Medlemmer: Oslo,

Transkript

1 Møteinnkalling Medlemmer: Oslo, Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Inger Anne Westby, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen, Ole Kristian Ruud, Veronika Weiser, Eskild Abelseth Vara: Svein Bjørkøy, Are Sandbakken, Grete Pedersen, Rita Strand Frisk, Inger-Lise Ulsrud, Jorunn Marie Bratlie, Steinar Ofsdal, Victoria Cecilie Jakhelln, Stian Andreas Andersen Studieutvalget Møtedato Tidspunkt 13:00-16:00 Møtested NMH, møterom 140 Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Saker unntatt offentlighet sendes bare til medlemmer som skal møte. Eventuelt forfall meldes snarest til Hege Brodahl. Bjørg J. Bjøntegaard viserektor Kjetil Solvik Studie- og FoU-sjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Hege Brodahl NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold SU 1/14 Godkjenning av protokoll fra møte SU 2/14 Søknad om utsatt frist på innlevering av masteroppgave - UTMASTER75 SU 3/14 Oppnevning av eksterne sensorer 2014 SU 4/14 Utlysning av videreutdanningsstudier for studieåret SU 5/14 Opptakskvoter 2014 SU 6/14 SU 7/14 SU 8/14 Forslag til studieplan for årsstudiet i musikk og helse (MUSHEL) startkull 2014 Forslag til studieplan for mastergradsstudium i kunstpedagogikk Ensemblet Levende musikere som valgemneensemble Orienteringssaker U.off. X

3 SU1/14Godkjenningavprotokollframøte

4 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /34 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 3/ Oppnevning av eksterne sensorer 2014 Fagseksjonene har sendt inn forslag til eksterne sensorer for eksamen Vedlegg nummer en er forslag til eksterne sensorer for de utøvende eksamenene. Sensorene er rangert slik at første ønske står øverst på listen. Forslag til eksterne sensorer for eksamen i musikkpedagogikk og musikkterapi er vedlegg nummer to. Vi gjør oppmerksom på at det er to ulike sensorforslag på eksamen i pedagogikk på kandidatstudiet og videreutdanningsstudiet. Dette skyldes at det er vanskelig å finne en ekstern sensor som har mulighet til å være til stede ved begge disse eksamenene. Det vil erfaringsmessig være nødvendig å supplere listen. Dette kan skyldes sykdom, flytting av eksamenstidspunkt eller andre forhold. Siden møtefrekvensen i studieutvalget ikke tillater så rask saksbehandling dette arbeidet krever, ber vi om at studieutvalgets leder tilstedes å foreta enkeltoppnevning av sensorer der dette kan vise seg nødvendig. Forslag til vedtak: Eksterne sensorer for 2014 oppnevnes i henhold til forslaget. Studieutvalgets leder gis fullmakt til å oppnevne sensorer til eksamener der slike ennå mangler, og til å oppnevne nye ved forfall. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] Renate Hauge Sund NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

5 Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Renate Hauge Sund rådgiver Vedlegg 1 Eksterne sensorer - utøvende eksamen 2 Eksterne sensorer - musikkpedagogikk og musikkterapi 2

6 EKSTERNE SENSORER UTØVENDE EKSAMENER 2014 Fagseksjon for strykere Hilde Ringlund Fiolin: Susanne v. Els (Den Haag) Mark Messenger (Royal College, London) Stig Nilsson (tidl. OFO) Elise Båtnes (OFO) Bratsj: Susanne v. Els (Den Haag) Mark Messenger (Royal College, London) Cello: Anne Britt Sævig Årdal (OFO) Kontrabass: Håkan Ehrèn (Stockholm) Lasse Lagaercrantz (Helsinki) Jan Alm (Göteborg symfoniorkester) Marius Flatby (KORK) Fagseksjon for sang, dirigering og kirkemusikk Svein Bjørkøy Sang: Gerda vanzelm Torill Carlsen Solveig Kringlebotn Trond Hallstein Moe Orgel: Bine Bryndorf (København) Hans Hellsten (Malmø) Hans Davidson (København) Hans Fagius (København) Dirigering Kor: Søren Kinch-Hansen Orkester: Christian Eggen Bjarte Engeset Peter Zilway Morten Wensberg Fagseksjon for blåsere, slagverk og harpe Matz Pettersen Blokkfløyte Jostein Gundersen (Griegakademiet) Frode Thorsen (Griegakademiet) Paul Wåhlberg (UiT)

7 Fløyte Vidar Austvik (Stavanger) Torkil Bye (tidl. OFO) Obo: Mårten Larsson (Gøteborg) Bengt Rosengren (Stockholm) Gregor Witt (Rostock) Christoph Hartmann (Berlin) Klarinett: Andreas Sunden Olli Leppäniemi (Danmarks radio) Harri Mäki (Sibeliusakademiet) Christoffer Sundqvist Fagott: Ole Kr. Dahl (Musikkhøyskolen i Mannheim) Jussi Särkkä (Sibelius Akademien Georg Klütsch (Köln) Eberhard Marschall (München) Saxofon: Jörgen Petterson (Stockholm) Lars Lien (Tromsø) Christer Johnsson (Stockholm) Claus Olesen (Aarhus) Horn: Dick Gustavsson (Stockholm) Ib Lanzky-Otto (Stockholm) Lisa Ford (Gøteborg) Thomas Kjelleden (Malmø) Trompet: Kristian Steenstrup (Århus) Joakim Wangendahl (Stockholm) Odin Hagen (Stavanger) Gary Peterson (Bergen) Trombone: Jonas Bylund (Stockholm) Sverre Riise (KORK) Terje Midtgård (OFO) Peter Kristian Svendsen (Stavanger) Tuba: Knut Riser (Bergen) Arild Ovrum (Horten) Eivind Erdal (Trondheim) Carl Jacobsson (Stockholm) Thomas Røisland (KORK) Frode Amundsen (OFO)

8 Eufonium: Bjørn Bogetvedt (Marinemusikken i Horten) Geir Davidsen (Tromsø) Slagverk: Christian Dierstein Bart Quartier (Brüssel) Gert Francois (Brüssel) Niklas Bromare (Stockholm) Harpe: Gabriella Dall Oro Irina Kotkina (Hamburg) Reija Bister Imogen Barford (Guildhall School of Music and Drama, London) Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Hilde Ringlund Klaver: Niklas Siveløv (København) Akkordeon: Geir Draugsvoll (København) Prof. Matti Rantanen (Sibeliusakademiet) Gitar: Stein-Erik Olsen (Griegakademiet) Jarl Rune Strømdahl (Trondheim) Repetitør: Sigmund Hjelseth Bjørn Strandvold Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk Morten Halle Bugge Wesseltoft Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Mats Claesson Komposisjon Glenn Erik Haugland Musikkteknologi Alexander Refsum Jensenius

9 Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kristin Kjølberg Musikk og helse: MTMAST70 Randi Rolfsjord MTMUSTER70 Gro Hallan Tønsberg Kerstin Dyblie Erdal Torunn Einbu Musikkpedagogikk: MPTEO70 Gro Anita Kamsvåg MPMAST70 Catharina Christoffersen MP PED Jorunn Thortveit PPU PED Hanne Christensen MP FAGDI Toril Vist PPU FAGDI Elin Angelo (ny) Thorolf Krüger

10 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /64 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 4/ Utlysning av videreutdanningsstudier for studieåret For studieåret vedtok studieutvalget at følgende videreutdanningstilbud skulle lyses ut: administrasjon og ledelse (30 studiepoeng - deltid over 1 år) komposisjon (30 studiepoeng - deltid over 1 år) årsstudium i musikk og helse (60 studiepoeng - heltid) årsstudium i musikk og helse (60 studiepoeng - deltid over 2 år) praktisk-pedagogisk utdanning (60 studiepoeng - heltid) praktisk-pedagogisk utdanning (60 studiepoeng - deltid over 2 år) minoritetskulturer i musikkundervisning (30 studiepoeng - deltid over 1 år) ensembleledelse I (30 studiepoeng - deltid over 1 år) ensembleledelse II (30 studiepoeng - deltid over 1 år) anvendt musikkteori (30 studiepoeng - deltid over 1 år) årsstudium i kirkemusikk I (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år) årsstudium i kirkemusikk II (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år) Live Electronics (30 studiepoeng - deltid over 1 år) Fagdidaktikkvarianten for musikkteoretiske fag lyses ikke ut for PPU. Alle utlyste tilbud, bortsett fra minoritetskulturer i musikkundervisning, ble igangsatt. Videreutdanningstilbudet har vært forholdsvis stabilt gjennom de siste årene og det har vært forutsatt at en del tilbud skal kunne fungere både som videreutdanningstilbud og som valgenheter. Alle enheter, unntatt praktisk-pedagogisk utdanning heltid og musikk og helse heltid, blir tilbudt som valgenheter. I løpet av studieåret ble det i samarbeid med kulturskolerådet utviklet to nye videreutdanningstilbud, Gehørbasert ledelse (15 sp) Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] Hege Brodahl NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

11 og Kultur, kritikk og kommunikasjon (15 sp). Nedenfor kommenteres noen av videreutdanningene nærmere. Musikkteorididaktikkvarianten i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) I studieplanen for PPU står det at Avhengig av studentens faglige fordypning, velges fagdidaktikk for instrumental- og ensembleundervisning eller fagdidaktikk for musikkteoretiske fag som didaktisk spesialisering. De tre siste årene har det blitt diskutert hvorvidt NMH burde tilby Musikkteorididaktikkvarianten i PPU. I tillegg har det vært en del praktiske utfordringer omkring organiseringen av praksis i videregående skole. I 2011 endte det med at PPU heltid ble lyst ut med mulighet for å velge musikkteorididaktikkvarianten, mens PPU deltid ble utlyst uten denne varianten. I 2012 og 2013 ble verken heltid eller deltid av denne varianten utlyst. Diskusjonen omkring hvorvidt NMH burde tilby musikkteorididaktikkvarianten i PPU er, i påvente av ny rammeplan for PPU, blitt utsatt. Rammeplanen er pr dags dato ennå ikke fastsatt. Det anbefales at man avventer ytterligere med å ta diskusjonen om hvorvidt NMH skal tilby en slik variant i PPU og at fagdidaktikkvarianten for musikkteoretiske fag ikke utlyses for studieåret Minoritetskulturer i musikkundervisning Programmet har utfordringer med rekrutteringen, blant annet fordi programmet på mange måter er et utypisk NMH program med en helt annen potensiell søkermasse enn våre øvrige program. Det har blitt diskutert om programmet bør lyses ut hvert år. I den forbindelse er det konkludert med at jo flere huller vi får i kontinuiteten i å utlyse tilbudet desto vanskeligere kan det bli med rekruttering. I perioden har programmet blitt utlyst fire ganger, men kun igangsatt en gang (i 2010). Det kan også nevnes at kun en av fem studenter som i 2010 ble tatt opp til programmet fullført e studiet. Programmets studieplan ble revidert i Videreutdanningen ble lyst ut både i 2012 og 2013, og det foreslås at programmet også utlyses for studieåret Gehørbasert ledelse og Kultur, kritikk og kommunikasjon Norsk kulturskoleråd og Norges musikkhøgskole har siden 2008 hatt en samarbeidsavtale. Ledelsesutdanning som samarbeidsområde inngår som en del av avtalen.: [ ] Ledelsesutdanning Ledelsesutdanning og lederutvikling er et spesielt ansvar for Norsk kulturskoleråd, som utviklings- og interesseorganisasjon for kommuner med kommunal kulturskole. Norsk kulturskoleråd og Norges musikkhøgskole vil samarbeide om utvikling og gjennomføring av ledelsesutdanning og lederutvikling i form av etterutdanning og med mulighet for utvikling av mer omfattende ledelsesutdanning i form av en erfaringsbasert mastegradsutdanning i kulturledelse. [ ] I denne perioden ble det utviklet et ledelseskurs, med det klingende navnet Gehørbasert ledelse, for kulturskoleledere. Det var helt siden oppstarten av kurset et mål at kurset skulle utvikles til en videreutdanningsenhet ved Musikkhøgskolen og i 2013 ble dette fullført ved blant annet at en studieplan for videreutdanningen Gehørbasert ledelse (15 sp) ble utviklet og et første studentkull ble uteksaminert. Kulturskolelederne som fullførte videreutdanningen viste stor interesse for videre studier og med bakgrunn i dette og 2

12 samarbeidsavtalen opprettet og igangsatte NMH høsten 2013 videreutdanningen Kultur, kritikk og kommunikasjon (15 sp). Inneværende studieår følger 22 studenter denne videreutdanningen. Det er tenkt at begge videreutdanningene også skal tilbys som valgemner på masternivå til NMHs øvrige masterstudenter. På sikt er det også tenkt at begge disse videreutdanningene skal inngå som spesialiseringsemner i en erfaringsbasert mastergradsutdanning i kulturledelse (jf. sitat fra samarbeidsavtalen mellom Norsk kulturskoleråd og NMH). Gehørbasert ledelse har inntil nå blitt gjennomført i kulturskolerådets regi og det er tenkt at NMH skal overta ved neste oppstart. Utdanningen er erfaringsbasert ved at den i tillegg til krav om bachelorutdanning også krever to års relevant arbeidserfaring. Kultur, kritikk og kommunikasjon blir gjennomført på NMH dette studieåret. Utdanningen er ikke erfaringsbasert, det vil si at vi enkelt vil kunne tilby denne videreutdanningen som et valgemne på masternivå til våre masterstudenter. Med bakgrunn i dette foreslås det at Kultur, kritikk og kommunikasjon utlyses for studieåret Komposisjon for større jazzensembler Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori har sendt inn et studieplanforslag for en videreutdanning i komposisjon for større jazzensembler (30 sp). Studieplanforslaget har ikke vært drøftet i programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier. Studieplanen fremstår som noe uferdig og det er foreløpig uklart hvorfor det faglige innholdet i studietilbudet ikke kan inngå i videreutdanningen Komposisjon (30 sp), siden læringsmålene for de to tilbudene er så å si identiske. Den største forskjellen er at den foreslåtte nye videreutdanningen består av to 15 studiepoengsemner og er samlingsbasert, mens den gjeldende videreutdanningen består av ett 30 studiepoengsemne og har ukentlig undervisning. Administrasjonen er ikke kjent med om det har vært diskutert å splitte opp den gjeldende videreutdanningen i to 15 studiepoengsemner og om den bør/kan gjennomføres samlingsbasert. Som nevnt framstår forslaget som uferdig, og det er ennå ikke diskutert i programutvalget. Med bakgrunn i dette foreslås det at arbeidsgruppa som har utarbeidet studieplanforslaget for videreutdanningen i komposisjon for større jazzensembler i samarbeid med administrasjonen arbeider videre med videreutdanningen og sørger for at programutvalget får behandlet forslaget. Saken kan så behandles i et senere studieutvalgsmøte og studiet eventuelt lyses ut separat. Det er planlagt internasjonal rekruttering til dette tilbudet og de vanlige informasjonskanalene for videreutdanninger vil uansett ikke være særlig relevante. Det vil dermed fortsatt være mulig å igangsette et slikt studietilbud i studieåret , om det skulle bli vedtatt. Forslaget til studieplan er vedlagt til orientering. Utover dette er det ikke lagt opp til noen endring av videreutdanningstilbudet for studieåret , og programutvalg/ fagseksjoner er derfor ikke bedt spesielt om å foreslå nye tilbud. 3

13 Forslag til vedtak: Følgende videreutdanningstilbud lyses ut for studieåret : praktisk-pedagogisk utdanning (60 studiepoeng - heltid) praktisk-pedagogisk utdanning (60 studiepoeng - deltid over 2 år) årsstudium i musikk og helse (60 studiepoeng - heltid) årsstudium i musikk og helse (60 studiepoeng - deltid over 2 år) årsstudium i kirkemusikk I (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år) årsstudium i kirkemusikk II (60 studiepoeng - heltid eller deltid over 2 år) administrasjon og ledelse (30 studiepoeng - deltid over 1 år) anvendt musikkteori (30 studiepoeng - deltid over 1 år) ensembleledelse I (30 studiepoeng - deltid over 1 år) ensembleledelse II (30 studiepoeng - deltid over 1 år) komposisjon (30 studiepoeng - deltid over 1 år) Live Electronics (30 studiepoeng - deltid over 1 år) minoritetskulturer i musikkundervisning (30 studiepoeng - deltid over 1 år) kultur, kritikk og kommunikasjon (15 studiepoeng deltid over 1 år) Fagdidaktikkvarianten for musikkteoretiske fag lyses ikke ut for PPU. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver VEDLEGG: 1. Forslag til studieplan for videreutdanning i komposisjon for større jazzensembler pr Lenke til studieplan for gjeldende videreutdanning i komposisjon: /Studier/Videreutdanning/VUKOMP-Videreutdanning-i-komposisjon 4

14 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Videreutdanning i komposisjon for større jazzensembler VUKOMPJAZZ Ingen formell kvalifikasjon 30 studiepoeng deltidsstudium over 1 år Opptakskrav 120 studiepoeng i musikk. Søkere må kunne dokumentere gode kunnskaper i god kjennskap til jazz harmonikk og teori samt ferdigheter og erfaring i komposisjon for større jazzensemble. Med søknadspapirene må du legge ved: en tekst (1-2 sider) hvor du redegjør for din bakgrunn, kompetanse og planer for studiet Partiturer (Finale eller Sibelius) + lydopptak (audio-cd/soundcloud eller lignende) av minst 3 egne komposisjoner eller arrangement for større jazzensemble. Juryen vurderer din søknad på bakgrunn av det innsendte materialet. Det gjennomføres derfor ikke praktiske opptaksprøver på Musikkhøgskolen. Det kan bli avholdt intervjuer. Kort beskrivelse av studiet Jazzkomposisjon/arrangering er et studietilbud rettet mot komponister og arrangører som arbeider med store besetninger som storband/blåseensembler, innen sjangeren jazz. Studiet gir deg bakgrunn til og komponere, arrangere og instrumentere for slike ensembler. Videreutdanningen skal gi mulighet til å utvikle egne skapende evner Det legges opp til en kombinasjon av forelesning, debatt, gruppearbeid og eget arbeid. Musikkhøgskolen forutsetter at du disponerer en bærbar datamaskin og aktuell programvare. Se studieplan for krav. Hvorfor studere Jazzkomposisjon/arrangering? Det spilles og skrives mer og mer musikk for store ensembler innen sjangeren. NMH kan nå for første gang tilby dette som studie, og vil gi deg mulighet og grunnlag for å forstå, reflektere omkring, og lære, om komposisjonsteknikker for større jazzensembleformer. Bestått studium vil kunne være en forberedelse til mastergradsstudiet i komposisjon. Mål for studiet Kandidaten kan utvikle et musikalsk materiale fra ide til en komposisjon med selvstendig kunstnerisk egenart viser, gjennom egen kunstnerisk produksjon, kunnskap om relevante komposisjonsformer og orkestrering innen feltet

15 kan analysere, drøfte og formidle estetiske problemstillinger knyttet til egne og andres kompositoriske problemstillinger Organisering Studiet er organisert som et deltidsstudium. Studiet vil være samlingsbasert, med 6, timers samlinger. En av disse samlinger kan være en innspillings-session, av egne verker, med et stort ensemble. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Dette gjelder emnene i denne videreutdanningen. Dette er fordi deltakelse i undervisningen gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, samtidig som denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. I deler av studiet kan ikke selvstendige studier erstatte den undervisning som gis. Undervisningens kvalitet er i høy grad avhengig av den samlede ressurs som studentgruppen utgjør. Les om fravær og permisjon (Lovdata) Vurdering I studieprogrammet benyttes karakterskalaen bestått/ikke bestått. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Karakterutskrift blir utstedt når studenten har fullført studieprogrammet. Emnet som inngår i studieprogrammet vises på karakterutskriften, med vurderingsuttrykk og antall studiepoeng. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur For å beskrive omfanget på emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Ett års deltids studieinnsats tilsvarer 30 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Emnekode Emnets navn Stp Studiepoeng pr. år 1.år Komp 26 Komponering, Komp27 Komponering, 15 Sum: 30 2

16 3

17 KOMP26 Komponering, arrangering og instrumentering for større jazzensemble(15)* Kort oversikt Studiepoeng 15 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Kort om emnet Valgemne Bachelor og Videreutdanning Høstsemester Samlingsbasert. Skriftlige oppgaver Innlevering av eksempler på eget arbeid i form av notemateriale og/eller lyd Norsk eller engelsk Emnet tar for seg komponering arrangering og instrumentering belyst ut fra jazzkomposisjon for større ensembler. Faget er åpent for studenter som arbeider innen alle musikalske stilarter, men som har god kjennskap til jazz harmonikk og teori. NB: Deltagelse innvilges på bakgrunn av innlevert materiale (noter og/eller lyd). Det kan bli avholdt intervju. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg verktøy for kompositorisk bearbeidelse av eget musikalsk materiale, basiskunnskaper i arrangerings og instrumenteringsteknikker har tilegnet seg kunnskaper om hvordan komponistens situasjon er i samfunnet, hvordan han/hun kan møte arbeidslivet Innhold Komponering, instrumentering og arrangering for større jazzensemble Arrangering/Instrumentering Forholdet mellom ulike typer improvisasjon og komposisjon Arbeid med egne kunstneriske prosjekter Orientering om opphavsrett og arbeidsmuligheter

18 Organisering Studiet vil være samlingsbasert, med 3 samlinger på timers. Undervisningen kan også organiseres som internett/skype baserte forelesninger og veilednings samtaler Arbeidskrav Studentene må levere inn 3 komposisjoner/arrangement i løpet av studieåret, til fastsatt tid. Deltagelse på alle samlinger Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av 2 interne sensorer på grunnlag av de innleverte oppgavene. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten levere det arbeidskravet som ikke er bestått på nytt. 2

19 KOMP27 Komponering, arrangering og instrumentering jazzensemble (15)* Kort oversikt Studiepoeng 15 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Kort om emnet Valgemne Bachelor Videreutdanning Vårsemesteret. Samlingsbasert Skriftlige oppgaver Godkjent KOMP26 eller tilsvarende Norsk eller engelsk Emnet tar emnet bygger på KOMP26 og omhandler samme område som KOMP26 Emnet tar for seg komponering arrangering og instrumentering belyst ut fra jazzkomposisjon for større ensembler Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten Har god kjennskap til verktøy for kompositorisk bearbeidelse av eget musikalsk materiale, samt relevante arrangerings og instrumenteringsteknikker Ha grunnleggende kunnskaper om hvordan lede en prøvesituasjon der eget verk innstuderes har tilegnet seg kunnskaper om hvordan komponistens situasjon er i samfunnet, hvordan han/hun kan møte arbeidslivet Innhold Estetikk og formlære som er relevant for alle musikalske stilarter og delvis også for andre kunstarter. Arrangering/Instrumentering Arbeid med egne kunstneriske prosjekter Orientering om opphavsrett og arbeidsmuligheter

20 Ensemble-ledelse Organisering Studiet vil være samlingsbasert, med 3 samlinger på, timers. Undervisningen kan også organiseres som internett/skype baserte forelesninger og veilednings samtaler. Det kan også bli arrangert en avsluttende innspillings-session med et stort ensemble. Arbeidskrav Studentene må levere inn 3 komposisjoner/arrangement i løpet av studieåret, til fastsatt tid, samt opptak av minst to komposisjoner. Deltagelse på alle samlinger Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av 2 interne sensorer på grunnlag av de innleverte oppgavene. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten levere det arbeidskravet som ikke er bestått på nytt. 2

21 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /77 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 5/ Opptakskvoter 2014 Studieutvalget fastsetter kvoter for opptak til alle studier. Dette gjelder både kvoter for opptak til det enkelte studieprogram og på det enkelte instrument. Forslaget til opptakskvoter bygger på studiedimensjoneringsplanen som ble vedtatt i 2009 og revidert høsten 2011, forventa studentpopulasjon for kommende studieår og det er i tillegg tatt hensyn til søkertallene og til tilgjengelige lærerressurser i faste stillinger. Opptakskvotene fastsettes før opptaksprøvene begynner, men det vil alltid oppstå behov for justeringer av kvotene underveis i opptaket. Normal prosedyre er at leder av studieutvalget har fullmakt til å justere kvotene. Selve opptaket gjøres administrativt, på grunnlag av innstillinger fra opptaksjuryene og innenfor de rammer som er fastsatt av studieutvalget, med endringer fastsatt av studieutvalgets leder. Opptaksprøver foregår i uke 8 for høgre grads studier og i uke 11 for kandidatstudier. Opptaket til disse studiene gjøres i hhv. uke 9 og uke 12. For videreutdanningsstudier er søknadsfristen 15. april, og opptaket til videreutdanning gjøres normalt i mai og begynnelsen av juni. Siden høsten 2012 har NMH hatt 601 studenter som et måltall. Dette er totalantallet etter at vi ble tildelt nye studieplasser i perioden Departementet har ikke lenger fastsatte studenttall for institusjonene og i prinsippet er det derfor NMH selv som fastsetter sitt studentmåltall. Departementets bruker studiepoengproduksjonen som viktigste resultatindikator, og det er endringer i studiepoengproduksjonen som gir utslag på budsjettildelingen, ikke antallet studenter som har tatt studiepoengene. Selv om studentmåltallet ikke lenger er uttrykt som et eget tall fra departementets side, er det riktig å si at tallet fortsatt har ligget til grunn for budsjettildelingen, ved at budsjettet er dimensjonert i forhold til den studiepoeng- og kandidatproduksjon som forventes av et bestemt antall heltidsstudenter. Departementet forventer også at tildeling av nye studieplasser og budsjettmidler gir seg utslag i en tilsvarende økning i studenttallet. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

22 Studiumkvoter Følgende tabell viser antall søkere til de enkelte studier, antall heltidsstudenter våren 2014, antall studieplasser allerede disponert for neste studieår (studenter videre), normtall i samsvar med vedtatt studiedimensjoneringsplan, antall plasser som er ledig iht normen og forslag til opptakskvote per studium for STUDIUM Kandidatstudier: Søkere Studenter vår 2014 Studenter videre Norm Ledig etter norm Forslag kvote Utøving klassisk * ,5 111, ,8 66 Utøving improvisert musikk/jazz , Utøving folkemusikk 8 9,3 8,3 15 6,7 5 Komposisjon Kirkemusikk 8 21,7 18,7 20 1,3 4 Musikkpedagogikk , Det frie kandidatstudiet Dirigering Opera 2.avd (Inkludert i tallet for KAUTKL) Frist 1. feb (hvorav 3 overgang) Sum kandidatstudier ,2 241, ,8 114 Mastergradsstudier Diplom utøving 43 5, MAUT solo/kammer ** ,9 39, ,7 37 MAUT akk. og kammer 6 0, MAUT impro/jazz 35 15, Nordic master: The composing musician 8 (2) MAUT folkemusikk 1 2, MAUT teoretisk/kunstnerisk fordypning MAUT repetitør Master komposisjon 9 2, Master dirigering 29 2, Master kirkemusikk 1 0, Master anv. teo 5 3, Master i utøvende musikkteknologi Master musikkpedagogikk 9,3 8,1 Master kunstpedagogikk ,9 8 Master musikkterapi 15 16, Sum mastergrad ,2 72, , studenter**** 2 studenter, tas fra kvoten MAUTIJ 2

23 Videreutdanning Antall hoder Musikk og helse Musikk og helse deltid 3, PPU heltid 13, PPU deltid 7, interne Anvendt musikkteori interne Adm. og ledelse 12, studenter Komponering/instr. 4, interne Ensembleledelse I interne Ensembleledelse II interne Årsstud. i kirkemusikk 7, Minoritetskulturer studenter Live Electronics 5, interne Kultur, kritikk, kommunikasjon 5, interne Sum videreutdanning Sum alle studier ,4 321, ,4 291 * Inkl. årsstudium, unge musikere og hospitanter ** Inkl. fordypningsstudium *** Søknadsfrist 15. april **** Studentene på 2. avd opera er studenter både ved NMH og Khio og telles derfor som halvtidsstudenter. Disse studentene er regnet inn i normtallet for utøving klassisk. I tillegg til kvoten for videreutdanningene kommer interne valgemnestudenter. Omregnet til heltidsstudenter, blir summen av gamle studenter og foreslått kvote til sammen 612,6, dvs. noe over det normtall for studenter vi forholder oss til. Selv om vi har en liten overbooking i kvoten, sier all erfaring at vi må være forberedt på frafall som følge av permisjoner, studenter som trekker seg osv. Erfaringen fra de to foregående årene, tilsier at vi i større grad må fokusere på å få fylt opp kvotene så godt som mulig. Årets studenttall ligger, som man ser av tabellen, lavere enn studentmåltallet og vi må ha som mål å nå 601 heltidsekvivalenter for kommende studieår. Instrumentkvoter Kvoter for opptak pr studium må henge sammen med kvoter for opptak pr instrument. Behovet for hovedinstrumentressurser varierer fra studium til studium, og opptaket må derfor balanseres med hensyn til både studiumkvoter og instrumentkvoter. I den følgende tabellen er det satt opp et forslag til instrumentkvoter fordelt på studienivå. Tabellen viser normtall pr student i samsvar med vedtatt studiedimensjoneringsplan, antall heltidsstudenter våren 2014, antall studieplasser allerede disponert for neste studieår (stud. videre), antall søkere (som ikke er avvist eller har trukket seg) og forslag til opptakskvoter per instrument. Det er ikke lagt inn ressurs til utvekslingsstudenter på instrumenter der det normalt mottas utvekslingsstudenter. Utvekslingsstudenter skal tas opp innenfor de fastsatte kvoter, og evt. ved ressurser som blir ledige ved frafall, permisjoner og utreisende utvekslingsstudenter. 3

24 Master Kandidat Instrument Norm Studenter videre Søkere Kvote- forslag Norm Studenter videre Søkere Kvoteforslag KAUTKL/ KAUTIJ KAUTFM/ KAKM KAUTOP/KAFR KAMP KAKP KADI Akkordeon* / 1 Blokkfløyte Bratsj Cello , Cembalo Eufonium* / / 1 Fagott Fiolin , Fløyte Gitar Harpe Horn ,5 7 4 Klarinett Klaver Kontrabass ,5 6 3 Obo/engelsk horn Orgel ,7 7 4 Sang 5 2, Saxofon 2 0, Slagverk 3 1, , Trombone 2 1? Trompet Tuba 2 1, Jazzbass Jazzgitar Jazzpiano Jazzsang Jazzslagverk Jazzfiolin Jazzfløyte Jazzklarinett Jazzsaxofon Jazztrombone Jazztrompet Fele/hardingfele ,3 3 Folkesang Trekkspill/torader Andre folkemus.instr Musikkteknologi Annet instrument Frika Komposisjon Dirigering SUM , , * For akkordeon og eufonium er det kun 1 instrumentkvote uavhengig av studieprogram. 5 4

25 Forslagene til kvotefordeling er i noen grad skjønnsmessig, og det er tatt hensyn til tilgjengelige lærerressurser, til søkertall, til vedtatt studiedimensjoneringsplan og til erfaringer med hvor mange av søkerne som består opptaksprøvene. I noen grad er det avvik fra tallene som er fastsatt i studiedimensjoneringsplanen. Det kan ha ulike årsaker. Eksempel på årsaker til dette er: - Mangelfull søkning på noen områder. - På områder der dagens studenttall avviker fra studiedimensjoneringsplanen må justering for å komme nærmere planen skje gradvis. Enkelte av de små studieprogrammene på masternivå har i år ingen studenter som går videre til andre studieår. Det vil da bli feil å fylle helle studieprogramkvoten for kommende studieår, ettersom vi da ikke vil ha mulighet til å ta opp studenter året etter og ubalansen vil videreføres. Dette gjelder også i noen tilfeller innenfor instrumentkvotene. De foreslåtte kvotene må betraktes som veiledende kvoter. Underveis i opptaksprosessen vil det alltid være nødvendig å gjøre endringer. Det foreslås som vanlig at studieutvalgets leder gis fullmakt til å justere kvotene. Forslag til vedtak: De foreslåtte opptakskvotene vedtas. Studieutvalgets leder gis fullmakt til å justere kvotene underveis i opptaksprosessen. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie rådgiver 5

26 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /933 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 6/ Forslag til studieplan for årsstudiet i musikk og helse (MUSHEL) startkull 2014 Studieplanen for årsstudiet i musikk og helse har høsten 2013 gjennomgått en prosess i forbindelse med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og det er nå utarbeidet forslag til studieplan for årsstudiet i Musikk og helse: startkull 2014 (vedlegg 1). Om arbeidet med studieplanen Studieplanen er utarbeidet av studiekoordinator i samarbeid med studieadministrasjonen. Programutvalget for musikkterapistudier og fagseksjon for musikkterapi og musikkpedagogikk v/leder har fått anledning til å uttale seg (jf. notat, vedlegg 2). Programutvalget har gitt tilbakemeldinger om noen språklige justeringer (jf møtereferat, vedlegg 3). De språklige justeringene fra programutvalget er tatt inn i forslaget til studieplan som fremlegges for studieutvalget. Endringer Den generelle delen Den generelle delen inneholder den overordnete beskrivelsen av studieprogrammet. All tekst er gjennomgått og justert. Denne delen inneholder også de nye læringsmålene på programnivå, i tråd med kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, samt emnestruktur. Studieprogrammet består av tre 20-studiepoengsemner og dette er uendret i forslaget til studieplan. Det som imidlertid er endret er emnenes navn. Forslag til revidert generell del fremgår i vedlegg 1 på side 1-3, mens studieplan for startkull 2013 finnes på nettsiden /Studier/Videreutdanning/MUSHEL-AArsstudium-i-musikk-og-helse Emnebeskrivelser Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] Hege Brodahl NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

27 Det er formulert læringsmål for alle emner og både det faglige innholdet i og mellom de ulike emnene, den tekstlige strukturen, begrepsbruk, arbeidskrav og vurderingsformer er gått kritisk gjennom og justert. Dette innebærer at også kravene til obligatorisk deltakelse i undervisningen er vurdert og spesifisert for de aktivitetene der man mener det må være et krav. I tillegg er tidspunkt for innleveringer etc spesifisert for henholdsvis heltid og deltid. Målet har vært at det som står i studieplanen og emnebeskrivelsene i så stor grad som mulig skal stemme overens med det man mener skal skje og som faktisk skjer. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslaget til studieplan for årsstudiet i musikk og helse: startkull Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver VEDLEGG: 1. Forslag til studieplan for årsstudiet i musikk og helse: startkull 2014 med emnebeskrivelser 2. Notat til programutvalg og fagseksjon datert Tilbakemeldinger fra programutvalg 2

28 Vedlegg 1 forslag til endret studieplan pr Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014 Versjon 27. januar 2014 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Årsstudium i musikk og helse MUSHEL Ingen formell kvalifikasjon. Kan inngå i en bachelorgrad. 60 studiepoeng heltidsstudium over 1 år/deltidsstudium over 2 år Opptakskrav Høyere utdanning på minimum 120 studiepoeng og bestått opptaksprøve. Om opptaksprøvene 2013 For søkere som ønsker studiet som del av en bachelorgrad kreves ingen spesiell fagfordeling innenfor opptaksgrunnlaget på 120 studiepoeng, men anbefalte fag er musikk, helse-/ sosialfag, pedagogikk/ psykologi/ spesialpedagogikk. For studenter som ønsker at studiet skal danne grunnlag for opptak til mastergradsstudiet i musikkterapi kreves at studiet må være en del av, eller komme i tillegg til, en bachelorgrad som ellers inneholder minimum 60 studiepoeng i enten musikk, helse-/sosialfag eller pedagogiske/psykologiske fag. Kort beskrivelse av studiet Studiet skal kvalifisere for arbeid med musikk som helsefremmende virkemiddel overfor mennesker i ulike livssituasjoner. Musikk- og helsekompetanse kan brukes i for eksempel barnehage og skole, sykehus og institusjoner, frivillig barne- og ungdomsarbeid/miljøtiltak og i kultur- og interesseorganisasjoner. Sentralt i studiet står bruken av musikk til å hente fram ressurser hos enkeltindivider, bygge lokale nettverk med vekt på inkluderende tiltak, iverksette læreprosesser som fremmer uttrykksevne og opplevelse av mening, mestring og livssammenheng. Kunnskapsinnholdet i studiet er tverrfaglig og omfatter både praktisk/kreativ, musikalsk, metodisk og teoretisk kompetanse. Studiet utgjør første trinn i en musikkterapeutisk utdanning, samtidig som det representerer en selvstendig og avsluttende enhet som kan være en del av eller komme i tillegg til en bachelorgrad. Studiet kan ha ulike funksjoner i utdanningsforløpet: Det kan utgjøre en del av eller komme i tillegg til en 3 eller 4-årig bachelorgrad/profesjonsutdanning Det kan utgjøre et selvstendig videreutdanningstilbud for søkere med relevant profesjonsutdanning innenfor for eksempel undervisning, sosial- og helsesektor og som er opptatt av problemstillinger knyttet til musikk og helse Det er en del av opptaksgrunnlaget til mastergradsstudiet i musikkterapi Læringsmål for studiet

29 Ved fullført årsstudium i musikk og helse er det forventet at studenten dokumenterer grunnleggende kunnskap om sammenhenger mellom musikk og helse kan reflektere over problemstillinger relatert til musikk og helse med utgangspunkt i teori og erfaringskunnskap kan anvende sine faglige kvalifikasjoner i arbeid der musikk kan bidra til å gi bedret helse, utvikling og livskvalitet for mennesker i ulike livssituasjoner kan kommunisere om problemstillinger relatert til musikk og helse kan jobbe målrettet, alene og sammen med andre viser en fordomsfri, kreativ og fleksibel holdning til eksperimentering og musisering med kropp, stemme og instrumental lydproduksjon kjenner til utviklingsarbeid og forskning relatert til musikk og helse, og kan bruke dette i sitt arbeid har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger, og kan arbeide i tråd med gjeldende yrkesetiske retningslinjer Organisering Studiet organiseres både som et heltids- og deltidsstudium. Undervisningen i heltidsstudiet er organisert med ukentlig undervisning, mens undervisningen i deltidsstudiet er organisert som fem ukesamlinger pr år (tre i høstsemesteret og to i vårsemesteret). Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier. Studiet krever at studentene er aktive og deltakende i læringsprosessen. Evne til samarbeid og problemløsning står sentralt. Veiledning av studenten skjer i forbindelse med planlegging av studiet, valg av praksis og prosjektarbeidet. Veiledningen skal også skje i forbindelse med vurderingen av den enkeltes studiearbeid og framgang. Det gis kontinuerlig vurdering gjennom hele studietiden. Målet med veiledningen er blant annet å øve opp studentens evne til å reflektere over og analysere sin faglige utvikling. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Dette er fordi deltakelse i undervisningen gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, samtidig som denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata) For å beskrive omfanget på emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. [Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering]. Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Karakterutskrift blir utstedt når studenten har fullført studieprogrammet. Emner som inngår i studieprogrammet vises på karakterutskriften, med vurderingsuttrykk og antall studiepoeng. 2

30 Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH. Emnestruktur * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng. MUSIKK OG HELSE - HELTID Emnekode Emnets navn Sp Studiepoeng pr. år 1.år MHMUS50 Musikkfag MHHEL50 Helsefag MHPED50 Pedagogikk, psykologi og musikkterapi MHPRAKS50 Praksis 0 * Sum: 60 MUSIKK OG HELSE - DELTID Emnekode Emnets navn Sp Studiepoeng pr. år 1.år 2.år MHMUS50 Musikkfag MHHEL50 Helsefag MHPED50 Pedagogikk, psykologi og musikkterapi MHPRAKS50 Praksis 0 * * Sum:

31 MHMUS50 Musikkfag Versjon 27. januar 2014 Kort oversikt Studiepoeng 20 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Musikk- og helsefag Videreutdanning / Further education Over 2/4 semestre (heltid/deltid) Vurdering fra faglærer Opptak til årsstudium i musikk og helse Norsk MUSHEL Årsstudium i musikk og helse Kort om emnet Emnet omfatter delemner som skal bidra til å styrke studentenes musikalske og kreative kunnskaper. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer et musikalsk repertoar for bruk i ulike situasjoner/prosesser relatert til musikk og helse kan arrangere og innstudere eget materiell for ulike besetninger viser grunnleggende ferdigheter på et bruksinstrument viser en fordomsfri, kreativ og fleksibel holdning til eksperimentering og musisering viser musikalsk breddekompetanse kan planlegge, gjennomføre og vurdere en konsertproduksjon Innhold I emnet inngår delemnene arrangering og komponering bruksinstrument (akkordeon, gitar og klaver) dans og bevegelse improvisasjon kreativ stemmebruk latinamerikansk perkusjon konsertproduksjon og gjennomføring for eksempel i ulike fengsler (heltid)/for ulike målgrupper (deltid) Innholdet i undervisningen tilrettelegges etter studentenes bakgrunn og kunnskap og skal så langt det er mulig sees i sammenheng med det studentene møter i praksis. Organisering Undervisningen i bruksinstrument foregår individuelt og/eller i gruppe.

32 I de øvrige delemnene foregår undervisningen i gruppe og organiseres normalt som bolkundervisning/seminar. Aktuelle arbeidsformer vil være lærerledet undervisning, studentpresentasjoner, praktiske øvelser etc. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Arrangering og komponering: fire praktiske/muntlige/skriftlige oppgaver som må være utført innen en frist fastsatt av faglærer. Studenten kan pålegges obligatorisk deltagelse i undervisningen ved fremføring, drøfting og vurdering av egne og medstudenters oppgaver 2. Bruksinstrument: legge frem en liste med gjennomgått repertoar på minimum 20 minutter som skal godkjennes av faglærer 3. Dans og bevegelse, improvisasjon, kreativ stemmebruk og latinamerikansk perkusjon: obligatorisk aktiv deltagelse 4. Konsertproduksjon: obligatorisk aktiv deltagelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av produksjonen Frist: arbeidskravene må være godkjent av faglærer innen 15. april i emnets andre semester (heltid)/fjerde semester (deltid). Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved karakteruttrykket bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Vurderingen gjøres av emnets faglærere. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 2

33 MHHEL50 Helsefag Versjon 27.januar 2014 Kort oversikt Studiepoeng 20 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Musikk- og helsefag Bachelor Over 2/4 semestre (heltid/deltid) Praktisk-muntlig eksamen Opptak til årsstudium i musikk og helse Norsk MUSHEL Årsstudium i musikk og helse Kort om emnet Emnet omfatter delemner som er generelle for flere typer helsefaglig virksomhet, men er først og fremst rettet mot yrkesfunksjoner med et spesielt musikk- og helsefaglig fokus. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten gjennom kritisk refleksjon kan sette det praktiske arbeidet inn i en større tverrfaglig sammenheng kan vurdere fagfeltet i forhold til andre fagområder, teorier, etiske problemstillinger og historisk-kulturelle forutsetninger dokumenterer holdnings- og handlingskompetanse på det helsefaglige området viser evne til å registrere og beskrive sosialt samspill viser grunnleggende kommunikative ferdigheter kan vurdere bruk av musikk i tilknytning til bruk i ulike målgrupper viser et bredt repertoar av metoder til bruk i ulike målgrupper Innhold I emnet inngår delemnene Helse- og sosialfaglig teori: innføring i helsefaglig vitenskap bevegelseskunnskap diagnosekunnskap etikk helsesektorkunnskap utredningsarbeid tverrfaglig helsearbeid Undervisningen skal knytte musikk til sentrale områder innenfor helse- og sosialsektoren, som for eksempel forebyggende helsearbeid, funksjonshemming, geriatri, kriminalomsorg, pediatri, psykisk helsevern, somatikk og terminal omsorg.

34 Relasjons- og kommunikasjonserfaring: individuelle og gruppedynamiske prosesser øvelse i kontakt og samarbeid grunntrening i å være nærværende, merke egne og andres grenser og være sentrert i kontakt med andre mennesker Metodisk improvisasjon: utforskning av stemme og instrumenter improviserende kontaktøvelser metodisk egenutvikling tilrettelegging av musikkaktiviteter uilke aktivitetsformer Organisering Undervisningen foregår i gruppe. Undervisningen organiseres dels som ukentlig undervisning og dels som bolkundervisning/seminar. Aktuelle arbeidsformer vil være lærerledet undervisning, studentpresentasjoner, praktisk utprøving av forskjellige aktiviteter, gruppearbeid etc. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Helse- og sosialfaglig teori: to skriftlige oppgaver, leveres 1. desember/1. mars (heltid) eller 1. desember hvert studieår for (deltid) (omfang:1000 ord pr oppgave, litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg) 2. Relasjons- og kommunikasjonserfaring og metodisk improvisasjon: obligatorisk aktiv deltagelse 3. Bestått praksis (MHPRAKS50) Frist: arbeidskravene må være godkjent av faglærer innen 1. mai i emnets andre semester for heltid eller innen 15. februar i emnets fjerde semester for deltid. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en praktisk-muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to sensorer, hvorav en ekstern. Praktisk-muntlig eksamen Gjennomføres i mai/juni for heltid og mars/april for deltid. Tema for den praktisk-muntlige oppgaven oppgis en uke før eksamen. Studenten skal overfor eksamenskommisjonen kunne gjøre rede for og begrunne valg av aktiviteter for den aktuelle målgruppa. Omfang: 45 minutter For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 2

35 Pensum ca 800 sider 3

36 MHPED50 Pedagogikk, psykologi og musikkterapi Versjon 27.januar 2014 Kort oversikt Studiepoeng 20 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Musikk- og helsefag Bachelor Over 2/4 semestre (heltid/deltid) Prosjektoppgave Opptak til årsstudium i musikk og helse Norsk MUSHEL Årsstudium i musikk og helse Kort om emnet Emnet omfatter delemner som er generelle for flere typer pedagogisk utdanning, som her først og fremst rettet mot yrkesfunksjoner med et spesielt musikk- og helsefaglig fokus. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer grunnleggende kunnskap om pedagogisk og psykologisk teori har innsikt i musikkterapi som fag kan planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere tiltak innenfor området musikk og helse Innhold I emnet inngår delemnene Pedagogikk: generell pedagogikk og didaktikk spesialpedagogikk Psykologi: generell psykologi musikken og hjernen Musikkterapi: innføring i musikkterapi Organisering Undervisningen foregår i gruppe. Undervisningen organiseres dels som ukentlig undervisning og dels som bolkundervisning/seminar. Aktuelle arbeidsformer vil være lærerledet undervisning, studentpresentasjoner, gruppearbeid etc.

37 For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Pedagogikk: muntlige presentasjoner gjennomført innen en frist fastsatt av faglærer 2. Psykologi: muntlige presentasjoner gjennomført innen en frist fastsatt av faglærer 3. Bestått praksis (MHPRAKS50) Frist: arbeidskravene må være godkjent av faglærer innen 1. mai i emnets andre semester for heltid eller innen 15. februar i emnets fjerde semester for deltid. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en prosjektoppgave. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Prosjektoppgave Tema og problemstilling skal godkjennes av faglærer innen 15. desember i emnets første semester for heltid eller i februar/mars i emnets andre semester for deltid. Teksten skal avspeile vitenskapelig refleksjon. Omfang: ca ord (litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg). Frist: leveres i tre eksemplarer til eksamenskontoret innen 15.mai i emnets andre semester for heltid eller 15. mai i emnets fjerde semester for deltid For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Pensum ca 800 sider 2

38 MHPRAKS50 Praksis Versjon 27. januar 2014 Kort oversikt Studiepoeng 0 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Musikk- og helsefag Bachelor Over 2/4 semestre (heltid/deltid) Obligatorisk fremmøte Opptak til årsstudium i musikk og helse Norsk MUSHEL Årsstudium i musikk og helse Kort om emnet Emnet er knyttet til studiepoengene i MHMUS50 Musikkfag, MHHEL50 Helsefag og MHPED50 Pedagogikk, psykologi og musikkterapi. Gjennom å observere, delta i og lede ulike praksisaktiviteter vil studenten få kjennskap til og erfaring med ulike yrkesroller. Planlegging, gjennomføring og vurdering av en konsertproduksjon for eksempel på seniorsenter (heltid)/for andre målgrupper (deltid) er sentralt. Praksisen gjennomføres som selvstendig arbeid under veiledning. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere musikk- og helseopplegg kan planlegge, gjennomføre og vurdere en konsertproduksjon dokumenterer et reflektert, kritisk og konstruktivt forhold til musikk- og helsearbeid Innhold Studenten skal i løpet av studiet ha praksis ved minst to forskjellige institusjoner/ praksissteder og med to forskjellige målgrupper. Emnet inneholder normalt følgende temaer: forståelse av praksisplassen kunnskap om brukergruppen(e) observasjon og kartlegging planlegging og gjennomføring av tiltak konsertproduksjon og gjennomføring for eksempel på seniorsenter (heltid)/for ulike målgrupper (deltid) begrunnelse og formidling av tiltak egenvurdering

39 Organisering Studenten skal ha 200 timer praksis i løpet av studiet, inkludert for- og etterarbeid. For heltid organiseres praksisen fortløpende gjennom studieåret, mens den for deltid organiseres som en praksisdag pr samling i første studieår og som konsertprosjekt i andre studieår. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk aktiv deltagelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis 2. Levere en praksisrapport pr semester (heltid)/pr studieår (deltid) til praksisveileder (omfang: 2000 ord pr rapport, litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg). Rapporten skal dokumentere evne til systematisk beskrivelse, analyse og vurdering av praksis med vekt på praksisplassen(e), brukergruppen(e), etikk og innhold/gjennomføring og egenvurdering. Frist: arbeidskravene må være godkjent av praksisveileder innen 1. mai i emnets andre semester for heltid eller innen 15. februar i emnets fjerde semester for deltid Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved karakteruttrykket bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentenes faglige nivå gjennom arbeidet med emnet og innleverte praksisrapporter. Vurderingen gjøres av praksisveileder. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i praksis, kan praksis kun gjennomføres én gang til. 2

40 Notat Til Programutvalget for musikkterapistudier Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Studentutvalget Oslo 06. desember 2013 Journalnr hb/2013/933 Forslag til endret studieplan for årsstudiet i Musikk og helse (MUSHEL) Det foreligger nå forslag til endret studieplan for årsstudiet i Musikk og helse: startkull 2014, som vi gir dere mulighet til å komme med innspill på før behandling i studieutvalget 30. januar Eventuelle innspill sendes innen 20. januar til [email protected] Forslaget er utarbeidet av studiekoordinator i samarbeid med studieadministrasjonen. Programutvalget for musikkterapistudier har også blitt orientert om og gitt tilbakemeldinger underveis i prosessen. Arbeidet har for det første bestått i å utarbeide læringsmål for årsstudiet som er tilpasset det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Årsenheter og videreutdanninger fører normalt ikke til noen formell kvalifikasjon, men læringsmålene må likevel formuleres i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Et mål for revisjonen har også vært å spesifisere de ulike fristene for heltid og deltid, samt å tydeliggjøre arbeidskravene og vurderingsformene for de ulike emnene. I tillegg har det vært et generelt ønske om å oppdatere studieplanen både hva angår faglig innhold, struktur, begrepsbruk. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Godkjent og ekspedert elektronisk Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: 1. Forslag til endret studieplan for Musikk og helse: startkull Lenke til gjeldende studieplan for Musikk og helse: startkull 2013: /Studier/Videreutdanning/MUSHEL-AArsstudium-i-musikk-og-helse Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: [email protected] T:

41 Møteprotokoll Til Programutvalg for musikkterapistudier Oslo 22. januar 2014 Programutvalg for musikkterapistudier Møtedato Tidspunkt Møtested Personalrom Til stede Bente Almås (leder), Gro Trondalen, Rita S. Frisk, Karette A. Stensæth, Tora S. Gaden (studentrepresentant master), Tom Næss, Åste Jensen Sjøvaag (sekretær) Forfall Tarjei Øvrelid (studentrepresentant Musikk og helse) Saksnummer Tittel/innhold U.off. 01/2014 Godkjenning av innkalling og referat Godkjent 02/2014 Revidering av studieplan for Musikk og helse veien videre En del språklige justeringer som programutvalgsleder tar med til Hege Brodahl for utarbeidelse av endelig forslag. Ellers godkjent revidering. 03/2014 Revidering av studieplan for master musikkterapi grunnlagsdiskusjon Det er behov for en grunnleggende diskusjon rundt masterprogrammet før en ny revidering av studieplanen. Diskusjon rundt det musikalske nivået ved våre studier. Det bes om at studentene som går på programmet i dag kommer med innspill som et ledd i studieplanrevideringen. Studentrepresentanten tar det med til årets kull. 04/2014 Studietur inn i studieplanen? Spørsmålet tas med til revideringen av studieplanen for master musikkterapi. 05/2014 Studieplasser/dimensjonering/rekruttering Nasjonale retningslinjer for psykoselidelser har musikkterapi som best practice. I den forbindelse vil Norge trenge ca. 300 nye Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] Åste Jensen Sjøvaag NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

42 musikkterapeuter for å møte behovet. Musikkterapistudiet i Bergen ønsker å doble studieplasser når lærerstab og lokaler ligger til rette for det. NMH må se på tilsvarende mulighet. Ressursplanen for musikkterapi går per i dag i motsatt retning. Det bes om at dette spørsmålet tas med i diskusjonen om revidering av studieplan i lys av rekruttering. 06/2014 Allmøte for studentene 28. mars i lys av studentevalueringen Det er ønske om et allmøte som tar for seg studentevalueringen, men som også åpner for diskusjon rundt andre temaer. 07/2014 Eventuelt Studentene har spørsmål om eksamenstider, og oppfordres til å ta kontakt med eksamenskontoret. Neste møte i PUMT er 28. februar. Bente Almås Leder Åste Jensen Sjøvaag Sekretær 2

43 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /319 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 7/ Forslag til studieplan for mastergradsstudium i kunstpedagogikk Bakgrunn Prosessen med å videreutvikle mastergradsstudiet i musikkpedagogikk til et mastergradsstudium i kunstpedagogikk har pågått siden et utvalg nedsatt av PUMP fremmet forslaget i NMHs styre har behandlet saken og gitt sin prinsipielle tilslutning til at mastergradsstudiet i musikkpedagogikk videreutvikles til et mastergradsstudium i kunstpedagogikk. Studieutvalget har ansvar for å vedta studieplan for studiet. Formålet med å videreutvikle mastergradsstudiet i musikkpedagogikk til et mastergradsstudium i kunstpedagogikk har vært å lage et bredere studium, med et bredere opptaksgrunnlag, men med muligheter til å spesialisere seg i musikkpedagogikk omtrent som i dag. I tillegg har det i argumentasjonen for forslaget vært lagt vekt på at mastergradsstudiet i musikkpedagogikk gjennom flere år har hatt for få studenter, både i forhold til gjeldende studiedimensjoneringsplan og i forhold til den beregning av kostnader pr student som ligger til grunn for tilbudet. Tanken var derfor også at omgjøringen av studiet til et bredere, kunstpedagogisk studium ville kunne gi et bedre opptaksgrunnlag til studiet, og samtidig gi et masterutdanningstilbud for søkere fra andre kunstfag som i dag ikke har et tilsvarende tilbud. Underveis i prosessen har det fra musikkpedagogikkfagmiljøet ved NMH kommet frem en skepsis til å videreutvikle masterprogrammet i musikkpedagogikk til et masterprogram i kunstpedagogikk. Høring Forslag til studieplan for mastergradsstudium i kunstpedagogikk var i perioden på høring i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi (NMH), programutvalget for musikkpedagogiske studier (PUMP, NMH) og ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Forslaget til studieplan baserer seg på et studieplanforslag som ble utarbeidet av et utvalg med representanter fra NMH og KHiO i Før forslaget ble sendt på høring gjennomgikk det en administrativ bearbeiding i samråd med leder av studieutvalget, leder av PUMP og tidligere og nåværende studiekoordinator for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk. Vi har mottatt høringsuttalelse fra fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi og KHiO. Programutvalget for musikkpedagogiske studier har ikke avgitt egen uttalelse, men har gitt sin støtte til fagseksjonens uttalelse. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] Hege Brodahl NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

44 Nedenfor følger en oppsummering av hovedtrekkene i høringsuttalelsene fra fagseksjonen og KHiO. Fagseksjonen Av høringsuttalelsen fra fagseksjonen kommer det fram en fortsatt skepsis til et mastergradsstudium i kunstpedagogikk. Fagseksjonen foreslår i sin uttalelse at programmet heller bør få navnet mastergradsstudiet i kunstfagenes pedagogikk og at programmets største emne, Kunstpedagogisk teori (50 sp), bør splittes opp i flere emner (kunstpedagogisk teori (20 sp), dansepedagogisk teori(30 sp)/musikkpedagogisk teori (30 sp)/teaterpedagogiske teori (30 sp)). Det foreslås at de ulike fagmiljøene utarbeider sine emnebeskrivelser. I tråd med forslaget om at programmet skifter navn til mastergradsstudiet i kunstfagenes pedagogikk foreslår de også at det bør vurderes å skifte navn på emnet kunstpedagogisk teori. KHiO Også KHiO gir i sin uttalelse tilbakemelding om at de ønsker en oppsplitting av emnet kunstpedagogisk teori (kunstpedagogisk teori (40 sp), dansepedagogisk teori(10 sp)/musikkpedagogisk teori (10 sp)/teaterpedagogiske teori (10 sp)). KHiO ønsker å stå som emneansvarlige for emner der det er naturlig. De ønsker også å stå med et delansvar for emnene fagdidaktisk fordypning (15 sp) og masterarbeid (45 sp). De ønsker også å ha veilederansvaret for studenter som skriver masterarbeidet sitt innen dans og teater. Oppsummering og konklusjon Det foreslås i høringsuttalelsene forholdsvis store endringer i forslag til studieplan, spesielt i programmets største emne kunstpedagogisk teori (50 sp), som det vil ta tid å utarbeide. Høringsuttalelsen fra fagseksjonen og programutvalget viser at musikkpedagogikkfagmiljøet ved NMH fortsatt er skeptiske til et mastergradsstudium i kunstpedagogikk. Etter studiesjefens vurdering gjenstår fortsatt mange diskusjoner og mye arbeid både med studieplanen og fagmiljøet før det vil være forsvarlig å igangsette dette studieprogrammet. Programmet ble lyst ut høsten 2013 og det er 15 søkere til programmet. Alle søkere har musikkfaglig bakgrunn, og det vil derfor være uproblematisk å vurdere disse i forhold til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk. Studiesjefen anbefaler med bakgrunn i dette at mastergradsstudiet i musikkpedagogikk opprettholdes og at et mastergradsstudium i kunstpedagogikk ikke igangsettes i denne omgang. Forslag til vedtak: Forslag til studieplan for mastergradsstudiet i kunstpedagogikk: startkull 2014 godkjennes ikke. Studieutvalget støtter at mastergradsstudiet i musikkpedagogikk opprettholdes og at et mastergradsstudium i kunstpedagogikk ikke igangsettes høsten Kjetil Solvik 2

45 studie- og FoU-sjef VEDLEGG: Hege Brodahl Seniorrådgiver 1. Innkomne høringsuttalelser 2. Høringsnotat med forslag til studieplan for MAKU pr

46 NMH Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Oslo, Høringsuttalelse om utkast til studieplan for mastergradsstudiet i kunstpedagogikk Seksjonen vil takke for det gode arbeidet som er nedlagt i å utvikle en godt strukturert og oversiktlig studieplan for masterstudiet i kunstpedagogikk. Planforslaget har vært til intern behandling i fagråd for musikkpedagogikk og didaktikk og seksjonens uttalelse bygger på fagrådsbehandlingen. Dette høringssvaret tar opp både noen overordnede prinsipper, forslag til språklige justeringer i selve planutkastet og synspunkter på det videre arbeidet med studiet som planforslaget tydeliggjør. Overordnede prinsipper Seksjonen ser svært positivt på den anerkjennelsen av Norges musikkhøgskole som musikkpedagogisk institusjon som opprettelsen av Senter for fremragende utdanning i musikkutøving innebærer. Vårt nye senter for utdanningsforsking i musikk vil kunne bidra til å underbygge denne anerkjennelsen. For å følge opp dette er det behov for at den nye studieplanen bidrar til profilering av NMH som musikkpedagogisk institusjon. Det kan den gjøre ved å gi studiet en tydelig og styrket fagdidaktisk og profesjonsrettet profil og synliggjøre musikkpedagogikk som vitenskapsfag på masternivå. Seksjonen har blitt forsikret om at disse hensynene kan ivaretas i det nye studiet og vi konstaterer med tilfredshet at planutkastet viser tydelige forsøk på å imøtekomme dem. Vi ser imidlertid behov for noen endringer i studiets innhold som kan bidra ytterligere på dette området. Noen av disse endringene har vi skrevet inn i selve plandokumentet. Her vil vi i tillegg peke på noen prinsipper som med fordel kan tydeliggjøres i den endelige planen: I den kommende oversikten over veiledende undervisningsmengde og organisering må temaene musikkpedagogisk psykologi, filosofi, sosiologi, antropologi og kulturteori blir representert minst like bra som i dagens masterstudium i musikkpedagogikk. Profesjonsteori og profesjonsforståelse må framtre som egne tema både i fellesdelen og i de fagspesifikke delene av studiet. I forbindelse med spørsmål om obligatorisk frammøte og rett til å gå opp til eksamen bør det vurderes om det skal lages 2 ulike vurderingsordninger avhengig av om studentene har fulgt undervisningen (og oppfylt arbeidskravene) eller om de går opp til eksamen uten å ha fulgt undervisningen. Forslag til justeringer i teksten Disse forslagene har vi skrevet inn i selve planforslaget ved hjelp av spor endringer og sett inn merknad. Se kommentarene i det vedlagte planutkastet. 1

47 Det videre arbeidet med studiet I forlengelsen av planutkastet framtrer det nye utfordringer som må løses. De er dels prinsipielle, dels praktiske. Det må avklares hvilken kompetanse som behøves for å undervise i kunstfagenes pedagogikk. Det samme gjelder dansepedagogikk, dansedidaktikk, teaterpedagogikk og teaterdidaktikk. Spørsmålet dukker også opp i forbindelse med veiledning i fagdidaktisk fordypning. Med de kravene som må stilles til undervisningskompetanse på masternivå er det åpenbart at disse undervisningsbehovene ikke kan dekkes av NMHs nåværende personale alene. Det er behov for å avklare ressursbehovet og hvilke konsekvenser dette vil få for den øvrige virksomheten som seksjonen har ansvar for. Det er videre behov for at innholdet i emnene dansepedagogikk og teaterpedagogikk må utvikles av personer som har kompetanse i hhv dansepedagogisk teori og teaterpedagogisk teori, og det må settes av ressurser til dette planarbeidet Det er helt avgjørende for opprettholdelsen og styrkingen av musikkpedagogikk som profesjons- og vitenskapsfag på masternivå at rekruttering og opptak foretas slik at det til en hver tid finnes et velfungerende fellesskap av studenter med musikkpedagogisk profil på studiet. I den forbindelsen er det viktig å avklare det antallet studieplasser som skal tilbys innenfor den enkelte fordypning, med tanke på en god faglig balanse. Det er videre behov for å avklare forholdet til masterstudiet i kulturledelse med tanke på mulig overlapping og samarbeid, og også når det gjelder å tydeliggjøre forskjellen mellom de to studietilbudene. Seksjonen ber om å bli forelagt et forslag til veiledende undervisningsmengde og organisering før det skal fastsettes. Mvh Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Geir Johansen, leder for fagråd i musikkpedagogikk Kristin Kjølberg, fagseksjonsleder 2

48 Studieplan for mastergradsstudiet i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk: startkull 2014 Versjon 29. oktober 2013 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Mastergradsstudiet i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk MAKU Master i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk med fordypning i musikkpedagogikk, dansepedagogikk eller teaterpedagogikk Merknad [gj1]: Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi har valgt å gi forslag til justeriner med spor endringer og kommentarer i kommentarbobler som denne. Merknad [gj2]: Vi foreslår kunstfagenes pedagogikk i stedet for Kunstpedagogikk. Det siste assosieres lett med utstillingsformidling og gir inntrykk av ensartethet innenfor det enkelte kunstfags pedagogikk. Kunstfagenes pedagogikk tydeliggjør at fagene er ulike, at fagmiljøene er ulike, og ikke minst at yrkesarenaene og institusjonene for de tre kunstfagenes undervisningsfag er ganske ulike idag. Det eneste faget som er institusjonalisert som undervisningsfag på alle nivåene er musikkpedagogikk. Omfang 120 studiepoeng heltids-/deltidsstudium over 2/3-4 år Opptakskrav Mastergradsstudiet i kunstfagenes pedagogikk bygger på fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med minimum 80 studiepoeng i et kunstfagmusikk, dans eller teater og godkjent lærerutdanning. Eksempler på godkjent lærerutdanning er allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Om opptaksprøvene 2014 Merknad [gj3]: Det bør avklares hvordan dette faller ut i forhold til studiepoengfordelingen i den nye rammeplanen for faglærerutdanning i musikk, dans, drama. Kort beskrivelse av studiet Mastergradsstudiet i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk sikter mot å gi et bredt grunnlag for å forstå, gjennomføre, vurdere og videreutvikle undervisning og opplæring og formidling i kunstfag og kunstformidling, samtidig som det vil gi den enkelte mulighet til å fordype seg i områder av særlig interessemusikkepedagogikk, dansepedagogikk eller teaterpedagogikk.. Alt etter studentens utforming av sitt eget studium, bl.a. ved valg av masteroppgavetematikk og fagspesifikk fordypning, vil programmet kunne kvalifisere for videre kunstpedagogisk forskning, undervisnings- og ledelsesarbeid innenfor videregående opplæring, kulturskolen, folkehøgskolen og høyere kunstpedagogisk utdanning, og arbeid i kunst- og kulturforvaltning, samt i organisasjonslivet. Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk er det forventet at kandidaten viser både bred og spesialisert kunnskap om og erfaring med sentrale kunstpedagogiske temaer og problemstillinger i ulike kunstfag kan anvende kunnskapen i kunstpedagogisk virksomhet, og vise selvstendighet og evne til fornyelse i møte med komplekse kunstpedagogiske oppgaver kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere ulike faglige oppgaver og prosjekter innenfor det kunstpedagogiske profesjonsfeltet kan artikulere, drøfte, initiere og delta i kunstfaglig pedagogisk debatt og praksis på en reflektert måte

49 kan analysere, drøfte og forholde seg kritisk til relevant kunstpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid i kunstfag, samt innehente, dokumentere og formidle kompleks faglig kunnskap og praksis gjennom eget forsknings- og utviklingsarbeid dokumenterer innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan arbeide i tråd med gjeldende yrkesetiske normer både som kunstpedagogisk profesjonsutøver i kunstfag og i tilknytning til eget forsknings- og utviklingsarbeid. Organisering Studiet består av følgende emner: Kunstpedagogisk teori Fagdidaktisk fordypning Vitenskapsteori og forskningsmetode Masterarbeid Kunstpedagogisk teori er delt i to deler, en kunstpedagogisk fellesdel og en fagspesifikk del med undervisning i hhv. musikkpedagogisk, dansepedagogisk og teaterpedagogisk teori, i tråd med studentens faglige bakgrunn. I fagdidaktisk fordypning velger den enkelte student et fagdidaktisk tema i tråd med sin faglige bakgrunn. Emnet kan, i samråd med studiekoordinator og etter søknad til NMH, erstattes av et 15 studiepoengsvalgemne på masternivå fra NMHs valgemneportefølje eller fra annen institusjon. Vitenskapsteori og forskningsmetode er felles for alle studenter. Undervisningen foregår som samlinger. For heltidsstudenter er det normalt ukentlige samlinger på torsdager og fredager. Studiet kan gjennomføres på deltid over tre eller fire år. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. Undervisningen ved Musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og samtidig at denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata). For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig mastergradsstudium utgjør 120 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Den tidsmessige plasseringen i emnetabellen nedenfor er kun retningsgivende. Emnenes vekting og undervisning per år vil variere avhengig av hvilke temaer det undervises i og den enkelte students progresjon. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata). Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Alle emner som tilhører studieprogrammet vises på vitnemålet, med vurderingsuttrykk og antall studiepoeng. Tittel på masterarbeidet kommer også med på vitnemålet. Merknad [gj4]: På vitnemålet bør det komme tydelig fram om studenten har spseialisering i musikkpedagogikk, dansepedagogikk eller teaterpedagogikk. 2

50 Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur Emnekode Emnets navn Sp Studiepoeng pr. år 1.år 2.år Hovedområde sp. KUTEO70 Kunstpedagogisk teori KUTEO71 Fagdidaktisk fordypning KUMAST71 Vitenskapsteori og forskningsmetode KUMAST70 Masterarbeid Sum: Merknad [gj5]: Vi har satt opp et eget ønske om fordeling av studiepoeng mellom fellesdelen og den fagspesifikke delen. Se nedenfor 3

51 KUTEO70 Kunstpedagogisk teori Versjon 14. oktober 2013 Merknad [gj6]: Det må vurderes om denne overskriften skal beholdes som foreslåttg når studiet bytter navn til kunstfagenes pedagogikk. Kort oversikt Studiepoeng 50 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 1. og 2. studieår, over tre semestre Forelesning og muntlig eksamen Opptak til mastergradsstudiet i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk Norsk MAKU Mastergradsstudiet kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet er delt i to deler. Den første delen er felles for alle studentene og består av en rekke forskjellige tema (se Innhold). Disse temaene perspektiverer på ulike måter kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk både som vitenskapsfag og profesjonsfag, og vil øke studentens forutsetninger for kritisk og selvstendig refleksjon omkring ulike kunstpedagogiske problemstillinger. Innholdet i emnets del to varierer etter studentens faglige bakgrunn i hhv. musikkpedagogikk, dansepedagogikk eller teaterpedagogikk. Temaene perspektiverer på ulike måter henholdsvis musikkpedagogikk, dansepedagogikk og teaterpedagogikk både som vitenskapsfag og profesjonsfag, og vil øke studentens forutsetninger for kritisk og selvstendig refleksjon omkring ulike musikkpedagogiske, dansepedagogiske eller teaterpedagogiske problemstillinger. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan analysere og drøfte fagovergripende kunstpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i allmennpedagogiske, kunstdidaktiske og, filosofiske og så vel som psykologiske, så vel som sosiologiske og kulturteoretiske perspektiver på kunstpedagogisk virksomhet viser selvstendighet og evne til kritisk refleksjon i møte med kunstpedagogiske problemstillinger, oppgaver og prosjekter, og samtidig kan bidra til nyskaping og videreutvikling av fagfeltet kan formidle eget fagområde med utgangspunkt i egen fordypning og artikulere, drøfte og formidle kunstpedagogisk teori kan analysere og drøfte fagspesifikke kunstpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i allmennpedagogiske, filosofiske og psykologiske, så vel som sosiologiske og kulturteoretiske perspektiver på hhv. musikkpedagogisk, dansepedagogisk eller teaterpedagogisk virksomhet viser selvstendighet og evne til kritisk refleksjon i møte med hhv musikkpedagogiske, dansepedagogiske eller teaterpedagogiske problemstillinger, oppgaver og prosjekter, og samtidig kan bidra til nyskaping og videreutvikling av fagfeltet 4

52 kan formidle eget fagområde med utgangspunkt i egen fordypning og artikulere, drøfte og formidle hhv. musikkpedagogisk, dansepedagogisk eller teaterpedagogisk teori Innhold Emnet består av følgende tema: Allmennpedagogiske perspektiver Kunstdidaktiske perspektiver Filosofiske perspektiver Psykologiske perspektiver Sosiologiske og kulturteoretiske perspektiver Temaene vil i fellesdelen fokusere på det fagovergripende, mens de i den fagspesifikke delen vil fokusere på det fagspesifikke knyttet til studentens faglige bakgrunn. Studenten legger opp et pensum på 2000 sider knyttet til fellesdelen og et pensum på 1000 sider knyttet til den fagspesifikke delen. Deler av pensum er obligatorisk, resten er selvvalgt. Merknad [gj7]: Seksjonen ønsker at studiepoengene fordeles med 20 til den generelle delen og 30 til den fagspesifikke. I den sammenhengen er det behov for også å spesifisere innholdet i den fagspesifikke delen. Her foreslår vi at innholdet kan variere mellom de ulike kunstfagene og at innholdet i dansepedagogikk og teaterpedagogikk må utformes av disse fagmiljøene. Under forutsetning av godkjenning fra Studieutvalget vil seksjonen be fagråd for musikkpedagogikk om å utforme et revidert forslag til fellesdelen og til den fagspesifikke delen i musikkpedagogikk. Organisering Seminar-/bolkundervisning innenfor hvert tema knyttet både til fellesdelen og den fagspesifikke delen. Undervisningen vil bestå av lærer- og studentforelesninger, samt andre former for presentasjoner, diskusjoner og oppgaveløsninger. Noe av arbeidet vil foregå på IKT-læringsplattform. En vesentlig del av arbeidet foregår som selvstendige studier av obligatorisk og selvvalgt litteratur. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Tre muntlige presentasjoner (omfang: ca 20 minutter pr presentasjon) 2. To skriftlige drøftingsoppgaver (omfang: ord pr oppgave) 3. Tre opposisjoner knyttet til medstudenters muntlige prestasjoner 4. Innen 15. oktober /15. april i eksamenssemesteret levere pensumliste for godkjenning til studiekoordinator. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamen med to deler. Det gis en samlet vurdering av disse to delene. Vurderingen gjøres av to interne og en ekstern sensor. Eksamen Eksamen tar utgangspunkt i studentens samlede pensumliste, og dekker samtlige tema. Eksamen består av to deler: Merknad [gj8]: De siste årene har vi brukt en ekstern og en intern sensor her. Det har fungert greit. Men hvis det er nye regler e.l. så må vi selvsagt justere etter dem. a) 45 minutters forelesning over et emne som oppgis en uke før prøven b) 45 minutters muntlig prøve For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 5

53 KUTEO71 Fagdidaktisk fordypning Versjon 23. oktober 2013 Kort oversikt Studiepoeng 15 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 2. studieår, over to semestre Skriftlig oppgave eller muntlig presentasjon/foredrag Opptak til mastergradsstudiet i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk Norsk MAKU Mastergradsstudiet kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Studenten fordyper seg i et fagdidaktisk tema i tråd med sin faglige bakgrunn. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser dyp og spesialisert innsikt i et fagdidaktisk tema dokumenterer selvstendighet i møte med didaktiske utfordringer og problemstillinger kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere faglige oppgaver og/eller prosjekter alene eller sammen med andre Innhold Studenten velger primært fordypning innenfor musikkdidaktikk dansedidaktikk teaterdidaktikk Studenten legger opp et pensum på ca sider. Pensumlisten skal godkjennes av veileder. Pensum skal ikke overlappe pensum i Kunstpedagogisk teori. Organisering Selvstudium, samt veiledning i forbindelse medveiledet selvstudium i det valgte temaet. Arbeidet med tematikken kan gjennomføres som et rent teoretisk arbeid, som et praktisk prosjektarbeid eller som en kombinasjon av disse. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. 6

54 Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Pensumliste Levere pensumliste (omfang: ca 1500 sider) for godkjenning til veileder Frist: innen 15. april/15. oktober i eksamenssemesteret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Vurderingen gjøres av to interne sensorer, normalt er veileder en av sensorene. Skriftlig oppgave eller muntlig presentasjon/foredrag Studenten skal, innenfor det selvvalgte tema og pensum, enten levere en skriftlig oppgave (omfang: ord) eller holde en muntlig presentasjon/et foredrag (omfang: 30 minutter). Dokumentasjonsform avtales med veileder. Merknad [gj9]: Det har vi gått bort fra. Er det en god grunn for å gjeninnføre det så aksepterer vi selvsagt det. Gjeller avsluttende vurdering i alle emner nedenfor der det er nevnt. Frist: Den skriftlige oppgaven leveres innen 15. mai/1. desember i eksamenssemesteret. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 7

55 KUMAST71 Vitenskapsteori og forskningsmetode Versjon 14. oktober 2013 Kort oversikt Studiepoeng 10 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 1. studieår, over to semestre Vurdering fra faglærer Opptak til mastergradsstudiet i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk Norsk MAKU Mastergradsstudiet kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet består av vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske tema som er relevante for kunstpedagogisk forskning i musikkpedagogikk, dansepedagogikk og teaterpedagogikk. Undervisningen vil gi studentene forutsetninger for å kunne utvikle evnen til kritiske og selvstendig refleksjon omkring vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske problemstillinger, både generelt og i relasjon tilfor eget masterarbeid. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser innsikt i, og kan analysere og drøfte sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske begreper, design og tenkemåter relatert til kunstpedagogisk forskning, samt viser evne til kritisk og selvstendig refleksjon omkring vitenskapsteoretiske og forskningsmessige problemstillinger kan vurdere ulike forskningsmetoder i relasjon tilfor kunstpedagogisk FOU- arbeid, og kan anvende ulike metoder og strategier/design for innhenting, produksjon utvikling og dokumentasjon av viten innen kunstpedagogisk virksomhet Innhold Emnet består av følgende tema: Vitenskapsteori Forskningsmetode Studenten legger opp et pensum på 1000 sider som skal omfatte alle tema i emnet. Deler av pensum er obligatorisk, resten er selvvalgt. Organisering 8 Seminar-/bolkundervisning innenfor hvert tema. Undervisningen vil bestå av lærer- og studentforelesninger, samt andre former for presentasjoner, diskusjoner og oppgaveløsninger. Noe av arbeidet kan foregå på IKTlæringsplattform. En vesentlig del av arbeidet foregår som selvstendige litteraturstudier. En ytterligere vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk fordypning vil være knyttet til masteroppgaveseminaret.

56 For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. To skriftlige hjemmeoppgaver(omfang: ord pr oppgave). Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke-bestått og fastsettes av faglærer på bakgrunn av gjennomførte arbeidskrav. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 9

57 KUMAST71 Masterarbeid Versjon 23. oktober 2013 Kort oversikt Studiepoeng 45 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 1. og 2. studieår, over fire semestre Masteroppgave Opptak til mastergradsstudiet i kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk Norsk MAKU Mastergradsstudiet kunstpedagogikkkunstfagenes pedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet består av to deler: A. Masteroppgaveseminar B. Masteroppgaven Arbeidet med masteroppgaven starter normalt i første semester og går parallelt med det øvrige studiet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer selvstendighet, evne til faglig fordypning og utvikling, nytenkning og faglig integritet i møte med en selvvalgt faglig problemstilling. og evne til faglig fordypning og utvikling kan analysere og drøfte komplekse kunstpedagogiske spørsmål, og anvende egne kunnskaper og erfaringer på nye og relevante måter kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og formidle et kunstpedagogisk forskningsprosjekt kan gjennomføre komplekse arbeidsoppgaver og forskningsprosesser i tråd med etiske krav og retningslinjer, samt viser evne til å reflektere over og kritisk vurdere kunstpedagogisk forskning Innhold A. Masteroppgaveseminar Seminaret tar for seg utfordringer ved planlegging av forskningsprosesser, skriving av akademiske tekster, formulering av problemstillinger, og drøfting av relevante vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske perspektiver i forbindelse med det å gjennomføre et masterarbeid. B. Masteroppgaven Masteroppgaven er et selvstendig arbeid med en selvvalgt forsknings- eller utviklingsoppgave omkring en kunstpedagogisk problemstilling. Tema for oppgaven skal godkjennes av veileder. Merknad [KK10]: tar for seg utfordringer knyttet til det å skrive en masteroppgave; planlegging av skriveprosesser, utfordringer og vansker knyttet til det å skrive en akademisk tekst, osv 10

58 Organisering Masteroppgaveseminaret er organisert som forelesninger, studentfremlegg, skriveøvelser og veiledning. For masteroppgaven får hver student tildelt en veileder. Veilederen skal gi studenten råd og tilbakemeldinger i forhold tilom målsettinger og problemstillinger i prosjektet. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masteroppgavearbeidet, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med/levere materiale til veilederen slik at den avtalte progresjonen opprettholdes. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling(er), valg av forskningsmetode, tidsplan og sentral litteratur. Omfang: ca ord. Se Retningslinjer for prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av veilederen innen 1. februar i studiets andre semester (fjerde semester for deltid), og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en Veiledningsavtale mellom student, veileder og høgskolen. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt veileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Merknad [gj11]: Dagens praksis er at veiledningsavtalen signeres og prosjektbeskrivelsen vedlegges. Hvis det som står her er riktigere rent formelt så har vi ingen innsigelser. Frist: Innen 1. mars i studiets andre semester (fjerde semester for deltid) skal veiledningsavtalen samt godkjent prosjektbeskrivelse for masterarbeidet leveres til eksamenskontoret. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av veileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. Avsluttende vurdering Merknad [gj12]: Fristene 1. februar (ovenfor) og 1. mars er ganske sene. Hvis dette er noe som er felles for alle masterstudier så har vi ingen innsigelser. Men frister allerede på slutten va høstsemesteret ville bidra til framdriften i masterarbeidet og derved også til å øke sannsynligheten for fullføring til normert tid. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av masteroppgaven. I tillegg gis en kortfattet skriftlig vurdering av oppgaven. Vurderingen gjøres av to interne og en ekstern sensor. Veileder(e) inngår ikke som en del av kommisjonen. Masteroppgaven Omfang: ord. Masteroppgaven vurderes ut fra valg av vitenskapsteoretisk perspektiv, samt valg og kvalitetssikring av metode teoretisk forankring struktur og sammenheng i fremstillingen originalitet og idérikdom faglig fordyping i innholdet forståelse og kritisk vurdering av emnet som behandles Som vedlegg til masteroppgaven leveres også et abstrakt på ca. 300 ord. Frist: innen 15. mai/1. desember i eksamenssemesteret leveres masteroppgaven i seks eksemplarer, samt elektronisk, til eksamenskontoret. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 11

59

60

61

62 Kunsthøgskolen i Oslo Programutvalget for musikkpedagogiske studier, NMH Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi, NMH Oslo Vår ref. KS/2010/319 Deres ref. «REF» Høring - forslag til studieplan for mastergradsstudium i kunstpedagogikk Et utvalg med representanter for NMH og Kunsthøgskolen i Oslo utarbeidet i 2011 et forslag til studieplan for et mastergradsstudium i kunstpedagogikk. Studiet er tenkt som en videreføring av dagens mastergradsstudium i musikkpedagogikk. Av ulike grunner har det tatt lang tid å komme videre med arbeidet om etablering av et mastergradsstudium i kunstpedagogikk. I desember 2012 tok programutvalget for musikkpedagogiske studier saken opp igjen, i nært samarbeid med fagrådet for musikkpedagogikk. I brev av fra programutvalget konkluderes det med at både PUMP og fagrådet for musikkpedagogikk (ønsker) at mastergradsstudiet i musikkpedagogikk skal videreutvikles til et masterstudium i kunstpedagogikk. Etter dette har studieplanforslaget fra 2011 gjennomgått en administrativ bearbeiding, i samråd med leder av studieutvalget, leder av PUMP og tidligere og nåværende studiekoordinator for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk. Styret ved NMH har behandlet saken og gitt sin prinsipielle tilslutning til at mastergradsstudiet i musikkpedagogikk videreutvikles til et mastergradsstudium i kunstpedagogikk. Styret har imidlertid ikke behandlet studieplanforslaget. Behandling av studieplanen vil skje i studieutvalget. Studieplanforslaget sendes med dette på høring. Høringsfristen settes til 20. desember. Med vennlig hilsen Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Forslag til studieplan for mastergradsstudium i kunstpedagogikk Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

63 Studieplan for mastergradsstudiet i kunstpedagogikk: startkull 2014 Versjon 29. oktober 2013 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Mastergradsstudiet i kunstpedagogikk MAKU Master i kunstpedagogikk med fordypning i musikkpedagogikk, dansepedagogikk eller teaterpedagogikk 120 studiepoeng heltids-/deltidsstudium over 2/3-4 år Opptakskrav Mastergradsstudiet i kunstfagenes pedagogikk bygger på fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med minimum 80 studiepoeng i et kunstfag og godkjent lærerutdanning. Eksempler på godkjent lærerutdanning er allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Om opptaksprøvene 2014 Kort beskrivelse av studiet Mastergradsstudiet i kunstpedagogikk sikter mot å gi et bredt grunnlag for å forstå, gjennomføre, vurdere og videreutvikle undervisning og opplæring i kunstfag og kunstformidling, samtidig som det vil gi den enkelte mulighet til å fordype seg i områder av særlig interesse. Alt etter studentens utforming av sitt eget studium, bl.a. ved valg av masteroppgavetematikk og fagspesifikk fordypning, vil programmet kunne kvalifisere for videre kunstpedagogisk forskning, undervisnings- og ledelsesarbeid innenfor videregående opplæring, kulturskolen, folkehøgskolen og høyere kunstpedagogisk utdanning, og arbeid i kunst- og kulturforvaltning, samt i organisasjonslivet. Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i kunstpedagogikk er det forventet at kandidaten viser både bred og spesialisert kunnskap om og erfaring med sentrale kunstpedagogiske temaer og problemstillinger kan anvende kunnskapen i kunstpedagogisk virksomhet, og vise selvstendighet og evne til fornyelse i møte med komplekse kunstpedagogiske oppgaver kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere ulike faglige oppgaver og prosjekter innenfor det kunstpedagogiske profesjonsfeltet kan artikulere, drøfte, initiere og delta i kunstpedagogisk debatt og praksis på en reflektert måte kan analysere, drøfte og forholde seg kritisk til relevant kunstpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt innehente, dokumentere og formidle kompleks faglig kunnskap og praksis gjennom eget forsknings- og utviklingsarbeid dokumenterer innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan arbeide i tråd med gjeldende yrkesetiske normer både som kunstpedagogisk profesjonsutøver og i tilknytning til eget forsknings- og utviklingsarbeid.

64 Organisering Studiet består av følgende emner: Kunstpedagogisk teori Fagdidaktisk fordypning Vitenskapsteori og forskningsmetode Masterarbeid Kunstpedagogisk teori er delt i to deler, en kunstpedagogisk fellesdel og en fagspesifikk del med undervisning i hhv. musikkpedagogisk, dansepedagogisk og teaterpedagogisk teori, i tråd med studentens faglige bakgrunn. I fagdidaktisk fordypning velger den enkelte student et fagdidaktisk tema i tråd med sin faglige bakgrunn. Emnet kan, i samråd med studiekoordinator og etter søknad til NMH, erstattes av et 15 studiepoengsvalgemne på masternivå fra NMHs valgemneportefølje eller fra annen institusjon. Vitenskapsteori og forskningsmetode er felles for alle studenter. Undervisningen foregår som samlinger. For heltidsstudenter er det normalt ukentlige samlinger på torsdager og fredager. Studiet kan gjennomføres på deltid over tre eller fire år. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. Undervisningen ved Musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og samtidig at denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata). For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig mastergradsstudium utgjør 120 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Den tidsmessige plasseringen i emnetabellen nedenfor er kun retningsgivende. Emnenes vekting og undervisning per år vil variere avhengig av hvilke temaer det undervises i og den enkelte students progresjon. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata). Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Alle emner som tilhører studieprogrammet vises på vitnemålet, med vurderingsuttrykk og antall studiepoeng. Tittel på masterarbeidet kommer også med på vitnemålet. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH 2

65 Emnestruktur Emnekode Emnets navn Sp Studiepoeng pr. år 1.år 2.år Hovedområde sp. KUTEO70 Kunstpedagogisk teori KUTEO71 Fagdidaktisk fordypning KUMAST71 Vitenskapsteori og forskningsmetode KUMAST70 Masterarbeid Sum:

66 KUTEO70 Kunstpedagogisk teori Versjon 14. oktober 2013 Kort oversikt Studiepoeng 50 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 1. og 2. studieår, over tresemestre Forelesning og muntlig eksamen Opptak til mastergradsstudiet i kunstpedagogikk Norsk MAKU Mastergradsstudiet kunstpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet er delt i to deler. Den første delen er felles for alle studentene og består av en rekke forskjellige tema (se Innhold). Disse temaene perspektiverer på ulike måter kunstpedagogikk både som vitenskapsfag og profesjonsfag, og vil øke studentens forutsetninger for kritisk og selvstendig refleksjon omkring ulike kunstpedagogiske problemstillinger. Innholdet i emnets del to varierer etter studentens faglige bakgrunn i hhv. musikkpedagogikk, dansepedagogikk eller teaterpedagogikk. Temaene perspektiverer på ulike måter henholdsvis musikkpedagogikk, dansepedagogikk og teaterpedagogikk både som vitenskapsfag og profesjonsfag, og vil øke studentens forutsetninger for kritisk og selvstendig refleksjon omkring ulike musikkpedagogiske, dansepedagogiske eller teaterpedagogiske problemstillinger. Læringsmål 4 Ved fullført emne er det forventet at studenten kan analysere og drøfte fagovergripende kunstpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i allmennpedagogiske, kunstdidaktiske, filosofiske og psykologiske, så vel som sosiologiske og kulturteoretiske perspektiver på kunstpedagogisk virksomhet viser selvstendighet og evne til kritisk refleksjon i møte med kunstpedagogiske problemstillinger, oppgaver og prosjekter, og samtidig kan bidra til nyskaping og videreutvikling av fagfeltet kan formidle eget fagområde med utgangspunkt i egen fordypning og artikulere, drøfte og formidle kunstpedagogisk teori kan analysere og drøfte fagspesifikke kunstpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i allmennpedagogiske, filosofiske og psykologiske, så vel som sosiologiske og kulturteoretiske perspektiver på hhv. musikkpedagogisk, dansepedagogisk eller teaterpedagogisk virksomhet viser selvstendighet og evne til kritisk refleksjon i møte med hhv musikkpedagogiske, dansepedagogiske eller teaterpedagogiske problemstillinger, oppgaver og prosjekter, og samtidig kan bidra til nyskaping og videreutvikling av fagfeltet kan formidle eget fagområde med utgangspunkt i egen fordypning og artikulere, drøfte og formidle hhv. musikkpedagogisk, dansepedagogisk eller teaterpedagogisk teori

67 Innhold Emnet består av følgende tema: Allmennpedagogiske perspektiver Kunstdidaktiske perspektiver Filosofiske perspektiver Psykologiske perspektiver Sosiologiske og kulturteoretiske perspektiver Temaene vil i fellesdelen fokusere på det fagovergripende, mens de i den fagspesifikke delen vil fokusere på det fagspesifikke knyttet til studentens faglige bakgrunn. Studenten legger opp et pensum på 2000 sider knyttet til fellesdelen og et pensum på 1000 sider knyttet til den fagspesifikke delen. Deler av pensum er obligatorisk, resten er selvvalgt. Organisering Seminar-/bolkundervisning innenfor hvert tema knyttet både til fellesdelen og den fagspesifikke delen. Undervisningen vil bestå av lærer- og studentforelesninger, samt andre former for presentasjoner, diskusjoner og oppgaveløsninger. Noe av arbeidet vil foregå på IKT-læringsplattform. En vesentlig del av arbeidet foregår som selvstendige studier av obligatorisk og selvvalgt litteratur. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Tre muntlige presentasjoner (omfang: ca 20 minutter pr presentasjon) 2. To skriftlige drøftingsoppgaver (omfang: ord pr oppgave) 3. Tre opposisjoner knyttet til medstudenters muntlige prestasjoner 4. Innen 15. oktober /15. april i eksamenssemesteret levere pensumliste for godkjenning til studiekoordinator. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamen med to deler. Det gis en samlet vurdering av disse to delene. Vurderingen gjøres av to interne og en ekstern sensor. Eksamen Eksamen tar utgangspunkt i studentens samlede pensumliste, og dekker samtlige tema. Eksamen består av to deler: a) 45 minutters forelesning over et emne som oppgis en uke før prøven b) 45 minutters muntlig prøve For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 5

68 KUTEO71 Fagdidaktisk fordypning Versjon 23. oktober 2013 Kort oversikt Studiepoeng 15 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 2. studieår, over to semestre Skriftlig oppgave eller muntlig presentasjon/foredrag Opptak til mastergradsstudiet i kunstpedagogikk Norsk MAKU Mastergradsstudiet kunstpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Studenten fordyper seg i et fagdidaktisk tema i tråd med sin faglige bakgrunn. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser dyp og spesialisert innsikt i et fagdidaktisk tema dokumenterer selvstendighet i møte med didaktiske utfordringer og problemstillinger kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere faglige oppgaver og/eller prosjekter alene eller sammen med andre Innhold Studenten velger primært fordypning innenfor musikkdidaktikk dansedidaktikk teaterdidaktikk Studenten legger opp et pensum på ca sider. Pensumlisten skal godkjennes av veileder. Pensum skal ikke overlappe pensum i Kunstpedagogisk teori. Organisering Selvstudium, samt veiledning i forbindelse med det valgte temaet. Arbeidet med tematikken kan gjennomføres som et rent teoretisk arbeid, som et praktisk prosjektarbeid eller som en kombinasjon av disse. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. 6

69 Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Pensumliste Levere pensumliste (omfang: ca 1500 sider) for godkjenning til veileder Frist: innen 15. april/15. oktober i eksamenssemesteret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått. Vurderingen gjøres av to interne sensorer, normalt er veileder en av sensorene. Skriftlig oppgave eller muntlig presentasjon/foredrag Studenten skal, innenfor det selvvalgte tema og pensum, enten levere en skriftlig oppgave (omfang: ord) eller holde en muntlig presentasjon/et foredrag (omfang: 30 minutter). Dokumentasjonsform avtales med veileder. Frist: Den skriftlige oppgaven leveres innen 15. mai/1. desember i eksamenssemesteret. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 7

70 KUMAST71 Vitenskapsteori og forskningsmetode Versjon 14. oktober 2013 Kort oversikt Studiepoeng 10 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 1. studieår, over to semestre Vurdering fra faglærer Opptak til mastergradsstudiet i kunstpedagogikk Norsk MAKU Mastergradsstudiet kunstpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet består av vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske tema som er relevante for kunstpedagogisk forskning. Undervisningen vil gi studentene forutsetninger for å kunne utvikle evnen til kritiske og selvstendig refleksjon omkring vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske problemstillinger, både generelt og i relasjon til eget masterarbeid. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten Innhold viser innsikt i, og kan analysere og drøfte sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske begreper, design og tenkemåter relatert til kunstpedagogisk forskning, samt viser evne til kritisk og selvstendig refleksjon omkring vitenskapsteoretiske og forskningsmessige problemstillinger kan vurdere ulike forskningsmetoder i relasjon til kunstpedagogisk FOU- arbeid, og kan anvende ulike metoder og strategier/design for innhenting, produksjon og dokumentasjon av viten innen kunstpedagogisk virksomhet Emnet består av følgende tema: Vitenskapsteori Forskningsmetode Studenten legger opp et pensum på 1000 sider som skal omfatte alle tema i emnet. Deler av pensum er obligatorisk, resten er selvvalgt. Organisering 8 Seminar-/bolkundervisning innenfor hvert tema. Undervisningen vil bestå av lærer- og studentforelesninger, samt andre former for presentasjoner, diskusjoner og oppgaveløsninger. Noe av arbeidet kan foregå på IKTlæringsplattform. En vesentlig del av arbeidet foregår som selvstendige litteraturstudier. En ytterligere vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk fordypning vil være knyttet til masteroppgaveseminaret.

71 For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. To skriftlige hjemmeoppgaver(omfang: ord pr oppgave). Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke-bestått og fastsettes av faglærer på bakgrunn av gjennomførte arbeidskrav. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 9

72 KUMAST71 Masterarbeid Versjon 23. oktober 2013 Kort oversikt Studiepoeng 45 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 1. og 2. studieår, over fire semestre Masteroppgave Opptak til mastergradsstudiet i kunstpedagogikk Norsk MAKU Mastergradsstudiet kunstpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet består av to deler: A. Masteroppgaveseminar B. Masteroppgaven Arbeidet med masteroppgaven starter normalt i første semester og går parallelt med det øvrige studiet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten Innhold dokumenterer selvstendighet, nytenkning og faglig integritet i møte med en selvvalgt faglig problemstilling og evne til faglig fordypning og utvikling kan analysere og drøfte komplekse kunstpedagogisk spørsmål, og anvende egne kunnskaper og erfaringer på nye og relevante måter kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og formidle et kunstpedagogisk forskningsprosjekt kan gjennomføre komplekse arbeidsoppgaver og forskningsprosesser i tråd med etiske krav og retningslinjer, samt viser evne til å reflektere over og kritisk vurdere kunstpedagogisk forskning A. Masteroppgaveseminar Seminaret tar for seg utfordringer ved planlegging av forskningsprosesser, skriving av akademiske tekster, formulering av problemstillinger, og drøfting av relevante vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske perspektiver i forbindelse med det å gjennomføre et masterarbeid. B. Masteroppgaven Masteroppgaven er et selvstendig arbeid med en selvvalgt forsknings- eller utviklingsoppgave omkring en kunstpedagogisk problemstilling. Tema for oppgaven skal godkjennes av veileder. 10

73 Organisering Masteroppgaveseminaret er organisert som forelesninger, studentfremlegg, skriveøvelser og veiledning. For masteroppgaven får hver student tildelt en veileder. Veileder skal gi studenten råd og tilbakemeldinger i forhold til målsettinger og problemstillinger i prosjektet. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masteroppgavearbeidet, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med/levere materiale til veileder slik at den avtalte progresjonen opprettholdes. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling(er), valg av forskningsmetode, tidsplan og sentral litteratur. Omfang: ca ord. Se Retningslinjer for prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av veileder innen 1. februar i studiets andre semester (fjerde semester for deltid), og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en Veiledningsavtale mellom student, veileder og høgskolen. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt veileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Frist: Innen 1. mars i studiets andre semester (fjerde semester for deltid) skal veiledningsavtalen samt godkjent prosjektbeskrivelse for masterarbeidet leveres til eksamenskontoret. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av veileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av masteroppgaven. I tillegg gis en kortfattet skriftlig vurdering av oppgaven. Vurderingen gjøres av to interne og en ekstern sensor. Veileder(e) inngår ikke som en del av kommisjonen. Masteroppgaven Omfang: ord. Masteroppgaven vurderes ut fra valg av vitenskapsteoretisk perspektiv, samt valg og kvalitetssikring av metode teoretisk forankring struktur og sammenheng i fremstillingen originalitet og idérikdom faglig fordyping i innholdet forståelse og kritisk vurdering av emnet som behandles Som vedlegg til masteroppgaven leveres også et abstrakt på ca. 300 ord. Frist: innen 15. mai/1. desember i eksamenssemesteret leveres masteroppgaven i seks eksemplarer, samt elektronisk, til eksamenskontoret. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 11

74 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /98 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 8/ Ensemblet Levende musikere som valgemneensemble NMH har gjennom flere år hatt en ordning med to studentdrevne ensembler som har vært godkjent som valgemneensembler, nemlig Ensemble Allegria og Christiania blåseensemble. De to ensemblene har vært drevet etter litt ulike modeller. Ensemble Allegria har hatt en mer eller mindre fast besetning siden opprettelsen, og etter at medlemmene av ensemblet nå stort sett er ferdige med sine studier, videreføres ensemblet som et selvstendig, frittstående og profesjonelt ensemble, som bare i beskjeden grad fungerer som et valgemneensemble. Den opprinnelige avtalen med Ensemble Allegria som et valgemneensemble er nå erstattet av en avtale der ensemblet er et alumniensemble som fortsatt har en viss tilknytning til NMH. Christiania blåseensemble har valgt en annen modell, der ensemblet til enhver tid består av studenter ved NMH (og i noen grad ved Barratt Due musikkinstitutt (BDM)), og der de som avslutter studiene ikke lenger er med i ensemblet. Christiania blåseensemble videreføres derfor som et valgemneensemble. En gruppe studenter har nå tatt initiativ til å opprette et nytt ensemble, som foreløpig har gjennomført en produksjon høsten 2013 under navnet Levende musikere. Ensemblet består, som både Ensemble Allegria og Christiania blåseensemble, av studenter ved både NMH og BDM, med hovedvekt av studenter fra BDM. Ensemblet ønsker nå å få status som et valgemneensemble, tilsvarende ordningen Ensemble Allegria og Christiania blåseensemble har hatt. En henvendelse fra lederen av ensemblet er vedlagt til orientering. Det skal for ordens skyld gjøres oppmerksom på at han er student ved BDM. Erfaringene med Ensemble Allegria og Christiania blåseensemble har vært udelt positive. Den faglige kvaliteten har vært god, og merverdien som ligger i at studentene selv har organisert hele virksomheten har vært betydelig. Etter studiesjefens vurdering er det derfor all grunn til å støtte tiltaket. Levende musikere legger opp til 2 prosjekter hvert år, mens de to andre ensemblene har ligget på 3 4 prosjekter hvert år. Til forskjell fra Ensemble Allegria, som var et rent strykerprosjekt, er Levende musikere et Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: [email protected] Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

75 kammerorkester med både strykere og blåsere. Studiesjefen anbefaler at studieutvalget godkjenner at det inngås en avtale med Levende musikere om at ensemblet kan fungere som valgemneensemble ved NMH. Et utkast til samarbeidsavtale er vedlagt. Det må også utarbeides en emnebeskrivelse for emnet, tilsvarende det som gjelder for Ensemble Allegria og Christiania blåseensemble. Ved gjennomgangen av saken er det oppdaget at emnebeskrivelsene for disse ensemblene ikke er endret siden opprettelsen i 2009, og det er derfor behov for en revisjon av disse emnebeskrivelsene for at de skal tilfredsstille normen i kvalifikasjonsrammeverket. Det legges derfor opp til at det utarbeides emnebeskrivelse for Levende musikere parallelt med en revisjon av emnebeskrivelsene for de to andre ensemblene, og at disse behandles av studieutvalget på et senere tidspunkt. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner at kammerorkesteret Levende musikere kan inngå som valgemneensemble ved NMH i tråd med intensjonene i det framlagte utkastet til avtale. Studieutvalget behandler emnebeskrivelse for emnet på et senere tidspunkt. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Vedlegg: - Henvendelse fra Levende musikere - Utkast til samarbeidsavtale 2

76 Fra: Jarl Eivind Aspen Sendt: 22. januar :46 Til: Kjetil Solvik Emne: Litt om kammerorkesteret som for tiden er under tittelen "Levende Musikere" Hei Kjetil, og takk for samtalen i sted. Idéen til dette ensemblet startet på bakgrunn av min egen eksamenskonsert hvor jeg spilte Mozarts obokonsert. Da satte jeg sammen et orkester, og istedenfor å engasjere en dirigent for orkesteret, så fikk jeg med meg Are Sandbakken som konsertmester og musikalsk leder. Dermed ble det i mye større grad nødvendig for folk å lytte til hverandre og å ha kontakt mellom instrumentgruppene. For meg så virket det som en mye mer meningsfylt måte å spille i orkester. Dette gav meg videre inspirasjon og en idé om å få med kvintetten jeg er med i med og sette sammen et nytt orkester. Da ville vi gjøre Mozarts Sinfonia concertante for fløyte, obo, horn, fagott og orkester, med kvintettens medlemmer som solister, og i tillegg ønsket vi en symfoni. Vi tok kontakt med Are, og han sa ja til å bli med. Han besluttet også at Beethovens 6.symfoni, som var en av verkene vi foreslo, skulle kunne gå fint. Så da var det bare å sette i gang med konsertforberedelser. Vi holdt konserten i Ridehuset den 18.november Den 30.mai skal vi ta med oss dette programmet til Tønsberg hvor vi skal være en del av konsertserien Levende Klassisk. Da skal vi i tillegg til Mozarts Concertante og Beethovens 6., også inkludere Sibelius Valse Triste som åpning på konserten. Mange av musikerne i orkesteret har meddelt at de likte veldig godt å være med på prosjektet og det virket som om flere delte mitt synspunkt om denne formen for orkesterspill. Jeg tror også at det for samtlige var en veldig annerledes måte å tilnærme seg orkesterspillet på, i positiv forstand. Innstuderingsmetodene som Are gjennomførte innebar blant annet at han hadde egne gruppelederprøver for lederne på stykeinstrumentene, og trente det som en solokvintett. Strykelederne fikk så i ansvar å organisere egne seksjonsprøver for sine grupper. Are ledet også en blåseprøve, hvor vi bla. gav et slags konsertmesteransvar til 1.fløyte og/eller 1.obo. Vi åpnet opp for muligheten til individuelle fraseringer, litt rubatospill, og var dermed avhengige av å bruke ørene veldig aktivt. Dette var også måten vi jobbet på i tuttiorkester, noe man kan si gjorde det i praksis til et veldig stort kammerensemble, og ikke et orkester. I ettertid uttalte flere at denne måten å jobbe på burde trekkes inn i orkesterutdanningen ved NMH, og at de håpte at det blir lagt mer vekt på orkesterutdanningen ved skolen. Uansett kan det se ut som om dette ensemblet har mulighet for flere prosjekter i fremtiden. Til høsten har vi allerede bestemt oss for repertoaret, og skal fremføre Schumanns 4.symfoni (i 1841 utgaven) og en klaverkonsert, enten Griegs a-moll, eller Beethovens 4. Vennlig hilsen, Jarl Eivind Aspen

77 Utkast til Avtale mellom Kammerorkesteret Levende musikere og Norges Musikkhøgskole 1. Kammerorkesteret Levende musikere (LM) er etablert av studenter ved Norges musikkhøgskole (NMH) og Barratt Due musikkinstitutt. Hovedtyngden er studenter fra NMH.. LM har et styre som representerer virksomheten overfor NMH. 2. LMs virksomhet knyttes ved denne avtalen til NMH som studieaktivitet. Dette innebærer at prosjektene gjennomføres under NMHs faglige ansvar og gir studiepoenguttelling som NMHs øvrige valgemne-ensembler. 3. Hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert studieår avtales nærmere. Prosjektene skal faglig godkjennes av NMH. Normalt vil det være 2 prosjekter hvert studieår. 4. LM kan i tillegg gjennomføre egne prosjekter som ikke er en del av NMHs virksomhet. 5. Både studiepoenggivende prosjekter og andre prosjekter skal koordineres med NMHs øvrige ensemblevirksomhet og studievirksomheten for øvrig. 6. LM organiserer selv den praktiske gjennomføring av prosjektene og er ansvarlig for uttak av studenter til prosjektene, samt for å levere oversikt over hvilke studenter som har deltatt fullt ut og som skal ha studiepoenguttelling. Slik oversikt skal være underskrevet av NMHs professor i kammermusikk som faglig ansvarlig leder. 7. For prosjekter som er godkjent som studieaktivitet, jf. pkt. 3, dekker NMH alle kostnader til kunstnerisk ledelse, notemateriale, lokaler, markedsføring av konserter mv. Det skal framgå tydelig i all markedsføring og omtale at ensemblet er et studentensemble ved NMH. 8. Avtale om hvilke prosjekter som skal gjennomføres, samt program og kunstnerisk leder for hvert enkelt prosjekt, avtales mellom LM, professor i kammermusikk og studiesjefen. 9. Avtalen løper for ett studieår om gangen. Avtalen kan sies opp av hver av partene innen 15. juni hvert år. Allerede avtalte prosjekter for kommende studieår gjennomføres likevel som planlagt. 10. Det gjennomføres et evalueringsmøte på slutten av hvert vårsemester. Det skal føres skriftlig referat fra evalueringsmøtet og fra andre planleggingsmøter gjennom året. Oslo 2014 for Norges musikkhøgskole for Levende musikere

78 Orienteringssaker