Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi

Transkript

1 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi Januar 2012(rev.nov) Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Utdanning i kognitiv miljøterapi går over tre semestre og er på 96 timer undervisning og 30 timer veiledning i gruppe. Den forutsetter relevant yrkeserfaring, men ingen formell utdanning i kognitiv terapi. Utdanningen består av to deler. Del I (3 samlinger, 50 timer) vektlegger grunnmodellene i kognitiv terapi og kravene som til en hver tid inngår i Trinn I utdanningen til NFKT, og gir dessuten en innføring i kognitiv miljøterapi. Del II (3 samlinger, 46 timer) omhandler videregående kognitiv miljøterapi, alliansebygging i kognitiv terapi, samt kognitiv terapi ved personlighetsproblemer og ustabilitet. En av de to siste samlingene i Del II kan etter nærmere avtale og godkjenning av NFKT, byttes ut med andre temaer. Kognitiv terapi og kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi er en kunnskapsbasert og godt dokumentert metode som anbefales i nasjonale behandlingsveiledere. Det er en bredspektret orientering, som inkluderer elementer fra flere andre terapiformer, og har form av individual-, familie-, gruppe- eller miljøterapi. Det er utviklet tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske og somatiske lidelser. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer og hjelpe personen med å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd forbundet med problemene. Som en del av samarbeidet gis det en forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for pasienten. Pasienten hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser i terapien. Sentralt står avdekking av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Terapeutene og klienten drøfter muligheten for utprøving av alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i pasientens hverdag, og det er pasientens opplevelse som står i sentrum. Terapeutene må sikre allianse med pasienten, og en felles forståelse av hvilke problemer som skal løses og hvordan man kan samarbeide for å løse dem. Kognitiv terapi handler om å lære ferdigheter og oppnå mål. Arbeidsformen er fleksibel og kan kombineres med andre behandlingsformer, som medikamentell behandling og familieintervensjoner. Prinsippene kan anvendes som del av tiltak i hele behandlingskjeden døgnavdeling, dagbehandling, poliklinisk oppfølging, ambulant, oppsøkende virksomhet og allmennhelsetjenester. Slik kan tilnærmingen tjene til å binde tiltak sammen og etablere et felles språk. Et viktig utgangspunkt for den kognitive tilnærmingen er at det er en glidende overgang mellom psykiske lidelser og normal fungering; det dreier seg om gradsforskjeller og ikke 1

2 vesensforskjeller. Derfor vil de fleste av oss kjenne oss igjen i hva et menneske med psykiske problemer opplever. Kognitiv terapi er også kjennetegnet ved at terapeuten vanligvis er aktivt samtalende: informerer, forklarer, og stiller mange konkrete spørsmål. Han eller hun søker å være klar og tydelig, og fremtrer typisk som en person det er rimelig lett å forholde seg til. Behandlingsalliansen står sentralt i kognitiv terapi. Pasientens engasjement og involvering er avgjørende for et positivt resultat av behandlingen. Terapi preget av et aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål fungerer best. Terapeuter som oppnår gode resultater beskrives gjerne av pasienter som varme, oppmerksomme, forståelsesfulle og kompetente. Kognitiv miljøterapi anvender kognitive og atferdsterapeutiske behandlingsprinsipper i det miljøterapeutiske arbeidet, med vekt på refleksjon over tenkning, følelser og handlinger i sosiale situasjoner. Utgangspunktet er en normalpsykologisk forståelse av mennesket som aktivt utforskende. Det legges til rette for at pasienten hjelpes til å reflektere over sine erfaringer og teste ut egne antakelser. Dette skjer gjennom en kombinasjon av terapeutisk utnyttelse av dagliglivets spontane situasjoner, undervisning og målrettede og strukturerte behandlingsprogrammer. Tilnærmingen suppleres ved behov med intervensjoner som individual-, familie- og gruppeterapi, fysisk aktivitet og medikamentell behandling. Metoder fra kognitiv terapi benyttes for å avhjelpe problemer som for eksempel angstplager, depresjon, sosial tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, sinneproblemer, rusmiddelproblemer, spiseforstyrrelser, suicidalitet, selvskading, vrangforestillinger og hallusinasjoner. I miljøterapien samles det inn informasjonen om sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger i problemsituasjoner, og denne informasjonen gir utgangspunkt for utforming av en kognitiv kasusformulering og en kognitiv behandlingsplan. Behandlingstilbudet innebærer trening i å se sammenhenger mellom situasjon, tanker og følelser, ferdigheter i problemløsning og kompetanse i uttesting av antakelser gjennom individuelt tilrettelagte atferdseksperimenter, reflekterende observasjon og erfaringslæring. Sentrale mål for kognitiv miljøterapi er en helhetlig tilnærming i det tverrfaglige samarbeidet, bedre utnyttelse av faggruppenes ressurser, bedre struktur og tydeligere dokumentasjon av behandlingseffekt og styrket livskvalitet hos pasientene. For å oppnå dette er det avgjørende at hele det terapeutiske miljøet kjenner til den teoretiske forankringen og de behandlingsmessige prinsippene som kognitiv miljøterapi bygger på. Rammer Studieplanen bygger på utdanningsmodellen for Trinn I ved Nasjonalt institutt for Kognitiv terapi. Sentrale temaer Innføring i kognitiv miljøterapi; muligheter, begrensninger og utfordringer Hvordan etablere terapeutisk allianse og felles forståelse for problemene Kognitiv terapi ved personlighetsproblemer og ustabilitet Kognitiv miljøterapi i praksis Strukturering av samtalene, bruk av problemliste, problemløsning og veiledet selvhjelp 2

3 Individuell tilrettelegging og bruk av kognitiv kasusformulering Utforsking av tenkemåter og bruk av atferdseksperimenter Kartleggingsverktøy og informasjonsmateriale Målgruppe Utdanningen er tverrfaglig og retter seg mot fagpersoner som arbeider innenfor døgnavdelinger og ambulante team. Krav til deltakelse 1. Tre-årig helse og sosialfaglig høyskoleutdanning eller embetseksamen som lege eller psykolog 2. Klinisk praksis fra psykisk helsevern, institusjoner eller tilsvarende (min. 2 år) 3. Aktivt arbeid med pasienter under hele utdanningen 4. Det må være minimum 3 deltakere fra samme arbeidsplass Kompetanse For søkere med høyskolebakgrunn kvalifiserer utdanningen til opptak på Videreutdanning i kognitiv terapi Trinn 2 (se Ekstern kompetansegivende eksamen De som har bestått eksamen ved NIKT kan melde seg opp til skriftlig hjemmeeksamen for trinn 1 ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. De som er tatt inn på videreutdanningen hos NIKT ved unntak har ingen garanti for å kunne melde seg opp til vekttallseksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Bestått eksamen gir 30 studiepoeng. Eksamensavgift er kr pr. student. Studentene melder seg selv opp til eksamen senest 6 uker før eksamensdato Arbeidskrav Godkjenning av utdanningen Godkjent kursbevis fra NFKT krever dokumentert 80 % fremmøte på forelesinger og 100 % fremmøte på veiledning. Deltakelse i kollokviegruppe for litteraturgjennomgang og gruppearbeid mellom samlingene. Innlevering av kasuistikk sammen med et video- eller lydbåndopptak av et samtaleforløp til veiledning, samt et refleksjonsnotat over egen læringsprosess. Kandidaten må gjennomføre kollegaveiledning via telefon eller skype. Bestått 2-timers eksamen. 3

4 Kursavgift 50 timer undervisning del I kr timer undervisning del II kr timer veiledning ca kr 9000 (avhengig av antall deltakere i veiledningsgruppen). Reise- og oppholdsutgifter for veiledere/kursholdere kommer i tillegg. Veiledningsutgiftene betales direkte til veileder. Kursprogram Utdanningen i kognitiv miljøterapi består av to deler. Del 1 av utdanningen vektlegger introduksjon til grunnelementene i kognitiv terapi og kognitiv miljøterapi. Det gis en generell innføring i kognitiv teori med utgangspunkt i depresjoner, intervjuteknikk og terapeutiske prinsipper. Her blir det vektlagt emner som den kognitive grunnmodellen, terapeutisk holdning, struktur, spørreteknikker og behandling av depresjoner. Videre fokuseres det på forståelse og behandling av sosial angstlidelse, panikkangst og agorafobi samt atferdsterapeutiske eksponeringsprinsipper. I tillegg blir kandidatene introdusert til kognitiv miljøterapi. Det blir undervist i hvordan behandlingsmiljøet kan utformes slik at de kognitive prinsipper kan anvendes og hvordan tverrfaglige team kan benyttes i behandlingen. Del 2 fokuserer på kognitiv terapi og behandlingsrelasjon, kognitiv terapi ved personlighetsproblemer og ustabilitet, samt videreføring av prinsipper for kognitiv miljøterapi fra Del I. Det legges vekt på allianse og relasjonsbygging i utforming av behandlingsplanen. Det gis en fordypning i kognitive miljøterapeutiske arbeidsmåter og prinsipper, og håndtering av utfordringer i det å implementere kognitiv miljøterapi i en avdeling. DEL I 1. Samling Kognitiv terapi: Grunnmodellen i kognitiv terapi, sentrale begreper del I 2. samling Innføring i kognitiv miljøterapi 3.samling Kognitiv terapi: Grunnmodellen del II Del II 1. Samling Kognitiv miljøterapi del II 2. Samling Relasjon og alliansebygging 3. Samling Kognitiv terapi ved personlighetsproblemer og ustabilitet 4

5 Veiledningsgrupper Kandidatene inndeles i veiledningsgrupper på 5 6 kandidater. Veiledningen består av 30 timer, fordelt over hele utdanningsperioden. Eksamen Eksamen er skriftlig (2 timer, fremmedspråklige 3 timer) og består av fire oppgaver som alle skal besvares. Momentliste er vedlagt. Pensum Det er 2000 sider obligatorisk pensum. I alt 500 sider kan skiftes ut med annen relevant litteratur dersom denne godkjennes av NFKT. Beck, J. (2011). Cognitive behavior therapy. Basics and beyond (2. utgave). New York: Guilford Press. 361 s Oestrich, I. H., Holm, L., Jessen-Petersen, B., Bech, S. & Lykke, J. (2008). Kognitiv miljøterapi. At skape et behandlingsmiljø i likeverdigt samarbejde. Kapittel 1, 2, 3 og 4. København: Dansk Psykologisk Forlag 194 s Berge T. & Repål A. (Red.). (2008). Håndbok i kognitiv terapi. Kapittel 1, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 24, 27 og 29. Oslo: Gyldendal Akademisk. 457 s Torgersen, S. (2008). Personlighet og personlighetsforstyrrelser. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 14 og 16. Oslo: Gyldendal Akademisk. Berge T. & Repål A. (2010). Den indre samtalen. Lær deg kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Mørch, M. & Rosenberg, N. K. (2005). Kognitiv terapi. Modeller og metoder. København: Hans Reitzels Forlag. Fredheim, K. N. (2009). Implementering av kognitiv miljøterapi i akuttpost i psykisk helsevern. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, Nordahl, H. M. (1996). Kognitiv kasusformulering ved personlighetsforstyrrelser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 33, Fennel, M. J. V. (1998). Kognitiv adferdsterapeutisk depresjonsbehandling. Del 1. København: Dansk Psykologisk Forlag. Fredriksen, A., Aarseth, J. & Aune, T. (2011). Kognitiv adferdsterapi med små barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, s 306 s 390 s 5 s 7 s 77 s 5 s 5

6 Momentliste trinn 1 Viktige temaer i videreutdanning i kognitiv terapi trinn I Den terapeutiske alliansen og terapeutrollen i kognitiv terapi Den kognitive grunnmodell (den kognitive diamant ) Dysfunksjonelle tankemønstre/tankefeil/tankefeller A B C-modellen Tre og fem kolonners tankeregistreringsskjema Automatiske tanker, sekundære leveregler, grunnleggende leveregler og kompensatoriske strategier Kognitiv kasusformulering; formål, sentrale komponenter og kliniske eksempler Teknikker eller spørsmål som er viktige for å identifisere og modifisere automatiske tanker Atferdseksperiment, og hensikten med denne metoden Sokratisk dialog, veiledet oppdagelse og samarbeidende utforskning, og eksempler på sokratiske spørsmål Psykoedukasjon Kombinasjonen kognitiv terapi og medikamentell behandling ved ulike typer av psykiske lidelser Bruk av hjemmeoppgaver, hensikten med dem og eksempler Depresjon Becks depresjonsmodell/kasusformulering Becks kognitive triade Feilfortolkninger/tankefeil som er sentrale ved depresjon Tilbakefallsforebygging ved depresjon Registrering og planlegging av aktiviteter, mestring og tilfredsstillelse Depressiv grubling Angstlidelser Den kognitive modellen for behandling av panikkangstlidelse ( panikkangstsirkelen ) Den kognitive modellen for sosial fobi (Clark-Wells-modellen). Trygghetssøkende strategier og selvfokusering. Hovedprinsippene ved eksponeringsbehandling av pasienter med panikkangstlidelse med agorafobi Bruk av atferdseksperiment ved sosial fobi 6