K R I S T I A N S A N D K O M M U N E. Vet noen hva tjenesten koster? Konsekvenser for styring.

Transkript

1 Vet noen hva tjenesten koster? Konsekvenser for styring.

2 Hvordan hindre grådige organisasjoner? Ved å desentralisere ansvaret for tjenesten til sonene i hjemmesykepleien og skille ansvaret for myndigheten over ressursene, satt de ansatte igjen med ansvaret for økende behov uten ressurser Bente Rasmussen TfS : Hjemmesykepleien som grådig organisasjon Status i : Flere kommuner hadde innført bestiller-/utførerorganisering Ingen hadde ansvarlige bestillere Fortsatt er bildet slik i Norge

3 Omstillingsprosessen i Kristiansand Bakgrunn: bydelsorganisering store forskjeller Bestiller- utførermodell fra Ansvarlig bestiller var et hovedmål og betingelse for omstillingen Bestillerenheten EBT har budsjettansvar for alle omsorgstjenestene Innsatsstyrt finansiering (ISF) for alle omsorgstjenester fra

4 Aktivitets- og effektivitetsavvik Effektivitetsavvik Aktivitetsavvik Kommunestyret Budsjettramme - Innsatsstyrt finansiering Resultat (Aktivitetsavvik) Bestillerenhet Innsatsstyrt finansiering Utførerenhet Innsatsstyrt finansiering - Utførers netto utgifter Resultat (Effektivitetsavvik) Bruker Gjør r det mulig å splitte budsjettavvik i to: Aktivitetsavvik Effektivitetsavvik Utgifter knyttet til aktivitetsnivået er bestillers/politikernes ansvar Utgiftsnivå gitt aktivitet er utførers ansvar Dette gjør r aktørenes roller og valgmuligheter mer tydelige

5 InnsatsStyrt Finansiering (ISF) Hvorfor? Må ha en ansvarlig bestiller Må vite hva tjenesten koster Likt tjenestetilbud til brukere ut fra vedtak Legge til rette for en rettferdig ressursfordeling mellom resultatenheter ut fra produksjonen i enhetene

6 Innsatsstyrt finansiering Med ISF finansieres virksomhetene etter innsats eller aktivitet. Aktivitetene kan for eksempel være målt i timer, brukere eller antall besøk. Hver aktivitet må ha en pris. All aktivitet må registreres for å beregne finansieringen.

7 ABC - kalkulasjon Hovedprinsipp: Tjenesteproduksjonen splittes i aktiviteter. Aktivitetskostnaden defineres, og tjenestens forbruk av aktiviteten angir hvor mye og hvilke kostnader som skal knyttes til tjenesten. Trinn i prosessen 1. Definere aktiviteter 2. Gruppere kostnader i kostnadsgrupper 3. Fordele kostnader på aktiviteter 4. Identifisere kostnadsdrivere 5. Beregne enhetspriser Vi måtte ha jordmorhjelp til dette Se KS-rapport fra E&Y

8 Metodikk Kalkyle- og finansieringsmodell Økonomisystem Fjorårets regnskap Faktiske utgifter Aktivitetsdata for fjoråret Kalkylemodell Finansieringsmodell Enhetspriser Faktisk aktivitet Fagsystem Forventet prisog lønnsvekst ISF

9 Månedsrapporten for utfører September Hånes sone adm Innsatsstyrt finansiering Regnskap Avvik denne måned Avvik hittil dette år Produksjonstall Satser i kroner Hjemmesykepleie Pleie i hjemmet Reise Administrasjons aktiviteter Trygghetsalarm Sum Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Hjelp i hjemmet Reise Administrasjons aktiviteter Sum Hjemmehjelp Sum ansvarssted Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sum ansvarssted

10 Bestillerenheten 600 millioner kroners omsorgsbudsjett ca serviceboliger Div. kommunale utleieboliger 45 Husbankmillioner til lån 8 millioner kroner til utbedring/ tilrettelegging 534 sykehjemsplasser 39 aldershjemplasser 22 rehabiliteringsplasser

11 Bestillerrollen Rettsikkerhet for borgerne; økende krav om forutsigbarhet og likebehandling Likeverdig tilbud, uavhengig av bosted i kommunen, boligstandard og alder Fatter vedtak - og bestiller tjeneste utført av resultatenhetene Garanti for at tjenesten holder den kvalitet som er forutsatt

12 Forutsetninger for å lykkes sett fra utfører: Grundig innføring/kursing i modellen Fokus på endring i forhold til gammel modell Klare og detaljerte samarbeidsrutiner mellom bestillerkontoret og utfører hvor utfører har deltatt i utarbeidelsen Riktig og høy kompetanse på bestillerkontoret Felles og komplett dataprogram som bl.a. gir de rapportene modellen krever

13 Hva har utførerenhetene lykkes med? Større likheter mellom nivå på tjenestetilbudet i de ulike enhetene Forbedret saksutredning Endret oppgave for soneleder Fått større fokus på fag og muligheter for fagutvikling Tildeling av langtids- og korttidsplasser i sykehjem, service-/omsorgsboliger er enklere og oppleves rettferdig De som utfører praktisk bistand har fått konkretiserte oppgaver og beregnet tidsbruk

14 Endringer etter ny styringsmodell ISF for utfører Vedtak utløser finansiering Aktiviteten enheten har til enhver tid, utløser finansiering Får finansiert det som skal utføres: Utfører tar ikke lenger støyten ved å løpe enda fortere ved økt behov og etterspørsel Ser bedre sammenheng mellom kostnader og produksjon Rettferdig ressursfordeling Mer effektiv ressursutnyttelse / samhandling sone/sykehjem Tidkrevende budsjettarbeid er borte Utfører bruker ikke lenger tid på å lure andre enheter Enhetene beholder del av evt. overskudd Incentiv til effektivisering

15 ISF som styringsverktøy y for bestiller i stort Oversikt over mengde (volum) kostnad pr. tjeneste Gode prognoser pr. tjeneste Gir et helt annet styringsgrunnlag enn rammestyring

16 Eksempel påp månedsrapportering Hjemmesykepleie Budsjett pr Måned Budsjett- Periodisert ISF Aktivitets- ISF Utførers Effektivitets periodiseringsnøkkel budsjett ISF avvik utgifter avvik Januar 8,9 % ( ) Februar 9,2 % Mars 8,2 % ( ) (87 613) April 8,4 % Mai 8,5 % (63 447) Juni 1,3 % ( ) Juli 9,1 % August 11,5 % (33 113) September 9,3 % Oktober 8,8 % November 8,9 % Desember 7,9 % ,0 %

17 Prinsippoversikt PRODUKSJONSTALL PRIS FRA KALKYLEMODELLEN FINANSIERING REGNSKAP RAPPORTERING - Effektivitetsavvik - Aktivitetsavvik BUDSJETT

18 Kom gjerne denne leia

19 Besøk k oss påp Norges sydkyst