Nordisk Råd Utkast til Dagsordenspunkt 2 Bilag Referat fra møte i Kultur- og utdanningsutvalget, 7. september 2007 kl. 9 16 på Sveaborg i Helsingfors, Finland J-Nr: Dato: 14. september 2007 RT/ua 1. Godkjenning av dagsorden Rolf Reikvam ba om å få gi en orientering om budsjettgruppens arbeid under dagsordenspunkt 3. orienteringssaker. Videre ba han om at Kultur- og utdanningsutvalget tok opp til diskusjon fremtiden for kunstnerresidensene på Sveaborg og Dalsåsen under dagsordenspunkt 4.1 Orientering om Kulturkontakt Nord og de nye programmene på kulturområdet Lars Wegendal ba om at utvalget diskuterte deltakelse på WALTIC (Writers and Literary Translators International Congress) i Stockholm, 29.juni-2.juli 2008, og spørsmålet om en eventuell utdeling av Nordisk Råds litteraturpris på dette arrangementet under dagsordenspunkt 7. Eventuelt. Kultur- og utdanningsutvalget godkjente utkast til dagsorden med de endringer som ble fremført på møtet 2. Godkjenning av referat Kultur- og utdanningsutvalget godkjente referatet fra utvalgets møte 29. juni i Reykjavik 3. Orienteringssaker A. Spørsmål fra Elina Linna om det nordiska översättningsstödet - svar fra Nordisk Ministerråd for kultur, MR-K B. Rapport fra seminaret Rättvis kultur - kultur för hållbar utveckling, Hanaholmen, Finland 29.-30. mai C. Brev fra utvalget til Globaliseringsgruppen, Budsjettgruppen og Kontrollkomiteen På utvalgets forrige møte ble det besluttet å sende brev til blant annet Budsjettgruppen om forslaget til budsjett for Nordisk Ministerråd 2008. Utvalgsmedlem Rolf Reikvam, som også er medlem av Budsjettgruppen, orienterte om det pågående budsjettarbeidet. Budsjettgruppen hadde møte med det finske formannskapet og Nordisk Ministerråds generalsekretær 28. august. Hovedutfordringen har vært at statsministrene har bedt om at det avsettes 60 1
millioner DKK til globaliseringsinitiativer neste år. Budsjettgruppen hadde foreslått en senkning av Nordisk Ministerråds likviditet for å finne tilstrekkelig midler til dette formålet. Ministerrådet har imøtekommet ønsket og forslår en senkning av likviditeten på totalt 70 millioner DKK. Av disse er det foreslått at 35 millioner går til globaliseringsinitiativer. Ytterligere 25 millioner til globaliseringsinitiativer tas fra prioriteringspotten og fra prosjekter i ulike sektorer. Rådet har også fått gjennomslag for å frita Kulturfondet fra kutt, og det ser også nå ut til at øvrige forslag fra Budsjettgruppen har blitt akseptert av Ministerrådet. Generelt har det vært et godt samarbeid om budsjettprosessen i år. Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringssakene A-C til etterretning 4. Nordisk Råds saker 4.1 Orientering om Kulturkontakt Nord og de nye programmene på kulturområdet Kl. 09-12 fikk utvalget en omvisning i Kulturkontakt Nords lokaler og en orientering om virksomheten. Utvalget fikk også en orientering fra lederen av sakkyndiggruppen for en av modulene i mobilitetsprogrammet. Direktør Bergljot Jonsdottir orienterte om KKN. Virksomheten er nå installert i lokalene på Sveaborg, men det gjenstår å rekruttere personale. Hun poengterte at KKN har overtatt arkivmateriale fra de nedlagte institusjonene på kulturområdet. Dette har ikke KKN kompetanse til å ivareta, og det er nødvendig å finne en løsning slik at materialet kan lagres forsvarlig og tilgjengelig for forskning og lignende. KKN ble opprettet som et resultat av reformen av det nordiske kultursamarbeidet. Hensikten med reformen var å frigjøre penger fra administrasjon til kulturaktiviteter, og også å komme bort fra bokstenkningen som de sektorvise institusjonene representerte. KKN skal ha maks 7 ansatte, og styret består av 3 personer. Det er nedsatt 3 sakkyndiggrupper for programmene med til sammen 19 sakkyndige. Budsjettet for KKN er ca. 5 millioner DKK. Kunst- og kulturprogrammet har ca 20 millioner hvorav 2,7 millioner skal gå til oversettelsesstøtte. 6 millioner av programmets budsjett går også til prosjekter og institusjoner som fikk faste bidrag i den gamle strukturen. Disse har fått to år på seg til å finne andre finansieringsløsninger. Mobilitets- og residensprogrammet har et budsjett på 13,6 millioner. Kulturkontakt Nord har også lykkes å få i drift et elektronisk søknadsbehandlingssystem. Det er avsatt 1,5 millioner DKK til dette formålet. Den første modulen ble åpnet for søknader i mai, og samtlige moduler er nå åpnet. Viktige partnere for KKN videre er de nasjonale litteratursentralene som vil få en sentral rolle i forhold til oversettelsesstøtten, og de nordiske husene og instituttene som blir lokale kontaktpunkter. Disse har også fått en ekstra stilling hver for å ivareta denne funksjonen. Det er også etablert tett kontakt med Kulturfondet om arbeidsdeling osv. Virve Sutinen orienterte deretter om de sakkyndiggruppenes arbeid. Sutinen er nå leder av Kiasma-teateret i Helsingfors, men er nettopp utnevnt til sjef for Dansens Hus i Stockholm. Hun er også leder for sakkyndiggruppen for mobilitets- og nettverksmodulen i Mobilitetsprogrammet. 2
Sutinen opplyste at sakkyndiggruppen hadde hatt sitt først møte i desember 2006. Deres oppgave var å konkretisere innholdet i programmet, og lage mål og kriterier for behandling av søknader. Nettverk er stadig viktigere i vår tid, og det har vært en utfordring å tilpasse programmet til en ny tid med langt større mobilitet, og hvor ulike kompetanser fra ulike kunstarter finner sammen. Det gis støtte til to typer nettverk: Støtte i 1 år. Gis til mer risikobetonte, innovative prosjekter som gjerne involverer unge og mindre etablerte kunstnere Støtte i 3 år. Gis til langvarige prosjekter/netteverk med klare mål. Hun understreket videre at det vil være svært viktig med løpende evaluering. Det er også en ambisjon at programmene skal være troverdige partner i forhold til EU og andre internasjonale aktører. Det hadde vært forholdsvis mange søknader til de første søknadsrundene, men med en klar overvekt av søknader fra Sverige og Finland. Dette kan kanskje forklares med at i disse to landene har Kulturdepartementene holdt informasjonsmøter, mens de andre landene ikke har gjort det. Avslutningsvis pekte Jonsdottir på spørsmål som burde drøftes videre: Hvordan få mer liv i lokalene til KKN på Sveaborg? Det finnes lokaler til bruk som kunstnerresidenser, men det er uklart hvordan disse skal benyttes fremover, og om Ministerrådet vil finansiere den type aktiviteter Samarbeidet med naboene. Særlig østover mot Baltikum og Russland, men også i syd og vest Deltakelse i det globale samfunn Hvordan bruke kompetansen i KKN? Selv om KKN er et administrativt organ vil det innsamle informasjon fra feltet, og det er et åpent spørsmål hvordan denne kunnskapen skal ivaretas. Kulturkontakt Nord hadde utarbeidet et faktaark om virksomheten og de nye programmene som ble utdelt på møtet. Faktaarket vedlegges også referatet til orientering. Kultur- og utdanningsutvalget hadde en oppsummerende diskusjon om orienteringen i sitt interne møte fra 15-16. Det ble konstatert at det var en skjev fordeling av søknader fra de ulike landene. Medlemmene ble oppfordret til å spørre sine respektive kulturministere om hvilke informasjonstiltak som er igangsatt for å informere om de nye programmene. Det ble videre oppfordret til at utvalget diskuterte spørsmålet om residensene. Det ble vist til at det kan se ut til at Dalsåsen i Norge overtas av nasjonale myndigheter. Dette kan også skje med Sveaborg. Hva vil da skje med det nordiske perspektivet? Dette er avgjørende og må ikke mistes. Det ble også påpekt at det er en målsetting i mobilitetsprogrammet å utvikle de nordiske residenssentrene. Utvalgets leder foreslo at utvalget sendte et brev, eller stilte et skriftlig spørsmål, om saken. Forslaget fikk utvalgets tilslutning, og leder og sekretariat fikk fullmakt til å utforme en slik henvendelse til kulturministrene. 3
Beslutning Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringen om Kulturkontakt Nord og de nye programmene på kulturområdet til etterretning Kultur- og utdanningsutvalget retter en henvendelse til Kulturministrene om de videre planen for residensene på Sveaborg og Dalsåsen 4.2 Orientering om de nordiske kultur- og musikkskolenes samarbeid Et av forslagene fra arbeidsgruppen om det nordiske kultursamarbeidet var å undersøke muligheten for et tettere nordisk samarbeid mellom kulturskolene. Utvalget hadde derfor invitert representanter for Nordisk musikk- og kulturskoleunion (NMKU) til møtet for å orientere om sitt samarbeid. I tillegg presenterte prosjektleder Wilhelm Dahl fra Norsk Kulturskoleråd et samarbeidsprosjektet med det sydlige Afrika som heter Umoja. Umoja kom til på initiativ fra Norsk Kulturskoleråd og har fått støtte fra den offisielle bistandsorganisasjonen i Norge, NORAD (tilsvarende SiDA i Sverige). Fokuset er på kulturmøter hvor unge fra Norge og Afrika møtes. Det er inngått samarbeid med åtte kulturorganisasjoner i Mozambique, Sør-Afrika og Zimbabwe. Målsettingene for programmet er: Støtte kunst og kultur i landene Uvikling av kulturinstitusjoner Utvikling av individer Prosjektet har fått forlenget støtte og utvides til også å omfatte Øst-Afrika. Det er også ambisjoner om utvide programmet ytterligere. Dahl understreket at med noe tilpasning bør det også kunne være mulig å få til en nordisk dimensjon i programmet. Det ble utdelt et faktaark om Umoja på møtet som vedlegges møtepapirene til utvalgets neste møte. Direktør Harry Rishaug representerte Nordisk musikk- og kulturskoleunion (NMKU) og orienterte om samarbeidet mellom kultur- og musikkskolene i de ulike nordiske landene. Han presenterte også et prosjektforslag utarbeidet av NMKU kalt Det kulturelle veksthus en nordisk kulturskolemodell. Formålet med prosjektet er å utvikle en nordisk modell for musikk- og kulturskolen, dens plass og rolle i samfunnet. Hovedtrekk: 1. Kartlegging av musikk- og kulturskolenes situasjon i de nordiske land, inklusive eksisterende forskning av relevans for skoleslaget. 2. Drøfting av sterke og svake side av de enkelte lands musikk- og kulturskolemodeller, beskrive behov for utfyllende dokumentasjon og forskning. 3. Basert på analyse og debatt - der bl.a. relevant forskning legges til grunn utarbeide et begrunnet forslag til prioriterte løsninger / modeller Han fremhevet at et viktig aspekt ved prosjektet er å etablere koplinger mellom utdanning, kultur og forskning. Han poengterte videre at et det er mer og mer fokus på det kreative samfunn hvilket i sin tur krever fokus på utvikling av individene. I Norden er vi kreative og fleksible, og gjennom satsing på kultur i utdanningen/skolen kan vi utvikle dette enda mer. 4
Kultur- og utdanningsutvalget fortsatte med en oppsummerende diskusjon på sitt interne møte. Utvalgets leder innledet. Han understreket at vi hadde fått presentert to spennende og gode prosjekter. Spørsmålet er hvordan utvalget skal engasjere seg videre i saken. Det er en utfordring å håndtere forslag til enkeltprosjekter, og eventuelle forventninger om at utvalget skal være pådriver for å skaffe prosjektene budsjettmidler. I den etterfølgende diskusjonen ble det poengtert at Umoja-prosjektet kan ses som et konkret eksempel på en kulturell dimensjon i bistandssamarbeid. Utvalget har ønsket å arbeide mer med dette temaet neste år, og da også med fokus på Unescokonvensjonen om vern av et mangfold av kulturuttrykk. Globalisering blir et sentralt tema på den nordiske dagsorden den kommende tiden. Utvalget kan spille inn dette temaet i globaliseringsdiskusjonene. Angående prosjektet Det kulturelle veksthus ble det fremhevet at Nordisk musikk- og kulturskoleunion representerer de nasjonale myndighetene på området. Utvalget bør derfor heller være en pådriver for å sette kultur i skolen på kulturministrenes dagsorden. Derfor bør også orienteringene som ble gitt også ses i relasjon til Risto Autios forslag om en Kulturell Skolväska, og temaet kultur i skolen bør settes på utvalgets arbeidsplan for neste år. Beslutning Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringene om til etterretning. 4.3 En Kulturell skolväska Notat og forslag fra Risto Autio Utvalgsmedlem Risto Autio (Centern i Finland, xent) hadde utarbeidet et notat til utvalget med forslag om et prosjekt kalt En Kulturell skolväska. Utvalgets leder innledet om notatet. Han takket for initiativet og understreket at det er et spennende forslag. Det utvalget bør vurdere er om forslaget er noe tett på EUprosjektet Comenius, og hvordan det eventuelt kan videreutvikles. Han mente også at navnet på prosjektet kanskje ikke var helt godt. Han ba deretter Risto Autio om å presentere forslaget nærmere. Autio pekte på at navnet kan endres, og viste til at det skulle tolkes symbolsk. Formålet med prosjektet er å fremme den nordiske kulturen og samhørigheten. Kulturprosjekter som dette bidrar til å styrke elevenes evne til å uttrykke seg. Grunntanken er at det i skoler i ulike nordiske land samtidig, og med utgangspunkt i et felles tema, lages en presentasjon av ulik art (forestilling, debatt etc.) som engasjerer elevene. Prosjektet er rettet mot ungdoms- og gymnasskolen, og bør involverer ulike spesiallærere (musikk, drama etc.). Elevutveksling er sentralt slik at elever fra ulike skoler i de nordiske landene kan møtes og lære hverandre å kjenne. Prosjektet bør iverksettes av involverte ministerier og andre som kan ha oversikt over hvilke aktiviteter som er igangsatt ulike steder. Fra et finsk perspektiv er også språkspørsmålet viktig. Finske elever kan gjennom en slik utveksling også motiveres til å lære svensk i større grad. Produksjonene bør tas opp på bånd, DVD etc. Det er også flere likheter med Umoja-prosjektet som utvalget fikk informasjon om tidligere. Å la ungdom møtes med utgangspunkt i kultur er av stor betydning. Det ble en engasjert diskusjon etter Autios presentasjon. Det ble fremhevet at hovedtemaet utvalget hadde drøftet var kultur i skolen, og prosjektforslaget er et eksempel på dette. Kan uvalget løfte denne dagsorden? Det ble foreslått ulike koplinger bl.a. til den kulturelle skolesekken, og det var også en rekke konkrete forslag om eksempelvis å lage en publikasjon/idékatalog som kunne brukes i skolene. Det bør også undersø- 5
kes om det går an å kanalisere nordiske midler inn i skolesamarbeidet, f.eks. gjennom Nordplus-programmene. En hovedutfordring er om prosjektforslaget ligger for tett opp til EUs Comeniusprosjekt. Autio anerkjente at det kunne være en utfordring, men understreket samtidig at det avgjørende er hvilket innhold man legger i prosjektet, og i dette tilfellet vil det være et fellenordisk tema. Han viste videre til at selv om vi lever i en ny tid, og er mer mobile enn før, er det likevel viktig og interessant å utvikle en nordisk identitet. Lederen avrundet diskusjon og foreslo at diskusjonen tas opp igjen på utvalgets møte i Gøteborg 25. september. En mulighet for videre handling kan være å fokusere på temaet kultur i skolen, og eventuelt nedsette en arbeidsgruppe som kan konkretisere ulike forslag innenfor dette temaet. Beslutningsforslag Kultur- og utdanningsutvalget fortsetter diskusjonen om prosjektet en Kulturell skolväska og om emnet kultur i skolen på utvalgets neste møte i Gøteborg 25. september. 5. Samarbeidet med Baltisk forsamling kultur- og utdanningsutvalg Utvalget er invitert til to seminarer i regi av Baltisk forsamling i høst. Det første går av stabelen i Tallinn 14. september og temaet er Preservation of cultural heritage and its inclusion in modern architecture. Utvalgets nestleder, Bente Dahl, har sagt ja til å delta på seminaret. Beslutningsforslag: Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen til orientering. 6. Kommende møter Det var en kort orientering om Nordisk Råds møter i Gøteborg 24.-25.september, og om planene om en Nordisk uke i forbindelse med Nordisk Råds møter og bokmessen samme uke. Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen til orientering 7. Eventuelt Lars Wegendal løftet frem spørsmålet om utdeling av Nordisk Råds litteraturpris på WALTIC (Writers and Literary Translators International Congress) i Stockholm, 29.juni-2.juli 2008. Dette er en stor konferanse om stort sett alt som har med tale og skrift å gjøre. Spørsmålet om utdeling av litteraturprisen ble tatt opp på Presidiets sommermøte, og Presidiet hadde da stilt seg negative til tanken. Wegendal påpekte at denne beslutningen var fattet på bakgrunn av noe ufullstendig informasjon. Eksempelvis ble det fremstilt som om utdelingen på WALTIC skulle foregå på engelsk. Han spurte derfor om utvalget skal ta opp saken igjen. Forslaget fikk ikke umiddelbar tilslutning fra utvalget. Avslutning av møtet 6