Nr. Tittel Oppgåve Er kret oppfyld? 1 Styringsdokument 2013 Styringsdokument 2013 Føretaksprotokoll februar 2013 Undervegsrapportering Styringsdokument og føretaksprotokoll(ar) vert etter mal frå HMN operasjonaliserte inn i matrisa på verksemdsportalen og rapporterte på. Skildring tiltak og vurdering måloppnåing vert gjort hovudsakleg ved 1. og 2. tertial, der ein ved 1. tertial skal knyte tiltak til oppgåvene og registrere/vurdere desse i matrisa, medan ein for 2. tertial skal vurdere og rapportere på om tiltaka fører til måloppnåing eller om ein må gjere korrigerande tiltak. Komplett rapportering på styringskra gitt i styrande dokument skal ferdigstillast gjennom matrise og Årleg melding i januar 2014. 1.1 Strategi 2020 Helseføretaket skal etter 2. tertial rapportere på korleis dei arbeidar med å operasjonalisere dei ulike strategiske omgrepa. Strategi 2020 1.2 Fokus 2013 Fristbrót og ventetidreduksjon i vik kring reglane om arbeidstiddesentralisering spesialisthelsetenesteneriktig bruk IKTVarig Helse Møre og Romsdal gjorde allereie hausten/vinteren 2011/2012 eit omfattande arbeidet for å følgje opp Strategi 2020. Arbeidsgrupper såg på desse områda: rehabilitering, psykisk helsevern, barn og unge, ØNH, auge, vaktberedskapen innan kirurgi/ortopedi og administrative funksjonar. Helse Midt-Norge har motteke styresakene og arbeidet som er gjort så langt. Det vidare arbeidet med oppfølging Strategi 2020 vil vere gjennom prosessane som no blir førte gjennom utviklingsplanarbeidet. Fokusområda er igongsett. M.a. er det i leiartalene for klinikksjefane eit høgt fokus på at desse måla skal nåast. Gjennom møter med klinikkane er dette tema ein er innom for oppfølging kvar månad. kostnadsreduksjon på drift 3.1 Aktivitet- somatikk Mål: Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillinga. Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare kr til aktivitet målt i DRG-poeng i 2013 enn det klinikkane har budsjettert med aktivitet innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt-Norge har vi derfor budsjettert med vel 1.600 DRG-poeng på fellesdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Aktiviteten i klinikkane er i samsvar med budsjett pr. 1. tertial 2013. 3.1.1 Aktivitet- somatikk Talet på produserte DRG-poeng (ikkje vekst frå fjoråret). Kret er oppfylt pr 1. tertial. Produksjonsperspektiv: 63 596. 3.1.2 Aktivitet- somatikk Refunderte polikliniske inntekter. I samsvar med budsjett pr 1. tertial. 3.2 A Aktivitet - psykisk Mål: Aktivitetsnivået skal auke minst 3%, og aktiviteten skal Manglar tal helsevern born og unge primært knyttast til poliklinikk. 3.2 B Aktivitet- psykisk helsevern Mål: Aktivitetsnivået skal auke minst 3%, og aktiviteten skal primært knyttast til poliklinikk. Pr 1.tertial er økningen i polikliniske V-konsultasjoner 1,8 % over budsjettert aktivitet. 3.2.1 A Aktivitet- psykisk Refunderte polikliniske inntekter Manglar tal helsevern born og unge 3.2.1 B Aktivitet- psykisk helsevern Refunderte polikliniske inntekter Pr 1. tertial ligger vi bk forventet nivå på refunderte polikliniske inntekter / åpningstidsrefusjoner. Dette skyldes i hovedsak mange vakanser på poliklinikkene. 3.2.2 Aktivitet- psykisk Talet på PH-aktivitetar. Forventa nivå: 278 674 helsevern 3.3 Aktivitet- raskare tilbake Øyremerka tilskót til "Raskare tilbake" skal kome i tillegg til, Raskere tilbake i Helse Møre ogromsdal har 5 ulike tilbud. Raskere tilbake til abeid ved Aure rehabiliteringssenter. Døgnopphold for personer med og ikkje i staden for, dei kostnadene som vert finansierte gjennom basisløyvinga. muskel/skjelett og sammensatte lidelser.tverrfaglig ryggpoliklinikk og kurssenter. Poliklinisk tilbud Molde sjukehus.vi har 2 tilbud ved Fysikalsk medisin og rehabilitering Ålesund sjukehus. Tverrfaglig ryggpoliklinikk og tverrfaglig skulderpoliklinikk.smertepoliklinikk ved Ålesund sjukehus anestesidelingen.poliklinisk utredning ved Nevrologisk poliklinikk Molde sjukehus. Alle våre tilbud er utenom ordinær drift og er et tilbud i tilegg til de ordinære oppger som Helse Møre og Romsdal utfører. 4.1 Tilgjenge og Tenestetilbodet skal vere prega høg kvalitet, tilgjenge, inkludering og medbestemming Budsjettet for 2013 er kr 13.374.824. Ut mars 2013 er det brukt 2.930. Vi har i tilegg fått 1 mill til psykisk helsetilbud, noe som er under planlegging. Kvalitetsdimensjonen i tenestetilbodet får nå auka merksemd gjennom diverse tiltak som involvering styret i spørsmål som har med kvaliteten på pasienttilbodet, synleggjering på internett feil/vik og korrigerande tiltak. Deltaking i pasientsikkerheitskampanjen er høgt prioritert. Vi arbeider med å ta inn i forbetringsarbeidt og systmetisere bruken alle typer tilbakemeldingar, både viksmeldingar frå eigen organisasjoin, kommunehelsetenestene og frå pasientar og pårørande, direkte og indirekte. HMR har eit aktivt brukarutval og AD prioriterer møta i dette utvalet. Brukarrepresentantar er med i dei sentrale utvala for kvalitet- og pasientsikkerheit og FoU. 4.1.1 Tilgjenge og Gjennomsnittleg ventetid for vikla pasientar skal vere < 65 dagar. Ventelistestatistikk finnasther. Gjennomsnittleg ventetid for vikla pasientar er 70 dagar ved utgangen mars mnd. Vi har sett ein jamn reduksjon i vetetid sidan september 2012. Utfordringa ligg i ein venta auke i ventetid etter vikling sommarferien. Vi ser kvart år ei kraftig auke i ventetid i september/oktober som gradvis går ned fram mot neste sommar. 4.1.2 Tilgjenge og 4.1.3 Tilgjenge og 4.1.4 Tilgjenge og Prosentdel ventetider på nettsida"fritt sykehusvalg" som er oppdaterte siste fire veker. Mål: 100% Prosentdel fristbrót for rettigheitspasientar (andel vikla rettgiheitspasientar mot totalt vikla). Mål: 0%. Ventelistestatistikk finnasther. Resultat frå brukarerfaringar for inneliggjande pasientar i somatiske sjukehus skal vere offentleggjorde på nettsidene våre og aktivt følgde opp (PasOpp-rapport forventa nov. 2013). I perioden januar - mars 2013 har prosentdel ventetider på nettsida "Fritt sykehusvalg" som er oppdaterte siste fire veker variert mellom 99,5 til 100% oppdatering frå HMR HMR har hatt ein jamn reduksjon i talet på fristbrot ved nær samtlege einingar i helseforetaket sett bort i frå ved lunge poliklinikk i Ålesund, kor mangel på legespesialist har gitt mange fristbrot. Meir enn halvparten alle fristbrot registrert ved HMR skriv seg frå denne poliklinikken. Leiinga jobbar aktivt med tiltak som kveldspoliklinikk, innleige legevikar og kontakt opp mot andre lungeeiningar for å ned talet på fristbrot, men framleis blir det registrert mange fristbrot her. Rapporten forventa til hausten.
4.1.5 Tilgjenge og 4.1.6 Tilgjenge og 4.1.7 Tilgjenge og 4.10 A Habilitering- Born og unge 4.10 A Habilitering- Vaksne, psykiatri Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel (rapport forventa levert mai 2013) Utarbeide behandlingsplan som skal dokumenterast i journal for pasientar som skal gjennom omfattande utgreiing og behandling. Planen skal innehalde pasientforløp med tentative tidspunkt. Tiltak iregional handlingsplan for opplæring pasientar og pårørande 2012-2016 skal følgast opp. Tilbod til alle grupper skal vere tilstrekkjelege og relevante, ein skal sikre naudsynt kompetanse, inklusive legetenester, tilboda skal vere heilskaplege og koordinerte for kvar einkskild pasient, det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta Tilbod til alle grupper skal vere tilstrekkjelege og relevante, ein skal sikre naudsynt kompetanse, inklusive legetenester, tilboda skal vere heilskaplege og koordinerte for kvar einkskild pasient, det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta 4.10 B Rehabilitering- Vaksne Tilbod til alle grupper skal vere tilstrekkjelege og relevante, ein skal sikre naudsynt kompetanse, inklusive legetenester, tilboda skal vere heilskaplege og koordinerte for kvar einkskild pasient, det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta 4.10 B Rehabilitering- Born og unge Tilbod til alle grupper skal vere tilstrekkjelege og relevante, ein skal sikre naudsynt kompetanse, inklusive legetenester, tilboda skal vere heilskaplege og koordinerte for kvar einkskild pasient, det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta 4.10.1 B Rehabilitering- Vaksne HMR skal leggje Helsedirektoratet sin rapportis-1947 til grunn for vidare arbeid på rehabiliteringsfeltet 4.10.1 B Rehabilitering- Born og HMR skal leggje Helsedirektoratet sin rapportis-1947 til unge grunn for vidare arbeid på rehabiliteringsfeltet. 4.10.2 B Rehabilitering- Vaksne HMR skal bidra til at tilrådingar og vedtak som fattast gjennom det regionale prosjektet for klaring kva behov helseføretak og kommunar har for rehabilitering, og samarbeidet mellom private rehabiliteringsinstistusjonar og HF/kommunar kring pasientforløp, vert realiserte Undersøkinga er utført vha. PasOpp og Helse Midt-Norge RHF. Vi ventar fortsatt rapporten. HMR har i samarbeid med dei andre helseforetaka i regionen og RHF utarbeida metode for utarbeiding standardiserte pasientforløp. Vidare deltek HMR i det regionale arbeidet med pasientforløp og gjennomfører systematisk kurs i metode for utvikling forløp. Vidare er det etablert nettverk for prosessvegleierar. Det er under utvikling systematisk oppfølging forløp i drift. Godkjendte pasientforløp leggast tilgjengeleg for brukerane via EQS public på foretaket sine heimesider. Bestilte kurs og opplæringstiltak fra klinikk, blir planlagt og gjennomført i samsvar med brukerbehov. Problem relatert til manglende legeressusrer i Sekjson for Hab i Kristiansund.I tillegg manglende tilgang til nevropsykolog, både i Habu nord og Habu sør. Tomrom og rekrutteringsproblem på pedagog/logoped med spesialkompetanse (dødsfall+manglende mulighet til å konkurrere på lønn med kommunane) Vi prøver å rekruttere, men taper på lønnsmulighet på psykolog og pedagog. Når det gjeld spesialist i pediatri til Habu nord i Kristiansund, så håper vi å kunne få dette til 2014. Ventetida til sengebaserte spesialiserte rehabiliteringstilbod er kort. Ein har lang ventetid til polikliniske tilbod innan muskel/skjelettgruppa. Det er vanskeleg å rekruttere nok legespesialistar. Rehabiliteringstilbodet i føretaket er prega hød kompetanse og ein arbeider med pasientforløp til fleire pasientgrupper. Det er etablert gode samarbeidsrutiner på pasientnivå, men har ikkje oppretta faste ambulante team. Gode tverrfaglig ressurser, ved Barne og ungdomsdelinga i Ålesund. Personell utdanna i Danmark, Norge og Tyskland.Fine tilrette lokaler! Dette er på plass!!! Rapporteb IS 1947 er lagt til grunn så langt dette er råd Sjå føregående svar! (4.10 B) Helse Møre og Romsdal har oppnement representant til både styringsgruppe og prosjektgruppe. Arbeidet er så vidt i gang. 4.10.2 B Rehabilitering- Born og unge HMR skal bidra til at tilrådingar og vedtak som fattast gjennom det regionale prosjektet for klaring kva behov helseføretak og kommunar har for rehabilitering, og samarbeidet mellom private rehabiliteringsinstistusjonar og HF/kommunar kring pasientforløp, vert realiserte. I utgangspunktet er dette på plass, siden vi har kompetansen.for rehabilitering barn, så tas ansvaret overfor kommunen umiddelbart etter at vi har motatt barnet. 4.11 A Behandling kronisk utmattingssyndrom/myal gisk encefalopati- born og unge 4.11 B Behandling kronisk utmattingssyndrom/myal gisk encefalopati Tilbodet skal vere adekvat mtp. diagnostikk, behandling og rehabilitering Tilbodet skal vere adekvat mtp. diagnostikk, behandling og rehabilitering Prosjekt under ledelse overlege på plass. Prosedyre klar.planlagt fagseminar etter sommaren( også for kommunane) Dette blir også tema på stor nasjonal konferanse her i juni 2014- Nevrologisk deling i Molde og Ålesund får henvist mange pasienter der fastlegen vurderer ME. ICD 10 har diagnosen G93.3 postviral tretthetsyndrom i tillegg til en rekke nevrologiske sykdommer. Pasientene blir utredet med anamnese, klinisk undersøkelse og MR sentralnervesystemet. Avhengig funn blir dette supplert spinalpunksjon, blodprøver og nevrofysiologiske undersøkelser. Vi oppfatter at nevrologisk undersøkelse er aktuelt for noen pasienter der fastlege kan stille diagnosen ME. De vi diagnostiserer med postviralt tretthetssyndrom tilbys cognitiv terapi fysioterapeut i Molde. Dette er for mange pasienter en tilstand der fastlegen kan stille diagnosen ut fra et sett symtomer og der spesialisthelsetjenesten bistår med å utelukke lidelse innefor "sin spesialitet". Flere spesialiteter hånterer derfor disse pasientene. Vår erfaring er at dette er en lite homogen gruppe. De omfatter symptomer og sykehistorier som varierer fra flere år, til 3-6 mnd. Noen har et klart sykdomsbilde etter infeksjon fra "kjente" postviral tretthetsvirus som mononukleose, epstein Ba rr osv, andre har en mer sammensatt historie. Vi har prøvd å ha grupper i lærings og mestringssammenheng, men vi har opplevd det som vanskelig. Dersom vi skulle gjøre mer for denne gruppen burde involverte parter først satt seg ned og snakket om hvordan denne gruppen blir håndtert.
4.12 Fødselsomsorg Tilbodet skal ha høg kvalitet Dette vil aldri bli betre enn gult trafikklys grunna dei potensielt alvorlege konsekvensane dårleg kvalitet på fødselsomsorga. Over mange år har KK HMR hatt blant landets lågaste perinatale mortalitet, ei god akuttkjede, ei velfungerande neonatal d., fokus på kvalitet og ein oppegåande perinatal komitee. Av desse grunnane er det lite sannsynleg at målet ikkje vert nådd. Vidare har vi innført seleksjonskriterier i fødselsomsorga i KSU og MO frå 01.12.12, utarbeidd felles HMR-prosedyre for stabilisering og resuscitering nyfødde frå 25.04.13, og starta med tilstadevakt for spesialist ved høgrisiko føded. i ÅL frå 06.05.13. Dessutan kjem det snart på plass kriterier for tilstadeverelse spesialist ved risikofødslar i KSU, MO og VO. Til sist overvakar vi kontinuerleg resultata i fødselsomsorga og kan gripe inn om vi ser urovekkane utvikling. Ny organisering KK HMR vil truleg også få ein positiv verknad på kvaliteten. 4.12.1 Fødselsomsorg Prosentdelen fødselsrifter skal reduserast. Rapporterast på prosentdel pasientar med fødselsrifter(sfinkterruptur) grad 3 og 4 4.12.2 Fødselsomsorg Rapportering på keisarsnitt:prosentdel totaltprosentdel utførte som ø-hjelpprosentdel elektive KK HMR hadde i 2012 ein samla frekvens alvorlege fødselsrifter på 2,23 % og totalt 51 stk. KK HMR har i 1. tertial 2013 ein samla frekvens alvorlege fødselsrifter på 2,16 % og totalt 17 stk. Det er akseptabel frekvens ved alle føded., unntatt i KSU som i 1. tertial har 5,3 %. Dette kan godt vere naturleg variasjon, men blir tatt som eit signal om behov for tett oppfølging. KK HMR hadde i 2012 ein samla keisarsnittfrekvens på 17,0 % og totalt 470 keisarsnitt. Av desse var 11,3 % ØH og 5,7 % elektive. Det var forskjellar i tala mellom føded. som var signifikante og som ikkje lot seg forklare medisinske årsaker. 4.13 Born som har vorte utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling 4.14 Kjeveleddsdysfunksjon (TMD) 4.15 Livsstilsrelaterte tilstandar 4.15.1 Livsstilsrelaterte tilstandar 4.15.2 Livsstilsrelaterte tilstandar 4.15.3 Livsstilsrelaterte tilstandar HF skal ha tilstrekkjeleg kompetanse og gode rutinar for å ta vare på born som har vorte utsette for seksuelle overgrep eller anna mishandling Ein skal gi eit tilstrekkjeleg tilbod god kvalitet til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon (TMD), som er vurderte og utgreidde ved Helse Bergen HF Ein skal sikre betre ernæringsstatus hjå pasientar i ernæringsmessig risiko, ein skal sikre tilstrekkjeleg kapasitet for kirurgisk behandling sjukeleg overvekt, ein skal sikre meir kunnskap om skadar og ulukker som kan førebyggjast HF skal rapportere data om skadar og ulukker til NPR (prosentdel HF som rapporterer). Dette gjeld pasientrelaterte skader i somatisk verksemd innanfor akuttmedisin (som også er rapportert i skaderegisteret). HF skal ha etablert ein overordna ernæringsstrategi jfr.kosthåndboken. Rapportering på prosentdel HF som har utarbeidd ein ernæringsstrategi Ein skal sikre auka effektivitet i kirurgi mot sjukeleg overvekt for å gi høgare kapasitet. Parameter: talet på opererte Vi har i 1. tertial 2013 ein samla keisarsnittfrekvens på 15,9 % og totalt 148 keisarsnitt. Av desse var 10,9 % ØH og 4,9 % elektive. Det er noko mindre forskjell i tala mellom føded. og dette er ei positiv utvikling. I så måte utmerkar KSU seg, men igjen er det små tal som må tolkast med varsemd. KBU er med i Mission Possible, som er et stort tversektoriellt prosjekt med støtte HMN.Deltakere er HMR og KBU, BUF etat, politi og ALLE 19 kommuner på Sunnmøre. Akuttmottak har prosedyrer og rutiner for å registre skader i skaderegisteret fortløpende. Tall fra NPE viser at vi er blant de beste i landet til denne registreringen pr idag. Det gjøres oppmerksom på at også kir/ort poliklinikk må gjøre slik registrering og det gjøres ikke pr idag så vidt meg bekjent. Kir/ort pol er underlagt kirurgisk deling. HMR har prosedyrer som m.a. skal sikre oppfølgjing nasjonale retningsliner for dokumentasjon ernæringsstatus (EPJ Dokumentasjon god ernæringspraksis), ei omfattande prosedyre om ernærin gsstrategi for eldre (Ernæring hos eldre). Dessutan talrike prosedyrer og retningsliner i EQS der ernæring er hovudtema eller bitema. På grunn føretaksfusjonen for 2 år sidan og etterfølgjande intern omorganisering, er EQS-strukturen også under reorganisering. Det betyr m.a. at ikke alle prosedyrer som skal vere overordna, er på rette plassen. Dette arbeidet vil bli fullført i løpet året. Dette gir også ei påskunding til å rydde i prosedyrene og oppdatere Vi har gjort færre overvektsoperasjoner i vår enn tidligere år, dels pga begrenset operasjonstuekapasitet og stor pågang canceroperasjoner, dels på grunn overlegepermisjon for en kirurgene som gjør disse operasjonene. Vi har likevel klart å overholde en ventetid på maks 1 år fra pasienten er søkt inn til operasjon. Vi har en effektiv logistikk rundt disse operasjonene, med bedre tilgang på operasjonsteam/operasjonstue kunne vi operert 4 pasienter pr dag, vi opererer nå 3 pr dag. 4.16 Helseberedskap HF skal ha oppdaterte og innøvde beredskapsplanar med system for å førebyggje, oppdage og varsle hendingar, og system for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. 4.16.1 Helseberedskap Ein skal ha gjort naudsynte tilpassingar i HF sine beredskapsplanar jfr. evalueringsrapportar etter 22. juli 2011 Helseføretaket har på plass følgjande planverk: - Overordna beredskapaplan - Katastrofeplanar for alle dei fire sjukehusa - CBRNE-plan - Plan psykososial støtte - Informasjonsplan - Pandemiplanar (må reviderast) - Planverk for Åknes/Tafjord - Ei rekke delingsplanar ved alle sjukehusa Ei rekke øvingar er allereie gjennomført og planlagt gjennomført i 2013. Felles beredskapsutval er etablert og infrastruktur for strategisl leiing og taktisk leiing på alle sjukehusa etablert. Jfr. kap. 1.16
4.16.2 Helseberedskap HF skal ta initiativ til felles trening og øvingar med andre naudetatar og frivillege organisasjonar Helseføretaket har vore engasjert i mange øvingar i samarbeid med dei andre naudetatane. Fleire øvingar er planlagt gjennomført i løpet 2013, mellom annan øving katastrofeplanen ved Molde sjukehus. 4.2 Kvalitetsforbetring Betre behandling og auka overleving, felles praksis, implementering nasjonale faglege standardar, kvalitet i rapportering Det er fleire innfallsportar til dette temaet. Den eine er overordna strategiar for funksjonsdeling / styrking fagmiljø som får skal ha ansvar/ arbeidet med utviklingsplanen. HMR har kvalitetsaspektet som ein sentral premiss i dette arbeidet. Det andre er konkret forbetringsarbeid på ulike nivå. Vi legg vekt på deltaking i dei regionale fagleiarrnettverka, den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen, etc. HMR er også aktivt med i det nasjonale fagprosedyrenetteverket og har der fått tildelt oppgåva med å lage ein nasjonal prosedyre for nling nyfødde. Vi legge vekt på måling kvalitet, både på utvikling eigne målingar og oppfølgjing nasjonale måleindikatorar. M.a. skal vi måle og følgje tettare opp raten for reinnlegging etter 30 dagar. Vi ser nasjonal statistikk at føretaket ligg godt an på indikatoren for overleving etter sjukehusopphald. Vi ligg også godt an innan ventetider for kreftbehandling og arbeider elles aktivt for å kvalitetssikre desse målingane. 4.2.1 Kvalitetsforbetring 30-dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrót NPR er ansvarleg for dette talmaterialet, og siste publiserte tal er frå 2011. Ein har såleis ikkje noko å rapportere på direkte for i år. Klinikkane kan nytte statistikken til forbetringsarbeid mtp. pasientforløp, men då er det viktig at tala er ferske. Gjeld alle fire sjukehus i HMR 4.2.2 Kvalitetsforbetring 30-dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt Nasjonale data levert sentralt i ettertid. Grønt etter siste nasjonale utsending. 4.2.3 Kvalitetsforbetring 30-dagars overleving etter innlegging for hjerneslag Nasjonale data levert sentralt i ettertid. 4.2.4 Kvalitetsforbetring 30-dagars risikojustert totaloverleving Dette er ein nasjonal måleindikator som vi flgjer med på. Vi ser denne at HMR ligg på gjennomsnittet eller betre enn gjennomsnittet (Totaloverleving etter opphald ved Ålesund sjukehus er betre enn gjennomsnittet). 4.2.5 Kvalitetsforbetring Prosentdel epikriser sende ut innan sju dagar. Mål: 100% Epikrisestatistikk finnasther. 4.2.6 Kvalitetsforbetring Korridorpasientar Prosentdel korridorpasientar ved somatiske sjukehus. Mål: 0%. NB! Frist for særskilt rapportering på tiltak for å sikre måloppnåing til HMN innan 15.05.2013 (sjå også F 4.2.4) Talet på epikriser sendt ut innan 7 dagar aukar og samla nærmer HMR seg no ei epikrisetid på 76% ved utgangen mars. Noko svakare epikrisetid i Molde og Kristiansund enn i Volda og Ålesund. Frå mars 2013 vert det distribuert nye epikriserapportar som i større grad enn tidlegare identifiserar flaskehalsar i prosessen. Dette vil i større grad sette leiinga ved delingane i stand til å forbetre arbeidsprosessane lokalt. Delmål 1. tertial 2013 75% Delmål 2. tertial 2013 85% Delmål 3. tertial 2013 95% Men sjølv med nye rapportverkty er målet om 100% epikrisene sendt ut innan 7 dagar truleg ikkje innanfor rekkevidde i 2013. Framleis er det flest ortopediske pasientar som blir lagt i korridor. For ortopedisk deling i Ålesund vil ein fra hausten 2013 få flytta to senger over frå kirurgisk deling til ortopedisk deling for å hjelpe talet på korridorsenger. Vidare har ein redusert produksjon i perioder på grunn overbelegg. 4.2.7 Kvalitetsforbetring MyWayToPas skal implementerast for psykisk helsevern MyWayToPas er satt i produksjon i hele klinikk for psykisk helsevern. 4.3 Pasientsikkerheit Tryggare behandling, gode rapporteringssystem og informasjon, læring eigne feil, samstemming legemiddellister HMR sender 3-3-meldingar (pasientskade) til Kunnskapssenteret etter nasjonal ordning. Vi har hatt møte med direktøren for Kunnskapssenteret, Magne Nylenna, for å drøfte ulike aspekt denne praksisen. Framleis er ikkje elektronisk meldingsgang frå HF til Kunnskapssenteret på plass, men det er nå lovd oss til hausten. Vi startar i desse dagar opp med å leggje anonymiserte og redigerte 3-3-meldingar på internett der vekta blir lagt på korleis vi arbeider med å førebyggje nye feil. Samstemming legemiddellister er eit prioritert prosjekt i HMR og vi ligg langt framme i nasjonal samanheng med dette arbeidet GTT-team er i drift på alle fire sjukehusa. Kvart team granskar 10 journalar to gonger i mnd og resultata leggast inn i Extranet. Årsskjema på antal skadar i 2012 er levert inn til Kunnskapssenteret og leiinga i HMR har fått ein meir detaljert årsrapport frå kampanjeleiar. 4.3.1 Pasientsikkerheit Talet på gjennomførte journalundersøkingar etter GTTmetoden pr. sjukehus 4.3.2 Pasientsikkerheit Prevalens sjukehusinfeksjonar Prevalensundersøkingar helsetenesteassosierte infeksjonar gjennomførast i tråd med styrande dokument og NOIS registerføreskrift. Data leverast elektronisk til Folkehelseinstituttet. Forrige måling foretatt 13.02.13, neste overvakningsdato er 29.05.13 4.3.3 Pasientsikkerheit Alle sjukehus og HF skal implementere aktuelle HMR har innsatsteam på alle aktuelle områder i pasientsikkerheitskampanjen, bortsett frå trykksår. Tiltakspakkane for kvart område implementerast tiltakspakkar i den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen og resultata frå målingane registrerast månadlig i Extranet. "I trygge hender", og rapportere eigne resultat. 4.3.4 Pasientsikkerheit Leiinga i føretaket skal setje i verk tiltak for å følgje opp eigne resultat frå pasientsikkerheitskampanjen, kartlegginga pasientsikkerheitskultur, meldingar til Kunnskapssenteret og tilsynsrapportar. 4.3.5 Pasientsikkerheit Føretaket skal ha utarbeidd planar for løpande opplæring i bruk pasientadministrative system. Resultat frå pasientsikkerheitskampanjen og pasientsikkerheitskulturundersøkinga er rapportert til leiinga i HMR. Årsrapporten på GTT 2012 har vore tatt opp i leiargruppa og skal vidare opp i styret i mai 2013. Arbeidet med utarbeiding opplæringsdokumentasjon vil bli ferdigstilt før sommeren 2011. Opplæringsplan for høsten vil bli utarbeidet i samarbeid med klinikkene. 4.3.6 Pasientsikkerheit Føretaket skal på eigna måte leggje ut informasjon om melde 3-3-hendingar, og eigne resultat frå journalundersøkinga. Vi har også styrket gruppa som arbeider med Pasientsystemet med 1 person 1) Føretaket skal på eigna måte leggje ut informasjon om melde 3-3-hendingar: Kvalitetsseksjonen har sidan september 2012 lagt ut læringshistorier på intranett med utgangspunkt i anonymiserte 3-3 meldingar som er læringsverdi for føretaket. Tilbakemeldingane frå dei kliniske delingane er at dei har førbyggande effekt og er nyttige i behandling og gjennomføring tiltak i forbindelse med liknande hendingar. Det er beslutta i leiarråd å igangsette publisering 3-3 meldingar på helseføretakets internettside etter gjennomgang sak i styret innan 1.juni 2013. Prosedyre med Kriteriar for utvelging, redigering, publisering og ansvarsklaringar, er til høyring. Godkjenning innan første publisering. 2) Føretaket skal på eigna måte leggje ut informasjon eigne resultat frå journalundersøkinga: Årsskjema for oppdaga skader leggast på ekstranett.
4.3.7 Pasientsikkerheit Føretaket skal utføre samstemming legemiddellister i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Helseforetaket har i samarbeid med sjukehusapoteket utvikla arbeidsmetode for samstemming legemiddelliste utført anna helsepersonell enn farmasøyt. Utprøving intervensjonen er gjennomført gjennom eit forskingsprosjekt ved kirurgisk klinikk i Ålesund. Resultat forskinga blir publisert sommaren 2013. 4.4 System for innføring nye metodar og ny teknologi Etablere einskapleg kunnskapsbasert praksis for innføring nye metodar og ny teknologi i spesialisthelsetenesta (mini-metodevurderingar/mini-hta). Det skal vere etablert naudsynt kompetanse og metodestøtte for å utføre dette i samarbeid med HMN og dei andre HF. Det er vidare gjennomført systematisk opplæring i legemiddelsamstemming i heile foretaket. Opplæringa er gjennomført ved hjelp videokonferansar. HMR er i ein fase der vi orienterer oss om metoden og vurderer den bruken på vårt nivå. Dvs at ingen konkrete metodevurderingar basert på HTAS elelr minihta er sett i verk så langt 4.4.1 System for innføring nye metodar og ny teknologi Talet på gjennomførte mini-metodevurderingar som er sende til databasen i Kunnskapssenteret 4.5 Samhandlingsreforma Etablert og vidareutvikla effektive lokale behandlingstilbod i samarbeid med kommunane, etablert heilskaplege pasientforløp og klart arbeidsdeling mellom HF og kommunar, etablert funksjonar og tenester som støttar opp om kommunane sine behov for støtte og rettleiing for å yte tenester i samsvar med lovverk, føreskrifter og lagde talar 4.5.1 Samhandlingsreforma Planar for desentralisering speialisthelsetenester i dialog med kommunane 4.5.2 Samhandlingsreforma Samarbeid med kommunane kring etablering døgntilbod om ø-hjelp. Rettleiar frå Helsedirektoratether. 4.5.3 Samhandlingreforma Det skal vere vurdert om desentraliserte spesialisthelsetenester skal samlokaliserast med det kommunale tilbodet. 4.5.4 Samhandlingsreforma Det skal vere sikra at betalingsordninga for utskrivingsklare pasientar ikkje har endra vurderinga når ein pasient er utskrivingsklar. 4.6 Kreftbehandling "Risikobiletet norsk kreftbehandling" ognasjonal kreftstrategi (2013-2017) (forslag, ikkje endeleg enno), skal leggjast til grunn i utforming tenestetilbodet. Ein skal yte høg kvalitet i alle ledd tenestetilbodet, organisere formåsteneleg og sikre gode og effektive pasientforløp. Viser til det generelle svaret om temaet Arbeidet vil få sin plass i utviklingsplanarbeidet. Arbeidet er ikke påbegynt. Nytilsatt samhandlingssjef. Vi er i ferd med å tilsette praksiskonsulenter og vil i samarbeid med disse, starte en slik dialog. Dette arbeid er godt igang. Dette arbeidet er under planlegging. Det er etablert et DMS i Sunndal der spesialisthelsetjenester innenfor ortopedi, rtg.tjenester og psykiatri er samlokalisert med de kommunale helsetjenester. Det er ingen hendelser som tilsier endret utskrivelsespraksis. 4.6.1 Kreftbehandling Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i pasientforløpa Ein jobbar med konkrete pasientflytprosjekt der fleire delingar/klinikkar er med. Målet er å effektivisere og sikre like forløp uansett kvar pasienten vert behandla i HMR. 4.6.2 Kreftbehandling 80% kreftpasientane skal ha følgjande forløpstider: Maksimalt 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er vurdert Maksimalt 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiiing er starta Data for 3. tertial 2012 og oversikt 2011-2012 vert offentleggjort på helsenorge.no i ny og forbedret presentasjon den 29.05.2013. Uoffisielle tal syner ein liten nedgang i andel pasientar med ventetid mindre enn 20 arbeidsdagar for brystkreft og ei auke i andel for lungekreft og tykktarmskreft. Målet med ein andel på over 80% er ikkje innfridd for nokon kreftformene sett HMR under eitt. Meir detaljert under punkta 4.6.5, 6 og 7 Maksimalt 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandling er starta 4.6.3 Kreftbehandling Tiltak for å betre informasjon og koordinere pasientforløp, td. ved bruk kreftkoordinatorar Vi samarbeider med kreftkoordinatorane, og skal ha eit samarbeidsmøte i næraste framtid. Men det er ikkje enno talt kva konkrete oppgåver vi skal samarbeide om. 4.6.4 Kreftbehandling Arbeidet kring sikring gode forløpsrutinar skal Dette jobbar ein jamt med. vidareførast i 2013. Ein skal ha fokus på korrekt måling forløpstid i deling og totalt for pasienten. Dokumenterte rutinar skal følgjast ved overføring i og mellom sjukehusa, og mellom dei ulike HF. Ansvaret ligg både hjå gjevande og mottakande eining. 4.6.5 Kreftbehandling Prosentdel pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Mål >80% Uoffisielle tal syner at andelen pasientar med tjukktarmskreft som ventar mindre enn 20 arbeidsdagar på behandling har auka frå 68,6% i 2011 til 71,8% i 2012. Offisielle tal vert offentlege på helsenorge.no 29/5. Der kan det og hentast ut tal pr. behandlingsstad 4.6.6 Kreftbehandling Prosentdel pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Mål >80% Uoffisielle tal syner at andelen pasientar som venter mindre enn 20 arbeidsdagar på behandling har gått ned frå 66,8% i 2011 til 65,1% i 2012. Offisielle tal vert offentlege på helsenorge.no 29/5. Der kan det også hentast ut tal pr. behandlingsstad 4.6.7 Kreftbehandling Prosentdel pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Mål>80% Uoffisielle tal syner at andelen pasientar med lungekreft som venter mindre enn 20 arbeidsdagar på behandling har auka frå 51,6% i 2011 til 63,5% i 2012. Offisielle tal vert offentlege på helsenorge.no 29/5. Der kan det og hentast ut tal pr. behandlingsstad.
4.6.8 Kreftbehandling Det skal vere etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring som ma. pusterom og vardesenter 4.7 Behandling hjerneslag 4.7.1 Behandling hjerneslag 4.8 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelhengige og anna hengigheitsbehandlin g (TSB) Høg kvalitet i alle ledd behandlingsforløpet, alle paisentar med akutt hjerneslag vert behandla i slageining, fleire pasientar med akutt hjerneinfarkt får trombolyse, auka kunnskap mellom helsepersonell, pasientar og pårørande om symptoma ved akutt hjerneslag Prosentdel pasientar under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får i.v. trombolysebehandling. Mål: 20% Helseføretaka skal bidra til gode løysingar for ruspasientane og dei tilsette i Rusbehandling Midt-Norge i den oppstarta integrasjonsprosessenhøg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehab.dps skal vere nøkkelstruktur for vidare utvikling spesialisthelsetenester ved rus-/h.lidingar der lokale høve tilseier detfleire pasientar skal fullføre TSBGode rutinar etablert for samarbeid med kommunarauka merksemd på kompetanse innan behandling pas. med skadar og h. anabole andr. steroidarivaretaking sosiofagleg aspektsikre godt tilbod på inst. til rushengige som har rusfridom som mål Vi har fått litt penger til pusterom. arbeider med å finne lokaler til dette og Vardesenter. Skal åpne " et mini-vardesenter/inforom" i kreftdelingen før ferien. Det er et informasjonsrom for kreftpasienter ( Kreftforeningen har innredet) der pasienter og pårørende kan møte likemenn, finne informasjon mm. Også til nytte for ansatte. ( det er mottakskontoret i foajeen vår). Vi arbeider aktivt med å få penger til Vardesenter, og skal prøve å lage tegninger der Vardesenteret bygges ved Åse Hotell. System for trombolyse ved hjerneslag ved alle sjukehusa. Systemprosedyrer på plass ved alle sjukehusa. Arbeider med å samordne prosedyrer slik a kan få auka talet på trombolyse. Nevrologisk deling i Molde hadde 15 % trombolyse slagpaseintene i 2012. Dette skyldes at vi innad i Molde sjukehus har laget en samarbeidsprosedyre som gjør at alle er oppmerksom på trombolyse og samarbeidet mellom de ulike enheter glir fort fra AMK og inn i sjukehuset. Det andre er at vi har holdt på med trombolyse i mer enn 10 år og med gjevne mellomrom gått ut med informasjon til befolkningen om at trombolyse er et tilbud som haster dersom man får hjerneslagssymptomer. 08.05.2013. Klinikk for psykisk helsevern har rusteam knyttet til poliklinikkene i Volda (V), Ålesund (Å), Molde (M) og Kristiansund (K) *Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehab Å -vi har de siste årene ansatt både psykolog og overlege i rusteamet, i tillegg satset på videreutdanning i form kognitiv terapi for flere de andre. Vi har nå et tverrfaglig sammensatt rusteam med høy kompetanse. Alle har videreutdanning, og enkelte har også flere videreutdanninger. V - I rusteamet har vi nyleg tilsett psykolog i fast stiling og vi har psykiater i fast stilling, som no er sv.skap. permisjon. Vi har tilsett vikarpsykiater i hennar fråver. Vi har elles alle faggrupper i rusteamet: Psyk.sj.pleiar, klinisk sosionom og sosionom med mastergrad i engasjement. Alle har vidareutdanning - nokre fleire. * DPS skal vere nøkkelstruktur for vidare utviking spesialisthelsetenester ved rus-/h.lidingar der lokale høve tilseier det Å - vi arbeider med sammensatte vansker innen rus og psykiatri, rusforetaket arbeider hovedsaklig med rus. Vi vurderer at det ikke finnes et godt nok tilbud for alle som må ha behandling for alvorlig psykisk lidelse og rushengighet. De skal etter veilederen behandles psykisk helsevern, men mangler tilbud. V - I vårt DPS så har vi bra førestnad for å fange opp dobbeldiagnoser - dette er viktig å ta med vidare. Mange pasientar som har rusproblem har også psykiske plager - det er viktig å fange opp dette fort. DPS- Søre Sunnøre har tilgang på utvida psykiatriske tenester via døgnseskjonen og ambulantseksjon. *Fleire pasientar skal fullføre TSB Å - viktig med tett samarbeid med både 2. linje og 1. linjen i disse sakene. Motivasjonen svinger, realistiske behandlingsplaner er viktig. Tidsperspektivet er viktig, det er ofte for lang ventetid til at tilbudet blir realistisk å gjennomføre. Ventetid på oppimot 12 mnd på døgnbehandling i enkelte saker. V - For å lukkast så er ein hengig eit godt samarbeid mellom 1. og 2. linetenesten. Per i dag kan ein nok tenke at tilbodet kan variere mellom kommuner. *Gode rutinar etablert for samarbeid med kommunar Å - i flere kommuner er samarbeidet med NAV vanskelig, vi opplever at vi i mange saker gjør mye arbeid som burde vært gjort i kommunen. Regelmessige samarbeidsmøter på systemnivå er et mulig tiltak. V - I praksis så fungerer samarbeidet med kommunane ulikt. Dette kan kan skuldast at kommenene har organisert seg forkjellig for denne brukergruppa. *Auka merksemd på kompetanse innan behandling pas. med skadar og h. anabole andr. steroidar Å - flere henvisninger siste året har dreid seg om dette, men vi har behandlet dem på samme måte som andre. Vi har ikke sett noe spesifikke kurs knyttet til dette, men da er det aktuelt for rusteamet å sende noen på et slikt kurs. V -Vi har ikkje fått så mange henvisningar i høve denne typen problem, men ein har ved høve oppdaga at ein del slit med missbruk steorider, eller har gjort det. Vi har ikkje jobba systematisk for å auke kompetansen på dette området, men det kan ein gjere om naudsynt. *Ivaretaking sosiofagleg aspekt Å - Rusteamet er tverrfaglig sammensatt med flere (5 7) med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Stort fokus på dette i vårt team i behandlingen. V - Vi er tverrfaglegsamansett - det er positivt. Vidare ein må ein ha eit godt samarbeid med kommunen. *Sikre godt tilbod på inst. til rushengige som har rusfridom som mål Å - pr i dag for liten kapasitet på døgnplasser V - For lang ventetid per i dag. 4.8.1 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelhengige og anna hengigheitsbehandling (TSB) Behov for gjennomgang samla kapasitet. Auke kapasiteten, særleg på langtidsplassar drivne ideelle organisasjonar? 08.05.2013. Å - Ja, stort behov en slik gjennomgang. Som nevnt for stort press på døgnplassene, særlig langtidsplasser. Dette kan i enkelte tilfeller medføre uforsvarlig lang ventetid ut fra vurderingen. V - Det er behov for å auke kapasiteten og presiserer med det same at det er viktig å ha eit diffrensiert institusjonstilbod med omsyn til innhald og behandlingslengd. 4.8.2 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelhengige og anna hengigheitsbehandling (TSB) 4.8.3 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelhengige og anna hengigheitsbehandling (TSB) Etablert tilbod om om brukarstyrte plassar 08.05.2013- Å - Vi har ikke vurdert et slikt tilbud, dette må evt være aktuelt for døgnplassene på DPS eller for Vestmo. V - Dette er ikkje aktuelt ved psyk.pol her. Etablert system ved somatiske d. for å fange opp pas. med underliggjande rusproblem evt. tilvise til TSB Klinikk for psykisk helsevern arbeider for å etablere døgnplasser knyttet til rus ved DPS Kristiansund døgn, hvordan disse plassene organiseres er ikke klart ennå. I innkomstmalen finnast det ein rubrikk som sikrar at pasienten vert spurt om bruk stimulantia. Noko system utover dette er ikkje kjent.
4.9 A Psykisk helsevern 4.9 B Psykisk helsevern- born og unge 4.9.1 Psykisk helsevern 4.9.2 Psykisk helsevern 4.9.3 Psykisk helsevern 4.9.4 Psykisk helsevern 4.9.5 Psykisk helsevern 4.9.6 Psykisk helsevern 4.9.7 Psykisk helsevern 5 Utdanning helsepersonell Omstillinga til at DPS skal kunne ta seg alle allmennpsykiatriske funksjonar skal fullførastvurdering kring lokalisasjon akuttdelingar og spesialfunksjonar saman med somatiske sjukehusfokus på heilskapleg tilbod på eit nivå som best mogeleg kan leggje tilrette for meistring og eit normal liv dvs. at ein primært skal utøve tenestene på kommune- og DPS-nivåSjukehusa skal ta seg oppgåver som kun kan løysast på sjukehusnivå, dvs. sikkerheitsdelingar, lukka akuttdelingar og enkelte grensa spesialfunksjonarpsykisk helsevern er i størst mogeleg grad basert på frivillegheit, der tilbodet er frivilleg og brukarstyrt, ma. lækjemiddelfritt for dei pasientane som ynskjer det Vurdering kring lokalisasjon akuttdelingar og spesialfunksjonar saman med somatiske sjukehusfokus på heilskapleg tilbod på eit nivå som best mogeleg kan leggje tilrette for meistring og eit normal liv dvs. at ein primært skal utøve tenestene på kommune- og DPS-nivåSjukehusa skal ta seg oppgåver som kun kan løysast på sjukehusnivå, dvs. sikkerheitsdelingar, lukka akuttdelingar og enkelte grensa spesialfunksjonarpsykisk helsevern er i størst mogeleg grad basert på frivillegheit, der tilbodet er frivilleg og brukarstyrt, ma. lækjemiddelfritt for dei pasientane som ynskjer det Alle DPS skal ha etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar tek del Prosentdel tvangsinnleggingar skal reduserast med 5% i samarbeid med kommunale tenester. Rapportering på prosent tvangsinnleggingar pr. 1000 innbyggjar i opptaksområdet. Tvangsbehandlingstiltak skal reduserast med 5%. Rapporterast på prosentdel tvangsbehandlingtiltak pr. 100 000 innbyggjarar>18år. Klinikk for psykisk helsevern er nå igang med en strategiprosess i klinikken. Dette arbeidet henger nøye sammen med arbeidet med utviklingsplana for HMR. I dette arbeid vil alle spørsmåla i dette punktet svares ut. Intensjonen er at arbeidet skal ferdigstilles tidlig i høst. Dette handler om organisering, kompetanse og vilje til samhandling omkring viktige emne. Mange prosessar er i gang. De fleste DPS-er har opprettet ambulante funksjoner, men med noe ulik utforming og dimensjonering. De fleste har tilknyttet lege og psykolog. Regner med å nå kret i løpet året. Tiltak: intern omfordeling ressurser i klinikken. Sjå eige vedlegg under pkt. 4.9.3 Sjå eige vedlegg. Prosentdel årsverk fordelt på DPS og sjukehus Et sentralt mål for strategiprosessen i delinga blir å utvide tilbudene våre på DPS, og spisse sykehusfunksjonene. Vi har allerede flyttet et ambulant team organisatorisk fra sykehusseksjonene til DPS. Prosentdel DPS som dekkjer akuttberedskap utover normal På Sunnmøre har en ambulante team knyttet til DPS'ene som også dekker akuttberedskap utover normal arbeidstid. arbeidstid Registrering lovgrunnlag Prosentdel reinnleggingar innan 30 dagar for pasientar med schizofreni Riktig kompetanse på rett plass, tilstrekkjeleg med personell og god utnytting ressursane, utdanning, kompetanseutvikling og -overføring skal støtte opp under samhandlingsreforma, etter- og vidareutdanning skal sikre kvalitet og pasientsikkerheit, praksis- og turnusordningar skal bidra til til at HF står fram som gode og attraktive læringsarenaer og arbeidsplassar, etablerte samarbeidsorgan med utdanningsinstitusjonar er utnytta på ein god måte i samsvar med utviklinga med tenestetilbodet. Klinikk for psykisk helsevern er i startfasen for en omfattende strategi- og strukturprosess som innebærer styrking DPS'ene. En tar sikte på å få etablert slik akuttberedskap også på Nordmøre og Romsdal i forbindelse med denne prosessen. Det finnes rapport for reinnleggelser innen 30 dager for 2012, men ikke for 2013. etter mottatt rapport kan en se hvor mange reinnlagte pasienter har diagnosen F 20. 5.1 Utdanning helsepersonell Føretaksgruppa skal utforme ein strategisk handlingsplan for utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonane og primærhelsetenesta. Planen skal innehalde mål, organisering, ansvar og tiltak, og HF skal vere med i utviklinga og implementeringa denne planen. HMr arbeider aktivt med å utvikle komtetanseplanar på klinikk- og delingsnivå etter felles IT-basert mal. Ingen overordna strategi er utforma så langt, men leiargruppa har diskutert temaet samt fordeling utdanningsstipend som er ein del temaet. 5.2 Utdanning helsepersonell Tilsetjingsprosessen for turnuslegar skal vere rask og effektiv, og skal gjerast i samarbeid med aktuelle kommunar. Arbeidet med å sikre gode tilsetjingsrutinar for turnuslegar i tråd med dei nye kra i henhald til ny turnuslegeordning er i satt i gong. Samarbeidstale og dialogmøter med kommunane er etablert.
5.3 Utdanning helsepersonell 5.4 Utdanning helsepersonell Talet på turnusplassar til fysioterapeutar skal auke. HMR har auka talet på turnusplassar for fysioterapeutar i tråd med dei pålegga vi har fått HF skal ta del i kompetanseutveksling og -oppbygging i ei forsterka kommunehelse- og omsorgsteneste, særskilt innanfor områda geriatri, nevrologi, habilitering, rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelhengigheit. Dette er ei oppfølging lovpålagde samarbeidstalar mellom HF og kommune. 6 Forsking og innovasjon Regional strategiplan innan FoU i HMN RHF (2009-2014) og sak 48/12 om framtidig universitetssjukehusfunksjon skal liggje til grunn for den forskinga som går føre seg i HF. 6.1 Forsking Auka omfang klinisk pasientretta forsking som er relevant og har høg kvalitet, ma. gjennom kartlegging og oppfølging kunnskapssvake område. Resultat skal gjerast meir synlege, ein skal sikre ein god infrastruktur for kliniske multisenterstudium, translasjonsforsking og biobankar gjennom td. IKT-løysingar. Ein ynskjer vidare meir bruk kvalitetsregister, og auka internasjonalt samarbeid. Utprøvande behandling skal som hovudregel verte gitt gjennom kliniske forskingsstudium og i samsvar med nasjonale prinsipp for dette. Ein ynskjer auka deltaking i europeisk forskingsområde, ma. EU sitt 7. rammeprogram, felles europeiske forskingsprogram og europeiske infrastrukturtiltak på området. Ein ynskjer vidare å leggje til rette for gode karrierevegar i helseforsking. Arbeidet med revisjon samhandlingstalene mellom helseforetaket og kommunene er under forberedelse, der også kompetanseutveksling og - oppbygging er et sentrlt tema. Det er gjennomført en felles kartlegging (kkomuner og helseforetak) kompetanse- og rekrutteringsbehov i fylket. Det skjer kompetanseutveksling ved at helsepersonell tilbys hospitering og faglig oppgradering ved behov. Personalet i kommunehelsetjenesten inviteres til relevante faglige kurs ved HF. I tillegg arbeides det med rekruttering praksiskonsulenter i helseforetaket. Praksiskonsulentordningen vil bli et viktig bindeledd i utveksling og oppbygging kompetanse i og mellom behandlingsområdene. Helsesektoren er i utvikling og endring. De helsefaglige utdanninger ved Høgskolene i helseforetaket tilbyr relevante videreutdanninger og masterprogram. Arbeidet med kompetanseutveksling og -oppbygging vurderes som godt i gang. Forskingen i HMR er i tråd med relevante planer i Helse Midt-Norge. I tillegg har HMR en egen Handlingsplan for forskning som rulleres årlig. FOU seksjonen rapporterer fortløpende til Forskingsutvalget i HMR om aktivitet. Det arbeides langsiktig for å oppnå disse målene. Imidlertid ser en at det er vanskelig for små helseforetak å nå opp i søknadsrunder om for eksempel EU midler. En er derfor hengig å finne samarbeidspartnere som kan være hovedbidragsytere i slike prosjekt. 6.1.1 Forsking Ein skal sikre tiltak for å auke forsking på pasientsikkerheit Det er flere forskningsprosjekt som forsker på pasientsikkerhet, og det arbeides nå med å starte opp prosjekter med større brukermedvirkning. 6.1.2 Forsking Minst 40% publikasjonane frå HMR i 2013 skal ha internasjonalt samarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar). 6.1.3 Forsking Minst 20% artiklane i HMR i 2013 skal vere på nivå 2 eller 2a. 6.1.4 Forsking Årlege forskingspoeng skal rapporterast til CRIStin og NIFU innan 01.04.2013. Jfr. gjeldande retningslinjer. 6.1.5 Forsking og innovasjon Talet på og verdi innrapporterte forskings- og innovasjonsprosjekt finansierte Norge forskningsråd, Regionale fond for forsking og innovasjon, Innovasjon Norge og InnoMed 2013. 6.1.6 Forsking Forskingsresultat og særskilde implikasjonar for tenesta (rapport). 6.1.7 Forsking Talet på søknader til EU sitt 7.rammeprogram for forsking og teknologiutvikling i 2013. 6.2 Innovasjon HMN har tale medntnu Technology Transfer for å stimulere til auka innovasjonsaktivitet. Dette er eit lterskeltilbod for nye idear og forslag. Ein har eit mål om auka forskingsbasert og behovsdriven innovasjon, innovasjonane skal støtte oppunder heilskaplege paisentforløp og betre samhandling mellom føretak og kommunal helse- og omsorgsteneste, auka implementering nyhende skal bidra til auka kvalitet, (kostnads-) effektivitet, samhandling og meir heilskaplege pasientforløp, ein ynskjer auka innovasjonaeffekt gjennom bruka offentlege innkjøp, før-kommersielle talar og prosjekt med leverandørindustrien. 6.2.1 Innovasjon HF skal leggje til rette for innovasjon, og stette innovasjonskulturtiltak. 6.2.2 Innovasjon Innovasjonsindikator: Talet på aktive innovasjonsprosjekt med prosjektfase, samarbeidsrelasjonar og ressursbruk. Det er etbalert kontakt med TTO, som har gjennomført flere informasjonsmøter i HMR, samt evaluert aktuelle prosjekt. Det arbeides aktivt med å øke forskningsbasert og behovsdrevet innovasjon. Det er vedtatt å etablere et eget innovasjonsutvalg. Dette er under oppstart, og vil være et viktig tiltak for å stimulere til og støtte oppunder innovasjonstiltak.
6.2.3 Innovasjon Talet på nye oppfinningar (DOFI), utlisensieringar og bedriftsetableringar rapporterte frå teknologioverførings- og kommersialiseringseiningane i 2013. F 4.1.1 Resultatkr for 2013 HMR skal gå med overskot i 2013 og sikre at samla ressursbruk til drift og investeringar og bruk driftskredittar vert halde innanfor vedtekne rammer og resultatkr. Driftskredittramma er på 350 Mkr pr. 31.12.2013 F 4.1.2 Resultatkr for 2013 Lovverket for pasientar med rett til naudsynt helsehjelp skal haldast, fristbrót skal ikkje skje og ventetider skal haldast. Jfr. punkt 4.1.1 og 4.1.3 frå Styringsdokumentet. Prognose 60 mill. kroner lere enn resultatkret for 2013. Bruk driftkreditt innanfor ramma pr 1. tertial. Det er eit høgt fokus på at målkra skal nåast. Vi har imidlertid kapasitetsproblem innan nokre få område. Det gjeld spesielt innan lungemedisin. Det er vanskar med å finne alternative tilbod til desse pasientane andre stadar. Vi forsøker å løyse kapsitetsproblema ved innleige vikarar, kveldspoliklinikk osv. F 4.2.1 Styring og oppfølging Ved planlegging og gjennomføring større endringsprosessar skal det leggast til grunn relevant erfaringar frå tidlegare omstillingar både i eigen og andre regionar. F 4.2.2 Styring og oppfølging Føretaksmøtet føreset at HMR vidarefører forbetringsarbeidet og sikrar at føretaket gjer varande kostnadreduksjonar på løpande drift. F 4.2.3 Styring og oppfølging Den medisinske kodinga skal vere fagleg korrekt, og ikkje verte brukt til å auke innteninga i strid med god fagleg praksis og hensiktsmessig organisering. F 4.2.4 Styring og oppfølging Korridorpasientar. HMR skal setje iverk organisatoriske og /eller økonomiske tiltak for å sikre at målsetjinga kring korridorpasientar vert møtt. HMR skal rapportere på dette særskilt innan 15.05.2013. F 4.2.5 Styring og oppfølging HMR skal gi ei samla tilbakemelding på styringskra gitt i Styringsdokumentet og Føretaksprotokollen gjennom Årleg melding for 2013. Det skal i tillegg rapporterast i tråd med vedlegg 1 i Føretaksprotokollen. F 5.1.1 F 5.10 F 5.11 Endringar i lov om helseføretak m.m. Forenkla oppgjer for paisentreiser Utvikling naudmeldetenesta HMR skal gjere naudsynte tilpassingar for å følgje opp endringane i lov om helseføretak, jfr. Prop. L 120 (2011-2012) og Innst. 62 L (2012-2013). Endringane fører til nye reglar i vedtektene kring oppnemning styremedlemmer i helseføretak, vedtak som føretaksmøtet skal gjere og låneopptak. Ein viser til sak 7 iføretaksprotokollen 15.02.2013. Vedtektsendringar skal meldast til Brønnøysundregistera HMR skal på førespurnad bidra i arbeidet med å forenkle oppgjerordninga for paisentreiser utan rekvisisjon Naudmeldetenesta skal utviklast på ein god måte i samsvar med lov og regelverk. HMR skal bidra i vidare utbygging Naudnett. F 5.12 Born som tolk Det skal finnast tiltak som sikrar at born under 18 år ikkje skal verte nytta som tolk i spesialisthelsetenesta, jfr. Meld. St. 30(2011-2012). Rettleiar finn duher. F 5.13 F 5.13.1 F 5.13.2 F 5.13.3 F 5.13.4 Landsverneplan Helseoppfølging verneklasse 1 og 2 Landsverneplan Helseoppfølging verneklasse 1 og 2 Landsverneplan Helseoppfølging verneklasse 1 og 2 Landsverneplan Helseoppfølging verneklasse 1 og 2 Landsverneplan Helseoppfølging verneklasse 1 og 2 Ein har eit sjølvstendig ansvar for å utarbeide forvaltningsplanar for verneklasse 1 og 2, og at forvaltninga eigedommane går føre seg på forsvarleg måte. Jfr.Føretaksprotokoll februar 2012. HMR må sørgje for at arbeidet med forvaltningsplanar for bygg og eigedom i verneklasse 1 og 2 vert gitt prioritet slik ar arbeidet kan ferdigstillast innan utgangen 2013, jfr. Fredningsforskriften Kapittel 2. HMR skal sørgje for at vedteken forvaltningsplan for eigedom i verneklasse 2 vert tinglyst som hefte på eigedommen. HMR skal sørgje for at dersom det er aktuelt å hende eigedom som ligg under vern i verneklasse 1 og 2, vil vedteken forvalitningsplan for eigedommen vere tinglyst som hefte på eigedommen for salet vert gjennomført. HMR skal sørgje for at alle verna eigedommar får påmontert synleg merking som opplyser om vernet. Merkinga skal vere utforma i samsvar med felles nasjonale retningslinjer utarbeida dei regionale helseføretaka. Helse Møre og Romsdal har gjennom allereie gjennomførte prosessar fått god erfaring på styring endringsprosessar som vi sjølvsagt nyttar i det vidare arbeidet for å nå målkra. Gjennom møter med leiarar, tillitsvalde, verneteneste og brukarutval blir vi samde om korleis prosessar skal handterast. Helseføretaket arbeider kontinuerleg med forbetringsprosessar for å sikre varige omstillingar som gir resultat både i pasientbehandling i form betre kvalitet og som også gir god økonomi. Budsjettutfordringane er imidlertid store og vi er derfor førebels usikre på om vi vil nå målkret knytt til å få eit økonomisk resultat i balanse. Framleis er det flest ortopediske pasientar som blir lagt i korridor. For ortopedisk deling i Ålesund vil ein fra hausten 2013 få flytta to senger over frå kirurgisk deling til ortopedisk deling for å hjelpe talet på korridorsenger. Vidare har ein redusert produksjon i perioder på grunn overbelegg. Styringsdokument og føretaksprotokoll er gått gjennom i klinikk- og stabsmøte, der ein har orientert om dei enkelte sitt ansvar for rapportering og fristar, og i tillegg metodikk for rapportering. Ein har orientert og bede HMN om utvida frist på 1. tertial sidan ein i år har halde denne møteverksemda. Dette blir fulgt opp m.a. i eiga sak til styremøtet den 29. mai - vedtektsendringar. Arbeidet med revisjon tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS har resultert i en rapport. En tar sikte på å tilpasse virksomheten til de anbefalinger som blir gitt. Arbeidet som skal utføres i regi vår deling er ikke startet opp på nåværende tidspunkt. Dette er ivaretatt gjennom føretaket si gjeldande prosedyre for tolketenester. Kløvertun er et bygg i verneklasse 2, dvs utvendige fasader er vernet. Det er ikke planlagt tiltak som kommer i konflikt med vernet, vedlikehold som krever søknad vil bli ivaretatt. Det er inngått regonalt samarbeid med hensyn til å utarbeide forvaltningsplan. Forvaltningsplan for Kløvertun vil kunne ferdigstilles innen 2013. Det gjenstående arbeidet må utføres ekstern konsulet Tinglysing hefte på eiendommen vil bli utfør i løpet 2013 Det er uaktuelt å hende eiendommen, dersom det blir gjort vedtak vil vi tinglyse vedtatt forvalningsplan som hefte på eiendommen Helseforetaket vil sørge for merking som opplyser om vernet.
F 5.13.5 F 5.3 F 5.3.1 F 5.3.10 F 5.3.11 Landsverneplan Helseoppfølging verneklasse 1 og 2 Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Innføring ny registreringsløysing for psykiatri og rapportering til NPR Metodikk og IKT-verkty for heilskapleg styring verksemda og risiko HMR skal sørgje for at "Felles rutiner for utarbeiding forvaltningsplaner, gjennomføring vedlikehold og søknadspliktige tiltak for vernede byggverk og områder i helseregionene" vert lagt til grunn for forvaltning verna bygg og eigedom tilhøyrande helseføretaket. Jfr. også styresak for HMN RHF 111/12 ogsak 09/13 Kulturminnevernet- felles rutinar for utarbeiding forvaltningsplanar, vedteke i styremøte 31.01.2013. Vedtekne strategiske hovudmålsettingar er: standardiseringinformasjonsdeling gjennom heile pasientforløpjournalsystem i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitetbetre ressursutnytting og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransportbetre prioriterings- og gjennomføringsevne Handlingsplanar med tilhøyrande tiltak skal leggjast fram for HF-styr og RHF-styre til vedtak i 2013, og ein føreset at handlingsplanen skal gi vidare retning for vidareutvikling og/eller utskifting sentrale system innan HMN si systemportefølje. HMR skal bidra vidare i arbeidet med ferdigstilling IKTstrategi Del II, Handlingsplan. HMR skal ferdigstille innføringa ny registreringsløysing for psykiatrien og dermed sikre at vår region frå 01.09.2013 kan starte med rapportering komplette data innan psykisk helsevern. HMR skal allokere eigne naudsynte ressursar til arbeidet med prosjektplan for utvikling metodikk og IKT-verkty for heilskapleg styring verksemda og risiko. F 5.3.12 Metodikk og IKT-verkty Leiinga i HMR skal aktivt bidra i arbeidet med utvikling for heilskapleg styring metodikk og IKT-verkty for heilskapleg styring verksemda og risiko verksemda og risiko i føretaksgruppa. F 5.3.2 IKT-systemutvikling og HMR skal leggje til rette for gode interne prioriteringprosessen prioriteringsprosessar i arbeidet med organisering IKTkjeda, med naudsynt forankring i eigen organisasjon, slik at HMR gir tydelege og grunngjevne innspel til regional gruppe. F 5.3.3 IKT-systemutvikling og HMR skal leggje til rette for ei samla prioritering såkalla prioriteringprosessen "småstegsutvikling" og mindre IKT-oppgåver som bestillast gjennom "oppdragsprosessen" til HEMIT. Dette for å sikre at ein held seg innanfor økonomiske og ressursmessige rammer, og at ein ser prioriteringa i samanheng med regionale prosjekt på området og i samsvar med hovudmålsetjingane. F 5.3.4 IKT-systemutvikling og HMR skal vidareutvikle eigen kompetanse og kapasitet fasane for spesifisering, mop. å ta del i spesifisering og testing ulike test og innføring systemutviklingsprosjekt, og vere delaktig i innføringsfasen. prioriterte systemutviklingsprosjekt Foretaket vil sørge for at felles rutiner for forvaltning verna bygg vil bli lagt til grunn for faltningen Kløvertun Helse Møre og Romsdal vil koordinere arbeidet sitt internt etter dei vedtak som blir gjort i Helse Midt-Norge knytt til framtidig IKT-strategi. Helse Møre og Romsdal deltek i dei ulike gruppene der IKT - strategien blir utforma. Så sant vi får informasjon om omfang ressursar som må stillast til disposisjon lokalt for gjennomføring ulike prosjekt inn mot budsjettarbeidet, vil vi stille slike ressursar til disposisjon. Leiinga i Helse Møre og Romsdal er aktivt med i dette arbeidet. Dersom målkret kan oppfyllast er det viktig at arbeidet blir styrt godt frå Helse Midt-Norge slik at vi får den nødvendige tida til å kunne forandre dei nødvendige prosessane internt i eit stort og geografisk spreidd helseføretak. Helse Møre og Romsdal vi og har bidratt til dette. På same måte forventar HMR at Hemit prioriterer oppgåvene som gjer at vi kan få gode system som fungerer på tvers dei gamel føretaksgrensene, slik at Helse Møre og Romsdal kan fungere IKT-messig på alle punkt etter fusjonen. HMR har god tradisjon for å bidra innan denne type arbeid og vil fortsatt gjere det. F 5.3.5 IKT-systemutvikling og HMR skal leggje til grunn felles prioriteringar i IKTinnføringsplanar fasane for spesifisering, test og innføring prioriterte systemutviklingsprosjekt HMR må sjølvsagt følgje dei regionale prioriteringane. F 5.3.6 HEMIT Driftsstyre for HEMIT skal vere etablert innan 01.05.2013, og føretaksleiinga for HMR skal vere representert her. Ein føreset at naudsynte organisatoriske tilpassingar IKTfunksjonen i HMR er gjennomførte innan denne datoen, og at ein særskilt rapporterer på kva endringar som er gjennomførte, og omtaler funksjonar med tilhøyrande ansvar. Etter det vi kjenner til er det ikkje oppretta eit driftsstyre for HEMIT enno. IKT-strategien er diskutert på direktørmøte og skal vidare til fagdirektørmøte for diskusjon. I HMR er det fleire pågåande diskusjonar kring IKT-forankring og organisering, og ein har ei styringsgruppe for IKT der dei ansvarlege for dei ulike datasystema er samla. Ein ventar ei endeleg organisering og evt. endringar til driftsstyret er etablert og IKT-strategien har vore oppe i fagdirektørmøtet.
F 5.3.7 F 5.3.8 F 5.3.9 F 5.4.1 Oppfølging stortingsmeldinga om digitale tenester i helseog omsorgssektoren Oppfølging stortingsmeldinga om digitale tenester i helseog omsorgssektoren Oppfølging stortingsmeldinga om digitale tenester i helseog omsorgssektoren personalområdet- leiing HMR skal bidra i arbeidet med éin journal. HMR har ikke fått noe oppdrag enda HMR skal bidra i pågåande utviklings- og innføringsløp, herunder ekurve (inkl. e-resept), elektronisk meldingsutveksling og innføring PULS. HMR skal bidra til å gjennomføre evt. naudsynte systemutviklings- og opplæringstiltak innan IKT som følgje fusjonen med Rusbehandling Midt-Norge HF. HMR skal sørgje for at leiarar i førstelinja har naudsynt kompetanse og støtte for å ta hand om ansvaret som leiar HMR gjennomfører pilot i ekurve. Pilotslutt er mai/juni 2013 Elektronisk meldingsutveksling med fastleger og kommuner gjennomføres i nært samarbeid med regionalt prosjekt Forberedelsene til PULS er i gang. Innføring vil bli startet i HMR så snart som HNT er ferdig. Har ikke fått noe oppdrag enda Er i gong med stor satsning på mellomleiaropplæring, i tråd med nasjona leiarplattform. Første kull med leiarar er i gong. Evaluering og vidare justering for haustem 2013. F 5.4.10 F 5.4.2 F 5.4.3 F 5.4.4 F 5.4.5 F 5.4.6 F 5.4.7 F 5.4.8 F 5.4.9 F 5.5 F 5.6 F 5.7 F 5.7.1 personalområdetoppfølging IA-talen personalområdetaktivitetsstyrt bemanningplanlegging personalområdet- kr til tilsetjingshøve personalområdet- kr til tilsetjingshøve personalområdet- kr til tilsetjingshøve personalområdet- fleire lærlingeplassar personalområdethelsepersonell med bierverv personalområdetoppfølging arbeidsmiljølova personalområdetoppfølging arbeidsmiljølova Kartlegging rapportering i spesialisthelsetenesta Vurdering utvida opningstid for planlagd verksemd Intern kontroll, risikostyring og kr til forbetring det pasientadministrative arbeidet Intern kontroll, risikostyring og kr til forbetring det pasientadministrative arbeidet HMR skal arbeide kontinuerleg og systematisk med å etablere tiltak som sikrar at IA-talen sine mål for helseføretaket vert nådde. HMR skal fullføre/vidareutvikle prosessane med årsplanlegging/kalendarplanlegging aktivitetar og bemanning/arbeidsplanar. HMR skal arbeide vidare med å auke delen faste stillingar, auke stillingsdelen for medarbeidarar i deltidsstillingar og tilby fleire heiltidsstillingar, samt utvikle kunnskapsgrunnlaget på området. HMR skal fastsetje mål for auke gjennomsnittleg stillingsprosent for 2013 med utgangspunkt i fastsett indikator. HMR skal rapportere månadleg på endring i gjennomsnittleg stillingsprosent som ein del statusrapporteringa. HMR skal bidra til å sikre fleire lærlingeplassar i tråd med måla i"samfunnskontrakt for flere læreplasser". HMR skal sjå til at rutinar for bierverv vert følgde, og at det vert rapportert om status for talet på bierverv pr. 31.12.2013 i Årleg melding. HMR skal i vidare utviklingsarbeid ta høgde for tiltak som sikrar robuste fagmiljø med utgangspunkt i dei kriteria som er sette i rapporten"kompetanse og kapasitet", jfr. sak 72/12 for styret i HMN. HMR skal halde fram med det positive arbeidet som er sett i gong kring å redusere vik frå arbeidstidsbestemmingane. HMR skal bidra til kartlegging omfanget rapportering i spesialisthelsetenesta. HMR skal bidra i arbeidet med kartlegging og utgreiing for å vurdere utvida opningstid for planlagd verksemd ved sjukehusa. Føretaksmøtet viste til tidlegare føringar om intern kontroll, risikostyring og kr til forbetring det pasientadministrative arbeidet. HMR skal arbeide systematisk for å førebyggje, forhindre og dekke svikt/vik i dei pasientadministrative systema, sikre at det vert etablert rutinar for varsling internt i regionane og for erfaringsutveksling på tvers HF i regionen. Samarbeidsmøte med NAV Arbeidslivssenter og handlingsplan for IA 2013 er utarbeida. Interne mål er satt på dei ulie delmåla. Fortløpande evaluering og vidare fokus på satte tiltak i handlingsplanen. Intern handlingsplan med lokale delmål er under utarbeiding - felles handlingsplan for alle måla i henhald til aktivitetesbasert planlegging/bemanning/arbeidsplanar Felles handlingsplan som pkt F542 Same handlingsplan som pkt F542 Månadleg rapportering vert gjort i AD-rapport. Ikkje satt i gong pr no - haust 2013 I høve arbeidet med utviklingsplan er det tatt høgde for tiltak som sikrar robuste fagmiljø i tråd med dei kriteria som er sette i rapporten Kompetanse og kapasitet, jfr sak 72/12 for styret i HMN Vi arbeider vidare med det arbeidet som er starta opp. Målkret er også ein del leiartalen med klinikksjefane. Helse Møre og Romsdal har så langt ikkje fått førespurnad om å bidra i dette arbeidet. HMR vil delta i dette arbeidet dersom HMN ønskjer det. Risikostyring har HMR arbeidd med på ulike nivå gjennom endringsarbeid som er gjennomført. Intern kontroll og intern revisjon er kome på plass i einskilde delingar. Vi vil arbeide vidare med å nå målkret. HMR deltar aktivt i den regionale brukarutvalet for PAS. Gjennom tilsyn, revisjonar, målingar ventetider og vidareføring rettigheitsvurderingar og fristar er det blitt dekt mange svajheitar i PAS som det blir tatt tak i.
F 5.7.2 F 5.7.3 F 5.8.1 F 5.8.2 F 6.1 Intern kontroll, risikostyring og kr til forbetring det pasientadministrative arbeidet Intern kontroll, risikostyring og kr til forbetring det pasientadministrative arbeidet Regjeringa sin eigarpolitikk- mangfald og likestilling Regjeringa sin eigarskapspolitikklønnsutviklinga i helseføretaka Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) HMR skal sikre at rutinar ved intern tilvising i spesialisthelsetenesta er i tråd med gjeldande rett før 01.05.2013. Det elektroniske systemet for melding om uønska hendingar skal vere på plass innan 01.07.2013. Systemet skal vere integrert i vikssystema til føretaka. Kunnskapssenteret skal både kunne få meldingar og gi tilbakemeldingar i systemet. HMR skal vere kjend med kra til samfunnsansvar og områda mangfald og likestilling, og skal fremje samfunnsansvar i heile organisasjonen, jfr.meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap- norsk statlig eierskap i en global økonomi HMR skal vere merksam på høvet mellom lønnsutviklinga for leiarar og andre tilsette jfr. retningslinjene for tilsettingsvilkår for leiarar i statlege føretak og selskap 31.03.2011. HMR skal sørgje for auka kvalitet i rapporteringa til NPR i tråd med informasjon som vert gitt i eige brev. Det er utarbeid framdriftsplan i tre trinn for å sikre at rutiner for tilvising mellom einingar (både internt i sjukehus og mellom sjukehus) skal være i tråd med gjeldande rett. Mellom sjukehus er satt i verk, mellom einingar internt i sjukehus krev endringar i det pasientadministrative system og kan ikkje innførast før tidlegast i starten på 2014. Se vedlegg,rapport om oppfølging vik ved tilsyn fra Fylkesmannen, 15.03.2013 Denne fristen vil ikkje HMR klare fordi IT-løysinga frå Extend/Hemit var så forseinka at vi ikkje rekk å leggje den til rette for vår organisasjonsstruktur før etter sommarferien, dvs tidleg på hausten.i mellomtida sender vi meldingane til Kunnskapssenteret "manuelt" Vi meiner vi i dag følgjer desse eigarkra så langt råd er. HMR følgjer dei retningslinjene som er gitt. Leiarane får ikkje høgre prosenttillegg enn andre i organisasjonen. Vi gjennomfører kontrolloppger ved hver innsending data til NPR. Dette skjer fortløpende, og med ekstra fokus ved de tertiale oppgjørene