Sentrumskjernen. Detaljregulering Planbeskrivelse

Sentrumskjernen Detaljregulering Planbeskrivelse PlanID: 16270132 Dato: 20.04.2015

Innhold 1 Bakgrunn... 5 1.1 Hensikten med planen... 5 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent... 6 1.3 Krav om konsekvensutredning... 6 2 Planprosessen... 7 2.1 Varsel om oppstart... 7 2.2 Medvirkningsprosess... 7 3 Planstatus og rammebetingelser... 8 3.1 Overordnede planer... 8 3.2 Gjeldende reguleringsplaner... 8 3.2.1 Botngård Sentrum... 8 3.2.2 Waade boligfelt... 9 3.3 Tilgrensende planer... 9 3.3.1 Botngård Øst... 9 3.3.2 Botngård sentrum nord... 10 3.3.3 Seterfjæra... 10 3.4 Temaplaner... 10 3.4.1 Overordnede vegstruktur... 10 3.4.2 Grøntstruktur... 11 3.4.3 Notat avfallsrenovasjon... 12 4 Beskrivelse av planområdet... 13 4.1 Beliggenhet... 13 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende bruk... 13 4.3 Landskap... 13 4.4 Kulturminner... 13 4.5 Rekreasjonsverdier... 13 4.6 Naturverdier... 14 4.7 Teknisk infrastruktur... 14 4.8 Grunnforhold... 14 5 Beskrivelse av planforslaget... 15 5.1 Generelt... 15 5.2 Gjennomgang av reguleringsformål... 15 5.2.1 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BK)... 15 2

5.2.2 Garasjeanlegg for bolig-/fritidsbebyggelse (GB/GF)... 15 5.2.3 Sentrumsformål (S)... 15 5.2.4 Undervisning (o_undervisning)... 17 5.2.5 Forretninger (F)... 17 5.2.6 Idrettsanlegg - Nærmiljøanlegg (o_nærmiljøanlegg)... 17 5.2.7 Idrettsstadion(o_Idrettsstadion)... 18 5.2.8 Kombinert bebyggelse og anlegg; Forretninger, Næring (KBA-F/N)... 18 5.2.9 Kombinert bebyggelse og anlegg; Forretninger, Næring, Tjenesteyting (KBA-F/N/T).. 18 5.2.10 Kombinert formål: boligbebyggelse og tjenesteyting.... 18 5.2.11 Vann- og avløpsanlegg (o_va)... 18 5.2.12 Renovasjonsanlegg (o_ren)... 18 5.2.13 Veg (o_veg)... 19 5.2.14 Gang- og sykkelveg (o_gs)... 19 5.2.15 Fortau (o_f)... 19 5.2.16 Torg (o_torg)... 19 5.2.17 Kollektivholdeplass (o_k)... 19 5.2.18 Parkeringsplasser (o_p)... 20 5.2.19 Annen veggrunn (o_avg)... 20 5.2.20 Grøntstruktur (o_g)... 20 5.2.21 Turveg (o_turveg)... 20 5.2.22 Friluftsområde i sjø og vassdrag (o_fs)... 20 5.3 Hensynssoner... 20 5.3.1 Frisikt (H140)... 20 5.3.2 Støysoner (H210 og H220)... 20 5.3.3 Bestemmelsesområde nr. 12 Krav om nærmere undersøkelser, overvåking og klargjøring av virkninger.... 21 5.3.4 Ras- og skredfare (H310)... 21 6 Alternative forslag... 22 6.1 Krysset Alf Nebbs gate Sentrumsvegen... 22 6.2 Parkeringsløsninger i sentrum... 22 6.3 Fotballbane/aktivitetspark... 25 7 Virkninger av planforslaget... 29 7.1 Overordnede planer:... 29 7.2 Eksisterende bebyggelse... 29 3

7.3 Folkehelse... 29 7.4 Områdets preg... 29 7.5 Barn og unge... 29 7.6 Rekreasjonsverdier... 30 7.7 Naturverdier... 30 7.8 Sosial infrastruktur... 30 7.9 Næringsinteresser... 30 7.10 Boligtilbud... 30 7.11 Parkering... 30 7.12 Trafikkforhold... 31 7.13 Teknisk infrastruktur... 32 7.13.1 Vann og avløp... 32 7.13.2 Overvann... 32 7.14 Støy fra trafikk... 32 7.15 ROS analyse... 32 7.16 Avveiing av virkninger... 33 8 Innkomne innspill... 35 8.1 Sør Trøndelag Fylkeskommune... 35 8.2 Statens vegvesen... 35 8.3 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag... 35 8.4 NVE... 36 8.5 Bjugn Utvikling AS... 36 8.6 Fagerleik AS... 36 Vedlegg: 1. Datarapport Botngård sentrum(geoteknisk rapport) 2. Områdestabilitetsvurdering Botngård sentrum 3. Botngård støyutredning 4. ROS-analyse Sentrumskjernen 4

1 Bakgrunn I forbindelse med utviklingen av kampflybasen på ØHF og økt aktivitet innenfor havbruksnæring og vindkraft har Bjugn kommune gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel lagt til rette for å utvikle samfunnet i tråd med de muligheter disse samfunnsoppdragene gir. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-25 er det lagt opp til at Bjugn-samfunnet skal utvikles ut fra en forventning om at inntil 8.000 personer skal kunne bo i Bjugn innen utgangen av planperioden. Dette vil utgjøre et markant nytt utviklingstrekk i Bjugn, og vil innebære en gjennomgripende endring av Bjugn-samfunnet. Sentrumsutvikling vil være avgjørende for utviklingen av hele kommunen og av regionen. Med bakgrunn i dette vedtok kommunestyret i Bjugn den 29. april 2013 å igangsette et prosjekt: Sentrumsutvikling Botngård. Mandatet for prosjektet er å gjennomføre en grensesprengende helhetsplanlegging basert på kunnskap og engasjement, med klima- og miljøriktige løsninger og lokal tilpasning. Bjugn holder fast ved begrepet «Den grønne landsbyen ved fjorden» som ble lansert i 2009. I Bjugn skal vi skape BOLYST gjennom å «gi byen tilbake til folket». Her skal det legges vekt på kvalitet, estetikk, et tydelig sentrum med aktivitet i sentrumskjernen og nærhet til «bymarka». Arbeidet med sentrumsprosjektet omfatter både framtidsvisjon og regulering. Framtidsvisjonen for Botngård har et 40 års tidsperspektiv og skal vise hvordan Bjugn ønsker at Botngård skal utvikle seg og skal være retningsgivende for utviklingsarbeidet i mange år framover. For å lykkes med sentrumsutviklingen er det viktig at sentrum blir regulert i henhold til den nye visjonen, selv om forventet utbygging i noen av de områdene ligger litt frem i tid. På den måten kan det sikres helhet i planleggingen og at utbyggingen skjer i henhold til framtidsvisjonen også i framtida. Detaljnivå av reguleringen vil variere fra området til området, avhengig av tidsperspektiv av planlagt utvikling. Utvikling i de områdene Bekkfaret og Sentrumskjernen henger tett sammen. Derfor blir samtidig med utarbeidelse av reguleringsplanen for Sentrumskjernen også reguleringsplanen for Bekkfaret utarbeidet, slik at sammenhengen mellom disse blir ivaretatt. I kommuneplanens arealdel er sentrumskjernen er en del av hensynssonen for omforming med krav om felles planlegging. Hovedutvalget for arealbruk og drift har vedtatt å dele opp hensynssonen i to deler; Sentrumskjernen og Botngård Øst som ligger mellom Sentrumskjernen og Bekkfaret-, Reguleringsplanen for Botngård Øst ble vedtatt av kommunestyret i juni 2014. Den helhetlige planleggingen av Botngård sentrum ivaretas nå gjennom områdeplanen for Bekkfaret, reguleringsplan for Sentrumskjernen samt endring i reguleringsplanen for Seterfjæra. 1.1 Hensikten med planen Målet med reguleringen er å fastsette hovedstrukturen for framtidig utvikling og fortetting av sentrumskjernen i Botngård, endring av vegsystemet iht. notatet «Overordnet vegsystem» og tilrettelegging av grøntstruktur iht. notatet «Overordnet grøntstruktur». Alf Nebbs gate skal fremstå som tydelig sentrumsgate, med fortetting på begge sider av gata. I den fortettingen skal det være plass for forretninger, servicebedrifter, offentlige og private tjenester og bo-enheter. Møteplasser og aktivitetsområder for alle aldersgrupper skal legges inn i planen. Skole og idrettsanlegg skal fortsatt være viktige elementer i framtidens sentrum, selv om deler av tilbudet kan flyttes til Bekkfaret-området ved framtidig utvidingsbehov. Området vest for Fv 721 er dominert av bygg av eldre dato og planen skal ta høyde for at dette 5

området vil gå gjennom oppgradering i framtida uten at det skal legges opp til endring av formålet. I planleggingen legges særlig vekt på forbindelser. Forbindelsen mellom sentrum og fjorden, Campus Fosen, bymarka og boligfeltene skal utvikles videre med fokus på gående og syklende. Botngårdselva, skal synliggjøres mer og blir et mer forbindende element i sentrum enn den er i dag. Botngård som sentrum for hele kommunen forutsetter at det fortsatt skal være god adkomst til sentrum med bil, og tilstrekkelig med parkering i nærheten av handelsbedriftene. Dette er utgangspunkt i planen, men adkomst og parkering skal omorganiseres, slik at bilene blir mindre dominerende i gatebildet. Reguleringsplanen for Sentrumskjernen styrker visjonen om «Den grønne landsbyen ved fjorden». Det er viktig å bidra til å koble landsby og fjorden tettere sammen, gjennom å sørge for at vi får «landsbyen ut i fjorden» og «fjorden inn i landsbyen». Det skal gi Botngård en sterk identitet som kan gjenspeile hele kommunes historie og kultur. 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent Bjugn kommune er forslagsstiller. Finnson & Grim arkitektur har bistått kommunen i planlegging av området, slik at det er blitt en god sammenheng mellom Sentrumskjernen og de andre områdene i Sentrumsutviklingsprosjekt Botngård. Rambøll Norge AS utarbeidet plankartet, og har bistått kommunen med utarbeidelse av bl.a. trafikk og støyanalysen og en vurdering av grunnforholdene. 1.3 Krav om konsekvensutredning Planarbeidet kommer inn under forskrift om konsekvensutredning 3 og er vurdert etter kriteria i 4. Det vurderes at planarbeidet ikke har store konsekvenser for miljø og samfunn og dermed ikke skal konsekvensutredes. 6

2 Planprosessen 2.1 Varsel om oppstart Varsel om oppstart ble sendt 11.12.2014 til grunneiere og naboer til planområdet, samt berørte innsigelsesmyndigheter. Frist til å komme med merknader ble satt til 30.01.2015. Varsel om oppstart ble annonsert på kommunens hjemmeside og i Fosna-Folket, den 18.12.2014. Det ble varslet oppstart om områderegulering for Sentrumskjernen. Underveis i planarbeidet viste det seg at det var mer hensiktsmessig å regulere hele området såpass detaljert at utbyggere kan gå rett på byggesak. Dette betyr at dette forslaget til reguleringsplan for Sentrumskjernen er en detaljreguleringsplan. 2.2 Medvirkningsprosess I forbindelse med prosjektet sentrumsutvikling i Botngård er det lagt opp til en omfattende medvirkningsprosess, som involverer mest mulig ulike grupperinger. Følgende tiltak er gjennomført eller planlagt: - Det ble eller vil bli avholdt flere idedugnader med særskilte grupper i Bjugn samfunnet: o Lag og foreninger o Grendalag, velforeninger og ungdomslag o Næringslivet i Bjugn o Ungdomsråd - Inspirasjonsheftet ble presentert under feiringen av Bjugn i 50 i oktober 2014, gjennom en inspirasjonstavle og ide-innsamling, i Kulturhuset i Bjugn. Etter det ble hefte sendt ut til alle husstander i Bjugn kommune. - De ulike delprosjekter har i tillegg egen medvirkningsprosess for de direkte involverte og interessegrupper, for eksempel Jæger- og fiskeforening i delprosjekt Botngårdselva og elevene ved Botngård skole i skolegårds-prosjektet. - I høringsperioden for reguleringsplanene skal det inviteres det til åpent folkemøte. Dette sikrer at alle som ønsker det kan involvere seg i prosessen, uavhengig av tilknytning til særskilte grupperinger. 7

3 Planstatus o g rammebetingelser 3.1 Overordnede planer I kommuneplanens arealdel er Sentrumskjernen et av områdene hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde. Sentrumskjernen er en del av hensynssonen for omforming med krav om felles planlegging. Hovedutvalget for arealbruk og drift har vedtatt å dele opp hensynssonen i to deler; Sentrumskjernen og Botngård Øst som ligger mell om Sentrumskjernen og Bekkfaret. Reguleringsplanen for Botngård Ø st ble vedtatt av kommunestyret i juni 2014. Den helhetlige planleggingen av Botngård sentrum ivaretas nå gjennom områdeplanen for Bekkfaret, detaljreguleringsplan for Sentrumskjernen samt endring i reguleringsplanen for Seterfjæra. 3.2 Gjeldende reguleringspl aner 3.2.1 Botngård Sentrum Området er en del av reguleringsplan for Botngård sentrum, vedtatt i 1994. Deler av denne planen var erstattet av planer av nyere dato, men ikke største delen av Sentrumskjernen. De største arealformålene i reguleringsplan for Botngår d sentrum er sentrumsformål, undervisning og idrettsformål langs Alf Nebbs gate, og Næring og forretninger sør for Fv 721. Dette forslaget til d etalj reguleringen for Sentrumskjernen avviker ikke i veldig stor grad fra dette. De vesentligste endringene e r at det settes krav til større byggehøyder og det stilles flere krav med tanke på utnyttelse og estetikk i områdene for sentrumsformål. Endringen i vegsystemet er på plankartet ikke veldig stor. Det vesentligste her er krav et om adkomst fra 8

Sentrumsveien for alle områder nord for Alf nebbs gate, noe som innebærer at konsekvensene for trafikkfordelingen blir betydelig. Satsing på myke trafikanter og grøntstruktur er betydelig i reguleringsplanen for Sentrumskjernen. Oppsummert vil det si at detaljreguleringsplanen for Sentrumskjernen vurderes som en plan som i hovedsak ikke avviker fra gjeldende reguleringsplan, men gjennom krav om høyere bebyggelse, innstramming av estetiske krav og parkering, endring av vegsystem og en satsing på myketrafikanter og grøntstruktur er planen for Sentrumskjernen langt mer framtidsrettet. Intensjonene om et attraktivt sentrum, hvor det legges til rette for en aktiv befolkning er ivaretatt. 3.2.2 Waade boligfelt Reguleringsplan for Waade boligfelt erstatter en liten del av reguleringsplanen for Botngård sentrum. Denne planen vil bli med i reguleringsplanen for Sentrumskjernen, slik at hele sentrumsområdet får èn reguleringsplan. 3.3 Tilgrensende planer 3.3.1 Botngård Øst Reguleringsplan for Botngård øst ble vedtatt i juni 2014. Denne planen åpner for boligbebyggelse (blokk) langs Prestdalsveien, nord for forlengelsen av Sentrumsveien. Det er lagt opp til en omfattende grøntstruktur i planen, som skal forbinde sentrum med boligområdene, Bekkfaret-området og marka-områdene i nord. Denne grøntstrukturen knyttes til grøntstrukturen i Sentrumskjernen. I tillegg blir utbyggingen i Sentrumskjernen, spesielt i områdene for sentrumsformål nærmest Botngård Øst og område for undervisning tilpasset type bebyggelse i Botngård Øst. 9

3.3.2 Botngård sentrum nord Botngård sentrum nord er reguleringsplanen som regulerer boligfeltene nord for Sentrumsveien. Denne har ikke så veldig stor betydning for reguleringsplanen for Sentrumskjernen. Gang- og sykkelveger fra disse områdene er videreført i planen for Sentrumskjernen, slik at det blir et godt og trygt tilbud for gående og syklende fra disse boligfeltene og boligfeltene lenger nord til og fra sentrum. 3.3.3 Seterfjæra Reguleringsplanen for Seterfjæra ble vedtatt i 2011. En endring av denne planen er nå under arbeid gjennom Sentrumsutviklingsprosjektet. Det handler om en relativt liten endring, som skal vise enda tydeligere satsing på attraktivt bomiljø og helhetlig grøntstruktur. Det er denne grøntstrukturen som er spesielt viktig for planen for Sentrumskjernen fordi den sikrer forbindelsen mellom sentrum og fjorden, og de attraktive rekreasjonsområdene ved fjorden. 3.4 Temaplaner 3.4.1 Overordnede vegstruktur I forbindelse med sentrumsutviklingsprosjektet ble det utarbeidet et notat for den overordnede vegstrukturen i og rundt Botngård. Dette notatet legger fast hovedgrepene i vegsystemet, slik at vi oppnår et robust vegsystem i en framtid med økt trafikk. 10

Satsing på gående og syklende jfr. veg-notatet blir videreført i Sentrumskjernen, med et nettverk av gang- og sykkelveger og stier til og innenfor området. Her nevnes spesielt forbindelsen med gang- og sykkelbrua over Fv710 fra Seter boligfelt sør for sentrum til området for idrettsanlegg, som skal sikre trygg ferdsel for myke trafikanter fra boligfeltet til sentrum. Den brua ble regulert i reguleringsplanen for Seter. 3.4.2 Grøntstruktur I forbindelse med sentrumsutviklingsprosjektet ble det utarbeidet et notat om den overordnede grøntstruktur i Botngård. Denne planen viser framtidig grøntstruktur i Botngård som et sammenhengende system av turveger og rekreasjonsområder. I tillegg skal det etableres små rekreasjonsområder som kan benyttes som nære turmål for skolene, barnehage og befolkningen generelt. Tankene bak dette notatet blir videreført i reguleringsplanen for Sentrumskjernen. Forbindelse mellom sentrum og fjorden er styrket gjennom en utvidelse av grøntstrukturen, og forbindelse med den regulerte gang- og sykkelbru over Fv710 som skal i tillegg til trafikksikkerhet også sikre tilgangen til marka områdene sør for sentrum. 11

3.4.3 Notat avfallsrenovasjon I dag er avfallet hos husstandene fordelt på tre fraksjoner, hvor oppsamlingen er i to beholdere (restavfall og papp/papir) og sekk for plastemballasje. Disse beholdere står på bakken og hver husstand er utstyrt med disse beholderne. Med den fortetting som er planlagt i Botngård, er det nødvendig å se på alternativer for avfallshåndteringen, slik at man sparer på dyrebart areal og rasjonaliserer innhentingsprosessen. I forbindelse med sentrumsutviklingsprosessen ble det derfor utarbeidet et notat for avfallsrenovasjon. Notatet beskriver en framtidig løsning med nedgravde containere, som fra estetisk utgangspunkt er mye bedre enn containere på bakken og i tillegg vil fjerne luktproblematikken. 12

4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Beliggenhet Området ligger nord for Fylkesvei 710 og Botngårdselva, og sør for Sentrumsveien. Den omfatter Botngård sentrum, og utfyllingsområdet i Botngårdsleira mellom Botngårdselva og Fv 721 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende bruk Området er stort sett utbygd. Det finnes boliger, sentrumsfunksjoner, skole, idrettsanlegg og forretninger og lett næring i området. Tilstøtende arealbruk omfatter: - Boligfelt i nord - Natur/skogsområde i sør - Fosen vgs. i nordøst - Kombinert bolig, næring og forretningsområde i sørvest - Fjorden/fjæra i vest 4.3 Landskap Området er et utbygd sentrumsområde. Terrenget er flatt til svakt hellende fra Elva oppover mot nord og nordøst. Botngårdselva strømmer sør i planområdet. Det er etablert en del grøntstruktur langs elva og fjæra med aktivitetsområder. 4.4 Kulturminner Det er ingen kjente kulturminner i området. Fylkeskommunen anser muligheten for at det finnes automatisk fredede kulturminner som lav. 4.5 Rekreasjonsverdier Rekreasjonsverdien av området er knyttet til grøntstrukturen og aktivitetsområdene langs Botngårds elva og fjæra. I tillegg til disse rekreasjonsområder innenfor planområdet er området knyttet sammen med mange rekreasjonsområder i nærområdet; Seter, marka i nord, Brekvatnet, området rund Fosen vgs., osv. Tilbudet er variert, med. muligheter for å fiske, både i fjord og elva, turmuligheter i variert terreng, gapahuker på ulike steder for å nytte litt turmat og utsikten og kulturminnesteder. 13

4.6 Naturverdier I henhold til miljødirektoratets naturbase er det ingen spesielt verdifulle naturverdier innenfor planområdet. Like utenfor området, i fjorden er det meldt forekomst av laks, noe som er av betydning for planområdet siden den kan dermed også forekomme i Botngårdselva. Miljødirektoratets naturbase viser at fjæra utenfor planområdet er et nasjonalt viktig bløtbunnsområdet for bl.a. ande- og vadefugl pga. størrelsen av området. Bjugnfjorden er en del av det foreslåtte marine verneområdet Kråkvågsvaet Grandefjæra Bjugnfjorden. 4.7 Teknisk infrastruktur Vann- og avløpssystemet er utbygd i hele området for å betjene all eksisterende bebyggelse. Det er etablert et fjernvarmeanlegg, som betjener bl.a. ishallen og skolen. 4.8 Grunnforhold Det ble utarbeidet en geoteknisk rapport, bestående av en datarapport og en områdestabilitetsvurdering (vedlegg 1 og 2). Den viser at: «I sentrum er det hovedsakelig siltig leire og leirig silt. Det er påvist kvikkleire langs den østre delen av Alf Nebbs gate, på fotballbanen og vest for fotballbanen og sørover forbi ishallen. Det er også påvist kvikkleire langs Botngårdselva vest for ishallen og øst for FV 721-brua. Den nordlige delen av sentrum har til dels berg i dagen eller et tynt løsmassedekke. På Botngårdsleira er det påvist kvikkleire ute i sjøen og innover mot land, i hovedsak nord på området. Supplerende boringer viser at kvikleireforekomstene i sentrum og Botngårdsleira er sammenhengende gjennom fyllingsområdet i strandkanten.» 14

5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Generelt Bolyst er en av de ledende temaer Bjugn kommune jobber ut i fra. Fokus i planen ligger derfor på kvalitet av utbyggingsområdene, grøntstruktur og trygg ferdsel for myke trafikanter. Dette fokus kommer fram både i den omfattende grøntstruktur, som er en del av en helhetlig grøntstruktur i Botngård, men også i de ulike kravene i bestemmelsene ang. utnyttelsesgrad, renovasjonssystem, uteareal, utforming og materialbruk, kapasitetskrav for parkering, osv. Samtidig er det ikke målet å låse fast alt. Innenfor de gitte føringer i planen må utviklere få frihet for å finne de beste og mest hensiktsmessige løsninger, med tanke på plassering av de ulike funksjonene, utforming av bebyggelsen og uteområdene. En situasjonsplan eller utomhusplan er påkrevd ved all ny utbygging, for å sikre helheten i områdene. 5.2 Gjennomgang av reguleringsformål 5.2.1 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BK) Området BK består av stort sett av eksisterende småhusbebyggelse. Bestemmelsene i dagens gjeldende reguleringsplan er tatt som utgangspunkt for de nye bestemmelsene for dette området. 5.2.2 Garasjeanlegg for bolig-/fritidsbebyggelse (GB/GF) Garasjeanlegg skal betjene området BK. Det er i dag ikke oppført bebyggelse i dette området. Det tillates oppført bebyggelse med maks gesimshøyde på 3 meter og en takvinkel av 40 grader, slik at bebyggelsen harmoniserer med bebyggelsen i området BK. 5.2.3 Sentrumsformål (S) Arealformål Det er 9 områder avsatt til Sentrumsformål. I disse områdene tillates generelt forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, hotell/overnatting og bevertning eller en kombinasjon av disse. Gjennom bestemmelsene er det kun tillatt dagligvarehandel på de områdene hvor det er dagligvarehandel per i dag. Det vurderes at dagligvarehandel ikke er ønskelig på andre plasser i sentrumskjernen pga. høy trafikkbelastning. Hotell/overnatting er kun tillatt i områdene langs Alf Nebbs gate, fordi det allerede finnes et overnattingssted litt utenfor sentrumskjernen, eventuelt nytt overnattingssted må derfor plasseres midt i sentrumskjernen. I første etasje av bygg langs hovedvegene (Fv721 og Alf Nebbs gate) tillates kun publikumsrettet virksomhet, for å sikre et attraktivt sentrum. Kvalitet av områdene I områdene for sentrumsformål langs Alf Nebbs gate er det tatt inn en del bestemmelser som skal sikre at bebyggelsen skal bidra til kvaliteten av Alf Nebbs gate som sentrumsgata. Dette gjelder bestemmelser om maks og minimum høyde, utnyttingsgrad, minimum uteareal, renovasjonsløsning, krav om innendørs parkering, plassering av bygg osv. En utomhusplan skal utarbeides for alle områdene for sentrumsformål før byggetillatelsen gis. 15

Byggehøyde og utnyttelsesgrad Byggehøyde som tillates uten videre varierer, i nederste delen av Alf Nebbs gate tillates 12 meter, og i øverste delen, nærmest Fosen vgs. og planlagt blokkbebyggelse i Botngård Øst tillates 18 meter. Utnyttelsesgraden i %BRA varierer med maksimalt tillatt høyde. Det er satt krav om minimum uteareal, for å sikre tilstrekkelige uteområder. Den er satt på %MUA av BRA. Det betyr at jo større volum bygget har, jo større må utearealene være. I tillegg til dette gjelder de bestemmelsene fra kommuneplanen om uteareal for boliger. I område S-3 og S-4 er dette ekstra kravet til uteareal utelatt, fordi disse områdene grenser til torget. Se tabell nedenfor: Området Minimum /maks. Høyde %BRA %MUA S-1 /12 meter 105 15 % av BRA S-2 /12 meter 105 15 % av BRA S-3 /12 meter (evt. opp til 18) 120 S-4.../12 meter (evt. opp til18) 120 S-5.../15 meter (evt. opp til18) 150 15 % av BRA S-6 9/18 meter 200 15 % av BRA S-7 9/15 meter (evt. opp til18) 150 15 % av BRA S-8 /12 meter (evt. opp til 18) 120 15 % av BRA S-9 9/18 meter 200 15 % av BRA Kommunen kan tillate bygg opp til 18 meter i alle områdene langs Alf Nebbs gate, etter en vurdering av bebyggelsesplan for området. Her skal det vurderes at man ved å tillate høyere nybygg tilføyer kvalitet til sentrumskjernen og Alf Nebbs gate. Nybygg og høyden på den skal harmonisere med bebyggelsen i omgivelsene. Når kommunen tillater høyere bygg enn det som er tillatt uten videre, justeres også utnyttelsesgraden i %BRA. Følgende retningslinje skal da følges: 12 meter 120 %BRA 15 meter 150 %BRA 18 meter 200% BRA Adkomst For å sikre en god trafikkavvikling er det stilt krav om adkomstveg fra sentrumsvegen for alle områdene som ligger nord for Alf Nebbs gate. Disse får altså ikke adkomstmulighet fra Alf Nebbs gate. Parkering Krav om parkering i områdene langs Alf nebbs gate er satt på 1,5 per boligenhet uansett størrelsen på leilighetene. Dette med bakgrunn i at disse leilighetene er så sentrumsnære at en forventer mindre behov for bilkjøring. I tillegg er det tatt høyde for i bestemmelsene at en del sambruk av parkeringsplasser mellom boligformål og andre formål på samme område kan forventes. Parkering til ny boligbebyggelse skal plasseres i bygget, parkering til andre formål kan tillates utendørs på bakkenivå. I slike tilfeller skal det vises i utomhusplanen at parkeringsarealet harmoniserer med resten av utearealene. 16

5.2.4 Undervisning (o_undervisning) Området for undervisning omfatter arealene til Botngård skole og Toppen barnehage. Toppen barnehage skal flytte ut i løpet av sommeren 2015, og da tar Botngård skole bygget i bruk igjen. Bestemmelsene i dagens gjeldende reguleringsplan er i stor grad videreført. Maks. høyde er satt på 12 meter Utnyttelsesgrad på 30% BRA. Bilparkering til skolen skal plasseres på parkeringsplassen mellom skolen og Fv710. Dermed blir arealet langs Alf Nebbs gate som er brukt til parkering i dag, frigjort til annet formål. I tillegg vil dette bidra til at det fjernes mye biltrafikk fra sentrum og ut på Fv710. 5.2.5 Forretninger (F) I området for forretninger er bestemmelsene er maks gesims- og mønehøyde 10 meter. Utnyttelsesgrad er 100 %BRA. For å få til en bedre sammenheng av sentrum med fjorden er grøntstrukturen tenkt utvidet. Dette betyr at den tomta som er regulert til ren forretningsformål (Hageland/KIWI tomta) blir mindre enn i dag. Arealet for forretninger blir ikke mindre totalt sett, siden innenfor områdene regulert til kombinert formål og sentrumsformål er det også tillatt med forretninger. Med at det økes tillatt byggehøyde vil totalt sett føre til at den totale kapasiteten blir utvidet. Grensen er trukket mellom bygget til KIWI og bygget til Hageland. Se bilde nedenfor Bebyggelsen i området strekker seg i dagens situasjon ut over den nye formålsgrensen inn til området avsatt til grøntstruktur. Dette gjelder også parkeringsarealene. En ny adkomst til parkeringsarealene er derfor tegnet på plankartet. 5.2.6 Idrettsanlegg - Nærmiljøanlegg (o_nærmiljøanlegg) Området som er avsatt til nærmiljøanlegg er i dag en fotballbane. Denne fotballbanen har ikke full størrelse, og kan ikke brukes hele året. I 6.3 beskrives alternativer for bruken av dette området. I dette område tillates det etablert en aktivitetspark, med aktiviteter for alle aldersgrupper. Aktivitetsområde skal omfatte en mindre fotballbane (40x60 meter, dvs. en 9-er bane). Før etableringen av aktivitetsparken skal det utarbeides en helhetlig plan for området, som viser 17

type aktiviteter og utforming av parken og tilgrensende parkeringsplassen. Adkomst for nyttekjøretøy til området for idrettsstadion skal sikres i denne planen. 5.2.7 Idrettsstadion(o_Idrettsstadion) I området finnes det i dag en Idrettshall, svømmehall og ishall. Disse funksjonene er tenkt videreført. Det er plass til at det kan foretas en sammenbyging av idrettshallen og ishallen, slik at det blir enklere å benytte seg av hverandres fasiliteter. Maks. høyde, og utnyttelsesgrad er tilpasset eksisterende bebyggelse. Ved gjennomføring av nybygg eller utvidelse av eksiterende bygg skal sammenhengen med nærmiljøområdet ivaretas, gjennom utarbeiding av en utomhusplan. 5.2.8 Kombinert bebyggelse og anlegg; Forretninger, Næring (KBA-F/N) I dette området er det i dag etablert bl.a. bilforretninger, håndverksbedrifter og en brannstasjon. Denne type bedrifter er tenkt her i framtida også, selv om man på sikt bør flytte brannstasjonen ut av området og prioritere nærings- og forretningsvirksomhet. Det tillates etablert service- og håndverksbedrifter og lettere industriell virksomhet som trenger publikumnærhet. Tyngere industriell virksomhet, eller virksomhet som ikke krever publikumnærhet er ikke tillatt i dette området så nær sentrum. Kommunen henviser disse til andre bedre egnede plasser i kommunen, som for eksempel Myran industriområde. Forretningsbebyggelse for dagligvarer eller plasskrevende varer tillates i området. Andre typer forretninger henvises til områdene avsatt til sentrumsformål. Utnyttelsesgrad er satt på 120%BRA, og maks høyde på 10 meter. MUA skal være minste 15% av bruksarealet for bebyggelse på en tomt. 5.2.9 Kombinert bebyggelse og anlegg; Forretninger, Næring, Tjenesteyting (KBA-F/N/T) Området er sammenlignbart med området for Forretning og Næring ( 5.2.8). Her tillates de samme funksjonene. I tillegg tillates tjenesteyting, siden nærheten til fjorden tilsier at det kan være et attraktivt område for tjenesteyting. Bestemmelsene om utnyttelsesgrad og høyde er det samme som for området for forretning og næring, for å sikre sammenhengen i området. 5.2.10 Kombinert formål: boligbebyggelse og tjenesteyting. Dagens arealbruk (bolig og tjeneste) er tenkt videreført i dette området. Bestemmelsene i denne planen er tilpasset dagens situasjon i dette området. 5.2.11 Vann- og avløpsanlegg (o_va) Bebyggelsen skal bestå av bygninger for vann- og avløpsanlegg. Dette er en videreføring av dagens arealbruk. 5.2.12 Renovasjonsanlegg (o_ren) Området skal brukes til offentlig returpunkt. Returpunktet er en videreføring av dagens situasjon. 18

5.2.13 Veg (o_veg) I henhold til notatet for overordnet vegsystem i Botngård er det lagt inn en del endringer i vegsystemet i sentrum. - Stenging av Dokterbakken og forlengelse av Sentrumsveien. - Nytt T-krysse i krysset mellom Alf Nebbs gate og Sentrumsveien (for en diskusjon om alternativ kryss, se 6.1) - Torget - Ny vegføring av adkomstvegen til områdene S-7 og S-8, og idrettsanleggene Disse nye vegløsninger skal i sammenheng med nye gang- og sykkelveger og bestemmelsene om adkomst til de ulike områder, sørge for en bedre fordeling av trafikken og tryggere ferdselsmuligheter for myke trafikanter. Alle veger på plankartet er offentlig. 5.2.14 Gang- og sykkelveg (o_gs) Gang- og sykkelveger langs de ulike veger er regulert i henhold til føringene i notatet for overordnet vegsystem. Disse er sammen med de regulerte fortauene en del av et sammenhengende system av gang- og sykkelveger. Dermed blir det enklere og tryggere for gående og syklende for å komme seg til og fra de ulike funksjonene i området. 5.2.15 Fortau (o_f) Fortauet langs Sentrumsvegen er lagt på nordre siden for å unngå unødvendig kryssing av adkomstveger til områdene med sentrumsformål. I tillegg sørger denne plasseringen for noe mer avstand mellom kjøreveg og boligene på nordsiden av vegen. 5.2.16 Torg (o_torg) I dag er torget mest en parkeringsplass som betjener både banken (S-4), rådhuset (S-3), Bjugntorget (S-5) og Mølla (S-8). Området er tenkt å bli en møteplass i hverdagen, og et område for utendørsarrangementer noen ganger i året. Dette betyr at mesteparten av parkeringsplassene er tenkt fjernet. De eksisterende funksjonene i områdene S-3 og S-4 trenger likevel en del parkeringsplasser til kundeparkering på torget, mens områdene S-5 og S-8 har parkering på andre siden av bygget. Det er derfor avsatt 8 parkeringsplasser til kundeparkering på torget. Disse skal likevel bli plassert og utformet slik at de er ikke til hinder for arrangementer på torget. Alf Nebbs går gjennom torget og skal være åpen for trafikk, men myke trafikanter skal gis høyeste prioritet i området. Før oppgraderingen/etableringen av torget igangsettes skal det utarbeides en helhetlig plan for området. Dette skal ivareta de ulike funksjonene som torget skal inneha, og som legger vekt på estetikken. 5.2.17 Kollektivholdeplass (o_k) Arealene skal benyttes til bussholdeplass og være universelt utformet. 19

5.2.18 Parkeringsplasser (o_p) Områdene avsatt til parkering skal være offentlig. Parkeringsplassen mellom skolen og Fv710 erstatter dagens parkering til skolens ansatte langs Alf Nebbs gate. Parkeringsplassen på dagens fotballbane, skal erstatte parkeringen på torget, og gi litt ekstra parkeringskapasitet i sentrumskjernen. Det er lagt inn en rekkefølgebestemmelse om at parkering mellom skolen og Fv710 skal være etablert før byggetillatelse for området S-7 gis. Eventuelt kan parkeringsplassen på dagens fotballbane opparbeides som et midlertidig alternativ. 5.2.19 Annen veggrunn (o_avg) Arealet regulert til annen veggrunn kan brukes til snø-opplag. Hvor snøen blir lagt mellom kjørebanen og gang- og sykkelveger, skal den fungere som skille mellom de myke trafikanter og bilistene. 5.2.20 Grøntstruktur (o_g) Det er regulert en omfattende grøntstruktur i området. Dette er i henhold til kommuneplanen og notatet for overordnet grøntstruktur. En stor del av denne grøntstrukturen er også i dag grøntareal. Grøntstrukturen i denne planen er både et ledd i et større grøntstruktur i Botngård og et attraktivt turmål i seg selv. Grøntstrukturen blir utvidet mellom Fv721 og lagunen, ved siden av forretningsarealet. Dette er for å forbedre muligheter for å komme seg fra sentrum til grøntstrukturen langs fjorden og ut i marka. I grøntstrukturen er det lagt opp til turveger og frilufts/aktivitetsområder, slik at det blir attraktivt å gå tur. 5.2.21 Turveg (o_turveg) Turveger i grøntstrukturen er en del av et større nettverk av turveger i Botngård i henhold til notatet om overordnet grøntstruktur. 5.2.22 Friluftsområde i sjø og vassdrag (o_fs) Område er tenkt til å kunne brukes til friluftsliv i tilknytting til den grøntstrukturen og aktivitetsområdene som ligger ved siden av lagunen. 5.3 Hensynssoner 5.3.1 Frisikt (H140) For å opprettholde frisikt i kryss er det ikke tillatt å opparbeide disse sonene med vegetasjon som er høyere enn 0,5 meter over bakken. 5.3.2 Støysoner (H210 og H220) Støysoner i henhold til T-1442/2012 er tegnet inn på plankartet. I disse områdene er det stilt krav om tilstrekkelig støyskjerming. Støyutredning Botngård viser at noen av de områdene for Sentrumsformål ligger (nærmest) fullstendig i gul støysone. Det betyr at bestemmelsene om at 50 % av rom for støyfølsomt bruk skal ligge på stille side, herunder 1 soverom, er særdeles vanskelig å oppfylle. For områdene for sentrumsbebyggelse er det derfor tatt inn en bestemmelse om at kommunen 20

kan tillate boenheter uten stille side, hvis en støyfaglig utreding viser at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Avbøtende tiltak for å oppnå dette skal beskrives. Det skal tilstrebes i alle områdene at boenheter får en stille side, men med å ta opp denne bestemmelse får kommunen en mulighet til å utøve skjønn i et viktig fortettingsområde som sentrumskjernen. I sin vurdering av enkelttilfeller skal kommunen legger vekt på kvaliteten av hele utbyggingsplanen. Det er det som avgjør om det i enkelte tilfeller kan være ønskelig og forsvarlig å avvike fra den generelle bestemmelsen om at alle boenheter skal ha en stille side. Tema som sol og skyggevirkning, estetikken av bygget/byggene og uteområdene, trafikksikkerhet og bidrag til kvaliteten av sentrumskjernen i sin helhet skal være med i vurderingen. Lekeareal skal alltid være støyskjermet i henhold til kravene i T-1442/2012. 5.3.3 Bestemmelsesområde nr. 12 Krav om nærmere undersøkelser, overvåking og klargjøring av virkninger. Dette området henger sammen med områdestabilitetsvurderingen av planområdet. I området er det satt krav om at alle tiltak i området må vurderes av geoteknisk sakkyndig og at det må for hvert tiltak vurderes om dette kan føre til økt risiko for kvikkleireskred. 5.3.4 Ras- og skredfare (H310) Faresonen for ras- og skredfare er tatt inn etter områdestabilitetsvurderingen som ble utarbeidet i forbindelse med planarbeidet. I disse områdene er det i henhold til anbefalingene i rapporten, satt krav om at alle tiltak i området må vurderes av geoteknisk sakkyndig og at det må for hvert tiltak vurderes om dette kan føre til økt risiko for kvikkleireskred. 21

6 Alternative forslag 6.1 Krysset Alf Nebbs gate Sentrumsvegen Krysset var en del av områderegulering Botngård øst, som ble vedtatt i 2014. I arbeidet med denne reguleringsplanen for Sentrumskjernen viste det seg at kryssløsningen måtte vurderes på nytt, slik at den bedre kunne sees i sammenheng med utviklingen i sentrumskjernen. I notatet Overordnet vegstruktur Botngård ble det utarbeidet to alternativer for dette krysset; rundkjøring og T-kryss. I planarbeidet med Sentrumskjernen ble T-krysset flyttet noe mot øst, for å unngå to tette T-kryss. De to alternativene er vurdert på følgende måte: T-krysset gir direkte føring fra Alf Nebbs gate i øst til Sentrumsveien, men bryter med formmessige prinsipper knyttet til siktakse langs Alf Nebbs gate. Siktaksen ivaretas ved å etablere rundkjøring i stedet. Rundkjøringen har bedre trafikksikkerhet ved færre ulykker, men fremfor alt mindre alvorlighetsgrad på grunn av lavere hastighetsnivå enn T-kryss. Det kan kompenseres med fartsreduserende tiltak i vegen. T-krysset kan gi bedre lesbarhet for kjørerute til/fra Sentrumsvegen og p-tilbudene der for ukjente trafikanter. Rundkjøringen er mer plasskrevende, den tar en del av arealet til skolen. Pga. krevende terreng er en rundkjøring også dyrere enn T-krysset. Det nye vegsystemet legger vekt på at det skal være naturlig å kjøre fra Alf nebbs gate øst opp i sentrumsvegen i stedet for rett fram og fortsette i Alf Nebbs gate. Dette er best i varetatt i alternativ med T-kryss. I tillegg har løsningen med T-kryss som fordel at den kreves mindre areal og er billigere. Derfor velges alternativ med T-kryss. I prosjekteringen av krysset skal det legges vekt på fartsreduserende tiltak, slik trafikksikkerheten for myke trafikanter blir ivaretatt. 6.2 Parkeringsløsninger i sentrum En av målsettingene i reguleringsplanen for Sentrumskjernen er å rasjonalisere parkeringen, slik at parkerte biler blir en redusert del av gatebildet. Samtidig må de gode parkeringsmulighetene opprettholdes. For de områdene som er avsatt til sentrumsformål er det krav om at parkeringen skal løses på eget areal, og når det gjelder boliger, skal parkering ligge i bygget. I reguleringsbestemmelsene for disse områdene er det tatt inn en del bestemmelser om plassering av og adkomst til parkeringen slik at parkering på bakken blir mindre synlig fra Alf Nebbs gate. 22

I dagens situasjon er det en del offentlige parkeringsplasser som ikke kan tas inn i arealformålet, fordi de betjener funksjoner i flere områder. Dette gjelder spesielt i det området hvor det er planlagt torg, området som er i dag i bruk for parkering til skolens ansatte (S-7) og parkeringsarealene rund fotballbanen. Disse områdene er tiltenkt en annen funksjon torg og Sentrumsformål(S-7) eller parkering vurderes som en trafikksikkerhetsutfordring (rund fotballbanen). Underveis i arbeidet med planen ble det vurdert 3 alternative løsninger. Alternativ 1: Parkering plasseres på dagens fotballbane. Parkeringsplassen må erstatte parkeringen for skolen, på torget og rund fotballbanen. Det betyr ca. 110 parkeringsplasser. Alle disse parkeringsplasser har adkomst fra Alf Nebbs gate. Parkeringsplassen krever stort areal midt i sentrum. I sammenheng med parkeringen i området S-8, bak Mølla, blir det et stort asfaltflate på et område som er i dag er grønt og et område for aktiviteter (fotballbane). Alternativ 2: Parkering for skolen og idrettsanlegg erstattes ved parkering mellom skolen og Fv710. (75 plasser) I tillegg etableres det en parkeringsplass til 35 biler opp på dagens fotballbane. Denne løsningen har som fordel at en mye mindre del av dagens grønne areal i området (fotballbanen) blir til asfalt, og at bilene som skal stå på parkeringsplassen store deler av dagen (parkering til skolens ansatte) blir mye mindre synlig. Største fordelen med denne løsningen er vel at adkomst til parkeringsplassene til skolen og idrettsanleggene (75 plasser) er fra Fv710, og ikke fra Alf Nebbs gate. Det betyr mindre trafikk i en gate hvor det er mange myke trafikanter, ikke minst skolebarn. Mindre trafikk betyr også mindre støy langs Alf Nebbs gate. Alf Nebbs gate blir dermed mer attraktivt som hovedgate, noe som hovedmålet av reguleringsplanen. 23

En forutsetting for denne løsningen er at fartsgrensen på Fv 710 settes ned til 60 km/t, hvor det er 80 km/t i dag. Hvis det blir etablert en rundkjøring i Haugen-krysset, slik som kommunen ønsker, er det naturlig at fartsgrensen på strekningen mellom de to rundkjøringene blir satt ned til 60 km/t, og dermed åpnes for denne løsningen. Alternativ 3: Parkering for skolen og idrettsanlegg erstattes ved parkering mellom skolen og Fv710. (75 plasser) Torget blir ikke etablert, parkeringsplassene blir ikke erstattet, slik at fotballbanen i sentrum kan beholdes. Samme fordeler og forutsetninger som ved alternativ 2. Torget kan ikke etableres, men fotballbanen kan beholdes. 24

Vurdering av alternativer: Å få til et attraktivt sentrum, med Alf Nebbs gate som hovedgate, er ett av hovedmålene i sentrumutviklingsarbeidet. En attraktiv Alf Nebbs gate er en forutsetning for å lykkes med arbeidet. Derfor er en parkeringsløsning som reduserer trafikken i Alf Nebbs gate særdeles viktig. I tillegg gir det muligheter for et attraktivt grønt aktivitetsområde og/eller fotballbane midt i sentrum, i stedet for en stor asfaltflate. Derfor velges enten alternativ 2 eller tre ovenfor alternativ 1. For valget mellom fotballbane eller aktivitetspark vises til 6.3. Det ble utarbeidet en detaljert skisse for parkeringen mellom skolen og Fv710 for å se på mulighetene. Den viser at det er mulig å få til parkeringsplassen her. Gjennom dette løser vi også vareleveranse til skolen og Idrettshallen, slik at det er mulig å få til en sammenføyning av ishallen og idrettshallen uten å stenge området for vareleveranse. Skissen viser ikke avkjørselen fra Fv710, denne er vist på plankartet. 6.3 Fotballbane/aktivitetspark Det ble utarbeidet 2 alternativer for området mellom Alf Nebbs gate og ishallen. Alternativ 1 viser området med full størrelse fotballbane, alternativ 2 med aktivitetspark. Alternativ 1: 25

For størrelsen av fotballbanen er det lagt til grunn Fylkeskommunens retningslinjer for fotballbaner, som gjelder for søknader om spillemidler. Fotballbanen er 64x100 meter, med sikkerhets areal rund, blir det 106x68. Skissene viser at det vil være mulig å få til en full størrelse fotballbane i området, men at det vil bli veldig trangt på alle sider. Det er ikke mer plass rundt fotballbanen en 2 meter på den lange siden og 3 meter langs de korte sidene. Rund fotballbanen ligger vegareal på alle sider. Vegen på nordsiden blir adkomstvegen til ny boligbebyggelse og forretninger og vegen vest for fotballbanen er adkomstvegen til en dagligvarebutikk samt noen andre forretninger og (buss) adkomst til ishallen. Det kan lett oppstå trafikkfarlige situasjoner i forbindelse med denne trafikken så tett inn på fotballbanen. Vegen vest for fotballbanen er lagt om i forhold til dagens situasjon. Pga. størrelsen av fotballbanen blir varerampen til dagligvarehandelen bare 5,3 meter. Snuplassen for bussen må legges på privateid areal, og opp mot området avsatt til renovasjonsanlegg. 26

Alternativ 2 Alternativet går ut på at en anlegger en aktivitetspark, med en mindre fotballbane (9-er bane, 40x60) i tillegg til andre aktiviteter. Det etableres også en parkeringsplass som erstatter parkeringsplassen på torget. 27

Skissene viser at det blir mer «luft» i området i forhold til alternativ 1. Et aktivitetsområde er mer fleksibelt i forhold til tilpasning til andre funksjoner i området, som adkomstveger og vareleveranser. Vareleveransen til dagligvarehandelen er bredere, og snuplassen for bussen kan legges på kommunalt eid grunn og tar ikke plassen til returpunktet. Det er også plass til en bussoppstillingsplass for to busser og fortau gjennom området. Det er tenkt at skolen skal kunne benytte seg av aktivitetsområdet, mye mer enn de kan benytte seg av fotballbanen i dag. Dette gir et mer variert tilbud for elevene. I tillegg er parkeringsplassen plassert på en del av dagens skolegård som i framtida vil mest sannsynlig blir berørt av rød støysone. Aktivitetsparken med bl.a. en mindre fotballbane er tenkt å erstatte området av dagens skolegård som blir til parkeringsplass. Aktivitetsparken ligger i hvit støysone, og er dermed mye bedre egnet til uteområde for skolen enn området hvor parkeringsplassen skal etableres. Vurdering av alternativer: Alternativ 1 med fotballbane gir en del utfordringer i forhold til trafikksikkerhet fordi det blir så trangt i området for både busser, vareleveranse, og fotballspillere/tilskuere. I tillegg betyr alternativet at parkeringsplassene på torget ikke kan fjernes, noe som betyr at det er vanskelig å se for seg hvordan torget kan tas i bruk som møteplass og arrangementsarena. Alternativ 2 er mer fleksibelt i forhold til å finne gode løsninger for trafikksikkerhet, og det er generelt bedre plass i området. Dagens fotballbane blir erstattet med en 9 er bane som kan benyttes til trening og til kamparena/cup-arena for aldersbestemte grupper, og i tillegg blir det etablert andre aktivitetstilbud i området. Anlegget kan benyttes til flere aktiviteter, noe som gjør området attraktivt for flere mennesker. Det varierte tilbudet tilsier at alternativet er også den beste løsningen for skolen. I tillegg åpnes det for å etablere torget. Det vurderes at alternativ 2, samlet sett, er den beste løsningen for å få til et attraktivt og levende sentrum. 28

7 Virkninger av planforslaget 7.1 Overordnede planer: Detaljreguleringsplanen for Sentrumskjernen viderefører tankene fra kommuneplanens samfunnsdel, som vektlegger et attraktivt bomiljø, folkehelse og fortetting. De overordnede notatene for vegsystemet, grøntstruktur og renovasjon blir fulgt opp i denne planen. 7.2 Eksisterende bebyggelse Det er eksisterende boligbebyggelsen langs Sentrumsveien som blir mest berørt av planen. En del vil miste en del av utsikten sin, og det vil bli skyggevirkninger fra ny høyere bebyggelse. Dette er en naturlig konsekvens av fortetting og høyere byggehøyder. I prosjektering av ny bebyggelse skal det tas hensyn til disse negative virkninger. Et mer attraktivt sentrum vil likevel være positivt for de som allerede bor i sentrum. 7.3 Folkehelse Planen legger opp til en omfattende og tilgjengelig grøntstruktur, som en del av en helhetlig struktur. Dette øker turmuligheter i nærområdet for alle som bor i Botngård. I tillegg legges det til rette for nye møteplasser, som torget og den nye aktivitetsparken. Satsingen på fortetting av sentrum og gode estetiske løsninger for å få et mer levende sentrum kan gi økt trivsel for mange. Dette vurderes som positivt for folkehelsen til kommunens innbyggere. 7.4 Områdets preg Områdets preg vil endre seg markant, når utbyggingen og de endringer planen legger til rette for blir gjennomført, og kvalitetskrav blir fulgt. Alf Nebbs gate vil få et bypreg, med bebyggelse på begge sider. Estetikken av området vil være en hel annen enn i dag, med mindre synlig parkering, med renovasjonsløsninger i bakken, uteområder med høy kvalitet og en bebyggelse som står frem som en helhet. Botngård vil kunne bli en landsby, som legger vekt på menneskene og ikke på bilene «Mennesket er menneskenes største attraksjon» Selvfølgelig gjenstår det å se hvor mye av planen vil bli gjennomført, og hvordan de ulike områdene utformes. Mye kommer an på håndheving av bestemmelsene og videreføring av tankene bak denne planen. Største usikkerhet er knyttet til hvor mye befolkningsvekst det vil bli, og hvor fort det går. 7.5 Barn og unge Planen legger opp til en omfattende grøntstruktur med flere attraktive aktivitetsområder og møteplasser. Turveger og gang- og sykkelveger forbinder disse, slik at det er mulig for barn og unge å ferdes til/fra disse plassene selv. I tillegg er kravene fra kommuneplanen om lekeareal ved boligbygging fulgt opp i planen. Dermed er nærlekeplasser til de minste sikret. Virkningen av planen for barn og unge vurderes dermed som positivt, fordi tilbudet for fri lek og trygg ferdsel for disse gruppene blir bedre. 29

7.6 Rekreasjonsverdier Planen legger opp til en forbedring av grøntstrukturen, med flere attraktive møteplasser og aktivitetsområde. Dette er svært positivt for rekreasjonsverdien i området. Det vil bli mer attraktivt for å gå tur i området. 7.7 Naturverdier Det vurderes at naturverdiene som nevnt i pkt. 4.6 ikke blir berørt av planen, fordi utvidelsen av fyllingen er minimalt. 7.8 Sosial infrastruktur Planen legger til rette for utbygging av boliger i sentrumskjernen. Dermed kan det forventes økt etterspørsel for barnehageplasser og skoletilbud. Utvidelsen av disse tilbudene er planlagt gjennom sentrumsutviklingsprosjektet i reguleringsplanene for Botngård barnehage og i områdeplanen for Bekkfaret. 7.9 Næringsinteresser Planen vurderes som svært positiv for næringsinteresser. Det åpnes for ny sentrumsnær bebyggelse for forretninger, privat tjenesteyting og lettere næring. Mulighetene er varierte. Tiltak som planlagt i planen antas å bidra til befolkningsvekst og et langt mer levende sentrum, noe som er viktig for mange av de eksisterende og framtidige næringsinteressene i Botngård. Adkomst- og parkeringsmuligheter er gjennom denne planen forbedret. Et lite område hvor det er pr i dag plassert forretningsbygg (Hageland) blir regulert til grøntstruktur. 7.10 Boligtilbud Botngård er pr i dag et typisk enebolig-tettsted. Det oppleves etterspørsel etter sentrumsnære leiligheter, både fra førstegangs etablerere og fra pensjonister som bor i eneboliger på store tomter. Reguleringsplanen legger opp til utbygging av leiligheter midt i sentrumskjernen. Dermed blir boligtilbudet i Botngård mer variert. 7.11 Parkering I de fleste områdene blir eksisterende parkering oppretthold. Ny bebyggelse skal ivareta parkering på eget areal. Det er satt kapasitetskrav i planen. To offentlige parkeringsplasser blir flyttet. Samlet kapasitet på disse nye parkeringsplassene er noe høyere enn i dagens situasjon. Parkeringsforholdene for skolens ansatte vil bli forbedret. 30

7.12 Trafikkforhold Det ble utarbeidet en trafikkanalyse for hele Botngård, med utgangspunkt i kjent planlagt utbygging og nye reguleringsplaner, se kartene nedenfor. Trafikkanalysen viser at trafikken vil øke på fylkesvegene og Sentrumsveien. Trafikken i Alf Nebbs gate blir stabil. Trafikkanalyse n viser en god, jevn fordeling av trafikken, i tråd med målsettingene som beskrevet i notatet for overordnet vegsystem. 31