INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

Transkript

1 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for musikkterapistudier - Årsstudiet i musikk og helse - Mastergradsstudiet i musikkterapi Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 8 (2016)

2 Innhold Intern evaluering av studieprogram 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for musikkterapistudier Innledning og sammendrag... 4 Sammendrag av årsstudiet i musikk og helse... 4 Sammendrag av mastergradsstudiet i musikkterapi Søkertall... 9 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering av årsstudiet i musikk og helse Bakgrunnsopplysninger Emneevaluering Musikkfaglige delemner Helsefaglige delemner Pedagogikk, psykologi og musikkterapi Praksis Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng på studiet Savn av tema Studentevaluering Avsluttende kommentarer Evaluering av mastergradsstudiet i musikkterapi Bakgrunnsinformasjon Emneevaluering Profesjonsdel Støtteemner Praksis Vitenskapelig del Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Savn av tema Studentevaluering Avsluttende kommentarer

3 Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

4 1. Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Årsstudiet i musikk og helse Mastergradsstudiet i musikkterapi Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel 2 og 3 er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel 2 og 3 finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2015 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag av årsstudiet i musikk og helse Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til årsstudiet i musikk og helse (MUSHEL). I 2015 var søkertallet på 80 studenter. Studiet tar opp mellom studenter i året. 22,5 % av søkerne ble tatt opp i Omtrent 80 % av søkerne til studiet er kvinner, mens andelen kvinner som ble tatt opp på studiet i 2015 var 89 %. Disse tallene har ligget relativt stabilt de 4 siste årene. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2013 var det 72% av studentene på alle videreutdanningene/årsstudiene ved NMH som fullførte. Til sammenlikning ligger årsstudiet i musikk og helse på 82 % fullført for årskullet Studentevaluering av studieprogram Årsstudiet i musikk og helse har en svarprosent på 64 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd. Emneevaluering musikkfaglige delemner Omtrent alle musikkfaglige delemner ligger på et gjennomsnitt over 3,5. Unntaket er undervisning i bruksinstrument som ligger på 3,4 i gjennomsnitt. Gjennomsnittet til bruksinstrument har gått noe ned de siste årene. I 2010 fikk bruksinstrument et gjennomsnitt på 4,2. To respondenter kommenterer bruksinstrument. En nevner at undervisningen i bruksinstrument burde bli mer relevant i forhold til hvordan det kan brukes som musikk og helse-arbeider. Emner og aktiviteter som scorer høyt er latinamerikansk perkusjon (4,3 undervisning og 4,4 faglig innhold) og dans og bevegelse (4,3). Arrangering og komposisjon har løftet seg noe siden undersøkelsen i I fritekstkommentarer oppgir noen respondenter at 4

5 undervisning i vokalfag/stemmebruk har vært lite kontinuerlig/ofte avlyst og at informasjonen i faget har vært uklar og rotete. En annen etterlyser at fagene generelt bør rettes mer mot konkrete problemstillinger og løsninger til bruk i videre jobb. Emneevaluering helsefaglige delemner Samtlige helsefaglige delemner scorer over 4 i gjennomsnitt. Helsefagene som helhet fikk et gjennomsnitt på 4,3. Helse- og sosialfaglig teori får et høyt gjennomsnitt med 4,4 på faglig innhold og 4,5 på undervisning. Fagene metodisk improvisasjon og relasjons- og kommunikasjonserfaring scorer relativt likt som i undersøkelsene fra 2010 og Til de helsefaglige delemnene var det kun to fritekstkommentarer. En roser emnet relasjons og kommunikasjonserfaring og en ønsker mer faglig kunnskap i undervisningen og mindre terapi som gruppe- og individterapi. Emneevaluering pedagogikk, psykologi og musikkterapi Emnet psykologi får et høyt gjennomsnitt (4,4) både på faglig innhol d og undervisning. Psykologi scorer altså en del høyere ved årets undersøkelse enn i 2013 da psykologi kun fikk et gjennomsnitt på 3. Musikkterapi scorer også høyt (4,3 faglig innhold og 4,4 på undervisning), mens emnet Pedagogikk ligger noe lavere (3,5 faglig innhold og 3,4 undervisning). Fagene som helhet får et gjennomsnitt på 3,9. I fritekstkommentarene er det ikke mange som gjengir samme kommentarer. To nevner at ikke alle foreleserne var faglig kompetente nok innenfor sitt område. En mener den pedagogiske undervisningen ble for bred, mens en annen nevner at det var vanskelig å henge med i undervisningen grunnet ukjente begrep og referanser. Emneevaluering praksis Studentene er generelt fornøyd med praksis. Praksis får et gjennomsnitt på 4,4 for innhold, 4 for veiledning og 3,9 for organisering. I fritekstkommentarene nevner noen at praksis veiledningen var varierende fra praksis til praksis. Flere nevner at de var misfornøyd med at praksisdagen var satt til mandag og at man begynte med praksis før man hadde begynt med undervisning på studiet. Generelt Respondentene scorer studiet høyt (over 4) på relevans, sammenheng og tilfredsstillende praksis i arbeidslivet. Likevel scorer studiet lavt på noen punkter. På spørsmål om hvor enig man var i at det var enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i fagene og hvilke krav som stilles på eksamen ligger gjennomsnittet på 3,3 og 2,9. Det vil derfor være viktig å bedre informasjon rundt eksamenskrav og forventninger og mål i fagene. Noen oppgir i fritekst kommentarer at det er forvirrende hvilke fag som hører til hvilke forelesninger, praksiser, aktiviteter og innleveringer. Andre oppgir at det har vært uklar informasjon om tidsfrister og tider på TimeEdit. På spørsmål om studiepoeng og arbeidsmengde er fritekstkommentarene variert og sprikende og kun 4 respondenter har svart. 2 respondenter ønsker ytterlige tema inn som en del av studiet. Disse nevner mer om psykisk helse og barnevern og hovedinstrument. 2 respondenter mener at enkelte tema er overflødig på studiet. Disse nevner at det burde være mindre pedagogikk/spesialpedagogikk og mindre didaktikk. Respondentene scorer studieprogrammet til 4,4 i sin helhet. Og på spørsmål om studiet svarer til forventningene ligger gjennomsnittet på 4,3. Avslutningsvis nevner flere at de ønsker bedre organisering og informasjonsflyt. Lærere som møter til riktig tid og sted og klar informasjon til studentene. 2 av studentene oppgir at de skulle ønske det var mulig å ta musikkterapi videre som et deltidsstudium. 5

6 Sammendrag av mastergradsstudiet i musikkterapi Søkertall På mastergradsstudiet i musikkterapi var søkertallet på 33 mens 15 søkere ble tatt opp på studiet i Søkertallet er noe høyere enn de tre siste årene. Kvinneandelen blant søkerne ligger på 70 %, mens hele 87 % av søkerne som ble tatt opp er kvinner. Studiegjennomføring For alle studenter som startet på mastergradsstudier ved NMH i 2013 var det 43 % som fullførte til normert tid. På mastergradsstudiet i musikkterapi var det til sammenlikning 75 % av studentene som fullførte på normert tid. Dette er svært gode gjennomføringstall sammenlignet med andre mastergradsutdanninger ved NMH. Studentevaluering av studieprogram Svarprosenten på mastergradsstudiet i musikkterapi ligger på 79 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på minst 3,5. Emneevaluering profesjonsdel Emnene relasjons- og kommunikasjonserfaring og musikkterapeutisk teori og metode scorer høyt blant respondentene og får et gjennomsnitt på 4,3, en score som er ganske lik undersøkelsene fra tidligere år. Musikkterapeutisk improvisasjon får en noe lavere gjennomsnittlig score på 3,4 (3,3 på undervisning og 3,5 på faglig innhold). Dette emnet har vist en svak nedgang siden I fritekstkommentarene blir emnet nevnt av flere respondenter. Respondentene etterlyser et bredere spekter av improvisasjonsmetoder. Her nevnes det at man ønsker metodiske tilnærminger rettet mot flere ulike målgrupper, ulike sjangre og instrument. I fritekstkommentarer er det videre noen som nevner at flere av emnene kan være litt uoversiktlig og at det er noe forvirring rundt hva som inngår i de ulike emnene i profesjonsdelen. Emneevaluering støtteemner De fleste støtteemnene scorer over måltallet på 3,5 med unntak av faglig innhold i stemmebruk som får et gjennomsnitt på 3,2. Bruksinstrument får et gjennomsnitt på 3,7 men har gått ned til forskjell fra undersøkelsen i 2010 da emnet fikk 4,7. I fritekstkommentarer er det mange som etterlyser at støtteemnene bør være mer rettet mot musikkterapeutisk arbeid. Her nevnes både stemmebruk, arrangering og komponering og bruksinstrument. Respondentene ønsker altså å lære mer om metoder som kan brukes i arbeidspraksis i disse emnene. Emneevaluering praksis Respondentene er, som tidligere år, veldig fornøyd med praksisen i studieprogrammet. Gjennomsnittet ligger på 4,7 for innhold, 4,6 for veiledning og 4,4 for organisering. I fritekstkommentarene nevner likevel flere at praksisen har vært varierende fra praksis til praksis og at det derfor ble vanskelig å evaluere praksis som en helhet. Et par respondenter etterlyser flere overordnede mål, innleveringer og standarder for alle praksiser, slik at ikke kvaliteten av hver praksis blir kun avhengig av den enkelte veileder. 6

7 Emneevaluering vitenskapelig del Intern evaluering av studieprogram 2016 Alle emnene i den vitenskapelige delen får et gjennomsnitt på over 4 med un ntak av vitenskapsteori og forskningsmetode som får 3,7. Vitenskapsteori går noe ned i gjennomsnitt fra forrige undersøkelse i 2013 da emnet fikk 4,2. I fritekstkommentarene er det mange av respondentene som etterlyser kompendium i emnene slik at det blir lettere å holde oversikt over fagene og finne frem til pensum. Ellers er det flere som nevner at det er vanskelig å holde seg orientert og skille innholdet, lærerne og målene i de ulike fagene fra hverandre. Noen respondenter nevner også at de ønsker mer fokus på praktiske metoder som kan tas i bruk i yrkespraksis fremfor vitenskapsteori og metode. Ellers synes flere at det var vanskelig å vurdere emnene på en skala fordi emnene har så mange ulike forelesere som gir varierte forelesninger. Generelt Gjennomsnittstallene for relevans og sammenheng i studiet er høye med unntak av om man får mulighet til internasjonale erfaringer gjennom studieprogrammet. Her er gjennomsnittstallet svært lavt, kun 2, 3. I fritekstkommentarene oppgir en at de opplever å bli møtt med motstand fra institusjonen når det kommer til mulighet for utveksling. En annen mener også at planlegging og organisering av studiet hindrer studentene i å delta på internasjonale prosjekt. Her blir det f.eks. vist til at undervisning kolliderer med muligheten til å delta på studentkonferanse i Aalborg. På spørsmål om hvor enig man var i at det var enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i fagene og hvilke krav som stilles på eksamen ligger gjennomsnittet på 3,2 og 3. Her nevnes det i fritekstkommentarer at man ønsker bedre forberedelse til eksamener og bedre oppfølging og tilbakemeldinger på arbeidet sitt i studiet. Videre etterlyses det bedre og mer ryddig struktur på pensumlistene på It s Learning. Når det kommer til arbeidsmengde og studiepoeng er det to kommentarer som går igjen blant respondentene. Den ene kommentaren går på at teoretiske fag som musikkterapeutiske grunnlagsproblemer tar opp mer tid enn det studiepoengene skulle tilsvare og dermed overskygger musikkterapeutiske emneområder som flere mener burde hatt en mer sentral del i studiet. Det andre flere respondenter nevner er at de bruker mer tid enn det studiepoengene skulle tilsvare på masterarbeid, spesielt første året da kun 5 studiepoeng er avsatt til masterarbeid. På spørsmål om respondentene ønsket ytterligere tema inn som obligatorisk del av studieprogrammet svarte 84 % ja. Av de som ønsket ytterligere tema var det flest som ønsket seg undervisning i flere musikkterapeutiske metoder ved siden av terapeutisk improvisasjon. Her nevnes flere ting som tekstskriving, band og samspill metodikk, sang- og lyttergrupper, melodisk intonasjonsterapi og rytmisk auditiv trening. Generelt ønsket respondentene et bredere utvalg av metoder rettet mot ulike målgrupper. Videre er det flere som ønsker undervisning i hvordan man kan bruke hovedinstrumentet sitt terapeutisk og egenterapi. På spørsmål om det er tema som bør tas ut av studiet svarte 42 % av studentene ja. Blant disse respondentene nevner flere stemmebruk slik det er i dag, musikkterapeutisk improvisasjon slik det er i dag, arrangering/komponering slik det er i dag samt vitenskapsteori. 63 % oppgir at de fleste lærere har lagt til rette for studentevaluering av undervisningen. Studentevalueringen foregår i størst grad gjennom muntlig dialog og 37 % oppgir også at noen evalueringer foregår skriftlig via mail. I fritekstkommentarene er det flere som påpeker at de ikke ønsker evaluering muntlig eller gjennom mail da dette ikke sikrer anonymiteten og at man slik sett ikke kan forvente ærlige tilbakemeldinger. Noen etterlyser spørreskjema eller andre anonymiserte former for evaluering. Avslutningsvis scorer studiet 4 som helhet og 4 på hvilken grad studiet svarte til studentenes forventninger. I fritekstkommentarene er det stort sett mange som utrykker at de er veldig 7

8 fornøyd med studiet, men flere nevner at de ønsker tilgang til band og øverom på skolen. Noen ønsker også mer struktur i pensumlister, kompendium og oversiktlige fag hvor det er tydelig hva innholdet i hvert emne skal være. 8

9 2. Søkertall Intern evaluering av studieprogram 2016 De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Søkere - tatt opp, MUSHEL Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Søkere - tatt opp, MAMT Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg Det er god tilstrømning av søkere til både årsstudiet i musikk og helse og mastergradsstudiet i musikkterapi. I 2015 var søkertallet på årsstudiet i musikk og helse 80 studenter og studiet tar normalt opp mellom studenter i året. På mastergradsstudiet i musikkterapi ser vi en oppgang i antall søkere fra I 2015 hadde studiet 33 søkere når det normalt kun tar opp mellom 8 og 15 søkere. Kjønnsfordeling Det følgende diagrammet viser kvinneandel av søkerne samt kvinneandelen av de som ble tatt opp til årsstudium i musikk og helse (MUSHEL) og mastergradsstudiet i musikkterapi (MAMT). 9

10 Kvinnenadel- MUSHEL 100% 80% 60% 74% 64% 88% 89% 73% 73% 85% 89% 80% 80% 40% 20% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kvinneandel - MAMT 100% 87% 80% 75% 75% 67% 67% 70% 70% 60% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg Den generelle kvinneandelen blant studenter ved NMH er 50 % i Tallene viser at omtrent 80 % av søkerne til årsstudiet i musikk og helse er kvinner og 70 % av søkerne til mastergradsstudiet i musikkterapi var kvinner i Andel kvinner som blir tatt opp på studiene ligger på mellom 64 og 89 % på årsstudier i musikk og helse og mellom 60 og 100 % på mastergradsstudiet i musikkterapi. Dette viser at begge studiene har en særs høy kvinneandel blant søkermassen og blant studenter som blir tatt opp på studiene. 10

11 3. Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid, (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). Årstallene viser til startåret for de ulike kullene. Studiegjennomføring- MUSHEL 100% 80% 92% 87% 94% 82% 60% 40% 20% 0% Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennomføring- MAMT 86% 78% 71% 100% 92% 80% 75% 60% 44% % Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg For startkullene for alle videreutdanninger/årsstudier ved NMH ligger gjennomsnittet som fullfører på 69 % mens MUSHEL ligger på 81 % i samme periode. Dette viser høye gjennomføringstall på studiet. For kull 2014 er kun heltidsstudenter medregnet. For startkullene på alle mastergradsstudier ved NMH ligger gjennomsnittet som fullfører på normert tid på 41 % og gjennomsnittet som fullfører totalt på 65 %. På mastergradsstudiet i musikkterapi gjennomfører 70 % på normert tid og 89 % totalt i samme periode. Dette viser en høyere gjennomføringsgrad enn mange av de andre mastergradsstudiene ved NMH. For startkullene 2011 og 2013 fullførte 100 % av studentene studiet. 11

12 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Årsstudiet i musikk og helse (MUSHEL) og mastergradsstudiet i musikkterapi (MAMT) ble sist evaluert i I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 9 studieprogrammene som ble evaluert våren 2016 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Antall Studieprogram inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i utøving-klassisk / Påbyggingstudiet i utøving bachelornivå klassisk % Kandidatstudiet i utøving- folkemusikk % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk % Gjennomgår en annen type evaluering 2. avdeling opera gjennom bl.a. intervju. Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk % Mastergradsstudiet i musikkterapi % Årsstudiet i musikk og helse % PPU % Totalt % 25 studenter fra årsstudiet i musikk og helse samt 24 studenter fra mastergradsstudiet i musikkterapi ble invitert til å delta i undersøkelsen. Av disse var det henholdsvis 16 og 19 som svarte, noe som gir en svarprosent på 64 % (MUSHEL) og 79 % (MAMT). Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 7. mars med tre purringer og svarfristen ble satt til 7. april. To dager i uke 10 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respondentene Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for musikkterapistudier og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. Bakgrunnsopplysninger Emneevaluering Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Savn av tema 1 I rapportene som ble sendt til programutvalg, studentutvalg og fagseksjoner var dette tallet oppgitt feil. Tallet er nå korrigert fra 151 til I rapportene som ble sendt til programutvalg, studentutvalg og fagseksjoner var dette tallet oppgitt feil. Tallet er nå korrigert fra 35 til

13 Studentevaluering Avsluttende kommentarer Skjemaet besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen som ble gjort i 201 3, samt resultater fra de andre undersøkelsene i Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. Der emner sammenlignes med tilsvarende emner for 2010 og 2013 er scoren til emnene for 2016 angitt som et gjennomsnitt av faglig innhold og undervisning/veiledning. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Ikke alle fritekstkommentarer blir inkludert i den offentlige rapporten. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. 13

14 5. Evaluering av årsstudiet i musikk og helse Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen Bakgrunnsopplysninger 64 % av studentene på årsstudiet i musikk og helse deltok i undersøkelsen. 69 % av respondentene gikk studiet på deltid. Alle respondentene startet på studiet enten i 2014 eller Emneevaluering Musikkfaglige delemner 1. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende musikkfaglige delemner? Diagram a. Diagram b. 14

15 Diagram a. Diagram b. Diagram a. Diagram b. 15

16 Diagram a. Diagram b. Sammenlignbare musikkfaglige delemner Arrangering og komposisjon Bruksinstrument (akkordeon, gitar og klaver) 3,7 4 4,1 4,2 3,7 3, Diagram Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert kan du gjøre det her: Har mistet mye av undervisningen da lærere har avlyst. Deltidsstudiet burde vært lagt til 6 uker i året i stedet for 5 slik at en kunne hatt mulighet for å få de timene som ble avlyst (bl.a. kreativt stemmebruk). x 3 Lærere/forelesere for bruksinstrument bør/må settes inn i hvordan det er aktuelt for musikk og helse-arbeidere å bruke sitt bruksinstrument og må rette undervisningen etter dette. Selv om jeg i sum syns undervisningen var bra, så ønsker jeg mer håndfaste og konkrete problemstillinger og løsninger til bruk i videre jobbing. Noen ganger opplevdes dette som litt svevende Helsefaglige delemner 2. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende helsefaglige delemner? Diagram a. 16

17 Diagram b. Diagram a. Diagram b. Sammenlignbare helsefaglige delemner Relasjons- og kommunikasjonserfaring Metodisk improvisasjon 4 4 4,3 4,3 4,4 4, Diagram

18 Pedagogikk, psykologi og musikkterapi Intern evaluering av studieprogram På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. Diagram a. Diagram b. 18

19 Sammenligning, Pedagogikk og psykologi Psykologi 3 4,4 4,6 Pedagogikk/Pedagogisk teori og metode 3 3, Diagram Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert kan du gjøre det her: Her er det få kommentarer som er gjengitt av mer enn en respondent. Under er en liste over noen av kommentarene: Jeg synes forelesere bør være eksperter på det temaet de underviser i. Noen er det på dette studiet, men ikke alle. x 2 Praksis 4. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med praksis? Diagram a. Diagram b. Sammenligning praksis Praksis 3,9 4,1 4, Diagram

20 Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her. Mandager har vært satt av til praksis, dvs. at første skoledag var praksisdag. Det hadde vært en fordel å ha en skoleuke først, og lagt feks to praksisdager i andre skoleuke. Videre i løpet kunne praksisdagene vært lagt senere i uken. (..) x Relevans og sammenheng i studiet Ved fullført årsstudium i musikk og helse er det forventet at studenten: dokumenterer grunnleggende kunnskap om sammenhenger mellom musikk og helse kan reflektere over problemstillinger relatert til musikk og helse med utg angspunkt i teori og erfaringskunnskap kan anvende sine faglige kvalifikasjoner i arbeid der musikk kan bidra til å gi bedret helse, utvikling og livskvalitet for mennesker i ulike livssituasjoner kan kommunisere om problemstillinger relatert til musikk og helse kan jobbe målrettet, alene og sammen med andre viser en fordomsfri, kreativ og fleksibel holdning til eksperimentering og musisering med kropp, stemme og instrumental lydproduksjon kjenner til utviklingsarbeid og forskning relatert til musikk og helse, og kan bruke dette i sitt arbeid har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger, og kan arbeide i tråd med gjeldende yrkesetiske retningslinjer 5. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Diagram a. Diagram b. 20

21 6. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Diagram a. Diagram b Arbeidsmengde og studiepoeng på studiet 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Et emne med 5 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 3-4 timer i uken over et studieår. Et emne med 30 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 18-22,5 timer i uken over et studieår. 7. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Kun 4 respondenter valgte å svare på dette spørsmålet og ingen kommentarer som ble gjengitt av mer enn en respondent Savn av tema 8. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av årstudiet i musikk og helse? 21

22 Diagram Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av årsstudiet i musikk og helse? Jeg synes vi bør ha mer om psykisk helse og barnevern. Hovedinstrument! Mer improvisasjon. 10. Er det tema du mener er overflødige/bør tas ut av årstudiet i musikk og helse? Diagram Hvilke tema mener du bør tas ut av årsstudiet i musikk og helse? Det bør være mindre pedagogikk og gjerne også litt mindre fokus på spesialpedagogikk og arbeid med mennesker med utviklingshemminger. Slik jeg oppfatter at fagfeltet ser ut i dag er det ikke relevant å bruke så mye tid på dette tema nå som det kanskje har vært tidligere. Dette gjelder også valg av praksisplasser. Hadde det vært mulig med praksis hos musikkterapeuter innen psykisk helsevern? Didaktikk 22

23 5.6. Studentevaluering Intern evaluering av studieprogram Hvor mange av dine lærere har lagt til rette for studentevaluering av undervisningen? Diagram Hvordan ble evalueringen gjennomført? kryss av for alle alternativ som stemmer for deg. Diagram

24 5.7. Avsluttende kommentarer 14. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd Diagram a. Diagram b. 15. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Diagram a. Diagram b. 16. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Svarene dine vil bli behandlet konfidensielt. Veldig bra studie med dyktige lærere, men organiseringen og timeplanen bør være bedre slik at det ikke blir så mange misforståelser, med lærere som ikke dukker opp og timer som ikke er satt opp i planen og eksamen som plutselig blir flyttet uten at vi blir spurt om det. Det skaper unødvendig irritasjon og burde ikke være så vanskelig å ordne opp i. x 3 Jeg opplever litt at dette studiet er et forstudie til Master i musikkterapi. Skulle gjerne hatt musikkterapi som et deltidstudium også. ( ) x2 24

25 6. Evaluering av mastergradsstudiet i musikkterapi 6.1. Bakgrunnsinformasjon 79 % av studentene besvarte undersøkelsen. Alle respondentene startet studiet i 2014 eller senere Emneevaluering Profesjonsdel 1. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her: Jeg mener musikkterapeutisk improvisasjon har vært tilpasset en litt snever målgruppe (barn/voksne med funksjonshemming). Ønsker å lære mer om musikkterapeutiske improvisasjonsteknikker som kan passe for flere målgrupper, for eksempel eldre på sykehjem, personer med psykisk sykdom og andre. x 4 Det er generelt ikke så lett å skille fagene, navnene på fagene, hva som tilhører hvilket emne. X 3 25

26 Sammenligning, profesjonsdel Relasjons- og kommunikasjonserfaring Musikkterapeutisk teori og metode 3,7 4,3 4,5 4,3 4,2 Musikkterapeutisk improvisasjon 3,4 3,5 3, Diagram Støtteemner 2. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her: Generelt dreier mange av fritekstkommentarene seg om at alle støtteemnenes mål og faglige innhold bør rettes mer mot musikkterapeutisk arbeidspraksis. Hele 6 respondenter påpeker dette. Videre er det 4 respondenter som kommenterer stemmebruk. Respondentene anser faget som lite hensiktsmessig slik det er i dag. Flere mener at undervisningen er hovedsakelig rettet mot de som har sang som hovedinstrument og fokuserer mindre på sang og stemmebruk som metode innenfor musikkterapi. Noen ønsker at faget utgår, noen ønsker endring i faget mens andre foreslår tilsvarende forum for de ulike hovedinstrumentgruppene. 26

27 3 respondenter nevner arrangering/komponering. En liker faget slik det er i dag, mens 2 mener faget var diffust og for lite rettet mot en fremtid som musikkterapeut. 3 respondenter nevner bruksinstrument og kommenterer at 15 minutter er for liten tid til å få gjort noe fornuftig. Disse etterlyser at undervisningen kunne vært mer rettet mot terapeutisk bruk av hovedinstrument. Sammenligning, støtteemner Stemmebruk Bruksinstrument Arrangering/komposisjon 3,4 3,3 3,7 3,8 3,7 3,7 4,2 4,1 4, Diagram Praksis 3. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende? Diagram a. Diagram b. Sammenligning, praksis 2010, 2013, 2016 Praksis 4,3 4,6 4,6 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Diagram

28 Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her: Dette varierer svært fra praksis til praksis. Den overstående skalaen baserer jeg på staden jeg er på no. Men den forrige praksisplassen ville ikke fått like høy score. X 3 Ikke alle praksislærere har like stort fokus på veiledning og utvikling som terapeut, til dømes. I tillegg burde det vært flere fellestrekk på de ulike praksisplassene, med flere overstående mål, måten en skal skrive logg på, kor mye deltaking, osv. x 2 Vitenskapelig del 4. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. Diagram a. 28

29 Diagram b. Sammenligning, vitenskapelig del 2010, 2013, 2016 Fordypningsseminar Masteroppgavearbeid Oppgaveseminar Vitenskapsteori og metode Musikkterapifaget i perspektiv 4,4 4,1 3,5 4,3 4,1 3,7 4,1 4 3,9 3,7 4,2 4 4,2 4,5 4,1 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Diagram Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her: Jeg savner sterkt kompendier I disse fagene da det er svært spredd og ulikt pensum ikke bare pr fag, men også pr Lærer. Kompendier ville gi oss bedre oversikt og spart oss for utallige timer som har gått med til å samle dette fra svært mange kilder. Disse timene kunne vi brukt til å tilegne oss stoffet I stedet for. x 6 Da vi har hatt flere forskjellige undervisere I disse emnene er de vanskelige å vurdere under ett og vurderingen blir derfor ikke særlig eksakt. x 3 Vitenskapsteori og forskningsmetode virker litt irrelevante å ha så tidlig i studieløpet. Så vidt jeg husker, var disse fagene litt dårlig organiserte, og vi endte opp med å lære om det samme flere ganger av forskjellige lærere (i forskjellige fag). Jeg syns også denne undervisningen var for omfattende. Noe av det vi lærte er relevant i forhold til masteroppgaven, men mye er for mange unødvendig (de som skriver en veldig "vitenskapelig" master klarer ofte å finne fram til relevant teori på egenhånd). Jeg ville MYE heller brukt en del av denne tiden på musikkterapimetode, spilling, selvutvikling, eller lignende. Ting som virker mer relevant for yrkesutøvelsen. x 2 Mange ulike undervisningsplaner og pensumlister hvor noen av lærerne underviser i flere emner gjør det veldig uoversiktlig. Jeg har brukt en del unødvendig tid på å orientere meg i denne trekløveren av emner. Ut fra navnene er det også ikke helt enkelt å skjønne hva emnet faktisk går ut på og skiller det fra de andre. x 2 29

30 6.3. Relevans og sammenheng i studiet Mål for studiet er: å dyktiggjøre studentene til musikkterapeutisk arbeid at studentene skal utvikle praktiske, kreative og metodiske kunnskaper og ferdigheter at studentene skal dyktiggjøre seg i refleksjon og bevisstgjøring i forhold til verdier og teoretisk tenkning som preger fagområdet å gi studentene den nødvendige kompetansen for å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkterapeutiske tiltak å kvalifisere studentene til veilednings- og rådgivningsoppgaver å gi studentene grunnlag for selvstendig utprøving og vurdering av musikkterapeutiske metoder og således legge grunnlag for forskning i faget 5. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Diagram a. 30

31 Diagram b. 6. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Diagram a. Diagram b. Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Eksamen er sjelden et tema, og vi har ikke fått videre informasjon utover dato og etter å ha spurt flere fått utlevert en tidligere eksamensoppgave. ( ) Hva forventes det? Hvor mye pensum må jeg kunne? Praktiske ting som å referere og sitere, går det an på en skoleeksamen? Hvor mye må man faktisk kunne utenat? Dette er spørsmål som går igjen på kollokvier og samtaler mellom studentene. X 3 31

32 Jeg hadde likt enda mere direkte tilbakemelding på hvordan jeg gjorde det i ulike fag og hva jeg kunne jobbet mer med. Siden vi ikke har innleveringer eller eksamener med karakter eller kommentarer underveis i året mangler vi denne oppfølgingen. ( ) X 2 It s Learning er vanvittig dårlig strukturert, og dette er utgangspunkt for mye rot og frustrasjon. Alt pensum/beskjeder/oppgaver/informasjon ligger inne på den samme mappen, og det er svært vanskelig å orientere seg. X Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Et emne med 5 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 3-4 timer i uken over et studieår. Et emne med 30 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 18-22,5 timer i uken over et studieår. 7. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? De skriftlige fagene med det det innebærer av frister tar fort mer tid enn de praktiske musikkterapeutiske fagene. Jeg bruker mye mer tid på grunnlagsproblemer og masterarbeid enn på det musikkterapeutiske emneområdet. ( ) Dette samsvarer ikke med hvordan studieplanen er lagt opp og hva som er viktig når vi kommer ut i jobb. Da må jeg være god musikalsk og forankret i terapeutrollen, og dette oppnås ikke gjennom det vitenskapelige arbeidet som fort får hovedfokus ved studiet. X 8 Det oppleves som at masteroppgaven er mye mer arbeid enn det som står i oversikten x7 Dersom du har ytterligere kommentarer til arbeidsmengde kan du skrive dem her: Jeg syns den teoretiske arbeidsmengden er for stor, og flere i klassen, inkludert meg, sier at de ikke har tid til å øve, fordi det er så mye fokus på masterarbeid og grunnlagsproblemer. Dette må tas alvorlig! Jeg skulle ønske det hadde vært mye mer rom for musikalsk utvikling, og musikkterapimetode generelt. x Savn av tema 8. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av mastergradstudiet i musikkterapi? Diagram Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av mastergradsstudiet i musikkterapi? Metodikk: Mer fokus på metodikk som ikke faller inn under improvisasjon, eventuelt utvide ter.imp. undervisningen til å også gjelde metoder som for eksempel tekstskriving, bandledelse og å lede sang- og lyttegrupper. ( ) å lære å spille tre- 32

33 akkordsanger ( ) Samspill og band metodikk ( ) melodisk intonasjonsterapi og rytmisk auditiv stimulering X 6 Terapeutisk bruk av hovedinstrument x 5 Egenterapi: at vi selv vår oppleve å ha musikkterapi med en utdannet musikkterapeut. Jeg tror det er viktig å ha vært på "den andre siden av bordet". X Er det tema du mener er overflødige/bør tas ut av mastergradsstudiet i musikkterapi? Diagram Hvilke tema mener du bør tas ut av mastergradsstudiet i musikkterapi? Stemmebruk: Mener også at stemmebruksfaget kunne vært kortet ned og heller brukt timene på mer fokus på riktig stemmebruk enn å lære avansert sangteknikk. x 4 Musikkterapeutisk improvisasjon: Litt vel mye ( ) musikkterapeutisk improvisasjon. Noe er greit å ha med, men det kunne vært fint å få noen andre impulser også. X 3 Arr/komp: Mener det kunne vært færre timer i arrangering/komponering, og at det i timene kunne vært mer fokus på arrangering for grupper med særskilte behov (som det står det skal være i studieplanen). x 2 Vitenskapsteori x Studentevaluering 12. Hvor mange av dine lærere har lagt til rette for studentevaluering av undervisningen? Diagram Hvordan ble evalueringen gjennomført? kryss av for alle alternativ som stemmer for deg. 33

34 Diagram Dersom du har ytterligere kommentarer til studentevaluering kan du skrive dem her: Evalueringer av hele fag bør være anonyme, altså ikke muntlig eller pr mail. Og med så mange "små" fag og med nær relasjon med lærerne I de relasjonspregede fagene vi blir evaluering sårbart både for Lærer og elev. Vi blir bedt om å evaluere der det er svært gjennomsiktig hvem som mener hva av de som også skal være våre medhjelpere og sensorer. Dette vil uansett prege tilbakemeldinger som kommer. X Avsluttende kommentarer 14. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd Diagram a. Diagram b. 15. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Diagram a. Diagram b. 16. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, 34

35 kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Svarene dine vil bli behandlet konfidensielt. Skulle ønske at musikkterapi hadde tilgang til egne musikkterapirom hvor vi kunne disponere instrumenter fritt. Klasserommene vi bruker er det kun lærerne som kan booke. X 4 Studiet er til tider litt rotete. Vanskelig å forholde seg til mange pensumlister, samt at undervisning blir flytta på. Its learning er rot til mye irritasjon, og burde vært veldig mye mer oversiktlig. Løse artikler som kan være vanskelig å få tak i, og det samme med bøker. Igjen vil jeg konkretisere at det hadde vært så mye enklere om en kunne få kjøpe et kompendium i emnet grunnlagsproblem. X 3 Det har vært utrolig spennende å gått på NMH og Musikkterapi. Jeg er takknemlig, sliten og veldig fornøyd. interessante fag og gode lærere. X 3 Ønsker lengre timer i bruksinstrument, 15 minutter er alt for lite og ofte blir den enda kortere pga. forsinkelser i løpet av dagen. X 2 35

36 Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring. Søkere og opptak Antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til årsstudiet i musikk og helse (heltid og deltid) og mastergradsstudiet i musikkterapi. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem som søkte som ble tatt opp. MUSHEL (heltid og deltid) Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT % Tabell 0.1.a Brutto søkertall, tall hentet fra DBH MAMT Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT % Tabell 0.1.b Brutto søkertall, tall hentet fra DBH 1.prioritetssøkere i perioden 2011 til %-andel tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) Studieprogram Snitt MUSHEL (heltid og deltid) MAMT Tabell prioritetssøkere. Tall fra rapport om søkertall 2015 Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2011 til Tallene angir prosentandel av hhv søkere og tatt opp som er kvinner Kvinneandeler tatt tatt tatt tatt tatt søkere opp søkere opp søkere opp søkere opp søkere opp MUSHEL (heltid og deltid) 74 % 64 % 88% 89% 73% 73 % 80% 85% 80% 89% MAMT 75 % 67 % 67 % 60 % 80 % 100 % 75 % 70 % 70 % 87 % Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH 36

37 Avvik fra normal studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved NMH i perioden (årsstudium i musikk og helse) og (mastergradsstudiet i musikkterapi). Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2015 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt. Studie-program Årskull Antall startet Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Aktive februar % 2 8 % 0 0 % % 3 13 % 0 0 % MUSHEL (heltid og deltid) % 1 6 % 0 0 % % 2 18 % 0 0 % % 2 7 % % SUM % % % Tabell 0.5.a Tall fra rapport om studiegjennomføring Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Aktive februar % 7 78 % 2 22 % 0 0 % % 6 86 % 1 14 % 0 0 % MAMT % % 0 0 % 0 0 % % 8 80 % 1 10 % 1 10 % % % 0 0 % 0 0 % SUM % % 4 9 % 1 2 % Tabell 0.5.b Tall fra rapport om studiegjennomføring