Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram 2013

Transkript

1 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /790 Saksnr. Møtedato Studieutvalget Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram 2013 I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal det gjennomføres en intern evaluering av NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres hvert 3. år. I 2013 er følgende 7 studieprogram evaluert: Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Praktisk-pedagogisk utdanning Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Årsstudium i musikk og helse Mastergradsstudiet i musikkterapi I rapporten til programutvalgene og fagseksjonene er studentenes fritekstkommentarer gjennomgått og eventuelt redigert for å sikre anonymitet. Det er kun rektor, viserektor for studier, studiesjef og kvalitetskoordinator som har innsyn i de fullstendige rådataene. Fagseksjonslederne har innsyn i de delene av rådataene som omfatter emner i deres fagseksjon, og har ansvar for å følge opp alle lærere som underviser i de evaluerte emnene. Programutvalgene har i sammenheng med den interne evalueringen av sine studieprogram også fått tilsendt nøkkeldata angående søkertall og studiegjennomføring for de evaluerte studieprogrammene. Samlerapportene til programutvalgene og rapport fra studentevaluering av undervisning og studietilbud har vært til vurdering i aktuelle programutvalg, fagseksjoner og studentutvalget, samt orkesterkomiteen. Programutvalgenes samlerapporter følger som vedlegg 1, mens innkomne uttalelser fra programutvalg, orkesterkomiteen og fagseksjoner følger som vedlegg 2. I det følgende presenteres en kort oppsummering av evalueringsresultatene for hvert studieprogram, samt av vurderingen og forslag til tiltak. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Cecilie Flaatin E: Cecilie.Flaatin@nmh.no T:

2 Sammenfatning av evalueringsresultatene og innkomne forslag til tiltak For studentevalueringen har NMH satt 4 som et resultatmål for hovedemnene og 3,5 for støtteemnene. Kandidatstudiet i utøving klassisk (KAUTKL) 48 %, 69 av 145 inviterte studenter, har deltatt i evalueringen. Hovedinstrument har en svært god score (4,6). Også innstudering og akkompagnement (4) og drama (4,1) får gode evalueringsresultater. De andre utøvende emnene har en score under 4, hvorav improvisasjon (2,9) og formidling (2,4) får lavest score. De fleste støtteemnene har fått score på rundt 3,5. Prestasjonsforberedelse har høyest score (3,9), mens historisk orientert interpretasjon har lavest (2,3). Fritekstkommentarene peker for noen emner på forhold som kan være med på å forklare resultatene. Det påpekes at emnene formidling, arbeidsfysiologi, historisk orientert interpretasjon, musikkestetikk og filosofi, musikkhistorie, musikkteknologi og prestasjonsforberedelse i nye studieplaner for startkull 2013 er endret, og at det i så måte allerede er iverksatt tiltak. PUUK kommenterer at det bør være en større sammenheng mellom støtteemner og utøvende emner. De foreslår ingen konkrete tiltak, men tiltakene om dialog med lærerne i musikkforståelse og inndeling etter instrumentgrupper i gehørtrening kan anses som tiltak også for dette. Utvalget påpeker at det kan virke som at ikke alle studenter og lærere leser emnebeskrivelsene. Hovedvekten av det som trekkes frem av emner/temaer som studentene savner er prøvespilltrening (både forberedelse og gjennomføring), arbeidslivskunnskap, karriereveiledning, øving og undervisning i det å spille i orkester. Emner/temaer studentene oppgir som overflødige er stort sett emner som allerede er endret i studieplan for startkull det avsettes mer undervisningsressurs til klassetimer og kammermusikk organiseringen av kammermusikk styrkes/endres evalueringen av improvisasjonsemnet undersøkes nærmere og følges opp med tiltak lærere og gruppeinstruktører bes om å overvære orkesterprøver arbeidet med å få på plass et ensemble med både profesjonelle musikere og studenter som øvingsensemble for dirigentstudentene videerføres det for å sikre profesjonelle dirigenter avsettes mer ressurser til orkesterprosjekter det opprettes en arbeidsgruppe for å utrede et studietilbud innen orkester det undersøkes om en mer differensiert undervisningsmodell for bruksklaver er mulig/ønskelig studentene deles etter instrumentgruppe i gehørtrening det etableres en dialog mellom lærerne i musikkhistorie 1 og PUUK undervisningen ensembleledelse plasseres hos de fast tilsatte dirigentlærerne emnet digital kompetanse for musikere 2 følges opp det arrangeres et allmøte med studentene på KAUTKL for å ta opp og diskutere forskjellige saker 1 Det vil i realiteten si lærerne i det nye emnet musikkforståelse som har erstattet emnene musikkhistorie, historisk orientert interpretasjon og musikkestetikk og filosofi. 2 Har for startkull 2013 erstattet emnet musikkteknologi 2

3 Kandidatstudiet i utøving folkemusikk (KAUTFM) 62 %, 8 av 12 inviterte studenter, har deltatt i evalueringen. Hovedinstrument har en svært god score (4,8). De andre utøvende emnene har en score på eller under 4, hvorav formidling (2,5) og samspill (2,7) får lavest score. Blant støtteemnene er det flere emner som har fått en gjennomsnittscore nede på 2-tallet. Gehørtrening, satslære og prestasjonsforberedelse har fått 4 eller mer, arbeidsfysiologi 3,8. Øvrige har fått 2,5-2,8. Fritekstkommentarene peker for noen emner på forhold som kan være med på å forklare resultatene. Det påpekes at emnene formidling, samspill, arbeidsfysiologi, musikkestetikk og filosofi, musikkhistorie, musikkteknologi og prestasjonsforberedelse i nye studieplaner for startkull 2013 er endret, og at det i så måte allerede er iverksatt tiltak. Det kan nevnes at samspillemnet fra og med inneværende studieår er prosjektbasert. og at ressursfordelingen innad i programmet er endret, blant annet ved at det er dreid mer undervisningsressurser over på samspill. Studentene trekker frem at de savner emner/temaer som bransjekunnskap og livet som utøvende musiker (inklusive regnskap, pr) og at de ønsker at musikkhistorie, musikkestetikk- og filosofi og improvisasjon blir mer folkemusikkrettet. organiseringen av samspill og prosjektuker vurderes det vurderes om ressursene innad i programmet kan fordeles annerledes 3 improvisasjonsemnet gjennomgås med fokus på relevans bruksinstrument gjennomgås med på fokus på innhold og organisering arbeidet med opplegget innenfor verdensmusikk videreføres emnet digital kompetanse for musikere 4 følges opp det arrangeres et allmøte med studentene for å følge opp evalueringen det etableres en tett dialog mellom fagseksjonsleder, programutvalg og studieadministrasjonen for å finne ut mer om de svake evalueringsresultatene Kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP) 64 %, 41 av 64 inviterte studenter, har deltatt i evalueringen. Hovedinstrument har en god score (4,4). De andre utøvende emnene har en score under 4, hvorav sang og stemmebruk (2,5) 5 og musikkformidling (2,7) får lavest score. Blant støtteemnene får støtteinstrumenter, gehørtrening og stemmefysiologi og anatomi høyest score (over 4,1), mens musikkhistorie (2,8), musikkteknologi (3) og satslære (3,4) får lavest. Fritekstkommentarene peker for noen emner på forhold som kan være med på å forklare resultatene. Det påpekes at emnene musikkformidling, musikkhistorie, musikkteknologi og satslære i nye studieplaner for startkull 2013 er endret, og at det i så måte allerede er iverksatt tiltak. Ingen ytterligere tiltak er forslått fra programutvalg og fagseksjoner. Emnene pedagogikk, generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning, allmenn musikkopplæring og dans/drama får alle en score på 3,9 eller mer. 3 Her nevnes ressursfordelingen mellom interpretasjon, forum og samspill/prosjektuker spesielt 4 Erstattet emnet musikkteknologi for startkull Det er få som har svart sammenlignet med sist pga en kodingsfeil i undersøkelsen. Dette gjør tallmaterialet svært usikkert. 3

4 Instrumentspesifikk didaktikk (3,5) og generell instrumentaldidaktikk (3,2) får lavest score. De ulike praksisarenaene får svært sprikende score fra 2,2 for praksis i videregående skole til 4,8 for libanonprosjektet/alternativ praksis. Fritekstkommentarene peker på noen forhold som kan være med på å forklare resultatene. Det påpekes at vi i påvente av ny rammeplan for PPU ikke har gjennomgått/revidert de pedagogiske emnene i nye studieplaner for startkull Studentene trekker frem at de savner emner/temaer som bransje- og økonomikunnskap, prestasjonsforberedelse, gehørtrening (også i 3. og 4. studieår), ensembleledelse og ledertrening. Emner/temaer studentene oppgir som overflødige er stort sett emner som allerede er endret i studieplan for startkull evalueringsresultatene for kammerkor, kammermusikk, samspill og prosjektensemble og sjangerkunnskap undersøkes nærmere emnet sang og stemmebruk gjennomgås med fokus på innhold, organisering og undervisning det må vurderes å endre instrumentalpraksisen i kulturskolen og videregående skole fra observasjonspraksis til aktiv praksis rutinene for studenttilbakemelding og oppfølging gjennomgås veilederkompetansen til praksisveiledere kvalitetssikres bedre og at det avholdes seminar for å heve kompetansen det legges til rette for mer samarbeid mellom instrumentaldidaktikklærerne ved på legge inn en møteressurs for disse lærerne studiekoordinator/studiekontakt følger opp studentenes studieprogresjon tettere og at det bør vurderes økte ressurser til dette ansvarsfordelingen mellom studiekontakt og studiekoordinator klargjøres Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 45 %, 10 av 22 inviterte studenter, har deltatt i evalueringen. Allmenn musikkopplæring og dans/drama får høyest score på henholdsvis 4,2 og 4,1. Fagdidaktikk for instrumentalundervisning/fagdidaktikk for ensembleundervisning (3,5) får lavest score. Pedagogikk har gått opp fra 3,5 i 2010 til 3,9 i år. De ulike praksisarenaene får svært sprikende score fra 3,1 for praksis i grunnskolens ungdomstrinn til 4,2 for praksis i grunnskolens barnetrinn. Studiet vurderes som svært relevant i forhold til studieplanen og sammenhengen mellom undervisningsdelene og praksisopplæringen vurderes også som god. Fritekstkommentarene peker for noen emner på forhold som kan være med på å forklare resultatene. Det påpekes at vi i påvente av ny rammeplan for PPU ikke har gjennomgått/revidert studieplanen for startkull lærerne fra de ulike fagdidaktikkemnene møtes for å få til en bedre sammenheng mellom emnene det legges til rette for mer samarbeid mellom instrumentaldidaktikklærerne, blant annet ved å legge inn en møteressurs ensembledidaktikk og praksis løftes og videreutvikles tilbakemelding på skriftlige arbeider og muntlige presentasjoner settes på dagsorden på lærermøter 4

5 det tydeliggjøres for studentene hva taushetsplikten i praksissituasjonene innebærer Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk (MAMP) 80 %, 8 av 10 inviterte studenter, har deltatt i evalueringen. Delemnene i musikkpedagogisk teori vurderes stort sett godt. Antall respondenter er svart få for flere av delemnene i musikkpedagogisk teori og i fordypningsemnene. Dette gjør det vanskelig å forholde seg til det kvantitative materialet. Det kan synes som at det er noen utfordringer knyttet til masteroppgaven siden både skrivekurset og veiledningen får et snitt på ca 3,7. Fordypningsemnene får lavest score (ca 2,3). Relevansen for studiet vurderes som god sett i forhold til studieplanen (4,2), mens om det er en god sammenheng mellom emnene er det litt ulike meninger om (3,7). Fritekstkommentarene peker på en rekke forhold, blant annet at studiet er "baktungt" (eksamen på til sammen 30 sp på tre semester og 90 sp i fjerde semester), det savnes oppfølging/veiledning i fordypningsemnene, tilbakemeldingene på skriftlige oppgaver og presentasjoner er få og tynne, studiet kunne vært mer praksisrettet, det savnes mer skrivetrening underveis og muligheter for karriereveiledning. Studiet skal fra høsten 2014 erstattes av et masterstudium i kunstpedagogikk. Forslag til studieplan er utarbeidet og skal sendes på en innspillrunde i nærmeste fremtid. Forhold som kommer frem i studentevalueringen er trukket inn i prosessen med å utvikle ny studieplan. det utvikles et forum for veilederne på studiet for å utvikle et felles opplegg for både innhold, organisering, arbeidskrav og oppfølging av studenter det i en periode gjennomføres årlige evalueringer av programmet for å få et mer pålitelig tallmateriale studentene som en del av undervisningen gis øvelse i og erfaring med de aktuelle eksamensformene Årsstudium i musikk og helse (MUSHEL) 54 %, 14 av 26 inviterte studenter, har deltatt i evalueringen. Studiet er delt i tre emner 6 samt praksis. Emnene er delt i en rekke delemner. De fleste delemnene får en score over 4. Bruksinstrument, musikk- og helsefaglig teori og metode, pedagogisk teori og metode og psykologi får en score på mellom 3 og 3,7. Praksis får en score på 3,9. Relevansen til studiet, sett i forhold til studiets mål, vurderes som stor (4,3). Studiets tall knyttet til studiegjennomføringen vurderes som svært gode. Begrunnes med tett oppfølging av studentene. Fritekstkommentarene peker på en rekke forhold, blant annet at samarbeidet mellom de ulike lærerne kan styrkes, tilbakemeldingene på skriftlige oppgaver og presentasjoner er få/for korte og hovedinstrumentundervisning, generell opplæring på flere instrumenter, kunnskap i prosjektledelse og psykiatri savnes. 6 Musikkfaglig emneområde, musikk- og helsefaglig emneområde og pedagogisk/psykologisk emneområde. 5

6 musikk- og helsefaglig emneområde og pedagogisk/psykologisk emneområde gjennomgås og videreutvikles praksis gjennomgås for å vurdere ulike muligheter Mastergradsstudiet i musikkterapi (MAMT) 80 %, 16 av 20 inviterte studenter, har deltatt i evalueringen. Blant de musikkterapeutiske delemnene får musikkterapeutisk improvisasjon en lav score (3,5), mens arrangering/komposisjon (3,7) og bruksinstrument (3,8) får lavest score blant de musikkfaglige delemnene. De vitenskapelige delemnene får alle en score på over 4. Studentene oppgir at de er godt fornøyde med praksis (4,6). Relevansen til de ulike emnene i studiet vurderes samlet sett som stor. Fritekstkommentarene peker på ønsker om mer fokus på ulike målgrupper, mer tid til bruksinstrument, om hovedinstrumentundervisning og bandundervisning/-metodikk og mer utfyllende tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver. Flere kommenterer at det er for stor arbeidsmengde knyttet til masteroppgaven (30 sp). den helhetlige arbeidsbelastningen i den vitenskapelige delen vurderes Oppsummering av forslag til tiltak Det må forventes at mange av de forholdene som kritiseres i rapporten er fanget opp i reviderte studieplaner i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Kort oppsummert bør følgende følges opp: fellesaktiviteten scenisk bevissthet (fagseksjon) fellesemnet improvisasjon med fokus på relevans for de ulike studentgruppene (fagseksjon) fellesemnet digital kompetanse for musikere (fagseksjon) fellesemnet musikkforståelse (fagseksjon) emnet sang og stemmebruk i KAMP (fagseksjon) samspillaktivitetene i KAMP (fagseksjoner og kammermusikkomiteen) praksisaktivitetene i KAMP, PPU og MUSHEL (fagseksjon) sammenhengen innad og mellom de ulike pedagogiske emnene med fokus på lærersamarbeid (fagseksjon) et eventuelt øvingsensemble med både profesjonelle musikere og studenter for dirigentstudentene (orkesterkomiteen) kandidatstudiet i utøving - folkemusikk (programutvalg, fagseksjonsleder og studieadministrasjonen) studiet musikk og helse gjennomgås og videreutvikles (programutvalg og fagseksjon) ressursfordelingen mellom hovedinstrument, kammermusikk og akkompagnement i utøvende studieprogram (studieadministrasjonen) utrede et eventuelt studietilbud innen orkesterspill (studieadministrasjonen) organisering av studentallmøter (programutvalgene) studiekoordinators/studiekontaktens oppgaver (studieutvalget) tilbakemeldinger på skriftlige arbeider og muntlige presentasjoner (fagseksjoner/kompetanseutviklingskomiteen) 6

7 Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert samlerapporter til programutvalg 2013 og uttalelser fra programutvalg, fagseksjoner og orkesterkomité, og slutter seg til vurderingene og forslagene til tiltak i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: 1. Samlerapporter til programutvalgene 2. Vurderinger og forslag til tiltak fra programutvalg og fagseksjoner u.off. 14 7