Oretreet. TITTEL SENTRERINGSFAG: Natur- og Miljøfag Utforske oretreet som biotop Arbeide med farger, former, materialer rundt oretreet



Like dokumenter
Temaorientert undervisning

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Kreativitet og Glede Setter Spor

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

UTESKOLEPLAN 1. trinn

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Periodeplan for revene for april og mai 2015

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Periodeplan for harebarna mars og april 2014.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Skogens røtter og menneskets føtter

PERIODEPLAN FOR MARS OG APRIL

Årsplan «Naturfag»

I meitemarkens verden

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

MÅNEDSPLAN MAI for REGNBUEN

Den skal tidlig krøkes!

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

OKTOBER OG NOVEMBER 2015

Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Så, se, smak og samarbeid

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev for Eventyreran høsten 2019

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Årsplan spesiell del, 1

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker

Refleksjonsnotat Januar

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

Periodeplan for ekornbarna oktober og november 2015

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet.

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

Aktiviteter elevrådet kan bruke

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for juni -14 på Loftet.

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. Hurra for Solan 3 år Bokbamsen kommer til Loppa 11. Forming; lage maiblomster, klippe og lime

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

Gips gir planetene litt tekstur

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.

«I begynnelsen...» Guds kjærlighet til oss. Henvisninger 1 Mos 1; Alfa og Omega 1, s. 22 ; Veien til Kristus, kap. 1.

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

BARNEHAGEÅRET 2011/2012 AUGUST

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Halvårsoppsummering for våren 2014 i Kvila

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Periodeevaluering 2014

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

Kapittel 11 Setninger

PERIODEPLAN FOR MAI OG JUNI

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni Tlf: juni. FAU sin sommerfest!!

Månedsbrev for Kongekrabbane mars 2015!

I februar måned har vi både hatt noen flotte dager med både sol, snø og regn. Vi

FRA GRUNNLOVSJUBILEUM TIL BARNAS GRUNNLOV 1814/2014

Slim atomer og molekyler

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PERIODEPLAN FOR REVEBARNA

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Refleksjonsnotat for Venus oktober

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015.

Transkript:

Oretreet Skole: Blakstad skole, Gudolf Blakstadsvei 67, 1386 Asker Trinn: 1. -2. Årstid: Vår eller sommer Tid: 1 uke OVERORDNET MÅL: Gi barna positive naturopplevelser sammen med andre barn på tvers av alderstrinn Utvikle barns fantasi, skaperevne, miljøbevissthet og forskertrang. TEMA: Oretreet Hovedmomenter for sentreringsfaget FAG/OMRÅDE Norsk Matematikk Natur- og miljøfag Kristendom m/ Rel.- og Livs. O. Kroppsøving Kunst- og håndverk Musikk Heimkunnskap Skolens- og elevenes valg Frie aktiviteter Lokal tilpasning Tidsbruk totalt Skattekammer Fokus for vurdering TITTEL SENTRERINGSFAG: Natur- og Miljøfag Utforske oretreet som biotop Arbeide med farger, former, materialer rundt oretreet HOVEDMOMENT FOR FAG - (Gr. 3) Gjenfortelle opplevelsene sine for hverandre - (Gr. 5) Lage loggbok - (Gr. 6) Muntlig: formidling. Skriftlig: Naturstioppgave => Tekstskaping. - (Gr. 7) Tekstskapning, dikte teaterstykke. - (Gr. 4 & 8) Tekstskapning. Dikt og barnas opplevelser. - (Gr. 6) Rekkefølge, sortering, tall. - (Gr. 3) Finne ut hvilke insekter som lever rundt oretreet - (Gr. 5) Utforske hvordan vannet ledes opp i plantene. Frøet et plantebarn. - (Gr. 6) Kunnskap: Oretreet. Opplevelser: sansing i naturen. - (Gr. 7) Lære om oretreet. - (Gr. 4 & 8) Tur i skogen. - (Gr. 5) Etikk - Ta vare på naturen. - (Gr. 6) Etikk Toleranse, fokus på lik aktivitet/lik mulighet. - (Gr. 7) Felleskap i gruppa. - (Gr. 4 & 8) Ta vare på naturen og hverandre. - (Gr. 5) Gå tur i skogområdet. Klatring i tau, trær. - (Gr. 6) Sansemotoriske aktiviteter. - (Ge. 7) Leik i oreskogen. - (Gr. 3) Bearbeide opplevelsene sine gjennom tegning. - (Gr. 6) Tegning. Naturstioppgave. - (Gr. 7) Male på t-skjorter, søppelsekker og plastposer og andre materialer. - (Gr. 4 & 8) Tegne og male trær. Materialer: aviser, papp og plakatmaling. - (Gr. 5) Dramatisering. Sang/samspill. - (Gr. 6) Sanger om fugler og trær. - (Gr. 7) Dramatisering i oreskogen. - (Gr. 5) Så og smake på karse. - (Gr. 6) Temavalget. Valg av naturstioppgaver. Fri leik i skogen. - (Gr. 7) Fri leik i oreskogen. - (Gr. 4 & 8) Fri leik. Etikk som satsning. - (Gr. 6) Se elevens valg. - (Gr. 7) Fri leik i oreskogen. - (Gr. 4 & 8) Fri leik. - (Gr. 6) Bruk av skolens nærområde. Uke 22; man., tirs. og fred. (12 t) grupper. Ons. og tors. fellesaktivitet for 1. og 2. klasse. De to trinnene arrangerte 1 times fellesaktivitet for det andre trinnet hver sin dag. - ( Gr. 5) Litteratur: Miljølære i skogen Hva lever plantene av?, Frøspiring, Alt levende trenger vann. Vurdering av de ulike gruppenes opplegg: se HVA-HVORDAN-HVORFOR-skjema. 454

PROSJEKTOPPGAVER Gruppe 1: Planter og fugler i oreskogen DAG 1. TUR TIL ORESKOGEN PÅ LUNDÅSEN UTSTYR: Teleskop, forstørrelsesglass, fugle- og plantebøker, plansjer. Særtrekk ved oretreet ble gjennomgått ved å stille spørsmål. For eksempel: Hvilke trær er det mest av her?, Hvordan kan du se at dette er en oreskog? Elevene skulle være forskere på plante- og dyrelivet i oreskogen. Hvilke planter og fugler trives i en oreskog? Tror dere at det finnes planter som ikke trives her? Hvorfor? Hva heter fuglene vi ser? Hva er navnet på plantene vi ser? Bruk forstørrelsesglass. Hva oppdager du da? Etter at elevene hadde vært på oppdagelsestur i skogen ( fuglejakt ) med teleskop, samlet de ulike sorter planter og studerte dem under et forstørrelsesglass. Elevene bygdet hytte av orestammer/kvister. DAG 2. TUR TIL ORESKOGEN I SVARTDALEN UTSTYR: Teleskop, forstørrelsesglass, fugle- og plantebøker, plansjer, A5 tegneark, ferdig oppklipt kontaktpapir, fugle- og plantebøker, plansjer. På turen skulle elevene prøve å oppdage oreskog på egenhånd. Vi gikk på oppdagelsestur gjennom skogen, var på fuglejakt med teleskop og ungene samlet flere planter. Hvis de ikke så fugler, fant de kanskje spor etter fugler? Tilbake i klasserommet oppsummerte vi opplevelser/oppdagelser/hva de hadde lært. Planter ble limt på tegneark med kontaktpapir. Bøker ble brukt for å finne navn på plantene. Hver plante ble skrevet opp på tavla. Elevene skrev navnene på planten under sin plante (sitt navn på baksida). DAG 3. OPPSUMMERING OG TUR TIL ORESKOG PÅ USTÅSEN UTSTYR: Prosjektboka, fuglebøker, kassett med fuglesang, forstørrelsesglass, fugle- og plantebøker. Navnene på de enkelte fuglene som elevene hadde sett ble skrevet opp på tavla. Det ble fortalt generelt om fugl, hva som skiller fugl fra andre dyr og hva som gjør at den kan fly. Videre gjennomgikk vi litt fakta om de fuglene som sto på tavla. Elevene fikk så velge 1-2 fugler de ville lære mer om. Til disse ble det forsøkt å knytte morsomme myter og egenskaper. Elevene tegnet oppdagelsene fra skogen i prosjektboka. Elevene lyttet til 5 vanlige fugler i oreskogen på kassett. Resten av dagen foregikk ute. Ungene skulle prøve å oppdage oreskogen og lytte til fuglesang. Gruppe 2: Oretreet spor i leira DAG 1. SKOGSTUR UTSTYR: Lim som virker på stein, tusj. For at elevene skulle bli bedre kjent startet vi med en gruppesamling hvor hver enkelt elev/lærer fortalte litt. Under turen lærte elevene navn på noen trær/blomster (bjørk, gran /løvetann, hvitveis ). Vi knyttet blomsterkranser av hestehov. Steiner med forskjellige former og farger ble plukket opp og limt sammen til trollfigurer. Mose ble brukt til hår, tusj til å tegne øyne og nese. 455

DAG 2. ORETREET Startet dagen med å snakke litt om oretreet, og om de aktivitetene elevene hadde jobbet med dagen før. Vi dro så på skogstur for å se på oretrær i området. Underveis samlet vi naturmaterialer (blad, kongler, stein osv.). Matpause og fri leik. Tilbake i klasserommet tegnet elevene et oretre og limte inn blader og kongler som de hadde funnet i skogen. Avsluttet med oppsummering av dagen. DAG 3. ORETREET SPOR I LEIRA Elevene ble vist hvor lett det er å sette avtrykk i leira. Samtale om hvilke ting som setter spor, og hvilke ting rundt oretreet som kan sette spor. Vi dro på skogstur og elevene hadde hver sin pose og samlet ting som kunne sette spor i leira (f. eks. orekongler, orekvister, steiner, grankongler og søppel ). Etterpå hadde vi samling slik at elevene fikk fortalt hva de hadde funnet og hva de skulle bruke det til. Elevene fikk utdelt en leirklump hver og kjevlet den ut til en leiv. De prøvde med de forskjellige tingene de hadde funnet for å se hvilke spor/avtrykk de satte i leira. Noen av elevene bestemte seg for et mønster som de skulle bruke videre i prosessen, mens andre prøvde ut nye avtrykk. Alle elevene lagde en kappemann av den nye leiven de lagde. Gruppe 3: Insekt/småkryp rundt oretreet DAG 1. SETTE I GANG EKSPERIMENTENE UTSTYR: Luper, plastikkbegre til feller, boks. Hva vet vi om oretreet? Læreren supplerer/repeterer stoffet. Barna og lærer går sammen ut på letingen. Plastikkbegre graves ned ved siden av 5-6 forskjellige oretrær. De skjules med litt jord og pinner. Mens noen setter opp fellene, fyller andre opp en boks med jord og mark. Denne tas med tilbake til skolen. Barna tegner opplevelsene sine i hvert sitt hefte. De får utlevert bøker om trær/oreblad som de kan studere. Avslutningsvis vises heftene for hverandre. DAG 2. STUDERE INSEKTER UTSTYR: Bokser med forstørrelsesglass, plastikkbegre med lokk, insektsbøker, elevenes prosjekthefter. Barna deles inn i seks grupper, dvs. at to og to går sammen. Gruppene får utdelt små bokser med forstørrelsesglass. De får også plastikkbegre med lokk. Elevene studerer insektsbøker og bruker hverandres kunnskap. Barna bestemmer selv hva de vil studere. Sette navn på insektene/fortelle om egenskapene til insektene. Barna tegner opplevelsene sine i hvert sitt hefte. De får utlevert insektsbøker samt boksene med insekter, slik at de kan studere dem. Luper er tilgjengelig. Lærer viser fram alle prosjektheftene. Barna forteller hva de har lært, og hva de ønsker å lære mer om. DAG 3. HUMLA UTSTYR: Humlens blomsterbok (Carlsens forlag), store gjennomsiktige bokser med lokk, insektsbøker, prosjektheftene. Det blir lest utdrag fra Humlens blomsterbok. Barna får stille spørsmål underveis, og det gis tid til undring og samtale. Ute i skogen finner vi en plass der det er masse humler. Vi har fire store gjennomsiktige bokser med lokk. I to av dem legger vi blomster (løvetann), og i de andre to legger vi litt honning og syltetøy. Etter hvert som barna fanger humler, legger vi dem ned i disse boksene. Humlene tas med tilbake til skolen. 456

Barna tegner/skriver ned dagens opplevelser i prosjektheftene. Humlene og oppslagbøkene står/ligger framme. Boksen med markene i sendes rundt slik at alle kan studere dem. Læreren forteller litt fakta om marken og jorda. Barna forteller hva de har opplevd og lært. Gruppe 5: Plantene og vannet DAG 1. SETTE I GANG EKSPERIMENTENE A. HVA SKJER MED OREKVISTER I FORSKJELLIG MILJØ? UTSTYR: Orekvister, 5 gjennomsiktige flasker, rød konditorfarge eller rødbetsaft, plastpose og hyssing. Vi dro på tur til en oreskog og plukket med oss noen orekvister. Underveis sammenlignet vi oretreets utseende med f. eks. bjørka. Tilbake i klasserommet satte vi orekvistene i 4 flasker: Flaske 1 bare vann, Flaske 2 orekvist i vann, Flaske 3 orekvist i rødfarget vann, Flaske 4 orekvist uten vann, Flaske 5 orekvist i vann og med plastpose over kvisten. Det skal være samme vannvolum i de flaskene som skal ha vann. Merk av med tusj der vannet står. Flaskene settes opp ved siden av hverandre. Elevene ble fortalt om skikken fra gamledager: Orekvister ble brukt for å skremme veggdyr, rotter og mus fra husene. DRAMA: Vi skremmer utøy ut av veggene med orekvister. OPPGAVER: Følg med hva som skjer med orekvsitene. Sammenlign vannhøyden i flaskene med vann. I hvilken flaske forsvinner det mest vann? Hvordan går det med kvistene og bladene i flaske 2 og 3? Forandrer bladene i flaske 3 seg? Hvorfor er det mindre vann i flaske 2 enn 1 etter en tid? Hvorfor minker ikke vannet så mye i flaske 5? B. FRØET ET PLANTEBARN UTSTYR: Oppbløtte erter og helkorn, tørre erter, skåler, vatt, plastposer, karsefrø. Elevene fikk tygge på en oppbløtt ert og et oppbløtt helkorn. De kjente på søtsmaken. Ikkeoppbløtte erter ble deretter lagt på en skål med vatt, minst 2 erter pr. elev. Vatten ble fuktet godt og en plastpose ble satt over. Skålen ble så plassert på et lunt sted. Rikelig med karsefrø ble drysset på en skål med vatt. vatten ble fuktet godt. Plastposer ble satt over, og skålen ble plassert på et lunt sted. Dramatisering av diktet Frøet av Inger Hagerup. OPPGAVER: Hvordan starter livet til en plante/et tre? Hva har frøet fått med seg fra morplanten? (Det søte vi kjenner når vi tygger eks på et oppbløtt korn er sukkeret, nistepakken frøet har fått fra mora til spiring). Hva må til for at spiring skal skje? C. TUR TIL ORESKOGEN OG ENGA RETT VED Tilbake til oreskogen: Rappellering i en skråning i oreskogen. Bind et langt tau til et av trærne øverst i skråningen Barna går baklengs nedover med lukkede øyne mens de holder i tauet og klatrer opp igjen. Fri leik. DAG 2. STUDERE EKSPERIMENTENE A. HVA HAR SKJEDD MED OREKVISTENE OG VANNET I FLASKENE? UTSTYR: Stangselleri, gulrot, glass, konditorfarge/rødbetsaft, kniv. Flaske for flaske ble studert mens vi snakket om det hadde skjedd noen forandring. (Kutt opp stengelen til kvisten i flasken med farget vann dersom ingen forandring har skjedd med fargen på bladene). 457

OPPGAVE: Finn ut hvorfor vannet har minket ulikt i flaskene. Hvorfor har den ene kvisten begynt å visne. Sette stangselleri og gulrot i rødbetersaft, eller rød konditorfarge. Kutt 2 cm fra rota til en stangselleri med bladdusk på. Sett den i et glass med 1 cm rødt farget vann. Kutt 2 cm av spissen på en gulrot og sett den i 1 cm med rødt farget vann. OPPGAVE: Finn ut hvordan vann ledes oppover i stengelen på en plante. B. HVA HAR SKJEDD MED ERTENE OG KARSEFRØENE? UTSTYR: Forstørrelsesglass. Sammenlign størrelsen til en tørr ert og en ert som har ligget på fuktig vatt. Hva annet en størrelsen har forandret seg? Se på ertene i forstørrelsesglass. Likeledes studere karsefrøene. Noen av ertene får ligge enda noen dager til, smak på den siste dagen. Ta av plastposen etter hvert. Husk å fukte vatten. Kle av, ta skallet av erten, del den lett i to deler. Her ligger nistepakken og kimen. OPPGAVE: Se at ertene har drukket vann og begynt å spire, likeledes med karsen. Hvorfor har frøet skall på seg? Forklar at inni frøet ligger kimen. C. TEGNE OG SKRIVE I LOGGBOK Lim inn diktet Frøet av Inger Hagerup. Tegne/forklare hva vi gjorde i går og hva som har skjedd siden i går. D. TUR TIL ORESKOGEN OG ENGA RETT VED UTSTYR: Forstørrelsesglass, kontaktpapir. Rappellere. Klatre i oretrær. Fange insekter. Studere insekter og planter i forstørrelsesglass. Lage løvetannkrans. Lime inn en blomst under kontaktpapir i loggboka. Spisepause og frie aktiviteter. DAG 3. STUDERE/AVSLUTTE EKSPERIMENTENE A. SAMSPILL TIL SANGEN FRØET LÅ I JORDA SVART UTSTYR: Musikkinstrumenter. Del ut instrumenter til elevene, f.eks. pinner, triangel og metallofon. Bruke tonene C og G på mettallofonen. 1. vers: Bruk mettallofon og pinner. 2. vers: Bruk mettallofon og triangel. B. STUDERE OREKVISTENE OG VANNET I FLASKENE Samtale om hva som har skjedd og hvorfor. Se at vannmengden har sunket ganske mye i flaske 2 og 3. Se at bladene til orekvisten i farget vann er blitt ganske mørke. De ser ikke friske ut, fordi rødbete vannet er for sterkt. Forklar hvorfor vannet ikke har minket så mye i flasken hvor vi har plastpose over kvisten. C. STUDERE STANGSELLERIEN OG GULLEROTEN UTSTYR: Gulrot, kniv, tallerken/skjærefjøl. Samtale om noen forandringer har skjedd med bladene på til sellerien. Kutt 2 cm av selleristengelen. Hva ser vi? Skrape forsiktig nedover stilken med kniv. Kutt 5 cm nederst på gulroten. Kutt den også på langs. OPPGAVE: Finn ut at sellerien og gulroten har sugd til seg vannet oppover hårrørene. 458

D. SUGE VANN OPP I SUGERØR UTSTYR: Et beger, et tynt og et tykt sugerør til hver elev. Suge vann oppover i sugerørene. Hver elev får et lite beger med vann, samt et tynt og et tykt sugerør. OPPGAVE: Prøve å finne ut om vannet stiger høyest i tynne eller tykke rør. E. TEGNE OG SKRIVE I LOGGBOK Tegne/farge forandringene i flaskene. Farge stensil om sellerirot-gulrot eksperimentet. Stensil limt inn på forhånd av lærer for å korte ned tida med arbeidet i Loggboka. Lime inn sangen Frøet lå i jorda svart. F. TUR TIL ORESKOGEN OG ENGA RETT VED Blåse såpebobler med sugerørene. Rappellere. Se på insekter og planter med forstørrelsesglass. Spisepause på enga. Gruppe 6: Oretreet sansestimulering og leik DAG 1. TUR TIL OREKRATTET I SVARTDALEN UTSTYR: Plakat med gruppetallet 6, barnas bok om trær, store blanke ark og to sprittusjer. Fortell om oretreet: - faktaopplysninger og legende. Sansene våre: Lukt, smak, syn, hørsel, føle. Gå to og to sammen: Se på oretreet Hva ser du? Føl på oretreet Hva føler du? Lukt på oretreet Hva lukter det?, Lytt til oretrestammen Hva hører du? Smak på oretreet Hva smaker det? NB! Spørsmål og barnas formidling utføres og noteres etter sansinga. Tekstskapning: Finn et felles samlingssted for Tekstskapningsprosessen. Bruk stort ark og tykk tusj. Fri leik i krattet/skogen. Samling Sang: Høyt på en gren en kråke Tilbaketog til skolen - TAKK FOR I DAG. DAG 2. LAGE NATURSTIOPPGAVER UTSTYR: Papir og farger, naturmaterialer, ukeblader, saks og lim, papp og kontaktpapir, garn. Formidling om natursti og mulige oppgavevalg. Grupper på to eller tre lager to oppgaver hver (hemmelig). Tegning, klipping, liming, skriving. Monteres på papp og dekkes med kontaktpapir. Fest i en tråd. Hvis god tid: Gå til orekrattet for måltid og fri leik. Hvis dårlig tid: Måltid inne og leik i skolegården. Samling sang og TAKK FOR I DAG. DAG 3. TUR TIL OREKRATTET UTSTYR: Naturstioppgavene, papir og blyanter. Vi går til orekrattet. Samlingssted med sang og forberedelser til natursti. Henge opp oppgaver i ei løype med hinder. Vi går naturstien. Ha med papir og blyant og skriv ned barnas svar. Gruppesvar (Noen barn kan skrive selv). Vi bruker de samme gruppene som laget oppgavene sammen. Måltid ute. Fri leik i området. Samling for sang og tilbaketog til skolen TAKK FOR I DAG. NB! Husk tilbakemelding på oppgavene. 459

Gruppe 7: Oretreet teater i oreskogen DAG 1. TUR TIL EN ORESKOG Vi dro på tur til Svartdalen for å lære om oretreet og bli bedre kjent. Elevene fikk informasjon om hva de skulle gjøre under prosjektuka. Lærer viste et oretre, fortalte om gammel tro og hva oretreet blir brukt til i dag. Videre ble det samlet inn ting fra naturen til teaterstykket. Vi fant en fin plass som egnet seg for selve gjennomføringen av stykket den siste dagen. Fri leik i skogen. DAG 2. TEKSTSKAPNING Alle elevene var delaktige under dikting av teaterstykket. Vi ble enige om hva stykket skulle handle om på forhånd. Selve diktingen foregikk på en flippover. Videre lagde vi kostymer og rekvisitter. Barna fikk male fritt på plastposer, t-skjorter og søppelsekker, etter at de hadde fått en rolle hver. Fri leik med fritt valg av aktiviteter. DAG 3. TEATERSTYKKET Vi dro tilbake til skogen i Svartdalen for å spille teaterstykket. Med oss hadde vi alle rekvisitter og kostymer som vi hadde laget. Stykket Oretreenes mysterium ble spilt på sletta i skogen som vi fant den første dagen. Forberedelser og hjelp fra de voksne. Etterpå var det fri leik i skogen og det ble til slutt gjennomført en spørrekonkurranse. Vi hadde to grupper, der det var elever fra alle klassene på hver gruppe. Spørsmålene var varierte, men flere handlet om oretreet. Gruppe 4 & 8: Oretreet DAG 1. TUR I SKOGEN. Vi dro ut på tur for å finne oretrær. Vi lette etter rakler og kongler. Orekrattet ble brukt til klatring og leik. Dette var en fin måte å bli kjent med treets område, og for å leike (bruke skogen). Elevene tok med seg rakler med mer tilbake til skolen. DAG 2. FORMINGSAKTIVITETER Elevene fikk i oppgave å lage egne oretrær med bevegelse eller liv. De fikk utdelt en pappskive som de tegnet en stamme på. Etterpå rev elevene avisbiter som ble limt på. Tilslutt malte de med plakatmaling. Underveis ble det pratet om hva trær kan brukes til, hvilken nytteverdi trær har for oss. DAG 3. TEKSTSKAPNING Elevene laget et dikt og skrev ned i prosjektheftet hva de hadde lært. DAG 4. FELLES FOR ALLE PROSJEKTGRUPPENE Alle gruppene er representert i klasse 1A og vi oppsummerer fra hver gruppe. Samtaleform: Representanter fra gruppene forteller hva de har gjort og hvordan. Noen har med seg et produkt å vise fram. Åpent for spørsmål fra de andre. En lærer leder sekvensen. En annen lærer skriver ned alle opplysninger. Dette kopieres og barna får lime det inn i Natur- og miljøboka si. Alle gruppene har jobbet ulikt med ulik fokusering ved og rundt oretreet. På denne måten kan vi lære av hverandre. Oppøve barnas muntlige formidlingsevne rundt et felles tema.. 460