Forord Trondheim og Klæbu kommuner og Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for fv 704 Sandmoen Tulluan. Kommunene er planmyndighet, og Statens vegvesen er tiltakshaver for planen, på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede fram til kommunedelplan og konsekvensutredning med anbefaling av trasé for ny fv 704. Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 Molde E-post: firmapost-midt@vegvesen.no Statens vegvesen v/ Stein Brembu E-post: stein.brembu@vegvesen.no Tlf: 73 58 28 27 Klæbu kommue v/ Geir Magne Sund E-post: geir.magne.sund@klabu.kommune.no Tlf: 72 83 35 13 Trondheim kommune v/ Trond Bakke E-post: trond.bakke@trondheim.kommune.no Tlf: 72 54 00 00 Side 2
Innhold Innhold... 3 1. Lovgrunnlag og formål... 5 1.1 Lovgrunnlag... 5 1.2 Formålet med planprogrammet... 5 1.3 Prosjektets hensikt og mål... 5 2 Bakgrunn... 5 2.1. Dagens veg... 5 2.2 Ny veg... 6 3 Alternativer som skal utredes... 6 3.1 Alternativ 0... 6 3.2 Utbedring av dagens veg... 6 3.3 Vegstandard for utbyggingsalternativer... 6 3.4 Utbyggingsalternativer... 9 3.4.1 Alternativ A 9 3.4.2 Alternativ B 9 3.5 Kombinasjon av alternativer... 12 3.6 Forkastede alternativer... 12 3.6.1 Ny vegtrase over Torgårdsletta og lang tunnel fra Røddevegen til Hallsvingen 12 3.6.2 Vegtrase fra Sandmoen til Tanem om Einstiåsen 13 4 Konsekvensanalyse... 14 4.1 Metodikk... 14 4.2 Prissatte konsekvenser... 15 4.2.1 Metodikk 15 4.2.2 Trafikant- og transportbrukernytte 15 4.2.3 Operatørnytte 15 4.2.4 Kostnader for det offentlige 15 4.2.5 Ulykker 15 4.2.6 Støy og lokal forurensning 15 Side 3
4.2.7 Restverdi 15 4.2.8 Skattekostnad 16 4.3 Ikke-prissatte konsekvenser... 16 4.3.1 Metodikk 16 4.3.2 Landskapsbilde 18 4.3.3 Nærmiljø og friluftsliv 18 4.3.4 Naturmiljø 19 4.3.5 Kulturmiljø 20 4.3.6 Naturressurser 21 4.4 Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse... 21 4.5 Andre konsekvenser... 22 4.5.1 Grunnforhold 22 4.5.2 Deponiområder 23 4.5.3 Anleggsperioden 23 4.5.4 ROS-analyse 23 5. Lokal og regional utvikling... 23 5.2 Drøfting av prosjektspesifikke mål... 23 7 Organisering og planprosess... 24 7.1 Organisering og framdriftsplan... 24 7.2 Informasjon og medvirkning... 25 8 Vedlegg... 25 Kart over planområdet med alternative traseer for ny fv. 704 25 Side 4
1. Lovgrunnlag og formål 1.1 Lovgrunnlag Plikten til konsekvensutredning følger av Forskrift om konsekvensutredninger (01.07.2009). Kommunedelplan for ny fv 704 utløser plikt til konsekvensutredning etter forskriftens 2c. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen skal gjennomføres. 1.2 Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å: redegjøre for hensikt og mål med prosjektet redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet beskrive alternative traseer for ny veg, som skal utredes beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode beskrive organisering og framdrift i planarbeidet beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 1.3 Prosjektets hensikt og mål Hensikten med vegprosjektet: Ny veg skal bedre atkomsten Klæbu, og spesielt til næringsområdene på Tulluan I planleggingen er det satt følgende mål for prosjektet: God trafikksikkerhet, for alle trafikantgrupper, på ny veg og bedret sikkerhet på gjenværende veger God framkommelighet for alle trafikantgrupper Begrense inngrep på dyrka mark og verdifulle naturområder Ta hensyn til eksisterende bebyggelse Ta hensyn til, og bygge opp under, kommunale og regionale planer 2 Bakgrunn 2.1. Dagens veg Fylkesveg 704 er en viktig fylkesveg som binder Trondheim og Klæbu kommune sammen. Det er 21 km fra Trondheim sentrum til Klæbu kommunesenter via fv. 704 og E6. Prosjektstrekningen mellom Sandmoen og Tulluan er om lag 9 km, hvorav 3 km i Trondheim kommune og 6 km i Klæbu kommune. Dagens veg har krappe svinger på flere delstrekninger. Vegbredden varierer mellom 6,8 m og 7,4 m, og vegen har smale vegskuldre og sidegrøfter. På strekningen er det mange avkjørsler, og på store deler mangler det gang/sykkelveg. Fv. 704 går gjennom kun et tettsted, Tanem. Det er registrert 32 ulykker på planstrekningen i perioden fra 2002 til og med 2009. Ulykkene har gitt 40 personer med lettere skade og en person med alvorlig skade. Side 5
Det er nedsatt fartsgrense på nesten hele planstrekningen, kun ved Tanem/Tulluan er det en kort strekning med 80 km/t. Resten av planstrekningen er skiltet med 50 km/t eller 60 km/t, med lavest hastighet gjennom Tanem. 2.2 Ny veg Planleggingen er initiert av Klæbu kommune, og finansieres av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag Fylkeskommune er vegeier og prosjekteier. Klæbu kommune er en del av et sammenhengende bolig-, arbeids- og tjenestemarked i Trondheimsregionen. Opprusting av fv. 704 vil bidra til å knytte kommunen nærmere Trondheim. For å kunne utvikle nye næringsområdene i Klæbu kommune må dagens veg utbedres. 3 Alternativer som skal utredes 3.1 Alternativ 0 0-alternativet brukes som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike utbyggingsalternativene skal vurderes og sammenstilles. 0-alternativet skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0-alternativet innebærer at dagens vegsystem forblir uendret innenfor planområdet. 3.2 Utbedring av dagens veg Full utbygging av ny veg fra Sandmoen til Tulluan vil koste såpass mye at det er usikkert om det kan gjennomføres innenfor en kort tidshorisont. Det er derfor bestemt at det også skal utredes et alternativ som bare omfatter utbedring av dagens veg. Utbedringsalternativet skal omfatte følgende: Gang- og sykkelveg på hele strekningen Samling av avkjørsler, der det ligger til rette for dette Utbedring av sideterrenget mellom Sandmoen og Tanem, for å bedre trafikksikkerheten Forsterkning av vegen på strekninger/punkter som har dårlig bæreevne 3.3 Vegstandard for utbyggingsalternativer Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming, skal legges til grunn for vegutformingen mens for tunnel legges håndbok 021 Vegtunneler til grunn. Det er en målsetting at vegen i hovedsak skal ha fartsgrense 80 km/t eller høyere. Beregnet trafikkmengde fram i tid, mellom Sandmoen og Tanem, er såpass stor at vegen må planlegges med midtdeler. Side 6
Tverrprofil mellom Sandmoen og Tanem I stigninger kan det være behov for forbikjøringsfelt. Da blir profilet slik: Tverrprofil på strekninger med forbikjøringsfelt, mellom Sandmoen og Tanem Vegen mellom Tanem og Tulluan vil ha lavere trafikkmengde enn strekningen Sandmoen Tanem, og planlegges med vegbredde7,5 meter og fartsgrense 80 km/t. I tettbebyggelsen på Tanem blir fartsgrensen 60 km/t. Tverrprofil på strekningen Tanem Tulluan. Side 7
Flere alternativer forutsetter tunnel på strekningen mellom Sandmoen og Tanem. Disse planlegges med to kjørefelt og et 1 meter bredt midtfelt. Det er ikke tillatt å krysse dette feltet. Det tillates ikke fotgjengere og syklister i tunnelen. Tverrprofil for tunnel mellom Sandmoen og Tulluan; 10,5 m bredt profil med midtfelt Side 8
3.4 Utbyggingsalternativer Det foreslås at det utredes to hovedalternativer; A og B. Det finnes flere varianter av A og B, og alternativene er delt inn i mange delstrekninger. 3.4.1 Alternativ A Østre Rosten - Røddevegen A-1. Rundkjøringa i Østre Rosten må ombygges for å øke kapasiteten. Over Torgårdsletta følges dagens trase. Det bygges parallell gang- og sykkelveg og atkomstveg til gårdsbrukene. Røddevegen Hallsvingen A-2. Det bygges en lang tunnel mellom Torgårdsletta og Hallsvingen. Tunnelen vil bli ca 2 km lang og vil ikke ha stigninger. A-3. Det bygges ny veg fra Røddevegen opp til toppen av Skjøla. Vegen vil stort sett følge dagens trase. Det må bygges gang- og sykkelveg parallelt med vegen. Det blir tunnel derfra til Hallsvingen. Tunnelen blir ca 800 m lang og får omtrent 5 % stigning. A-4. Det bygges ca 800 m med ny veg og deretter en ca 1400 m lang tunnel til Hallsvingen. Tunnelen vil få slak stigning. Hallsvingen - Tanemsmyra A-5. Fra Hallsvingen bygges det ny veg fram til Tanemsmyra. Det skal være egne lokalveger til Nideng og Berg. Krysset ved Tanemsmyra vil trolig bli en stor rundkjøring. Tanemsmyra Tullbekken A-6. Her går vegen gjennom boligområde, og vil ha fartsgrense 60 km/t. Veganlegget må planlegges slik at miljøulempene forminskes. Det kan for eksempel være aktuelt å senke vegen, eller bygge en kort miljøtunnel. Det må planlegges planskilte kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister. Antall avkjørsler skal reduseres. A-7. Veg legges øst for boligområdet. Det bygges en ca 900 meter lang tunnel gjennom Litjmyrberget. Deretter krysser vegen over dagens massetak og kobler seg til dagens veg ved Tullbekken. Tullbekken - Moen A-8. På denne strekningen vil ny veg følge dagens veg. Det må planlegges gang- og sykkelveg parallelt med fylkesvegen. Det må ses på muligheter for å redusere antall akjørsler. 3.4.2 Alternativ B Hårstad Løvås B-1. Det bygges ny veg fra Hårstadkrysset til Løvås. Løvås Nideng B-2. Vegen legges parallelt med høgspenlinje over Einstiåsen fram til Nideng. Vegen får omtrent 5 % stigning. Side 9
B-3. Vegen legges i tunnel gjennom Einstiåsen slik at den får mindre stigning og gir mindre terrenginngrep. Tunnelen blir ca 700 m lang. Nideng Elveplassen B-4. Veg bygges på fylling/bru over Nideng. Deretter blir det tunnel (700 m lang) gjennom Tanemsåsen og ny veg fram til Elveplassen der det må anlegges et nytt kryss med dagens veg. Dette krysset blir trolig et toplanskryss. Nideng Tanemsmyra B-5. Det bygges ny veg på nedsiden av bebyggelsen på Nideng og fram til nytt kryss på Tanemsmyra. Dette blir trolig en stor rundkjøring. Tanemsmyra - Elveplassen B-6. Ny veg fra Tanemsmyra fram til et nytt kryss med dagens veg ved Elveplassen. Dette krysset blir trolig et toplanskryss. Elveplassen - Tullbekken B-7. Det bygges ny veg parallelt med Nidelva og deretter mellom Forset og Tullbekken. Tullbekken Moen A-8. Her blir det samme løsning som i alternativ A.. Det må planlegges gang- og sykkelveg parallelt med fylkesvegen. Det må ses på muligheter for å redusere antall akjørsler. Alternativene er vist på figur på neste side. Løsningene er foreløpig planlagt meget grovt. De vil bli detaljert en god del mer før utredningsarbeidet starter. Det vil blant annet planlegges kryssløsninger, gang- og sykkelveger, lokalveger og samling av avkjørsler. Planene vil tilpasses eksisterende terreng og bygninger. For hovedvegene illustreres skjæringer og fyllinger. Side 10
Planprogram fv. 704 Sandmoen - Tulluan Alternativer som skal utredes (vist med større målestokk i vedlegg bakerst) Side 11
3.5 Kombinasjon av alternativer Varianter av alternativ A og B kan kombineres med hverandre. Kombinasjonsalternativene skal utredes på samme måte som hovedalternativene. 3.6 Forkastede alternativer Flere varianter er blitt vurdert og forkastet. 3.6.1 Ny vegtrase over Torgårdsletta og lang tunnel fra Røddevegen til Hallsvingen Denne varianten vil gi store kostnadsøkninger, med lang tunnel og samtidig lengre veg enn de andre variantene. Ny trase over Torgårdsletta krysser over areal som i kommuneplanens arealdel er disponert til råstoffutvinning. Rød linje er forkastet løsning Side 12
3.6.2 Vegtrase fra Sandmoen til Tanem om Einstiåsen Denne varianten vil gi noe lengre kjørelengde mellom Sandmoen og Tanem enn dagens trase. Traseen krysser gjennom næringsområdet som nå er under utbygging. Varianten er dessuten trafikalt dårligere enn den nordlige traseen som går til Hårstadkrysset. Den nederste varianten er forkastet Side 13
4 Konsekvensanalyse 4.1 Metodikk Konsekvensanalysen skal gjennomføres så detaljert som nødvendig for valg av trasé. Den skal utarbeides i henhold til Statens vegvesen håndbok 140 Konsekvensanalyser. Konsekvensene av tiltaket deles inn i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. I konsekvensanalysen skal alle alternativer vurderes opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0-alternativet. Dette alternativet brukes også som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes og sammenstilles. Det skal vurderes konsekvenser for de tema (prissatte og ikke-prissatte) som er beskrevet i kapittel 4.2 og 4.3. For hvert utredningstema defineres et influensområde, det vil si området som blir influert av vegbyggingen. Størrelsen på influensområdet vil variere fra tema til tema. For enkelte tema vil tiltaket kunne medføre konsekvenser utenfor kommunedelplanens avgrensning. Influensområdet blir bestemt, for hvert tema, i samarbeid med ansvarlig fagmyndighet. Influensområde og planområde For både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de ulike tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv. der dette er hensiktsmessig. Utredningene skal være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. Dette gjør at utredningsnivået for de ulike temaene vil variere. Utredningen skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevant og bygge på kjent kunnskap. Side 14
4.2 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser er en nytte/kostnadsanalyse. 4.2.1 Metodikk For beregning av prissatte konsekvenser skal siste gjeldende versjon av beregningsprogrammet EFFEKT benyttes. Alternativenes nettonytte og nettonytte/kostnad beregnes i henhold til Statens vegvesen håndbok 140. Resultater presenteres i tabelloversikt og forklarende tekst. Forutsetninger for beregningene gis av Statens vegvesen. 4.2.2 Trafikant- og transportbrukernytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnads- og nyttekomponenter for ulike trafikantgrupper. Endringer i transportkostnader for næringslivet skal også beregnes. 4.2.3 Operatørnytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnader og inntekter for aktuelle operatørselskaper (kollektivselskaper, m.fl.). 4.2.4 Kostnader for det offentlige Det skal utføres beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslaget for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av trinnvis kalkulasjon (ANSLAG). Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. Kostnadsoverslag for de enkelte alternativene skal ligge innenfor en usikkerhet på +/- 25 pst. 4.2.5 Ulykker Samfunnskostnader av forventede trafikkulykker beregnes. Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endringer i forventet antall ulykker beregnes og beskrives. 4.2.6 Støy og lokal forurensning Det skal gjøres en beregning og vurdering av endringer i støy og luftforurensning for alle alternativene. 4.2.7 Restverdi Restverdien for de ulike alternativene skal beregnes. Restverdien uttrykker investeringens nytte etter analyseperiodens slutt. Side 15
4.2.8 Skattekostnad Det skal beregnes skattekostnad for den delen av tiltaket/alternativene som finansieres over offentlige budsjett. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjettet. 4.3 Ikke-prissatte konsekvenser Her inngår konsekvenser for miljø og samfunn, i dette tilfellet landskapsbilde, naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, og naturressurser. 4.3.1 Metodikk Metodikken for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesen håndbok 140 er bygd opp i tre trinn: VERDIER i planområdet beskrives for de ulike utredningstemaene. Det gjøres en faglig vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Vurdering av hvilket OMFANG av endringer tiltaket antas å medføre for berørte miljøer/områder KONSEKVENS er en sammenstilling av verdi og omfang Arbeidsgangen vil for temaene være som følger: 1. Definere influensområdet. Det defineres et influensområde for hvert tema. Se kap. 4.1. 2. Innhente data og opplysninger. Beskrive eksisterende forhold Det gjøres en gjennomgang av tidligere registreringer og andre relevante kilder. Data og opplysninger innhentes fra eksisterende databaser. All informasjon må kvalitetssikres av fagpersoner. Det må vurderes om informasjonen skal suppleres med nykartlegging. 3. Verdivurdering av områder/miljøer Innenfor hvert temas influensområde må det gjøres en inndeling i enhetlige/funksjonelle miljøer eller områder. Hvert område kartfestes og beskrives. Det gjøres en faglig vurdering av hvor verdifulle de ulike områdene er. Kriteriene for verdivurdering er satt i håndbok 140, og er basert på nasjonale mål og retningslinjer. Det brukes en 3-delt skala: liten middels - stor 4. Beskrive omfang og konsekvenser alternativene har for området/miljøer. For hvert miljø/område beskrives tiltakets omfang; en vurdering av hvordan vegtiltaket antas å påvirke de ulike miljøene/områdene sammenlignet med 0-alternativet (kap. 4.1). Omfangsvurderingene gjøres på grunnlag av plantegninger som viser tiltakets fysiske utforming med skjæringer, fyllinger, kryss og konstruksjoner. Fysiske inngrep i anleggsperioden, samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket, skal også inkluderes i konsekvensanalysen. Tiltakets påvirkning kan være arealbeslag, nærføring, terrenginngrep, barrieredannelser, støy, vibrasjoner m.m. Omfanget av påvirkning beskrives i en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt. Konsekvensen for miljøet/området fastsettes ved å sammenholde verdi og omfang i en matrise kalt konsekvensvifte. Side 16
Konsekvensvifte For hvert alternativ vil det være en rekke miljøer/områder som får ulik konsekvens. Disse må sammenstilles for å finne én konsekvens for hvert alternativ. Det må gjøres en faglig avveining av om f.eks mange små konfliktpunkter langs en strekning er bedre eller verre enn færre konflikter som er større. 5. Beskrive mulige avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensanalysen, skal også kostnadene ved disse tas med i investeringskostnadene. 6. Beskrive behov for eventuelle nærmere undersøkelser og etterundersøkelser. Det må beskrives hvilket behov det er for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, og eventuelle etterundersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Side 17
4.3.2 Landskapsbilde Temaet omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet, sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen). Temaet omfatter både bebygde landskap, kulturlandskap og naturlandskap. Avgrensning mot andre temaer: Landskapets historiske innhold inngår i kulturmiljø Visuelle forhold på steder vektlegges som landskapsbilde, mens sosialt liv og bruk av stedene inngår i nærmiljø og friluftsliv Visuelle forhold knyttet til landskap og vegetasjon vektlegges som landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv vektlegges under naturmiljø Dagens situasjon Området ligger innenfor landskapsregion 26 Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Landskapet karakteriseres som flate jordbruksarealer med gårdsmiljøer på Torgård, Kvenild, Løvås og Buenget. Det overordnede landskapsrommet avgrenses av småkollete og skogkledd åsprofil med Våttåsen og Rundhaugåsen som høyeste punkt. Mot øst åpner landskapet seg igjen mot landskapsrommet ved Øvre Nidelva og jordbrukslandskap ved tettstedet Tanem. Sør for planområdet ruver Vassfjellet. Krav til utredning: Tiltaket vurderes i forhold til nær- og fjernvirkning. Fjernvirkning vurderes der det gjøres store terrenginngrep. Nærvirkning må vurderes for både fylling/skjæring, tunnelpåhugg, konstruksjoner og støyskjermer. Inngrepenes størrelse må vurderes i forhold til landskapets skala. Virkninger for landskapet skal illustreres med 3D-modell og ev. fotomontasjer. Reiseopplevelsen vurderes for hvert alternativ som en helhet. Reiseopplevelsen vurderes blant annet i forhold til vegens linjeføring og utsikt/referansepunkter. 4.3.3 Nærmiljø og friluftsliv Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Avgrensning mot andre temaer: Endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken behandles som del av prissatte konsekvenser. Nærområders/friluftsområders visuelle kvaliteter behandles i landskapsbilde Innløsing av boliger inngår i kostnadsoverslaget og er en prissatt konsekvens. Betydningen av at boliger blir borte for det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes under nærmiljø og friluftsliv. Dagens situasjon Viktige friluftsområder er Hårstadmarka og Tillermarka med skiløyper, turstier, Gamlevegen mellom Tiller og Klæbu, Våttåsen og Bjørnmyra. Vassfjellet, Skjøla og øvre Nidelva med Tanemsåsen er andre viktige områder. Side 18
Vegen krysser gjennom ett boligområde; Tanemsflata. Krav til utredning: Konsekvensene ny veg gir for eksisterende boligmiljøer skal utredes. Både arealbeslag og barrierevirkninger må vurderes. Nærføring til boligområder, frittliggende eneboliger og gårdsbruk inngår også i utredningen. Det skal gjennomføres støyberegninger i henhold til T-1442. Behov for tiltak skal vurderes på grunnlag av beregningene, og eventuelle tiltaks effekt skal beregnes. Konsekvensvurderingen baseres på støysituasjonen etter at tiltak er gjennomført. Støytiltakene inngår i prosjektets byggekostnad. Konsekvenser for friluftslivet vurderes både i forhold til arealbeslag og nærføring. Det må vurderes om nye vegtraseer skaper barrierevirkninger. Det må vurderes hvordan det nye vegsystemet legger til rette for gang- og sykkeltrafikk. Dette gjelder gåing og sykling både for friluftsliv/rekreasjon og til jobb/skole/fritidsaktiviteter. Konsekvenser for jakt og fritidsfiske må vurderes. 4.3.4 Naturmiljø Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) forekomster, og biologisk mangfold knyttet til disse. Avgrensing mot andre temaer: Naturens økonomisk utnyttbare ressurser inngår i naturressurser Aktiviteter i naturen, f.eks. jakt, inngår i nærmiljø og friluftsliv Spor i naturen etter menneskelig aktivitet inngår i kulturmiljø Estetikken i naturen behandles i landskapsbilde Dagens situasjon: I Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning er det registrert naturreservat Bjørnmyra som ligger ca. 100 m fra Alternativ B. Bjørnmyra er høgmyr med fine strukturer, beliggende i barskogen i det småkuperte landskapet på Tiller. Formålet med vern er å bevare ei klart utforma høgmyr i lavlandsregionen i Trøndelag. Naturbasen har ikke registreringer av naturtyper innenfor planområdet. Men flere viltområder er registrert innenfor og i nærheten av planområdet, som vist i tabell 1. Ved viltkartlegging gis de kartlagte enhetene vekt fra 1 til 5, der 1 er den laveste verdien og 5 den høyeste. Side 19
N Navn Art Områdetype/verdikriterier Vekt Verdi 1 Buenget Elg Helårs beiteområde 1 Liten Rådyr 2 Buenget - Rønningen Småsalamander Leveområde, vår/sommer/høst 4 Stor 3 Tillermoen Trane Yngleområde, vår/sommer 3 Middels 4 Skjøla- Heggstad Elg Helårs beiteområde 3 Middels Rådyr 5 Jesmo Spurvefugler Yndlingsområde, vår/sommer 1 Liten 6 Storler Spurvefugler Yndlingsområde, vår/sommer 1 Liten Viktige viltlokaliteter i området De foreslåtte veglinjene krysser flere sidebekker til Nidelva, blant annet Kvetabekken, Mjølkhusbekken, Hallbekken og Tullbekken. Både vannkvalitet og økologisk tilstand varierer mye blant disse bekkene. Hallbekken har viktig funksjon som gytebekk for ørret. Økologisk tilstand i Hallbekken vurderes som meget god, mens Mjølkhusbekken framstår som fisketom i følge undersøkelser gjennomført av NIVA i 2010. Krav til utredning: Eksisterende informasjon om naturforholdene må gjennomgås, og det må gjennomføres en supplerende kartlegging av det biologiske mangfoldet i planområdet. Utredningen knyttet til naturmiljø/biologisk mangfold må gi svar på i hvilken grad de ulike utbyggingsalternativene får konsekvenser for Bjørnmyra naturreservat, viktige viltområder, verdifulle naturtyper, rødlistede arter og viktige gyte- og oppvekstområder for ørret. Dette gjelder både i anleggsfasen og permanent. Faren for spredning av fremmede arter som følge av anleggsarbeidet skal omtales. Konsekvensene må også ses i sammenheng med annen eksisterende og planlagt arealbruk i området. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak, inkludert en vurdering av miljøvennlige metoder for gjennomføring, vil bli vurdert, og behov for oppfølgende undersøkelser vil bli foreslått. 4.3.5 Kulturmiljø Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Side 20
Avgrensning mot andre temaer: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges i landskapsbilde. Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Dagens situasjon Riksantikvarens database Askeladden angir flere automatisk freda kulturminner i planområdet. Viktige områder er blant annet bosettingsområder på Torgårdsletta og forsvarsanlegget på Tanem. Krav til utredning: Det utredes om arealbeslag og nærføring gir konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer. Det må vurderes om vegtraseer gir fragmentering av kulturlandskapet. Det må lages en prognose for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. 4.3.6 Naturressurser Temaet omfatter blant annet jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Vurderingene av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet og både de direkte og indirekte virkninger. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Avgrensning mot andre temaer: Biologisk mangfold i kulturlandskap, skog og vann inngår i naturmiljø Jakt og fiske som friluftsaktiviteter inngår i nærmiljø og friluftsliv Kulturminner knytta til landbruket inngår i kulturmiljø Landbrukets kulturlandskap inngår i landskapsbilde Dagens situasjon De foreslåtte veglinjene, alternativ A, følger stort sett eksisterende veg. Sør for Tanem ligger det store jordbruksareal først og fremst langs og øst for traseen. Alternativ B vil krysse dyrka mark i områdene ved Nideng, Tanem og noe sørover. På strekningen fra Tanem til Tulluan er det store grusressurser langs dagens fylkesveg, mellom denne og foten av Vassfjellet. Dagens veg passerer mellom to massetak på Trondheimssiden av Skjøla. Krav til utredning: I dette prosjektet begrenses temaet til å omfatte jord- og skogressurser, samt georessurser. Arealbeslag av produktivt skogareal og dyrka/dyrkbar jord skal beregnes. Dette gjøres på grunnlag av digitalt markslagskart og detaljerte plantegninger. Konsekvenser for utnyttelsen av georessurser skal utredes. 4.4 Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Sammenstillingen av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesen håndbok 140. Side 21
Sammenstillingen er en samlet analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser der fordelene ved de ulike alternativene veies opp mot ulempene de fører med seg. Sammenstillingen skal legge vekt på å synliggjøre ulike egenskaper ved alternativene på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene. 4.5 Andre konsekvenser 4.5.1 Grunnforhold Det er vanskelige grunnforhold i planområdet. De kartlagte kvikkleiresonene på Tiller er kategorisert med høy faregrad. Høy faregrad betyr høy sannsynlighet for skred. Faregradskart for registrerte kvikkleireområder (Skrednett, NGU). Side 22
Det er også sannsynlig at det er kvikkleireområder på Nideng og mellom Tanem og Nidelva, da det er fastslått at dette er havavsetninger. Det vil i denne planfasen være behov for supplerende undersøkelser og beregninger i disse områdene Det må utredes områdestabilitet for kvikkleireområdene, i henhold til NVEs retningslinjer. 4.5.2 Deponiområder Mulige deponiområder inngår som en del av utredningen og analysen dersom det fra kommunen er mulig å finne slike områder allerede på dette plannivået. 4.5.3 Anleggsperioden Det skal gjøres en vurdering av anleggsperioden med tanke på trafikale konsekvenser og ulemper som anleggsperioden kan påføre lokalsamfunnet. I tillegg skal det for hvert av de ikke-prissatte temaene beskrives konsekvenser og ulemper i anleggsfasen. 4.5.4 ROS-analyse Som en del av planarbeidet skal det gjennomføres en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) for det valgte alternativet. Det skal gi oversikt over mulige hendelser som kan redusere verdi og sikkerhet med hensyn til natur, miljø og samfunn. Analysen vurderer sannsynligheten for at hendelser inntreffer og konsekvensen dersom hendelsen inntrer som igjen gir risikonivå. Uakseptabel høy risiko vil medføre vurdering av avbøtende tiltak som må identifiseres og vurderes. 5. Lokal og regional utvikling Dette er langsiktige indirekte virkninger for samfunnet. Det beskrives hvordan næringsliv, sysselsetting, bosetting og arealbruksmønster kan påvirkes av tiltaket. Temaer som faller inn under lokal og regional utvikling: Arbeidsmarked Næringsliv Handle- og fritidsmønster Kommunikasjonsknutepunkter Endret arealbruk og konsekvens av tiltaket Regiondannelse og senterstruktur Utredningene skal ikke ta for seg virkninger som allerede er fanget opp i de prissatte konsekvensene, f.eks innsparinger i reisetid og dermed transportkostnader. 5.2 Drøfting av prosjektspesifikke mål Det skal redegjøres for i hvilken grad alternativene sikrer måloppnåelse i forhold til prosjektmålene (kap. 1.3). Ev. målkonflikter må beskrives. Dette vil fungere som en innledning til kapittel 6 Anbefaling. Side 23
6 Statens vegvesens anbefaling Statens vegvesen som tiltakshaver skal, med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en anbefaling av valg av alternativer og standard. Det skal begrunnes hvorfor Statens vegvesen: - anbefaler ett alternativ - eventuelt kan godta flere alternativer - eventuelt vil fraråde noen alternativer - eventuelt vil ha innsigelse til noen alternativer Hovedregelen er at det tas utgangspunkt i den samfunnsøkonomiske vurderingen (kap. 4.4), og velges det alternativet som rangeres først der. Aktuelle grunn til å avvike fra den samfunnsøkonomiske rangeringen er at oppnåelsen av prosjektmålene (kap 1.3) er bedre for andre alternativer. Finansieringsmuligheter kan også påvirke anbefalingen. 7 Organisering og planprosess 7.1 Organisering og framdriftsplan Sør-Trøndelag Fylkeskommune er vegeier og prosjekteier. Planarbeidet finansieres med prosjektmidler bevilget over fylkeskommunens budsjett. For fv. 704 Sandmoen-Tulluan et det opprettet en ekstern styringsgruppe, som består av representanter fra berørte kommuner og fylkeskommunen. Styringsgruppa møtes jevnlig og har den overordnede styringen av prosjektet. Statens vegvesen er tiltakshaver og har ansvar for å utarbeide forslag til planprogram og forslag til kommunedelplan. Klæbu og Trondheim kommuner er planmyndighet og skal fastsette planprogrammet og godkjenne kommunedelplanen. Det er opprettet en prosjektgruppe, under ledelse av Statens vegvesens prosjektleder, som har ansvar for planutarbeidelsen. Prosjektgruppa skal forholde seg til planmyndigheten, som er Det faste utvalget for plansaker i kommunene. Prosjektgruppa består av prosjektmedarbeidere fra Statens vegvesen og kommunene. Det er aktuelt å leie inn konsulenter til selve utredningsarbeidet. Foreløpig ser en for seg at planarbeidet vil skje etter en tidsplan som vist nedenfor. Tidspunktene er meget usikre, da det på et såpass tidlig stadium i planleggingen er umulig å forutse alle forhold som senere kan medføre forskyving av tidsplanen. Høring/offentlig ettersyn av forslag til planprogram: mars 2012 Fastsetting av planprogram: mai 2012 Utarbeiding av kommunedelplan/konsekvensutredning: 2012 Høring/offentlig ettersyn av kommunedelplan/konsekvensutredning: vinter 2013 Godkjenning av kommunedelplan/konsekvensutredning og vedtak på ny trasé: sommer 2013 Side 24
7.2 Informasjon og medvirkning Planprogrammet kunngjøres og sendes på høring i 6 uker. Lag og foreninger og offentlige myndigheter vil bli varslet pr. brev og gitt anledning til å komme med uttalelse til planprogrammet. Det vil bli arrangert åpent møte i høringsperioden. Også i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan vil det være åpen prosess med mulighet for å komme med innspill. Enkeltpersoner og organisasjoner skal ha mulighet til å komme med innspill og få info om planarbeidet i hele prosessen. Plan- og bygningslovens krav til medvirkning vil sikres gjennom: Varsling av oppstart Høring av planprogram Utsending av fastsatt planprogram til alle som har gitt uttalelse Høring av kommunedelplan med konsekvensutredning Åpent møte i forbindelse med høring av planprogrammet samt høring av kommunedelplan med konsekvensutredning Åpen kontordag i forbindelse med høring av planprogrammet samt høring av kommunedelplan med konsekvensutredning Informasjon om prosjektet vil finnes på Statens vegvesen hjemmesider www.vegvesen.no 8 Vedlegg Kart over planområdet med alternative traseer for ny fv. 704 Side 25