Kartlegging av språkforståelse hos voksne med ervervede språkvansker En spire til kommunikasjon Kommunikasjonsnettverk 29. Mars 2007 Trine Lise Dahl, logoped MNLL, M.A.,cand.ed.
Disposisjon Målgrupper - hvem snakker vi om? Hvilke språklige prosesser kan måles? Hva er språkforståelse? Hvorfor kartlegge? Kartleggingsverktøy for språkforståelse et utvalg Mye brukte og noen nyere
Voksne med ervervede språkvansker Sykdom og skade: Slagrammede med afasi Traumatiske hodeskader Demens Tumor Nevrologiske sykdommer (MS, Parkinson, ALS o.lign.)
Hva er kartlegging?..en organisert, målrettet evaluering av et utvalg kognitive, lingvistiske og pragmatiske språklige komponenter (Chapey, 2001, s. 56)
Hvilke språklige prosesser skal måles? Hva er språk?
Språkets elementer Innhold -semantikk: -ord -mening -begreper Form -syntaks -morfologi -fonologi -prosodi Bruk -pragmatikk
Dialog En dialog kan sammenlignes med en glidelås: Den fungerer ved at tenner fra de to halvpartene samtalepartnerne griper inn i hverandre og skaper et hele. Det å analysere en dialog innebærer i dette perspektivet å åpne glidelåsen og betrakte de to halvpartene og de mekanismene som gjør at de griper inn i hverandre og skaper en helhet. Feilberg, 1991, s. 1
Hva er språkforståelse? Han forstår alt Hverdagsforståelse språkforståelse Er hverdagsforståelse tilstrekkelig? Språkforståelse er alltid redusert hos personer med afasi (Chapey, 2001)
Språkforståelse Ordforståelse Setningsforståelse Forståelse av språkets form: Morfologi Syntaks (ordrekkefølge; aktiv, passiv, negativ, etc) Ordklasser (subst, verb, adjektiv,adverb, preposisjoner, etc Pragmatikk
Innholdsforståelse i sammenhengende språk Ordforståelse på setnings- og dialognivå: Evnen til å forstå konkrete og abstrakte setninger Evne til å forstå mer ustrukturert spontant språk: er responsen i en samtale adekvat? (Nb nikk og gester brukt adekvat som respons på sosiale og prosodiske cues
Hva påvirker språkforståelsen? Nivå av intellektuell kompleksitet Ordfrekvens Billedlighet/konkrethet Følelsesmessig innhold Hovedideer vs detaljer Direkthet Redundans Kontekst Personlig signifikans Ordklasser (verb vs substantiv)
Hva påvirker språkforståelsen - forts Måten budskapet presenteres på: Stemmeleie Intensitet Trykk Oppmerksomhetskrav Ledsagende gester og/eller bildestøtte Tempo Pauser Forlengelse av ord Forsinket respons/latenstid
Språklige utfall ved afasi Redusert språkforståelse Redusert språklig hukommelse Ordletingsvansker Lyd- og ordforvekslinger Reduserte lese- og skriveferdigheter
Venstre hjernehalvdel
Broca-afasi Wernicke-afasi
Gobal afasi - konduksjonsafasi
Hvorfor kartlegge afasi? Få informasjon om de språklige utfall Utgangspunkt for rehabilitering Måle fremgang, dvs effekt av behandling
Tilnærming til testkonstruksjon Diagnostisk tilnærming Pragmatisk tilnærming eller Klinisk nevro-anatomisk tilnærming Psykolingvistisk tilnærming
Kartlegging Behandling Kognitiv rehabilitering: Bottom-up Pragmatisk rehabilitering: Top-down (Frank Becker, mars 2004, etter Anna Basso, 2003)
Kartleggingsverktøy Kartlegging av språklig sterke og svake sider: Norsk grunntest for afasi (NGA) Renata Whurr s afasitest Akermodellen
Nyere kartleggingsverktøy PALPA (Psycholinguistic Assessment of Language Processing in Aphasia) (under arbeid) VOST (Verb og SetningsTest) Palme- og pyramidetesten
Norsk grunntest for afasi (NGA) Auditiv forståelse - kroppsdeler Identifisering av kroppsdeler: Pek på Beskrivelse av kroppsdeler: Pek på den delen av kroppen du hører med Kroppsdeler, handling: Gjør et jeg ber deg om: tramp med foten
NGA: auditiv forståelse forts Identifisering av ting (11 ting ligger på bordet): Nå skal du finne den tingen jeg sier. Hvor er klokka? Ting, beskrivelse (6 ting ligger på bordet): hvilken ting brukes til å drikke kaffe av? Ting, handling (6 ting ligger på bordet): Du skal gjøre noe med disse tingene. Prøv å gjøre akkurat som jeg ber om: Slå opp boka Legg sikkerhetsnåla i koppen Rør først ved boka, så ved ballen og så ved klokka
NGA: auditiv forståelse forts Ideer, mening: Jeg skal spørre deg om noe du godt vet svaret på og du skal bare svare ja eller nei. Tenk deg om før du svarer: Brukes en saks til å klippe med? Har kyllinger horn? Brukes en kopp til å spise av? Ideer, relasjon: Er en dag kortere enn en uke? Er en bestemor eldre enn en gutt? Er 5 mindre enn 2
Setningskonstruksjon Lese-/setningsforståelse: Etter mat store sultne løver brølte etter mat store sultne løver brølte Sydde til sønnen passet buksa damen sydde til sønnen passet buksa damen
Renata-testen The Aphasia Screening Test (Renata Whurr, Ph.D., M.Phil., M.Sc.,F.C.S.T., Dip C.S.T.) Impressiv ekspressiv del Førtest, undersøker perseptuelle vansker Regnetest Følger en skala av stigende vanskegrad Deltestene organiser på 3 nivåer: Fonologisk eller lydnivå Syntaktisk eller grammatikk nivå Semantisk eller meningsnivå
Førtest Vis meg den fargen som er lik denne Vis meg den formen som er lik denne Vis meg det bildet som er likt dette Vis meg den bokstaven som er likt denne
Impressive delprøver (Renata-testen) Pek på-----(bilde, tall, bokstav, ord, setning) Gjør som jeg sier----(gjenstander ligger på bordet)
Akermodellen (Helen Vogt) Tidlig kartlegging Forståelsesdelen: Presentasjon av bilder. Impulskontroll. Receptiv holdning: katt klokke hus hatt mus hund
PALPA Psycholinguistic Assessment of Language Processing in Aphasia Bygger på kognitiv nevropsykologisk retning Er en hypotesetest bekrefter eller avkrefter logopedens hypoteser om hvor problemet ligger Gir aldri hele testen til en klient plukker deltester i forhold til hypotesen Gir grunnlag for målrettet undervisning som kan gjenopprette, reorganisere eller kompensere for skadde prosesser Testen består av et introduksjonshefte og fire testhefter: Auditiv prosessering, ord- og bildesemantikk, setningsforståelse, lesing og skriving
PALPA auditiv prosessering Oversikt over deltestene 1. Lik forskjellig diskriminering nonord minimale par 2. Lik forskjellig diskriminering ord minimale par 3. Minimale par diskriminering skrevne ord 4. Minimale par diskriminering bildeutpeking 5. Auditiv leksikal bedømmelse billedlighet og frekvens 6. Auditiv leksikal bedømmelse morfologi 7. Gjentagelse ord antall stavelser 8. Gjentagelse nonord antall stavelser 9. Gjentagelse billedlighet og frekvens 10. Gjentagelse grammatiske klasser 11. Gjentagelse leksikalsk morfologi 12. Gjentagelse setninger 13. Auditivt sifferminne 14. Rimord bilder 15. Rimord skrevne ord 16. Fonologisk segmentering av initial lyd 17. Fonologisk segmentering av final lyd
Verb- og setningstesten (VOST) (R. Bastiaanse, M.Lind, I.Moen og H.G.Simonsen, 2006) Systematisk og grundig undersøkelse av afasirammedes evne til å produsere og forstå verb og setninger
Eks Jeg denne til Tom, men så Bernt helt plutselig forrige uke, han aldri Tom
Eks - fasit Jeg sendte denne til Tom, men så sa Bernt han opp helt plutselig forrige uke, han har aldri likt Tom
Forståelse av verb (VOST) Jeg skal vise deg 4 bilder, og jeg vil du skal se på dem alle sammen. Så skal jeg lese opp et ord for deg. Kan du peke på det bildet som passer til ordet?
Vansker med setningsforståelse (VOST) Kan gi ulike uttrykk: Eks.: dersom en ikke kan skille systematisk mellom åpne og lukke, vil følgende bli vanskelig: Gutten lukker døra
VOST: Vansker med setningsforståelse Vansker med rekkefølge av ord: Hesten sparker kua
Vansker med setningsforståelse (VOST) Er setningene grammatikalsk riktig eller Mannen har kysset damen Vinduet har pusset damen
Setningsbedømmelse (VOST) Jeg skal lese noen setninger høyt. Disse setningene er enten gode eller dårlige. Dårlige setninger er setninger som har en merkelig betydning eller høres rare ut, for eksempel: Bekken hopper over gutten. Det er en dårlig setning. En god setning er for eksempel: Gutten hopper over bekken Jeg skal lese noen setninger høyt. Kan du si om setningene er gode eller dårlige/om det høres riktig eller galt ut?
Setningsforståelse (VOST) Jeg skal vise deg fire bilder. Så skal jeg lese en setning høyt for deg. Kan du peke på det bildet som passer til setningen (setningstyper: aktiv, passiv, subjektsfokusering, objektsfokusering)
Pyramide og palmetesten Undersøker tilgang til semantisk kunnskap via ord og bilder Semantisk aktivering
Kartlegging av pragmatikk Reglene som styrer bruk av språk i forskjellige situasjoner Hvordan en mening (et budskap) er formidlet Kommunikatorens evne til å regulere/tilpasse språkets innholds- og formside til situasjonen Sensitiv til samtalepartneren (jmf Høyrehemisfærepasienter) Innebærer et funksjonelt kommunikasjonsperspektiv
Life Participation Assessment - LPA Psykososial status og målsetting Evaluering av psykososiale mål Pasienten/brukeren deltar i egen målsettingsprosess og evaluering Aphasia friendly (jmf ICF s deltakelsesperspektiv)
Måling av SSA Conversational coaching Måler samspillet mellom afasirammet og samtalepartner Ansvaret for samtalen lagt primært på samtalepartner Hvor god er samtalepartneren til å: Anerkjenne kompetanse Avdekke kompetanse
Anerkjenne kompetanse Naturlig voksen tale som passer inn i situasjonen: flyt, sosial prat,respektfull tilnærming, holdning (stemmestyrke, tonefall, tempo/diksjon), passende bruk av humor Sensitivitet overfor partner: sensitiv overfor afasirammedes forsøk på deltakelse i samtalen, passende oppmuntring, lyttende holdning, få den afasirammede til å føle seg vel
Avdekke kompetanse hvor mye støtte som blir gitt i forhold til det som er nødvendig 1. Forsikre at den afasirammede forstår (for eksempel temaer, spørsmål) 2. Forsikre at den afasirammede har en måte å gi respons på 3. Bekreftelse, dvs antagelse av nøyaktigheten i den afasirammedes respons ( så la meg se om jeg har oppfattet dette rett ) verbalt eller ikke-verbalt
Søren Kierkegaard: Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først finne han der han er og så begynne der