 2 544 078 2 836 000 0241 IKT Slemmestad u-skole 881 704 925 000 0 0242 IKT Midtbygda barneskole 840 198 925 000 0 0247 IT-investering 3 178 636 2 982 868 2 599 000 0250 Internett/intranett 155 000 155 000 155 000 0252 IKT plan pleie og omsorg (duplo) 279 404 474 345 0 0271 DIFI-innbyggertjenester 242 111 266 000 266 000 0272 DIFI-prosjekt 357 288 357 288 1 309 000 0273 Arkivsystem 712 022 712 022 1 231 000 0274 Gerica moduler 38 499 389 540 389 540 0275 PDA i hjemmetjenesten 504 811 309 870 309 870 0276 Handlingsplan ekommune - ehelse 0 791 590 791 590 0277 IKT plan for helse 149 001 385 000 385 000 0278 Helse meldingsutveksling 0 0 110 000

Objekt Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Regnskap Regulert budsjett Opp. Budsjett PC til skolene: Gjennomført i hht planen Applikasjonsprosjektet: IKT har i gjennomført mange applikasjonsprosjekt, men vi har klart å gjøre mange av implementeringen med mindre kostnader på grunn av at arbeidet har vært gjennomført gjennom D-IKT og da i samarbeid med de andre kommunene. Arkivsystem: Vi har kommet langt på dette prosjektet selv om vi ikke har brukt alle midlene i. Dette er en oppgave som vil foregå over flere år. 0201 Mortensrud fyllplass 21 375 21 375 400 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Forprosjektet er under planlegging 0217 Egenkapitalinnskudd KLP 119 719 140 000 140 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Utbetalt i henhold til avtale 0262 Røyken kirke 500 000 500 000 500 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Utbetalt Investering i læremidler totalt: 1 043 799 1 152 539 920 000 0300 Lærebøker skole 372 120 027 920 000 0302 Frydenlund skole 68 131 68 131 0 0303 Hyggen skole 35 739 32 646 0 0304 Midtbygda skole 125 031 129 165 0 0306 Slemmestad barneskole 95 759 93 113 0 0307 Spikkestad barneskole 106 453 102 765 0 0308 Sydskogen skole 124 353 122 352 0 0310 Røyken u-skole 70 118 70 118 0 0311 Slemmestad u-skole 104 876 110 997 0 0312 Spikkestad u-skole 81 229 70 686 0 0313 Fagertun båt 231 739 232 539 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 0506 Hernestangen servicebygg 27 818 27 818 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Søknadsprosess igangsatt 0516 Slemmestad kirke 500 000 500 000 500 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 0517 Hernestangen FM-tilskudd 0 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: 0 Søknadsprosess igangsatt 17

Regulert budsjett Opp. Budsjett Regnskap Objekt 0519 EU-prosjekt geologi/industri materiell 5 443 5 443 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Sluttføres i 2012. 0521 EU-prosjekt Opplevelser turveier -3 602-3 602 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Midler brukes til infotavler, turvei i Nilsemarka og planlegging av nye sykkeltraseer. Det planlegges også turvei i samarbeide med vellet mellom Hyggen Vest og Ovnerud. 0523 Bibliotek inventar 462 197 460 000 460 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 0524 Spikkestad kirke 2 000 000 2 300 000 2 300 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Nytt kirkebygg er i utredningsfasen 0525 Bil/utstyr parkvesen 409 892 414 000 414 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 0623 Utvikling av kartsystemer 3D 0 0 234 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Ikke brukt. 0652 Røykdykkerutstyr 101 258 106 991 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 0654 Nødstrøm til rådhuset 0 0 92 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Eksisterende aggregat oppgraderes i forbindelse med rehab av Rådhuset (i 2012) 1007 Slemmestad u.skole inventar 5 041 742 5 118 000 5 118 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 1010 Midtbygda skole inventar 5 306 048 5 348 000 5 348 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 1014 Spikkestad U.skole inventar 0 0 552 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Inventar til klasserom i ROS Arena - ferdig juni 2012 1036 Rehabilitering Spikkestad idrettsanlegg 67 293 67 293 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Oppgradert grusdekke, tilsåing / arrondering av parkareal. 1114 Ny prestebolig 5 138 161 3 815 738 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: 18

Regnskap Regulert budsjett Opp. Budsjett Objekt Bolig anskaffet og tatt i bruk. Gammel prestebolig vurderes solgt til boligstiftelsen, alternativt finansieres manglende salgsinntekt vha leieinntekter fra den gamle boligen 1205 Kartverk, implementering av 3d 0 0 140 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Blir ikke utført i. 1206 REU AS tomteområder aksjer -81 0 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Tomter er solgt. Emisjon gjennomført. 1207 Tåje friluftsområde 24 328 24 328 86 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Utviklingsplan er under utarbeidelse. Tiltak etter kommunedelplan for Slemmestad, er vedtatt 1256 VVA Follestad industriområde 0 0 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Utbetalingene refunderes fra REU. 1263 Slemmestad - infrastruktur etc. 0 300 000 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Overført kr. 300000,- til Slemmestad Brygge for utbedring av torg i Slemmestad sentrum. 1317 Trafikksikkerhetstiltak 1 231 394 1 231 394 2 948 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Prosjektet atkomst til Torvbråten er igangsatt. Kantsteinarbeider, asfaltering og oppussing skal utføres til våren 2012. 1318 Gangveier Slemmestad - Bødalen 58 560 59 560 6 325 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjelder avslutning av forprosjekt vedr gangveiforbindelse fra Bødalen til Syskogen skole. 1321 Kryssing av vei Spikkestad 5 299 390 5 299 391 536 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Tiltaket er igangsatt og første del er ferdig. Ubrukte midler overføres til 2012. 1328 Hyggenveien 115 436 322 000 322 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført. 1330 Slemmestad, kulvert 70 245 500 000 500 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 1332 Hovedplan vei 4 879 624 4 879 624 2 144 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Prestegårdsjordet er utført, mur nedenfor Bitehagen er igangsatt, asfaltering i Hasselbakken er utført og diverse prosjektering er utført. 1338 Trafikksikring - trygge skoleveier 143 935 143 935 0 19

Regnskap Regulert budsjett Opp. Budsjett Objekt Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Det er utført forprosjekter i henhold til Trafikksikkerhetsplanen: forprosjektet atkomst til Hyggen skole og i tillegg er forprosjekt påbegynt for rundell ved Sydskogen skole og fortau langs Gamle Drammens vei fra Kunnskapsveien mot Kjosveien. 1339 Skolebakken 148 015 148 015 0 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Prosjektering av Skolebakken er i avslutningsfasen. Dersom alt går etter planen vil prosjektet gjennomføres i 2012. Krysset med Slemmestadveien er ikke helt avklart. 1340 Rordammen 7 155 537 795 5 000 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Avsluttet. 1341 Forprosjekt rehabilitering av Hurum vei 82 272 322 000 322 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Gjennomført 1342 Forprosjekt mur, Røyken 1 174 532 1 174 532 268 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: Prosjektet er i gang. Asfaltering, rekkverk og oppussing skal utføres til våren 2012. 1400 Hovedplan vann totalt: 11 784 029 10 500 000 10 000 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: 1403 Driftsovervåkning 70 520 Skifte av PLS`er 1440 Boligvn Rustadvn sanering 202 112 Utførelsen er sluttført, overtakelse og sluttfaktura gjenstår i 2012. 1446 Diverse vannanlegg 647 117 gjelder nye pumper til Berger 1455 Bil Toyota 400 976 Vaktbil, lastebil, utstyr 1458 Katrineåsen - problem strekninger 3 156 386 Utførelsen på siste etappe 4 ble sluttført i, noe oppussing til våren gjenstår. Sluttfaktura gjenstår. 1461 Sonevannmålere 17 473 Er utført 1463 GVG - Godt vann Glitre - adm.kostnader 457 254 Årlig bidrag til GVD 1465 Follestad Næringspark vann tekn inst. 173 529 Er utført 1469 Vannledn. Morgerg-Berger 4 082 299 Oppstart 2010, utførelsen ble avsluttet i, sluttfakturering i 2012. 20

Regulert budsjett Opp. Budsjett Regnskap Objekt 1470 Hasselbakken vann 1 332 845 Oppstart 2010, utførelsen ble avsluttet i, sluttfakturering og overtakelse gjenstår i 2012. 1472 Inventar og utstyr Grette 16 196 Er utført 1474 Prestegårdsjordet, rehab vannledning 870 703 Utførelsen ble gjennomført, noe oppussingsarbeider gjenstår til våren 2012 - driftsavdelingen var utførende entreprenør. 1475 Løvliveien 35 204 Detaljeprosjektering, ikke sluttført. 1476 Torsrud, ny red.km 321 415 Etappe 1 er utført av driftsavdelingen i, etappe 2 gjennomføres i 2012. 1500 Hovedplan avløp totalt: 8 723 447 8 723 447 10 000 000 Status fremdrift og økonomi pr. 31.12.: 1502 Driftsovervåkning 169 943 Skifte av PLS`er 1507 Sanering Katrineåsen 3 364 387 Utførelsen på siste etappe 4 ble sluttført i, noe oppussing til våren gjenstår. Sluttfaktura gjenstår. 1510 Frøtvedtv-Grønnlivn. Etp 10 1 493 600 Oppstart 2010, utførelsen ble avsluttet i, sluttfakturering og overtakelse gjenstår i 2012. 1519 Åros renseanlegg 35 643 Detaljeprosjektering/anbudsdokumener er ferdig. Kontrahering og utførelse i 2012. 1536 Diverse avløpsanlegg 430 743 Nye pumper på Rordammen pumpestasjon 1540 Lahell renseanlegg fornyelse 635 977 Nytt utvendig takbelegg er gjennomført. Detaljprosjektering og kontrahering av leverandør på ny sentrifuge er gjennomført. Generell oppussing av kontor, garderobe og kjøkken gjennomføres i 2012. 1542 Tuhus-Follestad industrifelt 352 042 Istandsetting av Tuhusbekken etter flytting i forbindelse med hovedledningene fra næringsparken. Etter regnveæret i august må ytterligere kostnader påregnes i 2012 1545 Bil 400 976 Vaktbil, lastebil, utstyr 1553 Statoil Slemmestad 99 388 Utførelsen er sluttført, overtakelse og sluttfaktura gjenstår i 2012. 1557 Bødalen/Slemmestad forprosjekt 21 840 Er utført 21

Regnskap Objekt 1559 Avløp - Gleinåsen 463 724 Forprosjekt avsluttes i 2012 1560 Morberg-Berger avløp 934 770 Oppstart 2010, utførelsen ble avsluttet i, sluttfakturering i 2012. 1561 Overføring til VEAS ny pumpestasjon 213 928 Forprosjekt avsluttet 1562 Inventar og utstyr Grette 43 268 Er utført 1564 Løvliveien 63 220 Detaljprosjektering ferdigstilles i 2012. Kontrahering og utførelse i 2012. Regulert budsjett Opp. Budsjett 22

Balansen Tall i 1000 kroner Noter Regnskap Regnskap 2010 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 7,11,12 460 950 445 462 Utstyr, maskiner og transportmidler 7,11,12 77 826 71 903 Pensjonsmidler 2,7 724 028 774 741 Utlån 4,7 133 416 114 251 Aksjer og andeler 5,7 302 964 313 510 Sum anleggsmidler 1 699 185 1 719 866 B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 23 60 448 50 946 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 70 506 44 838 Premieavvik 2 89 567 76 610 Sum omløpsmidler 220 520 172 394 Sum eiendeler 1 919 705 1 892 260 EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond 6-4 006-4 627 Bundne driftsfond 6-16 054-15 844 Ubundne investeringsfond 6,1-146 -233 Bundne investeringsfond 6-23 333-18 190 Regnskapsmessig mindreforbruk 16-1 673-2 307 Regnskapsmessig merforbruk 16 0 19 131 Udisponert i investeringsregnskapet 16-1 811 0 Likviditetsreserve 0 0 Endringer i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift 15-3 325 0 Kapitalkonto 7-453 881-667 873 Sum egenkapital -504 229-689 943 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 2-917 573-795 267 Andre lån 14-381 174-291 719 Sum langsiktig gjeld -1 298 747-1 086 986 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld -116 729-115 332 Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld -116 729-115 332 Sum egenkapital og gjeld -1 919 705-1 892 260 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 53 443 34 993 Andre memoriakonti 237 237 Motkonto for memoriakontiene -53 681-35 230 Sum memoriakonti 0 0 Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. 23

Balansen gir et bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler og lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Sum omløpsmidler er i økt med 28 % eller 48 mill i forhold til 2010. Noe av økningen skyldes inntektsført premieavvik med 13,0 mill.kr. Det følger ingen innbetaling med denne inntekten og den påvirker derfor ikke kommunens likviditet. Bankinnskudd har økt med 25,7 mill fra 2010. Dette er positivt for kommunens likviditet. Av økningen i bankinnskudd skyldes imidlertid ca 18 mill ubrukte husbankmidler. Alle anskaffelser av varige driftsmidler er aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på alle varige driftsmidler i henhold til avskrivningsplaner for de ulike anleggsgrupper. Utlån fordeler seg med 25,5 mill.kr. til Røyken Eiendom AS og 28,8 mill.kr. til Røyken kommunale boligstiftelse. Formidlingslån utgjør 73,9 mill.kr. og sosiale lån 0,7 mill.kr. Lån til omsorgsboliger, ungdomsboliger etc. utgjør ca 4,4 mill.kr. Det er kun sosiale lån det knytter seg en viss usikkerhet til. Kortsiktig gjeld består av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, skattetrekk, feriepenger og leverandørgjeld. Under kortsiktig gjeld er det avsatt 7,8 mill. som gjelder tilskudd til private barnehager for. Langsiktig gjeld består av kommunens lånegjeld til investeringer og kommunens pensjonsforpliktelser. Bokført egenkapital består av kommunens fonds og verdier registrert på kapitalkonto. Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer i Storebrand Livsforsikring, KLP og Statens Pensjonskasse. Pensjonskassene har laget følgende beregninger: 2009 2010 Estimat påløpte pensjonsforpliktelser 31.12. -736 211-795 267-917 573 Pensjonsmidler 31.12. 713 980 774 741 724 028 Netto pensjonsforpliktelser -22 231-20 526-193 545 Den betydelige økningen i netto pensjonsforpliktelse i skyldes endrede regler for regnskapsføring. Fra skal estimatavvik balanseføres fullt ut. Tidligere ble avviket fordelt over 15 år. Langsiktig gjeld. Kommunens langsiktige gjeld pr. 31.12. eksklusive pensjonsforpliktelser er 381,2 mill.kr. Lån til videreformidling (Startlån og Røyken kommunale boligstiftelse) utgjør 150,6 mill.kr. I er det tatt opp lån til videreformidling på 45 mill og lån til investeringer på 63,1 mill. 23,2 mill.kr. står som 24

ubrukte lånemidler pga investeringsprosjekter som ikke er gjennomført pr. 31.12.. Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld påvirker den økonomiske handlefriheten i kommunen ved å binde opp midler i drift til betaling av renter og avdrag. Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens netto lånegjeld de 5 siste årene, og netto lånegjeld i % av kommunens løpende inntekter. Langsiktig gjeld 2006 2007 2008 2009 2010 Lånegjeld pr. 1.1 118 546 146 328 198 495 198 760 254 445 291 718 Nye låneopptak 32 152 57 251 8 000 65 222 49 562 108 148 Betalte avdrag drift -3 789-4 475-6 910-8 784-10 829-14 587 Betalte avdrag investering -581-609 -825-880 -1 087-1 804 Differanse -se note 14 127-373 -2 301 Lånegjeld pr. 31.12. 146 328 198 495 198 760 254 445 291 718 381 174 Formidlingslån -54 824-62 215-69 390-93 510-107 423-150 615 Netto lånegjeld 91 504 136 280 129 370 160 935 184 295 230 559 Netto lånegjeld i % av løpende inntekter: 13 % 18 % 16 % 17 % 19 % 22 % Netto lånegjeld eksklusive videreutlån har økt med 139 mill i perioden. Sammenlignet med andre kommuner har Røyken en lav gjeldsgrad. Dette skyldes at gjeld knyttet til eiendommene ligger i REAS, og betales av kommunen gjennom husleie. Pr 31.12. hadde REAS en gjeld på 800 mill. Dersom dette beløpet legges til kommunens gjeld, blir netto lånegjeld 91 % av løpende inntekter. Landsgjennomsnittet for kommunene er 53%. 25

Arbeidskapital. Tabellen nedenfor viser utviklingen i arbeidskapitalen de 5 siste årene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen 2006 2007 2008 2009 2010 Kasse, bank 70 424 62 453 38 289 34 086 44 838 70 506 +Finansplassering 37 378 38 998 0 0 + Premieavvik 27 944 42 671 49 345 68 777 76 610 89 567 +Kortsiktige fordringer 26 770 46 395 48 468 56 109 50 946 60 448 =Omløpsmidler totalt 162 516 190 517 136 102 158 972 172 394 220 520 Disponible omløpsmidler drift 97 194 108 848 86 757 90 195 95 784 130 953 - Kortsiktig gjeld -96 821-98 367-108 763-129 534-115 332-116 429 = Arbeidskapital 373 10 481-22 006-39 339-19 548 14 524 Endring i arbeidskapitalen 23 080 10 108-32 487-17 333 19 791 34 072 Tabellen viser endring i kommunens arbeidskapital fra 2006 til. I er arbeidskapitalen økt med 34,0 mill. Det vil si at kommunen har brukt 34,0 mill mindre enn hva som er anskaffet av eksterne midler. Note nr. 1 Anskaffelse og anvendelse av midler viser endring i arbeidskapitalen på 47,0 mill. Dette inkluderer endring i premieavvik på 13,0 mill. Endringen i premieavvik er imidlertid holdt utenfor i denne analysen, da premieavviket ikke er likvide midler. Arbeidskapitalen utgjør 10,1 % av sum driftsinntekter i. Landsgjennomsnittet for kommunene er 21,6 %. Dette viser at selv om kommunens likviditet er bedre enn tidligere år, er den fortsatt svak. 26

Beregning av likviditetsgrader Likviditet er evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Likviditetsgrad 1 er definert som omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier at den bør være over 2,0. I tabellene nedenfor er inntektsført premieavvik holdt utenfor omløpsmidlene, da premieavviket ikke er en fordring som kommunen mottar oppgjør for, men beløpet skal derimot kostnadsføres over 15 år etter at inntekten oppstod. Likviditetsgrad 1 2006 2007 2008 2009 2010 Omløpsmidler 134 572 147 846 86 757 90 195 95 784 130 953 Kortsiktig gjeld 86 821 98 367 108 763 129 534 115 332 116 429 Likviditetsgrad 1 1,55 1,50 0,80 0,70 0,83 1,12 Tabellen viser at likviditetsgrad 1 ligger under den teoretiske normen, men noe bedre enn tidligere år. Likviditetsgrad 2 er definert som mest likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Definisjon av mest likvide omløpsmidler er i denne forbindelsen innskudd i bank og kassebeholdning. Den teoretiske normen sier at den bør være høyere enn 1,0. Likviditetsgrad 2 2006 2007 2008 2009 2010 Kasse/bank 107 802 101 451 38 289 34 086 44 838 70 506 Kortsiktig gjeld 86 821 98 367 108 763 129 534 115 332 116 429 Likviditetsgrad 2 1,24 1,03 0,35 0,26 0,39 0,61 Tabellen viser at likviditetsgrad 2 ligger under den teoretiske normen i. Tabellen viser at kommunen ikke har likvide omløpsmidler til å møte sine kortsiktige forpliktelser dersom forpliktelsene skulle gjøres opp pr. 31.12.. Imidlertid disponerer kommunen en kassekreditt på 50 mill.kr. som blir benyttet ved anstrengt likviditet. Det at kommunen i løpet av 2010 og har nedbetalt 39 mill i tidligere års underskudd har bidratt til å bedre kommunens likviditet. Det bør imidlertid nevnes at kommunen pr 31.12. hadde 23,2 mill i ubrukte lånemidler til investeringer og kr 29,5 mill i ubrukte lånemidler fra husbanken. Dersom kommunen ikke hadde hatt disse reservene ville likviditeten vært vesentlig dårligere. 27

Endringer av regnskapsprinsipper Kommunal og regionaldepartementet har fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, som innebærer at likviditetsreserven opphører som egenkapitalkonto i kommunenes balanseregnskap. Endringen ble innført i perioden 01.01.2008 01.01.2010. Hovedpunktene i forskriftsendringen er Likviditetsreserven opphører Konto for endring av regnskapsprinsipp opprettes Tidligere prinsippendringer føres mot konto for endring av regnskapsprinsipp Resterende beholdning avsettes til hhv. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Omlegging av toppfinansiering for ressurskrevende brukere føres mot konto for prinsippendringer. Enkelte tekniske justeringer som følge av endringer i Kommuneloven. I Røyken kommunes regnskap ble endringene innført i 2008. Etter endringen inneholder konto for endring av regnskapsprinsipp drift følgende: Prinsippendring inntektsføring mva-kompensasjon i 1999-1 237 984 Prinsippendring kostnadsføring påløpte renter i 2000 3 344 859 Prinsippendring kostnadsføring av påløpte feriepenger i 1992 13 132 699 Prinsippendring inntektsføring av tilskudd ressurskrevende brukere 2008-18 565 000 Totalt - 3 325 456 Den økonomiske utviklingen Økonomistyringen ble sterkt vektlagt også i med rapportering på økonomi hver måned til formannskapet og to tertialrapporter til kommunestyret. Utvikling i brutto og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat viser hva kommunen har igjen etter at løpende driftsutgifter er betalt. Brutto driftsresultat inneholder avskrivningskostnader på investeringer. Avskrivninger er nøytralisert i netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer etter at renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat er kommunens sikring mot uforutsette ugifter, sviktende inntekter og det skaffer egenkapital til investeringene. Tabellene nedenfor viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat de fem siste årene: 28

2006 2 007 2 008 2 009 2 010 2 011 Brutto driftsresultat (overskudd = +) 4 833-5 448-53 378-36 418-10 705-72 Netto driftsresultat (overskudd =+) 18 180 10 114-38 929-14 651 31 497 24 588 Nedenfor vises utviklingen grafisk fra år til år. Brutto driftsresultat har vært svakere enn netto driftsresultat i hele perioden. Årsaken til dette er at avskrivningene i brutto driftsresultat har vært høyere enn betalte renter og avdrag i netto driftsresultat. En annen årsak er at netto driftsresultat inneholder aksjeutbytte fra REAS og REU. Det ble inntektsført utbytte på 8,0 mill i og 21,5 mill i 2010 og 5,5 mill i 2009. Kommunen opparbeidet et underskudd på 39,0 mill i 2008 og 2009. Om lag halvparten ble dekket inn gjennom resultatet i 2010 og resten ble dekket inn i. For å ha en sunn økonomi, anbefaler kommunaldepartementet at kommunene bør ha et netto driftsresultat på minst 3 % av driftsinntektene. Figuren nedenfor viser resultatet i perioden. 29

Resultatet er i nærheten av målet i 2006, 2010 og. I var netto driftsresultat 2,39 % av driftsinntektene. Utviklingen i kommunens driftsinntekter: Kommunen driftsinntekter kan deles opp i følgende hovedkategorier: Skatteinntekter Rammeoverføring fra staten Andre driftsinntekter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i inntektsartene de seks siste årene: 2006 2007 2008 2009 2010 Skatteinntekter 367 269 379 531 404 474 420 240 461 657 440 827 Rammeoverføring 85 707 98 442 109 551 148 814 152 030 335 248 Andre driftsinntekter 248 435 275 641 314 050 359 748 352 830 252 457 Sum driftsinntekter 701 411 753 614 828 075 928 802 966 517 1 028 532 Driftsinntektene økte med 6,4 % fra 2010 til. En del av årsaken er omleggingen av finansieringen av barnehagesektoren. Fra skal kommunen dekke alle offentlige kostnader forbundet med barnehagedrift. Denne utgiften ble kompensert med 121,0 i økt rammetilskudd. En annen årsak til økningen er at skatteinngangen i ble 17,1 mill bedre enn budsjettert. Figuren nedenfor viser prosentvis fordeling mellom inntektsartene. 30

Figuren viser at skatteinntektene utgjør en stadig mindre andel av kommunens totale driftsinntekter og at rammetilskuddet utgjør en stadig større andel av kommunens totale driftsinntekter. Rammetilskuddet er avhengig av befolkningssammensetningen (utgiftsutjevning) og skatteinntektsnivået i kommunen sammenlignet med landsgjennomsnittet (inntektsutjevning). Andre driftsinntekter utgjør en mindre andel av kommunens samlede inntekter fra, ettersom statstilskuddet til barnehagene nå inngår i rammetilskuddet. Finansinntekter og kostnader. Kommunens finansinntekter består av aksjeutbytte, renteinntekter og mottatte avdrag på utlån. Kommunens finanskostnader består av renteutgifter, avdrag på innlån og utlån. 2006 2007 2008 2009 2010 Totale finansinntekter 5 877 7 397 9 352 11 691 28 167 16 533 Totale finanskostnader 10 865 13 075 19 792 19 034 22 428 27 603 Netto finans -4 988-5 678-10 441-7 343 5 739-11 070 Figuren nedenfor viser at finanskostnadene stiger i takt med låneopptak til investeringene. Den kraftige stigningen fra 2007 til 2008 skyldes låneopptak i desember 2007 på 49 mill.kr. hvorav renter og avdrag belaster regnskapet i 2008. Finansinntektene viser en stigning fra 2008 til 2010, noe som henger sammen med utbetaling av aksjeutbytte fra Røyken Eiendom A/S med 21,5 mill i 2010. I ble det tatt ut 8,0 mill i utbytte fra Røyken Eiendomsutvikling AS. 31

Selvkostberegninger Det er utarbeidet selvkostkalkyler for områdene vann, avløp, slam, feiing, plan, bygg og oppmåling. Etterkalkyle for Vann Avløp Feiing Slam Driftsutgifter 15 301 015 18 516 563 2 681 391 725 109 Avskrivningskostnad 3 137 802 4 020 988 0 0 Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) 2 757 289 2 857 174 0 0 Sum direkte kostnader 21 196 106 25 394 724 2 681 391 725 109 Interntjenester - Netto driftsutgifter 896 251 1 059 024 266 848 18 900 Interntjenester - Avskrivningskostnad 98 897 138 413 26 332 45 Interntjenester - Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) 9 505 13 369 2 526 25 Sum indirekte kostnader 1 004 653 1 210 806 295 706 18 970 Sum kostnader 22 200 759 26 605 530 2 977 096 744 079 Årsgebyr Målere-VAR/Feieavgifter/Salg av varer/tjenester 8 865 305 11 340 831 3 003 525 779 172 Årsgebyr Areal-VAR 10 606 533 11 195 779 0 0 Tilknytning 5 381 802 5 683 364 0 0 Øvrige salgsinntekter 654 612 1 207 725 117 300 0 Overføringer med krav til motytelse 127 555 544 724 100 988 0 Overføringer uten krav til motytelse 0 0 0 0 Sum direkte inntekter 25 635 807 29 972 423 3 221 813 779 172 +/- Regnskapsført bruk av/avsetning til selvkostfond 0 0 0 0 +/- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond 30 360-12 459-2 684 578 +/- Gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel 0 0 0 0 Sum inntekter fra fond mv. 30 360-12 459-2 684 578 Sum inntekter 25 666 168 29 959 964 3 219 129 779 750 Kostnadsdekning (Sum inntekter/sum kostnader) 116 % 113 % 108 % 105 % Finansiell dekningsgrad (KOSTRA) 116 % 114 % 109 % 105 % Foreløpig selvkostresultat (inntekter minus kostnader) 3 465 409 3 354 433 242 032 35 670 Eventuelt tilskudd el. over kommunekassen 0 0 0 0 Selvkostresultat (til selvkostfond) 3 465 409 3 354 433 242 032 35 670 Inngående balanse - Selvkostfond -795 657-2 061 767-203 850 0 Utgående balanse - Selvkostfond 2 669 752 1 292 666 38 182 35 670 Etterkalkyle for Plansakbehan dling Byggetjeneste Oppmålingstje neste Driftsutgifter 2 851 406 4 976 479 2 461 072 Avskrivningskostnad 0 72 000 49 994 Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) 0 3 499 5 669 Sum direkte kostnader 2 851 406 5 051 978 2 516 735 Interntjenester - Netto driftsutgifter 439 775 1 463 168 517 457 Interntjenester - Avskrivningskostnad 15 626 78 891 48 488 Interntjenester - Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) 1 486 7 480 4 581 Sum indirekte kostnader 456 887 1 549 539 570 527 Sum kostnader 3 308 293 6 601 517 3 087 262 Gebyrinntekter/ 1 312 023 8 211 912 2 411 193 Annet Salg Varer/Tj/Geb. Utenf/Øvrig Avg.Pl. Salg Av Varer/Tj 0 0 584 873 Øvrig Avg.Pl. Salg Av Varer/Tj 0 0 294 204 Øvrige salgsinntekter 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 117 758 282 598 315 335 Overføringer uten krav til motytelse 0 0 0 Sum direkte inntekter 1 429 781 8 494 510 3 605 604 +/- Regnskapsført bruk av/avsetning til selvkostfond 0 0 0 +/- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond -76 198 41 390-77 821 +/- Gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel 0 0 0 Sum inntekter fra fond mv. -76 198 41 390-77 821 Sum inntekter 1 353 584 8 535 899 3 527 783 Kostnadsdekning (Sum inntekter/sum kostnader) 41 % 129 % 114 % Finansiell dekningsgrad (KOSTRA) 41 % 130 % 119 % Foreløpig selvkostresultat (inntekter minus kostnader) -1 954 710 1 934 383 440 521 Eventuelt tilskudd el. over kommunekassen 0 0 0 Selvkostresultat (til selvkostfond) -1 954 710 1 934 383 440 521 Inngående balanse - Selvkostfond -1 374 431 310 277-2 622 146 Utgående balanse - Selvkostfond -3 329 141 2 244 660-2 181 625 Alle områdene bortsett fra plansaksbehandling gikk med overskudd i. 32

For vann, avløp og feiing har de negative selvkostfondene fra 2010 blitt snudd til positive fond i. Positive selvkostfond er midler som skal tilbakeføres til abonnentene gjennom gebyrene innen 5 år i følge forskriften. Plansaksbehandling fikk bare finansiert 41 % av kostnadene innenfor selvkostområdet gjennom gebyrer i. Dette er hovedårsaken til budsjettavviket til plan, bygg og oppmåling i. Byggetjenesten fikk et positivt selvkostresultat i, som har resultert i et positivt selvkostfond på 2,4 mill ved utgangen av. Oppmålingstjenesten fikk et positivt selvkostresultat i som har bidratt til å dekke inn deler av det negative resultatet fra 2010. Likebehandling av kommunale og private barnehager Stortinget har vedtatt Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager som gjelder med virkning fra 01.01.. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddsatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I henhold til forskriften skal det foretas en etterberegning av det kommunale tilskuddet til de private barnehagene basert på regnskapsresultatet i de kommunale barnehagene. Av barnehageplassene i Røyken kommune er ca 85 % i private barnehager. Det innebærer at kommunens utgifter i kommunale barnehager får en forholdsmessig stor innvirkning på tilskuddet til de private barnehagene. Ved årets slutt viste de 4 kommunale barnehagene et samlet merforbruk i ft budsjett på kr 730 000. Av dette beløpet skyldes 518 000 renholdsutgifter som ved en feil ikke var med i beregningsgrunnlaget for tilskuddsatsen. I følge regnskapsforskriftene skal pensjonspremieutgiften belastes forholdsmessig på de relevante kostrafunksjonene. Premieavviket skal inntektsføres på en sentral kostrafunksjon. Premieavvikets formål er å justere pensjonskostnaden til den aktuarberegnede pensjonskostnaden for det aktuelle året. Det har vært uklart helt frem til regnskapsavleggelsen hvorvidt premieutgiften eller netto pensjonskostnad skulle benyttes ved beregning av tilskuddsatsen. Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med regnskapsavleggelsen konkludert med at premieutgiften skal benyttes som beregningsgrunnlag. For Røyken kommune er premieutgiften om lag 13,9 mill høyere enn den beregnede pensjonskostnaden. De kommunale barnehagenes andel av denne differansen er ca 1,2 mill. Dette får dermed betydelige konsekvenser for tilskuddet til de private barnehagene i. De to forholdene som er nevnt over fører samlet til at tilskuddet til de private barnehagene er beregnet ca 7,8 mill for lavt for. Under posten kortsiktig gjeld er det avsatt kr 7 847 000 som gjelder etterbetaling av for lavt beregnet tilskudd til de private barnehagene. 33

Avklaringen fra Kunnskapsdepartementet vedrørende pensjon reiser en del nye problemstillinger som må avklares før størrelsen på etterbetalingen kan fastsettes endelig. For eksempel gjelder deler av premieinnbetalingen i ekstraordinære innbetalinger som ikke vedkommer barnehagene. Avsetningen i regnskapet er derfor gjort etter forsiktighetsprinsippet. Finansforvaltning Kommunestyret vedtok i møte den 17.06.2010 nytt Reglement for finansforvaltning i Røyken Kommune. I henhold til reglementet skal Kommunestyret motta rapport hvert tertial og det skal utarbeides en årsmelding ved hver årsavslutning. Ifølge reglementet skal rapporteringen inneholde en beskrivelse og vurdering av: 1. Aktiva Sammensetningen av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser 2. Passiva Sammensetning av passiva Løpetid for passiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser. Plassering av ledig likviditet Ifølge Finansreglementet skal kommunen ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, legge vekt på: 1.1 Til enhver tid å ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser 1.2 Lav finansiell risiko 1.3 At avkastningen er konkurransedyktig i forhold til valgt risiko. Rammer og begrensninger for forvaltningen: Plasseringsalternativ Innskudd i bank Rammer Inntil 100% av ledig likviditet 34

Andeler i verdipapirfond Inntil 50% av ledig likviditet Andeler i verdipapirfond: Plasseringsalternativ Rammer Pengemarkedsfond, gjennomsnittlig løpetid inntil 12 mndr. Inntil 100 % Obligasjonsfond, gjennomsnittlig løpetid inntil 5 år Inntil 100% Dersom kommunens innskudd i en bank utgjør en vesentlig del av bankens og/eller kommunens totale innskudd, skal kommunen vurdere å benytte flere banker. Ved plassering i verdipapirfond skal kommunens behov for risikospredning tilfredstilles. Røyken Kommune har i ikke hatt ledige midler å plassere i markedet. Kommunen har en driftskreditt på 50 mill.kr. som unntaksvis benyttes for å dekke løpende forpliktelser. Plassering pr. 31.12.: Plassering Beløp Rente Den norske bank, driftskonti 26 373 053 3,13% Den norske bank, husbankmidler 29 396 690 3,13% Den norske bank, konto for skattetrekk 14 705 050 3,13% Avkastning konsernkonto Hovedbankavtalen ble konkurranseutsatt i 2010. Dette medførte bedre betingelser. Innskuddsrenten økte med 0,65% i forhold til tidligere avtale. Betingelsene på konsernkontoen følger utviklingen i rentenivået i markedet og baserer seg på 1 måneds nibor rente + 0,62%. Renteavkastningen kapitaliseres hvert kvartal og total renteinntekt i ble 2,6 mill.kr. mot 0,9 mill.kr. i 2010. Det har ikke vært rentekostnad / bruk av kassakreditt i. Gjeldsporteføljen. Formålet med forvaltningen av gjeldsporteføljen er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Ifølge Finansreglementet skal kommunen oppta lån kun i norske kroner. Kostnader ved rentebinding skal vurderes opp mot ønsket om forutsigbarhet, slik at kommunen opprettholder en kontrollerbar 35