Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg

Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1

Innhold Innledning Oppsummering/funn Økonomiske rammebetingelser KOSTRA-analyse pleie- og omsorg Dagens tjenestetilbud Framtidig behov for omsorgsplasser Kostnadsanalyser Vedlegg 2

Om prosjektet Bakgrunnen for kommunens forespørsel om en ekstern gjennomgang, analyse og evaluering synes å være ønske om å vurdere ulike sider av kostnadseffektiviteten ved driften innenfor sentrale tjenesteområder i kommunen. Kommunestyrets vedtak (18.12.12): Rådmannen bes om å forberede et omstillingsprogram av kommunens organisasjon og tjenesteproduksjon for å øke kommunens handlingsrom tilsvarende om lag 25 mill. kroner i løpet av neste økonomiplanperiode. 3

Innledning Med bakgrunn i beregnet utgiftsbehov (basert på gitte kriteriedata) fra sentrale myndigheter og oppdaterte befolkningsframskrivninger, har vi illustrert og analysert kapasitet og behov innenfor kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Slik vi tolker befolkningsframskrivningene som er presentert, vil det i perioden fram til 2020 ikke være et klart behov for strukturelle tilpasninger i pleie- og omsorgstilbudet i Rauma. 4

Sammendrag/funn Rauma kommune har et høyere beregnet utgiftsbehov på pleie- og omsorg enn landsgjennomsnittet. Våre tekniske beregninger viser at Rauma i 2011 hadde mindreutgifter på pleie- og omsorgstjenesten på om lag 17,2 mill kr i forhold til kommunens «normerte nivå» det vil si hensyntatt det beregnede utgiftsbehovet i inntektssystemet. Kommunens utgiftsbehov på pleie- og omsorgstjenesten blir i inntektssystemet for 2012 beregnet til å ligge om lag 31 prosent over landsgjennomsnittet. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av befolkningssammensetning og bosettingsmønster. Rauma får i inntektssystemet for 2012 beregnet et utgiftsbehov til samhandling som innebærer at kommunen framstår som 17,0 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Ifølge de siste beregningene fra Helsedirektoratet hadde kommunen i 2012 noe høyere inntekter enn beregnede utgifter til reformen. Andelen institusjonsbeboere i Rauma (=22,6 prosent) er en del høyere enn kommunegruppa og landet for øvrig. Videre har kommunen en betydelig lavere andel tjenestemottakere i heldøgnsbemannet omsorgsbolig (=3,9 prosent) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder ordinære hjemmetjenester, altså hjemmesykepleie og praktisk bistand, har kommunen om lag tilsvarende andel mottakere som kommunegruppa og landet (=73,4 prosent). Totaltilbudet på heldøgnsomsorg i forhold til befolkningen over 80 år er om lag på tilsvarende nivå (=29 prosent) som sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, mens institusjonsdekningen noe høyere. Mange kommuner har lenge gått ut ifra et normtall på 25 prosent i dekning av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger i prosent av antall eldre over 80 år. Her er det imidlertid verdt å presisere at dekningsgraden tar utgangspunkt i antall plasser/boliger, og ikke antall brukere. 5

Sammendrag/funn (forts.) Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivninger fra SSB for antall eldre over 80 år, og dagens tilbud av omsorgsplasser, vil dekningsgraden holde seg over dagens nivå fram til rundt midten av 2020-tallet. Dekningsgraden synker imidlertid relativt raskt i perioden 2020 til 2030. I 2030 vil dekningsgraden være på om lag 24 prosent. Slik vi tolker befolkningsframskrivningene som er presentert, vil det i perioden fram til 2020 ikke være et klart behov for strukturelle tilpasninger i pleie- og omsorgstilbudet i Rauma. Basert på beregningsopplegget fra TBU er det anslått at kommunen kan få mindreutgifter på om lag 0,5 mill kr i perioden 2013 til 2020, som følge av endringer i demografien. I aldersgruppene over 80 år er det isolert sett anslått mindreutgifter på 16,8 mill kr i samme periode. I perioden fram til 2030 er det anslått merutgifter for kommunen på 27,6 mill kr. I aldersgruppene over 80 år er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 10,5 mill kr På lang sikt vil trolig en økt satsing på tilpassede omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappa. Våre kostnadsanalyser har avdekket noen svakheter i datagrunnlaget i Rauma. Blant annet ved at det ikke rapporteres nøyaktig nok hvilken tjenesteproduksjon som faktisk leveres. Det er et potensiale for å oppnå økt kunnskap om mulige produktivitets- og effektivitetsforbedringer ved å fokusere på faktisk levert tjenesteproduksjon og få klare måltall på dette. Til tross for begrensninger i datamaterialet mener vi å ha funnet tilstrekkelig bevis for å konkludere med at pleie og omsorg i Rauma drives effektivt. De aktivitetsbaserte kalkylene viser en lavere kostnad pr tidsenhet enn gjennomsnittet av vårt sammenligningsgrunnlag. At det drives effektivt innenfor pleie og omsorg underbygges også av den overordnede KOSTRA-analysen som viser et mindreforbruk på pleie og omsorg i forhold til det beregnede utgiftsnivået. 6

Økonomiske rammebetingelser Rauma er en middelinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 % av landsgjennomsnittet (2011). KOSTRA-gruppe 11, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og middels frie disponible inntekter. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på i overkant av 8,1 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,0849). Et beregnet utgiftsbehov på pleie- og omsorg på om lag 31,2 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,3230). 7

Alderssammensetning - Rauma kommune 95 år 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år 2012 2000-60 -40-20 0 20 40 60 Alderssammensetning Rauma 2000 og 2012 (=%-vis avvik fra landsgjennomsnittet). Kilde: SSB Aldersfordelingen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren ved siden av har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn fra 0-90 år, og sammenlignet denne andelen med tilsvarende andel for landet i 2000 og 2013. Landsgjennomsnittet avspeiles i tallet null på den horisontale aksen. Rauma har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 17,6 prosent av befolkningen pr 1.1.2012. Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,6 prosent og 13,1 prosent. Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2012. Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7,5 6-15 år 12,1 12,9 12,4 16-66 år 63,6 65,5 67,0 67-79 år 10,4 9,3 8,7 80-89 år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 8

Utgiftsutjevningen - sektornøkler Kriterium Utgiftsutjevningen i IS Adm inkl miljø og landbruk Helse Sektornøkkelene Pleie- og omsorg Grunnskole Barnevern Sosialhjelp Barnehage Ny kostnadsnøkkel Innbyggere 0-2 år 0,0317 0,0437 0,0568 0,0049 0,0084 Innbyggere 3-5 år 0,0314 0,0432 0,0562 0,0049 0,5286 0,0934 Innbyggere 6-15 år 0,1114 0,8987 0,1532 0,1992 0,0173 0,2944 Innbyggere 16-22 år 0,0762 0,1048 0,1363 0,0237 0,0118 0,0212 Innbyggere 23-66 år 0,4907 0,3659 0,1523 0,0761 0,0952 Innbyggere 67-79 år 0,0710 0,0530 0,1102 0,0455 Innbyggere 80-89 år 0,0333 0,0248 0,1971 0,0692 Innbyggere 90 år og over 0,0060 0,0045 0,1383 0,0463 Basiskriteriet 0,1172 0,0184 0,0568 0,0120 0,0233 Sone 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Nabo 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Landbrukskriteriet 0,0310 0,0031 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0085 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0032 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0040 Dødlighetskriteriet 0,0546 0,1323 0,0458 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,0115 Fattige 0,1926 0,0062 Uføre 18-49 år 0,0924 0,0039 Opphopningsindeks 0,2793 0,0119 Urbanitetskriteriet 0,3575 0,0153 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1397 0,0460 Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,0435 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,0575 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 0,0184 SUM 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 Sektorvekter: 9,85 % 29,47 % 4,17 % 3,21 % 4,27 % 32,91 % 16,11 % 100,00 % 2011 9

Beregnet utgiftsbehov Rauma kommune Sektornøkler 2011-2013 Sektornøkler 2012 2011 2012 2013 Barnehage 0,8023 0,8148 0,8458 Administrasjon 1,1090 1,1119 1,1163 Grunnskole 1,0471 1,0413 1,0393 Pleie- og omsorg 1,3370 1,3118 1,3230 Helse 1,1139 1,1178 1,1188 Barnevern 0,7959 0,8417 0,8444 Sosialhjelp 0,6077 0,6253 0,6130 Samhandling 1,1695 1,1773 Kostnadsindeks 1,0853 1,0812 1,0849 Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov på pleie-og omsorg enn landsgjennomsnittet, dvs. 31,2 prosent i 2012. Utgiftsbehovet øker fra 2012 til 2013 med om lag 1,1 prosentpoeng. Sektor Vekt Behovs-indeks Bidrag indeks Barnehage 0,1596 0,8148-3,0% Administrasjon 0,0955 1,1119 1,1 % Skole 0,2869 1,0413 1,2 % Pleie- og omsorg 0,3187 1,3118 9,9 % Helse 0,0404 1,1178 0,5 % Barnevern 0,0311 0,8417-0,5% Sosialhjelp 0,0413 0,6253-1,5% Samhandling 0,0265 1,1695 0,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0812 8,1 % Sektornøkkelen for pleieog omsorg gir et bidrag til «samleindeksen» på 9,9 prosent. 10

Pleie- og omsorg Sektornøkkel 2012 og bidrag til «PLO-indeks» Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks kostnadsindeks Bidrag til Innb 0-66 år 0,1150 0,9502-0,57% Innb. 67-79 år 0,1102 1,2052 2,26 % Innb. 80-89 år 0,1971 1,4792 9,44 % Innb. o/90 år 0,1383 2,0132 14,01 % Ikke-gifte over 67 år 0,1323 1,3364 4,45 % Dødelighet 0,1323 0,8761-1,64% Sone 0,0116 2,4652 1,70 % Nabo 0,0116 1,5713 0,66 % PU over 16 år 0,1397 1,0151 0,21 % Basistillegg 0,0120 1,5513 0,66 % Kostnadsindeks 1,0000 1,3118 31,18 % Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet på pleie-og omsorg dvs. 31,2 prosent i 2012. Av tabellen ser vi hvilke kriterier som trekker ned/opp utgiftsbehovet i forhold til landsgjennomsnittet. Alderssammensetningen trekker samlet sett opp utgiftsbehovet med 25,1 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Med andre ord får Rauma beregnet et høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av befolkningssammensetning og bosettingsmønster. 11

Samhandling Sektornøkkel 2012 og bidrag til «indeks» Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb 0-17 år 0,0819 0,9574-0,3% Innb. 18-49 år 0,2095 0,8756-2,6% Innb. 50-66 år 0,2615 1,1006 2,6 % Innb. 67-79 år 0,2341 1,2052 4,8 % 70 % Innb. 80-89 år 0,1707 1,4792 8,2 % Innb. 90 år og over 0,0423 2,0132 4,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1,1695 16,9 % Kostnadsnøkkelen består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Vi ser for eksempel at utgiftene er høyere for den eldre delen av befolkningen, og eldre aldersgrupper er derfor vektet relativt høyere enn yngre aldersgrupper. 12

Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Rauma K-gr. 11 Hele landet 2009 2010 2011 2011 2011 Administrasjon og styring 9,2 8,5 7,4 8,5 8,5 Barnehage 2,7 2,1 11,2 12,1 14,6 Grunnskoleopplæring 28,2 29,1 26,4 26,4 25,1 Kommunehelse 3,6 4,3 3,8 4,2 4,2 Pleie- og omsorg 37,8 37,7 33,1 34,0 30,1 Sosialtjenesten 2,0 2,6 2,5 4,4 5,4 Barnevern 2,4 2,4 2,3 2,8 3,0 Sum 85,9 86,7 86,7 92,4 90,9 Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. 13

Ressursbruk 2011- sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Netto driftsutgifter 2011 Rauma Rauma "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 0,8023 6792 5571 5449-9070 907 Administrasjon 1,1090 3943 3670 4373-2028 -5221 Grunnskole 1,0471 11537 12959 12081 10563 6524 PLO 1,3370 14030 16447 18758 17953-17163 Kommunehelse 1,1139 1939 1865 2160-550 -2190 Barnevern 0,7959 1418 1162 1129-1902 248 Sosialhjelp 0,6077 1797 947 1092-6314 -1078 Sum 1,0853 8654-17973 I tabellen over blir ressursbruken på ulike tjenesteområder sett i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. 14

Ressursbruk 2011- sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Mer-/mindreutgift ift Landsgjennomsnittet "Normert nivå" Indeks 1000 kr 1000 kr Barnehage 0,8023-9070 907 Administrasjon 1,1090-2028 -5221 Grunnskole 1,0471 10563 6524 Pleie- og omsorg 1,3370 17953-17163 Kommunehelse 1,1139-550 -2190 Barnevern 0,7959-1902 248 Sosialhjelp 0,6077-6314 -1078 Sum 1,0853 8654-17973 Rauma har merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 8,7 mill kr. i 2011. I forhold til kommunens normerte nivå, er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. På pleie-og omsorg har kommunen merutgifter på 17,9 mill kr, men mindreutgifter på om lag 17,2 mill kr ift kommunens normerte utgiftsbehov. 15

Pleie- og omsorg beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på «PLO-funksjonene» KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Pleie-og omsorg (F234, 253, 254, 261) 17953-17163 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 4-1872 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 13732-505 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 3219-13864 261 Botilbud i institusjon 997-923 I tabellen ved siden av har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRA-funksjon på pleie-og omsorg. Vi ser her at kommunen har mindreutgifter på om lag 13,9 mill på funksjon 254 hjemmetjeneste, og mindreutgifter på om lag 3,3 mill kr på øvrige «PLO-funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 16

Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) - 2012 Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF). Kilde: Helsedirektoratet/KRD Anslag utg. Midler over inntektssystemet Sum inntekter Anslag for til KMF 2012 til kommunal medfinansiering til KMF 2012 gevinst (+)/tap 5,007 mrd. komp. 0,305 mrd. (-) 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Rauma 9213 8798 1516 10314 1101 Hele landet 5 007 000 305 000 5 312 000 Tabellen sammenholder anslaget for Rauma kommunes utgifter til KMF i 2012 (ifølge de siste beregningene til Helsedir.) med inntektene i rammetilskuddet. Ifølge disse beregningene har Rauma noe høyere inntekter enn beregnede utgifter til reformen. Utgiftsanslaget er beregnet på bakgrunn av endelige «låste» tall for første og andre tertial 2012 og foreløpige data for september-desember. Utgifter og inntekter knyttet til utskrivningsklare pasienter er holdt utenom i denne oppstillingen. Her har mange kommuner en gevinst ifølge de beregningene som er blitt gjort. 17

Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) 2012 Rauma kommune 1000 kr Sum inntekter KMF 2012 10314 Beregnet kostnad* 9213 Kostnadsestimat** 9 405 * Endelige tall etter 2. tertial, foreløpige data sept-des. ** Basert på tilgjengelig info pr 15.01.13 Helsedirektoratet har utarbeidet et kostnadsestimat knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012, som legges til grunn for utgiftsføringen av medfinansiering for 2012. Estimatene er beregnet slik at de tar høyde for usikkerhet. Helsedirektoratet skriver følgende: «Vi har tilstrebet å unngå undervurdering av utgiftene ( ). Det er særlig usikkerhet knyttet til datagrunnlaget for tredje tertial 2012, som kun er foreløpig fra sykehusenes side.» 18

Dagens tjenestetilbud Tjenesteprofil Tjenestemottakere fordelt på aldersgrupper Enhetskostnader Dekningsgrader Framtidig behov for omsorgsplasser Institusjons eller hjemmebaserte tjenester? 19

PLO tjenesteprofil (2011) Tjenesteprofil Insitusjon Heldøgnsbemannet omsorgsbolig Hjemmetjenester Rauma 22,6 % 3,9 % 73,4 % Kommunegr. 11 17,0 % 10,5 % 72,5 % Landet 18,2 % 9,4 % 72,4 % Andel brukere av ulike tjenesteprodukter i Rauma, kommunegruppe 11 og landet per 31.12.11. Kilde: SSB. Andelen institusjonsbeboere i Rauma (=22,6 prosent) er en del høyere enn kommunegruppa og landet for øvrig. Videre har kommunen en betydelig lavere andel tjenestemottakere i heldøgnsbemannet omsorgsbolig (=3,9 prosent) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder ordinære hjemmetjenester, altså hjemmesykepleie og praktisk bistand, har kommunen om lag tilsvarende andel mottakere som kommunegruppa og landet (=73,4 prosent). 20

Tjenestemottakere fordelt på ulike aldersgrupper Mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester 0-66 år Mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester 67-79 år Mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester 80 år og over Rauma 33,3 % 14,8 % 52,0 % Kommunegr. 11 35,3 % 16,9 % 47,8 % Landet 36,2 % 17,5 % 46,3 % Andel tjenestemottakere fordelt på ulike aldersgrupper, 2011. Kilde: SSB. Tall fra KOSTRA viser at Rauma hadde 194 mottakere under 67 år i 2011, noe som utgjør 33,3 prosent av alle tjenestemottakere. De aller fleste av disse mottar hjemmetjenester, enten privat eller i bolig til pleie-og omsorgsformål. Antall yngre tjenestemottakere pr 1000 innbyggere er 31, noe som en del høyere enn snittet i kommunegruppa (24) og landsgjennomsnittet (18). 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 33,7 % 33,3 % 31,2 % 29,5 % 2008 2009 2010 2011 Andel tjenestemottakere 0-66 år 2008-2011. Kilde: SSB. Landet Rauma Andelen yngre tjenestemottakere i Rauma har økt med 3,7 prosent-poeng fra 2008 til 2011. På landsbasis er økningen i andelen yngre tjenestemottakere 2,7 prosentpoeng i samme periode.. 21

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall PLO. Rauma, Kommunegruppe 11 og landet. I kr. Kilde: SSB. Rauma K-gr. 11 Hele landet 2009 2010 2011 2011 2011 Netto driftsutgifter pr innb., pleie- og omsorgstjeneste (kr) 16191 16 257 16447 16471 14030 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av PLO (kr) 269 874 258693 248646 328398 327927 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (kr) 139539 132105 130479 198036 195502 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass (kr) 588313 603075 609977 908858 876968 Rauma kommune har høyere kostnader til pleie og omsorgstjenesten pr innbygger enn landsgjennomsnittet, men noe lavere enn sammenlignbare kommuner. Statistikken viser også at kommunen har lavere enhetskostnader per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester enn landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppa. Både enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester og enhetskostnaden per institusjonsplass er lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. 22

Dekningsgrader Dekningsgrad institusjon Dekningsgrad institusjon og heldøgnsbemannede omsorgsboliger 24,3 % Rauma 29,0 % 17,6 % Kommunegr. 11 29,0 % 18,6 % Landet 28,0 % Dekningsgrader for heldøgns pleie og omsorg. Vågan, Kommunegruppe 11 og landet. Kilde: SSB. Mange kommuner har lenge gått ut ifra et normtall på 25 prosent i dekning av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger i prosent av antall eldre over 80 år. Tallet skriver seg fra Stortingsmelding nr. 50 (1996-1997) om Handlingsplan for eldreomsorgen, der det står at det er lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca. 25 pst av befolkningen 80 år og eldre. I stortingsmelding nr. 31 (2001-2002) understrekes det videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorg og pleie, ikke bare de som er over 80 år. De 25 prosentene må derfor tolkes som et antatt behov for heldøgns omsorg i kommunens totale pleieog omsorgstilbud. En dekningsgrad på 25 prosent av de over 80 år er tenkt å ligge så mye over det reelle behovet for denne gruppen at det også er kapasitet til å dekke heldøgns omsorg for de under 80 år. Det faktiske behov vil variere i kommunene, blant annet som følge av innbyggernes aldersfordeling og generelle helsetilstand. I NOU 2011: 11 påpekes følgende: Det er behovet i befolkningen i den enkelte kommune til enhver tid som er avgjørende for hvor mange som skal gis et heldøgnstilbud i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem. På dette området er det forholdsvis store kommunale variasjoner i behov, både ut fra befolkningssammensetning og ulike lokale forhold. Dersom vi summerer opp antall institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, og dividerer på antall personer over 80 år i kommunen, får vi et tall på dekningsgraden i kommunen. Dekningsgraden for institusjon og heldøgnsbemannet omsorgsbolig i Rauma ligger på 29 prosent. Totaltilbudet på heldøgns omsorg i forhold til befolkningen over 80 år er altså om lag på samme nivå som landet for øvrig. 23

Framtidig dekningsgrad - Institusjon og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivningene fra SSB, og dagens tilbud av omsorgsplasser (153), vil utviklingen i dekningsgrad se slik ut: 40 35 30 25 20 15 10 5 0 29 30 24 Antall institusjonsplasser (130) og beboere i heldøgnsbemannede omsorgsboliger (23) i prosent av innbyggere over 80 år. 2011-2030. Rauma kommune. Kilde: SSB Antall sykehjemsplasser (og heldøgnsbemannede omsorgsboliger) per innbygger over 80 år vil holde seg over dagens nivå fra til ca. midten av 2020-tallet. Dekningsgraden synker imidlertid relativt raskt i perioden 2020 til 2030. I 2030 vil dekningsgraden være på om lag 24 prosent. 24

Framtidig behov for omsorgsplasser Slik vi tolker befolkningsframskrivningene som er presentert, vil det i perioden fram til 2020 ikke være et klart behov for strukturelle tilpasninger i pleie- og omsorgstilbudet i Rauma. Våre analyser viser at antall sykehjemsplasser og heldøgnsbemannede omsorgsboliger per innbygger over 80 år vil holde seg over dagens nivå fram til ca. midten av 2020-tallet. Dette indikerer et behov for planlegging og strukturendring etter 2020 for å tilpasse seg denne utviklingen. Slik at dekningsgrad og tilbud til brukere skal opprettholdes på dagens nivå 25

Institusjons- eller hjemmebaserte tjenester? Mye tyder på at en satsing på omsorgsboliger gir en viss kostnadsgevinst. Kommunens enhetskostnad per institusjonsplass (609 977 kr i 2011). Enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester (130 479 kr i 2011). Dersom kommunen i fremtiden velger å bygge ut flere plasser ved enten sykehjem, eller i omsorgsboliger med heldøgns bemanning, er dette et spørsmål om både kostnader og kvalitet på tjenestene. I utgangspunktet er det lite som tilsier at sykehjemsplass er ensbetydende med best kvalitet på tjenesten. På lang sikt vil trolig en økt satsing på tilpassede omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappa. 26

Demografiske forhold/utvikling 140 "Barne- og ungdomsgruppene" 130 120 110 120 110 100 Rauma 90 Møre og Romsdal Hele landet 80 100 90 Befolkningsutvikling 2000-30, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2012. Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7,5 6-15 år 12,1 12,9 12,4 16-66 år 63,6 65,5 67,0 67-79 år 10,4 9,3 8,7 80-89 år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 220 200 180 160 140 120 100 80 0-5 år 6-15 år "Eldregruppene" 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre 27

Demografikostnader Rauma kommune 2013-2030 %-vis endring i ulike aldersgrupper fra 2012-29. Rauma kommune. Kilde: SSB (alt: M fra juni 2012). 2012 2013 2014 2015 2012-15 2012-19 2012-29 0-5 år -0,4% 2,2 % -0,8% 2,0 % 1,0 % -0,6% 0,2 % 6-15 år -0,7% -1,6% 1,6 % 0,1 % -0,7% 3,0 % 1,1 % 16-18 år 5,3 % -0,3% -6,3% -11,4% -1,6% -9,2% -1,0% 19-66 år 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,7 % -0,3% -2,4% 67-79 år 4,5 % 2,2 % 4,7 % 4,6 % 11,9 % 36,0 % 50,0 % 80-89 år -2,9% -0,7% -2,5% -0,8% -6,1% -17,7% 25,5 % 90 år og eldre -4,9% -4,3% 4,5 % -4,3% -4,9% -9,8% -23,6% Sum 0,4 % 0,3 % 0,5 % 0,3 % 1,2 % 2,4 % 4,9 % Flere eldre i aldersgruppene 67-79 år og 80-89 år bidrar isolert i retning av økte utgifter til pleie-og omsorgstjenesten, mens færre eldre i aldersgruppen over 90 år trekker noe i motsatt retning. Demografikostnader fra 2013-30 som følge av endringer i befolkningen. Rauma kommune. Faste 1.000 2012-kr. Kilde: TBU. 2013 2014 2015 2016 2013-16 2013-20 2013-30 0-5 år -1068 2510 158 1772 3372 129 459 6-15 år -960-2239 2239 160-800 2719 1759 16-18 år 3399-212 -4248-7222 -8284-2974 -2761 19-66 år -28 152 285 261 669-723 -1521 67-79 år 1571 809 1745 1790 5915 14225 16392 80-89 år -1788-447 -1490-447 -4172-10280 19666 90 år og eldre -2614-2179 2179-2179 -4793-6536 -9150 sum -1488-1605 867-5865 -8091-3439 24843 Sum ekskl 16-18 år -4887-1393 5115 1357 193-466 27605 Basert på beregningsopplegget fra TBU er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 27,6 mill kr i perioden 2013 til 2030, som følge av endringer i demografien. I aldersgruppene over 80 år er det isolert sett anslått merutgifter på 10,0 mill kr i samme periode. 28

Kostnadsanalyser - bakgrunn Rådmannens mandat for omstillingsprogrammet Effektmål omstillingsprosessen skal: 1. Legge til rette for en langsiktig balanse mellom kommunens inntekter og utgifter 2. Tilrettelegge for økt handlingsrom for målretta samfunnsutvikling 3. Etablere en kunnskapsbasert optimal fordeling av kommunens ressurser til de ulike tjenesteområder og driftsenheter 4. Få på plass et overordna styringssystem for å overvåke behov, dekningsgrader, produktivitet og kvalitet i kommunens tjenesteproduksjon 5. Bygge felles virkelighetsforståelse om status og utfordringer i tjenesteproduksjonen blant ledere, ansatte, tillitsvalgte, folkevalgte, brukere og innbyggere 29

Kostnadsanalyser - metodikk Fokus på aktiviteter (ABC) Produksjonsdata fra virksomhetene (se neste side) Avvik mellom bevilget og levert. Årsak? Utrykk for overbudsjettering, feilrapportering eller effektivitet? Fokus på aktiviteter (ABC) som tar temperaturen på nåsituasjonen. Videre derfra til å se på kontinuerlig forbedring. Ikke det samme som utelukkende å springe raskere. Små effektivitetsfremmende tiltak i hverdagen 30

Aktivitetsbasert kostnadsstyring Vi har gått inn i det økonomiske materialet oversendt fra kommunen på pleie- og omsorgssektoren og gjennomført økonomiske analyser etter ABC (activity based costing) metodikken. En ABC-kalkyle er en kalkyle som bryter ned virksomheten i et sett av aktiviteter der både direkte og indirekte kostnader fordeles mer detaljert til de ulike nivåer og funksjoner i virksomheten. Fokus i en ABC kalkyle er å identifisere spesifikke aktiviteter for den enheten som skal analyseres. De ulike aktivitetene deles inn i et hierarki basert på kostnader der en har de enhetsbaserte aktivitetene der en ser på hver gang den enkelte tjeneste utføres. Deretter knyttes aktiviteter til hver enkelt tjenestetype. Det samme gjøres til slutt med de organisatoriske aktivitetene som administrasjon mv som er vanskelig å spore til de enkelte enhetene og tjenestetypene. En ABC-kalkyle kan deles inn i en prosess bestående av 4 trinn: 31

Aktivitetsbasert ABC-prosess kostnadsstyring Trinn 1 Definere og kartlegge aktiviteter, kostnadsdrivere og aktivitetsfrekvens Trinn 2 Gruppere og spesifisere kostnadene på aktivitetene Trinn 3 Henføre kostnader til aktiviter og aktivitetsgrupper Trinn 4 Henføre aktivitetskostnadene til kostnadsobjekter Metodikk for gjennomføring av aktivitetsbasert kostnadsstyring gjennomføres på avdelingsnivå 1. Identifisere kostnadsdrivere/tidsenhet 2. Estimere enhetskost per leverte tidsenhet 3. Estimat for enhetskost brytes ned på avdelingsnivå 4. Måle opp mot benchmark i kontinuerlige forbedringer 32

Kostnadsanalyser - forutsetninger Tidsstyring i PROFIL-systemet Registrerer på innvilget tid og en del feilkilder på faktisk forbruk (veldig vanlig). Mulige feilkilder: Skille timer og minutter Ikke lagt inn tjenestefrekvens Mangler oppdateringer Momenter til videre analyser og arbeid: egenstudie av tidsbruk og vurdere innføring av håndholdte terminaler for dokumentasjons- og planleggingsformål (hvis det ikke er gjort) Innhente ytterligere dokumentasjon på enhetsnivå Ansikt-til-ansikt tid defineres som arbeidsoppgaver/aktiviteter som kun gjennomføres fysisk sammen med en eller flere brukere. Måles i andel av tid. Benchmark er 60 %. Vil variere med blant annet reiseavstand. 33

Kostnadsanalyser begrensninger i datamaterialet For å styre tjenesteproduksjonen blir det i planleggingsfasen brukt Profil-verktøyet for å tildele tid målt i timer innenfor de ulike tjenestene i en virksomhet. Profil er etter det vi kjenner til et mye brukt verktøy i kommunale pleie- og omsorgstjenester. Vi bruker tildelt tid til alle brukere som er registrert ved IPLOS i Profil-systemet som utgangspunkt for våre effektivitetsvurderinger. Dette er særlig aktuelt i hjemmetjenesten der brukere får tildelt tid gjennom vedtak som registreres i Profil-systemet og som videre danner grunnlaget for planlegging av tjenesteproduksjonen. Ut fra denne budsjetteringen av tidsbruk kan en måle et budsjettert effektivitetsestimat. Videre åpner Profilverktøyet også for å rapportere faktisk forbrukt tid. En slik rapportering gir grunnlag for å vurdere om tjenesteproduksjonen er effektiv både på forbrukt tid og på kostnadsnivå. Gjennom våre analyser av datamaterialet i Rauma og samtaler med kontaktpersoner i sektoren har det kommet fram at Profil ikke brukes som et faktisk rapporteringsverktøy på utført produksjon i Rauma. Vi kommer ikke med noen anbefaling om å innføre bruk av stoppeklokker i pleie- og omsorgssektoren i Rauma, men ønsker å vektlegge viktigheten av å ha et verktøy der en kan vurdere, gjennomgå, justere og evaluere tjenesteproduksjonen og vil komme med noen momenter til videre oppfølging for å bygge et rapporteringssystem på tjenesteproduksjonen. Blant annet kan en innføre bruk av håndholdte terminaler som registrerer tid brukt på de forskjellige aktivitetene. Dette kan være et tiltak både for å fremme effektiviteten, og styre tidsbruken i tjenestene, samtidig som det kan være kvalitetsfremmede i det en får dokumentert tjenesteleveransene på en helt annen måte enn tidligere. Vi kjenner til at det er flere kommuner som har implementert dette i sine hjemmetjenester. Blant annet oppgir Oslo kommune å ha svært gode erfaringer med implementeringen i hele sin hjemmetjeneste. 34

Kostnadsanalyser regnskapsmessige forutsetninger I et system der en ønsker å se på effektivitet i aktivitetene som utføres må en på forhånd definere hvilket presisjonsnivå en ønsker i analysene. Tidsdrevet ABCkalkyle bygger på forbrukt tid per tjeneste. En må i denne sammenhengen avstemme behovet for presisjon og nøyaktighet mot den praktiske anvendelsen og tid og kostnader forbundet med å estimere tidsbruk. I en tidsdrevet ABC-kalkyle er det anbefalt å søke etter nøyaktighet, men ikke presisjon og heller forsøke å være omtrent riktig enn akkurat feil. I de følgende avsnitt har vi basert våre beregninger på detaljregnskap og budsjett som vi har fått oversendt fra kommunen på KOSTRA-funksjon 234, 253 og 254, som dekker institusjon, bolig med heldøgns bemanning, hjemmetjenester og aktivitetstjenester. I våre analyser har vi sammensatt de ulike postene med en slik linjeinndeling at det er tilpasset en ABC-kalkyle. Det betyr at det ventelig vil forekomme avvik mellom inndelingen av de grunnlagstallene som blir benyttet her og en del av den linjeinndelingen en kan finne igjen i kommunens årsregnskap mv. 35

Aktivitetsbasert kalkyle Samlet sett en god ATA-andel, men en del svingninger. Indikasjon på feilkilder. Sannsynligvis størst rapporteringsfeil på Åndalsnes botjeneste Forventer høyere ATA-andel på botjenestene (på grunn av reiseavstand) Svakheter i beregningene på grunn av datagrunnlaget. Sannsynligvis overrapportert ATA-tid (basert på våre erfaringstall) Til tross for feilkilder er disse tallene en indikasjon på effektiv drift. Det er forsøkt å spore feilkilene, men det tilgjengelige datamateriale gir ikke grunnlag for å luke ut eventuelle feil. Vi anbefaler derfor kommunen å se nærmere på tidsbruken i hjemmetjenestene hjemmetjenester Hjemmetjenesten (tall for 2012 tom periode 11) Aktivitetsbasert kalkyle Totalkostnader Totalt alle operative Åndalsnes avdelinger Nordsida Sørsida Åndalsnesbotjeneste Total nettokostnad (1000) 51 736 7 717 9 607 18 960 15 452 Totale netto lønnskostnader (1000) 51011 7280 9297 19176 15258 Lønnskostnader pr måned (1000) 4637 662 845 1743 1387 Tidsfaktorer pr måned Antall tilgjengelige timer 10 929 1 713 2 434 3 580 3 201 Antall innvilgede timer 9 540 2 578 2 131 3 588 1 243 Lønnskostnad pr tilgjengelige time 424 386 347 487 433 Lønnskostnad per innvilgede time 486 257 397 486 1116 Andel produsert tid 87 % 150 % 88 % 100 % 39 % Andel indirekte tid 13 % -50 % 12 % 0 % 61 % 36

Effekt av effektivitetsforbedringer hjemmetjenester En beregnet økning fra 60 til 65 % gir en produktivitetsforbedring på 4 millioner årlig eller vel 800 timer pr måned. Dette betyr at en kan spare arbeidsinnsats eller øke tjenesteproduksjonen tilsvarende 4 millioner ved en slikt produktivitetsforbedring. Skal en klare en slik forbedring vil det være nødvendig med et kontinuerlig forbedringsfokus over lengre tid. Produktivitetsforbedringer ved endring av ATA-tid Hjemmetjenesten (tall for 2012) 60% ATA-tid 65% ATA- tid Aktivitetsbasert kalkyle Totalkostnader Effektivitetsgevinst timeverk Totale netto lønnskosntader (1000) 51011 47087-3924 Lønnskostnader pr måned (1000) 4 637 4 281 Tidsfaktorer pr måned Antall tilgjengelige timer 10 929 10 088-841 Antall direkte timer 6 557 6 557 Lønnskostnad pr tilgjengelige time 424 424 Lønnskostnad per innvilgede time 707 653 Andel produsert tid (ATA-tid) 60 % 65 % Andel indirekte tid 40 % 35 % Totalkostnad indirekte tid 20404 16480 37

Aktivitetsbasert kalkyle institusjon Hva ser vi av tallene? Et visst innslag av stordriftsfordeler. Noe lavere kostnader på større sykehjem. Omsorgssenter er et mindre arbeidsintensivt tjenestetilbud, og vil dermed som forventet gi en lavere kostnad pr liggedøgn. Våre sammenligningstall fra andre kommuner indikerer at Rauma har en lavere ABC-kost pr institusjonsplass enn sammenligningsgrunnlaget. Dette ser vi også når Rauma har lavere Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass enn både kommunegruppe og landsgjennomsnittet. I beregningene har vi tatt høyde for gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på de ulike anleggene og deretter veid dette ut fra antall plasser for å få frem kommunens totale kapasitetsutnyttelse. Institusjon (tall for 2012 tom periode 11) Aktivitetsbasert kalkyle Totalt alle Rauma avdelinger sjukeheim Voll Åndalsnes omsorg sjukeheim ssenter Veøy omsorgs senter Totalkostnader Totale netto lønnskostnader (1000) 59245 30129 12963 9083 7070 Lønnskostnader pr måned (1000) 5386 2739 1178 826 643 Tidsfaktorer pr måned Tilgjengelige årsplasser 123 60 23 22 18 Tilgjengelige liggedøgn 41 154 20 075 7 695 7 361 6 023 Kapasitetsutnyttelse 86 % 83 % 80 % 94 % 95 % ABC totalkostnad pr liggedøgn full kapasitet 1440 1501 1685 1234 1174 ABC totalkostnad med dagens kapasitetsutnyttelse 1674 1818 2100 1306 1240 KOSTRA kostnad pr plass 609 977 KOSTRA kostnad pr liggedøgn 1 671 38

Aktivitetsbasert finansiering I en modell for aktivitetsbasert finansiering setter kommunestyret på et overordnet nivå en bestilling over hvor mye tjenesteproduksjon en ønsker skal leveres til brukerne. Dette vil si at kommunestyret er ansvarlig for å finansiere tjenestene på det nivå de ønsker at tjenestene skal utføres. Etter at kommunestyret har vedtatt budsjettet og tildeling til den enkelte enhetene er det et tildelingskontor underlagt pleie og omsorg som står for bestillingene ut til de enkelte tjenestestedene. Denne funksjonen under pleie- og omsorg vil ha behov for fagkompetanse innenfor helse og omsorg og være ansvarlig for vedtaksskriving, behandling av søknader om tjenestebehov fra brukere og pårørende. I denne tildelingsfunksjonen vil også finansiering for de tildelte tjenestene bli tildelt til de enkelte tjenestestedene/avdelingene. Alternativt kan en også legge en tildelingsfunksjon som et eget organ direkte underlagt rådmannen, dersom en ønsker å skille enda klarere mellom tildelingsenheten og utførerenhet. Videre er det utførerenheten, dvs. de ulike avdelingene innenfor pleie og omsorg som skal levere de faktiske pleie- og omsorgstjenestene til brukerne i Rauma. Som det fremgår av modellen vil den aktivitetsbaserte finansieringen av tjenestetilbudet rent faktisk finne sted i skjæringspunktet mellom tildelingskontoret og utførerenheten. Ansvarsfordelingen i en modell for aktivitetsbasert finansiering funger slik at kommunestyret setter et ønsket tjenestenivå og finansierer tjenestene i tråd med dette ønskede nivået. Dette vedtaket forvaltes i den daglige driften av tildelingskontoret. Dersom kommunestyret eller tildelingskontoret bestiller flere tjenester enn de gir finansiering til vil dette være et aktivitetsavvik som kommunestyret og/eller tildelingskontoret er ansvarlig for. Videre er utførerenheten, dvs. de ulike avdelingene i pleie og omsorg ansvarlige for å utføre bestilte tjenester innenfor de tildelte økonomiske rammene. Dersom utførerenheten bruker mer penger på å utføre de bestilte tjenestene enn det som er tildelt vil dette fremkomme som et effektivitetsavvik som utførerenheten er ansvarlig for dersom en ikke har klart å tilpasse driften til det bestilte aktivitetsnivået. Som en styringsmekanisme bør en i et slikt system ha en ordning der utførerenheten får beholde hele eller deler av effektivitetsgevinster, dvs. hvis de klarer å utføre de bestilte tjenestene for en mindre sum enn forutsatt. I motsatt fall bør utførerenheten være ansvarlig for å dekke inn negative effektivitetsavvik i påfølgende år. 39

Modell for aktivitetsbasert finansiering Skille mellom bestiller og utfører. Kommunestyret ansvarlig for aktivitetsnivået. Avvik i bestilt nivå vil fremgå som et aktivitetavvik (tjenestenivåavvik) Enheten ansvarlig for effektiviteten. Avvik i produsert pris vil fremgå som effektivitetsavvik (prissatsavvik) 40

Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering Må være kommune av en viss størrelse for å komme over kritisk masse for å hente ut effektivitetsgevinster vs. styringskostnader. Rauma en kommune som ligger rundt denne kritiske massen. Med klart fokus mener vi det vil være gevinster å hente her. Kommunen driver tilsynelatende allerede effektivt. Kultur for effektivitet fremmer effektivitetsforbedringer. 41

Eksempel aktivitetsbasert finansiering Kommunestyret tildeler antall plasser og setter standardkost. Pleie og omsorg leverer produksjonen og er ansvarlig for enhetskostnaden. Budsjettavvik fordeles til de ansvarlige. Siden det ble produsert færre plasser enn det som ble tildelt i dette eksempelet (bestilt 60, levert 58) vil dette være et aktivitetsavvik som kommer bestillerenheten (kommunestyret) til gunst. Dersom det hadde blitt produsert mer enn det som var tildelt ville kommunestyret hatt ansvaret for å finansiere denne differansen. I dette eksempelet ser en at tjenesteproduksjonen ble utført til en høyere pris enn det som var tildelt. Dette gir et ufordelaktig effektivitetsavvik, som utførerenheten (i dette tilfellet sykehjemmet) er ansvarlig for. Rauma sjukeheim Bestilt fra kommunestyre og tildelingskontor Antall plasser 60 Tildelt enhetskostnad 580 000 Samlet budsjett 34 800 000 Utført produksjon Antall plasser 58 Faktisk enhetskostnad 605 000 Regnskap 35 090 000 Avvik budsjett-regnskap -290 000 Aktivitetsbasert regnskap: Aktivitetsavvik Effektivitetsavvik Sum avvik -290 000 Ansvarlig 1 160 000 Kommunestyret -1 450 000 Rauma sjukeheim 42

Oppsummering kostnadsanalyser Våre kostnadsanalyser har avdekket noen svakheter i datagrunnlaget i Rauma. Blant annet ved at det ikke rapporteres nøyaktig nok hvilken tjenesteproduksjon som faktisk leveres. Vår erfaring fra andre tilsvarende evalueringer er imidlertid at dette er veldig vanlig i mange kommuner. Det er et potensiale for å oppnå økt kunnskap om mulige produktivitetsog effektivitetsforbedringer ved å fokusere på faktisk levert tjenesteproduksjon og få klare måltall på dette. Til tross for begrensninger i datamaterialet mener vi å ha funnet tilstrekkelig bevis for å konkludere med at pleie og omsorg i Rauma drives effektivt. De aktivitetsbaserte kalkylene viser en lavere kostnad pr tidsenhet enn gjennomsnittet av vårt sammenligningsgrunnlag. At det drives effektivt innenfor pleie og omsorg underbygges også av den overordnede KOSTRA-analysen som viser et mindreforbruk på pleie og omsorg i forhold til det beregnede utgiftsnivået. 43

Vedlegg 1. Faktisk befolkningsutvikling 2000-2012 2. Framskrivninger 1. Alt M 2. Alt L 3. Alt H 3. Befolkningsutvikling 2000-2030 (alt M) 4. Om delkostnadsnøkkelen for Pleie- og omsorg 44

1. Faktisk befolkningsutvikling 2000-2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 80 år 63 59 61 60 56 57 48 65 55 48 49 60 51 81 år 72 59 56 57 53 54 54 45 65 54 45 47 57 82 år 43 68 53 50 55 45 52 51 44 60 51 42 47 83 år 47 40 63 50 47 49 42 49 48 40 58 45 40 84 år 38 45 38 56 47 46 47 39 46 46 36 55 43 85 år 42 37 36 34 51 37 39 42 37 41 43 35 50 86 år 34 40 34 31 31 49 34 32 39 32 36 39 34 87 år 34 32 37 32 30 28 45 29 27 38 30 33 38 88 år 20 28 28 34 26 29 24 42 27 25 31 26 29 89 år 21 17 25 24 29 24 26 19 39 25 21 26 23 90 år 17 20 12 18 22 25 20 23 16 34 22 18 24 91 år 16 14 15 12 15 20 22 18 23 14 31 21 17 92 år 7 13 12 10 9 14 13 20 18 18 13 27 17 93 år 6 6 10 8 9 8 12 10 17 13 16 8 25 94 år 6 4 4 3 3 7 8 9 8 14 11 14 7 95 år 2 5 3 2 1 3 3 7 7 7 11 10 12 96 år 0 2 4 1 2 1 3 3 6 5 5 8 9 97 år 2 0 1 2 1 2 1 3 1 5 3 2 6 98 år 0 1 0 0 2 0 1 1 3 0 5 3 2 99 år 0 0 1 0 0 0 0 0 1 2 0 2 1 100 år 1 0 0 1 0 0 0 0 0 1 2 0 1 101 år 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1 2 0 102 år 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1 2 103 år 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 104 år 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 105 år eller eldre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 80-89 år 414 425 431 428 425 418 411 413 427 409 400 408 412 90 år og eldre 57 65 62 57 65 81 83 94 100 113 120 116 123 80 år og eldre 471 490 493 485 490 499 494 507 527 522 520 524 535 45

2.1 Framskrivninger (alt M) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 80 år 41 49 46 50 42 28 38 52 53 54 59 67 65 78 61 76 83 80 81 år 48 40 46 44 48 40 28 37 50 50 52 57 65 62 75 58 74 81 82 år 54 46 38 44 42 46 39 26 34 48 48 49 55 61 58 71 56 71 83 år 45 51 44 35 42 40 43 37 24 33 46 45 47 52 59 55 67 53 84 år 38 41 48 41 33 40 37 41 34 23 30 42 42 44 48 55 52 63 85 år 39 35 39 44 38 30 36 35 38 32 21 29 40 40 41 46 52 50 86 år 45 37 31 36 40 35 27 34 31 34 30 19 26 37 37 38 42 49 87 år 31 41 34 28 32 37 32 24 30 29 32 26 18 24 34 33 34 39 88 år 34 27 37 30 25 28 33 29 22 27 26 29 24 16 22 31 30 32 89 år 25 30 24 32 27 22 26 28 26 20 25 23 25 20 14 20 27 26 90 år 20 21 26 22 27 23 19 22 25 23 17 21 20 23 18 12 17 24 91 år 20 17 18 21 18 23 21 16 18 21 19 14 18 17 19 16 10 15 92 år 14 17 14 15 17 15 19 16 14 16 18 16 13 16 14 17 13 9 93 år 13 11 13 12 13 14 13 16 14 11 13 14 13 10 13 12 14 11 94 år 21 11 10 11 9 10 11 10 12 11 9 10 11 11 8 10 10 11 95 år 5 15 9 7 8 7 7 8 8 9 9 7 8 8 9 6 8 8 96 år 9 3 12 7 5 7 5 6 7 6 7 7 5 6 7 6 5 7 97 år 7 7 3 7 6 4 5 4 4 5 5 6 5 4 4 5 5 4 98 år 4 5 5 2 6 3 3 2 3 3 3 3 4 3 3 4 4 4 99 år 1 3 4 4 2 4 2 2 1 3 2 3 2 3 3 2 3 3 100 år 1 1 2 2 2 1 3 2 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 101 år 1 0 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 102 år 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 103 år 1 0 0 0 1 0 1 1 0 1 1 1 1 0 0 1 1 1 104 år 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 105 år eller eldre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 80-89 år 400 397 387 384 369 346 339 343 342 350 369 386 407 434 449 483 517 544 90 år og eldre 117 112 117 112 116 113 111 108 109 112 108 107 104 105 102 95 94 102 80 år og eldre 517 509 504 496 485 459 450 451 451 462 477 493 511 539 551 578 611 646 46

2.2 Framskrivninger (alt L) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 80 år 41 49 46 50 42 28 38 51 51 53 58 65 62 75 59 74 80 77 81 år 48 40 46 44 48 40 27 36 49 49 51 55 62 59 72 56 70 76 82 år 54 46 36 44 41 46 38 25 34 47 46 48 53 59 56 67 53 66 83 år 45 51 44 35 42 39 43 36 24 32 44 44 45 50 56 53 64 49 84 år 37 41 47 41 33 39 37 40 34 22 29 41 41 42 46 52 49 59 85 år 39 35 38 44 37 29 36 33 37 31 21 28 38 37 39 42 49 46 86 år 45 37 31 34 40 35 27 32 31 34 28 19 26 35 35 35 39 44 87 år 31 41 34 28 31 36 31 25 29 28 31 25 16 23 32 31 32 36 88 år 34 27 37 30 25 27 32 28 22 27 24 28 22 15 21 28 28 29 89 år 25 30 24 31 26 21 24 28 25 19 23 22 25 20 14 18 24 24 90 år 20 21 26 22 27 23 19 21 25 21 17 20 19 21 18 12 15 22 91 år 20 17 18 22 18 23 19 16 18 20 18 14 17 16 17 14 10 14 92 år 14 17 14 15 16 14 19 16 12 15 16 15 11 13 14 15 12 8 93 år 13 11 13 12 12 14 13 15 14 11 12 13 12 9 11 10 12 9 94 år 21 11 9 11 9 10 11 10 12 11 8 10 11 10 7 9 8 10 95 år 5 15 8 7 8 7 7 8 8 9 9 6 8 8 7 6 7 6 96 år 9 4 13 7 5 7 5 6 6 6 6 6 4 5 5 5 4 5 97 år 7 7 3 7 5 4 4 4 4 5 5 6 5 3 4 4 4 3 98 år 4 5 5 2 6 3 3 2 3 3 3 2 3 3 3 3 3 4 99 år 1 3 3 4 2 4 2 2 1 3 2 3 2 3 2 2 3 3 100 år 1 1 2 2 2 1 3 2 1 1 1 2 2 1 2 1 2 2 101 år 1 0 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 102 år 0 0 0 1 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 103 år 1 0 0 0 0 1 1 1 0 1 1 1 1 0 0 1 1 1 104 år 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 1 105 år eller eldre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 80-89 år 399 397 383 381 365 340 333 334 336 342 355 375 390 415 430 456 488 506 90 år og eldre 117 113 115 113 111 113 108 106 106 108 102 101 97 94 92 84 83 90 80 år og eldre 516 510 498 494 476 453 441 440 442 450 457 476 487 509 522 540 571 596 47

2.3 Framskrivninger (alt H) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 80 år 41 49 46 51 42 28 38 53 54 54 60 69 65 80 63 79 86 83 81 år 48 40 47 44 48 42 28 37 51 51 53 58 67 64 77 61 76 84 82 år 54 46 38 45 42 46 39 26 36 49 50 51 57 64 61 74 58 74 83 år 45 51 44 35 42 40 44 37 25 34 46 47 48 54 61 58 71 56 84 år 38 41 48 41 33 40 38 42 35 23 32 44 45 46 50 58 55 67 85 år 39 35 39 44 39 30 37 36 39 33 23 30 42 42 44 48 55 52 86 år 45 37 31 36 40 35 28 34 32 37 31 20 28 38 39 40 45 52 87 år 31 41 34 29 32 37 32 26 30 31 34 28 18 26 36 35 37 41 88 år 34 27 37 30 25 29 33 29 23 28 27 31 25 16 24 33 32 34 89 år 25 30 24 32 27 23 26 30 27 20 25 24 27 22 15 22 30 29 90 år 20 22 26 22 28 24 20 23 25 23 18 23 22 24 20 14 19 27 91 år 20 17 18 21 19 23 21 17 19 22 20 16 19 19 21 18 12 16 92 år 14 17 14 15 18 16 20 17 14 17 18 17 13 16 16 18 15 10 93 år 13 11 14 12 13 14 13 16 15 12 13 15 14 11 13 14 16 13 94 år 21 11 9 11 9 10 12 10 14 11 9 12 13 12 9 11 11 13 95 år 5 15 9 7 8 7 7 8 8 10 10 7 9 11 10 7 8 9 96 år 9 3 13 7 5 7 6 6 7 7 7 7 5 7 7 7 6 7 97 år 7 7 3 8 6 4 5 4 4 5 5 6 6 4 5 5 5 4 98 år 4 5 5 2 6 3 3 3 3 3 4 3 4 4 3 4 4 4 99 år 1 3 4 4 2 4 2 2 2 3 3 3 2 3 3 3 4 3 100 år 1 1 2 2 2 1 4 2 1 1 1 2 2 2 3 2 2 3 101 år 1 0 1 2 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 102 år 0 0 0 0 0 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 103 år 1 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 104 år 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 1 105 år eller eldre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 1 0 0 0 0 80-89 år 400 397 388 387 370 350 343 350 352 360 381 402 422 452 470 508 545 572 90 år og eldre 117 113 118 113 117 116 116 112 116 117 113 116 112 117 113 107 105 113 80 år og eldre 517 510 506 500 487 466 459 462 468 477 494 518 534 569 583 615 650 685 48

3. Befolkningsutvikling 2000-2030 (alt M) 220 200 180 160 140 120 80-89 år 90 år og eldre 80 år og eldre Faktisk utvikling 2000-2012, videreført med SSBs framskrivninger 2013-2030 (alt M). 80-89 år, 90 år og eldre og 80 år og eldre. Rauma kommune. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 100 80 49

4. Om delkostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg (2012) Kriterium Kriterievekt Innbyggere 0 66 år 0,1150 Innbyggere 67 79 år 0,1102 Innbyggere 80 89 år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1323 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,0116 Sone 0,0116 Nabo 0,1397 Basiskriteriet 0,0120 Pleie- og omsorgstjenester etterspørres i stor grad av den eldste delen av befolkningen, men i de senere år har det også vært en utvikling i retning av flere yngre mottakere. Mye av variasjonen i kostnadene til pleie- og omsorg kan forklares med forskjeller i alderssammensetning i befolkningen mellom kommuner. Den private omsorgskapasiteten påvirker også behovet for kommunal hjelp, ved at eldre som bor alene har et større forbruk av pleie- og omsorgstjenester enn andre eldre. Dette ivaretas av kriteriet ikke-gifte over 67 år. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede over 16 år inngår også i delkostnadsnøkkelen, men er vektet ned i de senere år. Antall psykisk utviklingshemmede under 16 år ble tatt ut av kostnadsnøkkelen f.o.m. 2011. Kommunestørrelse og bosettingsmønster har også effekt på kommunens ressursbruk innen pleie- og omsorg. Små kommuner har høyere kostnader i institusjonsomsorgen fordi de ikke greier å utnytte stordriftsfordeler, og kommuner med spredt bosetting har kostnadsulemper innen hjemmetjenesten knyttet til lange reiseavstander. Små kommuner har også en høyere andel beboere i institusjon enn andre kommuner. Analyser viser også en sammenheng mellom svak helsetilstand og behovet for omsorgstjenester, og dette ivaretas av kriteriet dødelighet. Sum 1,0000

Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 51