Referat fra Kontrollkomiteens møte den 23. august 2006 i Reykjavik, Island

Transkript

1 Nordisk Råd J-Nr: København, 12. september, 2006 Kontrollkommiteen/RAT Dagsordenspunkt 1 Bilag 3 Referat fra Kontrollkomiteens møte den 23. august 2006 i Reykjavik, Island Åpning av møtet 1. Godkjenning av dagsorden Kontrollkomiteen godkjente utkastet til dagsorden 2. Godkjenning av referat Kontrollkomiteen godkjente utkastet til referat fra komiteens møte 24. april 2006 med de forslag til endringer som ble fremført på møtet. 3. Videre diskusjon om Kontrollkomiteens arbeidsform og arbeidsrytme Sekretariatet innledet med en gjennomgang av forslagene til endringer av Kontrollkomiteens arbeidsform og arbeidsrytme: Større vekt på egne undersøkelser av et område gjennom for eksempel besøk til institusjoner etc. før beslutning om granskning fattes. Tettere og mer formalisert kontakt med utvalg, partigrupper og delegasjoner for å få innspill til hvilke områder komiteen bør prioritere. I en slik modell vil komiteen kunne fokusere på et område over en noe lengre periode, f.eks. inntil 2 år, og det vil derfor ikke nødvendigvis bli gjennomført et granskningsoppdrag hvert år. Målsettingen er større fleksibilitet, og styrket relevans og forankring i organisasjonen av de granskninger som komiteen gjennomfører. Komiteen ønsker at dens møter i større grad holdes utenom øvrige NR-møter. Møtene bør også utnyttes til informasjonsinnhenting gjennom møter med aktører på områder som komiteen velger å fokusere på. Antallet møter bør drøftes. Tilbakerapportering til plenarforsamlingen både skriftlig og muntlig. I den påfølgende diskusjonen var det konsensus om at det er ønskelig med en større fleksibilitet i forhold til komiteens arbeidsform. Både virkemidler og tidsperspektiv bør i større grad tilpasses oppgavens størrelse. Det kan således være både ettårige og toårige tema som komiteen arbeider med. 1

2 Særlig i de tilfelle hvor temaet strekker seg over to år vil det være viktig med en skriftlig redegjørelse på sesjonen. Det er fornuftig at komiteen som på sommermøtet har en bred tilnærming til et tema for eksempel gjennom møter med aktører på et område. Men det er viktig at man også tar noen dypdykk ned i enkeltprosjekter for å kunne vurdere virkninger av innsatser og komiteen bør gis anledning til dette framover. Det bør også gis mulighet for at enkeltmedlemmer og sekretariatet gis i oppgave å se nærmere på prosjekter, institusjoner og temaer og rapportere tilbake til komiteen. Dette vil kunne gi enda større grad av fleksibilitet. Man bør også i større grad enn i dag ha som målsetting å ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi som for eksempel videokonferanser. Når det gjaldt komiteens møtefrekvens var det enighet om at komiteen bør møtes minimum 3 ganger per år. Representanten fra Den venstresosialistiske grønne gruppen støttet i utgangspunktet de foreslåtte endringene, men kunne ikke støtte forslaget om at komiteens møter holdes utenfor de øvrige NR-møtene. VSGrepresentanten er fra Grønland og en slik endring vil medføre flere reiser og dermed økt tidsbruk. I stedet foreslår gruppen at enkeltmedlemmer i større grad får i oppgave å undersøke noe mellom møtene, samt at opplegget rundt NR-møtene endres slik at det gir bedre rom for Kontrollkomiteens møter. Kontrollkomiteens granskninger kan ha en varighet opp til to år avhengig av granskningens omfang og karakter Kontrollkomiteens avgir muntlig og skriftlig rapport til plenarforsamlingen. I tilfelle en granskning strekker seg over to år skal det alltid avgis skriftlig rapport i form av en virksomhetsbeskrivelse for året. Når det gjennomføres en utredning kan denne tjene som skriftlig rapport. Kontrollkomiteen skal som hovedregel holde minst 3 møter i året. Møtene skal også i større grad legges utenom de øvrig Nordisk Råd-møter. Kontrollkomiteen skal ha tettere og mer formalisert kontakt til Rådets øvrige organer 4. Oppfølging av temaet Vest-Norden i det Nordiske samarbeidet Formannen innledet med å vise til at rapporten Vest-Norden i det nordiske samarbejde, etterfølgende redegjørelser om rapporten, samt komiteens møter på Island med aktører som finansieres over det nordisk budsjettet utgjør grunnlaget for komiteens overveielser om hvorvidt den ønsker gå videre med temaet Vest-Norden i det nordiske samarbeidet med sikte på videre behandling. Det generelle inntrykket fra møtene komiteen holdt var positivt. Virksomhetene er fornøyd og de nordiske midlene anvendes på en bra måte. Møtene hadde også gitt et fint innblikk i en rekke virksomheter, og det hadde fremkommet problemstillinger som det bør arbeides videre med i andre sammenhenger. 2

3 En overordnet problemstilling er balansen i det nordiske samarbeidet mellom nærområdene i øst og Vest-Norden. Når det gjelder sistnevnte er et viktig forhold spørsmålet om Vest-Norden med V eller W. Dvs. om Vest- Norden i økende grad vender seg mot sine vestlige naboer som eksempelvis Canada. Det er viktig at dette komplettere og ikke kommer i stedet for det nordiske samarbeidet, og at de nordiske organisasjonene er proaktive i forhold til å bygge relasjoner til West-Norden. VSG-gruppens representant tok opp spørsmålet om trafikk i Vest-Norden som omtales i rapporten. Det ble henvist til at det er utarbeidet en trafikkanalyse og at det for øvrig er arbeidet med dette spørsmålet i Næringsutvalget. Formannen oppsummerte med at komiteen gjennom dokumenter og møter med relevante aktører har fått et godt innblikk i problemstillinger knyttet til temaet Vest-Norden i det nordiske samarbeidet, men at komiteen ikke har funnet forhold som gir grunnlag for videre granskning. Oppdraget avsluttes og oppsummeres i en skriftlig rapport til sesjonen. Kontrollkomiteen har ikke funnet grunn til videre granskning av temaet Vest-Norden i det nordiske samarbeidet Kontrollkomiteens virksomhet og arbeid med temaet Vest-Norden i det nordiske samarbeidet oppsummeres i en skriftlig rapport til plenarforsamlingen. 5. Diskusjon om fremtidige granskningsoppdrag Det var enighet om at neste granskningsoppdrag bør fokusere på ministerrådets kontorer i Baltikum og Russland. Det ble fremhevet at situasjonen i Baltikum er endret drastisk siden disse kontorene ble etablert, og det bør stilles spørsmål ved om det i det hele tatt er behov for disse kontorene i framtiden. I Russland kan det derimot være viktig å opprettholde kontorer. Det ble fremholdt at det generelt er for lite evaluering i det nordiske samarbeidet. Dette leder til at man stadig oppretter nye tiltak og sjelden legger ned eller avslutter ting som er igangsatt. Andre fremtidige granskningsoppdrag som ble foreslått var: - Overføring av institusjoner på forskningsområdet til nasjonalt ansvar - Skatteforhold/forskjellig beskatningsregler i de ulike landene - TV/Digital-tv - Energi og miljø ressursbruk og resultater - Grensehinder Formannen oppsummerte med at det kommende granskningsoppdraget blir ministerrådets kontorer i Baltikum og Russland, og komiteen vil på det kommende møtet ta stilling til videre framdriftplan for dette granskningsoppdraget. De øvrige forslagene til granskningsoppdrag bør også diskuteres videre på neste møte med henblikk på å eventuelt å foreslå en plan for oppfølging av disse de kommende årene. 3

4 Som granskningsoppdrag den kommende perioden vil Kontrollkomiteen utrede de nordiske kontorenes rolle og virksomhet i Baltikum og Russland 6. Riksrevisjonens beretninger om Nordisk Råds regnskap 2005 og Nordisk Ministerråds og Nordisk kulturfonds virksomhet 2005 Sekretariatet orienterte om hovedpunktene i Riksrevisjonens rapporter om Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og Nordisk Kulturfond. Kontrollkomiteens formann sitter i Nordisk Kulturfonds styre og erklærte seg derfor inhabil i forhold til komiteens drøftelser om Nordisk Kulturfonds virksomhet. Rapportene er i det alt vesentlige positive og det er få forhold som er påtalt. Den største utfordringen er tilsynelatende innføringen av et nytt økonomisystem som har ledet til noen vansker i forhold til økonomirapporteringen fra ministerrådet. Dette forholdet har også påvirket rådet og kulturfondet da disse organisasjonene kjøper blant annet økonomitjenester fra ministerrådet. Betenkninger om Riksrevisjonens beretninger vil bli fremlagt på komiteens neste møte. Kontrollkomiteen tok orienteringen til etterretning 7. Kommende møter Komiteens neste møte er i forbindelse med Nordisk Råds møter i Lahtis september. Komiteen ønsket å holde sitt møte enten om kvelden den 18. september eller før de øvrige møtene den 19.. Kontrollkomiteens neste møte holdes enten om kvelden den 18. eller på formiddagen den 19. september. 8. Eventuelt Tuve Skånberg stiller ikke til gjenvalg og reiser om kort tid til USA hvor han det kommende året skal være gjesteprofessor ved ulike universiteter i USA. Han vil derfor ikke komme til komiteens neste møte og benyttet derfor anledningen til å takke for seg. Møtet avsluttes Godkjent: Kent Olsson Formann Rune Thele Rådgiver 4

5 Nordisk Råd J.nr RT/ua Deltagerliste Kontrolkomitéens sommermøde den 23. august 2006 Reykjavik, Island Medlemmer Finland: Sverige: Riksdagsledamot Raimo Vistbacka (saf) (suppl. för Aulis Ranta-Muotio) Riksdagsledamot Kent Olsson, (m), Formand Riksdagsledamot Tuve Skånberg (kd) Riksdagsledamot Reynoldh Furustrand (s) Island: Kjartan Ólafsson (Sj) Partigruppesekretariater Danmark: Mads Nikolajsen (VSG) Sekretariater Danmark: Finland: Norge: Sverige: Island: Fuldmægtig Katinka Villemoes Sekreterare för internationella ärenden Magnus Eriksson Rådgiver Bjørn Willy Robstad Sektionschef Eva Smekal Internationell sekreterare Lárus Valgarðsson Rådssekr.: Tolkar: Rådgivare Rune A. Thele Sekreterare Urve Avasalu Mai Lönnroth Aino Ahonen 5