KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ETNEDAL

KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL 2013-2016 FOR Planutkast datert 12.10.2012, revidert etter KS-vedtak 91/ /12

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunen har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet både som grunneier, vegeier, skoleeier, barnehageeier, arealplanlegger og arealforvalter. Trafikksikkerhetsarbeidet er også preget av tverrfaglighet og griper inn i mange sektorer. Det er derfor viktig at kommunen har en sektorovergripende trafikksikkerhetsplan for å koordinere arbeidet. Gjeldende trafikksikkerhetsplan for Etnedal ble vedtatt i 2003, og mange av tiltakene er gjennomført. Det er derfor behov for å oppdatere denne og utarbeide en ny tiltaksdel. En oppdatert kommunal trafikksikkerhetsplan er også et krav for å kunne tildeles trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen. 1.2 Planprosess Planen er utarbeidet og behandlet som en kommunedelplan etter plan og bygningsloven. Oppstart av planarbeidet ble vedtatt av kommunestyret i møte 19.1.2012. Samtidig ble forslag til planprogram sendt på høring. Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret 19.4.2012. Planarbeidet har hatt følgende organisering: Prosjekteier og vedtaksmyndighet: Kommunestyret Prosjektleder: Arbeidsgruppe: Plan og næring v/hans Solbrekken Ruud. Liv Sonja Solbrekken Barnerepresentant i plansaker og helsesøster, Wenche Rognerud fra Etnedal skule Turid F. Nysveen/Ingvild Gjevre fra barnehagene Håvard Telstø, plan og miljøkonsulent Referansegruppe: Anniken Haug og Kristen Hagaseth fra kommunestyret Representant fra ungdomsrådet Representant fra eldrerådet/råd for personer med nedsatt funksjonsevne Olav Agnar Wold FAU barnehage FAU skole Arne Fauske fra Etnedal bilruter Terje Bjørnødegård fra Etnedal taxi Jan Aune Lensmann i Etnedal Geir Kompen Maskinentrepenør Som en oppstart på planarbeidet ble det gjennomført et møte med representanter fra Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg og Trygg trafikk, der både arbeidsgruppe og referansegruppe deltok. Videre har arbeidsgruppa avholdt egne møter, samt ett møte til med referansegruppa i forkant av 1. gangs behandling i kommunestyret.

2 Visjon og målsettinger Nasjonal transportplan for 2010 2019 bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken (transportsektoren). Dette må også ligge som en visjon for Etnedal kommune sitt trafikksikkerhetsarbeid. Målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet i Etnedal: «Etnedal kommune skal gjennom et aktivt trafikksikkerhetsarbeid gjøre ferdselen i trafikken trygg og sikker for alle aldersgrupper.»

3 Status, statistikk og problemanalyse 3.1 Dagens trafikksikkerhetsarbeid i kommunen 3.1.1 Skolen Skolen arbeider i dag etter målene i læreplanen kunnskapsløftet som omhandler trafikksikkerhet både teoretisk og praktisk. En del av aktivitetene inngår i skolens aktivitetsplan. 1. trinn gjennomgår bussopplæring i samarbeid med Etnedal bilruter samt et trafikksikkerhetsopplegg med lokalt politi. 5. 7. trinn har sykkelopplæring hvor de tar sykkelprøve i regi av Trygg Trafikk og er ute i trafikken på sykkeltur. 10. trinn deltar på trafikksikkerhetsdag i regi av Trygg Trafikk. Skolens elevråd utnevner en gruppe elever til bussvakter. De skal bistå sjåføren med å ivareta sikkerheten ved å påse at alle elever sitter rolig i setet og bruker setebelte. 3.1.2 Barnehagene Barnehagene i Etnedal bruker i dag et trafikkpedagogisk opplegg fra Trygg trafikk kalt Tarkus barnas trafikkvenn. Rundt denne vennen er det plakater med situasjoner fra forskjellige trafikkbilder og situasjoner. Dette brukes av og til som tema på samlingsstund. Trygt farlig, bilbelte, hjelm, parkeringsplasser, fotgjengerfelt, opphold på veien, busslommer, bilbeltebruk og refleksbruk er tema som berøres. Alle bruker vest når de går langs veien. Det finnes en beredskapsplan i hver barnehage som beskiver hvordan barn og voksne skal opptre om en ulykke skulle skje. 3.1.3 Helsestasjonen Helsesøster starter allerede på hjemmebesøk til nyfødt, med informasjon og veiledning til foreldrene angående sikring av barn i bil. Dette er et tilbakevendende tema, ettersom barnet vokser. I forbindelse med skolestartgrupper ved 5 års alder, snakker man om trafikksikkerhet med både foreldre og barn. Til foreldrene snakkes det om å være bilist i forbindelse med bringing og henting av barn, spesielt på skolen. Man snakker videre om barns forutsetninger i trafikken ut fra alder, og om det å være en god rollemodell som forelder. Med barna snakkes det spesielt om sykling og bruk av hjelm. 3.1.4 Flyktningetjenesten og asylmottak Etnedal mottakssenter har i dag et informasjonsprogram der de tar for seg trafikksikkerhet i Norge, men ser at det er behov for å gjøre dette litt mer utfyllende. Flyktningetjenesten har for de siste innvandrerne som har kommet til Etnedal satt i gang kjøreopplæring ved kjøreskole på Leira. Erfaringer fra tidligere, med barnefamilier, sier at de trenger mye opplæring om trafikken her. Mange er helt ukjente med hvordan man bruker buss og biler, og

hvordan trafikkregler og kultur er i Norge. For barna er det spesielt viktig å lære de viktigste reglene i forbindelse med at de får sykler. Selv om de lærer noe på skolen er det behov for et forum for å lære trafikkultur etc. Kvinnene får sjelden tilbudet om kjøreopplæring, så de er også en gruppe som vil ha behov for opplæring. Det er innlagt litt teori om trafikk i norskopplæringen deres, men dette er veldig lite. Veldig ofte tenkes det at de må lære norsk først, men trafikken er jo der fra den dagen de kommer. 3.1.5 Eldre Etnedal kommune har et kommunalt eldreråd/råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet driver i dag ikke noe aktivt trafikksikkerhetsarbeid rette mot eldre eller personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet er imidlertid høringsinstans i mange kommunale saker, og har således mulighet for å uttale seg vedrørende blant annet trafikksikkerhet. Kommunelegen har i dag fokus på informasjon om bilkjøring og medikamentbruk, og riktig dosering i den sammenheng. Det kan imidlertid være aktuelt med mer info om dette gjennom egne samlinger eller på et ev. oppfriskningskurs om bilkjøring. 3.1.6 Frivillig arbeid Etnedal ungdomsklubb har i flere år arrangert en motordag i samarbeid med Etnedal bilverksted og Etnedal brannvesen. Her har det både vært fokus på informasjon og veiledning om sikkerhet knytta til kjøretøy og konsekvenser av en kollisjon i trafikken. 3.1.7 Fysiske tiltak Gjennomføring av fysiske tiltak på kommunale veger og plasser er som oftest betinget av at det bevilges midler på kommunebudsjettet, ev i deling med trafikksikkerhetsmidler fra Fylkeskommunen. Utfordringen her er ikke mangel på gode tiltak, men penger til gjennomføring. Behov for tiltak kommer ofte som innspill fra publikum eller dukker opp i forbindelse med byggeprosjekter. Ansvarlig for å gjennomføre fysiske tiltak er enhet Plan og næring. På fylkesveger og riksveger er det fylkeskommunen/statens vegvesen som er ansvarlig for gjennomføringen av fysiske tiltak. Utfordringen her er, som på kommunale veger, å skaffe midler til å gjennomføre alle nødvendige og gode tiltak. I noen tilfeller vil det også her kunne være en deling av kostnadene mellom fylkeskommune/statens vegvesen og kommunen, men der fylkeskommunen/statens vegvesen må bære hovedkostnaden. Kommunen gir innspill på nye tiltak gjennom trafikksikkerhetsplanen og gjennom Nasjonal transportplan. 3.2 Skole og barnehager Etnedal har fra høsten 2012 to barnehager og en skole. Etnedal skule ligger omtrent midt i kommunen, ca 4km nord for kommunesentrum Bruflat langs fylkesveg 251. Skolen er en 1 10 skole med ca 180 elever fra 6 16 år. Det er ikke tilrettelagt med gang sykkelveger langs fylkesveg 251 verken nordfra eller sydfra. Fra avkjøring fylkesvegen og inn til selve skoleområdet er det imidlertid gang /sykkelveg. På grunn av lange avstander, men også farlig skoleveg, transporteres flesteparten av elevene i dag med buss eller taxi til og fra skolen. De få elevene om har gangavstand til skolen går på hovedvegen som har 60 sone, eller på en mindre grusveg.

Skolens hovedutfordring i dag er at skoleplassen ikke er bilfri i skolens åpningstid. Det ligger også en idrettshall ved skolen som er noe utleid på dagtid. Denne har adkomst forbi skoleplassen. Det er behov for å skille av skoleplassen fra trafikkområder. Dette pågår det nå arbeid med. Bergsbakken barnehage ligger i Steinsetbygda og har 12 plasser. Barnehagen har atkomt via privat veg fra fylkesveg 204. Denne ble utbedret for noen år tilbake. Det er ønske om å få utvidet 60 sona på fylkesvegen forbi barnehagen til også å omfatte den nye avkjøringen. Både for å gjøre av /påkjøring sikrere, og fordi barnehagen har behov for å krysse fylkesvegen her i forbindelse med utflukter. Det er nylig gjort oppgradering av uteområdet til barnehagen slik at parkering/avstigningsområdet nå er adskilt fra lekeområdet med gjerde. Dette fungerer bra. Eventyrskogen barnehage ligger i Haugalia like ved kommunesenteret Bruflat. Barnehagen har 72 plasser fordelt på fire avdelinger. Barnehagen er helt ny, og uteområde, parkering, avstigning etc er utformet på en god måte i forhold til trafikksikkerhet. Barnehagen vil også ligge bedre til enn de gamle i forhold til gangveg til kommunesentrum og trygg atkomst til skogsområder. Etablering av barnehagen i Haugalia fører imidlertid med seg noen andre utfordringer knytta til trafikksikkerhet. Barnehagen vil i første rekke føre til økt trafikk på nedre del av Haugalivegen. Vegen er relativt smal på denne strekningen og har en bratt bakke i første del etter avkjøring fra fylkesvegen. Trafikken til/fra barnehagen vil om morgenen også være samtidig med at skolebarn går til busstoppet ved fylkesvegen. Det er derfor et stort behov for å bredde Haugalivegen mellom avkjøring fylkesvegen og kryss Eventyrvegen. Forholdene vil imidlertid bedre seg noe når ny gangbru til Bruflat står ferdig, slik at mesteparten av myke trafikanter, inkludert skolebarn, kan bruke denne til/fra sentrum og buss. 3.3 Fritidsaktiviteter Organiserte fritidsaktiviteter foregår i større eller mindre grad flere steder i kommunen. De stedene i kommunen det er mest aktivitet i form av ansamling av folk er Bruflat, Etnedal skule/etnedalshallen, Moajordet, Steinsetbygda/Oset og Etnedal skytebane. Siden gang og sykkelvegnettet i Etnedal er dårlig utbygd og avstandene er relativt store, foregår mye av transporten til og fra fritidsaktiviteter med bil. De som ønsker å gå eller sykle til fritidsaktiviteter vil i mange tilfeller oppleve dette som utrygt. Mye kjøring til fritidsaktiviteter gir også noen utfordringer rundt parkering, rygging etc. I forbindelse med ungdomsklubben på Bruflat er det også noen utfordringer knytta til at det blir en del unødvendig, og i noen tilfeller farlig, bilkjøring og mopedkjøring i området. 3.4 Vegnettet Vegnettet i Etnedal består av fylkesveger, kommunale veger og private veger. Fylkesveger eies henholdsvis av stat eller fylkeskommune og forvaltes og driftes av Statens vegvesen. Fylkesveg 33 fra Høljarast til Tonsåstoppen er den vegstrekningen i Etnedal som er sterkest trafikkert med mye gjennomgangstrafikk og tungtrafikk. Standarden er varierende med en del smale partier som gir utfordringer spesielt på vinterstid. Det er lite boligbebyggelse langs vegen men en del hytter tett på vegen oppe på Tonsåsen. Her ligger det også et asylmottak som fører til en del gående langs vegen. Krysset mellom Fv 33 og Fv 219 ved Tonsåsen rehabilitering er et potensielt ulykkespunkt på

grunn av vanskelig kurve like før krysset. I tillegg er det et bussknutepunkt her, med busstopp på begge sider av vegen. Fylkesveg 251 går gjennom dalen fra Nordre Land grense i Sør Etnedal til Flatøydegard. Dette er hovedvegen gjennom dalen med mye trafikk knytta til jobbreiser, skole, fritid og hyttetrafikk. Langs vegen ligger det mye boligbebyggelse og tettsteder som Moajordet/Sør Etnedal og Bruflat. Problemstillinger rundt trafikksikkerhet er spesielt knytta til disse tettstedene, samt strekningen Bruflat Etnedal skule. Her mangler det fullstendig tilrettelegging for myke trafikanter. Strekningen Bruflat Robøle har ÅDT* på 1130. Kommunale veger Omfanget av kommunale veger og plasser er relativt beskjedent i Etnedal. Disse er i hovedsak knyttet til områdene Etnedal skule, Bruflat, Haugalia og Moajordet og innbefatter kortere vegstrekninger som atkomst til sentrums og boligområder. Unntaket er Svilosvegen som er en strekning på ca 8,5 km. Det er noen utfordringer knytta til trafikksikkerhet langs kommunale veger, spesielt i Bruflat/Haugalia området som følge av nye boliger og barnehage. Private veger eies og driftes stort sett av private grunneiere, veglag etc. Dette kan være korte adkomstveger, skogsbilveger eller hytteveger. Trafikkmengde og hastighet er stort sett liten, og med lite utfordringer knytta til trafikksikkerhet. Veg Strekning Lengde Trafikkmengde Kommentarer (ÅDT*) Fylkesveg 33 Høljarast Tonsåsen 16,5 km 2000 Fylkesveg 251 Sør Etnedal Bruflat 10 km 550 Fylkesveg 251 Bruflat Flatøydegard 9,5 km 860 1130 Størst trafikkmengde på strekningen Bruflat Robøle Fylkesveg 204 Skrinda 12 km 270 Lundmokrysset Fylkesveg 204 Lundmokrysset 19 km 80 160 Lenningen Fylkesveg 219 Bruflat S. Aurdal gr. 6,3 km 400 Fylkesveg 234 X rv 33 S. Aurdal gr. 1,9 km 80 Fylkesveg 237 Flatøydegard Smiugard 8,8 km 220 400 Størst trafikkmengde på strekningen Flatøydeg. Rust Fylkesveg 239 Flatøydegard 7,5 km 160 Lundmokrysset Fylkesveg 235 Bruflat Tonsåsen 6,8 km 100 (Fjellslinna) Fylkesveg 238 Rust Gamlestølen 8,7 km 260 Fylkesveg 236 Robøle Lødnigarden 5,3 km 60 Kommunale 15 km Lav veger Private veger 219 km Lav Skogsbilveger 320 km Lav Tabell 1: Oversikt over vegnettet i Etnedal. *Årsdøgntrafikk (ÅDT) er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for trafikkmengde.

3.5 Registrerte ulykker 3.5.1 Registrerte ulykker 2007 2011 Ukjent/ uoppgjort Annen ulykkestype Påkjørsel av fotgjenger/syklist Eneulykke Påkjørt parkert kjøretøy Rygging Møting Forbikjøring Påkjørt bakfra Parallelle kjøreretninger i kryss Møtende kjøreretninger i kryss Kryssende kjøreretninger i kryss Sum Personbil m.v. (under 3,5t) 517 33 2 4 24 14 78 49 39 218 53 4 Lastebil m.v. (over 3,5t) 53 3 7 2 10 19 12 Buss (over 3,5t) Moped Lett motorsykkel Tung motorsykkel 3 3 ATV Snøscooter Andre kjøretøyer 38 1 1 2 6 3 2 16 6 1 Ukjent 5 2 3 Total 616 34 2 5 27 18 91 54 51 259 71 5 Tabell 2: Registrerte ulykker (med og uten personskader) i Etnedal for perioden 2007 2011 (kilde: www.fno.no). Antall vegtrafikkulykker med personskader Drepte i vegtrafikkulykker Meget alvorlig skadde i vegtrafikkulykker Alvorlig skadde i vegtrafikkulykker Lettere skadde i vegtrafikkulykker Etnedal 2007 2011 18 0 0 4 26 Tabell3: Registrerte ulykker med personskader i Etnedal for perioden 2007 2011 (kilde: Statens vegvesen). Etnedal har mange skadde i forhold til innbyggertallet, men stort sett lettere skader. Flest eneulykker. 3.6 Ulykkespunkt/potensielle ulykkespunkt Statistikken viser at det i Etnedal er få alvorlige ulykker, men relativt mange ulykker med lettere skader. Hva som er årsakene til ulykkene er uvisst, men sannsynligvis er vegstandarden og vanskelige punkt langs vegen i noen tilfeller en medvirkende årsak. Der det er åpenbare ulykkespunkt eller forhold langs vegnettet som kan skape ulykker, bør det settes inn tiltak. Følgende punkt kan defineres som ulykkespunkt/potensielle ulykkespunkt: Veg Hvor Kommentar Fv 33 Kryss Fv33/Fv219 på Tonsåsen Vanskelig kurve like før kryss. To busstopp Fv 33 Kryss Fjellslinna/Fv 33 Dårlig sikt

Fv 251 Lundebrua Smal bru, dårlig sikt og skarp sving like før brua. Fv 251 Bruflat bru Smal bru, mange gående/syklende Fv 251 Busstopp ved Haugalivegen Mange barn som venter på skolebuss samtidig med mye trafikk på morgenen Fv 251 Kryss avkjøring Haugalivegen Bratt bakke i Haugalivegen ned mot krysset Fv 251 Flatøydegardkrysset Dårlig definert kryss og vikeplikt. Sikt. Fv 204 Nord Etnedal kirke Lite parkeringsplass parkering langs vegen Fv 204 Nord Etnedal kirke Vanskelig kurve like nord for kirka Fv 239 Lundmokrysset Flatøydegard Flere feildoserte svinger Fv 251/Fv 33 Høljarastkrysset Skilt hindrer sikt. Haugalivegen Nedre del Smal veg og bratt bakke opp fra kryss ved fylkesvegen. Økt trafikk som følge av ny barnehage. Skolebarn går langs vegen på veg til bussen.

4 Innsatsområder og tiltak 4.1 Trafikkopplæring i barnehage Det er behov for å fokusere mer på trafikksikkerhet fra både ansatte i barnehagene og overfor foreldre for å bygge gode holdninger til trafikksikkerhet blant de yngste. Trygg trafikk holder kurs rettet spesielt mot ansatte i barnehager. Dette bør settes i system slik at Etnedal sender et visst antall deltakere hvert år og man får en rullering slik at alle på sikt deltar på et slikt kurs. I tillegg må dagens trafikkpedagogiske opplegg videreføres. Overfor foreldre kan det være aktuelt å ha trafikksikkerhet som tema på et foreldremøte, gjerne med besøk av Trygg Trafikk. 4.2 Trafikkopplæring i grunnskolen Skolen ønsker å videreføre det opplegget de har i dag i læreplan og aktivitetsplan. I tillegg ønsker man å innføre følgende tiltak: Tydeliggjøre trafikksikkerhet i skolens ordensreglement. Invitere Trygg Trafikk på foreldremøte for ungdomsskolen. Førstehjelpskurs for 10. trinn (jfr. Vegtrafikklovens 12). 4.3 Risikogrupper Ulykkesutsatt ungdom og innvandrere/asylsøkere er typiske risikogrupper i trafikken. Asylsøkere Etnedal mottakssenter ser behov for å styrke trafikkopplæringen til beboerne gjennom: Informasjon gjennom egne kurs. Gjerne med bruk av visuell opplæring på grunn av ulike språk. Trafikkopplæring rettet spesielt mot barn og unge, hvordan ferdes til fots trygt. Trafikkopplæring spesielt rettet mot bruk av sykkel i trafikken. Innvandrere Det er behov for økt innsats, spesielt rettet mot kvinner og barn som ikke fanges opp gjennom kjøreopplæring. En mulighet er å dra veksler på noen av de innvandrerne som allerede er etablert her, og bruke dem til opplæring av nye. Da har man i noen tilfeller mulighet for å starte opplæring tidligere selv om språket ikke er på plass enda. Ungdom Etnedal ungdomsklubb ønsker å videreføre den årlige motordagen som ledd i holdningskapende arbeid mot ungdom. Trygg Trafikk har signalisert at de kan delta på et slikt arrangement både med utstyr og kunnskap. Motordagen foreslås derfor videreført i samarbeid med Trygg trafikk. Det vises for øvrig til styrkingen av trafikksikkerhetsarbeidet i skolen som er omtalt ovenfor. Et mekkeverksted for ungdom knytta til for eksempel ungdomsklubben kan også være et aktuelt tiltak for å gi ungdom praktisk kunnskap om vedlikehold av kjøretøy.

4.4 Kommunens helsetjeneste Helsestasjonen opplever at det i noen tilfeller er for seint å komme med innspill vedrørende sikring av barn i bil til foreldre i forbindelse med hjemmebesøk. Mange har da allerede anskaffet utstyr og gjort valg i forhold til dette. Et aktuelt tiltak for å komme inn med informasjon tidlig nok er at dette gjøres av jordmødre i forbindelse med svangerskapskontroll. Eventuelt at det lages informasjonsmateriell som kan deles ut tidlig i svangerskapet. 4.5 Eldre i trafikken Tiltak overfor eldre kan både være fysisk tilrettelegging for å lette ferdselen til fots i trafikken og holdningskapende arbeid. Fysisk tilrettelegging innebærer å gjøre trafikkbildet ryddigere og sikrere med for eksempel gangveger, gangfelt, fartsgrenser etc. Universell utforming er også viktig overfor eldre som har nedsatt funksjonsevne. Fysiske tiltak er nærmere omtalt under pkt. 4.8. Selv om trafikkbildet i Etnedal er relativt enkelt sammenlignet med tettsteder og byer, vil nye trafikkregler og kjøremønstre gjøre det nyttig for eldre i kommunen med en oppfriskning. Statens vegvesen har utarbeidet et oppfriskningskurs kalt 65+. Det bør jobbes for at eldre i Etnedal tilbys og gjennomfører dette kurset. Eldrerådet tar initiativ i samarbeid med kjøreskole eller Folkeuniversitetet i Valdres. Medikamentbruk og bilkjøring for eldre er et tema som bør tas opp på et oppfriskningskurs, eventuelt som tema på egne samlinger. Kommunelegen kan stille opp på dette og informere. I tillegg har legene fokus på dette i det daglige. 4.6 Personer med nedsatt funksjonsevne God universell utforming og tilrettelegging for myke trafikanter er viktig i et trafikksikkerhetsperspektiv. Det er spesielt i områdene Etnedal skule, Bruflat og boligområdene Haugalia og Moajordet det bør sees på tiltak for å bedre både framkommeligheten og trafikksikkerheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Fysiske tiltak er nærmere omtalt under pkt. 4.8. 4.7 Fysiske tiltak Alle forslag til fysiske tiltak omtales ikke nærmere her, men det vises til tiltakslista under pkt. 4.11. Noen viktige innsatsområder omtales imidlertid nærmere her: Etnedal kommune har svært lite tilrettelegging for myke trafikanter. Det bør rettes innsats mot bedre tilrettelegging for myke trafikanter til og fra skole, fritidsaktiviteter, butikk etc, på de strekninger der dette vil ha størst nytte. Spesielt vegen mellom Bruflat og Etnedal skule som både er skoleveg og veg til og fra fritidsaktiviteter. Vegstrekningen er også den i kommunen, bortsett fra Fv 33, med størst

trafikkbelastning. Delstrekningen Bruflat Robøle har ÅDT 1130. I henhold til vegvesenets håndbok 017 bør det etableres langsgående gang og sykkelveg når ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er skoleveg. Denne strekningen oppfyller alle disse kriteriene. Videre bør det rettes innsats mot punkter på vegnettet der det har vært ulykker eller man vet det er potensiale for ulykker. Av ulykkespunktene nevnt i kap. 3.6 nevnes spesielt behov for bedring av parkering og kurve på fylkesvegen ved Nord Etnedal kirke. I Bruflat/Haugalia området er det spesielt ferdigstilling av gangvegforbindelsen mellom Bruflat og Haugalia, inkludert nytt busstopp på Bruflat, som må prioriteres. Videre er det behov for utbedring av nedre del av Haugalivegen som følge av økt trafikk. Krysset mellom Haugalivegen og Fv 251 skal i henhold til reguleringsplan for Haugalia utbedres. Dette arbeidet bør også prioriteres. Utbedring av skoleområdet inkludert området mellom skolen og Etnedalshallen pågår for tiden i henhold til reguleringsplanen for området. Det må prioriteres å fullføre dette arbeidet slik at området blir sikkert både i skoletiden og etter skoletid når det foregår aktiviteter i hallen og på skolen. I tillegg foreslås det å gjennomføre en del enklere fysiske tiltak som endring av fartsgrenser og rydding av vegetasjon. To punkt som bør prioriteres spesielt med hensyn på rydding er like sør for Bruflat bru og krysset Fv 33/Fv 219 på Tonsåsen (rydde langs svingen i retning Bjørgo). 4.8 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen Det foreslås å opprette et kommunalt trafikksikkerhetsutvalg som kan møtes ca en gang i året for å følge opp planens tiltaksdel og drøfte behov for nye tiltak eller innsatsområder. Utvalget opprettes av rådmannen.

4.9 Tiltaksplan 2013 2016 nye tiltak 4.9.1 Igangsatte fysiske tiltak Tiltak/aktivitet Ferdig Ansvar Samarbeidspartnere G/S veg Haugalia 2012/2013 Plan og næring Bruflat Nedsatt fartsgrense i 2012 Plan og næring Haugalia og Bruflat Utbedring av skole /hallområdet 2013 Plan og næring/skolen 4.9.2 Holdningskapende arbeid Tiltak/aktivitet Oppstart Ansvar Samarbeidspartnere Budsjettkonsekvenser Kurs for 2012/2013 Styrere i Trygg trafikk Nei barnehageansatte (årlig) barnehagene Mekkeverksted for ungdom 2014 Kultur/ ungdomsklubben Ja Motordag for ungdom (videreføring i samarbeid med TT) Temadag bilkjøring og medikamentbruk Oppfriskningskurs 65+ Tydeliggjøre trafikksikkerhet i skolens ordensreglement Foreldremøte for ungdomsskolen i samarbeid med Trygg trafikk Førstehjelpskurs for 10. klasse Informere om sikring av barn i bil Foreldremøte i barnehagene i samarbeid med Trygg Trafikk 2013 (årlig) Kultur/ ungdomsklubben Trygg trafikk/ ungdomsrådet/ Etnedal røde kors/ Etnedal extreme/ brannvesen/bilverksted 2013 Eldrerådet Kommunelegen Nei 2013 Eldrerådet Kjøreskole/ Folkeuniversitetet i Valdres Nei 2013 (årlig) Skolen Nei 2013 (årlig) Skolen Trygg trafikk Nei 2013 (årlig) Skolen Røde kors Nei 2013 Helsestasjonen Jordmødre/Trygg Trafikk Nei 2013 (årlig) Styrere Trygg Trafikk Nei Ja

4.9.3 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet Tiltak/aktivitet Oppstart Ansvar Samarbeidspartnere Budsjettkonsekvenser Opprette kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 2013 Rådmannen Nei 1 Utbedring av skole /hallområdet 3 Opprusting av g /sveger i Haugalia 2 Utbedring av Haugalivegen, nedre del 4 Oppstramming av kryss ved Coop/Fv235 4 Rydding av vegetasjon langs Svilosvegen 1 Redusert fartsgrense i Haugalia helt fra fv251 1 Redusert fartsgrense hele Bruflat 1 Oppstramming av skilting Bruflat, Haugalia og skoleområdet 2 Utvidelse av parkering ved N Etnedal kirke 2012/2013 Plan og næring/skolen 2014 Plan og næring Ja 2013 Plan og næring Ja 2014 Plan og næring SVV Ja 2013 Plan og næring Nei 2012 Plan og næring Nei 2012 Plan og næring Nei 2012/2013 Plan og næring Ja 2013 Plan og næring SVV Ja 4.9.4 Fysiske tiltak på kommunale veger og plasser Prioritet Tiltak/aktivitet Når Ansvar Samarbeidspartnere Budsjettkonsekvenser for kommunen Ja 4.9.5 Fysiske tiltak på fylkesveger Prioritet Tiltak/aktivitet Når Ansvar Samarbeidspartnere Budsjettkonsekvenser for kommunen 1 Nedsatt fart og gangfelt på Fv SVV Etnedal kommune Nei 251 gjennom Bruflat 2 Busslomme Bruflat SVV Etnedal kommune Ja 1 Nedsatt fart og gangfelt på Fv SVV Etnedal kommune Nei 251 ved Moajordet G /S veg Bruflat Etnedal SVV Etnedal kommune Ja skule, ev nedsatt fartsgrense Bruflat Maxbo Ny Lundebru SVV Nei

3 Utbedring av kryss Fv 251/Haugalia 1 Utvide 60 sone ved Bergsbakken+flytte skilt 2 Utbedring av fylkesveg 204 v/n Etnedal kyrkje Fv33 Skardtjernet Tonsåstoppen Flytte busslomme på Fv33 Tonsåsen 1 Rydding av vegetasjon på uoversiktlige punkt langs fylkesveger 1 Nedsatt fart på Fv 33 ved Etnedal mottak SVV Etnedal kommune Nei SVV Nei SVV Etnedal kommune Nei SVV Nei SVV SVV SVV