Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen



Like dokumenter
HVA SKJER I RUSFELTET UTFORDRINGER OG PLANER. Seniorrådgiver Gabrielle Welle-Strand

Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse?

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? - hvor går vi?

Utvikling av sykehus i Norge

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus

Sentralstyrets forslag til uttalelser

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Housing first - Helse Vest

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

St.prp. nr. 1 ( ) Sykehusøkonomien

Ruskurs for leger Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet

BUP-leder samling Oslo

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Representantforslag. S ( ) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell I. Ropstad, Anders Tyvand og Geir Jørgen Bekkevold

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

INFORMASJON TIL FASTLEGER

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosialog helsetjenesten brukermedvirkning Fra alibi til realitet?

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

DPS/BUP konferansen 2015

Pasientens helsetjeneste

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Opptrappingsplan for rusfeltet

Generell informasjon

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid?

Terapi på hjul - Pasienter med sammensatte rus- og psykiske problemer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Kommunikasjonsstrategi psykisk helse. Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere

Helsedirektoratet informerer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Helse Fonna toppleiarforum...

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Sykehus, rus, psykiatri og omsorg. Statsbudsjettet 2008

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Strategi 2020 Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Adm. direktør si innstilling:

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Strategisk plan for Blå Kors Norge

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Samhandling for et friskere Norge

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

De viktigste resultatene for voksne

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Byrådssak /11. Dato: 26. april Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan SARK

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Presentasjon av Korfor

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?

Et forsøk på å erstatte en statssekretær

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

Transkript:

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen

Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste året De vanligste lidelsene er angst og depresjon Psykiske lidelser forekommer hyppigere blant dem med lav inntekt og lav utdannelse

Barn og unges psykiske helse 15-20 % av barn og unge har psykiske problemer Ca 8 % med psykisk lidelse Mest angst, atferdsproblemer, hyperaktivitet og depresjoner Flest ungdom, få førskolebarn

Stortinget om psykiatrien i 1998 St.meld nr.25 (1996-1997): Et tjenestetilbud med brist i alle ledd Liten kapasitet i tilbudene for pasienter med psykiske lidelser For dårlig utbygde tjenester i mange kommuner

Stortinget om psykiatrien i 1998 For høye terskler for pasientene og for vanskelig å slippe til For lang tid fra første sykdomstegn til behandling settes inn For dårlig kvalitetssikring av tjenestene

Mål for psykisk helse Forebygge psykiske lidelser i befolkningen og fremme god psykisk helse Virkningsfulle og trygge tjenester Involvere brukere og gi dem innflytelse God samordning og kontinuitet i tjenestene God ressursutnyttelse Tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling

Store endringer i tjenestene

Årlig opptrapping drift

Finansieringsordninger Somatikk: Aktivitetsbasert finansiering Psykisk helse og rus: Rammefinansiering Mål: Psykisk helse og rus får et system for aktivitetsbasert finansiering

Investeringsnivå spesialisthelsetjenesten

Utviklingen i kommunene

Geografisk nære tilbud 1999-2005: 2048 omsorgsboliger ferdigstilt 2936 flere årsverk i kommunene Fortsatt satsing på barn og unge Lokale brukerorganisasjoner Dagsentre Sysselsetting

Antall plasser i bo- og omsorgstiltak 3000 2000 1000 Psyk. sykehjem Komm. omsorgsboliger Totalt 0 1998 2005

Behandlingsplasser døgn for voksne 6000 5000 4000 3000 2000 DPS Psykiatriske sykehus Totalt 1000 0 1996 1998 2005

Flere får spesialisthjelp 1998 2002 2005 Konsultasjoner voksne 476 000 615 000 867 000 Døgnopphold voksne 34 508 41 796 47 564 Kilde: SAMDATA Psykisk helsevern

23 000 flere barn og unge får behandling 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1998 Antall behandlede 2005 Mål 2008

Tilgjengelighet: DPS-utbygging 1996* 2005 DPSer 48 75 Bemanning i DPS** 1763 6746 Døgnplasser i DPS 978 2009 *) Kartlegging i 1996 for Helsetilsynet **) Tall for 2005 er inkl. poliklinisk personell ved sykehus. Kilde: Samdata Psykisk helsevern

DPS veileder DPS strukturen på plass men store variasjoner Behov for å tydeliggjøre Oppgaver Rollefordeling Samhandling Fagkompetanse Ledelse

Status i Opptrappingsplanen De strukturelle målene nås plasser personell konsultasjoner behandlede (barn og ungdom) Utfordringene er de kvalitative målene i planen

Kvalitetsforbedring av sosial- og helsetjenesten - også for psykiatri- og rusfeltet

Psykisk helse og rus Mange pasienter innen rustiltakene mangler behandlingstiltak for sine psykiske lidelser Mange pasienter innen psykisk helsevern mangler rusbehandlingstilbud Mennesker med dobbeldiagnose har sammensatte utfordringer

Problemomfang før rusreformen Manglende data på rusmiddelavhengiges behov og forbruk av sosial- og helsetjenester Kommunale tjenester fungerer ujevnt For liten kapasitet til avrusning Ventelister til legemiddelassistert rehabilitering (Kilde: Sintef 2003)

Problemomfang før rusreformen Lavterskel helsetiltak ser ut til å være nødvendig Tilbudet innenfor psykisk helsevern er mangelfullt og fungerer ikke godt nok Samhandling mellom de ulike delene av hjelpeapparatet er ikke god nok (Kilde: Sintef 2003)

Målene med rusreformen (f.o.m 1.1.04) Tydeliggjøring av ansvar Styrking av brukerrettigheter og status...slik at rett pasient sikres rett behandling til lavest kostnad i godkjente tiltak med kvalitetskrav. (Innst. O. nr. 4 (2003-2004:23)) Må sees i sammenheng med fastlege-, sykehus-, og ny arbeids og velferdsreform

Opptrappingsplan rus 2006-2009 Opptrappingsplanen kommer i høst og har følgende satsingsområder (jf. nasjonal helseplan): Tydeligere folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester Mer forpliktende samhandling Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av pårørende

Planen en ramme for å koordinere Regjeringens samlede satsning på rusfeltet finansieres ved å styrke rammeoverføringene til sykehusene og kommunene 50 millioner i øremerkede midler sammenhengen med satsningen på fattigdom, bolig og psykisk helse forebygge mer og bedre for å redusere det framtidig behovet for behandling og rehabilitering kommunene som skal vektlegge bedre oppfølging og inkludering

Planens strategiske mål innen folkehelse Begrense totalforbruket av alkohol Forbruket av illegale rusmidler skal ned Problemer i arbeidslivet som er knyttet til rusmidler skal reduseres Øke det internasjonale fokuset på sammenhengen mellom forbruket av alkohol og helse Spisse innsatsen på Norges deltagelse i det internasjonale narkotikasamarbeid

50 mill til å styrke rusfeltet Styrking av rusmiddelforskningsprogram i NFR, 3 mill Styrking av kompetanseutvikling i forhold til forebygging i kommunene og strategi for tidlig intervensjon, 2 mill Utviklingsarbeid knyttet til gravide i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), 2 mill, Økt kapasitet til behandlings/avrusing og LAR 19 mill Statsbudsjettet 2007

50 mill til å styrke rusfeltet Styrke arbeidet med lavterskeltiltak og LAR-tiltak i kommunene, 7 mill Kompetansetiltak i samarbeid med KS og kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, 3 mill Rusmestringsenheter i fengsler, 5 mill Videreutdanning i rusfaglig kompetanse for berørt personell*, og evaluering av private rusinstitusjoner, 9 mill. Statsbudsjettet 2007

Effektive virkemidler for å redusere alkoholrelaterte skader Aldersgrenser Vinmonopolordning Avgifter Restriktive skjenkebestemmelser Tiltak mot promillekjøring

Utfordringer Internasjonalisering - press mot eksisterende virkemidler - rettsliggjøring av sosial- og helsepolitikk Endrede holdninger - mer individorientert - større kontakt med utlandet - hyppigere reisevirksomhet Det er blitt vanskeligere å holde fast på de effektive tiltakene

Alkoholkonsum 1995-2005 7,00 6,00 5,00 Ungdom 15-20 år Voksne 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Skadeutvikling kronisk og akutt 180 170 160 150 140 130 Registrert konsum Forgiftning Alkoholisk leversykdom 120 110 100 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Kilde: NPR

400 OVERDOSEDØDSFALL I NORGE 300 200 100 0 Oslo Resten av landet Totalt 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004

PASIENTER I LAR I NORGE 1989-2006 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 R Oslo Resten av landet Totalt 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Konklusjon Forbruket av både legale og illegale rusmidler har økt utfordringer for folkehelsen Rusmiddelavhengige har udekkede behov for sosial- og helsetjenester Behov for økt samhandling mellom nivåene og innen spesialisthelsetjenesten

Konklusjon Opptrappingsplan rus og nasjonal helseplan øker innsatsen på rusfeltet Opptrappingsplanen rus ansvarliggjør kommunene og de regionale helseforetakene til å ta et faglig løft for tjenester til rusmiddelavhengige Virkemidler for å dekke behovene i tjenestene er tydeligere grep for helhet, faglighet og kvalitet i tjenestene