Møteinnkalling Medlemmer: Oslo, 11.10.2013 Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Bente Almås, Inger Anne Westby, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen, Ole Kristian Ruud, Eskild Abelseth, Veronika Weiser Vara: Svein Bjørkøy, Are Sandbakken, Grete Pedersen, Rita Strand Frisk, Stian Andreas Andersen, Studieutvalget Møtedato 18.10.2013 Tidspunkt 13:00 Møtested NMH, møterom 140 Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Saker unntatt offentlighet sendes bare til medlemmer som skal møte. Eventuelt forfall meldes snarest til Hege Brodahl. Bjørg J. Bjøntegaard viserektor Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 170 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Hege Brodahl NO-0302 OSLO nmh.no E: hege.brodahl@nmh.no T: 23367231
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold SU 65/13 Godkjenning av protokoll fra møte 16.9.2013 SU 66/13 Kvalitetssikringssystemet - søkertall 2013 SU 67/13 Kvalitetssikringssystemet - kontinuerlig evaluering av undervisning 2013 SU 68/13 Kvalitetssikringssystemet - studentmedvirkning 2013 SU 69/13 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglige emner fra UiO SU 70/13 Søknad om forhåndsgodkjenning av ikke-musikkfaglig valgemne SU 71/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. studieår av kandidatstudiet SU 72/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. studieår av kandidatstudiet SU 73/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. studieår av kandidatstudiet SU 74/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. studieår av kandidatstudiet SU 75/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. studieår av kandidatstudiet SU 76/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet SU 77/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet SU 78/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet SU 79/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet SU 80/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet SU 81/13 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet SU 82/13 Endring av emnebeskrivelsen for Musikken i perspektiv (MUSPER70) SU 83/13 Den komponerende musiker som ny studieretning i mastergradsstudiet i utøving (MAUT) Orienteringssaker U.off. X X X X X X X X X X X
SU65/13Godkjenningavprotokollframøte16.9.2013
Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: 29.09.2013 2013/690 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 66/13 18.10.2013 Kvalitetssikringssystemet - søkertall 2013 Kvalitetssikringssystemet inkluderer en årlig oversikt over og vurdering av søkertall til ulike studier og på ulike instrumenter. Vurderingen skal ta stilling til om søkerantallet er tilfredsstillende eller ikke. Dersom det er svikt i søkertilgangen til bestemte studier eller instrumentgrupper, må det vurderes hvilke tiltak for å bedre søkningen. Rapporten for søkning og opptak i 2013 er konsentrert om følgende parametere: - søkertall fordelt på hovedkategorier av studier - søkertall på enkeltstudier og opptaksprosenter på enkeltstudier - kjønnsfordeling blant søkere og opptatte - instrumentfordeling - utenlandske søkere Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier Antallet søknader har gått ned til samtlige studienivåer. På bachelornivå er nedgangen på 26 % sammenlignet med året før. Nedgangen er lavere for masternivå med 11 % og for videreutdanning er det en nedgang på 12 %. Utvikling i antall søknader Studiekategori 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Bachelor 693 730 629 654 918 963 935 1119 1171 1383 1027 Master 226 299 290 363 374 260 321 390 406 442 395 Videreutdanning 131 211 284 358 327 404 396 497 454 427 374 Totalt 1050 1240 1203 1375 1619 1627 1652 2006 2031 2252 1796 I oversikten over antall søknader er det medregnet at flere søkere søker til flere studier. For å vurdere søkertilgangen, er det viktigere å se på antall primærsøkere, dvs hvor mange personer som faktisk har søkt ett eller flere studier. Nedgangen er ikke like markant for primærsøkere. Til bachelorstudiene er nedgangen 16 %, sammenlignet med 2012. Til masterstudiene er det en liten økning i antall primærsøkerne på 4 %. Til Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler: Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Cecilie Flaatin NO-0302 OSLO nmh.no cecilie.flaatin@nmh.no
videreutdanningen er antall primærsøkere gått ned med 5 % sammenlignet med 2012- opptaket. Utvikling i antall primærsøkere Studiekategori 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Bachelor 480 542 495 485 604 681 703 792 804 911 763 Master 161 200 188 226 228 197 234 263 263 289 300 Videreutdanning 116 167 196 221 198 241 252 278 272 272 259 Til sammen 757 909 879 932 1030 1119 1189 1333 1339 1472 1322 Søknadstall på enkeltstudier Med unntak i kandidatstudiet i utøving 2.avd opera, hvor antall søkere i år var tilsvarende 2012, har søkningen har gått ned til alle enkeltstudier på bachelornivå i år. Den største nedgangen finner vi til komposisjon med 42 %, etterfulgt av dirigering med 37 %. Nedgangen er også betydelig til en av de største studiene; musikkpedagogikk med hele 34 %, mens nedgangen for utøving klassisk er på 14 %. For masterstudiene har imidlertid søkningen gått opp. I komposisjon med 6 søkere i fjor og 14 i år, til musikkpedagogikk med 12 i fjor og 27 søkere i år, og til musikkterapi med 15 i fjor mot 20 i år. Til dirigering og kirkemusikk er søkertallet stabilt. Det er noe nedgang for øvrige. For de fleste videreutdanningene har søkningen også gått noe ned. Antallet søkere til PPU-heltid, komposisjon og ensembleledelse er på linje med fjoråret. Kjønnsfordeling blant søkere og de som er tatt opp Den totale andelen kvinner som har søkt opptak ved NMH i 2013 er på 49 % som er litt opp sammenlignet med i fjor, og andelen kvinner blant de som er tatt opp er totalt sett på 53 % som er identisk med fjoråret. Det er imidlertid forskjeller mellom enkeltstudier. I noen tilfeller blir det store utslag pga av liten søkermasse og få studieplasser. Studiene musikk og helse og musikkterapi er gjennomgående sterkt kvinnedominerte, mens komposisjons- og jazzstudier (unntatt jazzsang) er sterkt mannsdominerte. Instrumentfordeling Det er størst nedgang i antall søkere til enkelte instrumenter på improvisert musikk og jazz-studiet som saksofon, sang og piano. Også til klassiske studier har antallet søkere til sang og piano gått betraktelig ned. Søkningen til disse instrumentene har lenge vært svært høye sett i forhold til antallet som blir tatt opp. Nedgangen er slik sett ikke å betrakte som dramatisk per i dag. Utenlandske søkere Antallet utenlandske søkere har gått opp på både bachelor- og masternivå i år, og på utøvende master er flertallet av søkerne utenlandske: 2
Bachelor 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norske søkere 425 461 448 427 536 603 605 664 666 705 608 Utenlandske søkere 55 81 47 58 68 78 89 128 115 186 155 Sum 480 542 495 485 604 681 694 792 781 887 762 Andel utenlandske søkere 11 % 15 % 9 % 12 % 11 % 12 % 13 % 16 % 15 % 21 % 26 % Master *) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norske søkere 98 103 91 128 114 89 107 109 118 124 102 Utenlandske søkere 45 46 57 65 68 69 88 105 89 113 139 Sum 143 149 148 193 182 158 195 214 207 237 241 Andelutenlandske søkere 31 % 31 % 39 % 34 % 37 % 44 % 45 % 49 % 43 % 48 % 58 % *) Omfatter diplomstudiet i utøving, mastergradsstudiet i utøving og mastergradsstudiet i dirigering Den stadig økende internasjonale konkurransen om NMHs studieplasser innebærer at det blir vanskeligere for norske søkere å hevde seg i konkurransen. Det er verdt å merke seg at på instrumenter som fagott, horn, og klarinett er det kun utenlandske søkere i år på master, mens til bratsj er det er klart flertall av utenlandske søkere både på bachelor - og masternivå. Samlet sett vurderes likevel tilstrømningen av utenlandske søkere og den nivåhevning som skjer pga sterkere konkurranse om studieplassene som positiv. Som en samlet vurdering må vi kunne si at deter svært tilfredsstillende søkning til NMHs studier, til tross for en markert nedgang i søkertallet i 2013. Resultatene av opptaksprøvene viser at antallet kvalifiserte søkere er på nivå med 2012. Antallet søkere er fremdeles svært høyt, sammenlignet med antall tilgjengelige studieplasser, og søkertallet i 2013 er det tredje høyeste søkertallet til NMH noen gang. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert søkertallene 2013 og slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksframlegget. Kjetil Solvik Studie- og FoU-sjef Hege Brodahl Seniorrådgiver Vedlegg: Rapport om søkertall 2013 3
Rapport om søkertall 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole
Innhold Innhold 1. Innledning... 3 2. Søknadstall fordelt på hovedkategorier av studier... 3 3. Søknadstall fordelt på enkeltstudier... 6 4. Primærsøkere fordelt på enkeltstudier... 7 5. Kjønnsfordeling... 9 6. Instrumentfordeling kandidatstudiene... 11 7. Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradstudiene... 13 2
1. Innledning Kvalitetssikringssystemet inkluderer en årlig oversikt over og vurdering av søkertall til ulike studier og på ulike instrumenter. Vurderingen skal ta stilling til om søkerantallet er tilfredsstillende eller ikke. Dersom det er svikt i søkertilgangen til bestemte studier eller instrumentgrupper, må det vurderes hvilke tiltak for å bedre søkningen. Denne rapporten for søkning og opptak i 2013 er konsentrert om følgende parametere: - søkertall fordelt på hovedkategorier av studier - søkertall på enkeltstudier og opptaksprosenter på enkeltstudier - kjønnsfordeling blant søkere og opptatte - instrumentfordeling - utenlandske søker 2. Søknadstall fordelt på hovedkategorier av studier Denne oversikten viser brutto søknadstall eller antall søknader fremfor antall søkere siden flere av søkerne registrerer mer enn én søknad per opptak. Dette er de offisielle søkertallene som rapporteres til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Bachelor 693 730 629 654 918 963 935 1119 1171 1383 1027 Studiekategori Master 226 299 290 363 374 260 321 390 406 442 395 Videreutdanning 131 211 284 358 327 404 396 497 454 427 374 Totalt 1050 1240 1203 1375 1619 1627 1652 2006 2031 2252 1796 Tabell 1 - antall søknader 2003-2013, kilde: Felles studentsystem 12.09.13 3
5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt Master 161 200 188 226 228 197 234 263 263 289 300 Videreutdanning 116 167 196 221 198 241 252 278 272 272 259 Videreutdanning Master Bachelor Diagram 1 - Tabell 1 - antall søknader 2003-2013, kilde: Felles studentsystem 12.09.13 Under følger oversikt over antall primærsøkere, dvs at søkere bare er medregnet én gang. Videre i fremstillingen brukes betegnelsene søknader og primærsøkere for å skille mellom brutto søknadstall og antall primærsøkere: Studiekategori 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Bachelor 480 542 495 485 604 681 703 792 804 911 763 Til sammen 757 909 879 932 1030 1119 1189 1333 1339 1472 1322 Tabell 2 - antall primærsøkere 2003-2013, kilde: Felles studentsystem 12.09.13 4
3500 3000 2500 2000 1500 1000 Til sammen Videre-utdanning Master Bachelor 500 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Diagram 2 - antall primærsøkere 2003-2013, kilde: Felles studentsystem 12.09.13 For 2013 opptaket er det en nedgang i antall søknader på bachelornivå på 356 som tilsvarer 26 %, og en nedgang i antall primærsøkere på 148 (16 %) sammenlignet med 2012. På masternivå og for videreutdanning er søkertallene nærmere tallene fra 2012. Det er kommet inn 48 færre søknader på master (11 %) mens det er 11 (4 %) flere primærsøkere. Til videreutdanningsstudiene er det en nedgang på 53 søknader (12 %), mens antallet primærsøkere er gått ned med 13 primærsøkere (5 %). I denne rapporten gjengis tall for perioden 2003 til 2013, og som det fremgår av tabellen under er den prosentvise økningen for denne 10 års- perioden svært høy på samtlige studienivå: Søknader Primærsøkere Bachelorstudier 48 % 59 % Mastergradsstudier 75 % 86 % Videreutdanning 185 % 123 % Samlet søkertall 71 % 75 % Tabell 3 prosentvis økning i søkertall 2003-2013 5
3. Søknadstall fordelt på enkeltstudier Tabellen under viser antall søknader i 2013 fordelt på enkeltstudier. I løpet av opptaksprosessen vil mange søknader falle fra av ulike grunner som at søker ikke er kvalifisert, ikke leverer alle nødvendige dokumenter eller ikke stiller til opptaksprøven. Tabellen viser også opptakstallene og prosentandel av de som søkte som ble tatt opp. Både antall søknader og opptaksprosenten varierer svært mye på de ulike studiene. Lavest er 3 søknader og ingen som ble tilbudt plass i masterstudiet i kirkemusikk. Kandidatstudiet i komposisjon har hele 107 søknader der kun 3 søkere er tatt opp (tilsvarer 3 %). Et annet ytterpunkt er masterstudiet i musikkterapi der 9 av 15 søknader har fått innvilget studieplass som tilsvarer 60 %. Gjennomsnittlig opptaksprosent for studier på bachelornivå er 11 % og 22 % for studier på masternivå. Studium Antall søknader Antatt tilbudt studieplass Lavere grad Kandidatstudiet i utøving - klassisk 369 57 15 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 250 12 5 % Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk 21 5 24 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 14 5 36 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 187 19 10 % Kandidatstudiet i komposisjon 62 3 5 % Kandidatstudiet i dirigering 44 6 14 % Det frie kandidatstudiet 43 1 2 % Kandidatstudiet i utøving - 2. avd. opera 15 4 27 % Påbyggingsstudiet i utøving 22 3 14 % Samlet lavere grad 1027 115 11 % Høyere grad Diplomstudiet i utøving 37 1 3 % Diplomstudiet i komposisjon 14 1 7 % Mastergradsstudiet i utøving 235 61 26 % Mastergradsstudiet i dirigering 21 0 0 Mastergradsstudiet i kirkemusikk 3 0 0 Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori 7 2 29 % Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk 27 7 26 % Mastergradsstudiet i musikkterapi 20 8 40 % Fordypningsstudiet i utøving 31 7 23 % Samlet høyere grad 395 87 22 % Videreutdanning Årsstudium musikk og helse 36 12 33 % Årsstudium musikk og helse - deltid 28 0 0 Praktisk-pedagogisk utdanning - heltid 57 23 40 % Praktisk-pedagogisk utdanning - over 2 år 36 18 50 % Administrasjon og ledelse 54 33 61 % Komposisjon 30 9 30 % Anvendt musikkteori 16 8 50 % Ensembleledelse I 36 15 42 % Prosentandel tilbudt studieplass 6
Ensembleledelse II 23 13 57 % Årskurs i kirkemusikk I 5 1 20 % Årskurs i kirkemusikk II 14 12 86 % Live electronics 32 11 34 % Minoritetskulturer i musikkundervisning 7 0 0 Samlet videreutdanning 374 155 41 % Totalt 1796 357 20 % Tabell 4 antall søknader og opptakstall 2012 fordelt på enkeltstudier, kilde FS 13.09.12 3.1 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier Søkningen har gått ned til alle bachelorstudiene i år. Den største nedgangen finner vi til komposisjon med 42 %, etterfulgt av dirigering med 37 %. Nedgangen er også betydelig til en av de største studiene; musikkpedagogikk med hele 34 %, mens nedgangen for utøving klassisk er på 14 %. Kandidatstudiet i utøving 2.avd opera var det eneste studiet med tilsvarende antall søkere som i fjor. For masterstudiene har imidlertid søkningen gått opp. I komposisjon med 6 søkere i fjor og 14 i år, og til musikkpedagogikk med 12 i fjor og 27 søkere i år, og til musikkterapi med 15 i fjor mot 20 i år. Til dirigering og kirkemusikk er søkertallet stabilt. Det er noe nedgang for øvrige. For de fleste videreutdanningene har søkningen også gått noe ned. Antallet søkere til PPUheltid, komposisjon og Ensembleledelse er på linje med fjoråret. 4. Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Oversiktene under for henholdsvis bachelor, master og videreutdanning med primærsøkere viser antallet søkere som har prioritert det enkelte studiet øverst i sin søknad: 4.1 Bachelor Studium 2009 2010 2011 2012 2013 Kandidatstudiet i utøving - klassisk 318 318 323 374 334 Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 208 238 242 266 209 Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 11 12 10 19 11 Kandidatstudiet i kirkemusikk 9 13 12 20 10 Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 94 110 71 94 75 Kandidatstudiet i komposisjon 28 39 48 55 41 Det frie kandidatstudiet 7 19 25 20 24 Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling 19 27 22 15 14 Kandidatstudiet i dirigering - - 35 30 27 Årsstudium på bachelornivå - 16 16 18 18 Total 694 792 804 911 763 Tabell 5 - antall primærsøkere til kandidatstudiene 2009-2013. kilde: Felles studentsystem 12.09.13 7
4.2 Master Studium 2009 2010 2011 2012 2013 Diplomstudiet i utøving 43 65 58 56 30 Diplomstudiet i komposisjon 7 8 9 3 12 Master utøving solo/kammermusikk 102 87 81 103 120 Master utøving improvisert musikk / jazz 20 13 18 27 32 Master utøving folkemusikk - 4 1 2 7 Master utøving akk. og kammermusikk 4 1 3 1 2 Master utøving fordypningsemne 10 13 7 11 6 Master utøving - operarepetitør 2 6 4 1 3 Master kirkemusikk 1 3 4 0 3 Master dirigering -orkesterledelse 10 10 13 14 15 Master dirigering - korledelse 10 10 3 Master musikkpedagogikk 13 8 8 7 7 Master musikkterapi 16 18 30 14 16 Master anvendt musikkteori 2 7 5 10 4 Fordypningsstudiet i utøving - 15 15 16 20 Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi - - - 18 13 Totalt 234 263 263 289 296 Tabell 6 - antall primærsøkere til masternivåstudier 2009 2013, kilde: Felles studentsystem 12.09.13 4.3 Videreutdanning Studium 2009 2010 2011 2012 2013 Årsstudiet musikk og helse 38 42 32 32 29 Årsstudiet musikk og helse deltid 31 24 21 19 19 Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 34 60 49 40 46 Praktisk-pedagogisk utdanning deltid 25 27 17 20 22 Minoritetskulturer i musikkundervisning - 8-2 3 Administrasjon og ledelse 41 30 38 51 39 Komponering/ instrumentering 10 28 13 17 19 Ensembleledelse I 11 12 24 23 23 Ensembleledelse II 13 12 13 14 16 Årskurs i kirkemusikk I 6 3 10 8 3 Årskurs i kirkemusikk II 9 9 10 10 12 Anvendt musikkteori 7 4 8 5 6 Live electronics 27 19 37 31 23 Totalt 252 278 272 272 260 Tabell 7 - antall primærsøkere til videreutdanningsstudier 2009 2013, kilde Felles studentsystem 12.09.13 8
4.4 Vurdering av primærsøkere fordelt på enkeltstudier Ved å se søknadstallene tidligere i rapporten i sammenheng med primærsøkertallene, finner vi eksempelvis at hele 86 % av søkerne til kandidatstudiet i utøving -klassisk og hele 84 % av søkerne til kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz hadde dette som sitt førstevalg. I mellomsjiktet finner vi kandidatstudiet i musikkpedagogikk med 40 % og komposisjon med 45. Det studiet hvor færrest av søkerne hadde det som førstevalg er Det frie kandidatstudiet med 16 %. For bachelorstudiene er det totalt en nedgang med primærsøkere på 16 % i år sammenlignet med i 2012, men vi ser likevel at antallet kvalifiserte søkere holder seg på nivå med tidligere, og slik sett er ikke nedgangen alvorlig per i dag. Primærsøkertallene til masterstudiene sett i sammenheng med søknadstallene viser eksempelvis at hele 86 % av søkerne til komposisjon hadde dette som sitt førstevalg. For dirigering var dette førstevalg for 76 % av søkerne og for master i utøving 72 %. På master i musikkpedagogikk er andelen med studiet som førstevalg 63 %. For masterstudiene har det vært en liten økning på 20 & i totalt antall primærsøkere sammenlignet med 2012- opptaket. Antallet primærsøkere holder seg ganske stabilt til videreutdanningsstudiene. 5. Kjønnsfordeling Andelen kvinner som har søkt og fått innvilget opptak på de ulikestudieprogrammene fordeler seg som følger for 2012 og 2013: Kvinneandel 2012 Kvinneandel 2013 Studium Søkere Søkere Søkere Innvilget opptak Påbyggingsstudium i utøving på bachelornivå 69 % 100 % 82 % 67 % To-årig operastudium på bachelornivå - kandidatstudiet i utøving 2. avdeling 63 % 100 % 60 % 25 % Det frie kandidatstudiet 45 % 50 % 44 % 0 % Kandidatstudiet i dirigering 36 % 33 % 56 % 50 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 33 % 43 % 62 % 40 % Kandidatstudiet i komposisjon 15 % 0 % 27 % 50 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 44 % 47 % 50 % 63 % Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk 65 % 33 % 62 % 80 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 27 % 10 % 28 % 25 % Kandidatstudiet i utøving - klassisk 47 % 56 % 57 % 53 % Sum bachelor 39 % 46 % 46 % 52 % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori 29 % 33 % 14 % 0 % Master i komposisjon 0 % 0 % 14 % 0 % 9
Bachelor 09 Bachelor 10 Bachelor 11 Bachelor 12 Bachelor 13 Master 09 Master 10 Master 11 Master 12 Master 13 Videreutd 09 Videreutd 10 Videreutd 11 Videreutd 12 Videreutd 13 Totalt 09 Totalt 10 Totalt 11 Totalt 12 Totalt 13 Diplomstudiet i utøving 62 % 50 % 59 % 100 % Fordypningsstudium i utøving på masternivå 74 % 75 % 71 % 57 % Mastergradsstudiet i dirigering 36 % 20 % 48 % - Mastergradsstudiet i kirkemusikk 33 % 0 % 33 % - Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk 42 % 75 % 59 % 86 % Mastergradsstudiet i musikkterapi 67 % 60 % 80 % 100 % Mastergradsstudiet i utøving 56 % 100 % 55 % 49 % Sum master 54 % 52 % 55 % 56 % Minoritetskulturer 43 % 0 % 57 % _ Praktisk-pedagogisk utdanning 56 % 50 % 46 % 48 % Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid 67 % 83 % 38 % 39 % Videreutdanning i anvendt musikkteori 41 % 50 % 69 % 63 % Videreutdanning i ensembleledelse 58 % 50 % 53 % 33 % Komponering / instrumentering - - 33 % 56 % Live Electronics 32 % 43 % 22 % 45 % Videreutdanning i ensembleledelse II 47 % 43 % 39 % 46 % Årsstudium i kirkemusikk I 54 % 0 % 60 % 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 55 % 43 % 43 % 33 % Årsstudium i musikk og helse - heltid 90 % 90 % 75 % 75 % Årsstudium i musikk og helse deltid 86 % 88 % 71 % - Administrasjon og ledelse 69 % 64 % 67 % 67 % Sum videre 46 % 60 % 51 % 52 % Totalt 46 % 53 % 49 % 53 % Tabell 8 prosentandel kvinnelige søkere og tatt opp tallmaterialet er hentet fra DBH i 2012 og FS 192.002 i 13 Kvinneandel 2009-2013 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Søkere Tatt opp 10 % 0 % Diagram 3: prosentandel kvinnelige søkere og prosentandel av kvinner som ble tatt opp i perioden 209-2013 10
5.1 Vurdering - kjønnsfordeling Den totale andelen kvinner som har søkt opptak ved NMH i 2013 er på 49 % som er litt opp sammenlignet med i fjor, og andelen kvinner som er innvilget opptak er totalt sett på hele 53 % som er identisk med fjoråret. Det er imidlertid forskjeller mellom enkeltstudier. I noen tilfeller blir det store utslag pga av liten søkermasse og få studieplasser. Opera 2 år er et eksempel på dette der kvinneandelen for de som er tatt opp er lav i år fordi det er tatt opp 1 kvinne og 3 menn, total 4 studenter. Studiene musikk og helse og musikkterapi utmerker seg som sterkt kvinnedominerte, mens komposisjons- og jazzstudier (unntatt jazzsang) er sterkt mannsdominerte. Hvis man går nærmere inn på enkeltinstrumenter innenfor studiene, vil man også finne til dels store og tilsynelatende permanente og dels forsterkende kjønnsforskjeller. NMH har, som alle andre norske utdanningsinstitusjoner, ansvar for gjennom tiltak i studentrekrutteringen å medvirke til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Samlet sett er kjønnsfordeling ved NMH svært god, mens det er klare tendenser til at enkeltstudier og enkeltinstrumenter får en skjev kjønnsfordeling. Rekrutteringen på et tidlig trinn i opplæringen er i stor grad årsakene til disse kjønnsforskjellene. Hovedproblemet for disse studiene er ikke kjønnsmessige skjevheter i opptaksvurderingen, men at det til enkelte studier og instrumenter finnes svært få søkere av det underrepresenterte kjønn. For NMH er derfor mulige tiltak dialog med for eksempel kulturskoler om rekrutteringstiltak på lavere nivå. 6. Instrumentfordeling kandidatstudiene Under følger en tabell med antall søkere fordelt på enkeltinstrumenter. Vi ser størst nedgang i antall søkere til enkelte instrumenter på improvisert musikk og jazz- studiet som saksofon, sang og piano. Også til klassiske studier har antallet søkere til sang og piano gått betraktelig ned. Søkningen til disse instrumentene har lenge vært svært høye sett i forhold til antallet som blir tatt opp. Nedgangen er slitt sett ikke å betrakte som dramatisk per i dag. INSTRUMENT 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 KLASSISK Akkordeon 1 2 2 1 2 1 1 6 2 Blokkfløyte 3 1 2 1 1 2 3 1 Bratsj 9 7 2 6 9 19 10 10 10 11 16 Cello 9 16 7 11 27 23 17 12 13 23 24 Cembalo 1 1 2 11
Eufonium 8 5 6 3 3 2 7 8 6 5 5 Fagott 2 1 2 3 2 2 2 3 6 3 4 Fiolin 21 21 27 33 37 33 35 46 46 44 47 Fløyte 16 10 12 20 20 25 22 21 20 26 23 Gitar 4 8 11 10 7 22 13 17 13 23 13 Harpe 3 2 2 1 Horn 12 11 11 9 13 8 10 13 14 12 8 Klarinett 17 12 18 15 20 9 17 24 31 27 28 Klaver 32 40 42 32 34 50 46 42 64 85 64 Kontrabass 4 2 2 3 5 6 5 6 7 13 7 Obo 3 5 4 4 6 4 5 4 2 3 4 Orgel 15 21 16 13 19 17 8 13 13 18 11 Saksofon 3 10 8 6 10 7 9 10 17 18 20 Sang 87 93 87 94 94 123 117 147 142 141 119 Slagverk 7 2 5 10 9 7 12 15 14 23 11 Trombone 15 15 12 8 12 16 18 14 14 19 13 Trompet 12 14 12 16 16 22 21 14 22 33 29 Tuba 2 6 9 5 3 6 7 4 13 9 IMPROVISERT/JAZZ El.gitar 27 38 41 26 42 54 56 69 84 75 74 El.bass/kontrabass 16 21 21 18 18 25 22 34 34 37 30 Fiolin 2 1 2 2 3 1 3 4 Fløyte 1 1 2 2 2 1 2 1 2 1 Keyboard / piano 26 27 20 19 34 21 33 36 30 44 21 Klarinett 1 1 1 Saksofon 13 11 11 17 18 14 14 24 13 26 8 Sang 46 59 55 51 60 68 80 70 81 89 69 Slagverk/trommesett 27 33 22 22 36 34 43 57 48 39 44 Trekkspill 1 1 Trombone 1 3 3 1 4 1 2 1 6 5 4 Trompet 7 9 5 4 4 12 12 6 7 8 10 Tuba 1 2 2 2 1 3 2 1 1 1 13 FOLKEMUSIKK Fele/hardingfele 7 11 6 2 6 9 6 5 3 10 8 Kveding 1 2 3 2 1 1 5 5 6 6 1 Mandola/gitar 1 Trekkspill/torader 2 3 1 1 3 1 2 1 1 1 Saksofon 1 1 Sjøfløyte, folkefløyte 1 1 Slagverk 1 Ukjent instrument 3 2 Tabell 9 - instrumentfordeling grunnutdanning - primærsøkere 12
7. Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradstudiene Under følger oversikt over andelen av utenlandske søkere til henholdsvis kandidat og mastergradstudiene. Etter omlegging til elektronisk søknad fra 2007 ble opplysninger om søkernes nasjonalitet ikke tilfredsstillende registrert i 2007 og 2008, og registreringen av dette kom i orden igjen fra 2009. I tabellene under er de kursiverte tallene for 2007 og 2008 stipulerte. 7.1 Bachelor Kandidatstudiet i utøving - klassisk NMH har flest utenlandske søkere med kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz som nummer to. Som det fremgår av tabellen har antallet utenlandske søkere økt med 5 % fra året før. Hele 43 % av de utenlandske søkerne til kandidatstudiene er svenske. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norske søkere 425 461 448 427 536 603 605 664 666 705 608 Utenlandske søkere 55 81 47 58 68 78 89 128 115 186 155 Sum 480 542 495 485 604 681 694 792 781 887 762 Andel utenlandske søkere Antall land utenom Norge 7.2 Master 11 % 15 % 9 % 12 % 11 % 12 % 13 % 16 % 15 % 21 % 26 % Tabell 10 - andel utenlandske primærsøkere kandidatstudiene 26 34 28 43 40 Tabellen omfatter bare søkere til utøvende mastergradsstudier og mastergradsstudiet i dirigering (komposisjon, anvendt musikkteori, kirkemusikk, musikkteknologi, musikkterapi og musikkpedagogikk er ikke tatt med). Det er i hovedsak til disse studiene det er utenlandske søkere. Som det fremgår av tabellen under er i år flertallet av søkerne til disse studiene utenlandske. Også for mastergradsstudiene er det Sverige med 23 % som er det største søkerlandet utenom Norge etterfulgt av USA med 10 % og Russland med 8 %. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norske søkere 98 103 91 128 114 89 107 109 118 124 102 Utenlandske søkere 45 46 57 65 68 69 88 105 89 113 139 Sum 143 149 148 193 182 158 195 214 207 237 241 Andel utenlandske søkere 31 % 31 % 39 % 34 % 37 % 44 % 45 % 49 % 43 % 48 % 58 % Antall land utenom Norge 20 19 20 26 30 31 37 36 39 Tabell 11 - andel utenlandske primærsøkere mastergradsstudiene 13
7.3 Instrumentfordeling Et interessant aspekt er hvordan utenlandske søkere fordeler seg på enkeltinstrumenter eller instrumentgrupper. Tabellen nedenfor omfatter bare klassiske søkere på følgende studieprogram: kandidatstudiet i utøving og musikkpedagogikk, master/diplomstudiet i utøving og påbygningsstudiet i utøving både på bachelor - og masternivå. Det er her hovedtyngden av utenlandske søkere er: Antall Kandidatstudiene - klassisk Utenlandske prosentandel utenlandske Antall Utøvende masterstudier klassisk Utenlandske prosentandel utenlandske Akkordeon 2 0 0 % 3 3 100 % Blokkfløyte 1 0 0 % 1 0 0 % Bratsj 16 10 63% 9 6 67 % Cello 22 8 36 % 17 13 76 % Eufonium 5 2 40 % 2 0 0 % Fagott 4 0 0 % 2 2 100 % Fiolin 45 20 44 % 29 21 72 % Fløyte 23 7 30 % 11 5 45 % Gitar 11 4 36 % 10 4 40 % Horn 7 1 14 % 4 4 100 % Klarinett 27 8 30 % 8 8 100 % Klaver 50 14 28 % 32 23 72 % Kontrabass 7 2 29 % 5 4 80 % Obo 4 2 50 % 4 3 75 % Saksofon 18 3 17 % Sang 118 20 17 % 24 9 38 % Slagverk 11 0 0 % 5 3 60 % Trombone 13 3 16 % 5 1 20 % Trompet 27 0 0 % 10 1 10 % Tuba 13 2 15 % 4 1 25 % SUM 424 106 25 % 185 111 60 % Tabell 12 - instrumentfordeling andel utenlandske søkere primærsøkere 2013 14
7.3 Instrumentgrupper Tabellen viser oppsummerte tall for instrumentgrupper for 2019 2013: Kandidatstudier klassisk Mastergradsstudier - klassisk 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 Stryk 27 % 28 % 33 % 45 % 44 % 60 % 71 % 60 % 56 % 73 % Klaver 26 % 48 % 44 % 32 % 28 % 52 % 52 % 74 % 70 % 72 % Messing 16 % 25 % 5 % 15 % 8 % 48 % 54 % 26 % 26 % 30 % Treblås 18 % 21 % 23 % 17 % 26 % 43 % 60 % 58 % 50 % 72 % Sang 12 % 22 % 15 % 21 % 17 % 23 % 12 % 27 % 33 % 38 % Tabell 13 fordeling på instrumentgrupper andel utenlandske søkere primærsøkere 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Stryk Klaver Messing Treblås Sang 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 Kandidatstudier klassisk Mastergradsstudier - klassisk Diagram 4. fordeling på instrumentgrupper andel utenlandske søkere primærsøkere 7.4 Vurdering av søkning fra utlandet Sett i forhold til at NMH ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbudet, må antallet utenlandske søkere betraktes som tilfredsstillende. Særlig er økningen i antall utenlandske søkere til mastergradsstudier betydelig, og flertallet av søkerne til masterstudiet er i år utenlandske. Dette er i stor grad søkere som har fått kjennskap til NMH gjennom det omdømme NMH har opparbeidet i det internasjonale musikkutdanningsmiljøet, eller gjennom utvekslings -opphold eller annen kontakt med NMHs studenter eller lærere. Den stadig økende internasjonale konkurransen om NMHs studieplasser innebærer samtidig at det blir tilsvarende vanskelige for norske søkere å hevde seg i 15
konkurransen. Samlet sett vurderes likevel tilstrømningen av utenlandske søkere og den nivåhevning som skjer pga sterkere konkurranse om studieplassene, som svært positiv. Det faglige nivået på studentene er i seg selv et av de viktigste studiekvalitetsaspekter i en musikkutdanningsinstitusjon, og den internasjonale søkertilgangen er også en av de klareste indikatorer på i hvilken grad NMH lever opp til sitt mål om å være internasjonalt toneangivende. Oktober 2013, Cecilie Flaatin Kvalitetskoordinator 16
Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: 10.10.2013 2013/669 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 67/13 18.10.2013 Kvalitetssikringssystemet - kontinuerlig evaluering av undervisning 2013 Kontinuerlig studentevaluering av undervisning inngår som en del av Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.6): Alle lærere skal gi sine studenter mulighet til å gjennomføre evaluering av undervisningen. Hva som skal evalueres og hvordan evalueringen skal foregå vurderes av den enkelte lærer i samråd med studentene. Kontinuerlig evaluering skal være et tema på utviklingssamtalene fagseksjonslederne holder med sitt personale. Alle lærere skal i tillegg årlig rapportere at evalueringen er gjennomført og på hvilken måte, mens studentene i sin studieprogramevaluering (pkt. 2.4) rapporterer hvor stor andel av lærerne som har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen. Nedenfor følger tabell over andelen som har besvart sett i forhold til stillingsstørrelse for perioden 2009-2013. Stillingsstørrelse 2009 2010 2011 2012 2013 100 % 80 % 86 % 86 % 86 % 82 % 99-50 % 65 % 82 % 78 % 69 % 75 % - 49 % 33 % 68 % 56 % 53 % 48 % Tabell: Besvarelse og stillingsprosent Andelen lærere som har respondert på undersøkelsen har gått noe ned de siste to årene sammenlignet med 2010 og 2011. Antallet lærere som har deltatt i undersøkelsen har vært ganske jevnt de siste årene. I årets undersøkelse har 119 (76 %) av de 157 som har besvart undersøkelsen gjennomført en form for studentevaluering. Dette er en nedgang og representerer det nest laveste tallet i perioden. En overvekt av de som faktisk gjennomfører evaluering med sine studenter rapporterer at de ser en nytte av å gjøre dette. Den vanligste årsaken til at evalueringen ikke ble gjennomført er at det ikke ble tid til dette mot slutten av året. Som også tidligere undersøkelser har slått fast, gjennomfører Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 170 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Cecilie Flaatin NO-0302 OSLO nmh.no E: Cecilie.Flaatin@nmh.no T: 23367149
det store flertallet av lærerne den kontinuerlige evalueringen muntlig med sine studenter. Dette burde ikke være svært tidkrevende, og det er trolig behov for mer bevisstgjøring og mer jevnlige påminnelser om både hvordan og når i studieåret evalueringen kan gjennomføres og hva slags nytte flere opplever av dette. Utsendelse av e-post om teamet, informasjon på nett, samt vedlegg i personalmapper er formidlingsmåter som er benyttet tidligere og som kan opprettholdes. Fagseksjonsledere har tidligere også fått oversendt lister over ansatte i forhold til hvem som har gjennomført studentevaluering. Fagseksjonslederne har en sentral rolle i å formidle både mål og hensikt for disse evalueringene som studentene har krav på, så en tilnærming kan være å diskutere nærmere med fagseksjonslederne hvordan dette kan gjennomføres på best mulig måte. Forslag til tiltak: Informasjonsrutinene gjennomgås, med fokus på valg av informasjonskanal og når på året det skal informeres om hva. Ansvarlig: kvalitetskoordinator. Status for den kontinuerlige evalueringen legges frem for fagseksjonslederne, f.eks. i faglig ledermøte, med anmodning om forslag til tiltak for å øke antallet som gjennomfører dette. Ansvarlig: kvalitetskoordinator. Forslag til vedtak: Studieutvalget slutter seg til rapporten Kontinuerlig evaluering av undervisning 2013 og de vurderinger og tiltak som fremgår av saksframlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl Seniorrådgiver 2
KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2013 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering
Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering av innrapporteringen 2009-2013... 3 2.1 Gjennomført/ikke gjennomført evaluering... 3 2.2 På hvilken måte evalueringen er gjennomført... 4 3 Lærernes opplevelse av den kontinuerlige evalueringen... 5 4 Oppsummering... 8 2
1 Innledning Kontinuerlig evaluering av undervisning inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole som beskrevet i punkt 2.6: Alle lærere skal gi sine studenter mulighet til å gjennomføre evaluering av undervisningen. Hva som skal evalueres og hvordan evalueringen skal foregå vurderes av den enkelte lærer i samråd med studentene. Kontinuerlig evaluering skal være et tema på utviklingssamtalene fagseksjonslederne holder med sitt personale. Alle lærere skal i tillegg årlig rapportere at evalueringen er gjennomført og på hvilken måte, mens studentene i sin studieprogramevaluering (pkt. 2.4) rapporterer hvor stor andel av lærerne som har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen 2 Oppsummering av innrapporteringen 2009-2013 Skjema for innrapportering ble sendt til alle lærere på epost som har undervist i løpet av studieåret 2012-2013 Liste over lærere hentes ut fra FS (Felles Studentsystem) og sammenlignes med arbeidsplanlistene. Denne metoden for å hente ut liste over lærere kan være noe upålitelig. Alle lærere som engasjeres i løpet av studieåret blir registrert på samme måte enten de har ett kort og intensivt kurs, eller de underviser et lite emne gjennom hele året. Det kan også finnes feilregistreringer. 2009 2010 2011 2012 2013 Antall inviterte 253 218 228 236 253 Respondenter 142 167 160 153 157 Prosent 56 % 77 % 70 % 65 % 62 % Tabell 1. Svarprosent Antall lærere som har respondert på evalueringen har gått noe ned de siste to årene sammenlignet med 2010 og 2011. Nedenfor følger tabell over besvarte skjema sett i forhold til stillingsstørrelse for perioden 2009-2013. 2009 2010 2011 2012 2013 100 % 80 % 86 % 86 % 86 % 82 % 99-50 % 65 % 82 % 78 % 69 % 75 % - 49 % 33 % 68 % 56 % 53 % 48 % Tabell 2. Besvarelse og stillingsprosent 2.1 Gjennomført/ikke gjennomført evaluering De siste årene er det i større grad blitt oppfordret til å besvare undersøkelsen selv om man ikke har gjennomført evaluering med studentene. I årets undersøkelse har 119 (76 %) av de 157 som har respondert gjennomført en form for evaluering: 2009 2010 2011 2012 2013 Gjennomført 98 % 62 % 88 % 84 % 76 % Ikke gjennomført 2 % 38 % 11 % 16 % 24 % Tabell 3. Andel som har gjennomført evaluering 100 % 99-50 % -49 % Gjennomført 78 % 82 % 68 % Tabell 4. gjennomføring i forhold til stillingsprosent 3
Lærerne som krysset av for at de ikke hadde gjennomført evaluering ble bedt om å oppgi årsak. 37 % oppgir at de ikke fikk tid på slutten av året. Det er noe færre enn i 2012 som har svart at de ikke var klart over at de skulle gjennomføre evaluering. Annen årsak: Elev på tup. Ikke naturlig å evaluere. sykemeldt på slutten av semesteret Det "forsvant",beklager. Skal få inn rutine på det. har evaluert med de fleste, men ikke alle. Ingen spesiell grunn, annet enn at tiden gikk... Jeg gjør det hvert år, men i år glemte jeg det. Jeg underviser kun på TUP - jeg har ikke hørt noe om at man skulle gjennomføre studentevaluering her?? 2.2 På hvilken måte evalueringen er gjennomført Lærerne ble også bedt om å oppgi på hvilken måte evalueringen hadde foregått. Det var mulig å krysse av på flere av alternativene, noe enkelte lærere også har gjort. Som tidligere år er en muntlig evaluering den klart vanligste blant NMHs lærere: Annet: Ved utsending av mitt eget utformede standardbrev som sendes ut i en versjon ved nyttår og i en annen mot slutten av vårsemesteret. Stadig i dialog med mine studenter Muntlig gjennom hele året, ikke som en samtale ved semesterslutt refleksjonsnotat Ingen formell referansegruppe, men kontinuerlige samtaler med kolleger nasjonalt og internasjonalt, samt tidligere studenter og relevante oppdragsgivere 4
skriftlig ved endt studieår jevnlig gjennom året 3 Lærernes opplevelse av den kontinuerlige evalueringen De lærerne som gjennomfører evaluering opplever klart at de får noe ut av det: Avsluttende kommentarer Under følger fritekstkommentarene som læreren har gitt avslutningsvis i denne undersøkelsen. Noen få kommentarer er redigert, og et par er tatt helt ut av hensyn til anonymitet. Jeg har satt opp kommentarene inndelt i følgende bolker: - De som beskriver nytteverdi/positive opplevelser av den kontinuerlige evalueringen - Kommentarer om hvorfor man ikke har gjennomført - Kommentarer knyttet til opplevelse av liten nytteverdi - Betraktninger rundt måten det evalueres på/forslag til endringer - Mer generell betraktninger og beskrivelser av hvordan man har gjennomført evalueringen - Kommentarer til denne undersøkelsen Opplevelse av nytte I flere år hadde jeg skriftlige evalueringer I år hadde jeg muntlig evalueringbasert på de samme spørsmålene...og med vekt på hva studentene ønsket skulle være annerledes. Jeg opplevde god stemning og fikk enkelte gode forslag til forandringer. I tillegg til svarene jeg har fått på mine spørsmål, har studentene gitt spontane muntlige og skriftlige (e-post og sms) tilbakemeldinger som har vært av god nytteverdi for videre undervisning. super dupert! Veldig bra for å se hva som faktisk er utviklende for dem og hva de får med seg av budskapene i undervisningen. Mange overaskelser! Synes den kontinuerlige evalueringen er viktig og gir klare tilbakemeldinger - fungerer veldig fint. Når jeg har lagt det på it's learning, har færre svart enn når vi har gjort det skriftlig/ muntlig på timen. Fikk tips som jeg tar med meg til dette studieåret! Fin ordning. Jeg har gjennomført det hvert år og syns jeg har fått fine tilbakemeldinger både om hva som kan beholdes og hva som kan justeres/forandres. I år var det imidlertid helt spesielle forhold som gjorde det uaktuelt. Neste år regner jeg med å gjennomføre evalueringen som vanlig. Opplever at jeg får nyttige og viktige tilbakemeldinger fra studentene. I stor grad på det de konkret er fornøyd med. Får også noen ideer de har til hvordan faget kan arrangeres for nye studenter. Nyttig for det verdifulle samspill hovedinstrumentundervisn. er. Studentenes svar fører til noen justeringer i undervisningen. 5
Jeg har god dialog med studentene og det fungerer godt begge veier. Er fornøyd med opplegget. Studentene hjelper meg som alltid til å forbedre undervisningen min! Jeg syns jeg får veldig verdifulle innspill fra studentene. Tar dette med når jeg planlegger videre undervisning. Jeg synes evaluering er viktig. Det er nyttig for meg, og jeg tar også det studentene sier med meg inni fagråd for å diskutere med mine kolleger der. Det är säkert ett väldigt bra verktyg att identifiera eventuella missförhållanden, och att kunna rätta till detaljer. Det er et vesentlig verktøy for den videre utviklingen av faget. Den kontinuerlige evalueringen er en del av min dialog med studentene og helt nødvendig for å få undervisningen til å fungere så godt som mulig. Jeg evaluerer muntlig til jul og skriftlig til sommeren, og forøvrig spør jeg dem rett som det er hva de synes om ulike aktiviteter vi holder på med.svarene deres er et korrektiv, slik at jeg kan endre kursen dersom jeg opplever det som nødvendig Ikke gjennomført Har ikke utført dette i år, fordi jeg ikke har vært hovedlærer for noen. Har kun hatt ett emne over flere ganger. Her fikk jeg gjennomført en muntlig evaluering. Som svart tidligere glemte jeg evalueringen og det ble til slutt for sent. Sorry! Jeg underviser en modul i. Jeg tok kontakt med studieseksjonen før jeg avsluttet undervisn for å spørre om jeg skulle foreta skriftlig evaluering. "Nei, for det er kun en modul", var svaret. Problemet er jo at hele faget består i moduler, slik at en skriftlig evaluering derfor ikke forekommer i dette faget. Tilsvarende skjer for tror jeg, der mange lærere deler timene mellom seg. Slik deling gjør altså at det muligens ikke tas ansvar for evaluering av faget som helhet - dette vil jeg oppfordre til å være oppmerksom på framover! Opplevelse av liten nytte Mange kommentarer, men har ikke overskudd til å prøve å nå igjennom - blir som alltid fullstendig neglisjert. Jag måste lära mig mer om detta. Om det skall ske muntligt eller skriftligt, personligt eller anonymt. I skrivande stund förstår jag inte poängen varför jag som är berörd skall ställa frågan till studenten. Graden av nytte er begrenset. Etter mange års praksis er det ingen store overraskelser. Men siden jeg gjør det muntlig er det ok at studentene gis mulighet til å bli hørt samtidig som formen er enkel å gjennomføre. unødvendig, siden jeg er i dialog med studentene gjennom hele året Betraktninger om måten det evalueres på Den bør være obligatorisk skriftlig for alle lærere. Studentene svarer om man tar seg ti minutter på timen - anonymt der det er mulig selvsagt (grupper). Veldig relevante tilbakemeldinger stort sett. Jeg har for første gang ikke gjennomført evalueringen, og beklager dette. Jeg pleier å ha en skriftlig evaluering, men hadde i år tenkt å gå over til muntlig, siden mange av studentene glemmer å levere skjemaet. Jeg synes forøvrig det er synd at vi ikke må rapportere resultatet av evalueringen videre oppover, hvis noen studenter har mange kritiske/negative tilbakemeldinger så kommer de 6
ikke videre, de blir hos oss, på den måten forplikter ikke vi oss til å forbedre undervisningen. Synd! Studentene nevner at de opplever det som en utfordring av de er få i fagene og at det er dermed er vanskelig å kunne svare anonymt. Generelle betraktinger Evalueringen av undervisningen er en nær ukentlig foreteelse. Jeg sjekker nesten alltid ut hvordan undervisningen fungerer og hva de ønsker mer av. Jeg tester også ut litt ulike og runder av semesteret med spørsmål om hvordan min undervisning har fungert og hva som evt. bør endres. Studentenes forslag blir fulgt opp i den grad jeg har anledning til dette. Enkelte behov blir formidlet videre til seksjonsleder, men også enkelte positive vurderinger av undervisningen. Mitt fokus er først og fremst på studiet og faget. Hadde kun muntlig evaluering forrige skoleår, kommer til å gjennomføre en mer grundig evaluering skriftlig ved slutten av inneværende skoleår. Studentene synes bruksklavertimene er for korte men relevant for studiet. Jeg veiledet to og studentene var fornøyd. Jeg biveiledet tre og var fornøyd. Pleier å gjøre det skriftlig, og det fungerer bra.som regel fornøyde studenter, heldigvis, og dermed ikke så mange ønsker om forandringer Jeg opplever at det var lettere å få svar muntlig enn skriftlig, som jeg har brukt de siste årene. Det er ikke så lett å svare bare med ja/nei på foriige spørsmål. Ulike studenter har svært ulike oppfatninger, motivasjoner og mål for faget, og evalueringen blir vanskelige å lese. I mitt tilfelle er det snakk om enkeltundervisning og 3 studenter som får undervisning som gruppe. Jeg får uoppfordret tilbakemeldinger på undervisningen uten å be om det, på timene, på sms og facebook. Jeg ser det som en selvfølge at man evaluerer undervisningen kontinuerlig i form av kommunikasjon med elev. Den ble foretatt i kurset ved tre allmøter (alle i lærerteamet og de deltagende studentene) gjennom skoleåret. Gjennomfører dette først i juni,og gør det som vanlig muntlig med en og en av mine studenter. (Evaluering gør vi,jeg og mine studenter,i stort sett hele året.) Denne ordningen fungerer godt når det er et åpent forhold mellom student og lærer. Jeg synes at det må være en forutsetning at det er så etor åpenhet på dette nivået. Ikke annet enn at jeg synes det er meget viktig!! For min undervisning er det effektivt med muntlig kontinuerlig evaluering, da leksjonene må fungere til det beste for studentene i fremtidsrettet perspektiv mtp den korte tiden som er til disposisjon. Jeg har undervist i delmoduler innenfor ontinuerlige emner som timelærer. Jeg har heller ikke fått vite at jeg skulle delta i/gjennomføre en evaluering. Er ellers svært positiv til slike type tiltak. Generelt anser jeg det som vesentlig at en kontinuerlig evaluering er en integrert del av studiet. Takk for et bra arbeidsdokument. Spesifikt blir den avsluttende evalueringen blir gjort etter siste eksamenskonsert. Den er ofte tøff både for studentene og lærerne, men nyttig, nødvendig og ofte nyskapende. Evalueringen i år finner sted midt ute på Oslofjorden, avsluttes med reker og hvitvin, før studenten selvgående seiler av sted. Er en naturlig del av undervisningen. Jeg har gjennomført evalueringen i ulike former og synes det har vært ok. Det er lettere å få til når det gjøres muntlig eller hvis du setter av undervisningstid til skriftlig evaluering. 7
Gör det INTE bara en gång per år men fortlöpande!! På bakgrunn av jevnlig evaluering hvert skoleår, ser jeg at jeg har klart å få et undervisningsopplegg som fungerer svært godt. en ganske selvfølgelig del av kurset, når kurset er lite nok og har godt nok med tid avsatt til samtale Evalueringen kan like mye være for studentenes egen bevisstgjøring som for evaluering av meg og undervisningen. Om denne evalueringen Det bør utvikles bedre muligheter for å videreformidle synspunkter som har kommet via evalueringen til seksjonen. Jeg ønsker en påminnelse med skjema litt tidligere i året. Jeg synes det bør være mer nyanserte svaralternativ. Ikke bare ja og nei...det bør være mulighet for fritekst ved hvert spørsmål. Opplever ikke at jeg får svart så utfyllende jeg vil slik det er nå. Jeg har en kommentar til skjemaet.på siste spørsmål, om hvorvidt evalueringen fungerer var det kun mulighet til å svare ja eller nei. Jeg kunne ønsket meg flere graderte svaralternativer, ect. også fritekst. Har valgt å svare ja, fordi det er riktigere enn nei, men et mer utfyllende svar ville være: ja, de svarer til dels på evalueringen, og jeg får tidvis nyttige tilbakemeldinger. Men studentene virker ikke så interesserte i å svare/har ikke så mange tilbakemeldinger. Nei, jeg har som tidligere meldt funnet en form jeg er ganske fornøyd med. Jeg derimot innspill på den årlige nettbaserte studentevalueringen, som jeg gjerne diskuterer med noen ved anledning. 4 Oppsummering Antallet lærere som deltar i denne undersøkelsen har vært ganske jevnt de siste årene. Dessverre har ikke antallet som oppgir at de har fullført noen form for evaluering blant sine studenter økt. En overvekt av de som faktisk gjennomfører evaluering ser imidlertid en nytte av dette. Den vanligste årsaken til at evalueringen ikke ble gjennomført er at det ikke ble tid til dette mot slutten av året. Som også tidligere undersøkelser har slått fast, gjennomfører det store flertallet av lærerne den kontinuerlige evalueringen muntlig med sine studenter. Dette burde i teorien ikke være svært tidkrevende, og det er trolig behov for mer bevisstgjøring og mer jevnlige påminnelser om både hvordan evalueringen kan gjennomføres og hva slags nytte flere opplever av dette. Kompetanseutviklingskomiteen kan eksempelvis se nærmere på denne tematikken og hvordan det kan være hensiktsmessig å informere ansatte. I etterkant av studieutvalgets behandling av rapporten om kontinuerlig evaluering har fagseksjonslederne gjennom flere år fått en liste over hvilke lærere innen sin fagseksjon som ikke har levert rapporteringsskjema samt de skjema som er levert fra lærere innen sin seksjon. Hensikten med dette er at kontinuerlig evaluering er et av temaene som skal tas opp under medarbeidersamtalene fagseksjonsleder har med de ansatte. Sett i lys av at andelen som gjennomfører evaluering ikke har økt, ser ikke dette tiltaket ut til å fungere. Jeg vil foreslå at evaluering fortsatt er et tema i medarbeidersamtalen, men der fokus er å dele erfaringer eller manglende erfaringer med dette, fremfor å relatere det til undersøkelsen konkret for den enkelte. September 2013, Cecilie Flaatin Kvalitetskoordinator 8