INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM KANDIDATSTUDIET I UTØVING KLASSISK. Søkertall Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram 2013

Transkript

1 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM KANDIDATSTUDIET I UTØVING KLASSISK Søkertall Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram 2013

2 Innhold 1 Innledning Søkertall Kjønnsfordeling Instrumentfordeling Studiegjennomføring Antall studenter fordelt på studieprogram Studieprogresjon Studentevaluering av studieprogram Svarprosent Evalueringsskjemaer Resultatframstillingen

3 1 Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Dette er en rapport som inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av kandidatstudiet i utøving klassisk Rapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogram. Fagseksjonslederne, Studentutvalget, studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt rapporten til orientering. 2 Søkertall Tabellen viser antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i utøving - klassisk i perioden 2009 til Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av de som søkte som ble tatt opp. Kandidatstudiet i utøving - klassisk Antall søknader Antall tatt opp Andel tatt opp % % % % % Totalt % Tabell 1-1: Bruttosøkere KAUT-kl, tallene er hentet fra DBH og FS-opptak, Denne tabellen viser antallet 1.prioritetssøkere i perioden 2009 til Årstall Totalt Antall søkere Prosentandel 1.prio 91 % 85 % 84 % 86 % 90 % 87 % Tabell 1-2: Prioritetssøkere, tallene er hentet fra DBH og FS-opptak Fra er det i gjennomsnitt 13 % av de som har søkt opptak til kandidatstudiet i utøving klassisk som har fått innvilget opptak. For 5 års perioden har 87 % av søkere hatt studiet som førsteprioritet. 3

4 2.1 Kjønnsfordeling Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling for søknader og opptatte i perioden 2009 til Tallene angir prosentandel av antall søkere og opptatte som er kvinner Tatt Tatt Søkere Tatt Søkere opp Søkere Tatt opp Søkere opp Søkere Tatt opp opp 59 % 45 % 63 % 64 % 57 % 48 % 55 % 55 % 58 % 59 % Tabell 0-3: Kjønnsfordeling 2.2 Instrumentfordeling I den følgende tabellen kan man se instrumentfordelingen blant søkerne til kandidatstudiene. INSTRUMENT Akkordeon Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Saksofon Sang Slagverk Trombone Trompet Tuba Tabell 0-1: instrumentfordeling 4

5 3 Studiegjennomføring 3.1 Studenttall Antall studenter fordelt på studieprogram Nedenfor presenteres antall studenter fordelt på studieprogrammene i perioden Studium Kandidatstudiet i utøving - klassisk Andel kvinner 54 % 55 % 52 % 49 % 45 % Tabell 0-1: Studenttall, tallene for er hentet fra Rapport for studiegjennomføring, og DBH for 2012 og Studieprogresjon Nedenfor følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte på kandidatstudiet i utøving - klassisk i perioden I kolonnen lengst til høyre vises hvor mange studenter som er aktive per i dag. Dette tallet sier noe om: Hvor mange som ikke har fullført studiet i henhold til normal studieprogresjon. Dette gjelder og 2008-kullene. Hvor mange studenter fra og 2010-kullene (som i henhold til normal studieprogresjon skal fullføre våren 2013 og våren 2014) som planlegger å fullføre studiet, og hvor mange som av ulike årsaker har sluttet, byttet til et annet NMH-studium m.mer. De som allerede står oppført med fullført er studenter som enten har startet direkte i 2. avdeling, eller fått innpasset utdanning fra annet studiested. Årskull Antall Fullført Inndratt/ Over- Aktive per oktober Studieprogram start startet 1 Sluttet utgått gang Perm Tabell 0-2: Tallene er hentet fra Student samlebilde i FS, 17. oktober

6 Et høyt antall av de som startet i 2006 har fått studieplassen sin inndratt eller den har utgått. Ca 30 % av de som startet i 2009 har ikke gjennomført på normert tid, og et forholdsvis stort antall av 2010-kullet har sluttet. Programutvalget må diskuteres hvor vidt gjennomføringsgraden er tilfredsstillende. 4 Studentevaluering av studieprogram I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Denne evalueringen er kun ment som et supplement til den kontinuerlige studentevalueringen som hver enkelt lærer som underviser i programmet har ansvar for å gjennomføre med sine studenter. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltpersoner offentliggjøres. Resultatene er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. 4.1 Svarprosent Den ble evalueringen sendt ut til 145 studenter på kandidatstudiet i utøving klassisk. 69 av de som ble invitert har svar på undersøkelsen, og dette utgjør 48 %. 4.2 Evalueringsskjemaer Evalueringsskjemaene og intervjuguidene er utviklet med bakgrunn i studieprogrammenes studieplaner og i samarbeid med programutvalg/studiekoordinatorer. Evalueringsskjemaene tar utgangspunkt i de samme temaene, men med noen variasjoner ut fra de ulike programutvalgenes ønsker. Studentene ble bedt om å evaluere følgende forhold: Faglig innhold og undervisning i emner Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Tilbakemeldinger/veiledning Savn av tema Spørreskjemaene inneholdt i tillegg felter hvor studentene kunne skrive eventuelle kommentarer. 6

7 4.3 Resultatframstillingen I framstillingen av resultatene er antall respondenter ført opp for hvert spørsmål. Tallmaterialet er framstilt i prosentandel studenter besvart pr svaralternativ og gjennomsnittet av studentenes evalueringer. Når man deler opp i mindre enheter blir gruppene små og hver enkelt student kan utgjøre mange prosent. Det er derfor viktig å se prosentandelen i forhold til antall studenter som har besvart og det samlede gjennomsnittet av evalueringsresultatene. Fritekstkommentarene er satt inn i den samme sammenhengen hvor de ble skrevet inn av studentene i evalueringsskjemaet. Fritekstkommentarene er i utgangspunktet satt inn som uredigerte sitater, men enkelte er redigert for å beskytte enkeltlærere/-studenter. Der hvor studentene skriver på en annen målform/språk enn bokmål er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål Noen steder er det satt inn tekstbokser i dokumentet. Disse tekstboksene er ment som en forklarende lesehjelp til tallene. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er mao først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det ses nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår fra årets evaluering og den forrige i 2010, samt at det er et diagram for hvert emne som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. 7

8 Utøvende fag På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene. Hvor fornøyd er du med emnene? - Hovedinstrument - snitt 2013: 4,6 og 2010: 4,5 - Interpretasjon/klassetime/forum snitt 2013: 3,5 og 2010: 3,8 - Improvisasjon snitt 2013: 2,9 og 2010: 3,2 8

9 - Formidling snitt 2013: 2,4 og 2010: 3,5 - Kammermusikk snitt 2013: 3,7 og 2010: 3,9 - Innstudering og akkompagnement snitt 2013: 4 og 2010: 4 Har du deltatt i orkester i år (øvingsensemble, repertoarspill, vanlige orkesterprosjekt)? 9

10 På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Orkesterprosjekt (prosjektuker) snitt 2013: 3,9 og 2010: 4,1 - Øvingsensemble/orkester snitt 2013: 3,7 og 2010: 3,2 - Repertoarspill snitt 2013: 3,6 og 2010: 3,9 10

11 Kommentar til emneevalueringene: Hovedinstrument har fått svært god skår, improvisasjon og formilding har laveste skårer og har gått en del ned siden forrige evaluering. Flere av fritekstkommentarene beskriver et ønske profesjonelle dirigenter fremfor studenter på orkesterprosjekter Eventuelle kommentarer til de ulike orkesterprosjektene, organisering, omfang, innhold og undervisning Jeg ønsker en mer realistisk orkesterordning, slik som uke 11 i Det var perfekt lagt opp tidsmessig, også i forhold til hvordan det er i de proffe orkestrene i Norge. Det eneste som manglet var faglig oppfølging fra lærere underveis i uken. Hva med å plassere lærere ute i salen på 1. prøve som så leder gruppeprøve en time før fellesprøven på tirsdag? Slik orkesterfaget er nå blir vi bare plassert i orkesteret uten undervisning i samspill. Ingen lærer å spille i orkester av det. Hadde det ikke vært for ungdomssymfonikerne, så hadde ikke jeg kunnet noe om orkester. Også: repertoarorkester og øvingsensemble er det samme så lenge studenter dirigerer. Det er flott at dirigentstudentene får erfaring, men det gir ikke oss studenter i orkestrene noe som helst. Jeg satser alt på at dette rotet blir ryddet opp i med ny orkesterkomite fra høsten av. Jeg satser alt på at den hører på studentene og SNORK. Vi lærer ikke å spille orkester på skolen. Studentene er 100 % overlatt til seg selv, og må basere seg på kunnskaper om orkesterspill de har tilegnet seg andre steder. Faget må omstruktureres, og skolen må satse mer på å lage en orkesterutdanning, med trykk på utdanning. I tillegg må vi legge til rette for en bedre markedsføring av konsertene/prosjektene, slik at vi kan få spille for publikum, med interessante programmer og flere konsertarenaer enn Lindemansalen. Liker prosjektene veldig godt, men vi er inne i en negativ sirkel der "ingen øver fordi ingen andre gjør det". Dette er svært demotiverende. For mange orkesterprosjekt. For lite støtte fra lærerne på skolen. Folk klager på att orkesterne på skolen ikke låter bra men hva skal vi gjøre når vi ikke får instruksjoner fra våre egne lærere? Veldig få lærere som er inne og lytter på prøver og konserter og gir tips og feedback, utrolig trist. Det blir altfor mange orkesterprosjekt vært år med for mye tull. Hvorfor ikke ha færre og mer fokuserte prosjekt med en forprøve og en gruppeprøve innen prosjektuken og så en prøveuke mandag-torsdag, konsert torsdag og fredag kvell? Kanskje til og med ha flere konserter på ulike arenaer i Oslo og turneer till andre steder og byer? Vi spiller også altfor irrelevant repertoar i orkesterne. Hvorfor en Sibelius symfoni i en utgave vi aldri kommer spille mer i hele vårt utøvende liv?? Hvorfor spiller vi aldri sånt vi kommer til å ha nytta av senere i profesjonelle sammenhenger? Hvor har det blitt av alle Tchaikovsky, Mendelssohn, Bruckner, Shostakovich, til og med MOZART symfonier??? Hovedinstrumentlærer og andre instruktører må komme på banen i alle typer orkesterprosjekt. Det er ingenting som er mer drepende for motivasjonen enn å spille under en dirigentstudent nesten hver dag, mange timer til dagen uten noen som helst form for veiledning og tilbakemelding utenfra, og det i ork.-prosjektuker som primært er for at vi musikere skal bli drevne til å spille i orkester! Det er galskap slik det praktiseres nå. Vi er mange som vurderer å streike fra prosjekter dersom det ikke blir en slutt på at dirigentstudenter skal dirigere nesten hele 11

12 ork.prosjektuken. Det blir helt feil, og vi lærer minimalt av det!!! Dirigentstudenten lærer sikkert en masse, men det er dårlig gjort at et helt symfoniork. må lide for én persons læringsutbytte. Folk gidder ikke yte sitt beste og nivået synker i ork. Det fører til at folk forbinder disse ukene med noe negativt og har en dårlig innstilling allerede før vi har begynt. Ved å ha "ordentlige" dirigenter hele uken og på repertoarspill(ikke minst), vil studentene skjerpe seg betraktelig, motivasjonen og inspirasjonen vil øke og vi vil glede oss til å spille i ork. Det er dårlig gjort av skolen å ikke stille opp med lærere på øvelsene, og vi er mange som savner givende gruppeøvelser med interne og eksterne instruktører- det trengs virkelig- på hvert eneste ork.-prosjekt!! Og vi skal jo spille i ork. resten av livet og trenger å få relevant input fra virkeligheten, og skolen må i større grad legge tilrette med praksisuker for bachelorstudenter i de profesjonelle orkestrene. Hvordan skal vi bli gode nok til å danke ut de utenlandske musikerne hvis vi ikke vet hva vi har å forholde oss til i de profesjonelle orkestrene? Og ikke minst må vi ha mer prøvespilltrening som må gå på tvers av hovedinstrument, strykeforum og formidling/prestasjonsforberedelse og klassetimer++. Det er forøvrig bra at man får betalt etter hvert i øvingsorkestrene. Men det må til en holdningsendring i ork.prosjektene, både fra studentene og ikke minst fra skolen og administrasjonens side. Vi foreslår at lærerne må være der et visst antall timer i uka og komme med tilbakemeldinger til oss - vi vil gjerne lære hvordan vi skal spille i ork, men det er utrolig lite meningsfylt å sitte der og mugne under ledelse av dirigentstudenter når det er VÅRT ork.prosjekt, og tross alt ikke et øvingsorkester. Sistnevnte bør være til for dirigentenes skyld, førstnevnte er til for oss musikere som trenger og vil lære å bli dyktige ork.- musikere. Det skal nevnes at KORK-prosjektet i mai er folk skikkelig gira på, og folk misunner de som får være med. De som skal være med vil yte sitt absolutt beste og øve en hel haug for å gi et godt inntrykk. Det er bra, både for studentene, Kork og nmh, og vi trenger mange, mange flere sånne "godbiter" (les: Samarbeidsprosjekt med proffe ork.). Det motiverer og inspirerer og vi har en ungdommelig energi og vilje som vi gjerne vil bruke på slike meningsfylte prosjekt. Det er til det beste for alle. Jeg tror at man i større grad skal gjøre studentene oppmerksomme på at det kommer ett orkesterprosjekt som er helt profesjonelt lagt opp. Under siste prosjekt (Brahms 1) var nok ikke alle forberedt på det. Info om hvem som blir satt opp på prosjekter kommer altfor seint opp på tavla. Kunne ha laget en plan mye lenger før? Generelt for lite fokus på orkesterspill og orkesterutdanning. Det blir ikke tatt like seriøst av studentene som solospill. Dårlig forberedelser og lite orkestererfaring kommer tydelig fram under orkesterprosjektene, og ingen tar ordentlig tak i dette. Og mange av studentene driter i det. Solorepertoaret går alltid foran. Men det er orkestermusikere de fleste av oss kommer til å ende opp som. Jeg synes undervisningen i prosjektene har vært veldig bra, men organiseringen forut har vært varierende, også repertoar. Gitarorkester var konge! Det må vi ha til neste år og! Veldig lærerikt, og veldig gøy å være del av noe større. Og gøy å spille nytt og mer allment repertoar. har bare vært med på ett prosjekt. Skulle gjerne hatt flere prosjekter. Det burde vært forprøver til orkesterprosjektet i uke 11. Fantastisk repertoar og veldig relevant, men altfor stort til å rekke over på kun tre prøver. (Jeg har fått med meg at det er gjort etter ønske fra en del studenter, men jeg tror dette prosjektet viste at det er nødvendig med forprøver) Burde vært minst en (gr.prøve) prøve i forkant av prosjektet. 12

13 Har du deltatt i kammerorkester i år? På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnet? - Hvor fornøyd er du med emnet kammerorkester? snitt 2013: 4,6 og 2010: 4 På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnet? - Slagverkensemble snitt 3,8 13

14 - Innstuderingsmetodikk snitt 2013: 3,2 og 2010:3,1 - Besifringsspill og improvisasjon snitt 3,3 og 2010: 3,6 - Akkompagnement snitt 2013: 3,6 og 2010:4 14

15 - Fonetikk snitt 2013: 3,7 og 2010: 3,6 - Tekstanalyse snitt 2013: 3,8 og 2010: 3,5 - Rytmikk snitt 2013: 2,7 og 2010: 3,7 15

16 - Drama snitt 2013: 4,1 og 2010: 4,1 - Romanseseminar snitt 2013: 3,5 og 2010: 2,7 Kommentar til emneevaluering : I denne bolken utmerker rytmikk seg med en skår som har falt mye siden forrige evaluering. kammerorkester har svært høy skår Eventuelle kommentarer til de utøvende emnenes innhold, organisering og undervisning: Hvorfor må jeg igjennom disse spørsmålene når jeg har svart på et tidligere tidspunkt at jeg går et studium der svært få av disse er inkludert? Improvisasjon for krever vel at jeg spiller? Rydd opp i spørreundersøkelsen! Utøvende emner og støtteemner må knyttes tettere sammen. I dag oppleves en stor del av støtteemnene som irrelevante for et utøvende studium, der man i hovedsak trenger å utvikle ferdigheter på hovedinstrumentet. Et tettere samarbeid med lærere i hovedinstrument og støttefag, spesielt i forbindelse med pensum, hadde vært en klar fordel. Behøver mer scenetreningsfag. Auditiontrening, drama, tekstanalyse, formidling, ensemblearbeid osv. Jeg synes at det er nødvendig for 3. og 4. klasse å ha rytmikk Det legges alt for lite vekt på at en elev på utøvende sang skal kunne ha relevant praktisk erfaring hvis han vil leve som solist etter studiene. Det burde vært mer dramaundervisning, flere prosjekt med fremføring av utdrag fra opera og sceniske prosjekter utenfor skolen. I tillegg kommer det tydelig frem etter 4 år at det legges svært lite vekt på hvordan man skal gi publikum en opplevelse av stykket du 16

17 fremfører. Dette skinner også igjennom i studentene og miljøet rundt det å fremføre på NMH. Jeg ønsker enten at det er veilederen sitt ansvar å ta kontakt med kammermusikkgruppen, eller at komiteen bestemmer hvem som er gruppeleder og dermed har ansvar for å ta kontakt med veileder. Det fungerer dårlig slik det er nå. Det er synd, for det burde ikke være et problem. Det burde ikke være vanskelig for oss å fikse dette selv. Grupper kommer ikke i gang før etter jul, det blir stress og halvgode konserter. Jeg elsker å spille kammermusikk, men det er veldig vanskelig å komme i gang. Jeg føler jeg alltid er den som må dra i gang gruppene, og da jeg har prøvd å være den som venter på at andre skal fikse det, har det ikke skjedd noen ting. Burde vært mer samarbeid mellom linjene, altså klassisk, jazz og folkemusikk osv. Jeg synes man skulle få undervisning i innstuderingsteknikk, hvordan man skal legge opp effektiv øving etc. I klassisk utøving synes jeg at Sonatesats burde være et obligatorisk emne ettersom som så stor del av musikken vi spiller/kommer til å spille bygger på den teknikken. Om det ikke blir obligatorisk så burde man i det minste kunna velge det som vaglemne i 3. eller 4. året, og kunne få studiepoeng for det kurset!!! Jeg synes man i 1. og2. året burde få lengre kompetime. Visse pianister gir så lang tid man trenger og andre holder 15 min punktlig, hvilket er for lite! Jeg synes att hovedinstrumentlærerne burde få betalt for å ha klassetime hver uke, slik at man kan få kontinuitet i å opptre. Det er ikke alle elever som har regelmessige klassetimer. Det burde være mange flere timer i kammermusikk! Minst det dobbelte mot hva vi får nå trengs dersom man virkelig skal rekke å jobbe inn detaljer og kunne overføre kunnskapen till andre verk. Ukentlige klassetimer til et fast tidspunkt. Mer fokus og krav på teknikk og etyder, både i klassetimer og privattimer. -modell for klassetimer som høres ypperlig ut: To timer i uka, en med repertoarspill og orkesterutdrag, en med skalaer, etyder og teknikk. Alle må spille litt hver gang. Det burde virkelig være strengere fraværsordning på pianoforum. Folk kan i praksis komme og gå avhengig om det er "gøy" eller ikke. Det blir en noe slapp og respektløs holdning til medstudenter og lærere. Jeg synes kammermusikken er altfor uorganisert. Kammermusikk er egentlig det jeg liker best, men kjenner at jeg ikke har fått noe ut av det i løpet av hele året. Jeg synes vi burde ha kammermusikk fra når vi begynner og en plan satt med lærere hver uke. Studieplanen for dette emnet har vart veldig utydelig også. Har fått høre fra eldre studenter at vi skal ha en konsert for å få vitnemål, det har vi ikke fått info om tidigere. Jeg synes også det er altfor mange studenter som ikke kommer til timene, de burde stryke i kursene. Hvorfor skal vi andre være der ellers? Jeg synes forum er et bra men slitsomt fag. Det er en veldig spent og slitsom situasjon, spesielt når man er helt ny. Jeg synes forum for alle 1a studenter hadde vært bra å ha, og da obligatorisk å spille på, men senere også ett forum med alle 4 klassene og da frivillig å spille. Da kan man kanskje ha det annen hver uke. Jeg synes rytmikk er høyst unødvendig. Jeg vil med sikkerhet at alle sangere hadde hatt mer utbytte av å ha et rent bevegelsesfag med en lærer med kompetanse innen scenisk kunst (teater/dans) eller drama. Vi får ikke særlig fysisk utbytte så vel som kunstnerisk, og da forstår jeg ikke poenget med et sånt fag. Jeg synes det var noe uklart hva formidlingsfaget egentlig gikk ut på, dermed var det mange som ble misfornøyde og skapte dårlig stemning. Egentlig synes jeg opplegget var bra, men det trengs bare litt klarere beskjeder om hva det faktisk inneholder. 17

18 Jeg er skuffet over opplegg og utføring av formidlingskurset. Jeg synes det er en viktig del av vår utdannelse og tror at vi hadde kunnet spandere timene på å lære oss noe fornuftig i stedet for som nå å sitte og høre på forelesning etter forelesning med utydelig innhold og uklar mening. Jeg synes dette kurset bør omorganiseres, inventeres og rettes opp slik at vi som kommende utøvende musikere kan få noe nyttig ut av det. Svært skuffa! Jeg synes at innholdet i formidlingskurset er dårlig organisert, med dårlig kommunikasjon mellom lærerne. Hovedinstrumentundervisningen er bra, jeg er fornøyd med min lærer, men synes vi har fått for lite informasjon angående våre plikter og rettigheter. Innstudering /akkompagnement synes jeg har vært for uorganisert. Jeg hadde ikke forstått att det var et kurs også i innstudering, for meg har det vært kun akkompagnement. Jeg synes det er viktig med innstudering og interpretasjon, og savner undervisning i disse emnene i første året. Kammermusikken: altfor lite og bristende informasjon angående kurset og kravene for godkjent. Dessuten kanskje det hadde vært bedre med definerte grupper første året, jeg synes ikke dette med egen gruppeinndeling har fungert så bra. Kammerorkesterprosjektet var veldig lærerikt og givende, kult! Øvrige orkesterprosjekt synes jeg har vært satt av altfor lite tid til, det har ikke vært tid for dirigenten til å bli helt klar med verkene. Jeg synes også det burde være skikkelige stoler til orkesteret, de som er der nå er utrolig ubekvemme og man får vondt av å sitte lenge på dem. Det har vært veldig høyt lydvolum på de siste orkesterprosjektene, det må settes opp skjerme når det er så sterk lyd! Skulle gjerne hatt faget innstuderingsteknikk. Jeg synes at det generelt vanker en holdning på skolen om at folk der ute egentlig ikke vil ha klassisk musikk, og det synes jeg er trist. Det er mest blant elevene jeg opplever dette, men det må da være en måte skolen og lærere kan gjøre noe annerledes for at vi ikke skal få denne holdningen? Formidling var katastrofe. Litt i overkant mange undervisningstimer i året på slagverk.. Støtteemner På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere det faglige innholdet og undervisningen i emnene: - Satslære snitt 2013: 3,6 og 2010: 3,6 18

19 - Gehørtrening snitt 2013: 3,6 og 2010: 3,7 - Musikkteknologi snitt 2013: 3,2 og 2010: 3,2 - Arbeidsfysiologi snitt ,6 og 2010: 4 19

20 - Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling snitt 2013: 3,9 og 2010: 4 - Musikkestetikk og filosofi snitt 2013: 3,2 og 2010: 3,4 - Ensembleledelse snitt 2013: 3,3 og 2010: 3,7 20

21 - Historisk orientert interpretasjon snitt 2013: 2,3 og 2010: 3 - Bruksklaver snitt 2013: 3,5 og 2010: 3,7 Kommentar til emneevalueringene: de fleste støtteemnene gis en skår rundt, 3.5 Historisk interpretasjon har klart lavest skår Eventuelle kommentarer til støtteemnenes innhold, organisering og undervisning: Hørelære oppfattet jeg som svært lite relevant for det jeg skal bruke det til. Undervisningen var heller ikke bra innenfor de områdene vi fikk den. Det at intonasjon i ensemble er et valgfag i 2. avdeling og ikke en del av hørelære i 1. klasse er sykt. Det må da åpenbart være det viktigste en utøver kan ha. Satslære II: Ikke mulig å velge det kurset man ønsker i Satslære II pga måten timeplanen er satt opp. Noen faglig svake elever gjorde at læreren tilpasset undervisningen etter deres nivå, noe som gjorde at eksamen ble overraskende vanskelig. En Ingen klare mål og plan med faget, gjør at man ikke jobber. Mus.tek.: jeg føler ikke jeg vil få bruk for det jeg brukte tid på i de timene. Derfor føles emnet unødvendig for min del. Prestasjonsforberedelse er et meget godt fag, men det burde vært et valgfag. Dette faget har hatt meget negativ virkning på meg personlig, på den måten at jeg aldri tidligere ble særlig nervøs for å spille for folk. Faget gjorde meg veldig bevisst på ting rundt dette, og fikk meg til å tenke. Nå 21

22 gruer jeg meg til hver gang jeg må spille for folk. Musest- og filosofi: et veldig tungt fag der jeg følte jeg manglet et stort vokabular for å kunne forstå noenting som helst. Jeg følte jeg først trengte "språk"undervisning for å kunne klare å følge forelesningene. Det er mye som blir for rotete, eller dårlig organisert. Store usikkerheter på om det skal bli tatt fravær eller være en oppgave hvor det så blir frivillig oppmøte osv. Ta vekk faget historisk interpretasjon. Gjør i stedet faget utøverhistorie til et obligatorisk fag till alle på Norges Musikkhøgskole!!! utrolig inspirerende og lærerike forelesninger som virkelig alle burde få med seg. Bruksklaver er undervurdert! Det har gitt meg utrolig mye som musiker og jeg har garantert fått mye utbytte av det som jeg tar med meg videre. Prestasjonsforberedelse og arbeidsfysiologi må man ha HVERT ÅR, enten som blokkundervisning for å repetere alt det geniale vi lærte, eller jevnlig hele året. Det er så utrolig bra og viktig det vi lærer der, det er det beste med hele studiet, bortsett fra/i tillegg til hovedinstrumentundervisningen! Det å få kontroll i en stresset prøvespillsituasjon eller en konsert er så utrolig viktig å jobbe med, og det må vi bare fortsette med, det føles som det mest relevante med utdanningen. Satslære: som sagt jeg synes sonatesats skulle vara obligatorisk eller finnes som valgbart emne i 3. eller 4. året. Gehørtrening burde bli mer likt for alle. Det skiller veldig mye på undervisningen mellom de ulike gruppene og lærerne. Når jeg sammenligner min eksamen med elever som har hatt andre lærere er det mange moment jeg hadde ønsket å lære meg som ikke en ble nemt på mine forelesninger. Arbeidsfysiologi er et bra emne. Det er viktig for ergonomi etc. Jeg hadde gjerne hatt det litt lengre enn bare en termin. Prestasjonsforberedelse var bra, men jeg anser nok at innstudering/ øvingsteknikker skulle vært med musiker. Eksempelvis skolens professorer innenfor de ulike instrumentgruppene. Man kunde få eksempelvis en forelesning fra hver professor slik at man kan samla på seg ulike måter og utvikle den teknikk som passer best for en selv. kjempe fint. Mange takk til læreren min. For lite fokus på at dette faktisk er støtteemner og ikke et eget isolert fag. Det vi lærer er ofte irrelevant for oss som instrumentalister. Spesielt i satslære, med unntak av sonatesats. Formoppbygning er viktig og nyttig å kunne noe om og burde derfor være obligatorisk for alle. Romantisk harmonikk har man bare nytte av dersom man vil komponere/arrangere. I kurset 1900-tallsteknikker lærer vi lite om sentrale teknikker og hvilke komponister som faktisk bruker disse teknikkene. Vi blir bare bedt om å komponere et stykke med bruk av dissonanser og konsonanser. Musikkteknologi var useriøst og bortkastet tid. Vi lærte å klippe og lime lydfiler, men det trenger man ikke et ukentlig obligatorisk fag for å lære. For de spesielt interesserte kan dette være et valgemne i stedet. Fint at gehør er obligatorisk, men bare en liten del av faget støttet opp mot instrumentet mitt. Det ble for teknisk og for lite praktisk i hverdagssammenheng. Jeg synes læreren gjør alt han kan på et kvarter. Men ærlig talt, et kvarter? man rekker si hei og hadet... Hadde vart bedre med ingenting, 25 min hadde vært bra. Jeg vil ha mer tid! Får aldri beskjed viss min lærer er borte, det er faktisk ikke lett å huske å sjekke infoskjermen hver morgen... ALT FOR KORT undervisning, jeg rekker knapt å lempe stumpen ned på pianokrakken før neste elev banker på døra, og annenhver uke, halvtimestimer, blir for sjeldent. Lærerne som er ansvarlige for satslære og gehør kan bli bedre på at kommunisere med hverandre. Jeg blir veldig forvirret når jeg i den ene timen skal anvende en type uttrykk og på neste time oppfordres til å bruke helt andre navn på samme 22

23 akkord. Hvorfor benytter ikke gehør- og satslæreseksjonen samme analysesystem innen den klassiske funksjonsanalysen?... Når det gjelder satslære: veldig rotete opplegg. Jeg ville satt pris på undervisning i mindre grupper. Jeg anser ikke meg selv for å være på et spesielt lavt nivå, men jeg har likevel problemer med å henge med i undervisningen. Gehør skulle jeg gjerne bruke mer tid på. Jeg har havnet i en vanskelig gruppe og det oppleves som våre to lærere som vi har hatt på et år (!)tar mye av vår kunnskap for gitt. Det ville være synd om vi mister et element fordi lærerne tror vi allerede kan det.. I blant kan jeg føler mig hemmet p.g.a. at jeg er redd for å svare foran de andre i gruppen siden det er meningen at alle skal være så flinke. Slik pleier jeg ikke å føle meg. Jeg synes lærene i gehør bør være mer oppmerksomme på dette. Jeg synes satslære har vært bra strukturert og med bra undervisning, men jeg synes at det er for mange oppgaver og feil lokale. Klassen er ikke aktivt deltagende. I gehørtreningen har jeg havnet i en gruppe som jeg tror er en "avansert" gruppe. Det er sikkert en bra tanke med det, men jeg synes det er synd at vi ikke arbeider med første årets pensum og går videre uten å ha gjort årets først. Dessuten har vi hatt to ulike lærere, som har hatt litt for lite kommunikasjon. Musikkteknologi har for mye lekser og er ikke relevant i den mengden for mig. Vi burde ha arbeidsfysiologi flere semester. Masse bra! Eneste er at vi får så mye lekser i gehør at jeg aldri får begynt på noen ting. Det hadde nok vært bedre med mindre lekser, da hadde jeg endt opp med å gjøre mer. Nå er det ofte sånn at vi får masse lekser en uke, jobbinga hjemme med leksene er så som så, også får vi de samme leksene om igjen uka etter, i tillegg til noe nytt. Og om igjen og om igjen. Jeg synes det hadde vært bedre om vi fikk litt nye lekser hver gang. Timene er bra, men jeg skulle gjerne sett at læreren prøvde å sette seg litt mer inn i vår situasjon på timene. Når vi bruker et uttrykk som nesten er riktig, er det bedre å si ja og forklare mer presist, enn å si nei og starte på nytt. Bedre å ta tak i det vi kan, og bygge på derfra. Unnskyld at jeg glemte å si dette da vi hadde intern evaluering mellom oss og læreren. De andre faga synes jeg er konge, rett og slett! Gehør er fantastisk bra. Det føles litt meningsløst med så lite undervisning lagt opp hver uke. Tydeligere mål for emnet er nødvendig for at studentene kan føle at de har nytte av faget. 23

24 Valgemner På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere hvor fornøyd du er med de valgemnene du har i år: - Hvor fornøyd er du med valgemnene dine? På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg nå vurdere hvor fornøyd du er med valgemnetilbudet på NMH? - Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet? Eventuelle kommentarer til dine valgemner eller til valgemnetilbudet ved NMH: Har inntrykk av at det er mye slapp og useriøs innstilling blant elever generelt når det gjelder valgemner på skolen.. Har i flere år etterlyst auditiontrening for sangere. Mer sceniske og interpretatoriske fag behøves også Det burde være flere praktiske utøvende fag for studenter som vil leve av å være solist. Det er mange gode tilbud, men det kan alltid bli bedre. Så mange tilbud som mulig er så klart best! Svært gode lærere/professorer/forelesere i alle fagene. 24

25 Jeg slapp unna med å ha 15-poengsfag i år, men det burde vært flere av de. Det ser derimot ut til å ha blitt flere 15-poengsfag for neste år. Fikk ingen valgfag pga opptjente poeng fra tidligere. Skulle gjerne heller hatt færre fag i 4. studieår mtp eksamen, enn å ha et år uten valgemner i 3. Burde fått muligheten til å velge selv hvilket år man vil ha færre valgemner. Samtidsmusikk er nedtur, detter tar jeg ikke videre til neste år! Det er for få valgfag. Spesielt 15poengers kursene er det svært få som er fornøyde med og det er for få alternativ. spesielt relatert til utøvende studiet. Om man ikke spiller et instrument som er tidligmusikk og folkemusikk-relatert er det jo kun Samtidsinterpretasjon og samtidsimprovisasjon som er litt utøvende. Det er så vidt jeg vet ikke alle som er fornøyd med disse to fagene. Det burde vært flere og bedre alternativ når dette faget er 25 % av studiene på NMH. Konsertproduksjon er et meget dårlig fag, og burde restruktureres! Hvorfor må alle velge minst ett 15-poengsfag når alle 15-poengsfag er helt håpløse? Angrer dypt at jeg har valgt faget barokkinterpretasjon, altfor lange timer med innviklede og uinteressante detaljer jeg ikke har nytte av når jeg interpreterer barokkmusikk på mitt instrument. Jeg vill lære meg saker som er relevant til det jeg gjør som utøver! Det burde vært mulig å ha praksisplass i orkestre og enda mer prøvespilltrening, feks noe som ikke tar så mange studiepoeng slik at det kan kombineres med andre valgemner. Dessuten savner mange arbeidsfysiologi og prestasjonsforberedelse. De hadde garantert blitt fullbooket! KOMP26 er ikke så bra som jeg trodde det skulle være. I fagbeskrivelsen kommer det fram at kurset passer for alle, uansett sjanger. Men jeg opplever faget som veldig jazz-fokusert, noe jeg ikke er veldig interessert i, og jeg føler ikke jeg får noe ut av faget. Alexanderteknikk fungerer best i enetimer. Den ene timen jeg har hatt lærte meg mye mer enn fellestimene, for å si det sånn. Dette er et veldig viktig fag for musikere, tror jeg, og jeg mener tilbudet bør utvides slik at vi kan få enetimer med lærer. Prøvespilltreningen burde det settes flere lærere på. Vi skal overbevise mange, og da mener jeg det er riktig å ha flere forskjellige lærere i emnet. Instrumentalvariant er jeg ganske fornøyd med jeg opplever tilbudet som en god del for lite. Det er innvilget for få undervisningstimer. Jeg mener at jeg trenger flere undervisningstimer for å utvikle meg nok, da man faktisk spiller et helt annet instrument enn hovedinstrumentet sitt. 25

26 Relevans og sammenheng i studiet Målet for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle selvstendig kunstnerisk kompetanse kreativitet og formidlingsevne bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som samfunnet har behov for) På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av studiets relevans: - Hvor relevant synes du studiet er totalt sett i forhold til studiets mål? På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av relevans i forhold til studiets mål: - de utøvende emnene 26

27 På en skala fra 1 til 5, der 1 er lite relevant og 5 er meget relevant, ber vi deg nå om å oppgi din opplevelse av relevans i forhold til studiets mål: - støtteemnene På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - de ulike utøvende emnene? 27

28 På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - støtteemnene? På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet: - de utøvende emnene og støtteemnene? Eventuelle kommentarer til relevans og sammenhengen mellom de ulike emnene: Komplett mangel på orkesterutdanning. Orkestrene i Norge klager over for få kvalifiserte norske søkere. Vel, så lenge skoler som NMH tar en så liten aktiv del i å utdanne folk innenfor orkesterfag og satser så lite på orkester som de gjør, så sier det seg selv at det ikke er mange som når opp i den internasjonale konkurransen. Støtteemnene er for omfattende, og henger ikke sammen med de utøvende emnene. Det virker som om det er en gjennomsyring av at studentene skal gjennomgå mest mulig fag på 4 år. NMH har sikkert tenkt at dette vil gi mest mulig ballast til et seinere arbeidsliv. Hensikten er god, men i virkeligheten er en spesialisering det som gir en utøver den nødvendige kompetansen som solist. 28

29 Selv om det alltid er mye prat om sammenhengen i de ulike fagene og at det skal kobles opp mot hovedinstrument, så er det så ulike emner og ulik organisering at det ikke blir så lett å overføre ting. Det kunne kanskje blitt gjort noen grep med bedre samarbeid med hovedinstrument og akkompagnement, selv om det også er noe hver enkelt kan ta ansvar for. Her er det ofte ikke et problem med fagene, men at vi får så lite mulighet til å utforske de på arenaer utenfor skolen, og at det for blir bare å stå der å skape musikk for seg selv! Så godt som ingen ordentlige, utøvende prosjekter, bare litt kammerkor og orkester! Null utfordring på det skolen har som mål! Det kan bli enda bedre sammenheng mellom orkester-hovedinstrumentstrykeforum-kammermusikk. Feks kan man på strykeforum ta opp forskjellige temaer som "Hvordan være en god gruppeleder? Hvordan øve orkesterutdrag? Hva forventer orkestrene av oss osv?" Få inn lærere/eksterne med relevant kompetanse og få dem på ork.prosjekt slik at vi lærer mest mulig fra flest mulig. Det vil vi så gjerne! En annen ting er at man burde få inn "spioner" fra proffe ork. som kunne følge med på orkesterøvelsene og komme med tilbakemeldinger. Da ville studentene skjerpet seg noe helt vanvittig, for det vil jo være våre fremtidige arbeidsgivere som sitter og ser på. Det som hadde vært topp var om disse "spionene" stilte opp med noen praksisplasser i orkestrene en uke, eller kom med tilbud om vikar eller noe sånt. Det hadde vært utrolig motiverende og Musikkhøgskolens symfoniorkester ville nådd nye musikalske høyder- det er jeg sikker på! Støtteemnene opptar unødvendig mye tid, tid som vi gjerne skulle brukt til å øve. Skal man være flink og gjøre alt av teoretiske- og utøvende oppgaver, ville man måttet ta permisjon fra studiet for å få gjort alt. Det er så og si umulig å gjøre alt- hilsen en som har prøvd. Vi blir ikke rustet til orkestermusikerlivet Det er for mye tull Jeg synes man kan sammenflette utøvende og støtteemner mye mer. Eksempel: gi bedre informasjon om de ulike satslæreemnene man skal velge mellom i 2. klasse. Gi bedre informasjon om hva emnene innebærer slik at man kan velge bedre ut ifra relevans for hva man vill gjøre i framtiden. Mangel på informasjon på hvilket arbeidsmarked studentene havner i etter endt studietid. Støtteemnene må reguleres sterkere med tanke på innholdet slik at relevansen blir større i forhold til det arbeidslivet vi begir oss ut på. Satslære, gehør og musikkhistorie mener jeg er de viktigste støtteemnene. De andre fagene bør være valgfritt. Arbeidsfysiologi og prestasjonsforberedelse er fag jeg aldri har hatt behov for å ha, og som jeg har følt som bortkastet. Formidlingen er ikke relevant for mitt fremtidige liv som musiker vil jeg si. I musikkhistorien har jeg lyttet til personlige meninger om ulike komponister, verk og musikaliske uttrykk på et ganske provokativt vis, men om man kommer med spørsmål, så får man absolutt ikke svar på det over hodet. Musikkteknologi føler jeg omtrent likedan for som når jeg gikk i barnehagen og ble tvunget til å sove. De andre barna hadde kanskje behov for å sove mitt på dagen, men det gjorde ikke jeg. Jeg tenker ikke å holde på med equalizers og shit i framtiden, jeg har tenkt å spille. Det burde være valgfritt. Prestasjonsforberedelse er egentlig veldig bra, men det burde også være et valgemne slik at man kan ta det når man er moden for det. Arbeidsfysiologi er sikkert også veldig bra, men gymnastikk i gruppe er en plage jeg bare jeg ikke vil utsettes for på høgskolenivå. Gehør og satslære fungerer superbra! En liten del av formidlingen og en svært liten del av musikkteknologien kunne sikkert være ok, men ikke flere timer i uken, kanskje man kunne bytte ut 29

30 innføringskurset i folkemusikk mot en temauke da man jobber med hvordan man på ulike vis kan jobbe for å nå ut i arbeidslivet, så man komprimerer kursene. Formidlingsfaget slik det var høsten 2012 opplevdes som svært lite relevant for meg som førsteårsstudent på utøvende klassisk. Det er for lite kommunikasjon mellom lærerne i de ulike emnene, satslære og gehør burde bruke samme begreper Jeg synes at dette gjelder også hovedinstrument og utøvende emner. Jeg burde kunne få hjelp med orkester- og kammermusikkspill og ikke bare mine egne stykker. Har ikke helt fått med meg hvilke emner som er utøvende og hvilke som er støtteemner... Mer sammenheng mellom utøvende emner og støtteemner. På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget liten og 5 er meget stor, ber vi deg nå vurdere samsvaret mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen: - I hvor stor grad opplever du at det er samsvar mellom emnebeskrivelser og undervisningen? Eventuelle kommentarer til samsvaret mellom emnebeskrivelsene i studieplanen og innholdet i undervisningen? Det virker ofte som at emnene er satt sammen i hui og hast for å få generert høyere studiepoengsproduksjon. Kjenner ikke emnebeskrivelsene til alle emnene, men av de beskrivelsene jeg kjenner varierer arbeidsmengden i veldig stor grad, i fag innenfor de samme rammene (antall studiepoeng). Det burde undersøkes om enkelte emner har for høye arbeidskrav i forhold til antall studiepoeng, og om noen har for lave krav. Mer fokus på orkesterlivet Større fokus på teknikk/etyder/skalaer. Dette er for mange vanskelig å øve 30

31 kontinuerlig og riktig på. Mer fokus på utviklingen av kunstnerisk kreativitet. Selv om det er personlig og man finner på musikalske løsninger selv, bør man i større grad hjelpes på vei med konkrete forslag fra lærere, og fra lærer og studenter i forum/klassetimer. Slik at man vet hvilke muligheter man har, hvilken effekt hva gir osv. Men lærer hjelper meg med å tydeliggjøre hva jeg selv vil gjøre musikalsk, og det er bra. Klang og formidling jobbes og mye med. Det er viktig! Det er svært lenge siden jeg leste emnebeskrivelsene. Jeg leser dem sjelden. Jeg synes at hovedinstrumentlæreren skal være positiv. Da blir jeg trygg og bedre til å spille. Jeg klarer selv å høre mye jeg kan gjøre bedre, og jeg klarer selv å spørre om råd. Når han sjelden gir komplimenter, og vi stort sett snakker om teknikk og stil, men aldri om å musisere vakkert, blir både jeg og øvinga og musikken tung. For å skape kreative og formidlingsglade musikere må det legges til rette for et fag (og generelt en holdning) som støtter opp under dette. Det faget som heter formidling i dag, har mer med administrativ konsertproduksjon enn formidling av musikk å gjøre. Hvis skolen mener det er dette som er formidling, synes jeg de gir studentene gale signaler hvis de ønsker kreativitet og formidlingsglede! 31

32 Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene. - Musikkhistorie (6 + 6 sp) - Satslære (3 + 6 sp) 32

33 På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene. - Gehørtrening (6 + 3 sp) På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene. - Musikkteknologi (3 sp) 33

34 På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling (3 sp) - Hovedinstrument ( sp, inkluderer også interpretasjon, forum, improvisasjon, formidling og arbeidsfysiologi) - Innstuderingsmetodikk (3 sp) 34

35 På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Besifringsspill og improvisasjon (6 sp) - Hovedinstrument ( sp, inkluderer også innstudering og akkompagnement, interpretasjon, improvisasjon, kammerkor, formidling og arbeidsfysiologi) - Stemmefysiologi og anatomi (2 sp) 35

36 På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Fonetikk (4 + 2 sp) - Tekstanalyse (2 sp) - Drama (3 + 3 sp) 36

37 - Rytmikk ( sp) På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Hovedinstrument ( sp, inkluderer Innstudering og akkompagnement, interpretasjon, forum, improvisasjon,orkester, kammerorkester, formidling og arbeidsfysiologi) 37

38 - Hovedinstrument ( sp, inkluderer Innstudering og akkompagnement, interpretasjon, forum, improvisasjon, formidling og arbeidsfysiologi) På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Hovedinstrument ( sp, inkluderer interpretasjon, forum, improvisasjon, orkester, formidling og arbeidsfysiologi) 38

39 På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Slagverkensemble (4 + 4 sp) - Kammermusikk ( sp) - Kammermusikk ( sp) 39

40 På en skala fra 1 til 5, der 1 er liten arbeidsmengde sammenlignet med antall studiepoeng, 3 er godt samsvar og 5 er for stor arbeidsmengde, ber vi deg nå oppgi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene: - Akkompagnement (8 sp) - Romanseseminar (5 + 5 sp) - Bruksklaver (3 sp) 40

41 Har du eventuelle kommentarer til forholdet mellom arbeidsmengde og studiepoeng i emnene? Det er generelt for stor arbeidsmengde i støtteemnene, noe som fører til for lite tid til hovedemnene, da spesielt øving. Øvingen må ofte vike for annet arbeid med nærmere frister. For store oppgaver i musikkhistorie. Fordi dette "bare" er et støttefag med veldig få poeng (selv om det er veldig viktig!) ender det med at elevene bare prøver å skrive så langt som mulig i stedet for å fokusere på innholdet. Det går med mange timer til svadaskriving i stedet for å faktisk lære noe. Man må skrive flere ord til sammen i løpet av et år med musikkhistorie enn en avsluttende bacheloroppgave. Det sier seg selv at det stilles andre krav til innhold i en bacheloroppgave, men det blir som sagt til at mange av elevene her legger inn arbeidsinnsatsen de mener 6 studiepoeng er verdt i å skrive nok ord i stedet for å skrive noe som faktisk er fornuftig. det er noen fag som hørelære, hovedinstrument, og andre utøvende fag som jeg bruker mye mer tid enn det studiepoengene tilsier. Bruksklaver tar utrolig mye mer tid en de usle 5 Studiepoengene det gir. Vi skal jo øve minst 1 time hver dag hele uken, og man trenger ikke være matematiker for å skjønne at arbeidsmengden er altfor stor ifht studiepoeng. Men det er viktig med bruksklaver, og jeg vil påpeke at antall studiepoeng må øke, i stedet for å kutte ned på arbeidsmengden. Alt i alt er arbeidsmengden altfor stor i forhold til døgnets 24 timer. Det kan godt være stor arbeidsmengde i forhold till studiepoeng om emnet er interessant og relevant for det vi gjør. 1. år satslære har for lite studiepoeng. Arbeidsmengden minsker når en kommer til 2. studieår men studiepoengene øker. Det gir ikke mening. Hovedinstrument bør ikke få færre studiepoeng jo lenger ut i studiet man kommer. Tvert imot blir det mer jobb med hovedinstrumentet jo lenger man kommer. Man har ikke like mange fag knyttet opp til instrumentet, og det bør man ikke ha fra starten av heller. Det forhindrer folks øvetid noe man får mer av utover i studiet. Kammermusikkfaget bør utvides til å bli et større fag med bedre oppfølging. Jeg synes 6 timer undervisning i halvåret er alt for lite. Lærere bør i tillegg få informasjon om dette faget og hva det innebærer. Synes generelt det er for stor samlet arbeidsmengde i støttefagene. Ska man lese hela boken om musikkhistorie? Det er det ingen som vet! Hva skjer på eksamen? Det er ingen som vet! Mistenker sterkt at det kommer at bli mye at gjøre fram mot sommeren for at man ikke vet noe i fortid... Arbeidsmengden som forventedes av oss studenter i høstes i formidlingskurs var urimelig. Jeg visste ikke at det var samme antall studiepoeng på musikkteknologi og bruksklaver, det hadde vært bedre å ha mer undervisning på bruksklaver enn musikkteknologi. Jeg synes ikke at man skal jobbe så mye med faga, bortsett fra hovedinstrument, som studiepoenga sier. Jeg jobber mye mindre enn det som står. Teller timene på skolen inn? I så fall er jeg mer enig. 41