Kombibane mulighetsstudie



Like dokumenter
Høyhastighet, regiontog eller godstog

JU Saksref PRIORITET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN

Østfoldkonferansen Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg Sammendrag.

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Planutfordringer for intercity-strekningene

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

I lisensforskriften gjøres følgende endringer:

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Buskerud fylkeskommune

Kollektivtransport i byområder

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Strategier. Lokal og regiontrafikk Oslo Stavanger Bergen Trondheim. IC Østlandet. Gods. Høyhastighetsbaner?

TEKNA seminar Februar Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp

Jernbaneverkets prioriteringer Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Mulighetsstudie MERÅKERBANEN

Jernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

HØYHASTIGHETSTOG I NORGE

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram og forslag til budsjett for 2010.

To spor fra Sandnes til Stavanger

Dobbeltsporet skal bedre

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

NVF-seminar 7. april 2011

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Jernbaneverket i samfunnet

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

NSB Anbud AS presenterer Gjøvikbanen

CargoNet Verden blir bedre når transporten går på skinner

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

Jernbanen et element i samfunnsutviklingen

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse Plandirektør Johan Selmer, NSB

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Direktivets artikkel 1 inneholder endringer i direktiv 91/440/EF. (Henvisningene i parentes nedenfor er til direktiv 91/440.)

Strategi som grunnlag for traséutredning av dobbeltspor Leangen Hommelvik. Trondheimsregionen Stav

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Nasjonal transportplan Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4)

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram

NSB-konsernet. Resultat 1. tertial 2015

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

Trønderbanens muligheter og utfordringer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks Lillestrøm Telefon: Faks: E-post:

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Et nytt transportsystem for Norge

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar Tore Tomasgard

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM UTTALELSE

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Om offentlig kjøp av jernbanetjenester.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

NovaPoint Jernbanedag

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Høyhastighetsbaner i Norge

Milliardinntekter utelatt fra Jernbaneverkets lyntogutredning

Konferanse om Gjøvikbanen og RV Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

01 Oslo S - Halden - Göteborg Tog nr / / /

VINTERBEREDSKAP. Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

KVU Voss Arna Kapasitetsutredning jernbane. VEDLEGG 6 April 2014

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

Gods på bane i Moss havn

Transkript:

Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN

Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet i saksframlegget, konstaterer Jernbaneverkets ledergruppe at kombibane lar seg realisere på jernbanens infrastruktur. Jernbaneverket tar kontakt mot Samferdselsdepartementet og redegjør for konklusjonene i utredningen. Samtidig bes det om en klargjøring av hvilket ansvar og rolle JBV skal ha i utviklingen av kombibane, herunder om JBV skal engasjere seg økonomisk når det gjelder investeringer, drift og vedlikehold av kombibaner. Etter avklaring med Samferdselsdepartementet skjer det videre arbeid i dialog med lokale myndigheter. Foreliggende rapport og konklusjoner fra Jernbaneverket legges til grunn for dette arbeidet.

Analyseområder: Oslo S Lillestrøm i Region Øst Stavanger Egersund i Region Vest. Studiens tidshorisont: Tilsvarer Jernbaneverkets stamnettsutredning Mer på skinner frem mot 2040. To hovedproblemstillinger: Kapasitet og prioritet på jernbanesporene Materiell og sikkerhet

Jernbaneverkets stamnettsutredning: Økt markedsandel for kollektivtrafikken forutsetter et velfungerende kollektivt transportsystem, der ulike kollektive transportmidler utnytter sine fortrinn. Regjering og Storting har uttrykt et mål om at gods (store volum og lange strekninger) skal overføres fra vei til jernbane og sjø.

Kombibane Kombibane - mulighetsstudie

Jernbane Lettbane Stor kapasitet, hastighet 200 i Norge Lettere materiell, hastigheter 70-80 Egen trase og stiv linjeføring. Fleksibel trase, egen trase en fordel. Strenge krav til sikkerhet, materiell og operatør. Strenge krav til sikkerhet og operatør, ikke sikringsanlegg. Elektrifiserte strekninger har 15 kv 750V likestrøm, diesel eller batteri. Jernbaneloven og lovens forskrifter. Jernbaneloven og lovens forskrifter (forenklet regelverk) + Bostrab Plattformhøyder 50-76 cm, standard 76 cm, alternativt 55 cm (Danmark). Materiell har størrelse som lettbaner og oppover, 2-300 seter + Lettbaner bygges med plattformhøyder på ca. 30 cm. Lettbanemateriell har 80 seter + Klappseter, opp mot 110 seter.

. Kombibane - mulighetsstudie Karlsruhe er arketypen Karlsruhe 300.000 innbyggere Storbyområdet 1,5 mill. innbyggere Tog, kombibane og lettbaner Trikk på jernbanenettet Kombibane 1992, Karlsruhe-Bretten Spor brukes også av Deutsche Bahn 15 linjer dekker 40 mil 9 mil fra Kaiserstrasse 2 4 dobling av trafikken

Saarbrücken åpnet i 1997. Spor brukes også av SNCF og DB Materiellet er fra Bombardier Heter FLEXITY Link.

Kassel har kombidrift på 4 strekninger Deutsche Bahn (DB) er operatør Trafikken startet på prøvebasis i mai 2005 Full drift fra juni 2006.

Paris åpnet Frankrikes første kombibane 18 november 2006 åpnet den nye T4 linjen Mellom Aulnay sous Bois og Bondy. Linjen er 8 km. lang med 11 stopp. Sporet brukes også av SNCF.

Mulhouse fik lettbane i mai 2006 Planlagt kombibane i 2010 Til Thann 3 mil nordvest for Mulhouse Strasbourg har lettbane Planlagt kombibane i 2010 Til Molsheim og Barr 2 og 4 mil sydvest for Strasbourg

Östgötaregionen ser på kombibanetog Citadis ble i 2006 prøvekjørt i Sverige Linköping og nærliggende byer Mye av infrastrukturen finnes

Universell utforming Materiell

Universell utforming Infrastruktur

Ahus 2K 120 Ahus 2K 120 LLstr 3 T69 LLstr 3 T69 Ahus 2K 120 Ahus 2K 120 LLstr 3 T69 LLstr 3 T69 Kapasitet Hovedbanen scenario 1 4 lokaltog 4 kombibanetog

Ahus 2K 120 Ahus 2K 120 LLstr 3K 120 LLstr 3K 120 Ahus 2K 120 Ahus 2K 120 LLstr 3K 120 LLstr 3K 120 Kapasitet Hovedbanen scenario 2 8 kombibanetog

Ahus 1K 120 LLstr 2K 120 Ahus 1K 120 LLstr 2K 120 Ahus 1K 120 Ahus 1K 120 LLstr 2K 120 LLstr 2K 120 Ahus 1K 120 LLstr 2K 120 LLstr 2K 120 Kapasitet Hovedbanen scenario 3 10 min. frekvens 12 kombibanetog Ahus 1K 120

Kapasitet Jærbanen Stavanger - Sandnes hp, ønsket avvikling. 48 Lokaltog 46 44 42 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 Regiontog K(Stav-Gausel-Sola) K(Stav-Strømsbr-Jåttå) K(Stavanger-Sandnes Ø) Lokaltog K(Stav-Gausel-Sola) K(Stav-Strømsbr-Jåttå) K(Stavanger-Sandnes Ø) Lokaltog Tid fra første togs avgang (minutter) 6 4 2 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Avstand fra Stavanger (km)

Kapasitet Jærbanen Reduksjon av skiltet hastighet til 80 km/t Ikke beregnet Skiltet hastighet blir lavere enn dimensjonerende hastighet, blokklengder reduseres til 530 meter. Det antas å ikke være ønskelig å skilte hastigheten på strekningen lavere enn den er dimensjonert for. Gir mulighet for kortere togfølgetid og tilsvarende høyere kapasitet. Kan eventuelt vurderes på en kortere strekning mellom Strømsbrua og Stavanger stasjon for å oppnå en mer robust trafikkavvikling, men med tettere togfølge

Kapasitet Jærbanen Inndeling i kortere blokker og/eller flere blokker Ingen innvirkning Mellom Stavanger og Strømsbrua kan blokken på 600 meter deles opp i hhv. 400 og 200 meter. Dette antas imidlertid ikke å gi nok kapasitetsøkning. Minimum blokklengde ved 100 km/t er 770m. Kun 2 understrekninger kan deles opp i flere blokker, men de er ikke kritisk for kapasiteten. Redusert hastighet mellom Stavanger og Strømsbrua kombinert med to nye blokker vil sannsynligvis gi nok kapasitet, men det bryter med forutsetningen om å kjøre med best mulig strekningshastighet

Kapasitet Jærbanen Reduksjon av kombibanetrafikken Tilstrekkelig kapasitet Kombibanetog Stavanger-Sandes Ø tas ut av driftsopplegget. Banebetjening av planlagt byutvikling i Sandnes Øst/Sviland kan ikke realiseres. Det er kapasitet til å foreta motstrøms kryssing ved Gausel.

Kapasitet Jærbanen Ekstra stopp på Gausel og Mariero for regiontog Økt, men ikke helt tilstrekkelig kapasitet Utnyttelsen av kapasiteten i sporet i løpet av et timesintervall er beregnet til ca 90 %. Det er høyere enn normalt akseptert på 85 % Reisende med regiontog får 3 4 minutters ekstra reisetid på strekningen mellom Sandnes og Stavanger. Markedsmessig innvirkning av 3 4 minutters økt reisetid for passasjerer på regiontog er ikke vurdert. Hvis det aksepteres utkjør fra Stavanger på gult forsignal, vil kapasitetsutnyttelsen falle under 90 %. Hvis det stilles strengere krav til akselrasjonsegenskaper for kombibanetog, vil kapasitetsutnyttelsen falle under 90 %.

Kapasitet Jærbanen Høyere hastighet på strekningen Ingen innvirkning Hvis det skiltes en høyere hastighet vil det dette også gjelde for regiontog. Da dimensjonerende togfølgetid mellom lokaltog og regiontog er ved innkjør til Sandnes. Høyere hastighet gi et større tidsbelegg for regiontog (behov for større tidsluke) og totalkapasiteten vil reduseres.

Kapasitet Jærbanen 2 lokaltog og ett regiontog på 3 kvartersintervall. Tilstrekkelig kapasitet Motstrøms kryssing er kontrollert og kan avvikles. 4 kombibanetog (+ regiontog) oppfyller stamnettutredningens intensjon om kvartersfrekvens på strekningen Sandnes Stavanger. Kombibanetogene er forutsatt grenet av i Sandnes og fortsetter med samme frekvens til Sandnes øst. Utnyttelsen av kapasiteten i sporet i løpet av ett timesintervall blir 80 % mot Sandnes og 67 % mot Stavanger. Lokaltogstasjoner sør for Sandnes vil ikke kunne betjenes oftere enn med 30-minutters frekvens.

Prioritet Fordelingsforskriften Infrastrukturkapasitet til offentlige (antas offentlig finansierte ) tjenester. På strekningen Asker Gardermoen skal tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn ha samme prioritet som offentlige tjenester. Infrastrukturkapasitet som inngår i rammeavtaler Infrastrukturkapasitet reservert til bruk for bestemte type trafikk på infrastruktur som beskrevet i 7-12 (spesielle formål) Infrastrukturkapasitet til internasjonal godstransport og internasjonal kombinert transport Godstransport for øvrig og persontransport for øvrig

Materiell (kompatibilitet)

Sikkerhet Vesentlig kraftigere bremseevne på kombibanemateriell antas å kompensere for økt risiko for lettere materiell ved sammenstøt med tyngre togmateriell. Risikoreduksjonen antas oppnådd ved lavere kollisjonshastighet, at kollisjonen avverges eller at den kommer andre trafikanter til gode (biltrafikk på planoverganger eller uvedkommende i sporet). Risikoanalyser må gjennomføres for aktuelle prosjekter Det må dokumenteres at gjeldende akseptkriterier tilfredstilles.