Bør den etableres? Kvinnherad kommunale pensjonskasse pensjonskasse. 20.april 2012 Oppdatert 18.mai. Aon Norway AS

Bør den etableres? Kvinnherad kommunale pensjonskasse pensjonskasse 20.april 2012 Oppdatert 18.mai Aon Norway AS

Sammendrag Kvinnherad kommune har bedt Aon Grieg om å vurdere eventuell etablering av Kvinnherad kommunale pensjonskasse. Vurderingen omfatter ikke sykepleiere og pedagogisk personell, som fortsatt er med i monopolordninger i henholdsvis KLP og SPK. Rapporten gir en oversikt over de momenter som bør ligge til grunn ved en vurdering av om opprettelse av egen pensjonskasse er lønnsomt eller ikke. Vi mener at Kvinnherad kommune, fundamentalt vurdert, står i en posisjon hvor man kan være tjent med å organisere tjenestepensjonsordningen som egen pensjonskasse. Kommunen antas på sikt å oppnå besparelser, samt å få bedre kontroll over pensjonsøkonomien og flere riktige insentiver vedrørende personalpolitkk. Et viktig premiss for å oppnå besparelser er pensjonskassens kapitalisering. Rapporten har tatt utgangspunkt i et scenario der pensjonskassen blir overkapitalisert, med et samlet innskudd på 150 millioner, som en blanding av kontanter og eiendom Denne kapitalen da blir da overdratt til pensjonskassen, og er således risikoutsatt. Det bør følgelig stilles krav til kapitalens avkastning ut fra dette. Inklusive effekter av overkapitalisering mener vi at utsiktene til netto økonomiske gevinster over en tiårsperiode er gode i forhold til nødvendig innsats og kompleksitet i prosjektet. Lysaker 20.april 2012. Oppdatert 18.mai Aon Norway AS v/ Vidar Pedersen Versjonskommentar og mangler Dette er versjon nr. 2. Oppdatert 18.mai. Aon 1

Innhold Sammendrag 1 Versjonskommentar og mangler 1 Etablering av Kvinnherad kommunale pensjonskasse 4 Bør Kvinnherad opprette pensjonskasse? 4 Noen nøkkeltall for Kvinnherad kommunes pensjonsordning i Storebrand 4 Markedsutvikling antall kommuner og fylkeskommuner 1998 2012, fellesordningen 5 Hvilke strategier er teoretisk mulige i dag? 5 Nærmere om premie 6 Kostnad 8 Lønnsomhet 9 Kapitalinnskudd 12 Samletabell lønnsomhet 13 Konklusjon 13 Finansiell risikovurdering 15 Innledning 15 Simuleringer 15 Stresstest 16 Sammenlikning av avkastning fra 1999? 17 Operasjonell risiko 18 Utgangspunkter for vurdering av operasjonell risiko i en pensjonskasse 18 Lovverk 18 Interne funksjoner 20 Eksterne funksjoner 20 Uavhengig gjennomgang 21 Aon 2

Spesielt om Basel 2 21 Basismetoden 21 Mer avanserte metoder 21 Demografisk analyse Kvinnherad kommune 23 Innledning 23 Status per 1.1.2012 24 Demografiske profiler 25 Uføreanalyse 27 Årskull 30 Særskilt om uttak av AFP i Kvinnherad kommune 32 Oppsummering demografisk analyse 33 Aon 3

Etablering av Kvinnherad kommunale pensjonskasse Bør Kvinnherad opprette pensjonskasse? Kvinnherad kommune har siden 1.anuar 1999 hatt sin kollektive tjenestepensjonsordning plassert som en forsikret ordning i Storebrand Livsforsikring AS. Dagens marked for kommunal tjenestepensjon gir kun tre valgmuligheter blant livselskap. Hovedtariffavtalens krav til premieutjevning har også medført en tilnærming mellom de tre kjente leverandørenes økonomiske vilkår. Dette har bidratt til å skape interesse for andre alternativer, spesielt egen pensjonskasse. Noen nøkkeltall for Kvinnherad kommunes pensjonsordning i Storebrand Oppsparte pensjonsmidler per 1.1.2012 Premie for 2011 i Storebrand Lønnsgrunnlag per 1.1.2012 Antall medlemmer i Storebrand Antall fratrådte i Storebrand per 1.1.2012 Antall pensjonister i Storebrand per 1.1.2012 550 millioner 65 millioner 300 millioner 985 personer 1 375 personer 475 personer Aon 4

Markedsutvikling antall kommuner og fylkeskommuner 1998 2012, fellesordningen Tallene viser antall kommuner plassert i det enkelte selskap, samt antallet kasser. Hvilke strategier er teoretisk mulige i dag? Helt prinsipielt kan alternativene vises slik. Utjevnet premie i forsikret løsning med, kollektiv forvaltning o For eksempel KLP Egen premie i forsikret løsning med kollektiv forvaltning o Ikke forenlig med KS-tariffavtale Egen premie i forsikret løsning med investeringsvalg o Ikke forenlig med KS-tariffavtale Egen pensjonskasse o Vårt hovedalternativ Eget livselskap o Oslo pensjonsforsikring Felles pensjonskasse o Finnes p.t. ingen. Aon 5

Nærmere om organisering av egen pensjonskasse. Ved etablering av egen pensjonskasse vil kommunen måtte drifte et styre og etterhvert tilsette en daglig leder. (vi kan anta ½ årsverk til daglig leder). Videre kan kassen velge å kjøpe ulike tjenester. Den kan for eksempel kjøpe en samlet driftstjeneste hvor det inngår tjenester som: forvaltning av pensjonsmidlene administrasjon av pensjonskassen, herunder o Daglig leder o Aktuar o Medlemsadministrasjon / register o Oppgjør o Regnskap Det er gjort undersøkelser i markedet som tilsier at det er mulig å kjøpe disse tjenestene til en sum som om lag tilsvarer de administrasjonsutgiftene kommunen har i dag. Se lønnsomhetsanalysen for scenariet som er lagt til grunn. Etter oppstart og innledende drift i noe tid kan det være et potensiale for å ta hjem noen funksjoner der kommunen har særskilt kompetanse som kan nyttiggjøres. Det er styret i pensjonskassen som utarbeider og vedtar den finansielle strategien for forvaltning av midlene. Imidlertid er det fullt mulig for kommunen/kommunestyret å binde pensjonskassens forvaltning til en bestemt strategi gjennom en investeringsavtale. Avtalen kan være veldig spesifikk, fleksibel eller et sted midt imellom. Rådmannen anbefaler at det lages en slik avtale som legges frem for kommunestyret, hvis det blir opprettet egen pensjonskasse. Kapitaldekningskravet til en pensjonskasse er at en til enhver tid har minimum 8 % av såkalt risikovektet balanse. Tabellen under viser vektingen av de ulike aktivaklassene: Risikovekter for noen aktiva 0 Statsobligasjoner 10 % Obligasjonslån garantert av norske statsforetak før 2003 20 % Flere forskjellige typer obligasjoner 35 % Lån med pantsikkerhet i bolig 50 % Rentefond, utenlandske obligasjoner 100 % Aksjer, aksjefond, eiendom, obligasjonslån til industriselskaper 150 % Aksjer som private equity med mer Oppfyllelse av forskriften er imidlertid et minimum som må oppfylles til enhver tid og langt under det som er hensiktsmessig av soliditetsmessige og andre årsaker. I denne sammenheng er det også viktig å ta hensyn til en forventet årlig vekst i pensjonsmidler. Denne veksten kan vi anta er på rundt 10 % p.a. Fastsettelsen av hensiktsmessig kapitalbehov må avklares med bl.a. Finanstilsynet i forkant av en etablering. Hvis Kvinnherad kommune skal ha en kapitaldekning tilsvarende de aller nyeste etableringene vil kapitalbehovet ligge i størrelsesorden 120-150 millioner kroner. Aon 6

Nødvendig kapital kan skaffes ved å overføre kommunal eiendom. Kommunen vil etter dagens regelverk kunne oppnå en besparelse knyttet til redusert arbeidsgiveravgift. For å få aksept av bl.a. Finanstilsynet for overføring av aktuell eiendom, må dette skje ved en reell overføring av eiendomsrett og rettslig råderett. Det betyr følgende: Eiendommene må tinglyses, og det må betales dokumentavgift Verdien fastsettes normalt med som en nåverdi av fremtidig inntjening/husleie. Dette må utførers av ekstern takstmann. Eiendommene må være mulig å selge i åpent marked. Det er også enkelte andre forhold som må avklares. Dette gjelder bl.a. momskompensasjon, eventuelle servitutter, og pant. Nærmere om premie Premien 1 i pensjonsordninger er i hovedsak en oppsparing av den nødvendige kapital (benevnt premiereserve) som skal dekke pensjonsutbetaling ved inntrådt pensjonsalder. Årets premie fastsettes av pensjonsleverandøren med hensyn til at en lovbestemt grunnlagsrente delvis finansierer oppbyggingen av kapital. Det tas i normalpremien ikke hensyn til fremtidige lønnsreguleringer. Lønnsreguleringer må finansieres for seg når de inntreffer. En lønnsøkning på la oss si 10% gjør at nødvendig kapital ved pensjonering øker tilsvarende, oppbyggingen må umiddelbart løftes til et nivå som treffer den nye nødvendige kapitalen. Avhengig av alder og opptjening, kan reguleringspremien bli en betydelig størrelse. Følgende skisse illustrerer dette: Reguleringspremie Rentegaranti (2,5%) Normalpremie Premiereserve 1 for pensjonsordninger som følger lov om forsikringsvirksomhet, dvs. alle unntatt SPK Aon 7

I tillegg til denne sparepremien kommer rene risikopremier som skal dekke inntrådte risikotilfeller, som uførhet, AFP og etterlattepensjon, samt betaling til leverandøren for drift av ordningen. Dette er premier som ikke spares opp, men som forbrukes år for år til å dekke antatte faktiske tilfeller. Avvik mellom innbetalt risikopremie og faktisk forløp for den enkelte kommune kalles risikoresultat. I et livselskap er risikoresultatet eiers ansvar, mens i en pensjonskasse må man dekke det faktiske risikoresultatet selv. Innenfor KS' tariffområde er det dessuten en utvidet solidaritet, slik at også sparepremien kan avvike fra den sparepremien som ville vært nødvendig bare for Kvinnherad kommune. I praksis er premien hos pensjonsleverandøren uavhengig av Kvinnherad kommunes faktiske sammensetning med hensyn til kjønn, alder, lønnsnivå mv. Det er fellesskapets sammensetning som er avgjørende. I en egen pensjonskasse vil sparepremien være direkte avhengig av denne sammenhengen. Kostnad I 2002 ble det fastsatt i forskrift en egen standard for kostandsføring i regnskapet. Fra og med regnskapsåret 2002 er det ikke lenger ikke premien som føres i kommunens driftsregnskap som kostnad. I Norge følger de fleste private bedrifter NRS6, fastsatt av regnskapsstiftelsen. Enkelte store børsnoterte foretak må følge IFRS, en internasjonal standard. Kommunene følger sin egen standard (GKRS) fastsatt av kommunaldepartementet. Felles for alle er at de søker å fordele pensjonskostnaden i regnskapet jevnest mulig over den tiden en ansatt forventes å stå i tjeneste i foretaket. Beregningene bygger på helt andre forutsetninger for bl.a. renter og lønnsvekst enn premieberegningen. Beregningene er svært sensitive for de forutsetningene som blir valgt. En har sett at kostnaden med de forutsetninger som er valgt ikke blir representativ. Premien blir i lang tid liggende over regnskapsført kostnad. Differansen føres i kommuneregnskapet som premieavvik, som amortiseres inn i regnskapet over tid. Det akkumulerte premieavviket kan ses på som en utsatt kostnad. Tabellen under viser akkumulert premieavvik i sum for alle primærkommuner i milliarder kroner 2003-2010. Aon 8

Konsekvensene er at kostnader blir forskjøvet inn i fremtiden. Videre vil premiebesparelser ikke få direkte utslag i driftsregnskapet med en gang. Tabellen over viser akkumulert premieavvik relativt i forhold til driftsinntekt for kommuner i Hordaland per 1.1.2011. Lønnsomhet Vurderingen av lønnsomheten i egen pensjonskasse kan grupperes etter slike kriterier: 1. Risikopremier (forsikringsteknisk risiko); død, uførhet, mv. Aon 9

Kontoføringene for perioden 2007-2010 viser at Kvinnherad kommune har hatt en utvikling av risiko omtrent på linje med fellesskapet i Storebrand. Dette innebærer at uføretilfeller mv. ville kostet om lag det samme om en skulle dekket regningen selv slik utgangspunktet er i en egen pensjonskasse. På den annen side svinger verdiene en del. For å være på den sikre siden anbefales det i den første tiden å kjøpe reassuranse i større utstrekning enn minimum for pensjonskasser 2. Administrasjon og service Den administrative kostnaden ved å drive en egen pensjonskasse må antas å ligge noe i overkant av dagens forsikrede løsning. Dette skyldes dels stordriftsfordelen livselskapene har, men dels også at man den første tiden må påregne utgifter til oppstart og innføring av rutiner (bl.a. for å redusere operasjonell risiko). I 2012 betales en sum på om lag fire millioner kroner til Storebrand for drift av ordningen. Vi antar at drift av ordningen med dagens produkt kan kjøpes for omtrent en tilsvarende sum, kanskje noe i overkant En egen pensjonskasse bare for Kvinnherad kommune vil i utgangspunktet bygge på innkjøp av tjenester. Det er allikevel viktig å vedlikeholde et minimum av strategisk kompetanse internt, både for å kunne representere kommunens interesser vis a - vis pensjonskassens tjenesteleverandører, og at pensjonskassens hensiktsmessighet for Kvinnherad kommune blir vurdert løpende. Aon 10

3. Effekten av å ha egen forsikringspremie kontra felles forsikringspremie Det kan antas at Kvinnherad kommune har en forsikringspremie etter individuell beregning som er omtrent på linje med snittet i felles kommunal pensjonsordning (FKP), og at dette kan antas å vare i tidsperspektivet. Det er ingen vesentlige faktorer som avviker mye. Vi har ingen indikasjoner på at Storebrands kommunefellesskap er vesentlig annerledes sammensatt enn FKP. Egen premie gir dog en mer direkte kontroll med utgiftene, og derfor en helt annen mulighet til å ivareta pensjonsøkonomi i kommunens beslutninger. Med felles premie vil man fra tid til annen få uforutsigbare utgifter på grunn av forhold helt utenfor kommunens kontroll, for eksempel etterslep eller lønnsutvikling hos andre kommuner. Med egen premie vil utgifter i pensjonsordningen kunne spores tilbake til valg og beslutninger som er tatt i Kvinnherad kommune. En egen pensjonskasse vil eksempelvis under et lønnsoppgjør med en gang kunne gi et overslag på hva et bestemt tillegg betyr, både for den enkeltes pensjon, og for arbeidsgivers pensjonskostnad. Egen premie sammen med egen risiko gjør også pensjonsordningen insentivriktig i forhold til arbeid med å redusere uføre- og tidligpensjon. I en fellesløsning vil andre ta del i fruktene av et slikt arbeid. 4. Rentegaranti I en forsikret løsning er kommunen i dag garantert en minimumsavkastning på 3 % for midler satt inn i perioden 2004-2011. Før 2004 var det 3,4 % og fra 2012 er det 2½ %. Det vektede snittet er i dag 3,19 %. Storebrand tar for 2009 en pris på 1,35 millioner kroner for gi denne garantien. I en pensjonskasse ville denne premien gå til å vedlikeholde egenkapitalen, og kan således betraktes som spart. Motstykket er at kommunen selv stiller en risikoutsatt kapital. 5. Kapitalforvaltning Både i en pensjonskasse og i en forsikret løsning kan man velge ulik allokering av pensjonsmidlene. Dagens leverandør har utviklet løsninger for dette, som Kvinnherad har benyttet. Aons vurdering er at leverandørens samlede soliditet vært noe til hinder for at dette handlerommet fullt ut kunne utnyttes. Vi legger derfor til grunn at en overkapitalisert pensjonskasse kan ligge noe mer aggressivt investert enn det Storebrand kan, og at denne forskjellen vil være der i en perioden på noen år. Det er viktig å merke seg at vi i denne sammenlikningen heller Aon 11

ikke utnytter risikoevnen i kapitaliseringen fullt ut, men legger til grunn at vi raskere kan ta en risiko tilsvarende den Storebrand har gjort historisk. Når det gjelder selve forvaltningshåndtverket er dagens leverandør ikke dårlig men heller ikke konsekvent bedre enn andre. Det vil være fullt mulig for Kvinnherad kommunale pensjonskasse å få like gode forvaltere. Det er også en mulighet å la Storebrand fortsette med dette. Dette elementet settes likt i analysen. 6. Operasjonell risiko I Norge har vi hatt livselskap siden 1847. I denne perioden er det ikke kjent at et livselskap har vært ute av stand til å innfri sine forpliktelser eller overholde lovpålagte krav. En rekke kommunale pensjonskasser har imidlertid vært i denne situasjonen, ofte som følge av endringer i rammebetingelser (politisk risiko), men også som følge av operasjonelle feil. Utgangspunktet er derfor at den operasjonelle risikoen øker noe med en pensjonskasse, og derfor må følges nøye opp. Vi antar i lønnsomhetsanalysen at det ikke er aktuelt å leve med noe høyere operasjonelt risikonivå enn absolutt nødvendig. Risikoen forutsettes derfor håndtert ved at det etableres kontrollfunksjoner - som koster. Kapitalinnskudd Vi har tatt utgangspunkt i et samlet kapitalinnskudd på150 millioner kroner (2012). Utgangspunktet for beregningen er følgende: 1) De midlene som er satt inn i den forsikrede ordningen før 1.1.2004 har en grunnlagsrente på 3,4 %. Reglene er slik at en pensjonskasse maksimalt kan ha en grunnlagsrente på 3,0 % for alle midler. Dermed må denne delen av midlene omregnes. Kapitalbehovet for dette er på om lag 20 millioner kroner. Kapitalen må tilføres i form av kontanter. Det er ikke i samsvar med kommuneloven å ta opp lån til dette formålet. 2) Pensjonskassen bør tåle en stresstest, definert av Kredittilsynet, ved oppstart 2. Med den valgte investeringsstrategien utgjør dette et kapitalbehov på om lag 85 millioner kroner, hensyntatt en forventet balansevekst på 10% per annum. På denne delen av kapitalinnskuddet beregner vi en risikopremie på 1 % utover vanlig rente da overdragelse til pensjonskassen gjør den mer risikoutsatt. 3) 2 Rundskriv 30/2001 Aon 12

Pensjonskassen overkapitaliseres med ytterligere 45 millioner kroner ved bruk av eksisterende realkapital i kommunen. Dette gir en økt finansiell stabilitet og motstandskraft i dårlige tider. Videre oppnås økonomiske besparelser ved at avkastningen på realkapitalen behandles avgiftsmessig mer gunstig i en pensjonskasse. Når det gjelder fast eiendom legger vi i denne rapporten til grunn at overdragelse av fast eiendom til pensjonskassen belegges med dokumentavgift. Videre er det viktig å ta med i vurderingen av typen tinginnskudd at dette er en risikoutsatt kapital. Denne delen av tinginnskuddet må derfor være av slik art at den er realiserbar om dette skulle være påkrevet. Alternativt må en større del av innskuddet opp til stresstestgrensen gjøres i form av kontanter. På denne delen av kapitalinnskuddet beregner vi en risikopremie på 1 % utover forventet finansiell avkastning - da overdragelse til pensjonskassen gjør den noe mer risikoutsatt. Samletabell lønnsomhet Nedenfor er det forsøksvis satt opp en samletabell der de økonomiske effektene av en pensjonskasse er satt opp. Et positivt tall indikerer en fordel ved pensjonskasse fremfor forsikret løsning. Kriterie Årlig virkning Årlig virkning Kommentar År 1 år 2 og utover 1 Forsikringsteknisk risiko Nøytral Nøytral Utvidet bruk av reassuranse i startfasen 2 Administrasjon og service - 2 500 000 Nøytral Oppstarts og implementeringskostnader 3 Egen Premie Nøytral Nøytral Laver snittalder antas varig 4 Rentegaranti + 835 000 + 835 000 5 Kapitalforvaltning Ikke tallfestet 6 Egenkapital - 450 000-450 000 Risikopremie på omtrent tilsvarende kapital som leverandør 7 Operativ risiko - 500 000-500 000 Revisjons/kontrollkostnad 8 Netto avgiftsbevegelser - 2 500 000 + 1 150 000 Dokumentavgift, AGA SUM - 4 615 000 + 1 035 000 Konklusjon I sum gir de fundamentale vurderingene grunn til å anta at man på sikt kan skape en noe bedre pensjonsøkonomi med en egen pensjonskasse. Aon 13

Reservasjonene ligger i at gevinsten er lav/negativ uten hensyn til avgiftsarbitrasjen som en overkapitalisering innebærer. En opprettelse innebærer slik sett en regelverksrisiko. Videre er kostnader til å holde den operasjonelle risikoen på et minimum et motargument. Aon 14

Finansiell risikovurdering Innledning I Norge må en pensjonsordning hvert år tilføres en minimumsavkastning på tre prosent. I en forsikret løsning er det til syvende og sist livselskapets eieres egenkapital som står denne risikoen. Kommunen vil ved å opprette egen pensjonskasse selv bære hele risikoen for bevegelser i finansmarkedene. Selv om kunde- eide buffere tas først, så har det i moderne tid forekommet vedvarende fall, spesielt i 2000-2002, som faktisk førte til at denne risikoen ble realisert. Ved utgangen av 2002 ble kundene tilført midler fra aksjonærenes kapital i flere livselskap. Innen det hadde også all bufferkapital gått tapt. Vedvarende eller skarpe fall i markedene vil komme igjen, i morgen, om to år eller om ti år. Den beste måten å møte denne risikoen på for en kommunal pensjonskasse er a) å ha en sterk soliditet i utgangspunktet. b) å ha kompetanse i pensjonskassen c) Kommunen bør ha kompetanse uavhengig av pensjonskassen som løpende kan prøve de vurderingene en pensjonskasse gjør denne kompetansen vil også koste. d) Kontakten mellom sponsor og pensjonskasse må være god slik at kommunens evne og vilje til å skyte til ekstra kapital i kritiske situasjoner kan hensyntas i strategien. Den beste måten å tallfeste den finansielle risikoen er etter vår oppfatning ved å kjøre scenarieanalyser med ulike utgangspunkter. Simuleringer Kommunens beslutningstakere vil måtte få seg forelagt mange alternative scenarier før beslutning treffes. Her følger noen få eksempler på simulering av utviklingen i Kvinnherad kommunale pensjonskasse med utgangspunkt i oppstart i 2012. Simuleringen bygger på verktøy utviklet av aktuar Christian Akselsen i 2004. Utgangspunktene er ulike med hensyn til bufferkapital og investeringsstrategi. Eksemplene fokuserer på situasjoner som vil kunne gi utfordringer. Aon 15

Stresstest En mulighet er å vurdere et såkalt stresstest-scenario, definert av Kredittilsynet. 3 Et eksempel på dette er: Kvinnherad pensjonskasse har en startbalanse på 600 millioner kroner i pensjonsmidler. Den finansieres fra starten med et risikoutsatt egenkapitalinnskudd fra kommunen på 85 mnok. Samlet sett overkapitaliserer vi - og har noe mer egenkapital - overkapitalen ikke skal være risikoutsatt. Styringen skjer derfor i normale tilfeller ut fra nøytral kapitalisering. Vi setter 40 % i aksjer / eiendom og 60 % i rentebærende og benytter langsiktig forventet avkastning som forventet resultat. Pensjonskassen har her en betydelig bedre soliditet enn lovmessige krav tilsier ved oppstart, men som figuren viser, vil balanseveksten føre til at soliditeten er bare akkurat god nok etter 10 år. 3 Her benyttes stresstesten definert i Rundskriv 30/2001 Aon 16

Sammenlikning av avkastning fra 1999? I 1999 flyttet Kvinnherad kommune til Storebrand. Hva hvis vi i 1999 heller hadde startet pensjonskasse med samme strategi som i eksempelet over. Merk at siste år da er 2008, det verste året på Oslo Børs noensinne. Med statisk strategi, ville vi fått følgende avkastningsresultater med Storebrands faktiske resultater til sammenlikning: Kumulativt, samme periode: 40 % strategien ligger så vidt foran Storebrand for perioden 1999-2008. Aon 17

Operasjonell risiko I Norge har vi hatt livselskap siden 1847. I denne perioden er det ikke kjent at et livselskap har vært ute av stand til å innfri sine forpliktelser eller overholde lovpålagte krav. En rekke kommunale pensjonskasser har imidlertid vært i denne situasjonen, ofte som følge av endringer i rammebetingelser (politisk risiko), men også som følge av operasjonelle feil. Utgangspunktet er derfor at den operasjonelle risikoen øker en del med pensjonskasse - og derfor må følges nøye opp ved etablering av pensjonskasse. Utgangspunkter for vurdering av operasjonell risiko i en pensjonskasse Vurderingen kan ta utgangspunkt i: Lovkrav Standarder Mulighet til å forsikre hele eller deler av risikoen Egne analyse Uavhengige analyser Lovverk Når det gjelder lovverk, danner internkontrollforskriften et utgangspunkt. Pensjonskasser er omfattet av denne. Utdrag: 3-1. Oversikt over internkontroll Det skal for alle vesentlige deler av foretakets virksomhetsområder foreligge en ajourholdt dokumentasjon over hvilke kontrolltiltak som er etablert med henvisning til eventuelle instrukser, fullmakter og arbeidsbeskrivelser. Oversikten skal være kortfattet og punktvis, oppsatt på en systematisk og likeartet måte for alle deler av foretakets virksomhet. Ved endringer eller etablering av produkter og rutiner av vesentlig betydning skal en slik oversikt foreligge før virksomheten igangsettes. 3-2. Gjennomgang av risiko og sikring Det skal minst en gang årlig foretas en gjennomgang av vesentlige risikoer og de interne kontrolltiltak som sikrer mot disse. Det skal foreligge dokumentasjon på at dette er gjennomført på en forsvarlig måte. Et sammendrag med konklusjoner om risikosituasjonen skal forelegges styret. Aon 18

Basel-kommitéen 4 har publisert 13 prinsipper 5 for god internkontroll i banker, som Kredittilsynet anser som relevant i forhold til også andre instansers oppfyllelse av internkontrollforskriften. 4 Se www.bis.org om Basel-kommitéen 5 Se notat av avdelingsdirektør Bellamy, Kredittilsynet Aon 19

Interne funksjoner Funksjonene i en pensjonskasse kan være eksterne eller interne. For de interne funksjonene må en, realistisk sett med betydelig ekstern bistand, sette opp rutiner for målrettet, kompetent, og effektiv drift. Der det finnes autorisasjoner og sertifiseringer bør disse tilstrebes oppnådd. Eksempler på operasjonell risiko ved interne funksjoner: Enkle feil Menneskelige feil Programvarefeil, andre systemfeil Vurderingsfeil Feilbedømmer kontraktsrisiko med for eksempel finansielle motparter Ulykker Fysiske ulykker knyttet til fasiliteter, - f.eks. oversvømmelse som ødelegger innholdet på IKT-utstyr Ulykker knyttet til personell Tap av kommunikasjon Kommunikasjonslinjer er utilgjengelige slik at for eksempel nødvendige finansielle transaksjoner ikke kan fullføres i tide, med resulterende tap Kriminalitet mv Fysisk kriminalitet, innbrudd mv. Egne ansatte som utnytter disposisjoner og fullmakter for egen vinning Utpressing og trusler mot fullmaktshavere (ansatte) som føler seg tvunget til å avgi kassens finansielle eiendom til utpresserne. Datakriminalitet - spesifikk (hacking) - generell (virus mv.) Forfalskninger Svindel Eksterne funksjoner Det faktum at mange av pensjonskassens funksjoner kan kontrakteres ut, endrer i prinsippet ikke det operasjonelle risikoforholdet. Ansvaret og konsekvensene hviler uansett helt og fullt på pensjonskassens styre, og i siste instans må sponsor svare for forpliktelsene. Aon 20

Tilnærmingen til kontroll kan imidlertid være noe annen der funksjoner håndteres eksternt. Motparten er i utøvelsen av funksjonen utsatt for de samme risikoer knyttet til utøvelsen av den, som internt. Det oppstår også en særskilt motpartsrisiko både fordi motparten også av grunner helt uavhengig av den konkrete prosessen kan komme ut av posisjon til å levere, eller levere feil informasjon som gir følgetap. Alle motparter må vurderes objektivt, og evt. tilgjengelige kontrollverktøy bør brukes systematisk. Som minimum bør alle motparter sjekkes for nødvendige konsesjoner, sertifiseringer og faglige standarder. Viktige motparter bør også avkreves bevis på profesjonell ansvarsforsikring. Uavhengig gjennomgang Det anbefales at det parallelt med etableringsprosjektet nedsettes et beslutningsmessig uavhengig prosjekt som identifiserer og beskriver så komplett som mulig den operasjonelle risikoen. Og vurdere muligheter for å avlaste den. Spesielt om Basel 2 Det er fra 2007 trådt i kraft ny kapitalkravsforskrift for banker basert på Basel 2, der det nå stilles spesifikke krav om avsetninger knyttet til operasjonell risiko. Prinsippene antas implementert for forsikringsselskap og pensjonskasser i løpet av to til fire år. Basismetoden Bankene kan velge mellom ulike metoder for å beregne avsetninger. Den såkalte basismetoden gir den mest konservative avsetningen og har ingen spesielle forutsetninger. Ved å overføre bankenes basismetode til pensjonskasser vil man få et eget avsetningskrav i forhold til operasjonell risiko på. Dette kommer på toppen av bufferkapitalbehovet og det rene finansielle kapitalkravet. Mer avanserte metoder Det antas å bli lagt opp til at gode internkontrollsystemer kan redusere kravet til avsetning. God internkontroll skal altså lønne seg direkte. De mer avanserte systemene krever imidlertid spesiell kompetanse og kan således favorisere større fremfor mindre enheter. Bruk av disse metodene antas å forutsette nøyaktig kvantifisering og scenarieanalyser av syv kategorier operasjonell risiko. Det forutsettes at det gjennomføres analyser av interne data over flere år, dessuten må eksterne data også benyttes. Kun eksterne data kan modellere virkelig alvorlige hendelser. Aon 21

Definisjoner: Internt bedrageri Tap som følge av handlinger med sikte på uberettiget å tilegne seg midler eller omgå lovgivning eller virksomhetens mål unntatt hendelser knyttet til forskjellsbehandling. Eksternt bedrageri Tap som følge av handlinger som har til hensikt å bedra, uberettiget tilegne seg midler eller omgå lovgivningen, begått av en tredjepart. Ansettelsesvilkår og sikkerhet på arbeidsplassen Tap som følge av hendelser som er i strid med lovgivning, forskrifter og avtaler om arbeidsmiljø, utbetaling av erstatninger som følge av personskade eller andre forhold. Kunder, produkter og forretningspraksis Tap som følge av utilsiktede handlinger eller unnlatelser som medfører manglende oppfyllelse av en forpliktelse overfor bestemte kunder (herunder tillits- og egnethetskrav), eller som følge av produktets art eller utforming. Skade på fysiske eiendeler Tap som følge av skade på, eller tap av, fysiske eiendeler i naturkatastrofer eller andre begivenheter. Avbrudd i drift eller systemer Tap som følge av driftsavbrudd eller systemfeil. Oppgjør, levering og annen transaksjonsbehandling. Tap som følge av utilstrekkelig eller sviktende transaksjonsbehandling eller systemer for transaksjonsbehandling med handelsmotparter og leverandører. Aon 22

Demografisk analyse Kvinnherad kommune Innledning En demografisk analyse gir en god oversikt over egne bestandsopplysninger. Vi vil i følgende avsnitt gå gjennom nøkkeltall for Kvinnherad kommune. Hovedhensikten er å belyse hvordan demografiske data påvirker pensjonsutgiftene i pensjonsordningen. Vi har mottatt bestandsopplysninger fra Storebrand per 1.1.2012, og foretatt analysen basert på disse opplysningene. Etter HTA 2004-2006 (videreført) er det nå tvungen utjevning på premie i hvert utjevningsfellesskap hos samtlige leverandører av offentlig tjenestepensjon. Det vil si at pensjonspremien nå avhenger av det såkalte utjevningsfellesskapet 6 hos leverandør. Egen demografi har dermed mindre betydning som beslutningsgrunnlag for valg av pensjonsleverandør. Dette gjelder ikke hvis man organiserer tjenestepensjonsordningen gjennom en egen pensjonskasse. Da vil pensjonspremien kun gjelde egne ansatte, og kommunen står som selvassurandør for de ulike forsikringstilfellene(uføre, ektefelle og barnepensjon) Pedagogisk personell er organisert gjennom Statens Pensjonskasse (SPK). Det er per i dag ikke anledning til å skifte pensjonsleverandør for denne ansatte-gruppen. 6 Det er to definisjoner som er aktuelle. Premieutjevningsfellesskapet er definert i HTA, og den relevante definisjonen i dette tilfellet er kommunene. I tillegg vil risikoutjevningsfellesskapet kunne ha en annen definisjon. Risikoutjevningsfellesskapet påvirker premien den tradisjonelle forsikringsrisikoen i pensjonsforsikring, bl.a. uførhet og død. Aon 23

Status per 1.1.2012 I tabell 1 har vi samlet nøkkeltall for Kvinnherad kommune per 1.1.2012. Tabellen viser bestandsopplysninger for medlemmer hos Storebrand og snittstørrelser fra fellesskapet til KLP (NB! Ett år tidligere). Tabell 1 Kvinnherad 1.1.2012 Antall ansatte 984 FKP 1.1.2011 Kvinneandel 85,37 % 76,73 % Snitt aktuell deltid 81,32 % 83,07 % Snitt pensjonsgrunnlag 301 917 311 222 Lønn per årsverk 371 278 374 904 Snittalder i ordningen 45,94 45,64 Snitt fratredelse (vektet aldersgrense) 66,45 66,42 Uføreandel total 12,69 % 14,07 % Forklaring til tabellen Kvinneandel viser hvor stor andel av de ansatte som er kvinner. Snitt deltid viser gjennomsnittlig stillingsprosent. Tradisjonelt sett er det relativ mange som jobber deltid i offentlig sektor. I Kvinnherad kommunes tilfelle er snitt deltid noe under gjennomsnittet hos KLP. Snitt pensjonsgrunnlag viser gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag tatt hensyn til stillingsprosent. Det vil derfor avhenge av både snitt deltid og lønn per årsverk. Lønn per årsverk er gjennomsnittlig lønn per årsverk ved 100 % stilling. Snittalder i ordningen viser gjennomsnittlig alder for aktive i pensjonsordningen. Snitt fratredelse er uttrykk for gjennomsnittlig pensjonsalder. Dette gjelder kun alderspensjon, og er et uttrykk for bruk av særaldersgrenser. Noen stillinger i offentlig sektor har særaldersgrenser som tillater vedkommende å gå av med alderspensjon Aon 24

før 67 år. For eksempel har hjelpepleier og fagarbeider særaldersgrenser 65 år. Folketrygden slår først inn ved 67 år, og kommunen må dermed dekke hele alderspensjonen frem til 67 år. Uføreandel er definert som samlet antall uføre dividert på antall aktive og uføre. Kvinnherad kommune har per 1.1.2012 en uføreandel på 12,69 % blant sine medlemmer. Dette er i underkant av snittet blant kommunene. Se for øvrig mer om uførhet under eget avsnitt. Det er nå tvungen utjevning hos samtlige leverandører. Hver kommunes bestandsdata vil virke inn på den valgte pensjonsleverandørs utjevningsfellesskap. I følge HTA skal det være egne fellesskap for kommuner. For å få beregnet en pensjonspremie basert på egne bestandsopplysninger må man være organisert som egen pensjonskasse, med noen få unntak. Demografiske profiler De to neste figurene viser ansatte fordelt på kjønn, pensjonsgrunnlag og alder blant medlemmene. Ansatte fordelt på pensjonsgrunnlag og kjønn Figur 1 viser ansatte fordelt på pensjonsgrunnlag og kjønn. Flest ansatte, både kvinner og menn, ligger i lønnsintervall 4 5 G. Figur 1 350 300 250 200 150 100 50 0 under 2 G 2-3 G 3-4 G 4-5 G 5-6 G 6-7 G 7-8 G 8-9 G 9-10G over 10 G Kvinner Menn Ansatte fordelt på kjønn og alder Aon 25

Gjennomsnittsalderen i Kvinnherad kommune er i underkant av 46 år med en kvinneandel på omkring 85 %. Snittalderen på 46 år er likt som gjennomsnittet med fellesskapet i KLP, mens kvinneandelen er en del høyere. Figur 2 viser ansatte fordelt på kjønn og alder. Flertallet av de ansatte er mellom 40 år og 60 år, med en lik fordeling (underkant av 28 %) i aldersgruppen 40 år til 50 år og 50 år til 60 år. Figur 3 viser antall ansatte fordelt på pensjonsalder 65 år og 67 år. Det er 20 % av de ansatte som har pensjonsalderen 67 år og som befinner seg i aldersgruppen 40-50 år og ca 8 % med pensjonsalder 65 år i samme gruppe. I aldersgruppen 50-60 år er det hhv 20 % og omkring 9 % som har pensjonsalder 67 år og 65 år. Det er totalt 13 % av de ansatte som er i aldersgruppen 60+. Figur 2 300 250 200 150 100 50 0 0-20 20-29 30-39 40-49 50-59 60+ Menn 1 16 26 33 42 26 Kvinner 3 93 169 242 231 102 Aon 26

Figur 3 300 250 200 150 100 50 0 0-20 20-29 30-39 40-49 50-59 60+ PA65 PA67 Uføreanalyse Ved egen pensjonskasse må kommunen dekke alle forsikringstilfellene som oppstår. Det vil blant annet si at ved nye uføretilfeller får man ikke noe bidrag fra et forsikringsfellesskap som ved dagens løsning. Arbeidet med å redusere uførhet er dermed mer sentralt for kommunens pensjonsøkonomi når man er organisert gjennom egen pensjonskasse enn hos et livselskap. Troen på eget arbeid med å redusere uføreuttaket blir dermed en viktig parameter når man vurderer å organisere pensjonsordningen gjennom en pensjonskasse. I kommende avsnitt ser vi på dagens uføresituasjon og hvordan utviklingen har vært i perioden 2001-2011. Tabell 5 viser detaljer om uførheten i Kvinnherad kommune. Per 1.1.2011 er det totalt 143 uføretilfeller i kommunen. Uavhengig om man har individuell eller utjevnet premie, betaler man en risikopremie til forsikringsfellesskapet, og når et uføretilfelle oppstår, trekkes det fra forsikringsfellesskapet. Dersom det betales for lite inn til risikofellesskapet, må man i ettertid øke risikopremien, eller belaste overskuddet. Ved opprettelse av egen pensjonskasse vil man gjøre tilsvarende, men her vil et eventuelt overforbruk belastes pensjonskassen, og faktisk forbruk vil være den reelle uførutgiften hvert år. Aon 27

Tabell 5 01.01.2011 Kvinnherad kommune uføre 12,69 % Antall 143 Mannsandel 6,3 % Kvinneandel 93,7 % Snittalder kvinner 54,9 Snittalder menn 57,5 Snitt uføregrad menn 93,9 % Snitt uføregrad kvinner 74,7 % Hendelsesalder menn 49,6 Hendelsesalder kvinner 48,2 Figur 6 viser nye uføretilfeller per år i perioden 2001 2011. Fra 2001 til 2011 har det gjennomsnittlig vært 10 ansatte hvert år som har blitt uføre i kommunen. Antall nye uføretilfeller varierer mye fra år til år. Ser man på utviklingen av antall ny uføretilfeller fra 2001 er trenden likevel noe fallende. Figur 6 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 12 15 7 10 4 7 7 10 16 13 4 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Aon 28

Figur 7 viser gjennomsnittlig hendelsesalder for nye uføretilfeller i perioden 2001-2011. Det vil da si hvilken alder medlemmene har på uføretidspunktet. Yngre uføretilfeller er dyrere å finansiere enn eldre uføretilfeller, hvor mye av fremtidig alderspensjon allerede er oppspart. Av figuren ser vi at nye uføretilfeller historisk sett har vært i gjennomsnitt i underkant av 50 år, og trenden er en økning i alderen på nye uføretilfeller. Figur 7 60 55 50 45 46 46 48 48 48 52 47 50 50 52 56 40 35 30 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Uføreytelser Figur 8 viser gjennomsnittlig årlig uføreytelser per uføretilfelle i perioden 2001 2011. Figur 8 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2001-2011 Aon 29

Opptjeningsgrad (hittil opptjente 30 deler) Figur 9 beskriver hvor lang opptjeningstid medlemmene i gjennomsnitt har før de blir uføre. Avsetningene vil være høyere med lav opptjeningsgrad, og lavere med høy opptjeningsgrad. Det kan være en liten tendens til at de som blir uføre noen ganger har stått relativt kort tid i ordningen (i snitt 13 år siden 2001). Som figuren viser så varierer det fra år til år, og at det i de to siste årene har vært en noe høyere opptjeningsgrad. Figur 9 18/30 15/30 12/30 13/30 10/30 13/30 11/30 11/30 15/30 10/30 15/30 13/30 16/30 17/30 9/30 6/30 3/30 0/30 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Oppsummering uføreanalyse Andel uføre i Kvinnherad kommune ligger noe under gjennomsnittet i KLP. Det har vært en utvikling i at alderen på nye uføretilfeller har økt noe, som også muligens gjenspeiler opptjeningsgraden på nye uføretilfeller. Antall nye uføretilfeller, alder ved uførhet, uføreytelse og hittil opptjent alderspensjon (opptjeningstid) vil direkte påvirke uføreutgiftene i kommunen. Dersom kommunen har troen på egne ferdigheter innen HMS, og i arbeidet med å redusere sykefravær og legge arbeidsplassen til rette for sine ansatte, vil det være hovedargumentet i å redusere fremtidig uførhet. Ved opprettelse av egen pensjonskasse vil man fullt ut se effekten av slikt arbeid dersom det lykkes, og tilsvarende dersom man ikke klarer å få de resultatene man ønsker. Årskull En hører mye om de kommende pensjonsforpliktelsene kommunene står overfor. Ved å se på alderskullene som nærmer seg pensjonsalder, og AFP alder, har vi en god indikasjon på hvordan pensjonskostnadene vil utvikle seg i de kommende år. Ut fra figuren nedenunder, ser vi at årskullene øker betydelig. Årskull 1955 er det største kullet. Merk for øvrig at dette er antall aktive, fullstendig antall personer vil være enda høyere, ettersom noen allerede kan ha andre pensjonsytelser, f. eks uførepensjon eller AFP. Aon 30

Figur 10 40 35 30 25 24 24 24 24 29 31 36 27 32 20 20 18 15 12 10 5 0 4 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 En person som er født i 1950, vil kunne gå av med AFP 62 i løpet av 2012. Ettersom sannsynligheten for at vedkommende skifter arbeidsgiver synker med økt alder, må en anta at kostnad forbundet med AFP vil kunne øke. Aon 31

Særskilt om uttak av AFP i Kvinnherad kommune Figur 13 viser antall ansatte fra hvert årskull som har valgt å ta ut AFP fra 62 år og totalt antall ansatte i Kvinnherad i samme årskull som ikke har tatt ut AFP. Figur 13 40 35 30 25 20 15 10 5 0 36 31 32 29 27 28 24 24 24 24 23 20 18 20 12 10 4 5 6 1 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 AFP Aktive Det er 22 ansatte som i dag er AFP pensjonister, hvorav en er født i 1945 som betyr at siste år på AFP er i 2012. Det vil si at det er ca. 26 % av de ansatte som har valgt å ta ut AFP. Ser vi på en fem års periode frem i tid vil det være en økning i antall ansatte som vil få muligheten til å ta ut AFP. Det betyr at kostnadene vil øke fremover i en femårsperiode gitt at den samme andelen av ansatte tar ut AFP. Dersom vi ser på femårsperioden etter 2017, vil derimot antallet som kan ta ut AFP gå ned. Figur 14 viser en prognose for samlede AFP utgifter for Kvinnherad kommune, gitt at en klarer å holde uttaksfrekvensen på 26 %. Tall i millioner kroner. Sammenlikning mot fastpris i KLP. Aon 32

Figur 14 Oppsummering demografisk analyse Kvinnherad kommune har et middels godt utgangspunkt for å opprette egen pensjonskasse med tanke på demografiske kriterier hos medlemsmassen. Kommunen har blant annet en gjennomsnittlig snittalder, et gjennomsnittlig lønnsnivå, og normal bruk av særaldersgrenser. Det er likevel ingen garanti for at dette forholdet vil holde seg i fremtiden. En vil antakelig måtte påregne en økning i pensjonskostnadene i fremtiden både om man er organisert i et livselskap eller som egen pensjonskasse. Uføreandelen i kommunen er noe lavere enn en gjennomsnittlig kommune. Ut fra analysen kan man ikke trekke noen entydig konklusjon om hvordan utviklingen er. Antall nye uføre har svingt voldsomt fra år til år med en bunn i 2011 på fire nye uføretilfeller. Man kan kanskje se en positiv utvikling ved at alderen har økt noe ved nye uføretilfeller. Det er mulig dette også forklarer hvorfor opptjeningsgraden har økt for nye uføretilfeller. Hvordan det vil bli i fremtiden, vil avhenge mye av kommunens eget arbeid internt i forhold til tilrettelegging av arbeidsplassen og med arbeidet for å få ned sykefravær og uttak av uførepensjon. Aon 33

Antall ansatte som kan ta ut AFP vil øke neste femårsperiode, for å falle de neste fem årene. Gitt at andelen som tar ut AFP holder seg konstant vil kostnadene dermed øke noe de neste fem årene, for å gå ned. Dersom Kvinnherad kommune velger å opprette egen pensjonskasse, har de et godt utgangspunkt for å oppnå en forsikringspremie som er tilsvarende et livselskap, kanskje så vidt lavere. Aon 34