ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Møtested: Næringslivsrommet, Hokksund ungdomsskole, Hokksund Dato: 27.01.2016 Tidspunkt: 16:00 Program: Kl 08:30 12:00 Kl 12:15 - Kl 14:30 - Kl 15:30 - Kl 16:00 - Fellesprogram inkl lunch se eget program Festsalen på Eikertun Næringsplanen Kontakmøte med Musikkrådet Bespisning Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/16 t.o.m. nr. 8/16 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 19. januar 2016 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1
Saksnr Innhold Lukket PS 1/16 RS 1/16 RS 2/16 RS 3/16 Referatsak Oppstart av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Endringer i alkoholforskriften - salgs- og skjenkekontroll Endringer i alkoholforskriften - nytt prikktildelingssytem ved brudd på alkoholloven PS 2/16 Gbnr 154/1 - Klage på avslag om å dele ifra jordbruksarealet med tunet fra resten av landbrukseiendommen. Saksordfører: Per Anton Rakkestad PS 3/16 Søknad om Konsesjon for erverv av gbnr 145/2 og 145/5, Dunserudhagan 47, Fiskum. Saksordfører: Sverre Pedersen PS 4/16 PS 5/16 PS 6/16 Tiltaksstrategier for spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket(nmsk). Saksordfører: Vegard Hustad Høring av forslag til endringer i regelverk for bruk av el-sykler i utmark. Saksordfører: Terje Kristiansen Reklame ved kommunale idrettsanlegg. Saksordfører: Hilde Brandsdal/ Brit Uthne PS 7/16 Søknad om fornyelse av salgsbevilling - Vinmonopolet (org.nr: 817 209 882). Saksordfører: Jan Åge Sørseth PS 8/16 Endringer i alkoholloven som endrer fireårsregelen - varighet på bevillinger. Saksordfører: Knut Kvale
PS 1/16 Referatsak
RS 1/16 Oppstart av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder
RS 2/16 Endringer i alkohoforskriften - salgs- og skjenkekontroll
RS 3/16 Endringer i alkoholforskriften - nytt prikktildelingssytem ved brudd på alkoholloven
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne Bjørg Rian Saksmappe: 2015/4088-41801/2015 Arkiv: 0154/0001 Gbnr 154/1 - Klage på avslag om å dele ifra jordbruksarealet med tunet fra resten av landbrukseiendommen. Saksordfører: Per Anton Rakkestad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/16 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur 27.01.2016 Kommunestyret Opplysningsvesenets fond (Ovf) klager på avslaget de fikk på å fradele tunet og jordbruksarealet øst for Kongsbergveien på Fiskum prestegård. Bakgrunn Fiskum prestegård består av 195 dekar innenfor LNF-område i kommuneplanen hvorav 105 dekar er fulldyrka, 79 dekar er produktiv skog og resten tun og annet areal. Opplysningsvesenets fond søkte om å få dele ifra prestegården med landbruksarealene øst for Kongsbergveien, totalt 108 dekar. Resten, 87 dekar, vil søker sitte med selv til evt fremtidig utbyggingsområde. Kommunestyret vedtok i møte 02.09.2015 følgende på søknad om fradeling av Fiskum prestegård (sak 114/15): Det gis ikke fradelingstillatelse på landbruksarealene øst for Kongsbergveien på landbrukseiendommen gbnr 154/1 etter jordloven. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Begrunnelse Delingen vil føre til reduksjon av ressursgrunnlaget for Fiskum prestegård og legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Delingen fører ikke til en driftsmessig god løsning for landbruket. Hverken for de som vil ha yrket sitt i landbruket eller for fremtidige generasjoner. Opplysningsvesenets fond klager nå på dette vedtaket og har følgende begrunnelse: I vår søknad er det gjort klart at vi ønsker å selge landbruksarealene samt tun med bygninger, som ligger øst for Kongsbergveien. Dette vil etter vår vurdering utgjøre en hensiktsmessig enhet for en ny eier. Kommunen hevder at deling vil føre til opprettelse av en landbrukseiendom til. Fradeling av «område A» gir en landbrukseiendom på om lag 108 daa. Ovf har annen landbrukseiendom i kommunen og Ovfs nåværende landbruksareal, skog og rundt 12 daa dyrka mark (område D), forvaltes sammen med denne og således opprettes det ikke ny driftsenhet. Disse jordbruksarealene på 12 daa vil fortsatt være utleid til bruk med aktiv landbruksdrift og være et tilskudd til drifta på det aktuelle gårdsbruket. 1
Ovf har alltid forvaltet skogen uavhengig av jordbruket, og forvalting av arealene vil også etter fradeling av jordbruksareal bli forvaltet slik. Det er særlig hensynet til bygningsmassen som er at et positivt vedtak i delingsspørsmålet er viktig for grunneier. Kommunen sier selv i sine vurderinger at det er positivt at Ovf vil selge Fiskum prestegard. Et annet delingsalternativ for Ovf er å søke fradeling av tun for å selge dette for seg. Vurdering Det stemmer at Opplysningsvesenets fond eier annet landbruksareal i kommunen. Blant annet Haug prestegård. I delingssøknaden ble det lagt som en premiss at disse eiendommene ikke ble betraktet som en driftsenhet siden de ligger en mil unna hverandre og har tun og landbruksarealer på begge stedene. Delingssøknaden datert 02.09.2015 omhandlet derfor kun landbruksarealer som ble betraktet som en driftsenhet og disse ligger på Fiskum. Siden landbruksarealene på Fiskum blir betraktet som en driftsenhet, vil en deling her føre til en ny driftsenhet som Opplysningsvesenets fond kan selge unna siden. At de vil sitte med skogen og jorda en periode, er uten betydning for saken. Resultatet vil bli det samme at prestegården vil få redusert sitt ressursgrunnlag (fra 195 dekar til 108 dekar) og eiendommen blir delt i to. Dette er negativt og ikke gjeldende landbrukspolitikk. Videre skriver klager at jord- og skogressursene alltid har vært drevet uavhengig av hverandre. Da er de som enhver annen grunneier i kommunen. Den aller vanligste formen for drift i skogen er å la Viken skog eller en annen entreprenør gjøre jobben, mens jorda blir enten drevet av grunneier selv eller leid ut. Mange grunneiere er i tillegg flinke med å ta ut ved til eget bruk. Dette er ikke et tungtveiende argument for å kunne fradele skogen og deler av jorda fra hovedbølet. Det er alltid en fordel at landbrukseiendommer har både jord og skog i forhold til helhetlig ressursforvaltning. Konklusjon Det har ikke fremkommet nye momenter i klagen av betydning for saken. Kommunestyrets vedtak i sak 114/15 datert 02.09.15 bør opprettholdes. Vedlegg 1 Klage på avslag på delingssøknad, gbnr 154/1 2 Gbnr 154/1 - Oversiktskart 3 Kart 4 Gbnr 154/1 - Samlet saksfremstilling av delingssøknaden etter jordloven Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2
Rådmannens anbefaling Kommunestyrets vedtak i sak 114/15 opprettholdes. Det gis ikke fradelingstillatelse på landbruksarealene øst for Kongsbergveien på landbrukseiendommen gbnr 154/1 etter jordloven. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Begrunnelse Delingen vil føre til reduksjon av ressursgrunnlaget for Fiskum prestegård og legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Delingen fører ikke til en driftsmessig god løsning for landbruket. Hverken for de som vil ha yrket sitt i landbruket eller for fremtidige generasjoner. Saken sendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Begrunnelse Det har ikke fremkommet nye momenter i saken som endrer kommunestyrets vedtak av 02.09.15. 3
Øvre Eiker kommune Postboks 76 3300 HOKKSUND Att: Anne Bjørg Rian Vår dato: Deres dato: Vår ref.: Deres ref.: Merk: Gradering: 07.10.2015 l 1.09.2015 09/ 424-16/ TRE 2015/ 4088-30983/ 2015 Fiskum pg - Klage på vedtak i sak 114/ 15 - deling av grunneiendom Vi viser til oversendelse av vedtak i Øvre Eiker kommune, vedrørende Opplysningsvesenets fonds (Ovf) søknad om deling av grunneiendom, gnr 154 bnr 1, Fiskum prestegard. Delingssøknaden gjelder fradeling av et samlet jordbruksareal med påstående bygninger, for salg i det frie markedet. Klageadgang Ovf er hjemmelshaver til den omsøkte eiendommen og har som part i saken rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven (Fvl) 28 (1) og fremsetter med dette klage på kommunens vedtak. Klagens omfang I Øvre Eiker kommunestyre ble det 02.09.15 gjort vedtak i sak 114/ 15 om å ikke gi tillatelse til fradeling av landbrukseiendommen. Vi fremsetter med dette klage på vedtaket og ber om at vår delingssøknad blir innvilget som omsøkt. Vår begrunnelse I vedtaket vises det til l og 12 i jordlova som hjemmel for vedtaket. Det heter her at det skal legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vår søknad er det ort klart at vi ønsker å selge landbruksarealene samt tun med bygninger, som ligger øst for Kongsbergveien. Dette vil etter vår vurdering utøre en hensiktsmessig enhet for en ny eier. Kommunen hevder at deling vil føre til opprettelse av en landbrukseiendom til. Fradeling av «område A» gir en landbrukseiendom på om lag 108 daa. Ovf har annen landbrukseiendom i kommunen og Ovfs enværende landbruksareal, skog og rundt 12 daa dyrka mark (<<område D>>), forvaltes sammen med denne og således opprettes det ikke ny dríftsenhet. Disse jordbruksarealene på 12 daa vil fortsatt være i utleid til bruk med aktiv landbruksdrift og være et O O Opplysningsvesenets fond Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo Telefon +47 23 08 15 00 Besoksadr Rådhusgata 1-3, Oslo E-Post ovf@ovf no Orgnr 970 955 569 www.ovf.no
tilskudd til drifta på det aktuelle gårdsbruket. Ovf har alltid forvaltet skogen uavhengig av jordbruket, og forvalting av arealene vil også etter fradeling av jordbruksareal bli forvaltet slik. Det er særlig hensynet til bygningsmassen som er at et positivt vedtak i delingsspørsmålet er viktig for grunneier. Kommunen sier selv i sine vurderinger at det er positivt at Ovf vil selge Fiskum prestegard. Et annet delingsaltemativ for Ovf er å søke fradeling av tun for å selge dette for seg. Vi ser fram til positiv behandling. Med vennlig hilsen Opplysningsvesenets fond l/(du U1/t ~{:4(z fl? C) Torunn Reinsnos seniorrådgiver
GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift.\/ecf.V E \ -u. \\ 1/ I ', Cid-K- 739-$*( b \ac( WW I 3 { [ Side 1 av 1 L 1%arbu \/.A -... \ K-. \ I '\ '4.f 1;_ ub Q \. /"-.. I55-I9. ~ 155'13E5.35-1 /, "1. :fr35 'i H324 N. HI.) I.. I«'5.57 Fuskum -VL*»-. gamle O Opplnnlngsvucnuls Målestokk: fond 1f 1:3 ooo få*,4»«gm» `\ Date 26.01.2015 httn://webhotel2.2is1ine.no/ Qislinewebinnsvn 0vf/AdvancedPrintComponent/PrintForm.aspx?knr=1 820&temp1ate==DEFAULT&format=A3L&legend=no&scale=3 000&west=207252. 1&south=6628963.8&east=208... 26.01.2015
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne Bjørg Rian Saksmappe: 2015/4088-27297/2015 Arkiv: 0154/0001 Gbnr 154/1 - Søknad om deling av landbrukseiendom etter jordloven - Kongsbergveien 689, Fiskum. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 34/15 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur 19.08.2015 114/15 Kommunestyret 02.09.2015 Saksopplysninger/vurderinger Bakgrunn Opplysningsvesenets fond søker om fradeling av deler av landbrukseiendommen gbnr 154/1 for salg. Arealene som er tenkt fradelt består av jordbruksareal, skog og tun med bygninger. Dette er deler av Fiskum prestegård. Totalt 108 dekar, Område A. Gjenværende teiger på matrikkelenheten 154/1 vil søker beholde. Dyrka mark Skog Annet areal Regulering Sum areal Område A: søkes fradelt 93 daa 6 daa 9 daa Nei, LNF 108 daa Område B: ved skolen 12 daa 1 daa Friområde 13 daa Område C: veistubber i 2 daa Veiformål 2 daa boligområde Område D: Landbruksområder 12 daa LNF 4 daa vei 73 daa LNF 11 daa vei 2 daa LNF 87 daa LNF, 15 daa til fremtidig vei 102 daa Sum areal 121 daa 90 daa 14 daa 225 daa Jordlovens delingsbestemmelser gjelder for alt areal som er avsatt til landbruk i kommuneplanen og i reguleringsplaner. Områdene B, C og deler av D er avsatt til andre formål og omfattes ikke av jordlovens delingsbestemmelse. I denne saken vil det derfor være delingen av område A fra det meste av område D som skal vurderes. Område A: 108 daa. Alt landbruksarealet som ligger øst for Kongsbergveien med tunet på Fiskum Prestegård søkes fradelt. Bebyggelsen består av prestebolig, forpakterbolig, garasje, stabbur og låve. Område D: 87 daa ligger i LNF og 15 daa er avsatt til fremtidig vei fra Rv134 til Darbu sentrum. LNF-området er ubebygd og består av to jordbruksteiger på totalt 12 dekar, 53 dekar skog av høy bonitet, 20 dekar skog av lav bonitet og 2 dekar av Fiskumelva. Det er også en festetomt 154/1/8 som er på 1,5 dekar og blir brukt til lagerplass. Avstanden mellom område A og område D er på ca 1,2 km. Søker opplyser at det pågår en grensejustering mot eiendommen gbnr 155/8 som de ser som formålstjenlig å få avklart før salget av Fiskum prestegård. 1
Regelverk Jordloven 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Vurdering Tunet på Fiskum prestegård ligger flott til og er en perle på Fiskum mellom Fiskum gamle og nye kirke. Dessverre bærer bygningene preg av å ikke være oppgradert på mange år og forpakterboligen er i svært dårlig stand. Det er derfor positivt at Opplysningsvesenets fond vil selge Fiskum prestegård slik at det kan komme inn nye eiere som forhåpentligvis vil ruste opp gården. Område A og D ligger kun litt over en kilometer fra hverandre og disse teigene kan drives rasjonelt sammen. En deling av områdene vil redusere ressursgrunnlaget og opprette en landbrukseiendom til. Dette er negativt og ikke gjeldende landbrukspolitikk. Det er alltid en fordel at landbrukseiendommer har både jord og skog i forhold til helhetlig ressursforvaltning. Ifølge Opplysningsvesenets fond vil de sitte igjen med område D for potensiale for fremtidig utviklingsareal. Rådmannen mener det ikke kan legges til grunn at søker ser for seg boligområder eller lignende på disse arealene så lenge de pr i dag ikke er avsatt til dette formålet. Søker må forholde seg til kommuneplanen og reguleringsplaner på lik linje med andre grunneiere. Dersom de mener det er store muligheter for omregulering, kan de inngå inntil 10 års kontrakt med ny eier om å utvikle området. Grensejusteringen med eiendommen gbnr 155/8 vil bli behandlet som en egen sak uavhengig av denne delingssøknaden. Rådmannen er enig med søker at dette blir klargjort før evt salg av landbrukseiendommen. 2
Festetomten ligger inneklemt til mellom en boligtomt og veisystemene i område og det er ikke et viktig landbruksområde. En fradeling av denne festetomten kunne rådmannen vært positiv til. Rådmannen er negativ til omsøkt deling. Vedlegg 1 Oversendelsesbrev 2 Kart 3 Gbnr 154/1 - Oversiktskart 4 Gbnr 154/1 - Reguleringsplan for nye nedførselsvei fra Rv 134 til Kongsbergveien Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Kommunestyret - 02.09.2015 Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Fagkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 02.09.2015 Det gis ikke fradelingstillatelse på landbruksarealene øst for Kongsbergveien på landbrukseiendommen gbnr 154/1 etter jordloven. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Begrunnelse Delingen vil føre til reduksjon av ressursgrunnlaget for Fiskum prestegård og legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Delingen fører ikke til en driftsmessig god løsning for landbruket. Hverken for de som vil ha yrket sitt i landbruket eller for fremtidige generasjoner. Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur - 19.08.2015 Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyre. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur - 19.08.2015 Det gis ikke fradelingstillatelse på landbruksarealene øst for Kongsbergveien på landbrukseiendommen gbnr 154/1 etter jordloven. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Begrunnelse Delingen vil føre til reduksjon av ressursgrunnlaget for Fiskum prestegård og legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Delingen fører ikke til en driftsmessig god løsning for landbruket. Hverken for de som vil ha yrket sitt i landbruket eller for fremtidige generasjoner. 3
Rådmannens anbefaling Det gis ikke fradelingstillatelse på landbruksarealene øst for Kongsbergveien på landbrukseiendommen gbnr 154/1 etter jordloven. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Begrunnelse Delingen vil føre til reduksjon av ressursgrunnlaget for Fiskum prestegård og legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Delingen fører ikke til en driftsmessig god løsning for landbruket. Hverken for de som vil ha yrket sitt i landbruket eller for fremtidige generasjoner. 4
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Garaas Saksmappe: 2015/11009-43975/2015 Arkiv: 0145/0002 Søknad om Konsesjon for erverv av gbnr 145/2 og 145/5, Dunserudhagan 47, Fiskum. Saksordfører: Sverre Pedersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/16 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur 27.01.2016 Kommunestyret Saksopplysninger Det søkes om konsesjon for erverv av landbrukseiendommen gnr. 145/2 og 145/5. Eiendommen ligger på Darbu ved avkjøringen fra E134 og består i følge jordregisteret av 21 daa. dyrket mark, 557 daa. skog og 42 daa. annet areal. Kjøpesummen er kr. 4.250.000. Erverver er Bjørn Bekkevold. På eiendommen er det våningshus, kårbolig, låve, lager og garasje. Husene er opplyst å være i middels god teknisk tilstand med unntak av kårboligen, som krever en total renovering. Det er lite hogstmoden skog på eiendommen. Eier bruker i dag dyrka marka til beite for hest og grasproduksjon. Erverver ønsker å bruke arealene på samme måte. I tillegg har han planer om å produsere juletrær. Erverver er utdannet anleggsgartner. Søker opplyser at han vil oppfylle boplikten. Ervervet er konsesjonspliktig etter konsesjonsloven 2 jf. 9. Myndigheten til å gi konsesjon er lagt til kommunestyret jf. forskrift 8. desember 2003 nr. 1479 1. Av konsesjonsloven 9 nr. 1-5 fremgår det flere forhold det skal legges vekt på ved konsesjonsavgjørelsen: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Den samme eiendommen ble solgt og konsesjonsbehandlet i 2011(2011/7728). Den avtalte kjøpesummen var da kr. 3.100.000. Vedlagt søknaden den gang var en verdivurdering på kr. 2.540.000. Rådmannen vurderte at denne verdifastsettelsen var i tråd med departementets retningslinjer for prisvurdering og at en pris på mer enn kr. 2.600.000 ikke var en samfunnsmessig forsvarlig pris. Konsesjon ble anbefalt avslått. I den første politiske behandlingen i kommunen ble rådmannens anbefaling vedtatt(ks 130/11). Søkerne klaget på dette vedtaket, og i klagesaken ble kjøpesummen på kr. 3.100.000 akseptert og konsesjon innvilget(ks 195/11). Begrunnelsen for det siste vedtaket var at landbrukstakstens tillegg for boverdi ble økt fra kr. 500.000 til kr. 1.000.000. Vedlagt denne konsesjonssøknaden er det også en verdivurdering utført av den samme takstmannen. Verdien i den nye vurderingen er økt til kr. 3.600.000, dvs. en økning på litt over kr. 1.000.000. Mesteparten av denne økningen skyldes at verdien på våningshuset er økt fra kr. 1.400.000 til kr. 2.450.000, inkl. en boverdi på kr. 1.000.000. Kårboligen har blitt satt noe ned i verdi(-kr. 80.000), mens det er mindre endringer for de andre elementene i taksten. 1
Sammendrag av verditakstene: 2011. 2015 Våningshus med boverdi kr. 1.400.000 kr. 2.450.000 Kårhus kr. 480.000 kr. 400.000 Låven kr. 100.000 kr. 120.000 Verksted kr. 20.000 kr. 20.000 Garasje kr. 20.000 kr. 30.000 Dyrka jord kr. 100.000 kr. 120.000 Skogen kr. 350.000 kr. 370.000 Utmark(jakt) kr. 70.000 kr. 70.000 SUM kr. 2.540.000 kr. 3.580.000 Vurdering Rådmannen er fortsatt av den oppfatning av at verditaksten som ble framlagt i 2011 var utført i tråd med departementets retningslinjer for prisvurdering, jf. rundskriv M-3/2002. Det er ikke kjent eller opplyst noe om at det er utført tiltak på eiendommen, som kan ha påvirket eiendommens verdi i vesentlig grad siden den gang. Rådmannen tar til etterretning kommunestyrets vedtak i 2012 der en pris på kr. 3.100.000 ble godkjent. Det er 4 år siden dette vedtaket ble gjort, og hvis en justerer prisen opp 10%, som er litt mer enn den generelle prisstigningen, kommer en til en pris på 3.400.000. Likevel er dette en pris som ligger betydelig lavere enn den avtalte prisen. Rådmannen finner derfor at den avtalte prisen ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For øvrig finner rådmannen at hensynene bak konsesjonslovens 9 nr. 2 5 er ivaretatt på vilkår av ordinær boplikt. For det tilfelle at kommunestyrets flertall kommer til at det vil innvilge søknaden bør vedtaket i så fall lyde: Bjørn Bekkevold innvilges konsesjon for erverv av gbnr. 145 bnr. 2 og 5 i Øvre Eiker for kr. 4.250.000 på vilkår at han bosetter seg på eiendommen og deretter bebor den i minst fem år. Vedlegg 1 Kart gbnr. 145/2 og 145/5, Dunserudhagan, Fiskum 2 Verditakst Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Søknad Rådmannens anbefaling Det gis avslag på konsesjon til Bjørn Bekkevold på landbrukseiendommen gbnr. 145/2 og 145/5. Begrunnelse Prisen tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 1 og 9. 2
0 200 600m Målestokk 1 : 40000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 05.01.2016 GÅRDSKART 0624-145/2 Tilknyttede grunneiendommer: 145/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord 21.4 5 Overflatedyrka jord 0.0 6 Innmarksbeite 0.1 21.5 S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 65.3 M Skog av middels bonitet 174.3 L Skog av lav bonitet 317.3 i Uproduktiv skog 28.1 585.0 1 Myr 6.1 Åpen jorddekt fastmark 4.0 Åpen grunnlendt fastmark 0.1 10.2 Bebygd, samf, vann, bre 4.7 Ikke klassifisert 0.0 4.7 Sum: 621.4 621.4 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser
\ TAKSERINGSFORBUND Tlf. 32 72 31 00 Telefax: 32 72 31 Ol @ Øver SkOg Mobil (gverby); 95723234 Bevergrendveien 360 3614 KONGSBERG Bank: Foretaksregisteret: firma ost overb -sko.no www.overby skog.no 229l.l3.97203 982 779 022 MVA Verditakst Landbruk - Jøstanrud, G.nr. 145, bnr. 2 og 5 i Øvre Eiker kommune. Eiendommen Jøstanrud, gnr. 145, bnr. 2 og 5 i Øvre Eiker kommune har hjemmelshavere: Siv Anita Fiskum ideell /2 andel og Jan Arild Tollefsen ideell /2 andel. Hjemmelsopplysning hentet fra Grunnboken. Eiendommen har adresse Dunserudhagan 47, 3322 F ISKUM. Eiendommen ligger like ved E-134 ved avkjøringen til Darbu. Den er beliggende ca. ll km fra Kongsberg sentrum. Eiendommen består av 1 teig.... _.._........--. _. _. K.. N..,-_,_ i- Eiendommen er merket med start Øverby Skog AS er anmodet av Siv Anita Fiskum om å ta takst over eiendommen. Befaring av eiendommen ble foretatt 18. mai 2011. Gunhild Nørsterud var tilstede sammen med takstmannen ved befaringen av eiendommen. Takstmannen hadde fri adgang til alle deler av eiendommens arealer og bebyggelse med unntak av 2 mindre bygg. Filnavn: C:\Users\Adm\Documents\Katalog\Øverby skog\2015\verdivurdering\jostanrud\takst Jøsianruddocx Bistand ved: Verdivurderinger, Omsetning av landbruks- og skogeiendommer, Ekspropriasjon - Vemesaker - Odelssaker Skog og utmarksforvaltning- Skogfaglige spørsmål - Utmarksprodukter Skogsdrifier - sluttavvirkning/tynning, tømmer Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer:
Våningshuset ble retaksert ved befaring 9.12.2013. Tilstede var Siv Anita Fiskum og Hans Otto Øverby. Bygningsmassen ble retaksert 15.4.2015. Tilstede var Siv Anita Fiskum (rekvirent) og Hans Otto Øverby Ved befaringen forelå følgende dokumenter: 0 Kartutskrift gårdskart Skog og Landskap 0 Takst utført av Hovde prosjektering, NTF- 6.6.2006 0 Skogbruksplan - FORAN 0 Diverse eiendomsopplysninger 0 Grunnboksutskrift Ved befaring 9.12.2013 ble det tatt ut oppdatert matrikkelutskrift. Vedlegg. 0 Det er innhentet avtale om forkjøpsrett (vedlegg) Ved befaring 15.4.2015 ble det innhentet nye matrikkelutskrifter samt skogdata. (vedlegg) Eiendommen Eiendommen vil ved omsetning være konsesjonspliktig, og denne verdivurdering er derfor utført i tråd med gjeldende rundskriv fra Landbruksdepartementet (M-3/2002), (M-2/2009) og (Ml-2010) vedr. verdsetting i slik sammenheng. Eiendommen vil dermed ikke fritt kunne omsettes i markedet- men er avhengig av godkjennelse fra offentlige myndigheter. Det er ikke odel på eiendommen utfra krav til eiertid. (20 år). Bo- og driveplikt. Det er tatt utskrift av matrikkelen for 145/2 og 5. Denne viser tinglyste heftelser og servitutter som påhviler eiendommen. (Vedlegg). 11022013127386 FORKJØPSRETT Rettighetshaver: NØRSTERUD ARNE REIDAR FØDT: 03.04.1973 GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE Merknad: Arne Reidar Nørsterud har forkjøpsrett, hvis eiendommen skal selges videre med unntak av mellom ektefeller/samboere og til deres bam. Verdien skal være markedspris, jfr. lov om løysingsrettar. Avtalen følger med som vedlegg. Den manuelle grunnboken har dokumenter som antas kun å ha historisk betydning eller som er tinglyst vedr. eiendommens grenser og areal. Oppdraget defineres til fastsettelse av salgsverdi for eiendommen. Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 2 l Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer:
Ø Bebyggelse _, EH, ', Våningshus Byggeår: 1954. 1 /2 etg. med kjeller. Areal BTA BRA 1. etg 90 2.etg 48 Kjeller 46 sum 180 81 43 42 166 1. etg. inneholder: Entre/gang, gang, kjøkken, spisskammers/matbod, stue, soverom, garasje. 2. etg. inneholder: Kjeller inneholder: Gang, 3 soverom, Kjellerrom. bad med wc. Bygning er fundamentert på ringmur i betong - det er usikkert om det er drenert langs mur. Takvann er ført ned til grunn. Bygning er oppført i reisverk med utvendig kledning av liggende panel. Isolering: Sannsynlig mineralull utfra krav på byggetidspunktet. Øverby Skog AS takstjøstanruddocx side 3 I Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer; l I
Ø Taket er lagt med eldre takstein og utstyrt med takrenner og nedløp. Loftet ble inspisert fra loftsluke. Ingen synlige vannskader. Rekvirent opplyser at hun ikke har merket vannskader. Bygning har en teglsteinspipe. Rekvirent opplyser at det er gjennomført tilsyn, og at røykrørs innføring i pipe er forblendet, jfr merknad. Utover dette var det ingen merknader (rekvirent). Det er satt inn varmepumpe. Oppvarming av hus skjer med ved og strøm. Innvendig er veggene dekket med trepaneler, panelplater, parkett, laminatgulv og vinylbelegg på gulv. Agnes Takess plater. Bad i 2. etg. er totalrenovert i 2013. Wc og dusjkabinett. Baderomsplater og fliser på gulv med vannekabler. Kjøkken innredning er fra 2013 (IKEA). Laminatgulv. Elektrisk anlegg: Delrenovert med automatsikringer i skap. Rekvirent kjenner ikke til merknader fra el - inspeksjonen. Røropplegget i huset er totalrenovert. Det er lagt rør i rør. Ved befaringen gjensto renovering av avløpsrør i kjellergulv og ut av bygningen. Det var lukt av kloakk og det sto vann nede i rørgrøft i kjellergulv. Rekvirent opplyser i e-post av 26.5 at dette er utbedret. Dette er ikke sjekket ut nærmere. Vann/ brønn/avløp: Innlagt vann fra eget borehull m/ pumpe. Avløp: Septikkum. Usikkert om det er spredegrøfter. Garasje med elektrisk heising av port. Singelgulv Generelt vedlikehold: Bygningen har et normalt utvendig vedlikehold. Det er behov for â skifte takstein. Innvendig pågår det renoveringsarbeider. Det gjenstår ferdigstillelse på lister, gulv, matbod, med mer. Gården ligger sentralt til i forhold til Kongsberg og Drammen. Boverditillegg kan gis hvis huset har flott beliggenhet og tjener som bosted for næring utenfor landbruket, med mer. Boverditillegget kompenser en tomteverdi. Boverditillegget settes her til kr. l 000 000,- Våningshuset sin verdi verdsettes nedskrevet pga. alder, slitasje, elde og med tillegg for boverdi, til kr. 2 400 000,- Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 4 [ Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: l
Ø k. è Kârbygning - Gamlebygningen Byggeår: Før 1900. 2 etg. med krypkjeller. Areal BTA 1. etg 59 2.etg 59 sum 118 1. etg. inneholder: Entre/gang, dorom, kjøkken, 2 stuer. 2. etg. inneholder: Gang, Rom, stue. Kjeller inneholder: Krypkjeller. Bygning er fundamentert på steinmur. Bygning er oppført i tømmer med utvendig stående kledning. Denne var av dårlig kvalitet og bør skiftes ut. Isolering: Usikker status. Kjeller kun inspisert fra kjellerlem. Fuktig jordgulv. Edderkopper. Taket er lagt med eldre takstein og utstyrt med takrenner og nedløp. Dette er i dårlig forfatning og bør totalrenoveres. Bygning har teglsteinspipe. Rekvirent opplyser at det ikke er gjennomført tilsyn, idet pipa ikke er i bruk. Oppvarming av hus skjer med ved og strøm. Øverby Skog AS takstjøstanruddocx side 5 l Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: i
Innvendig er veggene dekket med trepaneler, tregulv, laminatgulv, teppe og vinylbelegg på gulv. Agnes Takess plater. Det er ikke bad med wc i bygningen. Eldre kjøkken innredning. Elektrisk anlegg: Det har ikke vaert el-tilsyn, rekvirent. Vann/ brønn/avløp: Samme vannkilde som våningshus. Dette har ikke vært i drift, ifølge rekvirent. Avløp: sannsynlig til grunn Generelt vedlikehold: Bygningen er et totalt renoveringsobjekt. Sefrakregistrering - mulig verneverdi. SEFRAK søket feilet pga av feil hos Skog og Landskap. Sannsynlig at bygningen er registrert i Sefrak - dette er ikke sjekket ut nærmere. Tidligere eier opplyser at bygningen har vært leid ut frem til sommer 2010. Leiesum: 3000 kr/mnd. Bygningen blir ikke leid ut. Det er behov for vesentlige renoveringer. Sjarmerende bygning med tømmervegger og potensiale. Verdi: 400 000,- kr. Øverby Skog AS takstjøstanruddocx side 6 takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: l I
g: Låve med fjøs. Byggeår: 1938 BTA: 202 m2 i grunnflate. Låve oppført i tømmer og reisverk. Fundament: Betongmur og pilarer. Stående kledning. Taket er lagt med eldre takstein. Behov for utvendig vedlikehold av tak og kledning. Kjørebru er ikke sikker. Leietakere på gården har benyttet fjøset til hestestall. Bygningen har bruksverdi som lager. Samlet verdi settes nedskrevet til 120 000,- kr. Øverby Skog AS takst jøstanrucldocx side 7 I Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: l
fr* F* 't _, l, r-'.',' n-.. -<~'r Verkstedet Byggeår: ukjent, BTA: ca. 28 m2. Taket er lagt med takplater. Fundament: stein. Stort behov for vedlikehold. Bruksverdi: lager. Sefrakregistrering. (bryggerhuset) Nedskrevet verdi settes til 20 000 kr Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 8 I Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer:
G r '.,. _, < r '\ `». \,..0 _. _ '\'- I*. _.g.- - ~.å 2;.;,x,- s _. Garasje Byggeår: ukjent (rekvirent). BTA: 22 m2. Oppført i reisverk. Fundament betongmur denne har sprekker. Påbegynt til støping av gulv. Taket er lagt med eldre takstein. Enkel bygning som kan brukes til lager. Nedskrevet gjenanskaffelsesverdi settes til 30 000 kr. SEFRAK: Bygningsmassen er ikke registrert i SEFRAK, jfr matrikkelutskrift. Ved en registrering vil flere av bygningene på gården få SEFRAK registrering. Det er også opplyst fra Skog og Landskap at kartlaget med Sefrak feiler og dette kan være årsaken til at det ikke ligger inne. Dette er ikke sjekket ut nærmere. Kva restriksjonar inneber det at ein bygning er registrert i SEFRAK? Det inneber ingen spesielle restriksjonar at ei bygning er med i dette registeret. Registreringa fungerer meir som eit varsko om at det bør gjerast ei vurdering av verneverdien før ein ev. gir løyve til å rive eller endre bygningen. Bygninger oppført før 1650 er automatiskfredet etter kulturminnelova. For bygningar som er eldre enn år 1900, er det lovfesta (Kulturminnelova 25) at ei slik vurdering må gjerast før ein bygge- eller rivingssøknad blir avgjort. Det er likevel mogleg for kommunen å gje rivingsløyve sjølv om kulturminnemyndígheitene tilrår vern. Det er Bygningsmyndigheten som avgjør dette. Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 9 jjtakstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: l
Verdi bygninger Våningshus m/boverdi kr. 2 450 000,- Kårhus Gamlebygningen kr. 400 000,- Låven kr. 120 000,- Verksted kr. 20.000,- Garasie kr. 30.000,- sum kr. 3 020 000,- Areal og kart over eiendommen Kartutskrift fra Skog og Landskap sin gårdskartbase. Tullldzlur = Æ m ` M L V } h5;''' f' ikke 145l2lO 21.4 0.0 0.1 0.0 65.3 174.3 317.3 28.1 6.1 6.1 0.1 2.6 Sum 21.4 0.0 0.1 0.0 65.3 174.3 317.3 28.1 6.1 6.1 0.1 2.6 Rekvirent har ikke merknader til disse tallene og de legges derfor til grunn. 621.4 621.4 Øverby Skog AS takst jastanruddocx I Taksnnannens ansvar er krm knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: I side 10 l
:._. - I Jorda Jorda ligger i hovedsak rundt gården. Det er mindre jordteig befart. Rekvirent opplyser at hun brukerjorda selv. litt oppe i skogen. Denne ble ikke Jorda brukes til grasdyrking Verdi settes skjønnsmessig og hestebeite. til 5500 kr/daa - for jord og beitemark. Verdien på jordarealet avrundet: 120 000,- kr. Øverby Skog AS takstjøstanruddocx side l l I Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: J l
Skogen Beliggenhet Den strekker seg fra E-134 Vestover mot Lurdalen. Det er en lang og smal stripe. Se kartvedlegg. Vegatkomsten er god. Rekvirent opplyser at gården er medeier i Hestedalsvegen som krysser skogteigen flere ganger. Det er korte driftsveglengder på eiendommen. Det benyttes tall fra den nye skogtaksten utført av FORAN - levert 19.5.2011. Se vedlegg. Det er satt ut 6000 planter, samt utfurt noe ungskogpleie i 2012. Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 12 f Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: l
Sammendrag med kommentarer Ø Hovedtall Totalt registrert areal: Produktivt skogareal: Total kubikkmasse: Gjennomsnittlig kubikkmasse pr daa: Tilvekst hogstklasse 2: Tilvekst hogstklasse 3 5: Tilvekst totalt: Gjennomsnittlig tilvekst/daa produktivt areal: Gjennomsnittlig tilvekstprosent: Produksjonsevne totalt: Produksjonsevne pr.daa: 629 daa 552 daa 3255 m3 5,9 m3/daa 12 m3 111 m3 1231113 0,22 m3/daa 3,8 % 262 m3 0,47 m3/daa Hogstkvantum Hkl 4-5 Tynningsuttak hkl 3 125 m3 22 m3 Alle volumtall er bruttotall uten bark, det vil si de er ikke redusert for topp og avfall (5-15%, samt levende skog tiltak 5-10%). 40-35A so- 25 320-15~ 10-6 1 0 ' ' 26 23 20 17 14 l T! A l l l 8 6 Bonitet Figur 1: Prosentvis bonitetsfordeling av det produktive arealet. Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 13 l Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer; l
Hogstklassefordeling Ø Tabell 4: Hogstklassefordelingen av det produktive arealet. Hogstklasse Forklaring Dekar % 1 Skog under foryngelse 194 38 2 Foryngelse og ungskog. 127-25 3 Yngre produksj onsskog 134 26 4 Eldre produksjonskog. 16 3 5 Gammel skog. 39 8 Sum produktiv skog 510 100 40 38 35 ` ' 30 25 3 20 15 10 8 5 3 O I i i v, I I 7&7 ; l m I TI 1 2 3 4 5 Hogstklasse F igur 2: Prosentvis hogstklassefordelingen av det produktive arealet. Miljøregistreringer Det er 2 større MIS figurer på vestsiden av Grunntjern. Disse båndlegger ca. 1000 m3. Skogfond; Saldo Skogfond er den 5.5.2011 oppgitt til kr. 0,- se vedlegg Skogdata fra kommune. Hogst - tilvekst og langsiktig avvirkning. Skogen har skjev hogstklassefordeling og det er tatt ut mye tømmer de siste årene. Skogbruksplanen oppgir en andel på 63 % i hogstklasse I og II. Skogbruksplanen er oppdatert frem til sommer 2009. Det er oppgitt et brutto stående volum på 3 255 m3. Det er tatt ut 1352 m3 i 2010 og 806 m3 i 2011. Videre er det båndlagt ca. 1000 m3 i MIS. Det er oppgitt en Øverby Skog AS takstjøstanruddocx side 14 I Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer; ]
O løpde tilvekst på 123 m3. Stående nyttbar kubikkmasse er redusert for topp, avfall og miljøhensyn 20 %. Med justering for hogst samt MIS og tilvekst er det beregnet et negativt volum på ca. 200 m3. Dette er feil. Det står fortsatt noe volum igjen på eiendommen. Det må påregnes ventetid før en starter opp den store langsiktige avvirkningen. Denne settes til 30 år. Langsiktig nyttbart avvirkningsvolum settes til 160 m3/âr. Frem til år 30 legges det inn et årlig uttak på 30 m3/år. Dette til ved, vindfall med mer. Verdiberegning, tømmerproduksjon Forutsetninger: 50/50 gran/furu. Prisene er hentet fra Viken skogeierforening, 2015. Rotnettoberegning krlm3 Brutto tømmerpris 369 369 Driftsutgifter 125 skogfond 30 måling 7 adm 7 sum utgifter 169 169 Rotnetto 200 Verdi skog: 30 m3 * 200 kr/m3 * 16,66 (kap. faktor4% i28 år) = 100 000 (160 m3 x 200 kr/m3 x 25) (kap.faktor4%) * 0 3335 (disk. faktor 4%, 28 år) = 267 000 sum = 367 000 Her er det trukket inn kostnader ved skogkultur administrasj on med mer. Samlet verdi, skog avrundet kr. 370 000,- Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 15 FTakstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: I I
..»_,--.; Grunntj em Utmark Storvilt og småviltjakt samt fiske organiseres gjennom Fiskum Utmarkslag (rekvirent). Inntekt settes skjønnsmessig til 5 kr/daa/år. (fradrag for adm.) Jaktbart areal settes til 570 daa. Årlig jakt og fiskeinntekt: 2850 kr, denne kapitaliseres med 4 %. Sum jaktverdi, avrundet: 70 000,- kr. Andre forhold: Gårdsveien. Felles veg med nabo til avkjøring til den andre gården. Deretter eget vedlikehold. En hører trafikkstøy fra E-134. Det er skiløyper som krysser eiendommen. Eiendommen ligger i LNF område Øverby Skog AS takstjøstanruddocx side 16 l Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: I
Q Ø Samlet vurdering og takst Eiendommen Jøstanrud, gnr. 145, bnr. 2 og 5 i Øvre Eiker kommune har hjemmelshavere: Siv Anita Fiskum ideell /2 andel og Jan Arild Tollefsen ideell /2 andel. Hjemmelsopplysning hentet fra Grunnboken. Det er tinglyst forkjøpsrett til eiendommen. Eiendommen har adresse Dunserudhagan 47, 3322 FISKUM. Eiendommen ligger like ved E- 134 ved avkjøringen til Darbu. Den er beliggende ca. 11 km fra Kongsberg sentrum. Eiendommen består av 1 teig. Eiendommen består av ca. 552 daa produktiv skog, ca. 21 dyrketjord og beite og har et totalareal på ca. 621 daa. Våningshus oppført i 1954. Kårhus, låve og garasje med mer. Behov for renovering av bygningsmasse. Eiendommen ligger landlig til og egner seg for hestehold med mer. Nedenstående verdi er satt uten at det har vært gjort fradrag av noe slag. Basert på ovenstående beregninger har vi kommet frem følgende verdier: Bygningsmasse kr 3 020 000,- Jorda kr. 120 000,- Skogen kr. 370 000,- Utmark kr. 70 000; kr. 3 570 000,- Samlet verdi, avrundet kr. 3 600 000,- Vi understreker at vi i vurderingen ovenfor har tatt inn en del forbehold og forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen. Øverby Skog AS er ikke ansvarlig for evt. feil opplysninger vedr. areal med mer. Kongsberg 26.5.2015 Ca» (@965. s Otto Øverby Forstkandidat Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 17 I Takstmannens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: I j
l Vedlegg: Matrikkelutskrifter Erklæring om forkjøpsrett Gårdskart Sko gdata Sko gbruksplan Forutsetninger: Taksten er kun basert på visuell befaring uten inngrep i byggverket. Merk at en verditakst ikke er en tilstandsrapport som beskriver byggverket tekniske tilstand. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil /mangler som bør rettes opp. Låneverdi er en forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig belåning. Hvis taksten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Øverby Skog AS takst jøstanruddocx side 18 I Takstmarmens ansvar er kun knyttet takster med NTF merke og underskrevet med initialer: I I
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Garaas Saksmappe: 2015/10449-445/2016 Arkiv: 233 Tiltaksstrategier for spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket(nmsk). Saksordfører: Vegard Hustad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/16 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur 27.01.2016 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Forvaltningen av tilskuddene til en del jordbrukstiltak(smil) og en del skogbrukstiltak(nmsk) ble i 2004 overført fra Fylkesmannen til kommunene. For å prioritere forvaltningen av disse midlene ble kommunene pålagt å utforme strategier for bruk av midlene. Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune har siden 2004 hatt en felles strategiplan. Dette foreslår vi at videreføres for perioden 2016-2019. Fylkesmannen fordeler hvert år midlene til kommunene etter årlige aktivitetsbudsjetter. Det blir vektlagt hvordan den enkelte kommune har forvaltet midlene året før. I Øvre Eiker var tildelte NMSK-midler kr. 550.000 og SMIL-midler kr. 300.000 i 2015. For Nedre Eiker var tildelingen det samme året, NMSK: kr. 150.000 og SMIL: kr. 200.000. Normalt sett vil midlene bli brukt i sin respektive kommune, men dersom det er lite søknader i en kommune og mye i den andre, vil midlene bli omfordelt til beste for landbruket på Eikerbygdene. De årene det har vært for lite eller for mye penger samlet for Eikerkommunene har dette blitt tilpasset nabokommuner, mest Modum. Alle periodene samlet har det blitt overført mer midler fra andre kommuner enn motsatt. Dette gjelder særlig NMSK-midlene. Erfaringer fra de tre periodene ordningen har fungert er at den kommunale forvaltningen av midlene har vært vellykket. Den lokale forvaltningen gjør at vi kan tilpasse tilskuddsreglene slik at vi lokalt kan få størst mulig effekt. Med felles landbrukskontor mellom Eikerkommunene har det vært veldig praktisk å ha en felles strategi. Landbrukskontoret foreslår at strategiene i stor grad videreføres i den neste 4-årsperidoen. Noen mindre endringer omtales nærmere i strategiplanen for spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket(nmsk) 2016-2019. Høring Forslag til nye tiltaksstrategier har vært sendt ut på høring til landbrukets faglag innen jordbruk og skogbruk. Eiker Skogeierlag har uttalt seg, og i tilbakemeldingen støtter de rådmannens forslag. Vedlegg 1 Forslag til tiltaksstrategier 1
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsuttalelse fra Eiker Skogeierlag. Rådmannens anbefaling Vedlagte tiltaksstrategier for spesielle miljøtiltak i jordbruket, SMIL, og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket, NMSK, for perioden 2016-2019 vedtas. Begrunnelse Erfaringer fra de tre periodene ordningen har fungert, er at de vedtatte strategiene har bidratt til en fleksibel forvaltning av midlene, der de viktigste tiltakene har blitt prioritert. 2
Strategiplan for Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Næringsog miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i Øvre og Nedre Eiker 2016-2019 Målsetting Øvre og Nedre Eiker skal ha et aktivt og livskraftig landbruk som har hovedfokus på sterke produsentmiljøer, utnyttelse av naturressursene og miljøvennlig drift. Generelt Strategien gjelder fra 01.01.2016 til 31.12.2019. Dersom det skulle bli store endringer i de sentrale rammebetingelsene, vil det kunne foretas en ekstra rullering innenfor avtaleperioden. Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune har felles landbrukskontor og det er derfor praktisk å også ha en felles strategi. Kommunene får utdelt hver sin pott fra fylkesmannen. Normalt sett vil midlene bli brukt i sin respektive kommune, men dersom det er lite søknader i en kommune og mye i den andre, vil midlene bli omfordelt til beste for landbruket på Eikerbygdene. Spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Utfordringer for jordbruket på Eikerbygdene - Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen skal øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er: o Kontinuerlig produksjon av mat o Ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget o Et velfungerende handelssystem - Erosjon fra dyrka marka er på enkelte jorder stor. Det er både nasjonalt og lokalt fokus på å redusere forurensningsfaren til vassdrag og nærliggende strøk. Da er det blant annet viktig at overflatevann ledes bort, jordstrukturen er god og at grøftene holdes i hevd. - Husdyrbrukere som driver med storfe eller småfe er avhengige av å utnytte innmarks- og utmarksressursene på en god måte. Da må det gjerdes og eksisterende gjerder må holdes ved like. - Øvre og Nedre Eiker har et rikt kulturlandskap og mange flotte verneverdige bygg og bygningsmiljøer som bør tas vare på. I dagens landbruksdrift er flere av disse bygningene lite rasjonelle å bruke og det medfører en ekstrakostnad for bonden å ha mange gamle bygg og vedlikeholde dem. Prioriterte tiltak innen jordbruket Forurensningstiltak
- Hydrotekniske tiltak på og ved jordbruksarealer. Gjelder investeringer knyttet til avskjæringsgrøfter, utbedring av gamle lukkinger og blauthull og reetablering av tidligere bekkeløp. - Erosjonsdempende tiltak. Arbeider med å sette i stand bekker og bekkeskråninger og utbedring av rasområder i bekkeløp. - Anlegging av fangdammer i jordbrukslandskapet. For å redusere forurensingen fra dyrka marka kan det anlegges fangdam nedstrøms jordbrukslandskapet. - Ordningen gjelder ikke forhold knyttet til avfall, søppel og lignende. - Tilskuddssatsen er inntil 30 % av kostnadsoverslaget. Kulturlandskapstiltak - Tiltak for å bevare verneverdige bygninger i landbruket. Bolighus hører ikke innunder ordningen. Det er kun andre gamle bygninger på gården som er oppført før krigen. Vurderinger fra fylkeskonservatoren om høy verneverdi vil bli prioritert. - Tiltak for å holde gammel kulturmark i hevd. Tilskuddet gis primært til rydding og gjerding av gammel kulturmark og arealet blir beregnet ut fra husdyrantallet og kravet om innmarksbeite. Det er et krav at søker forplikter seg til at arealet brukes i minst 10 år fremover. - Tiltak for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet. Inn under dette punktet kommer skjøtsel av gamle store lauvtrær i kulturlandskapet, skilting av stier for befolkningen og rydding av åkerholmer som er eksponert fra offentlig vei og jernbane. - Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Tiltaket kan være å rydde rundt kulturminner eller slå beite for å hindre gjengroing av områder som har stort biologisk mangfold. - Tiltak for å fremme beiting i utmark. Ordningen gjelder for felles utmarksgjerde. - Tilskuddssatsen er inntil 30 % av kostnadsoverslaget. Maks 70.000 kr for skifting av tak. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Strategi for skogbruket. Hovedformålet med en tiltaksstrategi for skogbruket er å finne fram til tiltak, som kan bedre økonomien og øke aktiviteten i skogbruket uten at dette er negativt for miljøet. I forrige periode ble tilskudd til ungskogpleie prioritert. Dette er et tiltak som er meget viktig for å bygge opp en ny skog med kvalitetstømmer. Ungskogpleie vil fortsatt bli prioritert fordi dette tiltaket er det viktigste for å sikre verdiene i fremtidsskogbruket, og at det for en del skogeiere kan være lite midler på skogfondskontoen når ungskogpleien skal gjennomføres(10-20 år etter hogst). Dette gjelder eiendommer som har lite tømmer å hogge. Dette har blitt enda mer aktuelt de siste årene da det på forholdsvis små eiendommer har blitt foretatt store hogster.
Aktivitetsfremmende prosjekter blir fortsatt prioritert. I perioden vil det bli satset på mindre/lokale prosjekter med støtte til lokale aktører. Vi har meget gode erfaringer med denne formen å jobbe på gjennom prosjekt nabohjelp 1.gangs tynning av furu ble ikke prioritert i den forrige tiltaksstrategien. Dette fordi da denne strategien ble skrevet var furuslipprisen så høy, at 1. gangs tynning av furu burde gå med overskudd. De siste 3 årene har slipprisen vært en del lavere og det har derfor blitt gitt tilskudd til furutynning. Furuslipprisen er fortsatt lav og tilskudd til 1. gangs furutynning blir derfor satt opp som 3. prioritet. Furutynning er et nødvendig tiltak for å oppnå en god kvalitet. Det er en bred enighet i skogbruket på Eiker at tynning av gran ikke er så viktig, og tilskudd til grantynning blir derfor ikke prioritert. Skjøtselstiltak av nøkkelbiotoper og bevaring av tiurleiker/hønsehaukreir har det ikke blitt gitt tilskudd til i perioden vi nå har avsluttet. Hovedgrunnen til det er at midlene har blitt brukt opp til høyere prioriterte tiltak. Vi foreslår å fortsatt å ha dette tiltaket på prioritetslisten som nr. 4. Det enkelte års tildeling og aktivitet på de andre tiltaksområdene vil være avgjørende om det blir midler til dette tiltaket. Planting/markberedning blir ikke prioritert fordi disse tiltakene skjer like etter hogst, og da har skogeier alltid en mulighet til å planlegge og sette av nok skogfondsmidler til å dekke disse investeringene. Strategien for forvaltning av de økonomiske virkemidlene i perioden 2016 2019 er i prioritert rekkefølge: 1. Ungskogpleie 2. Aktivitetsfremmende prosjekter 3. 1. gangs tynning furu i h.kl. III 4. Skjøtselstiltak av nøkkelbiotoper og tiurleiker/hønsehaukreir Tilskuddsatser og hvor mange tiltak det kan gis tilskudd til må bestemmes det enkelte år ut fra tilskuddsramme og forventet aktivitet. For alle tiltakene forutsettes det at det blir tatt miljøhensyn i henhold til gjeldende standarder og lovverk.