Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Like dokumenter
Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Hvorfor antibiotika styringsprogram i OUS? Dag Berild Infeksjonsavdelingen

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Life is like underwear change is good

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt

Tiltak for å unngå resistensutvikling mot antibiotika

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE GRUPPEMØTE 1

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

Streptococcus agalactiae. Andreas Radtke overlege Nasjonal referanselaboratorium for gruppe B streptokokker

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Infeksjoner på sykehjem

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Infeksjon og hofteproteser

Gruppe B streptokokker

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Helsetjenesteassosierte infeksjoner, antibiotikabruk (NOIS), antibiotikaresistens (MSIS) og Verdens håndhygienedag

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Pneumonier hos eldre. Susanne Hernes, Ph.d, Cand.med. Haraldsplass Diakonale Sykehus Sørlandet Sykehus Arendal

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet?

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Antibiotikabruk i norske sykehus

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015

Antibiotika og resistens

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern?

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI

Antibiotikabruk på sjukeheim

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Forebygging og håndtering. Tora M Z Stensvold Sykehjemsoverlege Midtåsenhjemmet

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Infeksjoner etter. Hva viser registrene? Håvard Dale

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Transkript:

Fremtiden Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Increased mortality in paediatric septicemia Tanzania casued by resistant bacteriae. Blomberg B et al J Clin Microbiol 2005;43:745-9 Dag Berild 2014

Makrolidresistens streptokokker Infeksjoner sykehjem 2012

Endring av floraen ved cefalosporiner versus tobramycin de Man. Lancet 2000; 355: 973-78 4

Arbeidsmetoder barneavdelingen Retningslinjer 10-15 min morgenmøte ukentlig Punkt-prevalensus. med tilbakemelding Liggetid uendret, ingen døde pga. insuff. AB.

Antibiotic use in a paediatric dept. Berild et al Int J Antimicro Agents 2002;20: 333-8 40 14 35 12 Total antibiotics DDD/100 hospital days 30 25 20 15 10 10 8 6 4 Various antibiotics DDD/100 hospital days Total antibiotic use Aminoglycosides Penicillins ext.spectrum Penicillin V & G Kloxacillin Cephalosporins 5 2 0 1992199319941995199619971998 0

Antibiotic use in respiratory tract infections before (2002), during (2003) and after (2004) the intervention Berild et al. Int J Antimicrob Agents 2008;32:478-83 Antibiotic use in respiratory tract infections Percentag of patients given different antibiotics 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 With AB Penicillin Cephalosporins Other antibiotics Two antibiotics 0 Baseline period Intervention period Follow up period Baseline period Intervention period Follow up period Intervention ward Control ward 7

Se neste bilde Alt dette hjalp ikke

Fremtidens antibiotikastyring er: Elektronisk kurve med beslutningstøtte

Elektronisk kurve Enkelt Lett å bruke Automatisk Tvungen registering som en del av rutinen Ingen dobbeltdokumentasjon, informasjonssamlingen skjer automatisk Tilpasses lokale behov Fleksibel rapportgenerator

Elektronisk kurve er virksomhetsstyring med: Fortløpende måling av sykehusinfeksjoner Følge diagnoserelatert antibiotikabruk Gi tilbakemelding til forskriver 09.06.2016 Kravspesifikasjon 12

Muligheter med elektronisk kurve Integrert i elektronisk journal Tvungen registering av årsaken til antibiotikabehandling Måling av sykehusinfeksjoner 09.06.2016 Kravspesifikasjon 13

Første klikk/punkt? Nedtrekksmeny Samfunnservet infeksjon Sykehuservervet infeksjon Profylakse 09.06.2016 Kravspesifikasjon 14

Valg ved antibiotikaordinasjon Samfunnservervet Pneumoni KOLS-exacerbasjon Pyelonefritt Cystitt Sepsis ukjent fokus Akutt buk/peritonitt Erysipelas Annen hud/bløtdels infeksjon Annen infeksjon Sykehusinfeksjon Pneumoni Pyelonefritt Cystitt Sepsis ukjent fokus Overfladisk postoperativ infeksjon Dyp postoperativ inf. Clostridium difficile Annen sykehusinfeksjon Profylakse Peroperativ kirurgisk Annen antibiotikaprofylakse 09.06.2016 Kravspesifikasjon 15

Andre muligheter Kirurgisk profylakse: Automatisk stoppordre, max 24 timer Automatisk advarsel etter 72 timer for bredspektrede antibiotika Kobles mot resistensfunn f.eks. ved sepsis Linkes til retningslinjer 09.06.2016 Kravspesifikasjon 16

Fördelning av VRI1206-1304 09.06.2016 17 Kravspesifikasjon

Verktygets process Antibiotikaordination Samhällsförvärvade Vårdrelaterade lunginflammation exacerbation av KOL urinvägsinfektion med feber urinvägsinfektion utan feber sepsis med okänt fokus akut bukinfektion/peritonit rosfeber annan hud-/mjukdels-/skelettinf. annan lunginflammation urinvägsinfektion med feber urinvägsinfektion utan feber sepsis med okänt fokus Clostridium difficile ytlig postoperativ sårinfektion djup postoperativ sårinfektion annan Profylax peroperativ annan Registrering Återkoppling Lab.svar Clostridium difficile Diagnos postoperativ sårinfektion Åtgärder Urinavledande kateter, central venkateter endotrakealtub Operationskoder Övriga åtgärder Övriga diagnoser Patientadministrativ information (vårdtillfällen)

Infeksjonsverktøy brukes til styring av virksomheten IT-støtte for registering og oppfølging av sykehusinfeksjoner Kontinuerlig registrering og oppfølging av antibiotika koblet til diagnose Automatisk stoppordre/varsling ved bredspektrede antibiotika etter 2-3 døgn 09.06.2016 Kravspesifikasjon 19

Følge bruk over tid

Vaksiner kan Utrydde dødelige sykdommer Generere immunitet mot sykdommer Generere flokkimmunitet Virusvaksiner kan redusere forekomsten av bakterielle infeksjoner

Vaksiner har utryddet/redusert Kopper Difteri, tetanus, poliomyelitt Pertussis Meslinger, parotitt og rubella Invasiv Haemophilus influenzae Hepatitt

Aldersspesifikk reduksjon av invasiv H.influenza Italia etter HIBvaksine i 1999. Giufre M et al. Vaccine 2011,29:3857-62

Reduksjon av resistens ved vaksiner Direkte reduksjon av agens f.eks H. influenzae Kan vaksine mot virus redusere forekomsten av superinfeksjoner? Redusere forekomsten ved induksjon av flokkimmunitet

Reduksjon av invasive pneumokokk infeksjoner hos barn etter vaksine Kyaw MH. NEJM 2006;354:1455-63.

Årlig insidens av invasiv pneumokokkinfeksjon med resistente pneumokokker

Pneumokokkmeningitt etter PCV 7 Hsu HE. NEJM 2015; 360:244-56.

Endring av resistens etter pneumokokkvaksinering Hsu H et al NEJM 2009; 360: 244-56.

Am J Gastroeneterol 2016

Vaccine 2009

Konklusjon Det er mulig, men ikke sikkert at vaksiner kan reduserer byrden av infeksjoner og derved behov for antibiotika

Thank you

Andre virkninger av vaksiner Endringer av serotyper, eks. pneumokokker Endringer av antigen eks. Bordetella pertussis Reduksjon av cancer

Dose-responskurve vaksinasjonsrate mot influensa og forskriving av luftveisantibiotika, Ontario vs andre.

Pneumokokkvaksine (PCV7) Serogruppene i PCV7 utgjør ca. 80 % av aktuelle serotyper i USA Andre serotyper i andre land De fleste antibiotikaresistente stammene skyldes 5/7 stammer i PCV7 Potensiale til å redusere resistens?

Pågående vaksine forsøk Mishra RPN et al. Curr Opin Microbiol 2012; 15: 596-602.