ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: Sarpsborg

1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2013 KOMMUNE: Sarpsborg

2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen 28.02 hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Generell programinformasjon Programnavn: Boligsosialt handlingsprogram Kommune : Sarpsborg Programleder: Kjersti Aune Programansvarlig: Anne Elisabeth Ramtvedt Programstart: 2012 Rapporteringsår: 2013 Rapporteringsdato: Utfylt av: Sissel Gjerlaugsen, Jan Audun Berntsen, Ivar Hansen og Kjersti Aune Telefon: 99323037 E-post: kjersti.aune@sarpsborg.com

3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status behov pr. 01.01 Status behov pr. 31.12 A. Antall husstander uten eid eller leid bolig 74 69 309 Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. 77 husstander har fått egnet leid bolig med bistand fra boligkontaktene. 161 har fått egnet eid bolig ved hjelp av startlån/tilskudd. 71 som har søkt om bolig, har klart å skaffe seg bolig selv. B. Antall husstander med fare for å miste boligen 4 Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) 4 begjært utkastet. C. Antall husstander med uegnet bolig Dette registreres ikke i kommunen. De som er bosatt av boligkontaktene/kommunen får egnede boliger. Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller Spørsmålet er for upresist. Mener man av de som har som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse søkt bolig eller alle som har kontakt med og vanskeligstilte.) tjenesteapparatet. (Dette forutsetter løpende kartlegging innen alle berørte tjenester) Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Kommunen er fornøyd med å ha bosatt 77 bostedsløse. Avgjørende tiltak er boligkontaktene og at startlån/tilskudd en benyttet til flere vanskeligstilte. Det er en bekymring at vi har 21 personer under 25 år som står på venteliste på bolig. Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område Status behov pr. 01.01 Status behov pr. 31.12 Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer

4 Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) 3 Registrert som boligsøkere. 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. 12 utleieboliger er rehabilitert i 2013. Alle nyinnkjøpte boliger for utleie er gjennomgått og oppgradert. I 2014 skal det utarbeides en vedlikeholdsplan for kommunens eide boliger. Boligkontaktenes arbeid med oppfølging av beboer/bolig. I tillegg har vi inngått avtale med et utleiefirma (Husbankfinansierte boliger hvor vi får en tildelingsrett på 20 år) på 4 familieleiligheter og med muligheter for ytterligere 4 leiligheter, under forutsetning av finansiering.

5 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Boligkontoret, hjemmebaserte tjenester og rus-/psykiatritjenesten anvender Gerica som saksbehandlingssystem. I 2013 har boligkontoret gjennomgått systemet og vurdert alternative systemer for kartlegging av boligbehov. Konklusjonen er at Gerica systemet gir tilstrekkelig informasjon om boligsituasjonen til tjenestebrukerne, enten de er i kontakt med boligkontoret, hjemmebaserte tjenester, eller NAV, helsetjenester eller psykiatritjeneste. Her registreres boligbehov, og boligens egnethet for tjenestebrukeren. Hver gang NAV melder inn behov til Boligkontoret registreres dette i Gerica. Rutiner for registrering og oppfølging er godt innarbeidet i de aller fleste og sentrale tjenesteområdene. Når det gjelder NAV og barnevernet har de eget verktøy og deres registreringer avviker ofte fra det vi har registrert. Her bør det samhandles bedre, evnt. etablere en prosedyre slik at det blir en felles registrering eller at lister «vaskes» slik at vi får like registreringer. Sarpsborg benytter KOMPAS, et geografisk analysesystem for å lage befolkningsprognoser på sonenivå (grunnkretser, boligområder). Blant annet brukes prognosene til å beregne fremtidig behov for ulike typer boliger og tjenester i kommunen. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Kommuneplanens arealdel, planprosess høsten 2013 og vår 2014: Prinsippdiskusjoner om fremtidig boligbygging, herunder lokalisering og mer variasjon i boligtilbudet bedre tilpasset befolkningens/husstandenes sammensetning. Arbeid med boligpolitisk plattform: gjennomgang av boligpolitiske, herunder boligsosiale, virkemidler, særlig knyttet til planlegging. (arealplaner med bestemmelser og utbyggingsavtaler, tomtepolitikk og eiendomsstrategier) Det er vedtatt i handlingsprogram 2014-17 å utarbeide en eiendomsstrategi i 2014. Denne vil bli et viktig virkemiddel for utvikling av boligtilbudet for vanskeligstilte og der kunnskap fra det boligsosiale arbeidet blir viktig premissgiver. Gjennomgang av fremtidige utbyggingsplaner vil peke på mulighetene for investeringer og bruk av boligsosiale virkemidler. Oversikt over kommunens eiendommer og utleieboliger: oversikt over boligenes tilstand,. Og med vurderinger av boligenes egnethet. Denne gir grunnlag for eiendomsstrategien mht å prioritere oppgradering/forbedringer, vurdere kjøp og salg av eiendom til boligformål og evt omregulere for bedre egnet boligtilbud Utnyttelse av økonomiske virkemidler: Sarpsborg har gode kunnskaper og rutiner for å utnytte kombinasjoner av lån- og støtteordninger fra Husbanken. Sarpsborg kommune har benyttet kombinasjonen lån og tilskudd til etablering i 15 saker. Kommunen har kjøpt 12 leiligheter/boliger med tilskudd fra

6 Husbanken. Sarpsborg har benyttet lån og tilskudd etter intensjonene, årsaken til mindreforbuk er (utbetalt ca. 100. mill kr. I startlån, hadde 120 mill. til disp.) at retningslinjene er innskjerpet og de som ikke er vanskeligstilt nok skal skaffe 15 % egenkapital selv. På grunn av dette er det 126 som har fått avslag på sin søknad om startlån. A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. I 2013 har det vært nødvendig å bruke tid og ressurser på kunnskapsoverføring og opplæring av ny(e) programleder(e). (Programleder sluttet i mars 2013. En av de mest erfarne fra plan- og samfunnsenheten tok midlertidig over oppgaven. Ny programleder begynte i august 2013. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. I 2013 har det vært omfattende deltakelse i forprosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester», et samarbeid mellom programkommunene i Østfold. Tre representanter fra Team bolig har deltatt i arbeid med utformingen av rapporten som forelå i november 2013. Samarbeidet med de andre kommunene har bidratt til kompetanseheving internt og lagt et godt grunnlag for mer kompetanseutvikling gjennom nettverket. Programlederne har deltatt i styringsgruppe for prosjektet. Ledere og medarbeidere deltar systematisk på seminarer og kurs i regi av Husbanken og KBL. Team bolig har bred kontaktflate mot andre kommuner, spesielt booppfølgingstjenesten v/boligkontaktene. 3 saksbehandlere på startlån er med i nettverk med Asker kommune. Det er fokus på samhandling. Boligkontaktene er med i ansvarsgrupper og bistår andre tjenester med å komme inn i boliger. I uke 6 startet hospitering av saksbehandlere hos team bolig. Dette for å se hvordan flere jobber med de samme brukerne. For øvrig er det gjennomført nettverksmøter der de fire programkommunene deltar med programledere. Vår kontakt i Husbanken, representanter fra Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune deltar også. Områdeutvikling: Arbeid med områdeutvikling i østre bydel er påbegynt i 2013. I arbeidet inngår også samarbeid med Fredrikstad som har tilsvarende prosjekt. I tillegg er kommunen koblet på et EU-program som heter URB-act, gjennom prosjektet USE-act, som fylkeskommunen i Østfold har ansvar for. Dette prosjektet dreier seg om transformasjonsprosesser i byer, og inneholder blant annet kompetanse på lokale handlingsplaner med stor grad av medvirkning. Dette er en arena for erfaringsutveksling mellom østfoldkommunene og nordiske land, samt andre EU-land.

7 Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Sarpsborg kommune har i mange år hatt tiltakene forankret i Handlingsprogram og budsjett som vedtas årlig. Resultater rapporteres i tertialrapporter og årsmelding. Andre planer og planprosesser som er relatert til boligsosialt arbeid er «Mangfoldsplan», «Folkehelseplan», «Boligpolitisk plattform», «Plattform for rehabilitering». Tiltakene i boligsosialt utviklingsprogram inngår i de ansvarliges virksomhetsplaner i enhetene. For øvrig er boligsosialt arbeid integrert i enhetenes drift og beskrives i de årlige virksomhetsplanene som følger opp vedtatt handlingsprogram. Måten det boligsosiale arbeidet er organisert på har bidratt til en bredere forankring på strategisk plan. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Det er en pågående prosess med å klargjøre ansvar og roller innen bolig- og eiendomsforvaltning. B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Se punkt A4. Det ble invitert til brukerforum i desember 2013. Manglende påmelding medførte utsettelse. Nytt møte ble arrangert 25. februar 2014- B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv.

8 Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån 15 Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) 146 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 15 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen 11 eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 11 Antall bostøttemottakere Januar 2044 C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 1000 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 12 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger - (60) Vi er usikre på om dette skal rapporteres: Kommunen har fått tilsagn om investeringstilskudd til 48 omsorgsboliger i bofellesskap ved Valaskiold Omsorgssenter (eldre), og 12 på Kløvningsten.(Psykisk utviklingshemmede)

9 Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig - C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler. 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Hovedmål: Boligpolitikken skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, bedre levekårene og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo. Delmål: a. Tilrettelegge for en befolkningsvekst til 60 000 innbyggere i 2023 b. Den helhetlige boligpolitikken styrker den boligsosiale innsatsen c. De boligsosiale tjenestene er forberedt på framtidas utfordringer på området d. De boligsosiale tjenestene er hensiktsmessig organisert og har tilgang på nødvendig kompetanse. Hver bruker skal være identifisert og kartlagt med hensyn til behov for bolig og oppfølgingstjenester og følges opp med en konkret handlingsplan med regelmessig evaluering 3.2. Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Østfoldnettverk (Sarpsborgs andel administrative felleskostnader)

10 Aktivitet A 1 Fornyelsesprosesser (et bredt byutviklings- og fornyelsesprosjekt som fokuserer på behovet for opprustning mm av sentrum og østre bydel.). Aktivitet B 2 På vei til egen bolig. Aktivitet C 1 Tjenesteutforming og Aktivitet D 1. Læring, refleksjon og forbedring Aktivitet C.2 Hensiktsmessig saksbehandlerverktøy Aktivitet C 3 Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting (Fellesprosjekt østfoldbyene - forprosjekt) Aktivitet D2 Kompetanseplan - Inkludert læringsagent Aktivitet E1 Boligetablering med brukermedvirkning Aktivitet E 2 Brukerforum Aktivitet E 3 Helhetlig rehabilitering Arbeid med områdeutvikling østre bydel i Sarpsborg er igangsatt. Det er etablert samarbeid med Fredrikstad om prosess og med «Urb-act» prosjekt som Østfold fylkeskommune har ansvar for. Det er også bevilget kr. 200 000,- fra østfoldhelsa til områdeutvikling i østre bydel. Positiv Tilbakemelding fra skole og oppvekst. Husbanken vil kontaktes for å gjennomgå verktøyet. Se kommentar i notat Det arbeides med utlysningstekst til konkurransen. Utlysning vil skje I løpet av 1. kvartal 2014. D1 ses i sammenheng med C1. Alternative løsninger er vurdert. Det er konkludert med at Gerica er best egnet. Systemet er implementert og tatt i bruk. Aktiviteten pågår, 9 husstander har gått fra kommunal leie til eie i 2013. Forprosjektet om innovasjon er gjennomført. Læringsagent: Det planlegges to konferanser våren 2014. Tema er 1. Boligoppfølging. 2. Strategisk boligplanlegging. Kompetanseplan er ikke utarbeidet. Viser til korrigert aktivitetsplan for 2014. Prosjektet er i gang. Fem husstander følges opp. Innkjøp av boliger er foretatt. Prosjektet går over to år. Det ble invitert til brukerforum i desember 2013. Manglende påmelding medførte utsettelse. Er forankret i virksomhetsplanen for bolig og omsorg i 2013. Det er avholdt møter om helhetlig rehabilitering i 2013 som del av en læringsprosess. Metodikken benyttes i boligsosialt arbeid. Vil bli fulgt videre opp i arbeidet med tjenestedesign.

11 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Det boligsosiale oppfølgingsarbeidet som vi kaller boligetablering med brukermedvirkning og videreutvikling av boligkontakter har gitt positive resultater og erfaringer som kan ha overføringsverdi. Dette er også et tema vi vil vektlegge som læringsagent. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Deltakelse i forprosjektet «Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting har bidratt til tettere samarbeid internt om bruk av virkemidlene for å nå målene. C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Boligkonferansen i 2013 som ble arrangert i Sarpsborg, (KBL)satte boligsosialt arbeid på dagsorden. Det boligsosiale nettverket i Østfold bidrar sterkt til utveksling av erfaringer mellom kommunene. D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende To skifter i rollen som programleder i 2013 har bidratt til forsinkelser i gjennomføring av enkelte tiltak i handlingsprogrammet, som for eksempel områdeutvikling, tjenesteutforming, utføring av oppgaver som læringsagent mm.

12 4.2. Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Mål, strategier og rapportering av resultater, samt tiltak er innarbeidet i plan- og styringssystemets årshjul og fireårshjul. (vurderes i planstrategi, innarbeides i kommuneplan, handlingsprogram m budsjett, og virksomhetsplaner. Rapportering i tertialrapporter og årsmeldinger, evt egne orienteringsnotater ved behov). B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Bruk av rapporter fra Gerica som grunnlag for prioritering i handlingsprogram og løpende behovsvurderinger. Analyser av langsiktige behov som grunnlag for strategisk bruk av virkemidler er utarbeidet. (herunder gjennomgang av bolig- og eiendomsmasse, fremtidige planarbeid, befolknings- og behovsprognoser) C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Innarbeides løpende i handlingsplaner og årsbudsjett, virksomhetsplaner, nettverksarbeid og interne rutiner og opplæring D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Sarpsborg kommune har vedtatt egen kompetanseplan. E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Eksternt: Nettverksarbeidet er etablert og vil fortsette med fagsamlinger og felles prosjekter. Internt: Gjennom prosjekt tjenesteutforming vil en komme frem til gode rutiner for samhandling for å sikre gode tjenester med tjenestebruker i sentrum. For øvrig må vi sikre gode planprosesser med bred faglig deltakelse tidlig i prosessene for å realisere målene på kort og lengre sikt.

13 h/regnskap BOLIGOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 2012-13Utgave2 SARPSBORG KOMMUNE REGNSKAP BOLIGOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 2. HALVÅR 2012 + 2013 Aktiviteter UTGIFTSREGNSKAP Kostnader 2. halvår 2012 Kostnader 2013 Akkumulerte kostnader 2. halvår 2012 + 2013 Programledelse/programarbeid (Møtedeltakelse/produksjon/forberedelser/møter i Husbanken/konferanser). Lønn basert på timeregistrering Ds. Regnskapsførte kostnader 303 160 (se årsrapp. Husbnk 2012) 295 260 598 420 19 642 (se årsrapp. Husbnk 2012) 20 000 39 642 Østfoldnettverk 42 840 42 840 Aktivitet A 1 Fornyelsesprosesser (et bredt byutviklings- og fornyelsesprosjekt som fokuserer på behovet for opprustning mm av sentrum og østre bydel.). 10 500 10 500 Aktivitet B 2 På vei til egen bolig. 840 840 Aktivitet C 1 Tjenesteutforming og Aktivitet D 1. Læring, refleksjon og forbedring 17 220 17 220 Aktivitet C.2 Hensiktsmessig saksbehandlerverktøy 0 0 Aktivitet C 3 Fra leie til eie. Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting (Fellesprosjekt østfoldbyene - forprosjekt) 503 160 503 160 Aktivitet D2 Kompetanseplan - Inkludert læringsagent 0 0 Aktivitet E1 Boligetablering med brukermedvirkning, lønn basert på timeregistrering 5 460 5 460 Ds. Regnskapsførte lønnsutgifter 254 158 254 158 259 618 Aktivitet E 2 Brukerforum 0 0 Aktivitet E 3 Helhetlig rehabilitering 0 0 Andel (20 %) av arbeid med Boligpolitisk plattform (den generelle boligpolitikken) 15 000 12 600 27 600 Diverse mindre aktiviteter 21 840 21 840 Sum kostnader 337 802 1 183 878 1 521 680 Egeninnsats basert på kr.420 pr. time

14 Dekning Avrundede beløp Utgifter 2012-2. halvår 337 000 Utgifter 2013 1 184 000 Sum utgifter 2. halvår 2012 + 2013 1 521 000 Dekning Dekning egeninnsats (andel egeninnsats som ikke dekkes av husbanktilskudd) 391 000 Sum =456000 = 30% egenkapital av 1.521 Dekning av egne midler (fond) 65 000 Dekning tilsagn Husbanktilskudd 2012 kr. 1.400.000 1 065 000 Dekning tilsagn Husbanktilskudd 2013 kr. 600.000 0 Dekning tilsagn Husbanktilskudd 2012 læringsagent kr. 105.000 0 Sum dekning 1 521 000 Dvs. gjenstår 335000 av husbanktilsagnet Dvs. gjenstår 600000 av husbanktilsagnet Dvs. gjenstår 105000 av husbanktilsagnet Dvs. gjenstår samlet kr. 1040000 av de tre husbanktilsagnene

15 VEDLEGG 1: EGENINNSATS 2013 TIMEFORBRUK / KOSTNADER FORDELT PÅ AKTIVITETER Sum timer 2013 Kostnad (kr. 420 pr. time) Aktiviteter Programledelse/programarbeid (Møtedeltakelse/produksjon/forberedelser/møter i Husbanken/konferanser 703 295 260 Østfoldnettverket 102 42 840 Aktivitet A 1 Fornyelsesprosesser (et bredt byutviklings- og fornyelsesprosjekt som fokuserer på behovet for opprustning mm av sentrum og østre bydel.). 25 10 500 Aktivitet B 2 På vei til egen bolig. 2 840 Aktivitet C 1 Tjenesteutforming og Aktivitet D 1. Læring, refleksjon og forbedring 41 17 220 Aktivitet C.2 Hensiktsmessig saksbehandlerverktøy 0 0 Aktivitet C 3 Fra leie til eie. Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting (Fellesprosjekt østfoldbyene - forprosjekt) 1 198 503 160 Aktivitet D2 Kompetanseplan - Inkludert læringsagent 0 0 Aktivitet E1 Boligetablering med brukermedvirkning 13 5 460 Aktivitet E 2 Brukerforum 0 0 Aktivitet E 3 Helhetlig rehabilitering 0 0 Andel (20 %) av arbeid med Boligpolitisk plattform (den generelle boligpolitikken) 30 12 600 Diverse mindre aktiviteter 52 21 840 Sum 2013 kr. 420 pr. time 2 166 909 720

16 VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER GITTE TILSKUDDSTILSAGN FRA HUSBANKEN Husbanken 1.400.000 (1.6.2012): Tilsagn om tilskudd skal bidra til ferdigstillelse av programplanen for kommunens utviklingsprogram, programledelse og kompetanseutvikling og oppstart av 3 delaktiviteter, nemlig: Boligetablering med brukermedvirkning, tjenesteutforming for boligsosialt arbeid, «Fra leie til eie Innovasjon i bolig og tjenester (del av Østfoldprosjektet). Anmodning om sluttbetaling av tilskuddet skal være framsatt senest innen 1.11.2014. I motsatt fall bortfaller tilskuddet i sin helhet uten forutgående varsel. Husbanken kr. 105.000 (19.12.2012): Sarpsborg kommune er en av seks programkommuner som er invitert til å utvikle rollen som læringsagent. Sarpsborg kommune planlegger gjennomføring av to ulike læringstiltak for alle kommunene i Østfold, «Boligsosialt arbeid inn i all planlegging» og «God oppfølging»..sammen med anmodning om utbetaling skal det vedlegges spesifisert regnskap over tidsbruk og utgifter for hele prosjektet..osv.(dvs at vi må føre eget regnskap for dette enkeltprosjektet). Anmodning om sluttbetaling av tilskuddet skal være framsatt senest innen 1.11.2014. I motsatt fall bortfaller tilskuddet i sin helhet uten forutgående varsel. Husbanken 600.000 (5.6.2013): Komp.tilskuddet skal benyttes til utviklingsarbeid samt programledelse, kunnskapsinnhenting og kompetanseutvikling inkl. tiltak som læringsagent.tilskuddet er redusert i forhold til søknadsbeløpet som følge av at flere av fjorårets aktiviteter ennå ikke er påbegynt eller forsinket. Imidlertid kan tilsagnet om kr. 1.505.000 kr. videreføres til 2013 inkl. læringsagent. Forprosjektet «Innovasjon i boliger og tjenester» kan tilføres et mindre tilskuddsbeløp begrenset oppad til kr. 100.000, men dette vil bli inkludert i årets tilsagn til Moss kommune. Anmodning om sluttbetaling av tilskuddet skal være framsatt senest innen 1.11.2015. I motsatt fall bortfaller tilskuddet i sin helhet uten forutgående varsel.