Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål
Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer utviklingen av mer komplekse organismer Hjernen et resultat av evolusjonen Mennesket skiller lag med sjimpansen ca 5 millioner år siden
Utvikling av bevissthet forts. Fysisk forutsetning for tale ca 200 000 år Kileskriften ca 5500 år Den hjernen vi har i dag anslås å være mellom 150 000-200 000 år gammel På et tidspunkt oppstår bevisstheten
Bevissthet Evnen til å simulere har kuliminert med den subjektive bevissthet. Bevissthet kan ha oppstått når hjernens simulering av verden ble så kompleks at den også måtte inkludere en modell av seg selv.
William James Bevisstheten er alltid mer interessert i èn side av sitt objekt enn i en annen; den byr velkommen eller avviser, eller velger, alt mens den tenker. Psychology 1890 The Principles of
Ludwig Wittgenstein, 1953 Tanken, dette merkverdige vesen - men den forekommer oss ikke merkverdig, når vi tenker. Tanken forekommer oss ikke gåtefull mens vi tenker, men bare når vi liksom tilbakeskuende sier: Hvordan var det mulig? Hvordan var det mulig at tanken selv behandlet denne gjenstand? Det synes oss som om vi ved hjelp av den hadde fanget inn virkeligheten
Kognisjon Bli oppmerksom på noe Velge ut noe Tolkning av informasjon Lagring
Valg av fokus Kognisjon Biokjemi Atferd Følelser Kropp
Kognitive nivåer Ubevisst nivå Bevisst nivå Metanivå
Utvikling av kognitiv terapi Stoikerne (Seneca,Epiktet, Aurelius) Epikureerne (Epikur) Konstrutivisme (Kant) Shakespeare Albert Ellis Aaron T. Beck
Aaron T. Beck Født 1921.Startet utviklingen av den kognitive terapimodellen på slutten av femti-tallet.
Aaron T. Beck og Albert Ellis
Sentrale begreper Automatiske tanker ABC modell Tankefeller Grunnleggende antagelser Kompenserende strategier Veiledet utforskning Egenaktivitet / Hjemmeoppgaver Kognitiv kasusformulering Metakognisjon Mindfulness Tilbakefallsforebygging Agenda
Automatiske tanker Den indre samtalen Ofte knyttet til situasjon Stikkord, bilder m.m. Delvis tilstandsspesifikke Oppfattes som sannheter Automatiserte
ABC modell A: Hendelse B: Tanker C: Følelser/atferd D: Alternativer til B
Tankefeller Enten- eller tenkning Generalisering Må, skal, burde Overdrivelse og minimalisering Alt eller intet tenkning Emosjonell resonering Stempling Forhastede konklusjoner Mentalt filter
Grunnleggende antakelser Grunnleggende oppfatninger eller kjerneantakelser vi har om oss selv og verden rundt oss Dannes som regel tidlig i livet Kan være positive eller negative Knyttet til personlighetstrekk
Kompenserende strategier Det vi gjør for å forholde oss til våre grunnantakelser Springer ut våre leveregler (Hvis-så formuleringer) Forsøk på mestring som i seg selv kan bli et problem
Våre strategier er ofte knyttet til noen få hovedområder Kontroll (100% sikkerhet, unnvikelse) Bli likt (alltid si ja, være usynlig, ikke skuffe) Være flinke (perfeksjonisme, unnvikelse)
Veiledet utforskning Stimulere til nysgjerrighet og utforskning Sokratisk utspørring Nedadgående pil teknikk Utforske tanker om tanker
Egenaktivitet Terapi er aktivt samarbeid Hjemmeoppgaver Registrering atferdseksperimenter Bruk av selvhjelpslitteratur
Metakognisjon Tanker om tanker Grubling og bekymringstenkning Hvorfor bekymrer vi oss? Er det nyttig? Hva kan være ulempen? Bekymring, en form for mental neglebiting?
Mindfulness Oppmerksomt nærvær Betrakte uten å agere Oppmerksomhet rettet mot her og nå opplevelser på en ikke dømmende og aksepterende måte Kan ta form som meditasjon
Tilbakefallsforebygging Tilbakefall er mer regel enn unntak ved mange tilstander Tilbakefall versus tilbakeskritt Varselsignaler og risikosituasjoner Tiltaksplan
Kognitiv kasusformulering Relevante barndomsdata Grunnleggende antagelser Leveregler (Hvis - så formuleringer) Kompenserende strategier ABC Problemliste
Terapiforløp Kartlegging/relasjonsbygging Problemforståelse Informasjon om psykisk lidelse Sosialisering til kognitiv modell Behandlingskontrakt Terapi med hjemmeoppgaver (evaluering underveis) Tilbakefallsforebygging
Psykoedukasjon Lære om kognitiv terapi og kognisjon Lære om psykiske lidelser og rusavhengighet/rusmisbruk
Dart på rusavdelingen, Nairobi
Psykoedukasjon ved rusavdelingen
Sentrale elementer i KT Felles forståelse av problem og mål for behandling Sosialisering til kognitiv modell Klar agenda for timene Bruke av hjemmelekser Her og nå orientert Endringsfokusert og tidssensitiv Fokus på relasjon
Kognitiv terapi i dag Ulike retninger med det til felles at fokus for terapi er på kognisjon Videreutvikling/spesialisering av metode Utvidelse av område for anvendelse Videre forskning på effekt
Vurdering behandlingseffekt 1. Dokumentert negativ effekt 2. Sterk konsensus om negativ effekt 3. Blandet klinisk konsensus 4. Sterk positiv klinisk konsensus 5. Kvantifiserte kliniske observasjoner 6. Kontrollerte studier med resultat bedre enn ingen terapi 7. Kontrollerte studier med resultat bedre enn ikke spesifisert terapi 8. Kontrollerte studier bedre enn alternativ spesifikk terapi
Noen utviklingstrekk For mange terapeuter har fokus skiftet fra anvendelse av kognitive teknikker til en kognitiv konseptualisering av pasienten Fra terapeuten som lærer til terapeuten som samarbeidspartner Fra kort-tids behandling til tids sensitiv behandling» Liese, B.S og Beck, J.S
Myter om kognitiv terapi Kun opptatt av symptomreduksjon Fokus på teknikk fremfor relasjon Terapeuten skal lære pasienten riktig tenkning Bare her og nå fokusert Ikke opptatt av bakenforliggende årsaker
KT og rusbehandling Tydelig og aktiv behandlingsform Fokus på motivasjonsaspektet Strukturert tilnærming Integrert behandling med fokus å komorbide tilstander Evalueringskultur Bidra til felles teoretisk fundament på tvers av enheter/faggrupper
Kognitiv miljøterapi Arne Repål
Hva er kognitiv miljøterapi Anvendelse av en kognitiv forståelsesmodell og kognitive behandlingselementer i dag- eller døgnenhet
Generelle prinsipper Miljøet er planlagt og tilrettelagt ut fra kognitive prinsipper. Det foretas kognitive intervensjoner i miljøet Den kognitive behandlingsfilosofien er akseptert av hele tverrfaglige team Tverrfaglig team benyttes som del av behandlingen Kognitiv gruppebehandling benyttes som supplement til/eller hoveddel av behandlingen Pasienten gis hjemmeoppgaver i miljøet Psykoedukasjon i miljøet Pårørende ofte del av behandlingen Tidlig fokus på overgang til lavere omsorgsnivå Veiledning/vedlikehold av kompetanse for personalet
Kognitv miljøterapi kan anvendes i forhold til Angst (PE, kartlegging, ABC, eksponering, AE) Depresjon (PE, kartlegging, aktivering, ABC, AE) Bipolar lidelse (PE, kartlegging, ABC, mestring) Spiseforstyrrelser (PE, selvbilde, vedlikeholds strategie) Psykoser (PE, kartlegging. vrangforestillinger, stemmer, sosiale ferdigheter, angst og depresjon) Rusproblemer (PE, kartlegging, alt. mestringsstrategier) Personlighetsforstyrrelser (PE, kartlegging, lære å leve med) Aggresjon (PE, kartlegging, sinnemestring)
Ivaretagelse Realitetsorientering Psykoedukasjon Kartlegging Problemliste Målsetting Atferdseksperimenter Planlegge utskrivning Tilbakefallsforebygging Konkrete oppgaver
Selvbilde, sosiale ferdigheter og relasjon til andre Når pasienten er del av en gruppe med andre pasienter er det mulig å arbeide med relasjonelle ferdigheter der og da Andres tilstedeværelse muliggjør normalisering m.h.t. urimelige krav til eget selv og egen fungering
Overordnede prinsipper Kognitiv miljøterapi er del av en helhetlig behandlingspakke Det må være tydelig hvem som har ansvar for hva i behandlingsforløpet Så langt som mulig skal det være samsvar mellom tiltak før og etter opphold i dag- døgnenhet Det skal være enighet og klarhet mellom pasient og behandlingspersonale om hva som er målet med behandlingen og behandlingsmetoden