Søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (10) Lisa Katrine Svendsen, rådgiver

Transkript

1 Søkertall 2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (10) 2017 Lisa Katrine Svendsen, rådgiver

2 Innhold Oppsummering og konklusjon Innledning Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier Søkertall fordelt på enkeltstudier... 7 Vurdering av søkertall fordelt på enkeltstudier Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Kandidatstudier Mastergradsstudier Videreutdanningsstudier Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Kjønnsfordeling Kandidatstudier Mastergradsstudier Videreutdanning Vurdering kjønnsfordeling Instrumentfordeling Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Bachelornivå Masternivå Instrumentgrupper Vurdering av søkning fra utlandet

3 Oppsummering og konklusjon I denne rapporten benyttes noen sentrale begrep når det er snakk om søkertall. Antall søkere/søknader benyttes om det totale antallet søknader. Det vil si at alle søknader telles med, også der samme person har søkt flere studier. Dette tallet vil være høyere enn antall personer som faktisk søker seg til NMH. Begrepet søkertall brukes også om totalt antall søknader mottatt. Begrepet primærsøkere benyttes når vi omtaler kun førsteprioritetssøknader. Det vil si at vi kun teller søknaden til det studieprogrammet som søkeren har satt opp som sitt førstevalg. Søkertallene for 2017 viser en økning i antall søkere på alle studienivå, men med en spesielt markant økning i antall søknader på masternivå. Alle studieprogram på masternivå opplevde en økning i antall søkere. Når det gjelder primærsøkertall ser vi også her en markant økning i antall søkere til masterstudier og en svak økning på videreutdanning og bachelornivå. Fra 2008 til 2017 har mastergradsstudiene opplevd en 173 % økning i søknader og 140 % økning i primærsøknader. En stor del av denne økningen kan forklares med et unormalt høyt antall søknader i 2017, men man ser også en gradvis økning før 2017.Kandidatstudiet i musikkpedagogikk har opplevd en stor økning i antall primærsøkere. Ved årets opptak var det 102 søkere til i forskjell fra 83 i fjor. På mastergradstudier var det en stor økning i antall primærsøkere til diplomstudiet i utøving og til utøving improvisert musikk jazz. På videreutdanningene var det spesielt en økning i primærsøknader til musikk og helse heltid og et stort antall primærsøkere til den nyopprettede pianostemmerutdanningen. Det er noen studieprogram som skiller seg ut med gjennomsnittlig lavere primærsøkertall enn det NMH ønsker. For kandidatstudiene dreier dette seg om kandidatstudiet i folkemusikk som har ligget på et lavt antall primærsøkere de siste årene. Studiet hadde en økning fra 7 til 12 primærsøkere fra i fjor. Kandidatstudiet i dirigering korledelse hadde i 2015 kun 5 primærsøkere men hadde i 2016 doblet antall primærsøkere til 10 og ved årets opptak var det 12 primærsøkere. Kandidatstudiet i kirkemusikk hadde få søkere (7) ved årets opptak. Ser vi på mastergradsstudiene er det noen studieprogram som utmerker seg med spesielt lave primærsøkertall. Disse er: master utøving folkemusikk (ca. 2 primærsøkere i året), master i akkompagnement for klassiske pianister (ca. 3 i året), master utøving operarepetitør (ca. 3 primærsøkere i året), master utøving med teoretisk fordypning (ca. 6 primærsøkere i året), og master i anvendt musikkteori (ca. 6 primærsøkere i året). For videreutdanningsstudiene er det to studieprogram som utmerker seg med lave primærsøkertall, årskurs i kirkemusikk 1 (ca. 4 primærsøkere i året) og videreutdanning i anvendt musikkteori (ca. 6 primærsøkere i året). Samlet sett har NMH en god kjønnsfordeling både når det gjelder søkermassen og blant dem som blir tilbudt studieplass. Blant de som er blitt tilbudt plass har det de to siste årene vært en kjønnsfordeling på 50 % kvinner og 50 % menn. Blant søkere til NMH er det noe flere mannlige søkere enn kvinnelige søkere. Totalt sett er det 43 % kvinnelige søkere og 57 % mannlige søkere. Det er imidlertid større kjønnsforskjeller på enkeltstudier. Påbyggingsstudiet på bachelornivå, årsstudiet musikk og helse og mastergradsstudiet i musikkterapi utmerker seg som kvinnedominerte, mens spesielt komposisjonsstudier og jazzstudier (unntatt jazzs ang) er sterkt mannsdominerte. Vi ser noe som kan være starten av en positiv utvikling i kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz. Det ser ut som om man får stadig flere kvinnelige søkere som er kvalifiserte og som blir tilbudt studieplass. Andelen kvinner som blir tilbudt studieplass er i ferd med å stabilisere seg på over 20 %. Av søkere som takket ja til studieplass på kandidatstudiet i utøvende jazz er hele 4 av 6 kvinner. Blant masterstudiene ser man samme tendens med færre kvinnelige søkere og studenter som blir tatt opp på jazz og komposisjonsstudier. Ved årets opptak ser vi en økning i kvinnelige søkere til dirigeringsstuider. Historisk sett har direksjonsstudiene vært svært mannsdominert og i foregående år har det vært omtrent kun mannlige studenter på disse studiene. Mastergradsstudiet i musikkterapi har i likhet med tidligere år en svært høy kvinneandel, men 3

4 har ved årets opptak også fått inn en større andel menn. Blant videreutdanningene er det interessant å merke seg at studiet kulturelt entreprenørskap har trukket svært høy andel kvinnelige søkere (84 %) og 86 % av studentene tatt opp er kvinner. Ellers er det høy kvinneandel på årsstudiene i musikk og helse og lav kvinneandel på jazzkomposisjon. Ved årets opptak var det 39 % mannlige søkere til musikk og helse heltid og 33 % mannlige søkere ble tatt opp. I fjor var det hele 47 % mannlige søkere til musikk og helse heltid. Disse tallene tyder på en økt interesse for studiet blant menn de to siste årene. Når vi ser på instrumentfordeling i et lengre perspektiv er små endringer fra år til år ikke vesentlige. En instrumentgruppe som går ned i søkertall et år, går ofte opp igjen neste år. Det bemerkes at NMH fremdeles har en utfordring når det gjelder rekrutering til instrumentene obo og fagott. Her har søkertallene vært jevnt lave over mange år, og det har vært problematisk å finne nok kvalifiserte søkere til å fylle kvotene. Det er også jevnt over få søkere på folkemusikkinstrument. Både årets og fjorårets søkertall viser færre søkere enn vanlig på klassisk kontrabass, saksofon og sang. Ved årets opptak ser man rekordhøye søkertall på klassisk harpe, cello, trombone og trompet. Vi ser en økende tilstrømning av utenlandske søkere til NMHs studier. Antall utenlandske søkere på kandidatstudiene gikk noe ned i 2016, men økte til tidligere nivå ved årets opptak (2017). Ved årets opptak var det 23 % utenlandske søkere til kandidatstudiene, den høyeste andel utenlandske søkere til kandidatstudier på 10 år. Det er 103 flere utenlandske søkere til mastergradsstudier ved årets opptak til forskjell fra i fjor. Prosentandelen utenlandske søkere til mastergradsstudier ligger likevel på 56 % som er relativt likt med tidligere år. Vi ser små endringer i andel utenlandske søkere til de fleste instrumentgruppene, men antallet er økende. Når det gjelder mastergradsstudier ser man høyest andel utenlandske søkere til masterstudiene i stryk, klaver og treblås. Messing har sett en økning i andel utenlandske søkere de to siste år, mens sang har hatt en stor økning i andel utenlandske søkere ved årets opptak. Størsteparten av de utenlandske studentene er svenske. 4

5 1. Innledning I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal det gjennomføres en årlig evaluering av antall kvalifiserte søkere til ulike studier og på ulike instrumenter. I evalueringen skal det tas stilling til om søkertilgangen er tilfredsstillende. Der det vises svikt i tilgangen, må det vurderes hvilke tiltak NMH kan gjøre for å bedre søkingen. 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier I tabellen nedenfor vises antall søknader de siste ti årene fordelt på studienivå. Deretter er tallene fremstilt grafisk i diagram 2.2. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.1. antall søknader. Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2016». Tall for 2017 er hentet fra FS-rapport Søkertall den Søkere Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.2. antall søknader Videre følger en oversikt over antall primærsøkere. I en slik opptelling er søkerne kun telt en gang, og fremstillingen vil vise hvor mange personer som har søkt et eller flere studier ved NMH. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.3. antall primærsøkere. Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2016». Tall for 2017 er hentet fra FS-rapport Søkertall den

6 Primærsøkere Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.4. antall primærsøkere Videre følger en oversikt over hvor stor prosentvis økning det har vært i søkere og primærsøkere fra 2008 til Søknader Primærsøkere Bachelor 11% 9% Master 173% 140% Videreutdanning 44% 52% Samlet søkertall 45% 41% Tabell 2.5. prosentvis økning i søkertall Vi ser en liten nedgang i antall søkere og antall primærsøkere fra 2014 til Fra 2015 til 2016 stabiliserte antall primærsøkere seg mens antall søkere totalt steg noe. I 2017 har både antall primærsøkere og søkere totalt steget. Denne stigningen er mest markant blant søkere til mastergradsstudier der det er 149 flere primærsøkere og 242 flere søkere totalt i 2017 enn i Fra 2008 til 2017 har mastergradsstudiene opplevd en 173 % økning i søknader og 140 % økning i primærsøknader. En stor del av denne økningen kan forklares med et unormalt høyt antall søknader i 2017, men man ser også en gradvis økning før Nasjonalt ser man også en økning i søknader til masterutdanninger fra i 2008 til i 2016 (108 % økning 1 ). Vi ser en svak nedgang i antall søkere til bachelorutdanninger på NMH fra Nivået i 2017 ligger allikevel på linje med de siste ti år, noe som betyr at 2012 var unntaksår med flere søkere. Søkertall til både master og videreutdanninger har en jevn stigning over de siste ti år. 1 Tall hentet fra DBH 6

7 3. Søkertall fordelt på enkeltstudier Tabellen under viser antall søknader i 2017 fordelt på enkeltstudier. I løpet av opptaksprosessen vil mange søkere/søknader falle fra av ulike grunner som at søker ikke er formelt kvalifisert, ikke leverer alle nødvendige dokumenter eller ikke stiller til opptaksprøven. Opptakstallene samt prosentandel tilbudt studieplass er også gjengitt i denne oversikten. Av studier på lavere grad er det i 2017 kandidatstudiet i dirigering (5%), kandidatstudiet i utøving- improvisert musikk/jazz (6%) og kandidatstudiet i komposisjon (7 %) som er vanskeligst å få plass på. Andre studier på lavere grad der under 10 % av søkerne får plass er det frie kandidatstudiet (9 %) og kandidatstudiet i musikkpedagogikk (9 %). På høyere grad finner vi følgende studieprogram hvor under 10 % av søkerne får tilbudt plass: Akk. og kammermusikk for klassiske pianister (0 %), diplomstudiet i utøving (5 %), mastergradsstudiet i dirigering (5 %), fordypningsstudiet i dirigering (5 %), fordypningsstudiet i utøving (5 %) og mastergradsstudiet i komposisjon (7 %), På videreutdanning ligger tre studier under 25 % tilbudt studieplass; Pianostemmerutdanningen (9 %), Årskurs i kirkemusikk 1 (22 %) og årsstudiet i musikk og helse deltid (23%)og heltid (22%). Gjennomsnittlig opptaksprosent for videreutdanningsstudiene er 31 %. Lavere grad (første og andre avdeling sammenlagt) Antall søkere Antall tilbudt studieplass* Kandidatstudiet i utøving - klassisk % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Kandidatstudiet i utøving folkemusikk % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Det frie kandidatstudiet % Kandidatstudiet i dirigering - totalt % Orkesterledelse % Korledelse % Påbygningsstudiet i utøving, ettårig % Samlet lavere grad % Andel tilbudt studieplass Høyere grad (mastergradsstudier) Diplomstudiet i utøving % Mastergradsstudiet i utøving - totalt % Solo/kammermusikk % 5 Improvisert musikk / jazz % Folkemusikk % Akk. og kammermusikk for klassiske pianister % 7

8 Utøving med teoretisk fordypning % Operarepetitør % Nordisk master; den komponerende musiker % Mastergradsstudiet i komposisjon - totalt % Komposisjon % Filmmusikkomposisjon % Jazzkomposisjon for større ensembler % Mastergradsstudiet kirkemusikk % Mastergradsstudiet dirigering - totalt % Orkester-/korpsledelse % Korledelse % Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk % Mastergradsstudiet i musikkterapi % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi % Fordypningsstudiet i dirigering % Fordypningsstudiet i utøving - klassisk (ettårig) % Samlet høyere grad % Videreutdanning Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Jazzkomposisjon % Komposisjon % Live Electronics % Pianostemmerutdanningen % Praktisk-pedagogisk utdanning deltid % Praktisk-pedagogisk utdanning heltid % Årskurs i kirkemusikk I % Årskurs i kirkemusikk II % Årsstudiet musikk og helse - deltid % Årsstudiet musikk og helse - heltid % Skolekorpsledelse 17 Utgikk grunnet få søkere Samlet videreutdanning % Totalt alle studier % Tabell 3.1. Søkertall fordelt på enkeltstudier. Tall fra FS rapport opptak: søkere , tilbudt studieplass *Antall tilbudt studieplass inkluderer også de som har takket nei. 8

9 Vurdering av søkertall fordelt på enkeltstudier Vurderingen er gjort på bakgrunn av tall fra rapportene Søkertall sammenlignet med årets tall. De fleste av Musikkhøgskolens studieprogram er små, og tallmaterialet egner seg derfor dårlig til statistiske beregninger. Det vil naturlig være svingninger i hvor mange studieprogram hver enkelt søker velger å søke på, og med så få søkere pr program kan dette fort gi store utslag fra år til år. Dersom vi sammenlikner tallene fra 2017 med tall fra de siste 7-8 årene ser vi ikke at det er noen studieprogram som opplever en varig drastisk nedgang i søkertall. Et studieprogram som har litt færre søkere ett år kan ha flere neste år. Kandidatstudiet i utøving klassisk (inkludert 2. avdeling) har vist noe nedgang i antall søkere de siste 8 årene før 2017, men ved årets opptak har søkertallene steget (26 søknader). Prosentandel tilbudt studieplass (17 %) er lav og antall søkere til studiet kan sees på som tilfredsstillende. Alle studieprogram på kandidatnivå har opplevd en økning i søknader ved 2017 opptaket med unntak av kandidatstudiet i kirkemusikk (som hadde spesielt høye søkertall i 2016) og det frie kandidatstudiet som kun opplevde en svært liten nedgang. Kandidatstudiet i folkemusikk hadde 13 flere søknader ved årets opptak noe som er en stor økning med tanke på at dette er et lite studie i utgangspunktet. Alle studieprogram på masternivå opplevde en økning i antall søknader. Totalt sett hadde mastergradsstudier 242 flere søknader ved årets opptak. Mastergradsstudier i utøving så en økning på 108 flere søknader ved årets opptak til forskjell fra i fjor hvor de ogs å hadde en økning fra Mastergradstudiene i dirigering og komposisjon opplever også en relativt stor økning under årets opptak. Disse tallene følger trenden fra i fjor hvor disse tre programmene spesielt opplevde en økning i antall søknader. Mastergradsstudiet i filmmusikkomposisjon, mastergradsstudiet i kirkemusikk og fordypningsstudiet i dirigering hadde ingen opptak i 2016 og dette bidrar noe til økningen i søknader man opplevde ved årets opptak. Disse studiene utgjorde til sammen 56 søknader. Til tross for dette ser man likevel økning på alle andre program. Blant videreutdanningene har årsstudiene i musikk og helse og komposisjonsstudiet gode søkertall ved årets opptak. Administrasjon og ledelse holder i likhet med i fjor også svært høye søkertall med 80 søknader. Praktisk pedagogisk utdanning viste svært gode søkertall i 2016 og går noe ned igjen ved årets opptak. Programmet har likevel opplevd en økning i søkertall over de siste årene (fra 2008). I 2015 var det vist en bekymring over anvendt musikkteori som bare hadde 9 søkere. Ved fjorårets (2016) søknadsprosess hadde studiet 19 søkere og i år (2017) hadde studiet 17 søkere. Studiet har altså vist en oppgang i søkertall de to siste årene. Pianostemmerutdanningen var ny av året og viste svært gode søkertall med 56 søknader. 9

10 4. Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Videre følger en oversikt over 1. prioritetssøkere fordelt på studieprogram de siste fem årene. Kandidatstudier Studium Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Kandidatstudiet i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kandidatstudiet i komposisjon Det frie kandidatstudiet Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling * * Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse Kandidatstudiet i dirigering, korledelse Påbygningsstudium i utøving Total Tabell 4.1. primærsøkere til kandidatstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2016». Tall for 2017 er hentet fra FS-rapport Søkertall den *Ikke lyst ut Mastergradsstudier Studium Diplomstudiet i utøving Master utøving solo/kammermusikk Master utøving improvisert musikk / jazz Master utøving folkemusikk Master utøving akk. og kammermusikk for klassiske pianister Master utøving utøving med teoretisk fordypning Master utøving - operarepetitør Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker Mastergradsstudiet i komposisjon Masterstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon Masterstudiet i komposisjon - jazzkomposisjon for større ensembler Master kirkemusikk (Fra 2017 ble dette endret til en erfaringsbasert mastergrad) Master dirigering orkester-/korpsledelse Master dirigering - korledelse Master musikkpedagogikk Master musikkterapi Master anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving - klassisk Fordypningsstudiet i dirigering Totalt

11 Tabell 4.2. primærsøkere til mastergradsstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2016». Tall for 2017 er hentet fra FS-rapport Søkertall den Videreutdanningsstudier Studium Administrasjon og ledelse Anvendt musikkteori Ensembleledelse I Ensembleledelse II Jazzkomposisjon Komposisjon Kultur, kritikk og kommunikasjon 9 * * * Live Electronics Minoritetskulturer i musikkundervisning 3 2 * * * Pianostemmerutdanning * * * * 47 Praktisk-pedagogisk utdanning deltid Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Skolekorpsledelse * * * * 8 Årskurs i kirkemusikk I Årskurs i kirkemusikk II Årsstudiet musikk og helse - deltid Årsstudiet musikk og helse - heltid Totalt Tabell 4.3. primærsøkere til videreutdanningsstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2016». Tall for 2017 er hentet fra FS-rapport Søkertall den *Ikke lyst ut Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Det har vært en relativt jevn tilgang på primærsøkere de siste fem årene. Kandidatstudiet i musikkpedagogikk har opplevd en stor økning i antall primærsøkere. Ved årets opptak var det 102 søkere til i forskjell fra 83 i fjor. På mastergradstudier var det en stor økning i antall primærsøkere til diplomstudiet i utøving og til utøving improvisert musikk jazz. På videreutdanningene var det spesielt en økning i primærsøknader til musikk og helse heltid og et stort antall primærsøkere til den nyopprettede pianostemmerutdanningen. Det er noen studieprogram som skiller seg ut med gjennomsnittlig lavere primærsøkertall enn det NMH ønsker. For kandidatstudiene dreier dette seg om kandidatstudiet i folkemusikk som har ligget på et lavt antall primærsøkere de siste årene. Studiet hadde en økning fra 7 til 12 primærsøkere fra i fjor. Kandidatstudiet i dirigering korledelse hadde i 2015 kun 5 primærsøkere men hadde i 2016 doblet antall primærsøkere til 10 og ved årets opptak var det 12 primærsøkere. Kandidatstudiet i kirkemusikk hadde få søkere (7) ved årets opptak. Ser vi på mastergradsstudiene er det noen studieprogram som utmerker seg med spesielt lave primærsøkertall. Disse er: master utøving folkemusikk (ca. 2 primærsøkere i året), master i akkompagnement for klassiske pianister (ca. 3 i året), master utøving operarepetitør (ca. 3 primærsøkere i året), master utøving med teoretisk fordypning (ca. 6 primærsøkere i året), og master i anvendt musikkteori (ca. 6 primærsøkere i året). 11

12 For videreutdanningsstudiene er det to studieprogram som utmerker seg med lave primærsøkertall, årskurs i kirkemusikk 1 (ca. 4 primærsøkere i året) og videreutdanning i anvendt musikkteori (ca. 6 primærsøkere i året). 12

13 5. Kjønnsfordeling Total kjønnsfordelingen blant søkere og søkere som har fått tilbud om plas s ved NMH fra 2011 til 2017: 100% Historisk kjønnsfordeling søkere/tilbud % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Søkere Kvinner Tilbud Kvinner Søkere Menn Tilbud Menn Tabell 5.1 Kjønnsfordeling i prosentandel blant søkere og søkere som blir tilbudt plass Tall hentet fra rapporten «søkertall 2016» og tall for 2017 hentet fra FS-rapport den Grafen viser at det er en noe høyere andel mannlige søkere til NMH enn kvinner og denne trenden har forsterket seg litt etter 2014 da det var en historisk jevn prosentandel kvinner og menn. Når det gjelder søkere som får tilbud om plass har det de to siste årene vært 50 % menn og 50 % kvinner. Nedenfor vises kjønnsfordelingen fra i en tabell. Total kjønnsfordeling alle studienivå Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Søkere 49 % 51 % 46 % 54% 45% 55% 43 % 57 % Tilbud 58 % 42 % 54 % 46% 50 % 50 % 50 % 50 % Tabell 5.2 Kjønnsfordeling i prosentandel blant søkere og søkere som blir tilbudt plass Tall hentet fra rapporten «søkertall 2016» og tall for 2017 hentet fra FS-rapport den

14 Videre ser vi kjønnsfordelingen blant søkere på de ulike studienivåene ved NMH for kun 2017 (årets opptak). Kjønnsfordeling studienivå søkere/tilbud % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Videreutdanning Totalt Kvinner søkere 42% 43% 47% 43% Kvinner tilbud 47% 50% 52% 50% Menn søkere 58% 57% 53% 57% Menn tilbud 53% 50% 48% 50% Tabell 5.3 kjønnsfordeling blant søkere på ulike studienivå for Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport , Diagrammet viser at det er høyest andel kvinnelige søkere til videreutdanningene og lavest til kandidatstudiene. En høyere andel kvinner får tilbudt plass en andel kvinnelige søkere til alle studienivå. Andelen kvinner som får tilbudt studieplass er også høyest blant videreutdanning er der 52 % er kvinner. Det skal likevel bemerkes at andel kvinner og menn som får tilbudt studieplass ved NMH i 2017 er svært jevn på alle nivå og ligger på rundt 50 % kvinner og menn. 14

15 Kandidatstudier Under vises en graf av kjønnsfordelingen blant søkere og søkere som fikk tilbudt plass på bachelornivå ved NMH % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Historisk kjønnsfordeling søkere/tilbud bachelornivå % Søkere Kvinner Tilbud Kvinner Søkere Menn Tilbud Menn Tabell 5.4 Kjønnsfordeling i prosentandel blant søkere og søkere som blir tilbudt plass på bachelornivå Tall hentet fra rapporten «søkertall 2016» og tall for 2017 hentet fra FSrapport den Grafen viser at det er en noe lavere kvinneandel (rett i overkant av 40 %) enn andel menn blant søkere til NMH på bachelornivå. Når det gjelder andel kvinner som får tilbudt plass er det svingninger fra år til år, men ved årets opptak vises en utjevning der 47 % kvinner fikk tilbud og 53 % menn. 15

16 Andel kvinner og menn som har søkt opptak fordelt på de ulike studieprogrammene på bachelornivå : Søkere 2014 Søkere 2015 Søkere 2016 Søkere 2017 Studieprogram Bachelornivå Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kandidatstudiet i utøving - klassisk 56 % 44 % 56 % 44 % 56 % 44 % 59 % 41 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 24 % 76 % 29 % 71 % 31 % 69 % 25 % 75 % Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 65 % 35 % 55 % 45 % 79 % 21 % 66 % 34 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 58 % 42 % 67 % 33 % 25 % 75 % 17 % 83 % Kandidatstudiet i komposisjon 16 % 84 % 11 % 89 % 14 % 86 % 26 % 74 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 46 % 54 % 44 % 56 % 42 % 58 % 39 % 61 % Det frie kandidatstudiet 27 % 73 % 28 % 72 % 44 % 56 % 26 % 74 % Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling 71 % 29 % 60 % 40 % studiet utgår studiet utgår studiet utgår studiet utgår Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse 26 % 74 % 41 % 59 % 24 % 76 % 38 % 63 % Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 43 % 57 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % Påbygningsstudium på bachelornivå 76 % 24 % 60 % 40 % 74 % 26 % 76 % 24 % Sum bachelornivå 43 % 57 % 43 % 57 % 42 % 58 % 42 % 58 % Tabell 5.5 Kjønnsfordeling søkere bachelornivå Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport den

17 Andel kvinner og menn som ble tilbudt plass fordelt på de ulike studieprogrammene på bachelornivå: Tilbud 2014 Tilbud 2015 Tilbud 2016 Tilbud 2017 Studieprogram bachelornivå Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kandidatstudiet i utøving - klassisk 54 % 46 % 49 % 51 % 43 % 57 % 54 % 46 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 9 % 91 % 20 % 80 % 40 % 60 % 25 % 75 % Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 100 % 0 % 60 % 40 % 50 % 50 % 80 % 20 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 60 % 40 % 75 % 25 % 38 % 62 % 14 % 86 % Kandidatstudiet i komposisjon 17 % 83 % 33 % 67 % 20 % 80 % 50 % 50 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 56 % 44 % 35 % 65 % 59 % 41 % 42 % 58 % Det frie kandidatstudiet 50 % 50 % 0 % 100 % 0 % 100 % 67 % 33 % Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling 67 % 33 % 75 % 25 % studiet utgår studiet utgår Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse 50 % 50 % 0 % Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 0 % 100 % 0 % 100 % 0% 100 % 100 % 0 % 100 % 50 % 50 % 50 % 50 % Påbygningsstudium på bachelornivå 100 % 0% 86 % 14 % 67 % 33 % 83 % 17 % Sum bachelornivå 52 % 48 % 46 % 54 % 43 % 57 % 47 % 53 % Tabell 5.6 Kjønnsfordeling tilbud bachelornivå Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport den

18 Kjønnsfordeling blant søkere på de ulike stuideprogrammene på bachelornivå i 2017 (årets opptak): 100% Kjønnsfordeling søkere/tilbud fordelt på studieprogram kandidatstudier % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kandidats tudiet i utøving - klassisk Kandidats tudiet i utøving - jazz Kandidats tudiet i utøving - folkemusi kk Kandidats tudiet i kirkemusi kk Kandidats tudiet i komposis jon Kandidats tudiet i musikkpe dagogikk Det frie kandidats tudiet Kand. dirigering - orkester Kand. dirigering - kor Påbyggin gsstudiu m i utøving Kvinner søkere 59% 25% 66% 17% 26% 39% 26% 38% 50% 76% 42% Kvinner tilbud 54% 25% 80% 14% 50% 42% 67% 100% 50% 83% 47% Menn søkere 41% 75% 34% 83% 74% 61% 74% 63% 50% 24% 58% Menn tilbud 46% 75% 20% 86% 50% 58% 33% 0% 50% 17% 53% total Tabell 5.7 Kjønnsfordeling søkere og søkere tilbudt plass fordelt på studieprogram, kandidatstudier Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport ,

19 Mastergradsstudier Under vises en graf av den historiske utviklingen på kjønnsfordeling blant søkere og søkere tilbudt plass på masternivå ved NMH. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Historisk kjønnsfordeling søkere/tilbud masternivå % Søkere Kvinner Tilbud Kvinner Søkere Menn Tilbud Menn Tabell 5.8 Kjønnsfordeling i prosentandel blant søkere og søkere som blir tilbudt plass på masternivå Tall hentet fra rapporten «søkertall 2016» og tall for 2017 hentet fra FSrapport den Grafen viser at andel mannlige søkere til masterstudier har steget fra 46 % i 2011 til 57 % i Parallelt har altså kvinneandelen sunket fra 54 % i 2011 til 43 % i Fra 2014 ser man totalt en svært jevn kjønnsfordeling blant søkere som er blitt tilbudt plass på masternivå. 19

20 Andel kvinner og menn som har søkt opptak fordelt på de ulike mastergradsstudiene: Studieprogram Søkere 2014 Søkere 2015 Søkere 2016 Søkere 2017 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Diplomstudiet i utøving 52 % 48 % 50 % 50 % 39% 61 % 47 % 53 % Mastergradsstudi et i utøving solo/kammermus ikk 55 % 45 % 53 % 47 % 53% 47 % 52 % 48 % Mastergradsstudi et i utøving improvisert musikk / jazz 24 % 76 % 14 % 86 % 24% 76 % 27 % 73 % Mastergradsstudi et i utøving folkemusikk 100 % 0 % 33 % 67 % 100% 0 % Mastergradsstudi et i utøving akk. og kammermusikk 67 % 33 % 60 % 40 % 100% 0 % 67 % 33% Mastergradsstudi et i utøving teoretisk fordypning 55 % 45 % 45 % 55 % 57% 43 % 35 % 65 % Mastergradsstudi et i utøving - operarepetitør 71 % 29 % 0 % 100 % 100% 0 % 86 % 14 % Mastergradsstudi et i utøving Nordisk master; den komponerende musiker 27 % 73 % 0 % 100 % 18% 82 % 27 % 73 % Mastergradsstudi et i komposisjon 8 % 92 % 22 % 78 % 11% 89 % 5 % 95 % Mastergradsstudi et i komposisjon - jazzkomposisjon for større ensembler 40 % 60 % 0% 100 % 14 % 86 % Mastergradsstudi et i komposisjon - filmmusikkompos isjon Ingen opptak i % 44 % Ingen opptak i % 83% Ingen opptak i % 56% Mastergradsstudi et i kirkemusikk# 50 % 50 % 40 % 60 % Mastergradsstudi et i dirigering - orkesterledelse 24 % 76 % 15 % 85 % 23% 77 % 24 % 76 % Mastergradsstudi et i dirigering - korledelse 40 % 60 % 14 % 86 % 25% 75 % 46 % 54 % Mastergradsstudi et i musikkpedagogik k 81 % 19 % 27 % 73 % 58% 42 % 50 % 50 % 20

21 Mastergradsstudi et i musikkterapi 75 % 25 % 62 % 38 % 87% 13 % 79 % 21 % Mastergradsstudi et i anvendt musikkteori 33 % 67 % 18 % 82 % 30% 70 % 28 % 72 % Mastergradsstudi et i utøvende musikkteknologi 33 % 67 % 16 % 84 % 33% 67 % 10 % 90 % Fordypningsstudi et i utøving - masternivå 51 % 49 % 76 % 24 % 60% 40 % 67 % 33% Fordypningsstudi et i dirigering 27 % 73 % Sum masternivå 48 % 52 % 43 % 57 % 45 % 55 % 43 % 57 % Tabell 5.9 Kjønnsfordeling søkere masternivå Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport ,

22 Andel kvinner og menn som har fått tilbud om plass fordelt på de ulike mastergradsstudiene: Studieprogram Diplomstudiet i utøving Mastergradsstudie t i utøving solo/kammermusi kk Mastergradsstudie t i utøving improvisert musikk / jazz Mastergradsstudie t i utøving folkemusikk Mastergradsstudie t i utøving akk. og kammermusikk Mastergradsstudie t i utøving teoretisk fordypning Mastergradsstudie t i utøving - operarepetitør Mastergradsstudie t i utøving Nordisk master; den komponerende musiker Mastergradsstudie t i komposisjon Mastergradsstudie t i komposisjon - jazzkomposisjon for større ensembler Mastergradsstudie t i komposisjon - filmmusikkomposi sjon Mastergradsstudie t i kirkemusikk # Mastergradsstudie t i dirigering - orkesterledelse Mastergradsstudie t i dirigering - korledelse Mastergradsstudie t i musikkpedagogikk Tilbud 2014 Tilbud 2015 Tilbud 2016 Tilbud 2017 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 33 % 67 % 67 % 33 % 0% 100 % 50 % 50 % 50 % 50 % 54 % 46 % 49% 51 % 51 % 49 % 40 % 60 % 17 % 23 % 30 % 70 % 33 % 67 % % 100 % 0% 100 % % 0 % 0% 100 % 100 % 0 % 50 % 50 % 100% 0 % 50 % 50 % 33 % 67 % 0 % 100 % 100% 0 % 100 % 0 % 0 % 100 % 0 % 100 % 0% 100 % 33 % 67 % 0 % 100 % 0 % 100 % 0% 100 % 0 % 100 % Ingen opptak i % 100 % 0% 100 % 0 % 100 % 56 % 44 % Ingen opptak 0 % 100 % - 0 % 100 % Ingen opptak 33 % 67 % 0 % 100 % 0 % 100 % 0% 100 % 100 % 0 % 0 % 100 % 0 % 100 % 50% 50 % 100 % 0% 75 % 25 % 30 % 70 % 80% 20 % 55 % 45 % 22

23 Mastergradsstudie 67 % 33 % 82 % 18 % 92% 8 % 83 % 17 % t i musikkterapi Mastergradsstudie 20 % 80 % 33 % 67 % 33% 67 % 33 % 67 % t i anvendt musikkteori Mastergradsstudie 33 % 67 % 100 % 0 % 50% 50 % 0 % 100 % t i utøvende musikkteknologi Fordypningsstudie 43 % 57 % 75 % 25 % 60% 40 % 33 % 67 % t i utøving - masternivå Fordypningsstudie 0 % 100 % t i dirigering - masternivå Sum masternivå 48 % 52 % 49 % 51 % 50 % 50 % 50 % 50 % Tabell 5.10 Kjønnsfordeling tilbud masternivå Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport , Kjønnsfordeling blant søkere på de ulike stuideprogrammene på mastergradsnivå i 2017 (årets opptak): 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Diplomstu diet i utøving Kjønnsfordeling søkere/tilbud fordelt på studieprogram masterstudier 2017 (1) Mastergra dsstudiet i komaster gradsstud ietpisisjon Mastergra dsstudiet i utøving - solo/kam m Mastergra dsstudiet i utøving - jazz Mastergra dsstudiet i utøving - emneford y Mastergra dsstudiet i utøving - akkomp Mastergra dsstudiet i kirkemusi kk Mastergra dsstudiet i utøving - repetitør Mastergra dsstudiet i utøvende musikktek nologi Mastergra dsstudiet i kirkemusi kk Mastergra dsstudiet i anvendt musikkte ori Kvinner søkere 47% 5% 52% 27% 35% 67% 100% 86% 10% 0% 28% Kvinner tilbud 50% 0% 51% 33% 50% 0% 100% 100% 0% 0% 33% Menn søkere 53% 95% 48% 73% 65% 33% 0% 14% 90% 100% 72% Menn tilbud 50% 100% 49% 67% 50% 0% 0% 0% 100% 0% 67% Tabell 5.11 Kjønnsfordeling søkere og søkere tilbudt plass fordelt på studieprogram, mastergradsstudier Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport , (tall for resterende mastergradsstudier finnes i tabell 5.14) 23

24 100% Kjønnsfordeling søkere/tilbud fordelt på studieprogram masterstudier 2017 (2) 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mastergra dsstudiet i musikkpe dagogikk Mastergra dsstudiet i musikkter api Mastergra dsstudiet i dirigering - orkest Mastergra dsstudiet i dirigering - kor Nordic Master: Composin g Mastergra dsstudiet i kompisisj on - jazz Mastergra dsstudiet i kompisisj on - film Fordypnin gsstudium utøving master Fordypnin gsstudiet i dirigering Mastergra dsstudiet i kirkemusi kk - erfaringsb Kvinner søkere 50% 79% 24% 46% 27% 14% 17% 67% 27% 44% 43% Kvinner tilbud 55% 83% 100% 100% 33% 0% 0% 33% 0% 33% 50% Menn søkere 50% 21% 76% 54% 73% 86% 83% 33% 73% 56% 57% Menn tilbud 45% 17% 0% 0% 67% 100% 100% 67% 100% 67% 50% total Tabell 5.12 Kjønnsfordeling søkere og søkere tilbudt plass fordelt på studieprogram, mastergradsstudier Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport , (tall for resterende mastergradsstudier finnes i tabell 5.13) 24

25 Videreutdanning Under vises en graf av den historiske utviklingen på kjønnsfordeling blant søkere og søkere tilbudt plass på videreutdanninger ved NMH. 100% Historisk kjønnsfordeling søkere/tilbud videreutdanning % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Søkere Kvinner Tilbud Kvinner Søkere Menn Tilbud Menn Tabell 5.13 Kjønnsfordeling i prosentandel blant søkere og søkere som blir tilbudt plass på videreutdanning Tall hentet fra rapporten «søkertall 2016» og tall for 2017 hentet fra FS-rapport den Grafen viser at kjønnsfordelingen blant søkere og de som blir tilbudt plass på videreutdanninger er ganske lik. Grafene følger hverandre i større grad en på master og bachelornivå. Historisk er der flest kvinnelige søkere til videreutdanning enn menn, men de to siste årene har kjønnsfordelingen blitt jevnere og vi ser en økning i andel mannlige søkere og menn som blir tilbudt plass. 25

26 Andel kvinner og menn som har søkt opptak fordelt på de ulike videreutdanningene Studieprogram Søkere 2014 Søkere 2015 Søkere 2016 Søkere 2017 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Administrasjon og ledelse 69 % 31 % 63 % 37 % 54% 46 % 63 % 37 % Anvendt musikkteori 55 % 45 % 67 % 33 % 53 % 47 % 41 % 59 % Ensembleledelse I 52 % 48 % 52 % 48 % 64 % 36 % 58 % 42 % Ensembleledelse II 37 % 63 % 50 % 50 % 53 % 47 % 63 % 37 % Jazzkomposisjon 18 % 82 % 36 % 64 % 19 % 81 % 13 % 88 % Komposisjon 37 % 63 % 40 % 60 % 28 % 72 % 26 % 74 % Kultur, kritikk og kommunikasjon 69 % 71 % Ikke lyst ut i 2015 Live Electronics 48 % 52 % 30 % 70 % 42 % 58 % 26 % 74 % Minoritetskulturer i musikkundervisning 33 % 67 % Ikke lyst ut i 2015 Kulturelt entreprenørskap 84 % 16 % Skolekorpsledelse 47 % 53 % 24 % 76 % Pianostemmerutdanningen 37 % 63 % Praktisk-pedagogisk 55 % 45 % 52 % 48 % 45 % 55 % 47 % 53 % utdanning deltid Praktisk-pedagogisk 49 % 51 % 51 % 49 % 29 % 71 % 35 % 65 % utdanning heltid Årskurs i kirkemusikk I 50 % 50 % 38 % 62 % 22 % 78 % 22 % 78 % Årskurs i kirkemusikk II 45 % 55 % 71 % 29 % 63 % 37 % 73 % 27 % Årsstudiet musikk og helse 81 % 19 % 80 % 20 % 74 % 26 % 77 % 23% - deltid Årsstudiet musikk og helse 80 % 20 % 75 % 25 % 53 % 47 % 61 % 39 % - heltid Sum videreutdanningsnivå 56 % 44 % 56 % 44 % 49 % 51 % 47 % 53 % Tabell 5.14 Kjønnsfordeling søkere videreutdanning Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport , 26

27 Andel kvinner og menn som har fått tilbud fordelt på de ulike videreutdanningene: Studieprogram Tilbud 2014 Tilbud 2015 Tilbud 2016 Tilbud 2017 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Administrasjon og ledelse 76 % 24 % 63 % 37 % 48 % 52 % 65 % 35 % Anvendt musikkteori 80 % 20 % 60 % 40 % 63% 37 % 63 % 37 % Ensembleledelse I 56 % 44 % 70 % 30 % 64 % 36 % 56 % 44 % Ensembleledelse II 17 % 83 % 50 % 50 % 43 % 57 % 50 % 50 % Jazzkomposisjon 25 % 75 % 20 % 80 % 43 % 57 % 14 % 86 % Komposisjon 38 % 62 % 17 % 83 % 50 % 50 % 22 % 78 % Kultur, kritikk og kommunikasjon 61 % 39 % Ikke lyst ut i 2015 Live Electronics 50 % 50 % 67 % 33 % 25 % 75 % 44 % 56 % Minoritetskulturer i musikkundervisning - Ikke lyst ut i 2015 Kulturelt entreprenørskap 86 % 14 % Skolekorpsledelse Pianostemmerutdanning 40 % 60 % Praktisk-pedagogisk 52 % 48 % 64 % 36 % 57 % 43 % 48 % 52 % utdanning deltid Praktisk-pedagogisk 56 % 44 % 63 % 37 % 25 % 75 % 31 % 69 % utdanning heltid Årskurs i kirkemusikk I 0 % 100 % 33 % 67 % 0 % 100 % 0 % 100 % Årskurs i kirkemusikk II 50 % 50 % 67 % 33 % 67 % 33 % 86 % 14 % Årsstudiet musikk og helse - 91 % 9 % 83 % 17 % 83 % 17 % 83 % 17 % deltid Årsstudiet musikk og helse - 69 % 31 % 89 % 11 % 80 % 20 % 67 % 33% heltid Sum videreutdanningsnivå 61 % 39 % 63 % 37 % 54 % 46 % 52 % 48 % Tabell 5.15 Kjønnsfordeling tilbud videreutdanning Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport ,

28 Kjønnsfordeling søkere/tilbud fordelt på studieprogramnivå videreutdanning % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% PPU heltid PPU deltid Admi nistra sjon og ledels e Komp osisjo n Musik k og helse Årsst udiu m i kirke musik k 1 Årsst udiu m i kirke musik k 2 Anve ndt musik kteori Ense mblel edels e 1 Ense mblel edels e 2 Live electr onics Musik k og helse deltid Jazzk ompo sisjon Skole korpsl edels e Piano stem merut danni ng Kvinner søkere 35% 47% 63% 26% 61% 22% 73% 41% 58% 63% 26% 77% 13% 24% 38% 47% Kvinner tilbud 31% 48% 65% 22% 67% 0% 86% 63% 56% 50% 44% 83% 14% 0% 40% 52% Menn søkere 65% 53% 38% 74% 39% 78% 27% 59% 42% 37% 74% 23% 88% 76% 63% 53% Menn tilbud 69% 52% 35% 78% 33% 100% 14% 38% 44% 50% 56% 17% 86% 0% 60% 48% total Tabell 5.16 Kjønnsfordeling søkere og søkere tilbudt plass fordelt på studieprogram, videreutdanning Tall fra søkertallrapport Tall for 2017: FS. Rapport ,

29 Vurdering kjønnsfordeling Totalt sett har NMH en balansert kjønnsfordeling både når det gjelder søkermassen og blant de som blir tilbudt studieplass. Blant de som er blitt tilbudt plass har det de to siste årene vært en kjønnsfordeling på 50 % kvinner og 50 % menn. Blant søkere til NMH er det noe flere mannlige søkere enn kvinnelige søkere. I 2017 var det 42 % kvinnelige søkere på bachelornivå, 43 % kvinnelige søkere på masternivå og 47 % kvinnelige søkere på videreutdanninger. Totalt sett er det 43 % kvinnelige søkere og 57 % mannlige søkere. Det er imidlertid større kjønnsforskjeller på enkeltstudier. I noen tilfeller blir det store utslag pga. liten søkermasse og få studieplasser. Påbyggingsstudiet på bachelornivå, årsstudiet musikk og helse og mastergradsstudiet i musikkterapi utmerker seg som kvinnedominerte, mens spesielt komposisjonsstudier og jazzstudier (unntatt jazzsang) er sterkt mannsdominerte. Vi ser noe som kan være starten av en positiv utvikling i kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz.9 % av de som ble tatt opp var kvinner i 2014, 20 % var kvinner i 2015, 40 % var kvinner i 2016 og i 2017 var 25 % kvinner. Andel kvinner blant søkermassen har steget. Det skal også bemerkes at dette kan være tilfeldig da antall studenter på dette programmet er få, men det ser ut som om man får stadig flere kvinnelige søkere som er kvalifiserte og som blir tilbudt studieplass. Andelen kvinner som får tilbudt studieplass er i ferd med å stabilisere seg på over 20 %. Av søkere som takket ja til studieplass på kandidatstudiet i utøvende jazz i 2017 er hele 4 av 6 kvinner Blant masterstudiene ser man samme tendens med færre kvinnelige søkere og studenter som blir tatt opp på jazz og komposisjonsstudier. Ved årets opptak ser vi en økning i kvinnelige søkere til dirigeringsstuider (kor-dirigering, men stabile tall på orkester også) og kun kvinnelige søkere er blitt tilbudt plass på dirigeringsstudier. Historisk sett har direksjonsstudiene vært svært mannsdominert og i foregående år har det vært omtrent kun mannlige studenter på disse studiene. I 2016 var det 9 aktive studenter på mastergradsstudiet i dirigering hvorav kun 1 var kvinne (11%). For mastergradsstudiet i dirigering var det i 2015 og 2016 fire av syv med bakgrunn fra kandidatstudiet i dirigering ved NMH. Dette er relevant fordi man må anta at en del søkere til mastergradsstudiet i dirigering vil komme fra kandidatstudiet i dirigering, og det er derfor ekstra viktig at rekrutteringen av kvinner til grunnutdanningen er tilfredsstillende. Ved årets opptak var det flere kvinnelige søkere til kandidatstudiene i dirigering og flere kvinnelige studenter som ble tilbudt plass. Det bør følges med på utviklingen ved neste års opptak for å se om man kan se en trend i flere antall kvinnelige søkere og kvalifiserte kvinnelige søkere som blir tilbudt plass på dirigeringsstudier. Mastergradsstudiet i musikkterapi har i likhet med tidligere år en svært høy kvinneandel. Mastergradsstudiet i musikkterapi har ved årets opptak også fått inn en større andel menn. Flere av mastergradsstudiene har ikke tatt opp noen kvinner i 2017 (se f.eks. komposisjonsstudier og musikkteknologi). Noen studier har heller ikke tatt opp noen menn ved årets opptak (dirigeringsstudier). Dette kan delvis forklares med at studiene har få studieplasser og et lavt antall søkere som vil gi store utslag i statistikken. Blant videreutdanningene er det interessant å merke seg at studiet kulturelt entreprenørskap har trukket svært høy andel kvinnelige søkere (84 %) og 86 % av studentene tatt opp er kvinner. Ellers er det høy kvinneandel tatt opp på årsstudiene i musikk og helse og lav kvinneandel på jazzkomposisjon. Ved årets opptak var det 39 % mannlige søkere til musikk og helse heltid og 33 % mannlige søkere ble tatt opp. I fjor var det hele 47 % mannlige søkere til musikk og helse heltid. Disse tallene tyder på en økt interesse for studiet blant menn de to siste årene. På den nyopprettede pianostemmerutdanningen var det 40 % kvinner som ble tilbudt plass og 60 % menn. 29

30 6. Instrumentfordeling Under følger en tabell som viser antall primærsøkere til kandidatstudier fordelt på enkeltinstrumenter. I kolonnen til høyre vises antall kvalifiserte søkere på de ulike instrumentene i INSTRUMENT kandidatstudier KLASSISK Akkordeon Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel Saksofon Sang Slagverk Trombone Trompet Traverso 1 Tuba IMPROVISERT/JAZZ El.gitar El.bass/kontrabass Fiolin Fløyte Keyboard / piano Klarinett Saksofon Sang Slagverk/trommesett Trekkspill 1 1 Trombone Trompet Tuba Kvalifiserte søkere

31 FOLKEMUSIKK Fele/hardingfele Kveding Mandola/gitar 1 Trekkspill/torader Saksofon 1 1 Sjøfløyte, folkefløyte 1 1 Slagverk Ukjent instrument ANNET Musikkteknologi Annet instrument Tabell 6.1. Instrumentfordeling kandidatstudiene tall basert på primærsøkere, inkludert søkere til 2. avdeling. Tall fra FS den Når vi ser på instrumentfordeling i et lengre perspektiv er små endringer fra år til år ikke vesentlige. En instrumentgruppe som går ned i søkertall et år, går ofte opp igjen neste år. Det bemerkes at NMH fremdeles har en utfordring når det gjelder rekrutering til instrumentene obo og fagott. Her har søkertallene vært jevnt lave over mange år, og det har vært problem atisk å finne nok kvalifiserte søkere til å fylle kvotene. Både årets og fjorårets søkertall viser færre søkere enn vanlig på klassisk kontrabass, saksofon og sang. Ved årets opptak var det kun 1 søker og 0 kvalifiserte søkere til Eufonium. Det er også jevnt over få søkere på folkemusikkinstrument. Ved årets opptak ser man rekordhøye søkertall på klassisk harpe, cello, trombone og trompet. INSTRUMENT Utøvende masterstudier (inkludert NOCOM) KLASSISK Akkordeon Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar 6 2 Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel 4 3 Saksofon Sang Slagverk Kvalifiserte søkere

32 Trombone Trompet Traverso Tuba 4 2 IMPROVISERT MUSIKK / JAZZ El.gitar El.bass/kontrabass Fiolin 3 2 Fløyte Keyboard / piano Klarinett Saksofon Sang Slagverk/trommesett Trekkspill Trombone Trompet Tuba FOLKEMUSIKK Fele/hardingfele 3 2 Kveding 1 Mandola/gitar Trekkspill/torader Saksofon Sjøfløyte, folkefløyte Slagverk Ukjent instrument ANNET Musikkteknologi Annet instrument Tabell 6.2. Instrumentfordeling utøvende masterstudier inkludert NOCOM tall basert på primærsøkere Tall fra FS : og 2017:

33 7. Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Under følger oversikt over andelen utenlandske søkere til henholdsvis kandidat og mastergradstudiene. Etter omlegging til elektronisk søknad fra 2007 ble opplysninger om søkernes nasjonalitet ikke tilfredsstillende registrert i 2007 og 2008, og registreringen av dette kom i orden igjen fra Bachelornivå Historisk utvikling antall norske og utenlandske primærsøkere bachelornivå Norske søkere Utenlandske søkere Tabell 7.1 Antall norske og utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene. Tall fra søkertallrapport Tall fra 2017 fra FS den Nedenfor er en oversikt over antall og andel utenlandske primærsøkere til bachelorstudier. Kandidatstudier Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 11 % 12 % 13 % 16 % 15 % 21 % 20 % 20 % 22 % 20 % 23 % Antall land utenom Norge Tabell 7.2 Andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene. Tall fra søkertallrapport Tall fra 2017 fra FS den