Intern evaluering av studieprogram

Transkript

1 - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR MUSIKKTEORI- OG MUSIKKTEKNOLOGISTUDIER Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori (MAAT) Live Electronics: musikkteknologi for utøvere (VUMUSTEK) System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (13) 2017 Tuva Aune Wettland, rådgiver Lisa Katrine Svendsen, rådgiver

2 Innhold 1. Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag - Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori... 3 Sammendrag - Live Electronics (videreutdanning) Søkertall... 7 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Intervjuguide Resultatfremstillingen Studentevaluering av mastergradsstudiet i anvendt musikkteori A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) F. Avsluttende kommentarer Studentevaluering av Live Electronics A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger / veiledning (herunder kontinuerlig veiledning) F. Avsluttende kommentar Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring

3 1. Innledning og sammendrag I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for musikkteori- og musikkteknologistudier er evaluert i år: Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Live Electronics (videreutdanning) Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall, studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/fagområder som hører til i seksjonen. Dersom man ønsker utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel 2 og 3 finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2017 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sammendrag - Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Antall primærsøkere ligger på ca. 6 i året. De tre siste årene har studiet tatt opp 4 studenter hvert år. Det er flere mannlige søkere enn kvinnelige søkere. De 5 siste årene er 2 kvinnelige søkere tatt opp på studiet. Det er 60% av studentene med startår mellom 2010 og 2014 som har fullført studiet. 33 % av studentene har fullført på normert tid i den samme tidsperioden. Det må tas med i beregningen at det er snakk om svært få studenter som hver og en gir store utslag i statistikken. Disse tallene kan derfor ha legitime forklaringer. 6 studenter på anvendt musikkteori evaluerte studiet gjennom intervju. 4 av respondentene hadde bakgrunn fra musikkpedagogiske utdanninger. 3 respondenter hadde tidligere utdanning fra NMH. Respondentene fikk kjennskap til studiet enten på NMH, gjennom NMH sine nettsider eller gjennom bekjente. 5 respondenter hadde som motivasjon å få økt kompetanse i å undervise i musikkteoretiske fag slik at de hadde fremtidige jobbmuligheter på f.eks. videregående skole. 4 respondenter nevner også motivasjon knyttet til å øke sin akademiske og vitenskapelige kompetanse innenfor musikkteori. Studentene er stort sett godt fornøyd med både det faglige innholdet og undervisningen i delemnene innenfor felles musikkteori, men har noen innspill. Flere mener delemnet auditiv analyse blir veldig tidkrevende og omfattende og skulle sett at pensum ble kuttet ned på. En respondent synes pensumet knyttet til musikalsk form var spesielt nyttig og ønsket at det ble prioritert fremfor andre deler av pensum. I delemnene musikkhistorie og musikalsk tenkning samt gehør skulle flere ønske at det faglige innholdet gikk ned på det praktiske plan slik at det ble mer anvendbart og nyttig å bruke videre i en undervisningssituasjon. I musikkhistorie er det en kronologisk gjennomgang av musikkhistorien og repertoarkunnskap som savnes, mens i gehør siktes det til praktisk gehørtrening. Det foreslås at dette enten innlemmes i faget eller blir tilbudt som et tilpasset valgfag. I delemnet satslære nevner noen av respondentene at de ønsket 3

4 et overordnet metaperspektiv på emnet i tillegg til det metodiske perspektivet. Slik ville alle delemnene både ha en metodisk, praktisk tilnærming og en teoretisk del på et overordnet plan. Studentene beskriver forskerforum som et emne som er godt strukturert og setter pris på at faget går sammen med komposisjonsstudentene. Alle er godt fornøyd med oppfølging og tilbakemeldinger på masterarbeid fra veileder. Noen har hatt veiledningstimer i grupper, i tillegg til individuell veiledning, noe som oppfattes som veldig positivt. Flere respondenter oppgir at de synes det var få alternativer til valgemner fordi mange av de aktuelle emnene er på bachelor, - og videreutdanningsnivå. Respondentene er enig i at de fleste av målene i studieplanen samsvarer med undervisningen de har fått på studiet. Et par respondenter påpeker at studiet gjerne kunne gått litt mer i dybden i de ulike musikkteoretiske delene for at studentene skal oppnå avansert kunnskap. En respondent er usikker på om man får kunnskap i å bruke relevante analytiske teknikker for å forstå musikkens virkemidler. Dette fordi respondenten mener flere av delemnene ikke går gjennom praktiske metoder, men snakker mer overordnet om fenomenene. Noen opplever at teksten om studiet på nettsiden og tittelen Anvendt musikkteori gir et noe misvisende bilde av hva studiet egentlig er. De føler at den anvendte delen av studiet ikke er sterkt nok representert gjennom studieløpet. De påpeker også at setningen på NMHs nettsider om at studiet skal kvalifisere deg til å undervise i musikkteori er noe misvisende fordi det da ligger forventinger til at man skal lære om undervisningsmetoder, noe de føler det ikke er blitt gjort nok av. Stort sett mener respondentene at arbeidsmengde og studiepoeng samsvarer og at studiet som helhet har en passelig arbeidsmengde. Flere respondenter påpeker at auditiv analyse er tidkrevende i forhold til de andre delemnene. Alle respondentene har fått muntlige tilbakemeldinger fra lærer og veileder i emnene på studiet. De fleste peker på at de muntlige tilbakemeldingene ofte skjer i et forum hvor både lærer og resten av klassen får mulighet til å diskutere og komme med innspill. Dette har fungert godt. Noen skulle ønske seg mer omfattende skriftlige tilbakemeldinger i enkelte emner. Respondentene sier det har vært god mulighet for å gi tilbakemeldinger på undervisningen underveis og det er en kontinuerlig dialog mellom lærer og student. Studentene opplever at det er svært god kontakt mellom lærere og student. Det sosiale miljøet innad er godt og de får den oppfølgingen de har behov for. Alle respondentene ville anbefalt studiet videre til andre, men flere av respondentene ville utdypet hva studiet dreide seg om. Alle påpeker at masteren har vært lærerik og gitt et stort faglig utbytte. Flere oppgir at studiet de forventet og slik studiet blir fremstilt på nett ikke samsvarer med virkeligheten. De påpeker at masteren, slik den er nå, er mer rettet mot dem som ønsker en vitenskapelig fordypning i musikkteori eller ønsker å gå videre med forskningsarbeid enn de som ønsker å undervise i musikkteori på f.eks. videregående skole eller høgskole. Noen stiller seg spørrende til betegnelsen «anvendt» og utyper at de ikke føler den biten er tydelig nok representert i studiet. Sammendrag - Live Electronics (videreutdanning) Videreutdanningsstudiet Live Electronics har opplevd et synkende antall søkere siden Det kan se ut som at søkertallene nå har stabilisert seg med i overkant av 30 søkere og i overkant av 20 primærsøkere årlig. Antall studenter som blir tatt opp på studiet ligger på ca. 8 studenter. Det er flere mannlige enn kvinnelige søkere. De fem siste årene ligger andelen mannlige søkere på 4

5 66 %. Andel kvinner og menn som blir tatt opp på studiet er jevn og andel menn ligger på 51 %. Totalt 71% av studentene har fullført Live Electronics med startår mellom 2011 og av 8 studenter evaluerte studiet gjennom intervju. Alle respondentene hadde drevet litt med elektronikk og musikk fra før av, men på ulikt nivå. Noen hadde allerede god kjennskap til programvaren Ableton som blir brukt gjennom hele studiet, mens for andre var dette nytt. Respondentene hadde bakgrunn fra ulike sjangre: klassisk, jazz, folkemusikk og populærmusikk. I musikkteknologi for utøvere er det flere av respondentene som mener undervisningen ble tidkrevende og teoretisk tørt i starten. Noen peker på at dette kan komme av at studentene har ulike forkunnskaper og at derfor noe blir lærerikt for noen mens annet føles overflødig. En respondent mener det kan være nyttig fordi man får en oversikt over ulike retninger. To av respondentene foreslår å gjøre undervisningen mer praktisk med illustrering i programvaren og mer «hands on» fremfor kun forelesning og bruk av PowerPoints. Et annet forslag var å spre teorien mer utover studieåret eller ha en raskere og kortere gjennomgang av stoffet. De fleste respondenten er fornøyd med emnet ableton live, men noen peker på at man gjerne kunne gått mer i dybden eller stilt høyere krav til at studentene lærte seg basisen til undervisningstimene. Andre peker på at noen av studentene har et behov for basis. Respondentene er veldig fornøyd med live electronics workshops og synes stort sett de har vært interessante og lærerike. De er positive til at det kommer inn nye lærere og forelesere utenfra. En student peker på at workshopene som var mer praktisk for studentene var de som var mest nyttig. En student synes det ville være spennende å ha en workshop som handlet om hvordan trigge visuelle virkemidler live. Studentene opplever å jobbe med prosjektet som spennende og de har fått god veiledning og støtte i arbeidet. Respondentene er enig i de to første målene i studieplanen, men er mer usikre på de to siste. Noen mener studiet kunne lagt opp til mer samspill og musisering. En av respondentene mener man kunne sett bort i fra at studiet absolutt skal være sjangeruavhengig, men at man heller fikk prøve seg litt frem i ulike sjangre. En annen foreslår at man kanskje kunne ha egne prosjekter hvor man inviterte andre musikere inn for å delta. Flere mener studiet ikke legger opp til det kreative og kunstneriske, men mer tekniske ferdigheter. En respondent trekker frem at det er mye fokus på abstrakt lyd og å forstå det tekniske i programmet fremfor å lære hvordan man kan bruke elektronikk i musikalsk sammenheng. Respondentene mener arbeidsmengden på studiet totalt er overkommelig. Noen av respondentene skulle ønske teoridelen (musikkteknologi for utøvende) var litt mindre og at det var mer praktisk og mer samspill. En respondent ønsker mer tid til samspill i klassen hvor alle studentenes ulike bakgrunner og innganger sammen kunne styrket den individuelles arbeid. Studentene sier de har fått tilbakemeldinger fra lærer og i noen tilfeller fra resten av klassen. Noen mener tilbakemeldingene kunne vært mer utfyllende og si mer om hvordan man kan bli bedre og jobbe videre. Respondentene oppgir at ingen av lærerne har gitt mulighet til å evaluere emnet eller studiet per Studentene oppgir at det har vært vanskelig å få informasjon og at kommunikasjonskanalene har vært forvirrende. Respondentene ønsker at all informasjon gikk gjennom en kanal. En respondent synes miljøet og kontakten mellom lærere og studenter har vært litt slapp og dabbet av i løpet av året. En respondent ønsket at det var mer engasjement og tydelighet rundt formidling og bruk av veiledningstimer. 5

6 Studentene ville anbefalt studiet videre til andre, men med forbehold. Flere ville ikke anbefalt det til noen som har mye forkunnskap om musikkteknologi og erfaring med ableton live fra før av. Andre ville ikke anbefalt det til noen som var ute etter å komme inn i et studentmiljø ved musikkhøgskolen. En respondent ville anbefalt studiet til flere hvis det var mer inspirerende og hadde mindre tunge teoritimer. Flere skulle gjerne hatt et klarere bilde av studiet på forhånd. 6

7 2. Søkertall De følgende diagrammer viser totalt antall søkere til mastergradsstudiet i anvendt musikkteori (MAAT) og Live Electronics (videreutdanning). Blå søyle viser antall søkere totalt til programmene, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Søknader 1 prioritetssøkere Tatt opp Tabell 2.1 søkertall MAAT, antall søknader og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall 2017 Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori hadde spesielt lave søkertall i 2013 og før Antall primærsøkere ligger på ca. 6 i året. De tre siste årene har studiet tatt opp 4 studenter hvert år. Live Electronics Søknader 1 prioritetssøkere Tatt opp Tabell 2.2 Søkertall Live Electronics, antall søknader og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall 2017 Videreutdanningsstudiet Live Electronics har opplevd et synkende antall søkere siden I 2015 var det lave søkertall på studiet, men dette ser ut til å være et unntaksår ettersom tallene for 2016 er på likt nivå med 2013 og Det kan se ut som om at søkertallene har stabilisert seg med i overkant av 30 søkere totalt og i overkant av 20 primærsøkere. Antall studenter som blir tatt opp ligger normalt på ca. 8 studenter. 7

8 Kjønnsfordeling Intern evaluering av studieprogram 2017 Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Kjønnsfordeling antall kvinner/menn 12 Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 2.3 Kjønnsfordeling MAAT, tall hentet fra DBH På mastergradsstudiet i anvendt musikkteori ser man at det er flere mannlige søkere enn kvinnelige søkere. Andel mannlige søkere de 5 siste år ligger på ca. 75 %. De 5 siste årene er kun 2 kvinnelige søkere tatt opp på studiet. Høst 2016 var 2 av 8 registrerte studenter på studiet kvinner. Live electronics Kjønnsfordeling antall kvinner/menn Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 2.4 Kjønnsfordeling Live Electronics, tall hentet fra DBH På videreutdanningsstudiet Live Electronics er det flere mannlige enn kvinnelige søkere, men i 2014 og 2016 var andelen kvinner høyere, henholdsvis 48 og 42 %. Sammenlagt de fem siste årene ligger andelen mannlige søkere på 66 %. Andel kvinner og menn som blir tatt opp på studiet er jevn og andel menn ligger på 51 %. Høst 2016 var 2 av 7 registrerte studenter på studiet kvinner. 8

9 3. Studiegjennomføring Diagrammene nedenfor er en forenklet framstilling av tallene fra rapport om studiegjennomføring De komplette tabellene finnes i vedlegget. De følgende diagrammene viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid (for mastergradstudiene). Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Studiegjennomføring 100% 25% 50% 67% 50% 50% 50% 50% 50% 33% 60% 0% SUM Fullført på normert tid Fullført totalt Tabell 3.1 studiegjennomføring MAAT. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2017 Av tabell 3.1 ser vi at det er totalt 60% som har fullført mastergradsstudiet i anvendt musikkteori med startår mellom 2010 og Det er kun 33 % av studentene som har fullført på normert tid i den samme tidsperioden. Det må tas med i beregningen at det er snakk om svært få studenter som hver og en kan gi store utslag i statistikken. Disse tallene kan derfor kan ha legitime forklaringer. Live Electronics Studiegjennomføring 82% 71% 67% 75% 71% 50% SUM totalt Fullført Tabell 3.2 studiegjennomføring Live Electronics. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2017 Av tabell 3.2 ser vi at det er totalt 71% som har fullført Live Electronics med startår mellom 2011 og Vi ser en lavere andel fullført av de som startet i Her har 3 av 6 studenter fullført, to studenter har sluttet eller fått studieretten inndratt og var fremdeles aktiv i februar Vi ser at det er få studenter på hvert kull og dersom en student slutter vil det kunne gi store utslag i statistikken. 9

10 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Nedenfor en oversikt over når studieprogrammene som evalueres i denne rapporten sist gjennomgikk en evaluering. Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori 2014 Live Electronics 2014 I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent I følge normal praksis ved NMH skal det foretas gruppeintervju eller enkeltintervju på studieprogram der det er færre enn 10 studenter. Videre følger en oversikt over evalueringsform, inviterte samt svarprosent. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Mastergradsstudiet i anvendt Enkeltintervju % musikkteori Live Electronics Enkeltintervju/gruppeintervju % 4.3. Intervjuguide Intervjuguiden ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for musikkteori- og musikkteknologistudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i intervjuet: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer 4.4. Resultatfremstillingen Intervjuet ble tatt opp og deretter transkribert. Ut fra det skriftlige materialet er det foretatt en sammenfatning av synspunktene som framkommer, eksemplifisert med sitater fra studentene. I sitatene er småord fjernet, slik som på en måte, liksom, og ordgjentakelser, uten at dette har påvirket den opprinnelige meningen av budskapet. Før undersøkelsen ble offentliggjort har studentene som ble intervjuet fått mulighet til å se igjennom rapporten og komme med sine synspunkter. 10

11 5. Studentevaluering av mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Utdanning: 4 av 6 respondenter hadde bakgrunn fra musikkpedagogiske utdanninger. 3 av 6 respondenter hadde tidligere utdanning fra NMH. 1 av respondentene hadde tatt videreutdanning i anvendt musikkteori og 1 hadde bachelor i musikkvitenskap, 1 hadde bakgrunn fra utøvende utdanning. 2 av 6 respondenter oppgir å ha bakgrunn fra jazzmusikk. Hvordan hørte du om studiet? Flere studenter beskriver en situasjon hvor de undersøkte og leitet etter ulike studium å studere innenfor musikk og i den forbindelse fant studiet på NMH sine nettsider. Noen av respondentene var tidligere studenter på NMH og kjente til studiet fra NMH. Noen hadde fått kjennskap til studiet gjennom bekjente. En respondent fikk anbefalt masterstudiet gjennom å ha tatt videreutdanningen innenfor anvendt musikkteori. Motivasjon: I sin motivasjon for å starte på studiet nevner 5 respondenter at en motivasjon var å få økt kompetanse i å undervise i musikkteoretiske fag slik at de hadde fremtidige jobbmuligheter på f.eks. videregående skole, dette kom også frem som klare forventinger til studiet fra flere av respondentene. 4 respondenter nevner at motivasjonen også var knyttet til å øke sin akademiske, vitenskapelige og teoretiske kompetanse innenfor musikkteori som muligens kunne lede videre til ph. d. eller videre forskningsarbeid. Flere respondenter beskriver at de stod ved et veivalg hvor de vurderte ulike studium; utøvende, musikkvitenskap, komposisjon, pedagogikk og andre studietilbud innenfor musikk. De endte med anvendt musikkteori fordi det opplevdes som et åpent studium som skulle ivareta det anvendbare og den mer teoretiske/vitenskapelige biten. Noen beskriver også et ønske om å prøve en annen/ny utdanningsinstitusjon for en miljøforandring og nye perspektiv. B. Emneevaluering Hvordan vil du vurdere undervisningen og det faglige innholdet i følgende emner? Felles musikkteori Felles musikkteori består av 4 delemner; auditiv analyse, gehør og musikalsk persepsjon, satslære og verkanalyse, og musikkhistorie og musikalsk tenkning. Studentene oppfatter delemnene som distinkte enheter og delemnene ble derfor evaluert og gjennomgått hver for seg. Auditiv analyse Alle respondentene bruker betegnelsen sonologi om emnet fremfor auditiv analyse. Respondentene er enig i at emnet er svært krevende, åpner for nye perspektiver og utvider studentenes musikkforståelse. Det oppfattes som et nyttig fag for de fleste av respondentene, men flere ønsker seg noen justeringer. De fleste av respondentene mener emnet blir undervist 11

12 på en svært engasjerende måte, men at det er mye og krevende pensum å sette seg inn i. Analysemetodene er ny for de fleste og de beskriver det som komplisert og til tider forvirrende å henge med. Flere peker på at det er for mye pensum og at det gjerne kunne kuttes ned i mengde. Noen mener enkelte av analysemetodene kunne bli fjernet til fordel for andre som oppfattes som mer anvendbare og relevante. Noen mener emnet kunne gått som et valgemne for spesielt interesserte andre peker på at det er et viktig fag i masteren. Det er viktig fordi det tar for seg en annen vinkling til analyse sammenlignet med tradisjonelle metoder. Det trekkes frem at emnet tar for seg musikalsk form på en god måte. En respondent er spesielt godt fornøyd med både det faglige innholdet og undervisningen, mens en respondent er veldig kritisk til at emnet har fått en så fremtredende plass på studiet og mener faget tenderer til å være søkt og mindre relevant for de fleste. En student er positiv til at man bruker en lærebok som pensum fremfor mange løse papirer i form av hand outs Gehør og musikalsk persepsjon Her er all respondentene enig i at undervisningen og undervisningsopplegget har vært svært bra. Det oppleves som ryddig, oversiktlig og godt planlagt undervisning. Læreren oppleves som svært kunnskapsrik og erfaren. Det faglige innholdet sees på som spennende og studentene opplever at de blir introdusert til helt nye måter å tenke på gehør om. Felles for alle respondentene er likevel at de ble noe overasket over innholdet emnet, fordi de fleste hadde sett for seg gehørtrening eller mer tradisjonell hørelæreundervisning. Studentene ble heller møtt med et vitenskapelig og overordnet blikk på gehør som fenomen. De opplevde at det var et metaperspektiv på gehør som var interessant, men uventet. Noen av respondentene satte veldig pris på at emnet nettopp konsentrerte seg om dette perspektivet, mens de fleste av respondentene skulle ønske at praktisk gehørtrening, på en eller annen måte, kunne innlemmes i emnet. Noen skulle ønske det derfor ble satt av en ekstra time i uken til gehørtrening, mens andre peker på at det kanskje burde eksistert et valgfag innenfor gehørtrening som passet inn i løpet med tanke på studiepoeng og nivå. Flere sier at dersom de også hadde fått gehørtrening så kunne de blitt enda bedre forberedt på undervisning senere, og det ville også gi dem et elev/studentperspektiv på de ulike tankene og teoriene rundt gehør. Alle opplevde metaperspektivet som svært nyttig og ønsket ikke å fjerne dette til fordel for praktisk gehørtrening, men heller å få et innblikk i begge sider. To respondenter peker også på at de skulle ønske satslære og gehør delemnet var enda tettere knyttet sammen. Musikkhistorie og musikalsk tenkning Her er alle respondentene stort sett enig i sin evaluering. Alle er veldig fornøyd med undervisningen og opplever lærer som svært engasjerende, energisk og lidenskapelig opptatt av faget. Alle påpeker at faget virkelig har åpnet opp for nye perspektiver og økt musikkforståelsen deres. Samtidig er alle enig i at det faglige innholdet og det som blir diskutert på timene er svært krevende og vanskelig stoff. Alle påpeker at faget er utfordrende og på et høyt akademisk nivå. Flere nevner at, i likhet, med gehørfaget, oppleves emnet som et fag der man snakker om musikkhistorie på et overordnet plan der man tar for seg vitenskapelige og filosofiske diskurser rundt musikkhistorien som fenomen, mer enn å gå inn på verker, repertoarkunnskap eller kronologisk fremstilling av musikkhistorien. Et par av respondentene skulleønske seg noe av dette i tillegg. Flere av respondentene liker måten undervisningen er strukturert på med samling på lærerens kontor og diskusjoner. En respondent føler emnet er mest tilrettelagt for klassiske 12

13 musikkstudenter, men pga. metaperspektivet i emnet så kan jazzstudenter også relatere seg til diskusjonene. Satsteknikker og verkanalyse Respondentene opplever delemnet som mer metodisk enn de andre emnene. Studentene har flere oppgaver underveis og diskuterer ønskede problemstillinger og tema. Studentene opplever at de er medvirkende i utformingen av fagets pensum og at temaene som blir gjennomgått er utformet i samarbeid med dem. Dette setter studentene pris på og de føler seg anerkjent av lærer. Studentene føler de får innblikk i hverandres arbeid og flere ulike satsteknikker. En student påpeker at de, som i gehør og musikkhistorie, gjerne kunne hatt litt mer ovenfra, metaperspektiv i tillegg til det mer praktisk metodiske. En respondent er kritisk til at studentpresentasjonene blir lagt i starten av semesteret og at de er mer eller mindre løst knyttet til masterarbeidet. Studenten følte dette ble mindre nyttig enn om oppgavene var mer knyttet til gjennomgått pensum og lagt senere på året. En annen student peker derimot på dette som positivt fordi det åpnet opp til å utvikle pensum i faget i den retningen klassen fant mest relevant og nyttig. Studenten følte det ga rom for å fordype seg mer i ønskede tema. En student påpeker at emnet, som de fleste av de andre emnene på studiet, er rettet mest mot klassisk musikk og at det derfor hadde føltes mer nyttig å ha tilsvarende undervisning innenfor jazz for de som ønsket den vinklingen. Masterarbeid Alle studentene er svært godt fornøyd med oppfølging og tilbakemeldinger på masterarbeid fra veileder. De opplever at veilederne er engasjert i prosjektene deres og gjør sitt beste for å hjelpe studentene. Noen har hatt veiledningstimer i grupper, i tillegg til individuell veiledning, noe som oppfattes som veldig positivt. Da blir masterarbeidet også diskutert med de andre studentene og man får flere innfallsvinkler og nyttige innspill fra forskjellige hold. En student beskriver det som at «det er en god dynamikk for å gjøre hverandre bedre». Noen respondenter har hatt flere og hyppigere veiledningstimer enn andre, men alle oppfatter det som at veilederen er tilgjengelige for spørsmål og ved behov. Noen veiledere hjelper mye på den skriftlige fremstillingen, andre fokuserer mer på faglige tilbakemeldinger. Noen har fått god hjelp til å formulere problemstilling og finne litteratur, mens andre har gjort dette mer på egenhånd. En student beskriver at det var litt utydelig kommunikasjon av frister fra veileder og at dette kunne bedres. Forskerforum Alle respondentene er enig om at forskerforum har vært nyttig, viktig og lærerikt. Studentene beskriver faget som godt strukturert og føler de har lært mye om akademisk skriving, vitenskapsteori og metode. De setter pris på at faget går sammen med komposisjonsstudentene. En respondent skulle i tillegg ønske at man ble introdusert for et siteringsprogram. En skulle ønske at flere forelesere med ekspertise på ulike tema kunne blitt invitert inn i forskerforum for å gi ulike input. En respondent skulle ønske at skrivekurset var litt senere på året for at stoffet skal være ferskest mulig når man går i gang med mye av skrivingen til masteroppgaven. Valgemnetilbudet Respondentene er fornøyd med valgemnene de har tatt, men er mindre fornøyd med valgemnetilbudet. Flere respondenter oppgir at de synes det var få alternativer til valgemner 13

14 fordi mange av de aktuelle emnene er på bachelor, - videreutdanningsnivå. Respondentene savner spesielt emner innenfor gehør og satslære. En respondent har tatt gehørdidaktikk og var veldig fornøyd med emnet og hvordan det passet inn i studiet. Respondenten påpekte at det ville være veldig synd om dette valgmemnet ikke ble tilbudt lenger. En annen respondent fra et senere kull fikk ikke tilbud om dette emnet og skulle ønske dette emnet fremdeles var et alternativ. Her pekes det på at det ville være fint å kunne ta et emne med en praktisk tilnærming til gehørfaget når den obligatoriske gehørbiten i studiet er på et mer overordnet plan. ( ) Jeg er veldig glad for at jeg valgte gehør didaktikk i hvert fall når jeg vil undervise i gehør. Det er nesten sånn at det burde vært en del av graden. I fellesteorien snakker vi ikke om hvordan man underviser. Dette valgemnet var mer praktisk hvordan man skal undervise elever. Det er nok ikke alle som hadde hatt behov for dette på denne masteren, men for meg var det veldig fint. Hvis jeg har skjønt det riktig så er dette gehørdidaktikk emnet ute. Det synes jeg i så fall er helt katastrofalt for NMH. Noen respondenter savner emner som går mer i dybden innenfor satslære. En respondent er opptatt av at det burde være flere valgemner innenfor jazz. Studentene synes administrasjonen har vært behjelpelig med å få innpasset valgemner. Valgte valgemner: Rytmisk gehørtrening x 2 Gehørdidaktikk Orkestrering Kunsthistorie Satslære 11. Kontrapunkt Vokalpolyfoni 5 Kammermusikk Sang for instrumentalister Savnede valgemner: Gehørdidaktikk tilbake/gehøremner på masternivå x 3 Flere satslærefag x 2 Jazzemner som jazzsatslære eller jazzteori Innføringskurs i dirigering Musikalsk form Avansert harmonilære Avansert kontrapunkt Tonal improvisasjon 14

15 C. Relevans og sammenheng Mål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i anvendt musikkteori er det forventet at kandidaten: Har avansert kunnskap i musikkteoretiske emner, samt relevante ferdigheter og spesialisert innsikt innenfor fordypningsemnet Kan analysere og drøfte problemstillinger med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv Kan bruke relevante analytiske teknikker for å forstå musikkens virkemidler Har inngående forståelse av sammenhengen mellom musikkteori og musikken som klingende fenomen Kan bruke relevante metoder for å gjennomføre forskning og utviklingsarbeid Kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid Kan bidra til utvikling og fornyelse i det musikkteoretiske fagfeltet Kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten Har innsikt i etiske problemstillinger i tilknytning til forskning, og arbeider i tråd med gjeldende etiske normer Hvordan stemmer læringsmålene overens med innholdet på studiet slik du opplever det? Respondentene er enig i at de fleste av de overnevnte målene samsvarer med undervisningen de har fått på studiet. Et par respondenter er litt usikker på det første målet og mener at den avanserte kunnskapen i de musikkteoretiske emnene kunne vært høyere. De påpeker at studiet kunne gått litt mer i dybden i de ulike musikkteoretiske delene for at studentene skal få den avanserte kunnskapen. En påpeker at den avanserte og spesialiserte kunnskapen først og fremst fås gjennom masterarbeidet og mindre gjennom selve undervisningen på studiet. En respondent er også uenig i at man får kunnskap i å bruke relevante analytiske teknikker for å forstå musikkens virkemidler. Dette fordi respondenten mener noen av delemnene ikke går gjennom praktiske metoder, men snakker mer overordnet om fenomenene. Personen påpeker at dette ikke gjelder auditiv analyse og dels satslære, men først og fremst gehør og musikkhistorie. Det jeg tror er at det meste her burde stå her, men jeg tenker at det faglige nivået må være enda høyere. Det er jo sterke utsagn «avansert kunnskap». ( ) Da tenker jeg at det er på et veldig høyt nivå og at man kunne forventet mer av studentene. Kanskje for å kunne klare det at man måtte ha mer undervisning eller mer pensum eller at en hadde ikke alle de fire forskjellige teorifagene men kun to av de. Det er jo veldig forskjellig fra student til student hvilken av de som er relevant ( ). Kanskje sonologi kunne vert et valgfag og jeg tror det hadde blitt populært som et valgfag, men for å få den avanserte kunnskapen i musikkteoretiske emner så burde man gått enda dypere inn i stoffet på satslære, musikkhistorie og i gehør ( ). Satslære og musikkhistorie bør også gjøres på en måte som at de henger mer sammen da ville man også kunne få til punkt to, med å analysere og 15

16 drøfte problemstillinger. Det å få et fag der satslære og musikkhistorie utfyller hverandre, å kunne få en forståelse av musikkhistorien gjennom å analysere musikk ville vært aller best. ( ) Skulle bare ønske meg litt høyere faglig nivå, ikke på lærerne, det er ikke det det står på, jeg tror bare at de holder litt igjen for jeg tenker at vi har bare så mye tid, så mye pensum, og så mange muligheter og at det begrenser dem. Jeg føler at alle lærerne sier: - nå skal vi gjennom dette, men det har vi egentlig ikke tid til. Får liksom ikke tid eller mulighet til å gå i dybden på et vis og på en master ønsker man liksom å gå i dybden og ikke bare få en innføring i emner. Jeg er uenig i akkurat hvorvidt du har en spesifikk innsikt i fordypningsemnet fordi ja du får en overordnet innsikt og kan snakke til dels avansert, men du får ikke fordypning i anvendt musikkteori, av undervisningen ( ). Jeg er uenig i den å bruke relevante analytiske teknikker fordi det ikke går nok inn i undervisningen spesifikt. Kanskje litt på satslære for der er det litt mer metode, analysemetode, men det har det ikke vert på noe annet. Eller jo i Sonologi. Oppleves studiet som helhet relevant i forhold til målene med studiet og dine forventninger? To respondenter opplever at teksten om studiet på nettsiden og tittelen Anvendt musikkteori gir et noe misvisende bilde av hva studiet egentlig er. De føler at «anvendt» delen av studiet ikke er sterkt nok representert gjennom studieløpet og at det fremstår mer som et rent vitenskapsteoretisk studie. De påpeker også at setningen på NMHs nettsider om at studiet skal kvalifisere deg til å undervise i musikkteori er noe misvisende fordi det da ligger forventinger til at man skal lære om undervisningsmetoder, noe de føler de ikke har gjort nok av. Jeg føler jeg har vert heldig i forhold til masteroppgaven jeg har valgt. Mitt prosjekt dekker alle emnene vi går igjennom. Gehør er en viktig del og satslære, men også musikkhistorie. ( ) Jeg får vinkle alt fra alle mulige hold. Jeg føler det stemmer veldig mye, men hvis man ser litt på det, så er det mye kritisk teori synes jeg. Det er et veldig kritisk teori studie. Jeg føler at den anvendt delen som ligger i tittelen er litt misledende til tider. Jeg savner at studiet var litt mer på bakken av og til, noe håndverk man kunne jobbet med. ( ). Jeg savner at det kunne være litt mer anvendt. I Forskerforum fikk vi også mye kritisk teori, forskning. Det ble litt mye smør på flesk noen ganger. Jeg føler disse målene samsvarer ganske bra med mine forventinger, men jeg tror jeg hadde en litt annen tanke om hva det egentlig var ( ). Jeg mistenker noen ganger at ting er gjort i teksten for å selge det inn ( ) Studiet sier jo at man skal ende opp som en hørelærelærer og kunne undervise i gehør. Her tror jeg vi kunne undervist OM gehør. 16

17 D. Arbeidsmengde og studiepoeng Stort sett mener respondentene at arbeidsmengde og studiepoeng samsvarer og at studiet som helhet har en passelig arbeidsmengde. Flere påpeker at det er fint at andre året er satt av til masterarbeid og valgemne. Når det gjelder de musikkteoretiske delemnene er det flere respondenter som påpeker at auditiv analyse (sonologi) er veldig tidkrevende i forhold til de andre delemnene. Her skal de sette seg inn i mye ny teori og analyse som tar masse tid. Noen peker på at de jobber mer med masteren 1. år enn 10 studiepoeng og at kanskje det burde være satt av litt mer tid til masteroppgave dette året. Forskerforum beskrives som passende mengde, men en respondent påpeker at tiden brukt på forskerforum og musikkteoretiske emner ikke står så godt i forhold til hverandre. Respondenten mener å bruke like mye tid på begge deler når forskerforum har 15 stp og musikkteoretiske emner har 35 stp. I dette tilfelle mener respondenten at det er de musikkteoretiske emnene som tar for lite tid i forhold til studiepoeng og at man gjerne kunne brukt mer tid her. En respondent ønsket at det kunne være mer vektlagt å gå i dybden i sin studieretning, og at det kanskje kunne gi mer studiepoeng enn de andre delemnene. Vi hadde auditiv analyse og det vil jeg si var veldig mye mer arbeid enn det studiepoengene skulle tilsi. Det tar veldig mye tid med både lesing og analyse så det er vel sikkert dobbelt av det. Selv om master er 10 stp. dette året er arbeidsinnsatsen veldig mye høyere. Det er jo der jeg bruker mest tid allerede nå. 17

18 E. Tilbakemeldinger/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Har du hatt muntlige framføringer dette studieåret og har du fått tilbakemelding fra lærer eller veileder på dette? I hvilken grad har disse tilbakemeldingene vært nyttig for ditt videre arbeid? Hvorfor/ hvorfor ikke? Alle respondentene er enig i at de har fått muntlige tilbakemeldinger fra lærer og veileder i emnene på studiet. De fleste sier at muntlige tilbakemeldingene ofte skjer i et forum hvor både lærer og resten av klassen får mulighet til å diskutere og komme med innspill. Dette har fungert godt. Noen skulle ønske tilbakemeldingene fra lærer og klasse kunne komme noe senere på året i satslære slik at det var mer knyttet til pensum og læringsmål. Ellers peker noen respondenter på at de også har fått personlige tilbakemeldinger på veiledningstimer. En respondent skulle ønske det var mer tid til tilbakemeldinger i klassen etter en fremføring slik at det ikke blir forhastet pga. tidsbegrensinger. Har du hatt skriftlige innleveringer dette studieåret og har du fått tilbakemelding fra lærer eller veileder på dette? I hvilken grad har disse tilbakemeldingene vært nyttig for ditt videre arbeid? Hvorfor/ hvorfor ikke? Respondentene opplever stort sett at de får tilbakemeldinger på skriftlige innleveringer. Tilbakemelding fås muntlig enten individuelt på veiledningstimer eller i plenum med klassen. Noen av respondentene sier at de først fikk tilbakemeldinger etter å ha bedt om dette. Noen skulle ønske seg mer omfattende tilbakemeldinger. En respondent skulle ønske tilbakemeldingen i gehør var mer veiledende enn kun godkjent/ikke godkjent slik studenten opplevde det. Har lærerne gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen dette studieåret? Hvordan har kontinuerlig evaluering foregått? To respondenter oppgir at undervisningen i alle emner er blitt evaluert muntlig. En respondent oppgir at alle emner er evaluert både skriftlig og muntlig. Tre av respondentene sier de ikke har hatt muligheten til å evaluere undervisningen i de fleste emner enda. Dette kan være fordi noen av dem fremdeles tar emnene. Blant de tre som sier de ikke har fått mulighet til å evaluere undervisning i de fleste emner, er det en som sier de har fått muligheten i gehør og en annen som sier statslære. Alle respondentene er enig i at selv om ikke det har vært satt av tid til en formell elektronisk eller skriftlig evaluering så har det vært god mulighet til å gi tilbakemeldinger på undervisningen underveis og det er en kontinuerlig dialog mellom lærer og student. En respondent føler at det nesten blir for stor påvirkningsmuligheter for studentene og føler det kunne vært en tydeligere forhåndsbestemt plan for undervisning og pensum. Studenten påpeker at det er fint å ha muligheten til å være involvert, men at hvis det blir for mye, kan det lett bli veldig styrende for undervisningen. En annen student synes derimot at det er svært motiverende at studentene får komme med løpende innspill og tilbakemeldinger. Studenten føler med dette eierskap til både pensum og undervisning. Jeg kan ikke huske at vi hadde noe skriftlig eller elektronisk evaluering. ( ). Det var ikke sånn at jeg satt inne med noe som jeg følte jeg ikke fikk sagt ifra om. Jeg vil tro at 18

19 omleggingen er basert hvert fall delvis på studentenes tilbakemeldinger. Jeg synes oppfølgingen var veldig bra. Det er jo litt luksus å være så få studenter for da får vi veldig god kontakt med læreren og de andre studentene. I gehør gjorde vi det. Der hadde vi en evaluering. Ikke noen andre. Vi har stor mulighet til å komme med innspill av og til litt for stor. Det er første gang vi går gjennom faget på denne måten og da blir det fort litt sånn; jeg har ideer, hva vil dere helst gjøre? Det er fint å bli involvert, men man forventer også at læreren skal ha planlagt og komt frem til et løp og har noen klare mål om hva kurset skal gjøre, ikke bare ha løse tanker om hvor kurset kan gå hen. Det er nok fordi det er første gang de gjør det på denne måten, men kanskje det kunne vært enda bedre forberedt. Nei, det er det egentlig ikke. Jo satslære har hatt en sånn, har hatt en muntlig. Man har spilt veldig ball på hva som er interessant og hvordan man skal legge opp løpet. Vi får litt mer eierskap til det og mer motivasjon for det når det er blitt gjort. F. Avsluttende kommentarer Hvordan opplever du kontakten mellom lærere og studenter på studiet og oppfølgingen av deg som student? Alle studentene opplever at det er svært god kontakt mellom lærere og student. De beskriver at det sosiale miljøet innad er godt og at de får den oppfølgingen de har behov for. De får alltid svar fra lærerne når de spør og har samtidig stor frihet til å bestemme selv hvor mye kontakt man skal ha med lærere og medstudenter utenom undervisning og veiledning. To av respondentene påpeker at de satt veldig stor pris på initiativet fra gehørlærer i starten av året. Alle studentene og lærerne ble invitert på middag for å bli bedre kjent med hverandre og dele hverandres ideer om faget og de ulike masterprosjektene. Er det andre temaer du synes burde vært del av ditt studium? Alle respondentene savnet ulike tema i studiet. En savnet fokus på tonalitet, en savnet en større bolk om estetikk, en savnet didaktikk i gehør, en savnet en kronologisk fremstilling av musikkhistorien i tillegg til den mer filosofiske delen, en savnet mer fokus på jazz og en savnet musikkteknologi. Jeg synes fokus på tonalitet og undervisning i tonalitet dessverre har sklidd for mye ut. Jeg synes det er dumt av mange grunner. Stort sett all musikk som spilles her er jo gammel musikk. Sånn sett har elevene mye utbytte av å forstå mye om tonalitet. Det blir som å snakke kinesisk uten å forstå et ord av det du snakker om. Vi hadde en liten bolk med estetikk, sånn personlig kunne jeg kanskje ønske meg litt mer om det. Når man skal ha en master om musikk og musikkens virkemidler så kan man vektlegge estetikken som eget fagområde litt mer. Det er noe jeg savner når det kommer til historie. Spørsmålet er hvor man skal få plass til det. Det er refleksjon og diskusjon rundt problemstillinger men det er ikke den kronologiske fremstillingen av musikkhistorien som man forventer å bli møtt med. Akkurat det kunne jeg hatt mer av kjenner jeg. Kanskje musikkhistorie faget burde utvides litt. Kanskje 19

20 musikkhistoriefaget som er nå kunne defineres som musikkfilosofi? Jeg føler jeg er på tynn is når det kommer til kronologisk fremstilling av musikkhistorien. Det er så omfattende. Dette er jo ting jeg må lese på egenhånd, det er vel implisitt at dette er ting vi skal ha kunnet fra før av på bachelor. Men den historieundervisningen jeg fikk på bachelor er ikke mye å skryte av dessverre. Mitt generelle inntrykk er at når det kommer til konservatorier og utøvende utdanning så blir ofte de andre fagene nedvurdert og nedprioritert litt ( ) Det kunne vært interessant å hatt litt mer musikkteknologi. Hvis man kunne omrokert litt så kunne jeg heller tenke meg å ha musikkteknologi enn sonologi. Hvordan bruke databehandling i alle emnene vi har her for det blir jo mer og mer av det. Det hadde vært mer naturlig å gå inn på og det undervises mye av på huset her fra før av. Er dette et studium du kan anbefale til andre? Hvorfor/hvorfor ikke? Alle respondentene ville anbefalt studiet videre til andre, men flere av respondentene ville utdypet hva studiet dreide seg om, spurt om intensjonene til studenten eller evt. kun anbefalt det til en viss type student. Alle påpeker at masteren har vært veldig lærerik og gitt et stort utbytte faglig. De sier at det har gitt bredde og spesialisering, men flere oppgir at studiet de forventet eller studiet slik det blir fremstilt på nett ikke samsvarer helt med virkeligheten. De mener at masteren, slik den er nå, er mer rettet inn på dem som ønsker en vitenskapelig fordypning i musikkteori eller ønsker å gå videre med forskningsarbeid, enn de som ønsker å undervise i musikkteori på f.eks. videregående skole eller høgskole. Noen stiller seg også spørrende til betegnelsen «anvendt» og utyper at de ikke føler den biten er tydelig nok representert i studiet. Betegnelsen oppleves altså som noe misvisende og kan av mange oppfattes som mer forvirrende enn oppklarende. En student foreslår at masteren heller burde kalles master i musikkteori eller så burde kanskje innholdet i studiet endres til et større fokus på det som er «anvendt». Ja absolutt for det er veldig lærerik og man får virkelig mulighet til å sette seg ned og spesialisere seg samtidig som man får mye bredde. Det er veldig bra lagt opp. Det er fortsatt litt for spesielt interesserte. Man må prøve å skape litt større interesse. Ja, men det kommer litt an på hva man skal bruke det til. Jeg tror ikke det er for alle. Jeg vet ikke om det er det beste studiet. Jeg tror nok at masteren i mindre grad forbereder deg på å undervise på musikklinja f.eks. Det er mer forberedelse til å søke en ph.d. Det er mer vekt på det teoretiske. Jeg vil anbefale det generelt til mange, men hvis noen spør meg ville jeg kanskje fiske litt i hva de har tenkt å bruke det til. Jeg opplevde det mer som en trening på videre forskningsarbeid enn å skulle bli lærer. Hvis de har samme interesse som meg så ville jeg gjort det. Du får mye innsikt og du får komme inn i et miljø med andre som er interessert i det samme som deg og du får lærere som er genuint interesserte. Du er ikke bare en av mange studenter men du føler det blir et mer personlig forhold. Man tar den tiden det trenger for at det skal bli bra. Jeg ville anbefalt det videre, men jeg ville gjort det veldig klart hva det går ut på. Det er fremdeles noe uklart og jeg har enda ikke forstått hva anvendt betyr. Vi har vært gjennom det mange ganger, denne koblingen mellom musikkteori og klingende fenomen, men det kommer ikke tydelig frem gjennom beskrivelsen av emnet, og etter å ha gått her i snart et og et halvt år er jeg fortsatt ikke sikker på at det er det beste å kalle det. Kanskje det bare burde hete 20

21 musikkteori og jeg hadde likevel valgt emnet. Jeg ble mer usikker av at det het anvendt musikkteori. Når jeg søkte sendte jeg jo en mail til skolen og spurte hva betyr anvendt? Betyr det at jeg fremdeles kan ha mitt prosjekt for det hadde ingenting med anvendt å gjøre. Det har bare med musikkteori å gjøre og da sa hun at det gikk helt fint. Jeg forstår at det har vært et ønske at det ikke bare skal være musikkteori, men fokus på koblingen, det å bruke musikkteori, men er usikker på hvor godt det kommer frem i studiet. Da er spørsmålet skal man endre på studiet slik at det kommer frem eller skal man være ærlige og bare kalle det for master i musikkteori. Ja absolutt, veldig matnyttig, både spesialiserende og en del bredde i det, det er en fin mix. Ja hvis det er en elev som ønsker å utfordre seg selv med noe skriftlig og prøve å utvide litt. Man lærer jo veldig mye og man har mye tid til andre ting også. Jeg har lært kjempe mye. Ja men med en korreksjon. Det er et såpass åpent studie at du kan velge ganske fritt og forme det til noe du vil. Vurderte også pedagogikk men den er ganske mye mer satt. Andre kommentarer: Det har virkelig levd opp til forventningene og jeg er veldig fornøyd med skolens tilbud. Man kan ikke ha alt av alt, men jeg er veldig glad for at det musikkteoritilbudet fortsatt eksisterer for jeg har hørt av noen av lærerne at dette faget også er truet. Mange av teorilærerne føler at faget sitt er truet og det tror jeg er veldig skadelig hvert fall for klassisk musikk. Man kan jo se på hvor viktig det var i tidligere tider, men så har det jo egentlig flatet mer og mer ut. Nivå på opptaksprøver og studiet: Jeg synes opptaket var bra. Opptaksprøven var godt utforme. Den var på et passelig nivå. Jeg synes ikke det var helt samsvar mellom nivået man stilte i opptaksprøven og nivået når studiet startet. Oppgaven var å skrive en fuge og det er jo veldig kompleks, hvis man tenker at studentene skal kunne det når de begynner så bør man jo og sette listen høyere når man starter fagene. Man må finne en måte som gjør at man kan fordype seg. Man kunne kanskje hatt enda høyere nivå også i opptaksprosessen. Det er stor nivåforskjell på studentene her. Hvis man skal klare å ha et masterstudium på et avansert nivå så må studentene være forberedt på det og det må stilles krav. Det står at det forventes at du skal ha samme nivå som tilsvarer videreutdanningen. Noen burde kanskje ha gjort det, hvis man ser det på opptaksprøven burde man anbefalt det i stedet. Det er stort spenn i nivå mellom studentene og det setter sine begrensninger på hvilket nivå man kan legge undervisningen på. Eksamen: Datoen på eksamen i år var litt uheldig. Det var en mandag. Siden du skal levere den trykte versjonen så betyr det at du må levere til trykk utenfor skolen på en fredag før den mandagen hvis man skal få den da. ( ) Det følte jeg var kjipt. Det er snakk om en dag eller to mer, men det hadde spilt en så stor rolle for meg. Jeg orker ikke å tenke på det en gang for jeg får så vondt. Det jeg syns de kan gjøre er at du kan levere PDF filen på fristen også har du to tre dager på å sende det til trykken. ( ) Man skal levere 15., slutte å skrive 15, men det å trykke opplever jeg ikke er en del av den prosessen. Skolen dekker ikke utgiftene heller. I forbindelse med Holmenkollstaffeten har de kjøpt t-skjorter til kr også gir de ikke 700 kr til 4 elever som går master i anvendt musikkteori. Jeg synes de kan dekke det det koster å trykke de eksemplarene som de skal få inn. ( ) Også må man ha 21