EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017

Transkript

1 EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet DIPLOMSTUDIET I UTØVING (MADIUT) MASTERGRADSSTUDIET I UTØVING (MAUT) FORDYPNINGSSTUDIET I UTØVING PÅ MASTERNIVÅ (UTMA) Samlerapport til Programutvalget for utøvende mastergradsstudier (PUUM) Tuva Aune Wettland, Kvalitetskoordinator Rapport 3 (2017)

2 Innhold 1. Innledning og sammendrag Oppsummering og vurdering Søkertall Mastergradsstudiet i utøving Diplomstudiet i utøving Fordypningsstudiet i utøving på masternivå Studiegjennomføring... 7 Gjennomføring i faget Musikken i perspektiv Studentevaluering av studieprogram Svarprosent Spørreskjema Resultatfremstilling Spørreundersøkelsen A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Savn av tema F. Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen G. Avsluttende kommentarer

3 1. Innledning og sammendrag I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole kapittel 2.4 skal internevaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle studieprogram skal evalueres minst hvert 3.år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for utøvende masterstudier er evaluert i år: Mastergradsstudiet i utøving (MAUT) Diplomstudiet i utøving (MADIUT) Fordypningsstudiet i utøving på masternivå (ettårig program) (UTMA) Masterstudenter ved Barratt Dues musikkinstitutt tilknyttet mastergradsstudiet i utøving ved NMH skulle også inngått i denne evalueringen. Det har i midlertid dessverre falt ut av utsendingslistene. Sist mastergradsstudiet i utøving ble evaluert, i 2014, fikk man ikke respons fra disse studentene, og det vil derfor bli tatt kontakt med Barratt Dues musikkinstitutt(bdm) og gjennomfører en egen evaluering av studieprogrammet som tilbys som et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og BDM. Denne samlerapporten inneholder nøkkeltall om søkere og studiegjennomføring, samt resultater fra studentevaluering av studieprogram gjennomført våren Rapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt rapporten, og blir bedt om å foreslå tiltak på bakgrunn av resultatene. Studielederne, studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvar for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og emner som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel 2 og 3 er hentet fra rapport om studiegjennomføring Oppsummering og vurdering Evalueringen viser at studieprogrammene omfattet av denne rapporten i det store og hele holder god kvalitet og at studentene jevnt over er godt fornøyd med studieprogrammene. Søkertallene har små variasjoner fra år til år, men opptakstallene holder seg stabile og vi har ikke problemer med å rekruttere kvalifiserte søkere. Gjennomføringsgraden på MAUT og MADIUT er tilfredsstillende. I begge studieprogram er gjennomføringsgraden på normert tid lav, men dette er heller ikke nødvendigvis et selvstendig mål for utøvende studier ved NMH. Mange av våre studenter er i relevant arbeid i løpet av studietiden, enten fast ved siden av studiene eller at de tar permisjon for et halvt år eller et år for å vikariere i et orkester eller lignende. Å legge til rette for fleksible studieløp er viktig for å 3

4 gi studentene mulighet til å få en glidende overgang fra studier og inn i et arbeidsmarked det er vanskelig å komme inn i. På UTMA er gjennomsnittlig gjennomføringsgrad i årene kun på 8 %. Det er en gjentagende utfordring at en del av de som søker seg til UTMA gjør det for å få hovedinstrumentundervisning av våre lærere, og at de ikke har noen motivasjon for gjennomføre emnene og få avsluttende vurdering. Flere grep er gjort for å prøve å bedre dette, uten at dette har ført til nevneverdig bedring. Studentevalueringen viser at studentene på studieprogrammene MAUT, MADIUT og UTMA er godt fornøyde med studieprogrammene i sin helhet og de svarer til studentenes forventninger. Det er flere steder i studentevalueringen hvor det er for få respondenter til å kunne trekke noen generelle slutninger på bakgrunn av resultatene. Dette har i mange tilfeller bakgrunn i at det er få studenter tilknyttet noen av studieretningene eller studieprogrammene, og betyr ikke nødvendigvis at det er lav svarprosent blant mulige respondenter. Respondentene gir stort sett gode tilbakemeldinger på de ulike emnene og aktivitetene i studieprogrammene. Masterarbeid/diplomarbeid for respondentene tilknyttet studieretningen soloinstrument/kammermusikk får i midlertid en gjennomsnittsscore på 3,5 (av 5). Dette er under målet om gjennomsnittsscore på 4 for alle hovedemner. Dette har vært en utfordring i lengre tid, og tiltak er forsøkt satt i gang uten å få ønskede konsekvenser. Denne problematikken skal ha økt fokus studieåret 2017/2018. Musikken i perspektiv er et støtteemne for alle studenter ved MAUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk og improvisert musikk/jazz samt for studentene på MADIUT. Respondentene gir gode gjennomsnittsscore på samtlige deler av faget. I dette emnet er det i midlertid en utfordring med gjennomføringsgraden, og det må sees på tiltak for å bedre denne. Valgemnetilbudet får gode tilbakemeldinger, men det er flere som etterspør et valgemne som tar for seg ulike problemstillinger knyttet til det å være selvstendig næringsdrivende. Dette er et gjentagende ønske i flere studentevalueringer gjennomført på NMH de siste årene. Denne tematikken er blitt en obligatorisk del av studiet på de utøvende kandidatstudiene ved NMH, men det bør vurderes om dette er et tilbud som også masterstudenter skal få. Mindre enn en tredjedel av respondentene med hovedinstrument sang, stryk eller blås benytter seg av hele akkompagnementsressursen de har tildelt, og en tredjedel av respondentene benytter seg av mindre enn 25 % av ressursen. De fleste oppgir at de ikke har behov, eller at det ikke lar seg praktisk gjennomføre som årsak til liten bruk av ressursen. I følge NMHs system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal alle lærere jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. Kun 23 % av respondentene oppgir at halvparten, eller flere, av lærerne har gitt studentene mulighet til å evaluere undervisningen. Dette er godt under målet om at alle fag skal evalueres kontinuerlig. Vi har i 4

5 midlertid oppdaget, i etterkant av at spørreskjema ble sendt ut, at formuleringen av spørsmålet er uheldig. Da mange av emnene involverer flere lærere, kan det ha ført til et svakere resultat dersom respondentene har forstått spørsmålet som at det etterspørres antall lærere som har bedt om evaluering, og ikke i hvor mange emner det har blitt bedt om evaluering. Evalueringen viser også at studentene opplever at deres tilbakemeldinger på studieprogrammet blir hørt og at det skjer endringer på bakgrunn av tilbakemeldingene, så det er lite som tyder på at vi ikke klarer å fange opp studentenes ønsker og behov. Evalueringen viser at studentene, alt i alt, er godt fornøyde med studieprogrammet de går på, og at studiene svarer til forventningene. 5

6 2. Søkertall I det følgende vil søkertallene for de ulike studieprogrammene bli presentert. Diagrammene viser totalt antall søknader til programmene (grønn), antall søkere med programmet som første prioritet (oransje) samt antall studenter som ble tatt opp (lilla). 2.1 Mastergradsstudiet i utøving SØKERE - TATT OPP Søkere 1.prioritetssøkere Tatt opp Figur 1 Søkere - tatt opp MAUT 2014 og 2015 var toppår både når det gjelder antall søkere og antall søkere som hadde studiet på førsteprioritet. Søknadstallene har gått ned med 10 % og antall 1.prioritetssøkere med 14 % fra 2015 til Antall studenter tatt opp har holdt seg relativt stabilt de siste fire årene, med små variasjoner. Kvinneandelen blant registrerte studenter på mastergradsstudiet i utøving lå på 51 % i 2016 og har holdt seg stabil de siste 4 årene. Se rapport om studiegjennomføring 2016 for utfyllende tall. 2.2 Diplomstudiet i utøving SØKERE - TATT OPP Søkere 1. prioritetssøkere Tatt opp Figur 2 Søkere - tatt opp MADIUT 6

7 Både søkertall og antall søkere med diplomstudiet som førsteprioritet varierer en del hvert år, men opptakstallene holder seg stabile, med unntak av 2013 hvor ingen ble tatt opp. Det er høye krav for å komme inn på diplomstudiet, og det er naturlig at søknadstallene vil variere noe fra år til år. Kvinneandelen av registrerte studenter på diplomstudiet i utøving har variert fra 40 % i 2014 til 67 % i 2015, og ned til 44 % i Med så små tall vil én person fra eller til gjøre mye med prosentandelen, og svingninger vil være naturlig. Se rapport om studiegjennomføring 2016 for utfyllende tall. 2.3 Fordypningsstudiet i utøving på masternivå SØKERE - TATT OPP Søkere 1. prioritetssøkere Tatt opp Figur 3 Søkere - tatt opp UTMA Søknadstallene til fordypningsstudiet i utøving på masternivå har holdt seg ganske stabile de siste seks årene, med et unntak i 2013 hvor det gikk en del ned. Antall førsteprioritetssøkere var imidlertid høyest i Antall studenter tatt opp har også holdt seg ganske stabilt, med en liten økning i Kvinneandelen i fordypningsstudiet har variert fra 43 % i 2014 til 63 % i 2015 og, 57 % i I snitt de siste tre årene er kjønnsbalansen god. Se rapport om studiegjennomføring 2016 for utfyllende tall. 3. Studiegjennomføring Tabell 1 viser antall studenter på MAUT, MADIUT og UTMA i årene fra 2010 til 2014 og gjennomføringsgrad på normert tid og totalt. Til høyre i tabellen vises hvor mange som fortsatt var registrerte studenter på NMH i februar Tabellen er hentet fra rapport om studiegjennomføring Kolonnen overgang viser til studenter som har gått over til et annet studieprogram på musikkhøgskolen. 7

8 Studie-program Års-kull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2017 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % Diplomstudiet i utøving % 1 33 % 2 67 % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % SUM % 7 54 % 2 15 % 0 0 % 4 31 % % % % 0 0 % 0 0 % % % % 1 2 % 1 2 % Masterstudiet i utøving % % 8 17 % 1 2 % 4 8 % % % 9 17 % 1 2 % 5 9 % % % 9 16 % 0 0 % % SUM % % % 3 1 % % % 1 17 % 4 67 % 1 17 % 0 0 % Fordypningsstudiet i utøving på masternivå (ettårig) % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 3 50 % 3 50 % 0 0 % % 1 20 % 1 20 % 2 40 % 1 20 % SUM % 2 8 % % 6 25 % 1 4 % Total SUM % % % 9 2 % % Tabell 1 Studiegjennomføring MAUT, UTMA og MADIUT tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2016 Den totale gjennomføringsprosenten på MAUT varierer mellom % i årene 2010 til Gjennomføringsprosenten for 2014 (55 %) er forventet å stige i løpet av året da det fortsatt er 29 % av studentkullet som er aktive studenter på NMH. På MADIUT og UTMA varierer gjennomføringsgraden mer, men små årskull gjør at enkeltpersoner gir store utslag. Spesielt på MADIUT er det kun i studentkullet fra 2012 det registrert at en student har sluttet på studiet eller fått inndratt studierett. UTMA har lavere gjennomføringsgrad og andelen som slutter eller får inndratt studierett varierer mellom % i årene Det er en utfordring at såpass få gjennomfører avsluttende eksamener på UTMA. Det er grunn til å tro at motivasjonen til en del av de som søker seg til UTMA er å få hovedinstrumentundervisning av våre lærere og at de aldri egentlig er interessert i studiepoengene. Før UTMA ble opprettet hadde man den samme problemstillingen på MAUT, og formålet med å opprette UTMA var at det skulle være et alternativ til å ta en full master dersom man ikke var motivert til en mastergrad. Forsinkelsene på studieprogrammene kan ha sammenheng med at flere av studentene tilbys relevante jobber i løpet av studietiden, og tar gjerne et halvår eller år som vikar i et orkester eller lignende. Derfor søker flere om tilrettelagte studieforløp, slik at de kan takke ja til slike jobbtilbud. Å kunne gi de studenter mulighet til å få en glidende overgang fra studier til 8

9 arbeidslivet sees på som viktig, siden inngangen til arbeidsmarkedet for musikere kan være krevende. I tillegg skal mange av våre studenter inn i et arbeidsmarked hvor vitnemål ikke etterspørres. Det fører til at motivasjonen til å få på plass de siste studiepoengene for å fullføre graden gjerne er mindre enn motivasjonen til å komme ut i arbeid. Dette er kun lønnsomt for studentene i et korttidsperspektiv, og vi jobber hele tiden med å få studentene til å se det langsiktig lønnsomme ved å ha vitnemålet i orden dersom de en dag ikke skulle kunne leve kun av å være utøver. Gjennomføring i faget Musikken i perspektiv Musikken i perspektiv har gjennom flere år pekt seg ut som et emne der svært mange ikke fullfører på normert tid. Emnet har forandret seg mye de siste årene, og er i kontinuerlig utvikling. Tabellen nedenfor viser antall oppmeldte 1, antall møtte og strykprosent for MUSPER70 i perioden : MUSPER70 Musikken i perspektiv oppmeldte møtt til eksamen ikke bestått blant antall møtt Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Ant Ant Ant % % 2011/ % 53 % 2012/ % 21 % 2013/ % 35 % 2014/ % 40 % 2015/ % 44 % TOTALT % 39 % Tallene er hentet fra rapport om studiegjennomføring 2016 I 2014/2015 og 2015/2016 bestod alle de fremmøtte, men andelen studenter som ikke møter opp er økende (44 %). Denne store andelen kan forklares med at emnet inneholder mange ulike komponenter, som ulike prosjekter, dialoger, laboratorier og moduler, som studentene skal delta på et visst antall av. Oppmøteplikten medfører en del praktiske utfordringer for studenter som har arbeid ved siden av studiet, og de som står registrert som ikke møtt/ikke bestått mangler gjerne gjennomføring av noen av disse komponentene for å få bestått i emnet. Denne problematikken har vært i fokus i flere år, og man gjennomfører stadig endringer og forbedringer, men som tallene viser har man ennå ikke funnet en optimal løsning på problemet. De fleste gjennomfører i midlertid emnet, men tar det over to år for å få gjennomført alle komponentene. Disse vil stå som ikke bestått/ ikke møtt i tabellen det året de skulle hatt faget. 1 Alle studenter blir automatisk oppmeldt til vurdering i henhold til studieplanen. Det er ikke mulig å trekke oppmeldingen. 9

10 4. Studentevaluering av studieprogram Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert tredje år, og mastergradsstudiet i utøving(maut), diplomstudiet i utøving(madiut) og fordypningsstudiet i utøving på masternivå(utma) ble sist evaluert i I studentevalueringen ble alle de tre studieprogrammene evaluert under ett, med ulike spørsmål tilpasset de ulike studieprogrammene og studieretningene (MAUT) der det var nødvendig og med mulighet for å skille ut svar fra de ulike studieprogrammene der det er hensiktsmessig. I henhold til kvalitetssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å ivareta anonymitet. 4.1 Svarprosent Til sammen ble 129 respondenter invitert til å svare på spørreundersøkelsen. 113 av de inviterte er tilknyttet mastergradsstudiet i utøving og av disse har 44 respondert på undersøkelsen. Dette gir en svar prosent på 39 %. 9 av de inviterte er tilknyttet diplomstudiet i utøving, og av disse har 4 respondert, noe som gir en svarprosent på 44 %. Av 7 inviterte tilknyttet fordypningsstudiet i utøving på masternivå har 3 respondert, noe som gir en svarprosent på 43 %. Total svarprosent blir da 40 % (se figur 4). 46% 44% 42% 40% 38% 36% Svarprosent MAUT UTMA MADIUT Totalt 2017 Figur 4 Svarprosent 2017 Dette er samme svarprosent som ved evalueringen i Et stort antall påminnelser ble sendt til studentene, både per epost og SMS, noe som hjalp litt for å øke svarprosenten. Spørreskjemaet tok lengre tid enn forventet å utarbeide digitalt, noe som forsinket utsendelsen og førte til at mye av undervisningen allerede var over for semesteret da det ble sendt ut, og det var derfor liten anledning til å møte opp i undervisningen for å minne studentene på at de 10

11 burde svare på evalueringen. Spesielt for UTMA og MADIUT er den en svakhet at så få har respondert på undersøkelsen, da det er få antall inviterte og reliabiliteten til tallene blir svak. Der studentene har svart på spørsmål som en samlet gruppe, ikke oppdelt etter studieprogram, har resultatene bedre reliabilitet. 4.2 Spørreskjema Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalg for utøvende mastergradsstudium, samt studie- og FoU-sjef og viserektor for utdanning. Skjemaet ble laget med utgangspunkt i spørreskjemaet fra 2014, men ble bearbeidet på grunn av endringer i studieplanen eller ønsker om endrede formuleringer eller nye spørsmål. Det er et mål å ikke endre for mye på spørreskjemaet fra år til år for å sikre kontinuitet i tallmateriale slik at man har mulighet til å sammenligne resultater over tid. Spørreundersøkelsen inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Savn av tema F. Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen G. Avsluttende kommentarer Skjemaet var relativt avansert da mastergradsstudiet i utøving har flere studieretninger og samtidig en del felles emner. Skjemaet besto av både spørsmål med graderte svaralternativer og mulighet for fritekstkommentarer. 4.3 Resultatfremstilling I rapporten presenteres resultatene fra studentundersøkelsen. Spørsmålene er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultater fra undersøkelsen som ble gjennomført i Studieplanen i MAUT er endret siden forrige evaluering, slik at det ikke vil være mulig å sammenligne resultater for alle emner/aktiviteter. Det er gjort både frekvensanalyse og gjennomsnittsanalyser av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensanalysene måles i prosent mens gjennomsnittsanalysene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittanalyser og frekvensanalyser er laget ved spørsmål der respondentene har krysset av på en 5-punkt likert-skala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene skal ha et gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere hverken eller. Det er med 11

12 andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det må også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår og frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på likert-skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. For å ivareta anonymitet er ikke alle fritekstkommentarer inkludert i den offentlige rapporten. Der respondentene skriver på en annen målform enn bokmål eller på et annet språk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. 4.4 Spørreundersøkelsen Enkelte spørsmål ble kun stilt til noen studieprogram eller studieretninger, eller som følge av spesifikke svar på tidligere spørsmål. Der det ikke står spesifisert annet er spørsmålet stilt til alle respondenter. A. Bakgrunnsopplysninger Av de 51 som responderte på undersøkelsen oppgir 47 % at de startet på studieprogrammet i 2016, 41 % startet i 2015, 10 % startet i 2014 og 2 % i 2013 eller tidligere. 27 % oppgir at de er forsinket i studieløpet i forhold til normert studieprogresjon, og 6 % svarer vet ikke på hvorvidt de er forsinket. Av de som er forsinket i studieprogresjonen responderer 7 av de er forsinket på grunn av jobb eller andre studier ved siden av masterstudiet. Fire svarer at de er forsinket på grunn av sykdom eller personlige årsaker. Én respondent oppgir at hen mangler studiepoeng på grunn av misforståelser i kommunikasjonen med studieadministrasjonen mens én annen utsatte masterkonserten til høsten for å få spille med et profesjonelt ensemble. 65 % av respondentene oppgir at de går på studieretningen soloinstrument/kammermusikk, og dette inkluderer studentene som går på UTMA og MADIUT. 22% av respondentene går på studieretningen improvisert musikk/jazz, 8 % (4 respondenter) går på studieretningen Nordisk master: Den komponerende musiker (NoCom), 2 % (1 respondent) går på studieretningen folkemusikk og 4 % (1 respondent) går på studieretningen utøving med teoretisk fordypning. 12

13 Det var ingen registrerte studenter på studieretningen akkompagnement og kammermusikk for klassiske pianister og operarepetitør da undersøkelsen ble gjennomført. Respondentene ble bedt om å oppgi hovedinstrument og 27 % av respondentene har klaver som hovedinstrument, 12 % oppgir gitar mens 10 % har sang som hovedinstrument. Utover dette er respondentene spredt over andre instrumenter. Se vedlegg for en full oversikt over instrumentfordeling. Studentene ble bedt om å oppgi årsaken til hvorfor de valgte å studere utøvende master ved Norges musikkhøgskole og figur 5 viser svarene. På dette spørsmålet kunne respondentene velge å krysse av på flere alternativer. Figur 5 Årsaker til at man valgte NMH som studiested De som krysset av for annet ble bedt om å utdype, og følgende svar ble gitt: Fordi jeg vil bli komponerende musiker. På grunn av muligheten for å være stipendiat i Oslo-Filharmonien. Jeg elsker NMH! Har tidligere vært student på bachelorstudiet, og det er mange øvingsrom her. Fordi NMH lar meg ta en mastergrad uten å ha fullført en bachelor innen det samme fagområdet. Det passet bra med framtidsplanene. Det er mye som tyder på at NMH har et godt ry og at mange opplever at det er attraktivt å studere ved institusjonen. Det er også tydelig at Oslo er en attraktiv by å studere i for utøvende musikere. Dette samsvarer med resultatene fra

14 B. Emneevaluering HOVEDEMNER: MADIUT og MAUT med fordypning i soloinstrument/kammermusikk: På en skala fra 1-5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 6 Frekvensanalyse - hovedemner solokammer Figur 7 Gjennomsnittsanalyse - hovedemner solokammer Som nevnt innledningsvis er det et mål at hovedemner skal ha en score på 4 i gjennomsnitt. I hovedemnene som studentene med fordypning i soloinstrument/kammermusikk er det kun repertoar og interpretasjon som når dette målet (3,9 i snitt for faglig innhold og undervisning). Master-/diplomarbeid ligger et godt stykke under dette målet med 3,5 i snitt for faglig innhold og undervisning. Dette tilsvarer resultatene i 2014 hvor master-/diplomarbeid hadde et snitt på 3,6 og repertoar og interpretasjon et snitt på 4. 14

15 STØTTEEMNER: MADIUT OG MAUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 8 Frekvensanalyse - støtteemner solokammer Figur 9 Gjennomsnittsanalyse - støtteemner solokammer For støtteemner er det et mål at de skal ha en gjennomsnittscore på 3,5 eller bedre. For studentene på MAUT og MADIUT som har soloinstrument/kammermusikk som studieretning er det kun kammerkorprosjekt som er under 3,5, med en gjennomsnittscore på 3,15 for faglig innhold og undervisning. Det bør bemerkes at det kun er 3 og 4 studenter som har oppgitt at de har hatt dette emnet, og at det derfor er vanskelig å trekke noen konklusjoner med bakgrunn i resultatet. I 2014 fikk kammerkorprosjekt 3,3 i snitt noe som betyr at det har gått noe ned siden forrige evaluering. Best score får kammermusikk med 4,2 i faglig innhold og 4,4 i undervisning, noe som er en økning fra 2014 da begge indikatorene fikk 3,8 i gjennomsnitt. 15

16 HOVEDEMNER: MAUT med studieretning improvisert musikk/jazz: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 10 Frekvensanalyse - hovedemner IJ Figur 11 Gjennomsnittsanalyse - hovedemner IJ Etter ønske fra programutvalget fikk studentene tilknyttet studieretningen improvisert musikk/jazz noen flere spørsmål om emnet prosjektarbeid og entreprenørskap, og de ble bedt om å evaluere timene de har hatt med veileder samt deres egen aktivitet i emnet i tillegg til faglig innhold og undervisning. Alle hovedemner for improvisert musikk/jazz scorer godt over målet om 4 i gjennomsnitt, med masterarbeidet på topp med 4,6 i snitt. Faglig innhold i prosjektarbeid og entreprenørskap er det eneste som ligger under grensen på 4, men med kun 16

17 0,1 poeng. Studieplanen for improvisert musikk/jazz har blitt endret siden 2014 og det lar seg ikke gjøre å sammenligne noen resultater utover at det var gode resultater for hovedemnene også i HOVEDEMNER: MAUT med studieretning utøving med teoretisk fordypning: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 12 Frekvensanalyse - hovedemner teoretisk fordypning Figur 13 Gjennomsnittsanalyse - hovedemner teoretisk fordypning Repertoar og interpretasjon ligger akkurat på målet om 4 i gjennomsnitt, mens masterarbeid scorer 4,5 på faglig innhold og 3,5 på veiledning, noe som gir 4 i snitt for de to faktorene. Det er i midlertid kun to respondenter som har svart at de går på studieretningen utøving med teoretisk fordypning, og det er derfor vanskelig å trekke noen generelle slutninger basert på resultatene. Ved undersøkelsen i 2014 ble det ikke skilt på studieretning når man evaluerte fagene repertoar og interpretasjon og masterarbeid, og det er derfor vanskelig å sammenligne årets resultater med resultatene i

18 STØTTEEMNER: MAUT med studieretning utøving med teoretisk fordypning På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnet forskerforum: Figur 14 Frekvensanalyse - støtteemne teoretisk fordypning Figur 15 Gjennomsnittsanalyse - støtteemne teoretisk fordypning Det er kun studenter innenfor studieretningen utøving med teoretisk fordypning som har forskerforum som emne, noe som gjør at det er kun 2 som har evaluert emnet i denne undersøkelsen, og man kan ikke trekke generelle slutninger på bakgrunn av resultatene. De gir det imidlertid god score, med 4,5 for både faglig innhold og undervisning. Forskerforum ble ikke evaluert i HOVEDEMNER: Maut med studieretning Nordisk master: den komponerende musiker(nocom): På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 16 Frekvensanalyse - hovedemner NOCOM 18

19 Figur 17 Gjennomsnittsanalyse - hovedemner NOCOM Det er kun fire respondenter som er tilknyttet studieretningen NOCOM, men de som har svart er godt tilfredse med hovedemnene i studiet og alle scorer godt over målet på 4 i gjennomsnitt. Dette er første gang NOCOM blir evaluert. NOCOM ble opprettet etter evalueringen i 2014 og vi har derfor ingen historiske tall å sammenligne med. HOVEDEMNE: UTMA: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnet repertoar og interpretasjon: Figur 18 Frekvensanalyse - hovedemne UTMA Figur 19 Gjennomsnittsanalyse - hovedemne UTMA Studentene ved UTMA er godt fornøyd med hovedfaget repertoar og interpretasjon, både når det gjelder undervisning og faglig innhold. Da det kun er tre respondenter er det vanskelig å trekke noen generelle konklusjoner på bakgrunn av resultatene. MAUT med fordypning i soloinstrument/kammermusikk og utøving med teoretisk fordypning, MADIUT og UTMA har alle emnet repertoar og interpretasjon. Dersom man vekter gjennomsnittscoren emnet har fått fra de ulike studentgruppene med antall respondenter i gruppen får emnets faglig innhold en gjennomsnittscore på 3,9 og emnets undervisning en gjennomsnittscore på 4,1. Dette må ansees som innenfor målet om en score på 4. 19

20 STØTTEEMNE: Musikken i perspektiv støtteemne for MADIUT og MAUT med studieretningene soloinstrument/kammermusikk og improvisert musikk/jazz: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med følgende deler av emnet musikken i perspektiv: Figur 20 Frekvensanalyse - musikken i perspektiv Figur 21 Gjennomsnittsanalyse - musikken i perspektiv Musikken i perspektiv er et støtteemne som studentene på MADIUT og studentene på MAUT tilknyttet studieretningene soloinstrument/kammermusikk og improvisert musikk/jazz har sammen. Med unntak av undervisningen i laboratorier og faglig innhold i dialoger, begge med gjennomsnittscore på 3,4, får alle deler av faget gjennomsnittscore på 3,5, som er målet for støtteemner. Dette emnet er endret siden evalueringen i 2014 og det er derfor vanskelig å sammenligne resultatene, men dialoger har gått opp fra 3,1 i 2014 til 3,5 i I tillegg til dialoger og laboratorier består emnet av prosjekter og moduler. Alle studenter skal være med på ett prosjekt og to moduler. Vi vil se nøyere på prosjekter og moduler som studentene har hatt nedenfor. 20

21 Hvilket prosjekt har du deltatt på? Figur 22 Oversikt over prosjekter i musikken i perspektiv respondentene har deltatt på De som har svart annen har blitt bedt om å utdype; Fikk fritak på grunn av solistoppdrag Prosjekt med blåsekvintett Prosjekt på Nasjonalgalleriet med Lisa Dillon Steve Reich music for 18 musicians Respondentene ble så bedt om å evaluere de prosjektene de har deltatt på. Vi vil i det videre presentere resultater for de ulike prosjektene, og kommentere resultatene samlet til slutt. Hammerfestprosjektet Figur 23 Frekvensanalyse hammerfestprosjektet Figur 24 Gjennomsnittsanalyse hammerfestprosjektet 21

22 Fengselsprosjektet Figur 25 Frekvensanalyse fengselsprosjektet Figur 26 Gjennomsnittsanalyse fengselsprosjektet KHiO-prosjekt Teater Figur 27 Frekvensanalyse KHiO teater Figur 28 Gjennomsnittsanalyse - KHiO teater KHiO-prosjekt Pavillion Figur 29 Frekvensanalyse - KHiO pavillion Figur 30 Gjennomsnittsanalyse - KHiO pavillion 22

23 Social Responsive Musician Figur 31 Frekvensanalyse - Social responsive musician Figur 32 Gjennomsnittsanalyse - Social responsive musician Asylum Seekers Figur 33 Frekvensanalyse - asylum seekers Figur 34 Gjennomsnittsanalyse - asylum seekers Performance Art Figur 35 Frekvensanalyse - performance art 23

24 Figur 36 Gjennomsnittsanalyse - performance art Den romantiske fortolkningstradisjon Figur 37 Frekvensanalyse - den romantiske fortolkningstradisjon Figur 38 Gjennomsnittsanalyse - den romantiske fortolkningstradisjon Som man ser av resultatene har alle prosjekter med unntak av asylum seekers og social responsive musician fått svært gode tilbakemeldinger. Social responsive musician har en gjennomsnittscore på 3,4 når man ser på faglig innhold og undervisning under ett, noe som er rett under målet på 3,5. Asylum seekers har veldig lav score med 2,7 på faglig innhold og 2 på undervisning. Det er viktig å merke seg at det er kun 4 respondenter som har deltatt på disse to prosjektene, noe som gjør det vanskelig å trekke noen generelle konklusjoner. Det er likevel verdt å merke seg at spesielt prosjektet asylum seekers har fått en negativ vurdering. Hvilke to moduler har du deltatt på? Figur 39 Oversikt over hvilke moduler i musikken i perspektiv respondentene har deltatt på 24

25 De som har svart annen har blitt bedt om å utdype; Den andre modulen jeg hadde meldt meg på ble plutselig flyttet og jeg hadde ikke mulighet til å delta på de nye datoene. Prosjektuken ble utvidet og erstattet andre deler i faget. Jeg husker ikke. Respondentene ble så bedt om å evaluere modulene de har deltatt på. Vi vil i det videre presenter resultater for de ulike modulene, og kommentere resultatene samlet til slutt. Artistic process Figur 40 Frekvensanalyse - artistic process Figur 41 Gjennomsnittsanalyse - artistic process Orkestermusikeren Figur 42 Frekvensanalyse orkestermusikeren Figur 43 Gjennomsnittsanalyse orkestermusikeren 25

26 Estetisk refleksjon Figur 44 Frekvensanalyse - estetisk refleksjon Figur 45 Gjennomsnittsanalyse - estetisk refleksjon Entrepreneurship Figur 46 Frekvensanalyse entrepreneurship Figur 47 Gjennomsnittsanalyse entrepreneurship Performance psycology Figur 48 Frekvensanalyse - performance psycology 26

27 Figur 49 Gjennomsnittsanalyse - performance psycology Som man ser av figurene har samtlige moduler fått gode scorer fra respondentene. Den med svakest score, men likevel innenfor kravet, er artistic process. De øvrige modulene har en gjennomsnittscore på mellom 4,1 og 4,4, som må sies å være svært tilfredsstillende. VALGEMNER: Valgemner for alle studenter tilknyttet UTMA, MAUT og MADIUT Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet på institusjonen? Figur 50 Frekvensanalyse valgemnetilbud Figur 51 Gjennomsnittsanalyse valgemnetilbud Som man ser av figur 50 og 51 er respondentene godt fornøyd med valgemnetilbudet på institusjonen, og gjennomsnittscoren har økt fra 3,5 i 2014 til 4,1 i Respondentene fikk mulighet til å komme med forslag til ytterligere temaer som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud. Disse er oppsummert i tabellen nedenfor. Utøvende fag Teoretiske og praktiske fag Komposisjonsfag Fag om livet som musiker Tabell 2 Oversikt over valgemneønsker Bi-instrument Samspill med eldre og barn Orkesterfag og seksjonsspill Klassisk improvisasjon Pianomekanikk Satslære og analyse på masternivå Miksing Språk Låtskriving med tekst og musikk Jazzkomposisjon på masternivå Å være selvstendig næringsdrivende Styrketrening for musikere Scenefag / auditiontrening Prosessen rundt å gi ut musikk 27

28 Noen av valgemneønskene går igjen fra evalueringen i 2014, blant annet entreprenørskap/å være selvstendig næringsdrivende og språk. Spesielt entreprenørskap og kunnskap om det å være selvstendig næringsdrivende er noe som går igjen i studentevalueringer av flere studieprogram. VEILEDNING: Veiledning i forbindelse med prosjektbeskrivelse / veiledningsavtale for master-/diplomarbeid MAUT og MADIUT Hvem har du mottatt veiledning fra i forbindelse med utforming av prosjektbeskrivelse/veiledningsavtale for ditt master-/ diplomarbeid? (Du kan krysse av for flere valg) Figur 52 Oversikt over hvem respondentene har fått veiledning fra De som har valgt alternativet andre har alle kommenter at de har mottatt veiledning fra studieleder for utøvende masterstudium, eller fra seksjonsleder for klaver, akkompagnement og gitar. Hvordan vurderer du veiledningen du fikk ved NMH i forbindelse med prosjektbeskrivelsen / veiledningsavtalen? Figur 53 Frekvensanalyse - vurdering av veiledning Figur 54 Gjennomsnittsanalyse - vurdering av veiledning Som man ser av figur 54 er respondentene i gjennomsnitt godt fornøyd med veiledningen de har fått i forbindelse med prosjektbeskrivelse / veiledningsavtale. Gjennomsnittscoren har gått 28

29 opp fra 3,6 i 2014 til 4 i Respondentene fikk mulighet til å kommentere veiledningen i et åpent kommentarfelt, og tilbakemeldingene er oppsummert nedenfor. Tallet bak kommentaren er en indikasjon på hvor mange som har kommentert det samme. Kommentar Antall Ønsker mer oppfølging 3 Utfordrende og oppmuntrende, positivt med mye selvstendig arbeid 5 Savner tydelige retningslinjer for hva et masterprosjekt skal innebære 1 Savner tydeligere informasjon om prosessen i løpet av førsteåret 1 Savner eksempler på prosjektbeskrivelser fra tidligere studenter Tabell 3 Kommentarer til veiledning STØTTEEMNE: Masterforum støtteemne for MAUT og MADIUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk og teoretisk fordypning Hvordan vil du vurdere aktiviteten masterforum? Figur 55 Frekvensanalyse - masterforum Figur 56 Gjennomsnittsanalyse masterforum Som man ser av figur 55 er det mange respondenter som velger svaralternativ vet ikke når de skal vurdere masterforum. Dette har trolig sammenheng med at de er på førsteåret i masterstudiet og ikke har hatt masterforum ennå. Av figur 56 ser vi at masterforum får en gjennomsnittsscore på 4, noe som er godt over kravet på 3,5 og en økning fra 2014 da gjennomsnittsscoren var 3,4. Det var mulighet for å komme med kommentar til masterforum, og tre respondenter benyttet seg av anledningen. Én respondent kommenterer at hen ikke vet hva masterforum er, noe som antagelig kommer av at respondenten er førsteårsstudent på masterstudiet. Én respondent kommenterer at hen ønsker seg flere forelesere som er aktive internasjonale utøvere. Den siste kommentaren handler om at hen ikke syns det har fungert hensiktsmessig at studentene har styrt forumet selv, da hen ønsker tilbakemeldinger fra eksterne lærere og ikke kun fra medstudenter. 29

30 C. Relevans og sammenheng LÆRINGSMÅL MADIUT Mål Ved fullført diplomstudium i utøving ved NMH er det forventet at kandidaten: viser kunstnerisk uttrykksevne og instrumentaltekniske ferdigheter på et internasjonalt nivå realiserer og formidler sine kunstneriske intensjoner med en tydelig profil viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og ved å initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter viser evne til å møte et musikkliv og en musikkbransje i forandring gjennom musikerrollen kan bidra til nytenking og innovasjon kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan analysere og drøfte musikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i historie og samtid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger På en skala fra 1-5, der 1 er i liten grad og 5 er i stor grad, ber vi deg vurdere følgende: Figur 57 Frekvensanalyse - læringsmål MADIUT Figur 58 Gjennomsnittsanalyse - læringsmål MADIUT Det er dessverre kun 1 respondent tilknyttet MADIUT som har svart på spørsmålene om læringsmål. Det betyr antagelig at de øvrige respondentene tilknyttet MADIUT har avsluttet undersøkelsen før de kom til dette spørsmålet. Resultatet gir altså ikke grunnlag for å si noe om hvordan studentene på MADIUT opplever at studiets læringsmål samsvarer med emner og aktiviteter og egne mål. 30

31 LÆRINGSMÅL MAUT Mål Ved fullført mastergradsstudium i utøving ved NMH er det forventet at kandidaten: viser et høyt instrumentalteknisk nivå og stor evne til å forme musikk realiserer og formidler sine kunstneriske intensjoner med en tydelig profil viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og ved å initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter viser evne til å møte et musikkliv og en musikkbransje i forandring gjennom musikerrollen kan bidra til nytenking og innovasjon kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan analysere og drøfte musikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i historie og samtid på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger På en skala fra 1-5, der 1 er i liten grad og 5 er i stor grad, ber vi deg vurdere følgende: Figur 59 Frekvensanalyse - læringsmål MAUT Figur 60 Gjennomsnittsanalyse - læringsmål MAUT Respondentene tilknyttet MAUT opplever i hovedsak at de obligatoriske emnene og aktivitetene som ligger i studiet bidrar til at de oppnår de fastsatte læringsmålene, og gjennomsnittscoren er på 3,7. De opplever også at læringsmålene samsvarer med deres personlige mål med å studere master, noe som får en gjennomsnittsscore på 4,2. Det er en liten økning fra 2014, da gjennomsnittsscorene var henholdsvis på 3,4 og 4. 31

32 LÆRINGSMÅL UTMA Mål Ved fullført fordypningsstudium i utøving ved NMH er det forventet at studenten: har tilegnet seg et allsidig og omfattende repertoar viser kunstnerisk uttrykksevne og avanserte instrumenttekniske ferdigheter behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kunstneriske utfordringer kan gjennomføre kunstneriske prosjekter alene og sammen med andre forholder seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger På en skala fra 1-5, der 1 er i liten grad og 5 er i stor grad, ber vi deg vurdere følgende: Figur 61 Frekvensanalyse - læringsmål UTMA Figur 62 Gjennomsnittsanalyse - læringsmål UTMA Fordi det er kun tre respondenter tilknyttet UTMA som har svart på spørsmålet er det ikke grunnlag for å trekke noen generelle konklusjoner om hvordan de opplever at aktiviteter og emner samsvarer med læringsmålene. Som figur 61 viser er det også stor spredning i respondentenes vurdering, selv om gjennomsnittsscoren er 3,7. Det er større enighet blant respondentene når det gjelder samsvaret mellom læringsmålene og egne mål. Respondentene fikk mulighet til å komme med eventuelle kommentarer til samsvar mellom studieplanens læringsmål og de obligatoriske aktivitetene og emnene. Nedenfor er disse kommentarene gjengitt, og det er synliggjort hvilken studieretning respondenten går på. Eventuelle kommentarer til samsvar mellom studieplanens mål og de obligatoriske aktivitetene/ emnene: Noen ganger kunne det ha vært lagt opp til mer kritisk refleksjon rundt noen av emnene (impro/jazz) Det er tidvis stort sprik mellom de obligatoriske aktivitetene og hva målene betyr for meg i fag som bærer preg av mye undervisning. Dette kommer av at jazz/improvisert musikk og klassisk musikk kommer fra relativt ulike utgangspunkt, og som studenter har vi derfor forskjellige behov når det kommer til å utvide verktøykassen vår (impro/jazz). På utvekslingssemestrene i Gøteborg og København var det bedre samsvar mellom læringsmål og aktiviteter, og det ble stilt flere krav (NoCom). Det er vanskelig å gjennomføre et slikt studie via tre skoler med forskjellige profiler og undervisningsopplegg som til sammen skal utgjøre felles læringsmål. Jeg syns noen av 32

33 læringsmålene ikke nødvendigvis kan knyttes til et direkte tilbud eller krav, og at man må oppsøke situasjoner selv for å oppnå læringsmålene. Ingen av institusjonene vi har vært på har hatt et spesielt NoCom-retta tilbud, og det man sitter igjen med blir veldig avhengig av hvilke lærere og valgemner man har hatt. Det må kanskje bli slik fordi studiet tiltrekker seg såpass mange forskjellige kunstnere, og jeg liker godt friheten (NoCom). Det er mye som foregår i utdanningssektoren nå for å skape mer studentsentrert læring, men jeg opplever at det fortsatt henger igjen mye av «en fortellende lærerstil». Jeg syns det er flott at studiet er såpass fritt og motiverer studenter til refleksjon, men jeg skulle samtidig ønsket meg tettere oppfølging. Når det gjelder tema som entreprenørskap og å utdanne relevante studenter til dagens marked syns jeg det er lite oppfølging fra institusjonen (solo/kammer). Jeg er ikke en nyskapende og reflekterende person, noe som gjør det vanskelig å nå akkurat de læringsmålene for meg. Jeg syns ikke det er noe poeng at alle skal «presses» i den retningen, når man rett og slett ønsker å være tradisjonell musiker på et høyt nivå (solo/kammer). Respondentene fikk også mulighet til å komme med eventuelle kommentarer dersom deres mål ved å studere og institusjonens læringsmål ikke stemmer overens. Kun to respondenter har kommentert på dette, og begge kommenterer at de ønsker å utvikle seg som person og å mestre sitt instrument best mulig, å oppnå et teknisk nivå hvor man har frihet og evne til å spille det man ønsker, og å «finne seg selv» som musiker. D. Arbeidsmengde og studiepoeng Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for studenten. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. På spørsmålene om arbeidsmengde og studiepoeng er det brukt en litt annerledes skala enn de øvrige spørsmålene i undersøkelsen, og det optimale samsvaret mellom arbeidsmengde og studiepoeng vil tilsvare 3, mens for liten arbeidsmengde vil tilsvare 1 og for stor arbeidsmengde vil tilsvare 5. ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: Studieretning soloinstrument/kammermusikk MAUT og MADIUT På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 63 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng solo/kammer MAUT og MADIUT 33

34 Figur 64 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng solo/kammer MAUT og MADIUT For studentene på MAUT og MADIUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk synes det å være godt samsvar mellom antall studiepoeng man får i et fag og arbeidsmengden som faget representerer. I musikken i perspektiv er årets resultater en bedring fra resultatet i 2014 da det fikk en gjennomsnittsscore på 3,7. Masterarbeid fikk en score på 3,3 i 2014, mens repertoar og interpretasjon hadde nøyaktig lik score på 3,1. ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: Studieretning improvisert musikk/jazz MAUT På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 65 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng impro/jazz MAUT Figur 66 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng impro/jazz MAUT Representantene tilknyttet studieretningen improvisert musikk/jazz mener det er godt samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng for masterarbeidet og prosjektarbeid og entreprenørskap. Musikken i perspektiv scorer litt høyt på arbeidsmengde. Det er verdt å merke seg at det er kun 7 representanter som har tatt aktivt stilling til spørsmålene, og at de har faget sammen med studentene på soloinstrument/kammermusikk. Også i 2014 vurderte respondentene på improvisert musikk/jazz musikken i perspektiv som noe arbeidskrevende med en gjennomsnittscore på 3,5. 34

35 ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: Studieretning utøving med teoretisk fordypning MAUT På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 67 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng teoretisk fordypning Figur 68 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng teoretisk fordypning Det er for få respondenter tilknyttet studieretningen utøving med teoretisk fordypning til at man kan trekke noen generelle slutninger fra resultatet. Vi har heller ikke noen resultater fra 2014 å sammenligne med når det gjelder samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng for utøving teoretisk fordypning. ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: Studieretning Nordisk master (NoCom) MAUT På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 69 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng NoCom 35

36 Figur 70 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng NoCom Det er for få respondenter tilknyttet studieretningen Nordisk master (NoCom) til at man kan trekke noen generelle slutninger fra resultatet. Det er også stor spredning i svarene, noe som gjør tallene enda mer usikre. NoCom ble opprettet for to år siden og vi har ingen tall å sammenligne resultatet med. ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: UTMA På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 71 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng UTMA Figur 72 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng UTMA Det er for få respondenter tilknyttet UTMA til at man kan trekke noen generelle slutninger fra resultatet. De tre som har svart er i midlertid samstemte om at det er godt samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng. Vi har heller ikke her noen tall fra 2014 å sammenligne med når det gjelder samsvaret mellom arbeidsmengde og studiepoeng for UTMA. RESSURSBRUK I HOVEDINSTRUMENT MADIUT og MAUT (minus improvisert musikk/jazz) Studentene tilknyttet MADIUT og MAUT, med unntak av studentene tilknyttet studieretningen improvisert musikk/jazz, har en hovedinstrumentressurs som tilsvarer 75 min pr uke i 29 36

37 uker. Vi ønsket å undersøke i hvor stor grad studentene benytter seg av hele hovedinstrumentressursen. Benytter du deg av alle de tildelte ressursene i hovedinstrument? Figur 73 Bruk av hovedinstrumentressurs 35 % av respondentene benytter seg ikke av alle de tildelte ressursene i hovedinstrument. Dette er en økning fra 2014, hvor det var 22 % som responderte at de ikke benyttet alle hovedinstrumentressursene. De som hadde svart nei fikk beskjed om å oppgi årsak til at de ikke benytter alle hovedinstrumentressursene: Figur 74 Årsaker til at man ikke benytter alle hovedinstrumentressursene Årsakene til at respondentene ikke har benyttet alle hovedinstrumentressursene er i hovedsak likt fordelt som i 2014, med unntak av at det er flere som reiser andre steder for å ta timer i 2017 enn det var i Respondenten som svarte at hen ønsket å benytte ressursen på en annen måte utdyper: - Jeg jobber nesten utelukkende med samtidsmusikk, noe instrumentallærerne mine ikke gjør. Å jobbe med en ekspert på feltet ville vært mye bedre. To av respondentene som svarte annet utdyper: - Ting ble litt kaotisk og travelt når man skulle begynne på nytt tre semestre på rad i tre forskjellige byer. Flere av stedene kom vi litt for sent i gang administrativt også til å rekke å ordne hovedinstrumenttimer for hele semesteret. Men selv om jeg ikke brukte alle timene brukte jeg de aller fleste. - Sykdom. Respondentene som svarte nei på at spørsmål om de benyttet seg av alle de tildelte ressursene i hovedinstrument ble bedt om å anslå hvor stor del av ressursen de benytter seg av: 37

38 Figur 75 Andel av hovedinstrumentressurs benyttet 54 % av de spurte oppgir at de bruker 75 % eller mer av de tildelte ressursene i hovedinstrumentundervisning, selv om de ikke benytter seg av hele. Disse prosentene er i hovedsak like i 2017 som i RESSURSBRUK I AKKOMPAGNEMENT Sang, stryk og blås MAUT og MADIUT Sangere, strykere og blåsere tilknyttet MAUT og MADIUT har tildelte ressurser i akkompagnement begge studieårene. 1.år er ressursen: 45min x 30 2.år er ressursen: 45min x 40 Respondentene ble bedt om å oppgi hvorvidt de benytter alle de tildelte ressursene i akkompagnement: Figur 76 Bruk av akkompagnementsressurs Som man ser av figur 76 er det 60 % som svarer at de ikke benytter alle de tildelte akkompagnementsressursene. I 2014 var det 33 % som svarte det samme, men da var det også 30 % som svarte vet ikke. Respondentene som svarte nei ble bedt om å begrunne hvorfor de ikke benytter alle de tildelte ressursene i akkompagnement: 38

39 Figur 77 Årsaker til at man ikke benytter all akkompagnementsressurs De respondentene som har svart annet har blitt bedt om å utdype og de fleste sier at det er på grunn av repertoaret de har spilt i løpet av studiet, mens én respondent sier at det er på grunn av at akkompagnatøren har for mange studenter og at tiden ikke strekker til. Respondentene som svarte at de ikke benyttet alle akkompagnementsressursene ble bedt om å anslå hvor stor del av ressursen i akkompagnement de benytter: Figur 78 Andel av akkompagnementsressurs benyttet 50 % av respondentene oppgir at de bruker mindre enn 25 % av ressursene, mens 42 % oppgir at de bruker mellom % av ressursen. Dette står i kontrast til evalueringen i 2014, hvor 75 % svarte at de benyttet seg av mellom % av akkompagnementsressursen. VEILEDNING MAUT OG MADIUT Respondentene tilknyttet MAUT og MADIUT ble spurt om hvorvidt de har behov for å innhente annen kompetanse enn de har i nåværende hovedinstrumentlærer/veileder i forbindelse med masterarbeidet: Figur 79 Behov for annen kompetanse enn nåværende hovedinstrumentlærer/veileder 39

40 41 % av respondentene oppgir at de har behov for annen kompetanse i 2017, mot 25 % i Respondentene som svarte ja ble bedt om å utdype hvilken kompetanse de har behov for. I tabellen nedenfor er svarene samlet i kategorier. Der det står et tall bak er betyr det at flere respondenter har svart det samme. Timani Samtidsmusikk (2) Komposisjon, teknologi og improvisasjon (2) Produksjonsteknikk, musikkelektronikk og arrangering Spesifikk fagkunnskap Kunstnerisk konsultasjon Operafaglig, scenisk- og stilistisk kompetanse Entreprenørskap Skriveteknisk kompetanse Sjanger- / stilkompetanse Lærere med bakgrunn fra andre musikkgenre/tradisjoner/kunstarter og annen instrumentalkompetanse (6) Tabell 4 Kompetansebehov i tillegg til hovedinstrumentlærer/veileder Respondentene fikk mulighet til å komme med eventuelle kommentarer til ressursbruk generelt og fire respondenter benyttet seg av anledningen: - Jeg har ikke hatt behov for tildelte ressurser, da jeg etter mange år med undervisning har opplevd å få lite utav det, samt at jeg ikke har følt at min kompetanse som en individuell musiker har blitt høyt nok respektert. - Veldig fin ordning, som gagner oss veldig. Takker og bukker! - Jeg skulle gjerne fått mer informasjon om muligheten til å bruke eksterne ressurser. Jeg visste ikke om denne muligheten før det var for sent. - Fordi jeg har delt opp ressursene mine dels på hovedinstrumenttimer og dels på midler til omfattende masterprosjekt har jeg ikke hatt tid til å ha undervisning det andre året. Jeg har valgt å bli ett år til for å få fullført prosjektet og jeg syns det er fair at jeg ikke har tilgang til undervisning det ekstra året. E. Savn av tema Respondentene fikk et åpent spørsmål hvor de kunne komme med forslag til tema de mener burde inn som en obligatorisk del av studieprogrammet. Svarene er oppsummert i tabellen under. Tallene i kolonne 2 indikerer hvor mange som har svart det samme. Hvordan være utøver 1 Ukentlige mesterklasser for å skape et miljø blant masterstudentene 1 Relevant anatomisk kunnskap 1 Kunnskap om instrumentet, mekanikken (for pianister) 1 Seksjonsspill av orkesterrepertoar 1 40

41 Tidligmusikk 1 Musikk og tekst 1 Iscenesettelse, performance theory 1 Lære om arbeidsmarkedet, musikkindustrien (skriving av søknader ol.) 2 Folkemusikk 1 Ensemblesang 1 Scenisk trening 1 Auditiontrening 2 Språk coaching 1 Dans 1 Samtidsmusikk, jazz og improvisasjon 2 Tabell 5 Savn av tema Som man ser av tabellen er forslagene om tema som burde inn som obligatorisk del av studieprogrammet i stor grad overlappende med forslagene til valgemner som burde tilbys av institusjonen. Det er dermed vanskelig å vite om respondentene mener at dette bør være en obligatorisk del av studieprogrammet, eller om det kan tilbys som valgemne. F. Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen Kontinuerlig studentevaluering av læringsprosessen innebærer at alle lærer skal gi sine studenter mulighet til å evaluere undervisningen. Slik evaluering kan skje gjennom spørreskjemaer, samtaler, m.m. Respondentene ble spurt om hvor mange av lærerne som har gitt de mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av studiet: Figur 80 Andel lærere som har gitt mulighet til å evaluere undervisningen Kun 23 % responderer at halvparten eller flere av lærerne har gitt studentene mulighet til å evaluere undervisningen. 40 % responderer at noen lærere har gjennomført evaluering, mens 26 % oppgir at ingen av lærerne har gjennomført slik evaluering. Det er en liten bedring fra 2014, hvor kun 15 % rapporterte at halvparten eller de fleste lærerne ga mulighet til å evaluere undervisningen. Vi har i midlertid oppdaget, i etterkant av at spørreskjema ble sendt ut, at formuleringen av spørsmålet er uheldig. Slik ordlyden er nå, hvor vi spør om hvor mange 41

42 av lærerne som har gitt respondentene mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av året, kan være misledende. Mange av emnene i disse studieprogrammene består av mange ulike komponenter, og det er ofte mange ulike lærere innom i ett fag. Formålet med kontinuerlig evaluering av læringsprosessen er ikke at alle lærere skal få evaluert sitt bidrag i emnet, men at alle emner, i sin helhet, skal evalueres. Dette kan altså ha ført til et svakere resultat dersom respondentene har forstått spørsmålet som at det etterspørres antall lærere som har bedt om evaluering, og ikke hvor i mange emner det har blitt bedt om evaluering. Respondentene ble bedt om å oppgi hvordan evalueringen ble gjennomført: Figur 81 Gjennomføring av evaluering De som har svart annet kommenterer at dette er fordi de ikke husker hvordan evalueringen ble gjennomført. Det er mest utbragt med evaluering gjennom muntlig dialog blant lærerne ved MAUT, UTMA og MADIUT (78 %), men spørreskjema på papir og elektronisk via It s Learning blir også brukt. Dette samsvarer med resultatene fra

43 G. Avsluttende kommentarer Avslutningsvis ble respondentene bedt om å ta stilling til en rekke utsagn. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, ber vi deg ta stilling til de følgende utsagnene: Figur 82 Frekvensanalyse - avsluttende kommentarer 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sammenligning utsagn 2014 og ,4 4,4 4,4 4,5 3,9 4,1 3,9 4,1 4 3,7 3,9 3,4 3,3 3,5 3,5 3,6 4,3 3, Figur 83 Sammenligning gjennomsnittsanalyse 2014 og