Intern evaluering av studieprogram

Transkript

1 - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KOMPOSISJONSSTUDIER Videreutdanning i komposisjon Videreutdanning i jazzkomposisjon System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (12) 2017 Tuva Aune Wettland, rådgiver Lisa Katrine Svendsen, rådgiver

2 Innhold 1. Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag av videreutdanning i komposisjon... 3 Sammendrag av videreutdanning i jazzkomposisjon Søkertall... 6 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Intervjuguide Resultatfremstillingen Studentevaluering av videreutdanning i komposisjon A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) F. Avsluttende kommentarer Studentevaluering av videreutdanning i jazzkomposisjon A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) F. Avsluttende kommentarer Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring

3 1. Innledning og sammendrag I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for komposisjonsstudier er evaluert i år 1 : Videreutdanning i komposisjon Videreutdanning i jazzkomposisjon Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall, studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/fagområder som hører til i seksjonen. Dersom man ønsker utdypende informasjon om tallmaterialet i kapittel 2 og 3 finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2017 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sammendrag av videreutdanning i komposisjon Søkertall Videreutdanning i komposisjon har hatt gjennomsnittlig 29 søkere og 17 primærsøkere i året siden Studiet tar normalt opp ca. 7 studenter. I 2015 og 2016 ser man en liten nedgang i antall søkere til studiet. Studiet har flere mannlige enn kvinnelige søkere. Gjennomsnittet for de 5 siste årene viser at det er ca. 19 mannlige søkere og ca. 10 kvinnelige søkere i året. Det er en jevnere kjønnsfordeling blant studenter som blir tatt opp på studiet. Ca. 3 kvinner i året mot ca. 4 menn. I 2016 var det 67 % kvinner blant de registrerte studentene på studiet. Studiegjennomføring Det er totalt 83% som har fullført videreutdanning i komposisjon med startår mellom 2011 og Dette må sees på som svært tilfredsstillende tall på studiegjennomføring. Studentevaluering av studieprogram 8 av 8 inviterte studenter ble intervjuet gruppevis. Halvparten av respondentene hadde studert ved NMH tidligere. 3 av respondentene hadde musikkvitenskapelig bakgrunn og 3 hadde utøvende bakgrunn. Halvparten av respondentene hørte om eller fikk anbefalt studiet av en tidligere student. Respondentene er svært positive til undervisningen og det faglige innholdet i begge delene av emnet KOMP50. De mener lærerne utfyller hverandre på en svært god måte og viser ulike innfallsvinkler til, og perspektiver i, faget. Den eneste innvendingen respondentene har er at 1 Mastergradsstudiet i komposisjon vil bli evaluert i 2018, men intervju for studieretningene jazzkomposisjon og film-musikk komposisjon er gjennomført i

4 det kan føles som veldig mye innputt på en dag og at det kanskje kunne vært flere pauser i øktene. Respondentene opplever at læringsmålene samsvarer godt med det de har erfart på studiet. En respondent mener at læringsmålene tilsier at elektronisk musikk burde ha en plass i kurset. Respondentene mener det har vært mye arbeid på studiet. Noen opplever det som positivt med mange oppgaver og mye arbeid, mens andre syns det blir i overkant mye. De er fornøyd med at selve undervisningen foregår en gang i uken. Alle respondentene oppgir at de har fått tilbakemeldinger på skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner. Som oftest foregår dette i plenum eller under den individuelle veiledningen. Noen kunne tenke seg en liten tekst som tilbakemelding på de større innleveringene sine. Respondentene er svært fornøyd med den individuelle oppfølgingen og veiledningen de har fått av lærerne på studiet. Veiledningen blir godt tilpasset den enkelte. Lærerne er tilgjengelige og åpne, og ber studentene ta kontakt og stille spørsmål. Det er en kontinuerlig dialog med veileder. I noen timer har de fått mulighet til å bestemme innhold selv. Muligheten til å evaluere undervisningen blir oppfattet som fin, men noe uformell, som dialog i veiledning eller i plenum. Det har ikke blitt satt av tid til en formell evaluering av undervisningen. 4 av respondentene nevner at de skulle ønske de kunne få musikken sin spilt av musikere litt oftere enn kun en gang til eksamen. Noen respondenter savner en bedre kommunikasjon på epost når noe blir avlyst eller utsatt. Noen savner bedre informasjon rundt pensum i forkant av studiestart og underveis. Det etterlyses at pensum knyttet til kompendiet er litt jevnere fordelt utover studiet. Alle studentene ville anbefalt studiet videre til andre og noen har allerede gjort det. Det beskrives som et godt kurs hvor man går igjennom mange teknikker. Sammendrag av videreutdanning i jazzkomposisjon Søkertall VUJZKOMP har hatt ganske varierende søkertall, mellom 15 og 33 søkere og 8 og 26 primærsøkere i året. Studiet tar opp mellom 3 og 6 studenter i året. Fordi studiet kun har eksistert siden 2014 vil det først ved neste evaluering være mulig å se en trend i søkertall. Videreutdanning i jazzkomposisjon har langt flere mannlige enn kvinnelige søkere. Til tross for en ujevn kjønnsfordeling i søkermassen vises en jevn kjønnsfordeling blant studenter som blir tatt opp på studiet. I 2016 var det 40 % kvinner blant de registrerte studentene på studiet. Tallmaterialet er lite og tallene viser variasjoner fra år til år. Man må derfor vente til neste evaluering for å kunne konstatere klare trender. Studiegjennomføring Det er totalt 64% som har fullført videreutdanning i jazzkomposisjon med startår 2014 og av 4 studenter med startår i 2015 har sluttet eller fått studieretten inndratt 2. Det må tas i betraktning at det kun finnes gjennomføringstall for to kull. Man har derfor for lite tallmateriale til å kunne konstatere noen trend. 2 Tallene for studiegjennomføring er hentet fra FS (tall i studiegjennomføringsrapport) og samsvarer ikke med søker, - og opptakstallene fra DBH. FS har registrert flere studenter som er tatt opp på studiet enn DBH sine tall. Dette kan komme av at flere studenter ikke har semesterregistrert seg i tide, før rapportering til DBH. 4

5 Studentevaluering av studieprogram Alle respondentene hadde bakgrunn fra utøvende utdanning, to hadde i tillegg pedagogikk. Alle oppgir at de fikk høre om studiet via bekjente og gjennom NMHs nettsider. Flere oppgir at de hadde hørt mye på musikk av Helge Sunde og siden han var studieleder var dette en motivasjon for å begynne på studiet. Respondentene er svært fornøyd med undervisningen og det faglige innholdet i emnet. De beskriver undervisningen som en slags workshop eller lab der man får innblikk i hverandres musikk, dele erfaringer og får gode tips til videre utvikling. De nevner også at de har fått god oppfølging enkeltvis gjennom veiledningstimer. De er fornøyd med at undervisningen er samlingsbasert fordi dette gjør det lettere å kombinere med jobb og andre studier. Vanskelighetsgraden på det faglige innholdet beskrives som godt tilpasset den enkelte student og gruppen. Respondentene er enig om at de fleste av læringsmålene er blitt godt møtt gjennom undervisningen. To av respondentene påpeker at det gjerne skulle vært litt mer tid til å lede en prøvesituasjon hvor eget verk innstuderes. Respondentene er noe mer usikre på hva som ligger i det siste målet; dokumenterer et reflektert forhold til egen komponistrolle. Studentene får dialogbaserte tilbakemeldinger fra lærer og medstudenter på både muntlige, musikalske og skriftlige presentasjoner/innleveringer. Respondentene beskriver at det har vært åpent i undervisningen til å komme med tilbakemelding ved behov. Læreren har også spurt studentene hva de synes om temaene i undervisningen underveis. Det har ikke vært satt av egen tid til formell evaluering av undervisningen. Kontakten mellom lærer og studenter beskrives som svært god og læreren oppfattes som tilgjengelig for studentene. Alle respondentene er fornøyd og ville eller har allerede anbefalt studiet videre til andre. Alle nevner at det har vært en del organisasjonstrøbbel i forbindelse med avspilling av verkene deres. Besetningen er på plass for sent og musikerne har ofte for kort innøvingstid før prøven. Det er et ønske om at dette blir fikset tidsnok. En student foreslår at en tidligere frist på innleveringen av verkene kan være med på å gjøre kabalen lettere å løse. 5

6 2. Søkertall De følgende diagrammer viser totalt antall søknader til videreutdanning i komposisjon (VUKOMP) og videreutdanning i jazzkomposisjon (VUJZKOMP). Blå søyle viser antall søkere totalt til programmet, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. Videreutdanning i komposisjon Søkertall Søknader 1 prioritetssøkere Tatt opp Tabell 2.1 søkertall VUKOMP, antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall 2017 Videreutdanning i komposisjon har hatt gjennomsnittlig 29 søkere og 17 primærsøkere i året siden Studiet tar normalt opp ca. 7 studenter. I 2015 og 2016 ser man en liten nedgang i antall søkere til studiet. 33 Videreutdanning i jazzkomposisjon Søkertall Søknader 1 prioritetssøkere Tatt opp Tabell 2.2 søkertall VUJZKOMP, antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall 2017 VUJZKOMP startet i 2014 og har hatt ganske varierende søkertall, mellom 15 og 33 søkere og 8 og 26 primærsøkere i året. Studiet tar opp mellom 3 og 6 studenter i året. Først ved neste evaluering vil det være mulig å se en trend i søkertall for videreutdanning i jazzkomposisjon. 6

7 Kjønnsfordeling Videreutdanning i komposisjon Kjønnsfordeling søkere og tatt opp i antall Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 2.3 Kjønnsfordeling VUKOMP søkere og tatt opp, tall hentet fra DBH Videreutdanning i komposisjon har flere mannlige enn kvinnelige søkere. Gjennomsnittet for de 5 siste årene viser at det er ca. 19 mannlige søkere og ca. 10 kvinnelige søkere i året. Det er en jevnere kjønnsfordeling blant studenter som blir tatt opp på studiet. Ca. 3 kvinner i året mot ca. 4 menn. I 2016 var det 67 % kvinner blant de registrerte studentene på studiet. Videreutdanning i jazzkomposisjon Kjønnsfordeling søkere og tatt opp i antall Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 2.4 Kjønnsfordeling VUJZKOMP søkere og tatt opp antall, tall hentet fra DBH Videreutdanning i jazzkomposisjon har flere mannlige enn kvinnelige søkere. Til tross for en ujevn kjønnsfordeling i søkermassen vises en jevn kjønnsfordeling blant studenter som blir tatt opp på studiet. Studiet startet i 2014, tallene er små og tallene viser variasjoner fra år til år. Man må derfor vente til neste evaluering for å kunne konstatere klare trender. I 2016 var det 40 % kvinner blant de registrerte studentene på studiet. 7

8 3. Studiegjennomføring Diagrammene nedenfor er en forenklet framstilling av tallene fra rapport om studiegjennomføring De komplette tabellene finnes i vedlegget. De følgende diagrammene viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid. Videreutdanning i komposisjon Studiegjennomføring VUKOMP Fullført prosent 88% 83% 89% 57% 100% 83% SUM totalt Tabell 3.1 Studiegjennomføring VUKOMP. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2017 Av tabell 3.1 ser vi at det er totalt 83% som har fullført videreutdanning i komposisjon med startår mellom 2011 og Dette må sees på som svært tilfredsstillende tall på studiegjennomføring. For studenter med startår i 2014 er andelen fullført noe lavere. I dette kullet var det 3 av 7 studenter som sluttet eller fikk studieretten inndratt. Videreutdanning i jazzkomposisjon Studiegejnnomføring VUJZKOMP Fullført prosent 86% 25% 64% SUM totalt Tabell 3.2 Studiegjennomføring VUJZKOMP. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2017 Av tabell 3.2 ser vi at det er totalt 64% som har fullført videreutdanning i jazzkomposisjon med startår 2014 og av 4 studenter med startår i 2015 har sluttet eller fått studieretten inndratt 3. Det må tas i betraktning at dette kun viser gjennomføringstall for to kull. Det er for lite tallmateriale til å kunne konstatere en trend. 3 Tallene for studiegjennomføring er hentet fra FS (tall i studiegjennomføringsrapport) og samsvarer ikke med søker, - og opptakstallene fra DBH. FS har registrert flere studenter som er tatt opp på studiet enn DBH sine tall. Dette kan komme av at flere studenter ikke har semesterregistrert seg i tide, før rapportering til DBH. 8

9 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Nedenfor er en oversikt over når studieprogrammene som evalueres i denne rapporten sist gjennomgikk en evaluering. Videreutdanning i komposisjon 2014 Videreutdanning i jazzkomposisjon Ikke evaluert tidligere I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent I følge normal praksis ved NMH skal det foretas gruppeintervju eller enkeltintervju på studieprogram der det er færre enn 10 studenter. Videre følger en oversikt over evalueringsform, inviterte samt svarprosent. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Videreutdanning i komposisjon Gruppeintervju % Videreutdanning i jazzkomposisjon Gruppeintervju % 4.3. Intervjuguide Intervjuguiden ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for komposisjonsstudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i intervjuet: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer 4.4. Resultatfremstillingen Intervjuet ble tatt opp og deretter transkribert. Ut fra det skriftlige materialet er det foretatt en sammenfatning av synspunktene som framkommer, eksemplifisert med sitater fra studentene. I sitatene er småord fjernet, slik som på en måte, liksom, og ordgjentakelser, uten at dette har påvirket den opprinnelige meningen av budskapet. Før undersøkelsen ble offentliggjort har studentene som ble intervjuet fått mulighet til å se igjennom rapporten og komme med sine synspunkter. 9

10 5. Studentevaluering av videreutdanning i komposisjon Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Utdanningsbakgrunn og motivasjon for å begynne på studiet: Halvparten av respondentene har studert på NMH tidligere. 3 av respondentene har musikkvitenskapelig bakgrunn og 3 har utøvende bakgrunn. 2 av respondentene oppgir at de har lang arbeidserfaring. Halvparten av respondentene hørte om eller fikk anbefalt studiet av en tidligere student. Motivasjonen for å starte studiet er varierende. De med teoretisk og vitenskapelig bakgrunn beskriver et ønske om en mer praktisk tilnærming til musikk mens en av respondentene med utøvende bakgrunn ønsket seg noe mer konkret og teoretisk. Flere av respondentene ønsket å lære seg komposisjonsteknikker og noen ønsket faglig påfyll etter mange år med arbeid. Forventninger: 5 av respondentene beskriver forventninger rundt å bli introdusert til ulike komposisjonsteknikker og verktøy. 2 beskriver forventinger om å få skrive musikk selv og 2 hadde høye forventinger til å måtte jobbe mye og å bli stilt krav til. B. Emneevaluering Hvordan vil du vurdere undervisningen og det faglige innholdet i emnet KOMP50? Alle respondentene er svært positive til undervisningen og det faglige innholdet i emnet. De mener lærerne utfyller hverandre på en svært god måte og viser ulike innfallsvinkler til, og perspektiv i faget. Respondentene beskriver emnet som bestående av to deler. En del beskrives som svært strukturert og tradisjonell i undervisningsformen. I disse timene jobbes det konkret med teknikker og man går kronologisk frem etter et fast mønster. Den andre delen oppleves friere i undervisningsform og mer abstrakt. Undervisningen består av lytting, diskusjoner, og innsikt i bransjen. De beskriver kompendiet som «en gullgruve i ulike tema». Den eneste innvendingen respondentene har er at det kan føles som veldig mye innputt på en dag og at det kanskje kunne vært fint med tid til litt pause i øktene for å fordøye stoffet. Hvordan oppleves den individuelle veiledningen i emnet? Respondentene er alle svært fornøyd med den individuelle oppfølgingen og veiledningen de har fått av lærerne på studiet. Studentene sier de har fått mye faglige tips, ideer, inspirasjon og motivasjon til kritisk tenkning rundt egen komposisjon. Veiledningen blir godt tilpasset den enkelte. En respondent synes det har vært litt vanskelig å ikke ha en fast veiledningstid og føler det blir dumt når veiledningen blir flyttet på. Respondenten føler den ikke har fått nok veiledningstimer, men at innholdet i veiledningene har vært god. 10

11 C. Relevans og sammenheng Mål for studiet Kandidaten kan utvikle et musikalsk materiale fra ide til en komposisjon med selvstendig kunstnerisk egenart viser, gjennom egen kunstnerisk produksjon, kunnskap om relevante satsteknikker fra det 20.-århundre kan analysere, drøfte og formidle estetiske problemstillinger knyttet til egne og andres kompositoriske problemstillinger Hvordan stemmer læringsmålene overens med det du har opplevd? Alle respondentene opplever at læringsmålene samsvarer godt med det de har erfart på studiet. En respondent mener at læringsmålene tilsier at elektronisk musikk burde ha en plass i kurset. Jeg syns de har vært innom alle de kravene egentlig. For vi diskuterer hverandres komposisjoner hele tiden. Også er det veldig fritt, hvilke oppgaver man vil velge ut i fra eget uttrykk. Samtidig som man må forstå alle teknikkene. Jeg syns det er verktøykassa mi som har blitt større. Det stemmer med læringsmålene. D. Arbeidsmengde og studiepoeng Alle respondentene mener det har vært mye arbeid på studiet. Det er delte meninger om det er for mye arbeidsoppgaver og studier i forhold til antall studiepoeng. Noen opplever det som positivt med mange oppgaver og mye arbeid, mens andre syns det blir i overkant mye med tanke på å få tid til å tilegne seg teknikkene ordentlig. Noen opplever det som at det er litt opp til den enkelte hvor mye man legger i det. De er fornøyd med at selve undervisningen foregår en gang i uken. Dette passer bra på et deltidsstudium der man gjerne jobber eller gjør andre ting ved siden av. Det passer veldig bra. Jeg jobber ( ) ved siden av og det passer godt. Det er bare en dag i uka med undervisning, men det er mye å gjøre hjemme. Det er ganske åpent, man kan skrive mer om man vil. Jeg tror det er hverken for mye eller for lite for min del. Men jeg har valgt å gjøre mye ved siden av, så hvis jeg ikke henger med er det nok min egen feil. Men jeg tror det er bra, hvis man skal lære så må man faktisk jobbe med det, ikke bare snakke om det. Jeg ser ikke hvordan man skulle gjort det mindre. Men det burde nok kanskje formidles bedre i forkant. Det er vanskelig å sammenligne. Jeg begynner å skjønne hvor løst de studiepoengene satt i de studiene jeg har tatt tidligere (latter). Nå føles det mye mer enn masteren jeg tok for å si det sånn. Det ligger nok litt i overkant. Men det kommer jo an på hvor mye man klarer å tilegne seg av teknikker og. Men det er klart, det begynner på et ganske høyt nivå. Den generelle følelsen er at det tidsmessig krever mer enn 50% for min del. 11

12 E. Tilbakemeldinger/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Har dere fått tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner? Alle studentene opplever at de får tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner. Dette foregår i plenum med hele gruppen og de fleste synes dette er en god løsning. Det oppleves som positivt og nyttig. En av respondentene føler seg mindre sikker i denne situasjonen, men forklarer at rammen og arenaen egentlig virker veldig trygg. Det oppleves bra fordi vi er en liten gruppe. Det er koselig, trenger ikke individuell tilbakemelding så mye, og det får vi jo under veiledning. Jeg opplever at det er den delen av studiet som ikke er min sterke side. Men det er likevel en trygg arena, og det gir en mulighet for å feile og ikke bli helt ødelagt. ( ) Nei, ramma er egentlig veldig trygg. Men det er klart, vi kjenner ikke hverandre så godt i starten så det tar litt tid å bli trygg. Har dere fått tilbakemeldinger på skriftlige innleveringer? Alle respondentene oppgir at de har fått tilbakemeldinger på skriftlige innleveringer. Som oftest foregår dette i plenum eller under den individuelle veiledningen, men de har også fått tilbakemelding på en oppgave skriftlig på epost. Noen kunne tenke seg en liten tekst som tilbakemelding på alle de større innleveringene sine. Noen kunne også tenke seg mer tilbakemeldinger fra musikere. De skulle ønske det var flere anledninger til å bruke musikere til å teste ut komposisjonene. Da kunne de også fått tilbakemelding fra dem som spilte. Men det er kanskje noe av det jeg har savnet. Å få en liten tekst tilbake som tilbakemelding på de større oppgavene vi har levert inn. Selv om man snakker mye om det i veiledningen. Jeg savner ikke så mye mer tilbakemelding, men å ha mer kontakt med musikerne. For eksempel når jeg hadde det første stykket med harpe jeg har ikke noe særlig erfaring med harpe. Det hadde vært veldig kjekt å hatt et møte med en ekte harpist som kan spille 5 minutter og kan se på det. Jeg savner mer av det, tilbakemelding fra musikerne. Har lærerne gitt dere mulighet til å evaluere undervisningen? Muntlig har de fått mulighet til å komme med innspill på undervisningen og de føler det er et rom for å komme med sine synspunkt og tilbakemeldinger. De blir spurt om undervisningen underveis og det er en kontinuerlig dialog med veileder. I noen timer har de fått mulighet til å bestemme innhold selv. Muligheten til å evaluere undervisningen blir oppfattet som fin, men noe uformell, som dialog i veiledning eller i gruppen. Det har ikke vært satt av tid til en formell evaluering av undervisningen. Hvordan oppleves kontakten mellom dere som studenter og lærerne? Alle respondentene opplever kontakten mellom student og lærer som positiv. Lærerne er tilgjengelige og åpen og ber studentene ta kontakt og spørre spørsmål. 12

13 F. Avsluttende kommentarer Er det andre tema dere skulle ønske var en del av studiet? 4 av respondentene nevner at de skulle ønske de kunne få musikken sin spilt av musikere litt oftere enn kun en gang til eksamen. To av respondentene skulle ønske de fikk en kort innføring i teknologi/programmering, men påpeker at det kanskje ville vært tidkrevende. Én kunne ønske seg litt grundigere innføring i orkestrering. Er det et studium dere ville anbefalt til andre? Alle kunne anbefalt studiet videre til andre og noen har allerede gjort det. Det beskrives som et godt kurs der man går igjennom mange teknikker. En påpeker at kurset virker litt kort og at det med fordel kunne vært et oppfølgende kurs som år nummer to. Det er jo et krasj-kurs, og det er kult. Og det er den premien med å få fremført verket ditt. Også er det bra som et forum, med 8 veldig forskjellige mennesker. Andre kommentarer: I fjor prøvde jeg å være med på et kurs, men det var helt umulig så jeg måtte trekke meg. Fordi det går hele tiden midt på dagen mellom ting. Og siden det er et kurs for voksne, som kanskje gjerne allerede har en utdannelse, tenkte jeg at det kanskje kunne gå på et tidspunkt som passer for de som jobber. Kanskje tidspunkt burde være klokken tre eller på kvelden. For det har vært vanskelig å få til å komme når det foregår midt på dagen på en onsdag. Ikke fredag eller mandag hvor mange musikere har fri. På onsdag, hele Norge har stabsmøter og alt. Det er liksom hoveddagen i uka. Det har til en viss grad vært litt ujevn flyt på kompendiet. Det har kommet i veldig store bolker, også har det vært perioder hvor det ikke har kommet noen ting. Det blir litt vanskelig. Kunne gjerne sett at det var litt mer kommunikasjon på når ting var tilgjengelig, og gjerne litt tidligere. Så man kan planlegge litt i starten, begynne å lese seg opp før oppstart. Så man ser litt hva man skal gjennom. Nå dukker det plutselig opp underveis, 200 sider. Vi fikk en oversikt i starten av semesteret over kurset, men det har blitt veldig mange endringer. For min del har det vært litt vanskelig fordi jeg pendler hit. Men man legger planer ut i fra den oversikten man får, og noen ganger må det bli endringer det er forståelig, men jeg føler at det noen ganger har vært så mye endringer at jeg er usikker på om jeg sitter med oppdatert informasjon og har fått noen overraskelser sånn dagen før. Det er litt forbedringspotensial på å sende ut mail. Jeg var syk en dag, og da ble det gjort noen endringer som ingen fortalte til meg. Bare, send ut en epost om du endrer tidsplanen. 13

14 6. Studentevaluering av videreutdanning i jazzkomposisjon Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Utdanningsbakgrunn og motivasjon: Alle respondentene hadde bakgrunn fra utøvende utdanning, to hadde i tillegg pedagogikk. Alle oppgir at de fikk høre om studiet via bekjente og gjennom NMHs nettsider. Flere oppgir at de hadde hørt mye på musikk av Helge Sunde og siden han var studieleder var dette en stor motivasjon for å begynne på studiet. En respondent hadde lite komposisjon fra før av i utdanningen sin og ønsket å lære mer om dette. Forventninger til studieprogrammet: Forventningene til studieprogrammet var noe ulik blant respondentene. Noen hadde veldig åpne forventinger. De ønsket å lære mest mulig. Noen forventet å skrive musikk for storband. Noen forventet å videreutvikle seg, bli tryggere, få mulighet til å skrive mer og jobbe med noe over lengre tid. En respondent hadde også forventninger til at det ville bli interessant pga. Helge Sunde. B. Emneevaluering Hvordan vil du vurdere undervisningen og det faglige innholdet i emnet JAZZKOMP50? Alle respondentene er svært fornøyd med undervisningen og det faglige innholdet i emnet. De beskriver undervisningen i samlingene som en slags workshop eller lab der man får innblikk i hverandres musikk, dele erfaringer og får gode tips til videre utvikling. Undervisningen beskrives ikke som veldig strukturert eller klasseroms basert, men mer åpent og praktisk, noe studentene setter pris på. De nevner også at de har fått god oppfølging enkeltvis gjennom veiledningstimer. De er fornøyd med at undervisningen er samlingsbasert fordi dette gjør det lettere å kombinere med jobb og andre studier. Det gir også rom mellom samlingene til å jobbe grundig med komposisjonene. Vanskelighetsgraden på det faglige innholdet beskrives som godt tilpasset den enkelte student og gruppen. Med tanke på at det er et såpass lite studie så fungerer det veldig godt med de fire helgesamlingene i året, for da er det lett å tilpasse det til alt annet man gjør, og du får god tid til det du skal skrive. Du kan jobbe med det når det passer deg. Når man kommer på samlinger er det fullt kjør også tar man det med seg og jobber på egenhånd. For min del har det vært veldig bra som et deltidsstudium, fint å kunne disponere tiden selv. 14

15 C. Relevans og sammenheng Mål for studiet: Ved fullført program er det forventet at studenten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder for å skape et kunstnerisk uttrykk har kjennskap til komposisjonsteknikker, samt relevante arrangerings- og instrumenteringsteknikker for større jazzensembler viser grunnleggende kunnskap om hvordan lede en prøvesituasjon der eget verk innstuderes dokumenterer et reflektert forhold til egen komponistrolle Alle respondentene er enig om at de første læringsmålene er blitt godt møtt gjennom undervisningen. Ja. Det er jo også kanskje en typisk ting som man får veldig mye input på arrangerings- og instrumenteringsteknikker, når man hører på opptak og ser på partituret og diskuterer hverandres prosjekter og kanskje ser løsninger på hvordan noe kan løses. Da driver vi med problemløsning eller forbedring og forenklinger. Det har jeg fått veldig mye hjelp til føler jeg. Komposisjonsteknikker har det også vært mye fokus på. Jeg tror læreren har lest læringsplanen. To av respondentene påpeker at det gjerne skulle vært litt mer tid til å lede en prøvesituasjon der eget verk innstuderes. Det har vært litt lite tid i blant, særlig når det har vært storband. Men det er jo begrenset med tid for alle, og vi har fått grunnleggende erfaring. Det er jo ikke et mål at vi skal bli eksperter. Det er logisk at det er lite tid, det er et puslespill for mange, men hadde det vært mulig å ha bedre tid hadde det vært veldig bra. Respondentene er noe mer usikre på det siste punktet. De undres på hva som legges i ordet dokumentere. En påpeker at det kanskje er snakk om mappen som en dokumentasjon, en annen lurer på om det skulle vært en rapport. De er også usikre på om de har reflektert rundt egen komponistrolle. Det er i alle fall ikke noe vi helt har gjort ennå i faget. Vi har jo snakket om hvorfor vi har gjort ting og slikt, men når man bruker ordet dokumentere så virker det som man tenker i en rapport. Mappen viser kanskje en slags dokumentasjon? 15

16 D. Arbeidsmengde og studiepoeng Alle respondentene mener de bruker mye tid på studiet, men at dette nok er litt opp til den enkelte. Undervisningstiden og innholdet beskrives som en passelig mengde. Mye av arbeidet blir gjort mellom samlingene. Jeg syns det er gjennomgående i all musikkutdanning jeg har vært igjennom at det handler mye om hva du gjør det til selv. Det er ikke mye fellesundervisning, og det er ikke slik at den undervisningen du har er like individuelt relevant som det kanskje er i andre studier. Det blir mer som en veiledningsgreie, så må du gjøre jobben hjemme på egenhånd. Jeg har brukt mye mer tid enn hva 15 stp skulle tilsvare, men det er jo helt selvvalgt. Det er vanskelig å bedømme. Jeg tror ingen hadde blitt sure om man hadde gjort mindre, men da får man jo heller ikke så mye ut av det selv. Men det er jo mindre oppmøtetid, og det er jo ganske greit. ( ) Jeg syns det fungerer kjempebra. Alle er ferdig med bachelor og driver med mye annet, så det er fint å slippe å sette av en fast dag i uka. E. Tilbakemeldinger/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Har dere fått tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner og skriftlige innleveringer? Studentene får dialogbaserte tilbakemeldinger fra lærer og medstudenter på både muntlige, musikalske og skriftlige presentasjoner/innleveringer. I etterkant av en oppgave så går vi jo igjennom lydopptak av konserten, men vi sitter jo rundt et bord så det er jo mer dialogbasert. Men da får vi tilbakemelding både fra lærer og medstudenter. Det oppleves absolutt som relevant og lærerikt. Har lærerne gitt dere mulighet til å evaluere undervisningen? Respondentene beskriver at det har vært en åpenhet i undervisningen til å komme med tilbakemelding ved behov. Læreren har også spurt studentene hva de synes om temaene i undervisningen underveis. Det har ikke vært satt av egen tid til formell evaluering av undervisningen. Kontakten mellom lærer og studenter beskrives som svært god og læreren oppfattes som tilgjengelig for studentene. Alle opplever å bli fulgt opp på en god måte av institusjonen. 16

17 F. Avsluttende kommentarer Ville du anbefalt studiet til andre? Respondentene er svært fornøyd med studiet og ville gjerne anbefalt det videre. Ja. Jeg har allerede anbefalt det til ganske mange. Det er en veldig god mulighet til å bli bedre og få erfaring, og å lære mye nytt. Det er jo ikke noe negativt med å gå her. Og med helgesamlinger er det ingen problemer med å ha jobb ved siden av. For min del ( ) så var det veldig kjekt med dette faget som går gjennom samordna opptak sine tidsfrister så jeg rakk å komme inn her. Så får jeg en fot inn i miljøet i Oslo og på NMH og jeg får et godt innblikk i NMH. Ja, det har vært fint å komme inn i miljøet og bli kjent med mange folk. Det har vært veldig positivt. Man får jo litt inntrykk av hvordan det er. Jeg søkte på master i komposisjon nå, og jeg tror kanskje ikke jeg hadde søkt hvis jeg ikke hadde gått her først. Jeg tror ikke jeg hadde følt meg helt klar for det uten denne videreutdanningen først. Det er et greit år å bruke på å finne ut om dette er noe man ønsker å bruke mer tid på. Andre kommentarer: Alle respondentene nevner at det har vært en del organisatorisk trøbbel i forbindelse med avspilling av verkene deres. Besetningen er på plass for sent og musikerne har ofte for kort innøvingstid før prøven. Det er et ønske om at dette blir fikset tidsnok, kanskje en tidligere frist på innlevering av verkene kan være med på å gjøre kabalen lettere å løse. Jeg tror kanskje det med samarbeid mellom de ulike fagseksjonene på NMH, det har vært noen ganger vi har hatt prosjekter (for eksempel Mammut storband) hvor det var en del organiseringstrøbbel. Det er kanskje noen ting som har blitt litt i siste liten. Ja, akkurat det var jo litt krise faktisk. Folk visste ikke at de skulle være i storbandet før to dager før, og da manglet man besetning. Vi hadde heller ikke fått helt tydelige signaler på hvilken besetning det kom til å bli. Jeg leverer jo på fristen, men kanskje sjeldent i veldig god tid før fristen. Det kan hende det hadde vært greit å sette alle fristene en uke før, fordi det blir gjerne slik på prosjektene at folk ikke får forberedt seg dersom de får vite at de skal være med først tre dager før. Dersom vi hadde fått det litt tidligere så hadde det vært bedre. For oss hadde det jo ikke gjort noe om alle fristene hadde vært en uke tidligere, slik at man hadde litt mer rom i prosjektene for å få ting på plass. Målet ville vært at de som skal spille er mer forberedt. Særlig siden man har så lite tid på hvert stykke. Når vi skal ha innstudering i en halvtime er det jo litt dumt at orkesteret sitter og bladleser. 17

18 Vedlegg 1 Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring Søkere og opptak Den følgende tabellen viser antall søknader (totalt) og opptakstall til de aktuelle studieprogrammene. Videreutdanning i komposisjon Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) % % % % % Tabell 1-1: Søkertall, tall fra DBH Videreutdanning i jazzkomposisjon Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) % % % Tabell 1-2: Søkertall, tall fra DBH Den neste tabellen viser antallet 1.prioritetssøkere i perioden 2012 til Studieprogram VUKOMP VUJZKOMP Tabell 1-3: 1. prioritetssøkere. Tall fra søkertallrapport

19 Kjønnsfordeling Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling blant søkerne og studenter tatt opp på studiet i perioden 2012 til Videreutdanning i komposisjon Søkere Tatt opp Kvinner Menn Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent % % 1 17 % 5 83 % % % 5 56 % 4 44 % % % 2 33 % 4 67 % % % 1 17 % 5 83 % % % 4 57 % 3 43 % Tabell 1-4, Kjønnsfordeling søkere og tatt opp, tall fra DBH Videreutdanning i jazzkomposisjon Søkere Tatt opp Kvinner Menn Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent % % 2 50 % 2 50 % % % 1 33 % 2 67 % % % 3 50 % 3 50 % Tabell 1-5, Kjønnsfordeling søkere og tatt opp, tall fra DBH 19

20 Kjønnsfordeling blant registrerte studenter på studieprogrammet i perioden Studieprogram Høst Høst Høst Høst Høst VUKOMP Videreutdanning i komposisjon Antall menn Prosentandel menn 80 % 44 % 75 % 80 % 33 % Tabell 1-6: Studenttall. Tall hentet fra DBH Antall kvinner Prosentandel kvinner 20 % 56 % 25 % 20 % 67 % Antall registrerte studenter Studieprogram Høst Høst Høst VUJZKOMP Videreutdanning i jazzkomposisjon Antall menn Prosentandel menn 50 % 50 % 60 % Antall kvinner Tabell 1-7: Studenttall. Tall hentet fra DBH Prosentandel kvinner 50 % 50 % 40 % Antall registrerte studenter

21 Studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved NMH i perioden Årstall angir startkull. Samtlige av disse studentene skal ha fullført studiet i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene. Studieprogram Årskull Antall startet Fullført Sluttet inndratt Aktive februar 2017 Ant % Ant % Ant % % 1 13 % 0 0 % % 1 17 % 0 0 % Komposisjon % 1 11 % 0 0 % % 3 43 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % SUM % 6 17 % 0 0 % Jazzkomposisjon % 3 75 % 0 0 % SUM % 3 75 % 0 0 % Tabell 1-8, studiegjennomføring VUKOMP og VUJZKOMP, tall hentet fra rapport om studiegjennomføring Tallene for studiegjennomføring er hentet fra FS (tall i studiegjennomføringsrapport) og samsvarer ikke med søker, - og opptakstallene fra DBH. FS har registrert flere studenter som er tatt opp på studiet enn DBH sine tall. Dette kan komme av at flere studenter ikke har semesterregistrert seg i tide, før rapportering til DBH. 21