GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

Transkript

1 NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Kandidatstudiet i utøving - klassisk GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 20. juni 2003, revidert 18. juni 2010

2 Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 2

3 1 INNLEDNING for studiet Struktur og organisering Oversikter over fag, emner og studiepoeng... 7 Stryke-, messing-, treblåseinstrumenter og harpe... 7 Slagverk 2. og 4. år studieåret Slagverk 3. år studieåret Klaver Gitar Akkordeon Blokkfløyte Cembalo Sang Arbeidsformer Kvalitet i utdanningen Vurdering og eksamen FAG- OG EMNEBESKRIVELSER UTØVENDE FAG Hovedinstrument Innstudering og akkompagnement Forum og interpretasjon Improvisasjon Orkester Kammerorkester Formidling 1 og Kammerkor Kammermusikk Slagverkensemble Innstuderingsmetodikk for pianister Besifringsspill og improvisasjon for pianister Akkompagnement for pianister Praktisk harmonisering for gitarister Improvisasjon for akkordeon Cembalo/generalbass for blokkfløytister Continuospill for cembalister Stemmefysiologi og anatomi Fonetikk Tekstanalyse og deklamasjon Rytmikk Drama Romanseseminar STØTTEFAG Musikkhistorie 1 og Satslære Satslære Satslære Gehørtrening Gehørtrening Gehørtrening Musikkteknologi Bruksklaver Bruksklaver Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 3

4 3.11 Musikkestetikk og -filosofi Ensembleledelse Historisk orientert interpretasjon Arbeidsfysiologi Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling VALGENHETER/VALGEMNER Vedlegg: Oversikter over veiledende undervisningsmengde og organisering Stryke-, messing-, treblåseinstrumenter og harpe Slagverk 2. og 4. år studieåret Slagverk 3. år studieåret Klaver Gitar Akkordeon Blokkfløyte Cembalo Sang Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 4

5 1 INNLEDNING Kandidatstudiene ved Norges musikkhøgskole er fireårige og fører fram til kandidateksamen i musikk. Kandidatstudiene er organisert i to avdelinger, hver med to års varighet. Denne studieplanen gjelder for kandidatstudiet i utøving klassisk. 1.1 for studiet NMHs kandidatstudier er musikkfaglige grunnutdanninger innrettet mot et bredt spekter av yrker og arbeidsoppgaver. NMHs studier vektlegger særlig de skapende og utøvende aspekter ved musikkfaget. et for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle selvstendig kunstnerisk kompetanse kreativitet og formidlingsevne bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som samfunnet har behov for Kandidatstudiet i utøving er innrettet mot utdanning av musikere for solistisk virksomhet og virksomhet i ulike typer ensembler. Studiet skal gi anledning til spesialisering innenfor ulike sjangere, som klassisk kunstmusikk, folkemusikk eller improvisert musikk/jazz. 1.2 Struktur og organisering Utøverstudiets faglige innhold er organisert i Utøvende fag, Støttefag og Valgenheter/valgemner. Hver av disse emnesamlingene består av flere emner. I studiets 1. avdeling arbeider studenten med grunnleggende musikerferdigheter innenfor et relativt fastlagt studieforløp. I studiets 2. avdeling velger studenten ulike spesialiseringer gjennom et bredt tilbud av valgemner. Gjennom slike valg kan studenten enten styrke ulike emner som ligger innenfor den obligatoriske delen av studiet, eller velge nye emner og faglige vinklinger. Studenten kan for eksempel vektlegge kammermusikk eller ulike epoker/stilarter - som samtidsmusikk, improvisert musikk eller historisk orientert interpretasjon. Studenten kan også velge alternative spesialiseringer, som ensembleledelse/direksjon, anvendt musikkteori, musikkteknologi eller praktiskpedagogisk utdanning (PPU). PPU gir formell lærerkompetanse. Opptak til valgemner og valgenheter kan være begrenset. Studieplanens beskrivelse av de enkelte emnene innholder opplysninger om mål, innhold, arbeidsformer og organisering samt vurdering på et relativt generelt nivå. Denne teksten forteller også hvilke emner som skal undervises på hvilket nivå i studiet. Med utgangspunkt i dette skal det hvert år utarbeides undervisningsplaner; dvs. års- og semesterplaner for de ulike emnene slik disse skal undervises i de ulike klassene det året/semesteret. Års- og semesterplanene skal bl.a. inneholde en mer detaljert oversikt over undervisningens temaer, progresjon og tverrfaglig sammenheng mellom emner, Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 5

6 samt arbeidskrav og litteraturlister. Studieplanen og Musikkhøgskolens tilgjengelige ressurser er grunnlag for utarbeiding av årsplaner og for mer detaljert planlegging av de enkelte studiene. For å beskrive omfanget på studiet og emneområdene brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig kandidateksamen utgjør 240 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. De enkelte fag- og emneområders vekting og fordeling på studieår kan leses av følgende oversikter: Stryke-, messing-, treblåseinstrumenter og harpe side 7 Slagverk side 8 Klaver side 10 Gitar side 11 Akkordeon side 12 Blokkfløyte side 13 Cembalo side 14 Sang side 15 Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 6

7 1.2.1 Oversikter over fag, emner og studiepoeng Stryke-, messing-, treblåseinstrumenter og harpe 1. avdeling 2. avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3. år 4. år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Innstudering og akkompagnement * * * * * * 22 Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon 1 h/v * 23 Orkester * * * * * * 25 Kammerorkester * * 26 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Kammermusikk 3 v Sum utøvende fag STØTTEFAG Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 50 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Bruksklaver Musikkestetikk og -filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpretasjon 3 58 Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-pedagogisk utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 7

8 Slagverk 2. og 4. år studieåret avdeling 2. avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3. år 4. år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon h/v * 23 Orkester * * * * * * 25 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Slagverkensemble Kammermusikk 3 v Sum utøvende fag STØTTEFAG Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 50 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Bruksklaver Musikkestetikk og filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpretasjon 3 58 Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving, egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-pedagogisk utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 8

9 Slagverk 3. år studieåret avdeling 2. avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3. år 4. år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon h/v * 23 Orkester * * * * * * 25 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Slagverkensemble Kammermusikk 3 v Sum utøvende fag STØTTEFAG Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 50 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Bruksklaver Musikkestetikk og filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpretasjon 3 58 Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving, egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-pedagogisk utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 9

10 Klaver 1. avdeling 2. avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3. år 4. år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon 1 h/v * 23 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Innstuderingsmetodikk 3 32 Besifringsspill og improvisasjon 6 33 Akkompagnement 8 34 Kammermusikk 3 v Sum utøvende fag STØTTEFAG Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 50 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Musikkestetikk og -filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpretasjon 3 58 Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-pedagogisk utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 10

11 Gitar 1. avdeling 2. avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3.år 4.år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon 1 h/v * 23 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Praktisk harmonisering 5 36 Kammermusikk 3 v Sum utøvende fag STØTTEFAG Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 50 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Musikkestetikk og -filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpretasjon 3 58 Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-pedagogisk utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 11

12 Akkordeon 1. avdeling 2. avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3.år 4.år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon 1 * h 23 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Improvisasjon for akkordeon 3 v 5 37 Kammermusikk 3 v Sum utøvende fag STØTTEFAG Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 50 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Musikkestetikk og -filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpretasjon 3 58 Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-pedagogisk utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 12

13 Blokkfløyte 1. avdeling 2. avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3.år 4.år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Innstudering og akkompagnement * * * * * * 22 Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon 1 h/v * 23 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Cembalo/generalbass 5 37 Kammermusikk 3 v Sum utøvende fag STØTTEFAG Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 50 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Bruksklaver 3 54 Musikkestetikk og filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpretasjon 3 58 Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-pedagogisk utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 13

14 Cembalo 1. avdeling 2. avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3.år 4.år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon 1 h/v * 23 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Continuospill Kammermusikk 3 v Sum utøvende fag STØTTEFAG Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 50 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Bruksklaver 3 54 Musikkestetikk og filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpretasjon 3 58 Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-pedagogisk utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 14

15 Sang 1.avdeling 2.avdeling var. a med PPU 2.avdeling var. b Emnebeskrivelse på side 1.år 2.år 3. år 4. år 3. år 4. år UTØVENDE FAG 19 Hovedinstrument Innstudering og akkompagnement * * * * * * 22 Forum og interpretasjon * * * * * * 23 Improvisasjon 1 h/v * 23 Formidling 1 og 2 h/v * * 27 Kammerkor * * * * * 29 Stemmefysiologi og anatomi h/v 2 39 Fonetikk 4 2 v 40 Tekstanalyse h/v 2 41 Rytmikk Drama Romanseseminar Kammermusikk Sum utøvende fag STØTTEFAG 46 Musikkhistorie Satslære v 6 47, 48 og 49 Gehørtrening h 3 h/v 3 h/v 50, 51 og 51 Musikkteknologi 1 h/v 3 53 Bruksklaver og 55 Musikkestetikk og -filosofi h/v 3 56 Ensembleledelse 1 h/v 3 57 Historisk orientert interpret Arbeidsfysiologi * h 59 Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling 3 v 60 Sum støttefag VALGENHETER/-EMNER PPU (Praktisk-ped. utd.) SUM HELE STUDIET * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng h Emnet lagt til høstsemesteret v Emnet lagt til vårsemesteret h/v Emnet ligger enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret I tillegg til de angitte emnene, må studenten gjennomføre et oppstartkurs ved begynnelsen av 1. studieår og diverse andre obligatoriske kurs og seminarer i løpet av studietiden, bl.a. et innføringskurs i norsk folkemusikk. 1 Praktisk-pedagogisk utdanning følger egen studieplan Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 15

16 1.3 Arbeidsformer Arbeidet med studiet vil bestå dels av lærerledet undervisning og dels av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. De arbeids- og undervisningsformene som benyttes er av avgjørende betydning for realiseringen av målene for studiet. Det legges derfor vekt på arbeidsformene, med spesiell vekt på slike som krever selvstendighet, samarbeid og at studenten tar selvstendig stilling til stoffet. Arbeids- og undervisningsformene er sammensatt på måter som styrker læringsforløpet. En betydelig del av studentens arbeidstid vil måtte benyttes til individuell øving og forberedelse. Hovedinstrument og emner som er knyttet opp til utøving er prosess- og modningsemner som trenger tid og kontinuitet. Undervisningen i bl.a. hovedinstrument og akkompagnement er derfor normalt basert på ukentlig undervisning. En del andre utøveremner vil imidlertid organiseres i prosjektuker eller som periodeundervisning: Orkesterspill organiseres i prosjektuker. I disse ukene plasseres også andre prosjekter (for studenter som ikke spiller i orkesteret). Kammerrmusikk, historisk orientert interpretasjon (HOIP), improvisasjon, taktering/dirigering, repertoarspill m.fl. kan organiseres i periodeundervisning. Mange av de kunnskaper og erfaringer som studenten får gjennom undervisningen kan ikke erstattes av et boklig orientert studium av allerede dokumentert viten. Undervisningens kvalitet er i høy grad avhengig av den samlede ressurs studentgruppen utgjør. Fravær vil derfor ha konsekvenser for hele gruppen og ikke bare for den enkelte student. Derfor er det viktig at studenten prioriterer sin tilstedeværelse i undervisningen. Mange studenter vil i løpet av studiet få tilbud om engasjementer i musikklivet. Slik praksis kan i visse sammenhenger være en positiv del av den yrkesforberedelse studiet blant annet skal være. I andre sammenhenger kan dette virke forstyrrende inn i studiet, både for den enkelte student og de medstudenter som er avhengig av medarbeidere/medspillere i forskjellige studieoppgaver. Av hensyn til faglig utvikling og det generelle studieopplegget, har studenter i 1. avdeling normalt ikke anledning til å påta seg vikariater eller større oppgaver. I spesielle tilfeller kan Musikkhøgskolen gi dispensasjon. I 2. avdeling vil slike engasjementer kunne være et naturlig element av den yrkesforberedende delen av studiet. Engasjementer skal imidlertid også i 2. avdeling godkjennes av høgskolen og må ikke gripe forstyrrende inn i studiet. Studenten må for øvrig følge de administrative bestemmelsene om permisjon og fravær fra undervisningen som til enhver tid gjelder. 1.4 Kvalitet i utdanningen Norges musikkhøgskole skal ha høy kvalitet på utdanningstilbudene og et godt læringsmiljø. Dette innebærer blant annet at studietilbudet gir kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er relevante for framtidig yrkesliv at studenten utvikler evne til kreativitet, fagkritikk, selvstendig tenkning og etisk bevissthet at studenten møter problemstillinger som integrerer teori og praksis, og at det er tilrettelagt for studentaktive arbeidsformer at studenten nedlegger den forventede arbeidsinnsats i studiet at lærerne har god evne til formidling og veiledning at det er god faglig og sosial kontakt og respektfylt dialog mellom studentene, mellom ansatte og studenter og ansatte imellom at studenter og ansatte har et godt fysisk arbeidsmiljø med tilgang på hensiktsmessige hjelpemidler Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 16

17 at de administrative rutinene er gode og sikrer studentens rettssikkerhet at lærere og administrasjon gir tilstrekkelig og korrekt informasjon om faglige krav og praktiske forhold slik at studenten opplever forutsigbarhet i studiet Både studenter, ansatte og institusjon har ansvar for utdanningskvaliteten. Institusjonen skal tydeliggjøre sine plikter samt de forventningene den har til studenter og ansatte. Det endelige ansvaret for å gjennomføre studiet ligger hos studenten selv. Studenten har derfor plikt til å kjenne de bestemmelser og regler som gjelder for studiet og selv ta konsekvensen dersom disse ikke følges opp. Lærerne er på sin side ansvarlige for å tilrettelegge for læring, og for at det fortløpende foregår en åpen dialog med studentene om undervisningen. 1.5 Vurdering og eksamen Musikkhøgskolen har ansvar for å vurdere studenten i forhold til målet for studiet og for det enkelte emnet. Vurderingen av studenten skal danne grunnlag for veiledning av studenten informasjon til samfunnet i form av vitnemål om fullført eksamen Veiledning av studenten skjer i forbindelse med planlegging av studiet og eventuelle valg av studiealternativer. Veiledningen skal også skje i forbindelse med vurdering av den enkeltes studiearbeid og studieframgang. Veiledning av studenten gis uformelt i samtale eller formelt i form av bestemte vurderingsuttrykk. Formell vurdering og viktige meldinger fra lærer/høgskole til studenten skal uttrykkes skriftlig. Informasjon til samfunnet skjer på grunnlag av sluttvurdering i de enkelte fagområder/emner i studiet. Denne form for informasjon uttrykkes gjennom de vurderingsuttrykk Musikkhøgskolen har fastsatt. Disse vurderingsuttrykk er graderte karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. F er stryk bestått eller ikke bestått godkjent eller ikke godkjent benyttes som uttrykk ved vurdering av om obligatorisk undervisning, innføringskurs og lignende er gjennomført, der det ikke skal gjøres en vurdering av studentens faglige nivå Beskrivelse av de graderte karakterene: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Nærmere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole. Undervisningen ved Musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner er likevel obligatoriske. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og samtidig at denne Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 17

18 kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte fagplan spesifiserer hvilke emner dette gjelder. Der undervisningen er obligatorisk, vil den ansvarlige lærer måtte vurdere om en student som har fravær fra deler av undervisningen skal få emnet godkjent. Fravær fra 20% eller mer av undervisningen skal normalt føre til at emnet ikke blir godkjent. Studentene er automatisk påmeldt undervisningen i alle fag og emner. Studenter som har et fravær på mer enn 20% i emner der undervisningen ikke er obligatorisk, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær bl.a. mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag av studiearbeid og studieframgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlaget så lenge han/hun har oppfylt arbeidskravene som stilles. For å kunne gå opp til eksamen i et emne, vil det i enkelte emner være forutsatt at bestemte arbeidskrav er oppfylt. Slike arbeidskrav vil for eksempel kunne være deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner og/eller obligatoriske oppgaver. Arbeidskrav er gjort obligatoriske for å ivareta særlige kompetanseområder i utdanningen; kompetanse som normalt ikke kan prøves ved en ordinær eksamen. Arbeidskrav er beskrevet under det enkelte emnet eller den enkelte studieenhet. Noen arbeidskrav vil bli presisert for studenten gjennom semester- og/eller årsplaner, som framlegges ved begynnelsen av hvert studieår, eventuelt hvert semester. Slike planer skal være skriftlige. For å bestå kandidatstudiet må kandidaten ha fått godkjent alle arbeids- og eksamenskrav innenfor de enkelte studieenheter. Ny vurdering og vurdering av privatister. Dersom ikke annet er uttrykt, gjelder samme krav som for ordinær vurdering i det enkelte emnet. Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 18

19 Fag- og emnebeskrivelser 2 UTØVENDE FAG Utøvende fag i Kandidatstudiet i utøving klassisk, omfatter emnene hovedinstrument, interpretasjon, formidling og kammermusikk. Øvrige emner som inngår, avhenger av studentenes hovedinstrument (se kap. 1.2). Hovedinstrumentet utgjør kjernen i utøvende fag. De andre emnene har som formål å støtte opp under hovedinstrumentet. Studiet er lagt til rette for at studenten skal utvikle selvstendig kunstnerisk kompetanse og solid kunnskap om instrumentet og dets repertoar. 2.1 Hovedinstrument Studiepoengene som er knyttet til hovedinstrument varierer, avhengig av øvrige utøvende emner som er knyttet opp mot det enkelte hovedinstrument. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle sine instrumentale og kunstneriske ferdigheter tilegne seg et allsidig og bredt repertoar og utvikle forståelse for ulike stilarter utvikle evnen til å formidle musikk på en interessant, personlig og stilsikker måte opparbeide hensiktsmessig arbeidsteknikk og selvstendige arbeidsformer Arbeidet med emnet vil omfatte tekniske øvelser innstudering av repertoar øvemetoder interpretasjon og formidling I tilknytning til dette bør studenten arbeide med verk fra alle epoker som er aktuelle for det enkelte instrument ulike utøveres interpretasjoner og presentasjoner av musikkverk støttelitteratur, eksempelvis analyser og verkgjennomgåelser litteratur om instrumenthistorie og oppføringspraksis litteratur som beskriver musikeres virksomhet, synspunkter, erfaringer og arbeidsmetoder, eksempelvis biografier og artikler kultur- og musikkpolitisk litteratur litteratur om teknikk på instrumentet for sangere: litteratur om sangformer og klangidealer i ulike tidsepoker for sangere: litteratur om anatomi og stemmefysiologi I 2. avdeling, for harpe, klaver, gitar, akkordeon og cembalo, vil emnet også omfatte: innstudering av akkompagnementsrepertoar for soloinstrumenter/sang Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 19

20 akkompagnering av medstudenter Valg av støttelitteratur bør foretas av studenten selv ut fra konkrete behov i tilknytning til studier av instrumental-/sangteknikk og repertoar. Studenten vil også få veiledning hos sine lærere i valg av støttelitteratur. Arbeidet med støttelitteratur vil bli relatert til undervisningen. I emnet hovedinstrument skal det arbeides med både solo- og ensemble- /orkesterrepertoar som er sentralt for det enkelte instrument. Norsk musikk, nordisk musikk og samtidsmusikk bør være godt representert. Repertoaret kan i tillegg inneholde tekniske øvelser og etyder. Deler av repertoaret som innstuderes i emnet kammermusikk og andre utøvende emner, vil kunne inngå i det samlede hovedinstrumentrepertoaret som legges opp til eksamen. Valg av repertoar for den enkelte student gjøres ut fra hensynet til at studenten bør bygge opp et så bredt repertoar som mulig og ut fra den enkelte students instrumental- /sangtekniske forutsetninger og interesser. Organisering og arbeidsformer I arbeidet med emnet kan det nyttes varierte arbeidsformer. For studenten vil det selvstendige arbeidet med øving, lytting og ulike former for litteraturstudier stå sentralt. Følgende undervisnings- og arbeidsformer kan bli brukt: ukentlige individuelle leksjoner, klassetimer, forelesninger, seminarer, prosjekter og kollokvier. I studiet vil det bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten skal ta del i. Spesielt for SLAGVERK Slagverk hovedinstrument er delt i tre hovedområder som alle tillegges like stor vekt: lilletromme, orkesterslagverk (eksempelvis cymbaler, tamburin, kastanjetter) pauker melodiske slagverksinstrumenter (eksempelvis marimba, vibrafon, xylofon) Det vil i tillegg bli undervist i elektronisk slagverk og i vedlikehold av instrumenter. Studenten har én lærer for hvert av hovedområdene lilletromme, pauker og melodisk slagverk. Hver student har undervisning på alle hovedområdene hver uke. Undervisningen blir gitt i form av individuelle leksjoner, fellestimer som organiseres av den enkelte hovedlærer og seminarer og mesterklasser. Undervisningen gis normalt som individuell undervisning i alle fire studieår. Faglærer kan etter avtale med studenten organisere undervisningen på andre måter (periodeundervisning, mesterklasse e.l.). I tillegg til undervisning av høgskolens faste lærere, gis det tilbud om seminarer og gjesteforelesninger. Det forventes at studenten arbeider selvstendig med øving, ulike former for litteraturstudier, lytting til konserter og opptak, samt deltar i de konserter som studiet legger opp til. Arbeidskrav For alle studenter er det krav om deltakelse på konsert(er) og innlevering av hovedinstrumentrapport. I tillegg er det et særskilt krav for messingblåsere. Konserter Studenten må delta på minst en konsert i 1. avdeling og to konserter i 2. avdeling. Hovedinstrumentrapport Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 20

21 Før eksamen skal studenten legge fram en hovedinstrumentrapport som skal inneholde: 1. avdeling: oversikt over gjennomgått repertoar på minst 60 minutter oversikt over deltaking i kammermusikk/ensembler oversikt over deltaking på konserter oversikt over deltaking på seminarer oversikt over gjennomgått støttelitteratur 2. avdeling oversikt over gjennomgått repertoar etter følgende retningslinjer Studenter som tar PPU: Repertoar på minst 240 minutter, inkludert repertoaret fra 1. avdeling. Øvrige studenter: Repertoar på minst 270 minutter, inkludert repertoaret fra 1. avdeling. oversikt over deltaking i kammermusikk/ensembler oversikt over deltaking på konserter oversikt over deltaking på seminarer oversikt over gjennomgått støttelitteratur redegjørelse for vektlegging i studiet Rapporten skal bekreftes av hovedinstrumentlærer og skal sammen med selve eksamensprogrammet (se under avsluttende vurdering) leveres studieadministrasjonen innen 15. mars/15.oktober i eksamenssemesteret. Særskilt arbeidskrav for harpe, klaver, gitar, akkordeon og cembalo i 2. avdeling: Innstudere minutters akkompagnementsrepertoar sammen med medstudenter. Særskilt arbeidskrav for messingblåsere I slutten av 3. semester i 2. avdeling arrangeres en prøve i orkesterstudier. Jury og ansvarlig for organiseringen av denne prøven er høgskolens messinglærere. 14 dager før prøven får studenten en liste over hvilke standardverk juryen ønsker å høre utdrag fra. Prøvens varighet er ca. 20 minutter. Muntlig tilbakemelding gis umiddelbart. For at studenten skal kunne ta avsluttende eksamen, må prøven i orkesterutdrag være bestått. Avsluttende vurdering 1. AVDELING Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. For at studenten skal få avsluttende vurdering, må alle arbeidskrav være oppfylt. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter. Karakteren fastsettes på grunnlag av en eksamensprøve med minst to interne sensorer ved slutten av 2. studieår. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamensprøven til studenten. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha gjennomført og fått godkjent interpretasjon og forum. Ved eksamenskonserten framfører studenten et program på ca. 30 minutter (maksimum 35 minutter). Eksamensprogrammet for klaver skal være på 40 minutter. Student og hovedinstrumentlærer setter opp program for eksamen. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 21

22 2. AVDELING Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. For at studenten skal få avsluttende vurdering, må alle arbeidskrav være oppfylt. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter. Karakteren fastsettes på grunnlag av en eksamensprøve med minst en ekstern og to interne sensorer ved slutten av 4. studieår. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamensprøven til studenten. For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må interpretasjon og forum være gjennomført og godkjent. Ved eksamenskonserten framfører studenten et program med spilletid på ca. 45 minutter (maksimum 50 minutter). Eksamensprogrammet for klaver skal være på 60 minutter (maksimum 70 minutter). Kammermusikk bør inngå i programmet. Student og hovedinstrumentlærer setter opp program for eksamen. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Eksamensprogrammet sendes sensor til orientering ca. en måned før eksamen. Følgende særkrav gjelder for eksamensprogrammet: Messingblåsere skal framføre minst ett verk i eksamensprogrammet uten noter. Kammermusikk kan utgjøre inntil 10 minutter av programmet. Kandidaten har rett til inntil 20 minutters pause. Eksamensprogrammet for slagverk skal inneholde verker for lilletromme, pauker, ett eller flere melodiske instrumenter samt stort slagverkoppsett og kammermusikk. Det kan i tillegg legges opp stykker med trommesett og/eller latinperkusjon. 2.2 Innstudering og akkompagnement Innstudering og akkompagnement omfatter akkompagnement og veiledning gjennom alle studieår. Emnet er en del av hovedinstrumentområdet. Student og akkompagnatør samarbeider om å virkeliggjøre noen av intensjonene i hovedinstrumentundervisningen gjennom framføringer i ulike fora. Studiepoeng og vurdering hører inn under hovedinstrument. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle helhetsforståelse for musikalske verker gjennom bevisstgjøring av samspilltekniske og interpretatoriske problemstillinger innstudere og bygge opp et repertoar i samarbeid med hovedinstrumentlærer og akkompagnatør tilegne seg erfaring og utvikle trygghet i framføring av verk med klaver Emnet omfatter innstudering og framføring av det repertoaret som inngår i emnet hovedinstrument. Organisering og arbeidsformer Arbeidet organiseres som individuelle timer med akkompagnatør i form av samspill, veiledning og idéutveksling omkring samspilltekniske og interpretatoriske problemstillinger samarbeid med hovedinstrumentlærer og akkompagnatør på studentens hovedinstrumenttimer Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 22

23 framføringer i interpretasjonsklasser, seminarer og konserter i høgskolens regi planlegging, forberedelse og gjennomføring av eksamenskonserter Hoveddelen av arbeidet foregår i individuelle timer med akkompagnatør. Repertoaret planlegges i samarbeid med akkompagnatør og hovedinstrumentlærer. Innstudering og akkompagnement baseres normalt på at timene holdes hver eller annenhver uke. Etter avtale kan timene planlegges mer konsentrert om perioder, for eksempel i forbindelse med konserter, seminarer, eksamen m.m. Avsluttende vurdering Vurdering hører inn under hovedinstrument. 2.3 Forum og interpretasjon Emnet undervises i alle studieår og er knyttet til studiepoengene i hovedinstrument. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle kunnskap om eget instrument og egen instrumentgruppe utvikle kunnskap om aktuelt repertoar for instrumentet(ene) utvikle evne til å interpretere musikk på en personlig og stilsikker måte utvikle formidlingskompetanse og bevissthet rundt ulike formidlingsformer utvikle scenisk beredskap lære instrumentvedlikehold i de instrumentgrupper der det er aktuelt Avhengig av hovedinstrument, skal studenten også få trening i ensemblespill og orkestergruppespill få realistisk prøvespilltrening få trening i etydespill, innstuderingsteknikk m.m. Arbeidet med emnet omfatter oppføringspraksis instrumentkunnskap repertoarkunnskap interpretasjon formidling I interpretasjon og formidling inngår bl.a. arbeid med scenisk opptreden, verbal presentasjon og beherskelse av ulike formidlingssituasjoner. Det blir arbeidet med å finne fram til, og for den enkelte å kontrollere, de ulike mekanismer som kan innvirke på forholdet mellom utøver og mottaker. For enkelte instrumentgrupper vil det også være aktuelt å benytte forum til ensemblespill og orkestergruppespill øving på prøvespillsituasjoner Av og til kan det være aktuelt at studentene framfører musikk som danner utgangspunkt for undervisning og diskusjon. Timene vil også kunne benyttes til ulike emneseminarer, gjesteforelesninger, kurs og prosjekter. Organisering Studentene inndeles i forskjellige instrumentgrupper, som strykergruppe, treblåsergruppe, messinggruppe etc. Inndelingen framgår av timeplanen. Organiseringen Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 23

24 av undervisningen vil variere noe mellom instrumentgruppene, og undervisningen kan for enkelte instrumentgrupper legges i forbindelse med prosjektuker. Undervisningen vil bli gitt av ulike lærere ved høgskolen samt gjestelærere. Som grunnlag for arbeidet med emnet benyttes verker som studenten har innstudert med sin hovedinstrumentlærer og/eller akkompagnatør. Framføringen danner grunnlag for arbeidet med interpretatoriske og formidlingsmessige aspekter. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1) Det er obligatorisk fremmøte. Dette innebærer at fravær fra 20 % eller mer av undervisningen normalt fører til at man ikke består emnet. 2) Det kan stilles krav til aktiv deltakelse Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Det gis avsluttende vurdering ved slutten av 2. og 4. studieår. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt; enten hele eller deler av undervisningen. Omfanget fastsettes individuelt. 2.4 Improvisasjon 1 Emnet undervises over ett semester i 1. studieår. Det har ikke egne studiepoeng. Arbeidet med emnet skal i størst mulig grad være basert på muntlig overlevering og bearbeidelse. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle evne til improvisasjon innen et utvalg av ulike musikalske situasjoner og musikalsk materiale praktisk utprøving og vurdering av improvisatoriske delkomponenter og de muligheter disse gir for kombinasjoner å kunne stole på egen oppfatning, egne idéer og intuisjon når det gjelder improvisatoriske muligheter/potensiale i en gitt musikalsk situasjon fordomsfri vurdering av improvisasjoner basert på tillit til egen kompetanse og egen refleksjon Arbeidet med emnet vil inneholde repertoar over et bredt spekter, fra helt fri improvisasjon til improvisasjon ut fra fastlagte/avtalte premisser forskjellige improvisasjonsmoduler eller -uttrykk som for eksempel stemme, tekst, bevegelse, dans, drama, instrument arbeid med et variert utvalg ensembler Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 24

25 arbeid med kultivering og utvikling av generelle prinsipper fra musikksjangere der improvisasjon er eller kan være en integrert del arbeid med formidlingsaspektet Organisering og arbeidsformer Det undervises i grupper av studenter sammensatt på tvers av instrumentgrupper og sjangere. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Karakter fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. 2.5 Orkester (gjelder alle studenter på orkesterinstrumenter) Emnet er knyttet til studiepoengene i hovedinstrument. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten forberede seg for arbeid i profesjonelle orkestre og ensembler. Studenten skal utvikle bevisste holdninger til det å utøve og formidle musikk i orkester og større ensembler utvikle omfattende kjennskap til orkestermusikk fra ulike tidsepoker og sjangere utvikle kunnskap om og erfaring med samspill i orkester og større ensembler få praktisk erfaring med et bredt repertoar for orkester og større ensembler Repertoar velges dels med tanke på gjennomspilling for å bli kjent med aktuelt repertoar, og dels med tanke på innøving og framføring for publikum. I løpet av en toårsperiode skal repertoaret for orkester så langt det er mulig omfatte musikk fra 17. århundre til vår egen tid de vanligste musikkformene for orkester og andre større ensembler Organisering og arbeidsformer Det er obligatorisk deltakelse i de orkesterprosjekter/repertoarorkestre/øvingsensembler som fastsettes for hvert år (jf. høgskolens årsplan og høgskolens info-tidsskrift ved studiestart). Fritak fra orkesterspill i 1. studieår kan innvilges i spesielle tilfeller og når dette sterkt anbefales av instrumentallærer. Arbeidet i symfoniorkesteret foregår i egne prosjektuker. Disse ukene avsluttes med konserter. Opplegget for disse ukene søkes gjennomført så nært opp til den profesjonelle virkelighet som mulig. Det legges opp til 2-4 gruppeprøver i ukene før hvert orkesterprosjekt. Det forutsettes ellers at studentene på egen hånd forbereder de oppgavene de skal ha i orkesteret. I tillegg kan det arrangeres ett blåserprosjekt per studieår for å erstatte manglende mulighet for å delta i symfoniorkesterprosjekter. Studenter med saksofon eller eufonium som hovedinstrument kan kun unntaksvis regne med å få delta i høgskolens orkesterprosjekter. Prosjekter for symfoniorkesterets blåser- og slagverkgruppe blir organisert i tillegg til de ordinære orkesterprosjektene. Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 25

26 Arbeidet i de forskjellige ensemblene koordineres slik at arbeidsmengden blir rimelig fordelt. Ettersom det er begrenset hva en kan gjennomgå og innøve med fullt symfoniorkester, legges det vekt på repertoarspill i mindre grupper. Den enkelte student vil også gjennomgå orkesterrepertoar med sin instrumentallærer. Ved begynnelsen av studieåret skal det foreligge en plan for studieopplegget. Planen skal bl.a. inneholde oversikt over repertoar og konserter. Ved fastsetting av denne planen skal det bl.a. tas hensyn til studentenes tekniske ferdigheter og orkestererfaring tilgjengelig besetning studentenes behov for erfaring med et bredt repertoar for orkester og større ensembler i løpet av studietiden samarbeid med solister og andre grupper innenfor høgskolen Detaljer for den enkelte students deltakelse reguleres gjennom besetningslister. Slike lister og endelig prøveoppsett (inkl. gruppeprøver) skal foreligge senest tre (3) uker før prosjektstart. I fordelingen av stemmene mellom blåserne skal det tas hensyn til studentens studieansiennitet og kunstneriske kvaliteter. Det kan være aktuelt med prøvespill for større oppgaver. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Det gis avsluttende vurdering ved slutten av 2. og 4. studieår. For at studenten skal få avsluttende vurdering, må studenten ha vært til stede og deltatt aktivt i henhold til besetningsoppsett, prøveplaner og orkesterutvalgets til enhver tid gjeldende retningslinjer. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Ny vurdering Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt, enten hele kurset eller deler av det. Omfanget fastsettes individuelt. 2.6 Kammerorkester (gjelder studenter som spiller strykeinstrumenter. Treblåsere og messingblåsere har plikt til å delta når repertoaret tilsier det, og studentens samlede orkesterplikt ikke overskrider normal mengde) Kammerorkester undervises i 1. og 2. studieår. Emnet er knyttet til studiepoengene i hovedinstrument. Gjennom arbeidet med emnet skal studentene forberede seg for arbeid i profesjonelle kammerorkestre. Studentene skal utvikle bevisste holdninger til det å utøve og formidle musikk i kammerorkester utvikle kunnskap om og erfaring med samspill i kammerorkester utvikle kunnskap om aktuelt repertoar fra ulike tidsepoker og genrer Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 26

27 Repertoar velges dels med tanke på gjennomspilling for å bli kjent med aktuelt repertoar, og dels med tanke på innøving og framføring for publikum. I løpet av en toårsperiode skal repertoaret for kammerorkesteret så langt det er mulig omfatte musikk fra 17. århundre til vår egen tid de vanligste musikkformene for kammerorkester Organisering og arbeidsformer Det er obligatorisk deltakelse i de kammerorkesterprosjektene som fastsettes for hvert år (jf. høgskolens årsplan). Orkesterutvalget kan, etter tilråding fra hovedinstrumentlærer, gi fritak for medvirkning av faglige grunner. Arbeidet i kammerorkesteret foregår i egne prosjektuker. Prosjektukene avsluttes med konserter. Opplegget for disse ukene søkes gjennomført så nært opp til den profesjonelle virkelighet som mulig. Det legges opp til 2-4 gruppeprøver i ukene før hvert kammerorkesterprosjekt. Det forutsettes ellers at studentene på egen hånd forbereder de oppgavene de skal ha i kammerorkesteret. Ved begynnelsen av studieåret skal det foreligge en plan for studieopplegget. Planen skal bl.a. inneholde oversikt over repertoar, øvingstidspunkter og konserter. Ved fastsetting av denne planen skal det bl.a. tas hensyn til studentenes tekniske ferdigheter og orkestererfaring tilgjengelig besetning allsidighet i repertoaroppgavene de skal ha i kammerorkesteret. Arbeidskrav Det er obligatorisk undervisning i emnet. Studentene skal delta ved minimum ett kammerorkesterprosjekt per studieår. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Det gis avsluttende vurdering ved slutten av 2. studieår. For at studenten skal få avsluttende vurdering, må arbeidskravet være oppfylt og studenten må ha vært til stede og deltatt aktivt i henhold til besetningsoppsett, prøveplaner og orkesterutvalgets til enhver tid gjeldende retningslinjer. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Ny vurdering Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt, enten hele kurset eller deler av det. Omfanget fastsettes individuelt. 2.7 Formidling 1 og 2 Formidling 1 og 2 er knyttet til studiepoengene i hovedinstrument. Formidling 1 og 2 er to separate emner som beskrives sammen. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle bevissthet om seg selv som utøvende musiker tilegne seg positive holdninger til det å stå på podiet i ulike sammenhenger Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 27

28 utvikle faglig beredskap for å oppnå kontakt med ulike publikumsgrupper og musikkmiljøer som utøver utvikle evne til å uttrykke seg verbalt om musikk praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon i gruppe trening i bevegelse, pust og stemmebruk oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av konserter for ulike publikumsgrupper Organisering og arbeidsformer Arbeidet med formidling 1 og 2 må ses i nær sammenheng med studentens øvrige utøvende aktiviteter, samt emnet prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling. I 1. studieår (formidling 1) undervises emnet over ett semester i grupper på ca 15 studenter. Emnet alternerer med prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling. Arbeidet konsentreres om praktisk formidlingstrening innen studentgruppa, med vekt på de fire første punktene under. Studentene skal opptre og presentere musikk for hverandre, med vekt på de formidlingsmessige aspektene. Diskusjoner og kritiske tilbakemeldinger overfor hverandre vil være sentrale arbeidsformer i treningen og utviklingen av bevissthet om formidlingsmessige virkemidler. Videoopptak av formidlingssituasjoner bør inngå. I 2. studieår (formidling 2) undervises emnet over ett semester i grupper på 4 8 studenter. Hver studentgruppe skal i løpet av semesteret få et helhetlig ansvar for planlegging og gjennomføring av konserter for en ekstern publikumsgruppe. Programomfanget skal være minutter, og hver gruppe må gjennomføre konserter over 2 4 dager. Avhengig av målgruppe og konsertsituasjon kan det inngå flere konserter pr dag. Hvilket program og hvilken publikumsgruppe den enkelte studentgruppe skal arbeide med fastsettes i samarbeid mellom studentgruppen og ansvarlig lærer, der lærer har ansvar for endelig godkjenning av opplegget. Som innledning til formidling 2 gis en felles teoretisk introduksjon for alle studenter som tar emnet samtidig. Arbeidskrav Undervisningen er obligatorisk i både 1. og 2. studieår. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Det gis separat vurdering for hvert studieår. Vurderingen uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Karakteren fastsettes av en eller flere faglærere på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. I vurderingen vil det bli lagt vekt på studentens tilstedeværelse og innsats i undervisningen og hennes/hans faglige utvikling. Ny vurdering Dersom en student ikke får bestått i ett av emnene, må hun/han gjennomføre emnet på nytt i påfølgende semester/studieår. Kandidatstudiet i utøving klassisk studieplan , rev side 28