Bærekraftig vekst, varig velferd Høyres alternative budsjett 2011 18/11/2010
Innhold 1 Resultatene teller... 5 2 Høyres alternative budsjett... 6 2.1 Veivalg i den økonomiske politikken... 6 2.2 Høyres viktigste prioriteringer... 8 2.3 Utfordringer mot 2020... 10 2.3.1 Økende utgifter, forsvinnende handlingsrom... 10 2.3.2 Sviktende investeringer i fremtiden... 12 2.3.3 Vekst i næringsstøtten... 13 2.3.4 Det overadministrerte Norge... 15 2.3.5 Arbeidslinjen må reddes... 16 3 Høyre mot 2020... 19 3.1 Strategi for bærekraftig vekst... 19 3.1.1 Sterkere bedrifter, trygge jobber... 19 3.1.2 Fremtidsrettet næringsliv... 20 3.1.3 Investeringer i kunnskap... 21 3.1.4 Tidenes samferdselsløft... 22 3.1.5 Bærekraftig energipolitikk... 23 3.1.6 Lønne seg å jobbe... 23 3.2 Strategi for velferd... 25 3.2.1 Arbeidslinja... 25 3.2.2 Nye løsninger... 26 3.2.3 Velferd til dem som trenger det mest... 27 3.2.4 Forbedring av offentlige tjenester... 28 4 Øvrige satsninger... 30 4.1 Distriktspolitiske satsninger... 30 4.2 Trygge lokalsamfunn... 31 5 Satsninger på de enkelte fagområder... 32 5.1 Helse - Raskere og bedre helsehjelp... 32 5.2 Utdanning - Høye ambisjoner for elevene og for skolen... 34 5.2.1 En bedre skole... 34 5.2.2 Et løft for høyere utdanning og forskningen... 35 5.2.3 Kirke... 36 5.3 Transport Flere, bedre og tryggere veier... 36 5.4 Arbeid og sosial Det skal lønne seg å jobbe... 38 5.5 Justis Et tryggere samfunn... 41 5.6 Energi og miljø Mer bærekraftig vekst... 43 2
5.6.1 Energi... 43 5.6.2 Miljø... 44 5.7 Familie og kultur Mangfold og valgfrihet... 47 5.7.1 Barn og familie Barnets beste i sentrum... 47 5.7.2 Kultur Et mangfoldig kulturliv for alle... 49 5.8 Kommunal og integrering... 50 5.8.1 Kommuneøkonomi... 50 5.8.2 Integrering... 51 5.9 Forsvar Et sterkt forsvar for Norge hjemme og ute... 53 5.10 Utenriks mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand... 54 5.11 Næring et verdiskapende næringsliv over hele landet... 56 5.11.1 Næringsliv å skape verdier... 56 5.11.2 Konkurransepolitikk og offentlige innkjøp... 57 5.11.3 Landbruk... 57 5.11.4 Fiskeri... 59 5.12 Finans Vi må skape mer, ikke skatte mer... 60 5.12.1 Skatt... 60 5.12.2 Avgifter... 66 5.12.3 Høyres samlede finanspolitiske prioriteringer... 68 6 Inndekningsforslag... 69 6.1 Reduserte utgifter... 69 6.2 Skatte- og avgiftsveksling... 76 6.3 Andre forslag... 76 3
4
1 RESULTATENE TELLER Høyres alternative budsjett for 2011 viser løsningene som kan sikre bærekraftig vekst og varig velferd for Norge. Dette budsjettet viser at det er forskjell på Høyre og regjeringen. Det spiller en rolle hvilken regjering Norge har for bedriftene, for familiene og for menneskene som bor her. Høyre vil ha en ny kurs for Norge. Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi er et godt land å bo i, med en sterk økonomi og velferdsordninger som skaper trygghet. Dette kan ikke tas for gitt. Næringslivet opplever økt press, og det samme gjør offentlig sektor. Stadig flere nordmenn skyves ut av arbeidslivet, og over på ulike stønadsordninger. Utfordringene er håndterbare i dag, men om ikke kursen legges om, vil de ikke være det i fremtiden. De neste ti årene blir viktige for Norge. Arbeiderpartiet har pratet mye om 2029, men har selv ikke noen politikk for å løse utfordringene i 2020. Problemet med regjeringens politikk er ikke hvor mye penger den bruker eller ikke bruker, problemet er hva pengene brukes på. Rammevilkårene for næringslivet er svekket, og rekordmange nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Gjennom fem år har offentlige utgifter skutt i været, uten at vi har sett tilsvarende resultater av pengebruken. Det er disse utfordringene Høyres alternative budsjett skal svare på. Det er disse utfordringene regjeringen ikke klarer å svare på. Derfor trenger vi en ny kurs for Norge. Høyres visjon er et samfunn med muligheter for alle. Det er politikken vår som kan bringe oss dit. Velferdsordningene kan aldri bli bedre enn hva vi klarer å finansiere. Og det er arbeidet vårt, verdiene vi skaper og veksten i bedriftene våre, som står for finansieringen. Vi må skape mer, ikke skatte mer. Derfor er det dette Høyre satser på i vårt alternative budsjett. Vi kutter skatteregningen for bedriftene, slik at verdiskapning belønnes. Minstefradraget økes, slik at arbeidsinnsats belønnes. Sammen med en rekke andre tiltak vil dette gjøre det mer lønnsomt å jobbe og å skape, samtidig som vi fremmer en rekke forslag for å inkludere flere og åpne portene inn til arbeidslivet. Vi foreslår en reell kunnskapssatsing, ved å gi forskningen et løft, og bevilger store summer til kvalitetsheving og lærerløft i skolen. Gjennom tydelige prioriteringer og nye løsninger vil vi foreta krafttak for veibygging. I helsevesenet tar vi i bruk ledig kapasitet hos private og hever kompetansen for de ansatte, for å gi alle en god behandling når de trenger det. Det er under ett år til kommunevalget. Arbeiderpartiet har startet den lange valgkampen ved å lage skremmebilder av Høyre. I dette heftet ser du hva Høyres politikk faktisk er, og du finner offensive argumenter for Høyres prioriteringer. Skal vi sikre vekst og varig velferd i Norge, trenger vi en ny regjering. Det er det bare Høyre som kan sikre. Vi er klare for 2011, vi er klare for 2013 og slik kan Norge bli klart for 2020. Erna Solberg Leder i Høyre Jan Tore Sanner Nestleder og finanspolitisk talsmann 5
2 HØYRES ALTERNATIVE BUDSJETT 2.1 Veivalg i den økonomiske politikken Statsbudsjettet for 2011 viser at Stoltenberg II-regjeringen er Europas heldigste regjering. Mens resten av Europa må gjennomføre store kutt, bidrar store olje- og skatteinntekter til at regjeringen fortsatt kan øke utgiftene på mange områder. Utsiktene for norsk økonomi i 2011 er bedre enn tidligere antatt. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til anslagene. Veksten i fastlandsøkonomien for 2011 er nedjustert til 1,7 pst., fra 2,1 pst. i Revidert Nasjonalbudsjett. For en liten og åpen økonomi som vår, vil den økonomiske situasjonen i landene vi handler med ha mye å si for utviklingen. Høyre er tilfreds med at regjeringens oljepengebruk nærmer seg handlingsregelen. Finansministeren har antydet at vi vil være tilbake til å bruke oljefondets forventede realavkastning, satt til fire pst., allerede i 2012. Budsjettet for 2011 er svakt innstrammende, tilnærmet nøytralt. Etter flere år hvor veksten i de offentlige utgiftene har bidratt til å svekke konkurranseevnen til norsk næringsliv og gjøre folks arbeidsplasser mindre trygge, er dette svært viktig. Når regjeringen kommer så raskt tilbake til handlingsregelen, etter den ekstraordinære pengebruken etter finanskrisen, skyldes det ikke først og fremst egen innsats, men vekst i skatteinngangen og olje- og gassinntekter. I tillegg har nedgang i antall asylsøkere, redusert sykefravær og høye utbytter fra statsselskapene bidratt. Regjeringen har derfor sluppet den smertefulle kuttprosessen som mange av våre naboer og samarbeidsland nå står midt oppe i. Høyre støtter regjeringens nivå for oljepengebruk for 2011, men minner om at regjeringen i årene opp mot finanskrisen brukte for mye. Det har gitt press i økonomien, forsterket utfordringene for norske bedrifter og svekket arbeidsplassene. Regjeringen har ikke gjort nok for å stoppe den underliggende utgiftsveksten i offentlig sektor. Fra 2010 til 2011 er pengebruken økt med om lag 60 mrd kr. Høyre er kritiske til at regjeringen ikke har klart å bruke det økte handlingsrommet i økonomien i tråd med handlingsregelens intensjon om at oljepengene skal investeres for å bedre norsk økonomis langsiktige bæreevne. Høyre har prioritert investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter. Regjeringen på sin side, har ikke prioritert disse feltene. NIFU Step har vist at for 2011-budsjettet er det en reell nedgang på 0,2 pst. i forskningsbevilgningene dette er det svakeste prioriteringen på ti år. Konkurranseevnen til norske bedrifter er blitt svekket under den rødgrønne regjeringen. Mange av dem har fått kraftige skatteskjerpelser, grunnet økt skatt på arbeidende kapital. I tillegg har produktivitetsveksten i næringslivet, sammenlignet med andre land, blitt kraftig svekket. Dette bidrar til nedgang i sysselsettingen i privat sektor. Vi har sett en massiv vekst i offentlige utgifter, på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. På en rekke områder har regjeringen brukt enorme summer, uten at kvaliteten på de offentlige tjenestene har økt tilsvarende. Vi ser økende køer i helsevesenet, mangelfull service på NAVkontorene, altfor treg veibygging og ingen kvalitetsheving i skolen. 6
Norge klarte å komme gjennom finanskrisen med en lav arbeidsledighet slik vi også hadde før den økonomiske krisen. Men vel så viktig som ledighetstall, er sysselsettingen. Med unntak for aldersgruppen unge, er det ingen OECD-land med lavere ledighet enn oss men, flere land har likevel høyere eller nær lik sysselsetting som oss for bestemte aldersgrupper. 1 Selv om ledigheten er lav står et stort og økende antall nordmenn helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Totalt anslås 828 079 mennesker i arbeidsfør alder å stå uten arbeid i 2011 en økning på 3,94 pst. fra 2010. Dette voksende utenforskapet, der stadig flere plasseres på ulike stønadsordninger, fremfor å komme seg ut i jobb, er en av de største utfordringene for velferdssamfunnet vårt. Resultatet er at vi står dårligere rustet for fremtiden. I Perspektivmeldingen fra 2009 ble det anslått at Norge ville oppleve en stor økning i det økonomiske handlingsrommet frem mot 2050. I Statsbudsjettet 2011 er dette handlingsrommet dramatisk redusert. Likevel forblir regjeringens politikk den samme. Anslagene er usikre og skiftende, men viser at vi ikke kan vente med å investere i den veksten som skal bære velferden etter oljen. Oljepengene løser ikke problemene våre, de utsetter dem. Våre naboland og handelspartnere står overfor store økonomiske utfordringer. De regjeringene som har lykkes best i å takle den internasjonale finanskrisen, er de som har klart å skape en forståelse i befolkningen sin for nødvendigheten av det de gjør. Det var tilfelle både for motkonjunkturpolitikken som ble iverksatt i finanskrisens første fase, og det er tilfelle i de innstramninger og effektiviseringstiltak i offentlig sektor som mange land nå må iverksette. Disse utfordringene har ikke presset Norge i like stor grad. Det er takket være oljepengene våre. Mange land måtte første låne, deretter spare seg ut av krisen. I Norge har vi kunnet forbruke oss ut av krisen. Oljepengene gjorde det mulig å sette i gang omfattende stimulansetiltak da finanskrisen slo innover landet, og opprettholde en høy pengebruk også i etterkant. Det er imidlertid viktig å huske på at oljepengene ikke løser problemene våre, de utsetter dem. Norges utfordringer må adresseres allerede nå, om vi skal legge et grunnlag for en bærekraftig vekst og varig velferd. Høyres alternative budsjett utarbeides av Høyres stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett 5. oktober, og vår avgivelse i midten av november. I løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes i norsk politikk, men man kan vise en annen kurs for Norge. Høyres samlede finanspolitiske opplegg Reduserte offentlige utgifter, bokført Inntekstøkning, inkl. skatteveksling Skattereduksjoner, bokført Skattereduksjoner, påløpt Utgiftsprioriteringer 10 110,8 mill kr 4 412,1 mill kr 8 228,0 mill kr 12 076,4 mill kr 5 973,2 mill kr 1 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011, tabell 3.10 Sysselsettingsfrekvenser og arbeidsledighet for ulike OECD-land. 7
2.2 Høyres viktigste prioriteringer For 2011 legger Høyre frem et budsjett som bidrar til å sikre de viktigste målsetningene politikken kan ha: Å gi flest mulig en sikker jobb å gå til, samt å sikre alle trygghet for at velferdsstaten vil være der når du trenger den, og gir økonomien vår styrken til å bære denne velferden. I dette kapittelet presenterer vi et kort sammendrag av de viktigste satsningene Høyre gjør i budsjettet vårt. For en nærmere beskrivelse av våre helhetlige satsninger, vises det til senere kapitler. En bedre skole Høyre prioriterer det som er viktig i skolepolitikken: Elevenes læringsutbytte. Derfor styrker vi satsningen på basisfag og investerer i gode lærere, fremfor dyre tiltak med liten effekt på elevenes læring.. Gode lærere og fokus på og elevenes ferdigheter er nøkler om vi skal heve kvaliteten på norsk skole. Post Lærerløft, etter- og videreutdanning 400 mill kr 2 nye undervisningstimer på barnetrinnet (matematikk og norsk) 136 mill kr Et løft for forskning og miljøteknologi Det er hva vi har i hodene våre Norge skal leve av i fremtiden. Skal Norges økonomi og velferd styrkes, er det kunnskap, forskning og innovasjon som det må satses på. Høyre gir også et løft til miljøforskningen, for å lette overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Post Øke forskningsfondet Opprette fond for vitenskaplig utstyr Øke basisbevilgning for universiteter og høyskoler Økte bevilgninger til Forskningsrådet Næringsrettet forskning Climit.CO2 håndering, kapitalinnskudd Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital 10 mrd kr 5 mrd kr 150 mill kr 250 mill kr 350 mill kr 1 mrd kr 5 mrd kr Tidenes samferdselsløft Norske veier og kollektivtilbud er for dårlige. Høyre vil bygge flere, bedre og tryggere veier og skaffe et bedre, mer tilgjengelig og mer pålitelig kollektivtilbud. Dette er nødvendig for at varene skal komme raskere frem - og folk tryggere hjem. Mange tragiske ulykker kunne vært unngått med en skikkelig prioritering av trafikksikkerhet. Vi kan bygge mer ny vei raskere ved å satse på moderne byggemetoder, som offentlig-privat samarbeid. Post Veiinvesteringer (midtdelere) Planleggingsmidler OPS Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene Økt satsing på kollektivtransport Infrastrukturfond 600 mill kr 200 mill kr 200 mill kr 250 mill kr 50 mrd kr 8
Lønne seg å jobbe og satse Skal vi skape bærekraftig vekst må vi gjøre det mer lønnsomt å jobbe, mer lønnsomt å skape verdier og mer lønnsomt å satse. Høyre reduserer skatten for både arbeidsfolk og bedrifter. Skattelette til folk med lave og vanlige lønnsinntekter gjør det mer lønnsomt å jobbe, og redusert formuesskatt som gjør det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Da skaper vi trygghet for jobbene. Post Påløpt Bokført Redusert formuesskatt (satser ned 0,1 pst., økt bunnfradrag fra 3280 mill kr 2 620 mill kr 700 til 1000, redusert taksgrunnlag for boligskatt fra 25 til 20 pst.) Nesten 215 000 vil med dette slippe formuesskatt. Arveavgiften fjernes helt 1230 mill kr 370 mill kr Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatten fra 471 til 480 660 mill kr 528 mill kr Øke minstefradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt, og øke sats til 37 pst. 3030 mill kr 2430 mill kr Lavere skatt for pensjonister 600 mill kr 500 mill kr Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak, begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kr 250 mill kr Velferd med valgfrihet og verdighet Høyre vil utvikle et velferdssamfunn der du får hjelpen du trenger, når du trenger den. Derfor investerer vi i kompetanse og dyktighet i velferdssektoren, og øker kvaliteten for brukerne ved å tillate mangfold og valgfrihet. Ved å bedre samhandlingen, sikre kvalifisert personell og bruke ledig kapasitet hos private, lar vi resultatene for folk være det viktigste i velferdspolitikken. Post Økt kjøp av helsetjenester fra det private gir behandling til 20 000 flere Etablering av kvalitetsregistre i helsevesenet Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap for demente, 2,5 mrd kr investeringsramme Kompetanseløft i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 330 mill kr 50 mill kr 35 mill kr 150 mill kr 400 mill kr 9
2.3 Utfordringer mot 2020 Skal Norge som velferdssamfunn stå sterkt i møte med fremtiden, er det nødvendig med nye løsninger og vilje til å prioritere. Frem mot 2020 vil utgifter til pensjoner og helsevesenet fortsette å øke, mens inntektene fra petroleumssektoren vil synke. Deler av utgiftsveksten kan vi gjøre mindre med. Derfor er det desto viktigere å handle der vi kan gjøre en forskjell. De totale utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden 2005 til 2010. Utgiftene til folketrygden øker, og vil fortsette å øke. Under den rødgrønne regjeringen har viljen til å bruke mer og mer penger langt overgått resultatene som er oppnådd. Nøkkelen er å sikre økonomisk vekst og at vi får mer igjen for pengene i offentlig sektor. Slik at vi kan bære utgiftene til velferdstjenester av fortsatt høy kvalitet. Dette mener Høyre er de største utfordringene Norge står overfor: Frem mot 2025 vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten gå ned, mens utgiftene til helse, eldreomsorg og alders- og uførepensjoner vil gå kraftig opp. Budsjettpolitikken er ikke bærekraftig, de offentlige utgiftene vokser for kraftig og den økonomiske veksten er for lav. Det investeres for lite i kunnskap, miljøteknologi, vekst og infrastruktur, som er det som kan sikre økonomiens bærekraft. Vi ser et voksende utenforskap, der stadig flere står utenfor arbeidslivet. Norge er blitt et overadministrert land med et voksende byråkrati, og en offentlig sektor som vokser på bekostning av privat sektor. 2.3.1 Økende utgifter, forsvinnende handlingsrom Budsjettpolitikken er ikke bærekraftig. Dette knytter seg særlig til reduksjon i de forventede petroleumsinntektene og de økte utgiftene knyttet til den kommende eldrebølgen. Figur 2.1. Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland og pensjonsutgifter i folketrygden. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 10
Modellen under viser hvordan vi i forrige tiår opplevde en stor vekst i petroleumsinntektene, og lav utgiftsvekst til alders- og uførepensjoner. I det kommende tiåret vil inntektsveksten avta, mens utgiftsforpliktelsene forventes å øke. Figuren viser hvor mye inntekter og utgifter øker i snitt per år, som andel av trend-bnp. Den illustrerer godt hvordan handlingsrommet i økonomien vil påvirkes det kommende tiåret, kontra det foregående. Figur 2.2. Bidrag til endring i handlingsrommet i budsjettpolitikken. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011. I figuren under illustrerer negativt gap mellom graf og 0-nivå et økende handlingsrom i økonomien (høyere forventede inntekter enn utgifter), og et positivt gap viser behovet for innstramning som følge av at utgiftene vokser mer enn inntektene gjør. Vi ser at der Perspektivmeldingen fra 2009 anslo et handlingsrom helt frem til nesten 2050, viser de oppdaterte tallene fra Nasjonalbudsjettet for 2011 at handlingsrommet vil forsvinne allerede godt før 2030. Selv om merbruken av oljeinntektene reduseres fra 2010 til 2011, er inndekningsbehovet mot 2060 økt fra 3 ¼ pst i 2009, via 6 ¼ pst i 2010 til 7 ¼ pst i 2011. Anslaget for avkastning av pensjonsfondet i 2020 ligger knapt 53 mrd kroner over oljepengebruken for 2011. Figur 2.3. Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med utgangsåret. Prosent av BNP for Fastlands-Norge. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011. 11
Perspektivmeldingen fra 2009 viste et stort handlingsrom i økonomien frem mot 2050 dvs. et gap mellom våre forventede økte inntekter og forventede økning i utgiftsforpliktelser. Årets anslag viser at handlingsrommet er dramatisk redusert. Med dagens forutsetninger vil det økte økonomiske handlingsrommet innenfor handlingsregelen begrense seg til 53 mrd kr i 2020. Den viktigste grunnen til at det forventede handlingsrommet er redusert fra anslagene i 2009 til årets anslag, er nedjustering av forventede inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det understreker viktigheten av å åpne nye felt og investere mer i forskning og teknologi som kan sikre at vi får mer ut av de enkelte funn. Det er alltid usikkerhet knyttet til anslag om økonomiens utvikling. Likevel illustrerer det nedjusterte handlingsrommet nettopp at anslagene for vårt økonomiske handlingsrom i fremtiden nettopp en usikkerhet som er for stor til at vi kan utsette nødvendige reformer. Selv om det antatte handlingsrommet i økonomien er redusert, viser alle fremskrivninger at det vil være større i dette tiåret enn i neste. Derfor må vi bruke vårt handlingsrom i dag til å bedre vekstevnen i økonomien for å få en myk landing når oljens betydning for økonomien avtar. Fordi utgiftene vil fortsette å vokse, blir det enda viktigere å gå løs på oppgaven med å modernisere offentlig sektor og skape mer vekst i økonomien. 2.3.2 Sviktende investeringer i fremtiden Den rødgrønne regjeringen har ikke evnet å bruke det økte handlingsrommet i økonomien til å sørge for at vekstevnen øker. Dette er i strid med det som lå til grunn da handslingsregelen ble vedtatt i 2001. Både regjeringen og Stortinget var klare på hvordan pengene burde prioriteres til å investere for fremtidig vekst. I stedet for vekstfremmende skatteletter har de rødgrønne innført veksthemmende skatteøkninger. Handlingsregelen er slått tydelig fast i St. meld. nr. 29 (2000-2001), lagt frem av Stoltenberg I- regjeringen. Der het det: Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen. Figuren under viser at det handlingsrommet som oljepengene gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål. Når kunnskap og samferdsel nedprioriteres i gode tider, når skal regjeringen finne rom for å investere i morgendagens velferd? Selv om bevilgningene til samferdsel har økt har kostnadene vokst enda raskere. Det betyr at resultatene uteblir. Regjeringens manglende vilje til å åpne for samarbeid med private og andre utbyggingsmetoder bremser nødvendige investeringer i infrastrukturen. Med 2011-budsjettet har regjeringen utvidet hvileskjæret innen høyere utdanning til også å omfatte forskningen. I skattepolitikken den rødgrønne regjeringen annullert vekstfremmende skatteletter som politisk 12
virkemiddel. Tvert i mot, de har skjøvet en større byrde over på bedriftene. I stedet for vekstfremmende skatteletter har de innført veksthemmende skatteøkninger. Figur 2.4. Anvendelse av økt handlingsrom i den økonomiske politikken Kilde: NHO Statsministeren lovte tidlig å bruke de store pengene på de store oppgavene, men den største oppgaven av dem alle å sikre velferdssamfunnets bærekraft har de rødgrønne ikke klart å prioritere. Da Høyre regjerte klarte vi dette. Analyser fra NHO viste at da Høyre satt i regjering fra 2001-2005 gikk nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom til å investere i kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skatteletter. Høyre vil holde fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som kan bidra til å skape bærekraftig utvikling også må prioriteres innenfor det økte handlingsrommet. Høyre mener at det bør etableres et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene for hvordan veksten i oljepengene disponeres. I vårt alternative budsjett for 2011 viser Høyre igjen at vi vil prioritere investeringer for fremtiden, ved å sette kunnskap, samferdsel og bærekraftig vekst i sentrum. Fordi den beste velferdspolitikken er den som skaper trygghet for velferden, også i fremtiden. 2.3.3 Vekst i næringsstøtten I perioden 1995 til 2005 gikk de statlige næringsoverføringene ned. Etter at den rødgrønne regjeringen tiltrådte, har de derimot begynt å stige igjen. Dette er en uheldig utvikling for Norge. Den beste næringspolitikken skaper arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter ved å ha gode rammebetingelser, stimulerer til innovasjon og ikke straffer suksess. Dette fungerer langt bedre enn statlig næringsstøtte. Fremfor å øke den direkte næringsstøtten vil Høyre bedre rammebetingelsene for næringslivet. 13
Figur 2.5. Utviklingen i statlige næringsoverføringer Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 Balansen mellom offentlig og privat sektor endres med rødgrønt styre, der førstnevnte har vokst på bekostning av sistnevnte. For 2008 og 2009 mistet privat sektor 31 000 årsverk, mens offentlig sektor økte med 17 000 nye årsverk. Skal vi sikre varig velferd er det viktig at det skjer en vekst i privat sektor som er i stand til å bære veksten i offentlig sektor. For å få en bærekraftig utvikling må derfor trenden snus. Selv om det må tas høyde for at det sterke utslaget i 2009 er en konsekvens av finanskrisen og dens etterspill, viser dette like fullt en utvikling som ikke er bærekraftig over tid. Figur 2.6. Årlig endring i utførte timeverk 14
2.3.4 Det overadministrerte Norge Høyre er opptatt av at Norge skal ha en god og sterk offentlig sektor, som er en spennende arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter for de ansatte. En god offentlig sektor er også viktig for næringslivet. Samtidig ser vi nå at Norge er i ferd med å bli overadministrert og det på stadig flere nivåer. Høyre mener at en viktig måte å bremse kostnadsveksten i offentlig sektor handler om å begrense byråkrati og redusere den stadig økende administreringen av samfunnet. Et for stort offentlig byråkrati drar ressursene bort fra velferd og kunnskap, men kan også bidra til å øke kostnader, strø sand i maskineriet og gjøre Norge mer komplisert å drive. Økende byråkratiseringen av Norge kan true mulighetene for å sikre en trygg velferd. Fra 2002 (det året SSB har tall fra) til 2009 har antallet høyere saksbehandlere i offentlig sektor mer enn doblet seg, fra 19 000 til 39 000. Denne utviklingen gir et bilde på utviklingen innen administrasjon og byråkrati i det offentlige. Bare fra 2005, da den rødgrønne regjeringen tiltrådte, har de offentlige utgifter vokst med nesten femti prosent, mens statens driftsutgifter har økt enda mer. Tabell 2.1. Vekst i driftsutgifter i offentlig sektor. Kilde: Statsbudsjettet 2011, gul bok 2005 2011 Vekst Utgifter i alt 650 053 960 089 48 % Statens egne driftsutgifter 91 767 142 179 55 % Nybygg, anlegg 40 227 51 902 29 % Overføringer 518 059 766 008 48 % Beløp i antall mill kr. Figur 2.7. Utvikling i antall høyere saksbehandlere i offentlig administrasjon 15
Tabell 2.2. Utviklingen i kommunesektorens administrasjonsutgifter fra 2001 til 2009. År Kommuner Fylkeskommuner Totalt Endring fra året før 2001 14 463 289 4 143 833 18 607 122 2002 15 008 320 2 363 825 17 372 145-6,7 % 2003 15 277 695 2 228 348 17 506 043 1,0 % 2004 15 040 036 2 166 749 17 206 785-1,7 % 2005 14 336 514 2 106 377 16 442 891-4,4 % 2006 15 948 836 2 192 391 18 141 227 10,3 % 2007 16 666 036 2 310 036 18 976 072 4,6 % 2008 18 066 225 2 528 417 20 594 642 8,5 % 2009 19 293 006 2 773 850 22 066 856 7,1 % Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet. Veksten i byråkratiet, manglende effektivisering og tungvinte prosesser i offentlige institusjoner er en enorm belastning på våre felleskapsressurser, som truer mulighetene for å sikre en trygg velferd. 2.3.5 Arbeidslinjen må reddes Velferden vår finansieres av skattene vi betaler inn. Skal velferden i Norge sikres, må vi sørge for at alle som kan og vil jobbe, gis muligheten til det. Når flere mennesker faller utenfor arbeidslivet, senkes inntektsgrunnlaget for staten samtidig som utgiftsforpliktelsene øker. Bare økningen på helserelaterte ytelser fra 2008 til 2010, utgjør 7,5 mrd kr. Utgiftene til folketrygden anslås å ville øke med i snitt 9 mrd kr årlig fremover. Under den rødgrønne regjeringen er arbeidslinjen svekket, og stønadslinjen styrket. Et av de mest skremmende utviklingstrekkene i velferdsstaten er det økende antallet mennesker som varig havner utenfor arbeidslivet. Det er urovekkende at mange unge som faller utenfor - ikke på grunn av sykdom, men på grunn av manglende basiskunnskaper. Mange som står utenfor arbeidslivet er ikke i stand til å jobbe. Men, de som både kan og vil jobbe, skal få muligheten til det. Slik kan man gå fra å være netto stønadsmottakere til netto bidragsytere, samtidig som norsk næringsliv kan sikres kompetent og nyttig arbeidskraft. Under de fem årene med rødgrønn regjering er arbeidslinjen gradvis svekket, og stønadslinjen gradvis styrket. Derfor ser vi nå en urovekkende utvikling i antallet personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Høyre vil snu denne utviklingen. 16
Tabell 2.3. Mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, ulike stønadsordninger 2010-2011 Stønadsordning Antall 2010 Antall 2011** Sykepenger 125 100* 125 100 Arbeidsavklaringspenger 172 300 184 100 Uførepensjon 301 980 307 020 Dagpenger ved arbeidsledighet 73 000 77 000 Økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 50 000 50 000 Overgangsstønad 23 164 23 859 Ventelønn/ventestønad 1 120 1 000 Avtalefestet pensjon 50 000 60 000 TOTALT 796 664 828 079 * Basert på 2. kvartal 2010 ** Anslag 2011 Kilde: Tall hentet fra SSB, NAV og rapportering i statsbudsjettet for 2011 Som figuren under viser er det ikke bare antallet som øker, men også andelen av befolkningen utenfor arbeidslivet har økt. Mange er selvsagt ikke varig falt utenfor. For mange er det ikke helserelaterte problemer som er utfordringen, men manglende basiskompetanse. Utfordringen for politikken er å finne løsninger som letter inngangen til arbeidsmarkedet for alle som kan og vil jobbe. Figur 2.8. Andel av befolkningen i arbeidsfør alder på trygdeordninger. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 Den store økningen blant unge er særdeles bekymringsverdig (se figur 2.9). Det er blant de under 24 år at økningen i antall uførepensjonister er størst. Å hindre utstøting i denne aldersgruppen handler særlig om å utvikle en god skole, ordninger for å skape arbeidsplasser til unge og sikre at ungdom oppnår tilstrekkelig kompetanse. 17
Figur 2.9. Utviklingen i andel uførepensjonister etter alder. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011, indeks 1995 = 100. 18
3 HØYRE MOT 2020 Velferden er under press. Byråkrati og manglende effektivitet i offentlig sektor, økende antall nordmenn utenfor arbeidslivet, eldrebølgen og ikke tilstrekkelig vekst i næringslivet er alle trender som kan undergrave velferden. Dersom vi ikke mestrer disse utfordringene, vil valget stå mellom å øke skattene eller redusere velferdstilbudet. Det finnes et bedre alternativ: Å skape vekst i økonomien, og modernisere velferden. Derfor presenterer Høyre i dette kapittelet vår strategi for bærekraftig vekst og strategi for varig velferd. Dette er politiske løsninger vi mener må til for å snu kursen Norge er inne på, forberede oss for fremtiden og legge til rette for et bedre, tryggere og mer bærekraftig velferdssamfunn. Stillstand er en oppskrift på stagnasjon. Når den rødgrønne regjeringen har gjort seg selv til selvutnevnte voktere av alt bestående, er det Høyres oppgave å bidra til nødvendige endringer som kan gjøre den norske modellen trygg også for fremtiden. 3.1 Strategi for bærekraftig vekst Varig velferd hviler på et solid økonomisk grunnlag. Velferd avhenger av at det skapes verdier. Høyre mener vi må skape mer, ikke skatte mer. Den sikreste måten å hindre at det skapes mer, er å skatte for mye. Når vi sier vi må gi skattelette som trygger arbeidsplassene er det for å skape verdier som kan bære velferden vår. Skal velferden bli bedre, må vi styrke de som bærer den. Derfor presenterer Høyre her det som er starten på en helhetlig strategi for å skape trygg og langsiktig økonomisk vekst for Norge, som både tar hensyn til vår unike næringsstruktur, våre naturlige fortrinn og behovet for å sikre miljømessig bærekraft. Ingen tiltak kan kompensere for en feilslått økonomisk politikk. Høyre vil holde orden i økonomien og sikre at finanspolitikken ikke øker presset på kronen og renten. Handlingsregelen skaper forutsigbarhet i den økonomiske politikken og vil ligge til grunn for Høyres vekststrategi. Men like viktig som en diskusjon om hvor mye penger som brukes, er beslutningene om hvordan pengene brukes. Dette er hovedelementene i Høyres strategi for bærekraftig vekst: Det skal bli lettere og enklere å skape verdier, nye bedrifter og trygge arbeidsplasser Vi skal legge til rette for et fremtidsrettet, miljøvennlig og innovativt næringsliv En storsatsning på forskning og utdanning skal sikre vår kompetanse Et krafttak for infrastruktur med tidenes samferdselsløft Sikre kompetent arbeidskraft til bedriftene, og sikre at det alltid lønner seg å jobbe Åpne nye områder for petroleumsvirksomhet og utnytte Norges naturgitte fordeler 3.1.1 Sterkere bedrifter, trygge jobber Norge har falt og falt på Verdensbankens Doing Business -rapporter, som rangerer hvor gode land er å drive næringsvirksomhet i. Faktisk forverres næringsklimaet vårt. Der 85 pst. av land ser en forbedring, er Norge, i følge den ferske 2011-rapporten 2 er Norge et av de få land i den 2 http://www.doingbusiness.org/~/media/fpdkm/doing%20business/documents/annual-reports/english/db11- fullreport.pdf 19
uheldige klubben over land det er blitt vanskeligere å drive næringsvirksomhet i de siste fem årene. Blant alle målte land ligger vi på 11. plass over landene med verst utvikling siden 2006. Blant alle målte land ligger Norge, ifølge Verdensbanken, på 11. plass over landene med verst utvikling siden 2006. Den beste næringspolitikken handler om å legge til rette for bedrifter, gründere og innovatører gjennom gode, generelle rammebetingelser. Høyre vil fjerne den jobbfiendtlige og særnorske formuesskatten, og starter nedtrappingen i budsjettet for 2011. Arveavgiften foreslår vi å fjerne helt. Dette er ikke minst viktig for de familieeide små- og mellomstore bedrifter som utgjør den største delen av bedrifts-norge. Høyre vil fjerne den jobbfiendtlige og særnorske formuesskatten. Norske bedrifter sliter også med et enormt skjemavelde, som koster både tid, krefter og penger. Norske bedrifter bruker tre ganger så mye penger på byråkrati som på forskning og utvikling. I 2009 brukte bedriftene over 54 mrd kr på byråkrati, men bare 19 mrd kr på FoU. Høyre vil bl.a. fjerne revisjonsplikten for små bedrifter og forenkle både bokføringsregler og aksjelovgivning for små selskaper. Høyre vil også belønne kommuner som legger til rette for arbeidsplasser og verdiskapning, ved å la kommunene beholde en del av selskapsskatten lokalt. At kommunene selv får høste belønningen av vellykket innsats, vil være en viktig gulrot for å stimulere til lokal verdiskaping. Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Påløpt Bokført Redusert formuesskatt 3 3280 mill kr 2 620 mill kr Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer i maskiner 1100 mill kr 350 mill kr og utstyr Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak, 250 mill kr begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kr Arveavgiften fjernes helt 1230 mill kr 370 mill kr 3.1.2 Fremtidsrettet næringsliv Skal norske bedrifter lykkes i konkurransen globalt, må vi ligge et hestehode foran våre konkurrenter. Norges fremtid ligger i de kreative, teknologiske og kunnskapsintensive næringer. Mye av grunnen til at norsk industri fortsatt lykkes, er at den ligger i front når det gjelder effektivitet og teknologi. Bare dersom vi klarer å være de mest innovative, vil vår konkurranseevne være sikret. Derfor er det viktig at staten klarer å utforme gode ordninger som stimulerer til gründerskap og innovasjon, og som belønner forskning og utvikling i det private næringslivet. 3 Satser ned 0,1 pst., økt bunnfradrag fra 700 til 1000, redusert taksgrunnlag for boligskatt fra 25 til 20 pst. 20
SSB innovasjonsundersøkelsen fra 2008 viser at innovasjonen i norsk næringsliv har gått ned siden 2006. 4 Fra 2008 til 2009 har NIFU STEPs tall pekt på at utgifter til FoU økte med 1,6 mrd kr. Til tross for den tilsynelatende høye summen, utgjør dette en realvekst på kun 0,4 pst. I næringslivet sank nivået med 3 pst. For 2011-budsjettet er det en reell nedgang på 0,2 pst. for forskningssatsningen dette er den svakeste satsningen på ti år. Den langsiktige trenden for innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv er negativ. Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Sterk forbedring av Skattefunn 5 190 mill kr Økte rammer for Innovasjon Norge, den landsdekkende 33 mill kr innovasjonslåneordningen med 100 mill kr Petroleum i Nord 200 mill kr 6 Direkte fradragsføring av FoU-kostnader for næringslivet FoU-kontrakter 25 mill kr Nettverk, profilering og reiseliv 10 mill kr Innovasjon Norge, kategori Innovasjon møbel og satsing på 25 mill kr miljøteknologi Se også kap. 3.1.3 Investeringer i kunnskap 3.1.3 Investeringer i kunnskap En bedre utdanning, fra grunnskole til universitet og høyskole er helt nødvendig. Ikke bare fordi det er hva vi har i hodene våre vi skal leve av i fremtiden. Det er også fordi Høyres visjon er et samfunn med muligheter for alle. En bedre skole sikrer alle det beste utgangspunkt for å kunne leve et selvstendig liv gjennom å legge grunnlaget for å delta i arbeidslivet. Den rødgrønne regjeringens hvileskjær i forskningspolitikken ble gjeninnført med deres 2011 budsjett. Viktige områder nedprioriteres av regjeringen. Høyre vil ha slutt på hvileskjæret, og foreslår en storsatsning på kunnskap. Forskning som legger grunnlaget for verdiskapning er et av de viktigste bidragene til den veksten Norge skal leve av i fremtiden. Et område der Norge har et fortrinn som energinasjon er i satsningen på miljøvennlig teknologi. Som et rikt land og en stor eksportør av fossile brensler har vi både et ansvar og en mulighet til å bli et foregangsland i satsningen på miljøteknologi, som kan lette overgangen til et mer bærekraftig samfunn. 4 Rapporten er en utvalgsundersøkelse, med den usikkerhet som følger av det. 5 Øke beløp til 8 mill kr og 12 mill kr for hhv. egen FoU og samarbeid med offentlig godkjent FoU-institusjon. Reversere rødgrønne angrep på timesats og antall timer mv. 6 Regional utvikling og nyskaping 21
Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Øke forskningsfondet med 10 mrd kr Opprette fond for vitenskaplig utstyr på 5 mrd kr Øke basisbevilgning for universiteter og høyskoler 150 mill kr Økte bevilgninger til Forskningsrådet 250 mill kr Climit.CO2 håndering, kapitalinnskudd på 1 mrd kr - Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital 5 mrd kr - Energiforskning, Norges Forskningsråd: PETROMAKS 70 mill kr (Petroleumsforskning) RENERGI (fornybar energi) 10 mill kr Climit (CO2-håndtering) 10 mill kr Lærerløft, etter- og videreutdanning 400 mill kr 2 nye timer på barnetrinnet, bevilget under kommunal 136 mill kr Ungt Entreprenørskap 10 mill kr BIA Forskningsrådet, satsing på næringsrettet, brukerstyrt 25 mill kr forskning og innovasjon Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom skattefunn 40 mill kr 3.1.4 Tidenes samferdselsløft Effektive transportløsninger er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. God infrastruktur er viktig både for bedriftene og arbeidstakerne. Et godt veinett gjør det lettere å drive bedrift og å få varene ut på markedet. Bedre veier er også avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken. Ved å bruke nye og moderne byggemetoder, kan vi bygge mer vei raskere enn regjeringen. Høyre foreslår tidenes løft for samferdselssektoren. Ved å bruke nye og moderne byggemetoder, kan vi bygge mer vei raskere enn regjeringen. Erfaringer med OPS-bygging av vei viser at vi kan bygge veier på halvparten av tiden, samtidig som vi sikrer vedlikehold av veiene. Høyre vil fase inn 3-5 nye OPS-prosjekter per år. Etterslepet på norske veger og jernbane har økt betydelig fra år til år. Høyre mener derfor at det er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av veg- og jernbanenettet. Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Veiinvesteringer (midtdelere) Planleggingsmidler OPS Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene 600 mill kr 200 mill kr 200 mill kr Infrastukturfond 50 mrd kr - Kollektivtransport 250 mill kr 22
3.1.5 Bærekraftig energipolitikk Med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har Norge et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov. Samtidig har vi et ansvar for å sørge for at dette gjøre på en bærekraftig måte, som tar hensyn til miljøet og trusselen fra klimaendringene. Norge har verdens mest miljøvennlige petroleumsnæring, og dette er et godt utgangspunkt som vi vil bygge videre på. Høyre mener at Norges petroleumsforekomster bør utnyttes på en god og bærekraftig måte, for å legge til rette for verdiskaping, arbeidsplasser og velferd i Norge. Derfor vil Høyre både at vi skal åpne for nye felt, og øke utvinningsgraden. Åm-utvalget har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende felt til 70 prosent til å være 7000 milliarder kroner. Norge har verdens mest miljøvennlige petroleumsindustri, og er en viktig energileverandør internasjonalt. De viktigste miljøgrepene på energiområdet handler om energieffektivisering, erstatte kullkraftverk med gasskraft, utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2 fra store punktutslipp og en overgang til mer fornybar energi. Det er ingen motsetning mellom å føre en bærekraftig miljøpolitikk, og å benytte oss av petroleumsressursene våre på den gode måten Norge gjør. Over tid vil bruk av olje og gass måtte erstattes av fornybare energikilder, men enn så lenge er norsk petroleum en viktig ressurs for å dekke verdens energibehov. Nøkkelen til en god og miljøvennlig energipolitikk er å styrke satsningen på miljøteknologi. Slik kan vi høste mest mulig energi ut av våre ressurser, med minst mulig utslipp. Derfor vil Høyre investere tungt i forskning innen energisektoren. Det er innovasjon og teknologiutvikling som er den sikreste veien mot en mer bærekraftig fremtid. Høyre vil legge til rette for en god og effektiv utnyttelse av også våre fornybare energiressurser, ikke minst vannkraften vår. Et fond for miljøvennlig teknologi vil også bidra til en mer bærekraftig miljøpolitikk. Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Petoro Energiforskning via NFR, PETROMAKS (petroleumsforskning) RENERGI (fornybar energi) Climit (CO2-håndtering) Climit (CO2-håndtering), kapitalinnskudd Petroleum i Nord Heve innslagspunktet på grunnrenteskatt på kraftverk til 10 mw Fond for miljøvennlig teknologi 1 mrd kr 5 mrd kr 50 mill kr 70 mill kr 10 mill kr 10 mill kr 200 mill kr 3.1.6 Lønne seg å jobbe At over 800 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, er et problem både for den enkelte, og for Norge. Mange kan ikke jobbe, og de skal være sikret gode offentlige ytelser. Samtidig vet vi at mange både kan og vil jobbe om enn i reduserte stillingsbrøker eller med spesiell tilrettelegging. 23
Det sentrale i en god arbeidsmarkedspolitikk er at det alltid skal lønne seg å jobbe. Regjeringen selv skriver i sine budsjettdokumenter at det for mange ikke vil lønne seg økonomisk å gå fra trygd til arbeid. Et system som opprettholder stønadslinjen, fremfor arbeidslinjen, undergraver velferden og tilliten til systemet. Det skal alltid lønne seg å jobbe. Analyser gjort av SSB og internasjonale studier viser at folk med lave og middels inntekter velger å jobbe mer når de får beholde mer av egen inntekt. Høyre prioriterer derfor skattelettelser for lavtlønnede, slik at de kan beholde en større andel av egen inntekt. Det er en videreføring av linjen Høyre førte i regjering. Da økte vi minstefradraget så mye, at det alene ga hver enkelt en senket skatt med 5 500 kr. Høyre mener at de som går fra trygd til arbeid skal få beholde enkelte tilleggsytelser i en overgangsperiode, for å lette overgangen fra trygd til arbeid, og sikre at ikke folk taper på å jobbe. I neste tiår vil vi i Norge oppleve en økende mangel på arbeidskraft. For å sikre vekstevnen til bedrifter som trenger arbeidstagere er det viktig at vi klarer å få flere fra trygd til arbeid, beholder flere eldre arbeidstakere i jobb og utvikler en strategi for å tiltrekke oss relevant og kompetent arbeidskraft fra utlandet. Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede Program for Basiskompetanse i arbeidslivet Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatten fra 471 til 480 Øke minstefradraget med 5000 kr for lønnsinntekt, og øke sats til 37 pst. Halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1.7 20 mill kr 40 mill kr 660 mill kr 3030 mill kr 135 mill kr 24
3.2 Strategi for velferd Høyres mål er at alle skal få gode velferdstjenester når de trenger det. Høyre vil kutte i køer og ventetider for offentlige tjenester, ved å ta i bruk nye løsninger. Vi vil føre en politikk som gir flere en mulighet til å mestre hverdagen, og delta i samfunnet og i arbeidslivet. Høyre vil sørge for bedre hjelp til de som trenger det mest. For Høyre er det resultatene som teller i velferdspolitikken. Vi er opptatt av løsninger som gjør en forskjell for folk, ikke hvor mye penger som brukes eller hvilke fine prinsipper man kan hvile på. En god velferdspolitikk er den som sikrer at folk får gode tjenester, når de trenger dem. Dette er hovedpunktene i Høyres strategi for god og varig velferd: Det skal bli lettere å klare seg av egen kraft i et mer inkluderende arbeidsmarked med plass til alle. Offentlig sektor skal bli mindre byråkratisk, mer fleksibel og brukerrettet. Resultatene skal telle. Ta i bruk nye løsninger, øke kompetansen i omsorgssektoren og sikre mangfold for å gi bedre kvalitet på velferden. Å bruke ledig kapasitet hos private gir bedre og mer tilpassede tilbud. Velferden skal styrkes for dem som trenger den mest, med satsning på fattigdomsbekjempelse og bedre integrering For Høyre er det resultatene som teller i velferdspolitikken. 3.2.1 Arbeidslinja Det viktigste grunnlaget for velferd både for den enkelte og for samfunnet er arbeid. Arbeid gir en mulighet for å forsørge seg selv og familien, og det har en positiv effekt for helse og trivsel. Om lag 800 000 står utenfor arbeidslivet, hvorav ca 600 000 har helserelaterte ytelser. Dette er et betydelig problem for dem som står utenfor, og det er en utfordring for velferdssamfunnets bærekraft. Mange både vil og kan jobbe, men systemet legger ikke godt nok til rette for dette. Ventetiden for arbeidsrettede tiltak har økt til 270 dager, og det er kø og kaos i NAV. Med regjeringens forslag til statsbudsjett gjøres det ikke noe for at det skal lønne seg å gå fra trygd til arbeid. Regjeringen styrker stønadslinjen og svekker arbeidslinjen. Dette vil på sikt true velferdsordningene. Svikt i habiliterings- og rehabiliteringstilbudet fører til at mange ikke får hjelp til å trene seg opp etter sykdom, skade eller funksjonshemming. Høyre vil sikre et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, for å gi flere en mulighet for å mestre hverdag og jobb, og å delta i samfunnet. Dette vil gi den enkelte bedre livskvalitet, og er samtidig en god samfunnsmessig investering ved at behovet for omsorgstjenester og trygdeytelser faller bort. Høyre foreslår derfor en rekke tiltak som skal gjøre inngangen til arbeidsmarkedet lettere for utsatte grupper. Ikke minst er dette god velferdspolitikk, ved at hverdagen til personer som står utenfor arbeidslivet blir mer meningsfull, sosial og aktiv. 25
Høyre foreslår også egne støtteordninger for ungdom i barnevernstiltak som får arbeidstrening i bedrift. Dette gir disse ungdommene bedre mulighet for å lykkes i arbeidslivet. Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Lavterskel arbeidstilbud Snu i døra 3000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne 7 Forsøksordning med tilrettelagt transport for funksjonshemmede Hjelpemidler under arbeid og utdanning Fjerne regjeringens kutt i tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, Fjerne regjeringens kutt i tiltak og å øke tilgjengelighet og universell utforming Tilskuddsordningen for barnevernsbarn med tiltak i bedrift Satsing på habilitering og rehabilitering 10 mill kr 15 mill kr Innenfor ramme 13 mill kr 20 mill kr 2,26 mill kr 8 1,64 mill kr 9 20 mill kr 400 mill kr 3.2.2 Nye løsninger Fellesskapet og velferdssamfunnet i Norge er mer enn bare staten. Derfor vil Høyre slippe alle gode krefter til og ta i bruk ledig kapasitet hos private aktører og ideelle organisasjoner og legge bedre til rette for sosiale entreprenører. Velferden må bygges og skapes i et samarbeid mellom det offentlige og private. En nøkkel for å sikre god kvalitet i velferdstjenestene våre er kompetansen til de som jobber der. Derfor ønsker Høyre å satse på et kompetanseløft i helse- og omsorgssektoren, og har også foreslått en kompetansepott som belønner utdanningsgruppene i offentlig sektor generelt. Et offentlig monopol setter brukerne i en sårbar og maktesløs situasjon. I dag må mange som trenger helse- og omsorgstjenester innrette seg etter kommunale turnusplaner, eller et offentlig system som ikke er tilpasset deres behov. Mange opplever at de har minst valgfrihet på de viktigste områdene i livet, som hvor de skal bo, og hvem som skal hjelpe dem med personlig pleie. Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig innsats for velferd, trygghet og verdighet i vårt samfunn. Samtidig har frivillighet en betydelig egenverdi. Høyre vil derfor sikre de frivillige og ideelle organisasjonene gode rammevilkår. Høyre ønsker et større mangfold av helse- og omsorgstilbud, som gir brukerne mer valgfrihet og større makt over eget liv. Det er et offentlig ansvar å sikre gode tjenester for alle, men private aktører kan gjerne utføre tjenestene på oppdrag for det offentlige. Høyre vil gi flere 7 Følges av 3000 færre tiltaksplasser til arbeidssøkere med moderat bistandsbehov 8 Informasjons-, forskning- og utviklingstiltak. Nuller ut kuttet fra regjeringen. 9 Nuller ut kuttet fra regjeringen. 26
funksjonshemmede mulighet til å styre eget liv gjennom en personlig assistent. Dette gir mange funksjonshemmede en mulighet for å være i jobb, noe som er positivt både for den enkelte og for samfunnet. Høyre vil slippe til kvinnelige gründere og andre private aktører i helse- og omsorgstjenesten. Dette vil også bidra til bedre kvalitet, og mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Høyre mener at brukernes behov skal være avgjørende for hvilke tilbud som benyttes, ikke ideologiske vrangforestillinger. Når barn trenger et omsorgstilbud utenfor hjemmet skal det beste tilbudet foretrekkes, uavhengig av om dette er offentlig eller privat. Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Økt kjøp av helsetjenester fra det private vil gi behandling til 330 mill kr 20.000 pasienter Etablering av kvalitetsregistre i helsevesenet 50 mill kr 10 Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap 35 mill kr 11 for demente, 2,5 mrd kr investeringsramme Kompetanseløft i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 150 mill kr Bedre finansieringsgraden i private barnehager (øke fra 88 pst. 121 mill kr til 91 pst. fra 1.1) Kjøp av private barnevernstjenester 140 mill kr Bruk av private ved DNA-prøver på justissektoren -15 mill kr (innsparing) Mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk -200 mill kr Bedre statlige innkjøp, samt innføre ordning med momsnøytrale innkjøp i staten. Kutt tilsvarende 0,3 pst. reduksjon i innkjøpskostnader 12 (innsparing) -500 mill kr (innsparing) 3.2.3 Velferd til dem som trenger det mest Høyre vil ha et samfunn med muligheter for alle. Velferdsstaten bør særlig måles på om den klarer å løfte dem som sitter nederst ved bordet. Høyre foreslår derfor en målrettet satsning på gode og konkrete tiltak som både letter livssituasjonen for fattige, og som tilbyr en vei ut av fattigdommen. Mange av de dårligst stilte i Norge har fått det verre mens de rødgrønne har styrt. Under den rødgrønne regjeringen har det blitt flere fattige og bostedsløse. Rusavhengige er blant de som opplever sterkest økning i ventetiden for behandling. Køen av barnevernsbarn som venter på fosterhjem øker. Mange av de dårligst stilte har med andre ord fått det verre under rødgrønt styre. 10 Øremerker 50 mill kr av helseforetakenes midler 11 Bevilges under kommunal 12 Ber regjeringen i iverksettingsbrevene å pålegge underliggende etater å skjerpe rutinene, samt ber regjeringen skjerpe rutinene i departementene. 27