Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB)



Like dokumenter
Notat Dato 2. oktober 2017

Tariffstrategi

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017

Norges vassdrags- og energidirektorat

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Innst. 191 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:24 S ( )

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Et bedre organisert strømnett

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Norges vassdragsog energidirektorat

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

Anleggsbidrag - forenklinger?

Status for NVEs arbeid med nettariffer. Velaug Amalie Mook Energimarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

Vilkår for tilknytning av produksjon

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

01/12/2012. FOU som virkemiddel

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Oppsummering av høringer om forslag til ny tariffmodell fra 2019

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Nettmessig nytte av stort og stabilt forbruk

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012

Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional- og sentralnett

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRING I REGELVERKET OM ANLEGGSBIDRAG

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 12. mars 2008 Torgeir Olsen

Veileder marginaltap - hovedpunkter

NVE PRESENTERER HØRINGSFORSLAGET

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken

Stiftingar Utjamning av nettariffar Elkem Bremanger. Jenny Følling Stortingsbenken

EFFEKTTARIFFER TIL BESVÆR Vil vi ha hurtigladestasjoner? Kjetil Ingeberg. September 2017

SOLENERGI I LANDBRUKET

Statnett ønsker innspill til ordning for fordeling av ledig nettkapasitet

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Sentralnettstariffen 2011

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet. Mellom. heretter kalt Nettselskapet. STATNETT SF heretter kalt Statnett

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg

Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler. Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø /

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

Lading for en elektrisk framtid!

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum

Abonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden?

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

NY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen.

EBL temadag om Småkraft og Nett Balansehåndtering og FoS

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í`

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Haugaland Kraft Nett - rutiner for anleggsbidrag

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Temadager Regional- sentralnettet

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Hafslund 2? Nett. Høringsuttalelse NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnett. 1 av 1. Norges vassdrags- og energidirektorat

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Harmonisering av tariffer i regionalnettet juridiske og økonomiske spørsmål

Styrenotat: Prisstrategi Styremøtet juni 2010

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum Oluf Ulseth Pål Tore Svendsen Kristin Karlstad. Wenche Teigland

Transkript:

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) EnergiRikekonferansen 4. august 2015

Hva vil vi med nettprisingen? Optimal ressursallokering (tariffene må være kostnadsriktige og reflektere kostnadsansvarlighet) Sosiale hensyn (billigere for dem med lav inntekt/lavt forbruk) Rettferdig/ rimelig fordeling av kostnadene Fremme energiøkonomisering Fremme forsyningssikkerhet Klimahensyn. Norges rolle i Europa Nettmessig begrunnet Nasjonal prisutjevning Provenybehov Tariffene skal fastsettes etter «objektive kriterier og være ikkediskriminerende» Ta hensyn til priselastisitet, slik at priselastisk forbruk ikke betaler for mye (Ramsey-prising) 2

Statnetts begrunnelse for at SFHBbedrifter skal betale mindre Store aktører har avgjørende betydning for stabilitet og sikkerhet i nettet; står for ca 50 % av uttaket i lavlast SFHB er avgjørende for Statnetts utøvelse av systemansvaret SFHB er viktig for norsk evne til kraftutveksling kraftimport og foredling av andre lands kraftoverskudd krever at vi har forbruk til enhver tid Statnetts modell er ment å gi insentiver direkte til bedriftene, slik at bedriftene bidrar til å oppfylle krav og behov i kraftsystemet og i nettet Statnett understreker at tariffen er nettmessig begrunnet Man kan si at Statnetts tariff for SFHB-bedrifter fungerer som betaling for kjøpte nett-tjenester 3

Statnetts modell er velbegrunnet, men bare delvis implementert Statnett har etablert SFHB som et eget tariffområde, men modellen er bare implementert i sentralnettet Av ca 40 SFHB-bedrifter er 70 %, med ca 50 % av forbruket, kunder i regionalnettet I Statnetts begrunnelse for å etablere SFHB som et eget tariffområde skilles det ikke mellom sentralnettet og regionalnettet. Det er det heller ingen grunn til Etablering av én nettleietariff for elintensiv industri følger naturlig av Statnetts tariffbegrunnelse. En tariffomlegging som stopper i sentralnettet kan derfor ikke sies å være fullført 4

Dagens situasjon Det er ofte tilfeldigheter som plasserer bedriftene i det ene eller det andre nettet. Svært mange SFHB-bedrifter i regionalnettet er ikke en integrert del av regionalnettet, men industriradialer til sentralnettet Flere av dagens sentralnettskunder kan bli omgruppert til regionalnettet. Andre er kunder i sentralnettet etter historiske spesialavtaler Sentralnettsradialene er dels eid av Statnett, dels av industrien selv Flere av bedriftene i regionalnettet har inngått avtaler som i praksis gjør dem til kunder i sentralnettet Regionalnettselskapene har ikke en enhetlig håndtering av SFHBbedrifter, og bedriftenes betydning for nettselskapene varierer Når SFHB-bedriftene behandles forskjellig, betaler de forskjellig. Prisforskjellene mellom tilsynelatende like tilfeller kan være > 1:10 I 2015 er SFHB-regningen noe under NOK 200 millioner i sentralnettet, mens tilleggsregningen i regionalnettet er noe over NOK 200 millioner 5

Det finnes en enkel og lite krevende løsning Statnetts tariffmodell er godt underbygget og trenger ingen videre begrunnelse eller prinsipiell ny utforming for å omfatte alle SFHBbedrifter Det som trengs er at modellen fullføres ved at den implementeres for samtlige bedrifter i tariffområdet SFHB Etablering av én felles SFHB-tariff kan kreve en bedriftsindividuell gjennomgåelse for å sikre likebehandling i starten at det finnes løsning på spørsmål knyttet til regionalnettselskapene som berøres Dette er spørsmål av praktisk karakter, men Statnett trenger et mandat En enhetlig løsning vil være robust i relasjon til statsstøtteregelverket Den konkrete utforming bør skje i regi av Statnett som en del av utøvelsen av systemansvaret. Å få på plass en løsning er tidskritisk 6

Eskalerende problem uten enhetlig tariff Både i regionalnettet og i sentralnettet planlegges investeringer som vil øke dagens kostnader til mer enn det dobbelte. Felles for disse investeringene er at de nesten ikke er knyttet til tradisjonell elintensiv industris virksomhet. De skyldes i hovedsak: Store investeringer for å knytte ny produksjon til nettet At mer fornybar kraft øker behovet for systemtjenester, også fra SFHB Mulige store punktbehov i offshorevirksomheten, hvor det ikke innkreves anleggsbidrag Nye utenlandskabler, og innenlandske forsterkninger for å betjene disse Stortinget har avskåret muligheten for anleggsbidrag i såkalt masket nett. Det innebærer at den eller de som forårsaker en konkret kostnad ikke ser eller får regningen 7