Bygningers verdiskaping



Like dokumenter
Professor Siri H Blakstad NTNU. SHB 2008 Metamorfose - Senter for eiendomsutvikling og forvaltning

Levetider og bæredyktighet

TEKMAR av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

- eksempler fra forskning og praksis: arbeidsplasser, brukbarhet, fleksibilitet og verdiskaping

Tema for seminaret: Profilering av bygg- og anleggsbransjen som faglig attraktiv arbeidsplass

Produktivitetstall til å stole på?!

LCC ANALYSER FRA GULVBELEGG TIL KVU - ERFARINGER MED LCC NORGE RUNDT

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

LCC som fokusområde i NSB ved store

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet

NBEF representerer byggherrer, eiendomsbesittere,

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Den paradoksale kunnskapsarbeidsplassen en balansekunst i støy fra interaksjoner og kunnskapsdeling

VAKTMESTERMØTE NR 1/2014

Livsløpsplanlegging og LCC. Erfaringer og overblikk. Hva skal jeg prate om? Professor / FoU leder Svein Bjørberg LCC forum 15.

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer

Tradisjonelt har næringslivet gruppert sin verdiskapning i 3 distinkte modeller:

Gjennomføringsmodeller

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør

Software Innovation med Public 360 Online. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør og partneransvarlig Oktober 2014

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Renhold er også FDV. Bergen 19. september Harald Andersen rådgiver

Profesjonell eiendomsdrift verdibevarende eiendomsforvaltning

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Annika Odland og Anniken S. Odland Verdal 21. oktober 2015

Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv. Webinar NAL Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom

LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND 2013/02/08

TESS Hose Management konseptet

FDVU System --- Som en utvidet tjenesteleveranse

Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning. AAR 6028 Strategisk arealforvaltning, EVU kull 11 Høst 2012

Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning. AAR 6028 Strategisk arealforvaltning, EVU kull 10 Høst 2011

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Dagens utfordringer. Systemet

HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen

Oppgradering er noe mer enn teknisk utbedring Tilpasningsdyktighet og brukbarhet Bygningers potensiale

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget?

Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer. SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg

HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Fra utleier til serviceleverandør

Driftskostnader, hva påvirker kostnaden.

Omdømme og omdømmebygging

Valget 2015 er et retningsvalg

MILJØSTRATEGI

Ny norsk stegnorm for byggeprosesser

VERDI FOR EIER OG BRUKER AV EIENDOM

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Den som har skoen på, burde vite hvor den trykker!,

LØNNSPOLITISK PLAN

SMAP Konferanse Om arkitektur «spiller det noen rolle»!

FREMTIDENS FLEKSIBLE SYKEHUS Utfordringer, begreper og grep

Markedsplan. En lærebok om hvordan du skriver en markedsplan som er utledet av virksomhetens forretningsplan. Utgitt av: Kunnskapssenteret.

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser

Ambisjoner i UK Construction2025: «Få 2 skoler gratis når du bygger 7!»

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

VG 9.11: Dramatisk forskjell på dødsrisiko! hva skjer når media bruker forskningsresultater ukritisk?

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Er evnen like stor som viljen i Norge?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene januar professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner?

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Personlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet?

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

Storefjell 28.februar 2005 Privat forvalters syn på LCC

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Case Rikshospitalet FDV premisser

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com

Deler stolte øyeblikk!

Helsesjekk. en input til usikkerhetsstyring

Hvordan få til bedre samspill og stafettvekslinger? - overblikk over utfordringer og muligheter - bærekraftig eiendomsledelse - livsløpsplanlegging

Utbytte av brukerdreven innovasjon

LANDSBY I BYEN PROSESS DEL 2. Viktoria Hamran Fjellbekk Vår 2014

Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs

Strategisk eiendomsledelse

Kritiske prestasjonsindikatorer. Når bør man styre etter KPIer, og hva er mulige fallgruver

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Hvordan få leverandørene til å konkurrere på LCC? Praktiske eksempler og mulige tildelingskriterier

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Østre Agder Verktøykasse

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler?

Bærum kommune Eksempler på OPS. Enhetssjef eiendomsforvaltning Bjørn Fredrik Kristiansen

Kvalitetskommuneprogrammet

OPS - et innovativt valg Hva er OPS og når skal det brukes?

Tilleggsinformasjon om verdiskapning

Saman om ein betre kommune

Styrets lederfunksjon Frode Solberg

HR-planlegging. Menova, 26. januar Christina Høyer Glahn

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Status for NSP-prosjektet Praktiske virtuelle prosjektorganisasjoner

Transkript:

1 Bygningers verdiskaping 1. Hva er verdiskaping i bygg? 2. Ulike verdifokus: 1. Hva koster det å bygge eller kjøpe? 2. Hva koster det gjennom byggets livsløp? 3. Hva får du for det du betaler? 4. Hvordan brukes bygg som innsatsfaktor i brukervirksomheters verdiskaping? Professor Siri H Blakstad NTNU 2 Bygningers verdiskaping Tradisjonelt fokus i byggebransjen og i bygg- og eiendomsforvaltning har vært fokus på kostnadseffektivitet og ikke verdioptimalisering! Flytte fokus? Fra teknisk / økonomisk til andre verdibegreper og mer kvalitative syn på verdiskaping Fra et syn på de bygde omgivelser som tekniske objekter til working assets Fra her og nå til levetid Til en forståelse av at ulike aktører har ulike oppfatninger av verdi

3 Verdiskaping Verdi: Pris, noe som vurderes høyt og gir høy rang. (Bokmålsordboka) Verdiskaping: Å skape materielle eller åndelige verdier. (Bokmålsordboka) Men: Verdi er ikke en objektiv størrelse Ulike aktører Ulike verdikjeder Ulike sosiale oppfatninger av verdi etc. Kostnad (det som skal til for å produsere varen) Pris (det noen er villig til å gi for den) Men er pris eller kostnad verdi????? 4 Verdi = Hva du får Hva du gir Not everything that counts can be counted; and not everything that can be counted, counts. Skilt på Einstens kontor ved Princeton

5 Verdi er avhengig av aktørenes perspektiv og deres relasjoner Kunde Facility Manager Sluttbrukere Brukerorganisasjon Myndigheter Fra Richard Saxon: Be Valuable A guide to creating value in the built environment. Investorer 6 Verdiskaping ulike nivå Nivå 1: Hva koster det å bygge eller kjøpe? Byggekostnad Pris Nivå 2: Hva koster det gjennom byggets livsløp? Årskostnad LCC Hva koster endringer og utvikling? Nivå 3: Hva får du for det du betaler? Realverdi Bruksverdi Teknisk verdi Estetisk verdi Sosial verdi. Nivå 4: Hvordan brukes bygg som innsatsfaktor i brukervirksomheters verdiskaping? Merverdi

7 Nivå 1 Hva koster det å bygge / kjøpe? Kostnader 8

9 Eksempel, byggekostnader Byggfakta: Landsoversikt over kvadratmetermeterprisen forskjellige byggkategoriene 2. kvartal 2007 10 Men kostnad er ikke pris...

11 Reduserte kostnader = høyere verdiskaping? Å redusere byggekostnadene kan gi mulighet for større verdiskaping Gjør flere prosjekter realiserbare? Frigjør midler til andre formål? Produserer mer for mindre ressurser? Men lavere byggekostnader betyr ikke nødvendigvis verdiskaping for alle aktører Hvem tar ut verdiskapingen ved effektivisering og lavere byggekostnader? Nok lønnsomhet i alle ledd? Kan reduserte byggekostnader bety høyere levetidskostnader eller lavere verdi? Byggskader og feil? 12 Nivå 2 Hva koster det gjennom byggets livsløp? Årskostnad, LCC? Hva koster endringer og utvikling?

13 14 Optimalisering av kostnader i byggets livsløp = verdiskaping for eiere og forvaltere av bygninger! LCC med fokus på totaloptimalisering mellom investering, forvaltning, drift og vedlikehold Optimalt vedlikehold? Verdibevarende FDVU hindre at realverdien forvitrer Reduserte kostnader til framtidige ombygginger, endring og utvikling? Hvordan få fokus på livsløpskostnader? Det må etterspørres av oppdragsgivere / byggherrer Involvere aktører fra driftsfasen i planlegging?

15 Ombygginger I løpet av en bygnings livssyklus skjer det utallige endringer Hva er kostnadskonsekvensene i et livsløpsperspektiv? 16 Nivå 3 Hva får du for det du betaler? Ulike typer verdi og oppfatninger av disse?

17 Verdi Realverdi Bruksverdi Teknisk verdi Estetisk verdi Sosial/kulturell/historisk verdi Miljøverdi / miljøbelastning Bærekraft. 18 Sosial/kulturell/historisk verdi

19 Bruksverdi 20 Bruksverdi Egnethet å oppfylle brukernes funksjonelle behov Universell utforming Tilpasningsdyktighet og endringspotensial Usability : Efficiency, Effectiveness and Satisfaction Key Performance Indicators for bruksverdi? Evalueringer, HMS undersøkelser, andre spørreundersøkelser etc.

21 Fra KUNNE arbeidsplassen: Eksempel på vurdering av bruksverdier i kontorbygg 22

23 24 Data fra KUNNE Statoil?

25 Tilpasningsdyktighet Sikre merverdi og god funksjonalitet gjennom hele byggets levetid BUILDING S LIFE CYCLE Initiative Brief Design Construction Å sørge for en best mulig sammenfall mellom brukernes behov og det bygget kan tilby over tid Use and operation Asess value? Continous adaptions Value/use criteria not met Demolition 26 Hvorfor er tilpasningsdyktige bygninger blitt et så aktuelt tema nå? Høy endringstakt både i private og offentlige virksomheter Virksomheter og arbeidsliv i endring Nye arbeidsformer og fleksible plan- og innredningsløsninger Større grad av skreddersøm Høye kostnader når endringer i funksjonskrav krever ombygginger Høyere miljøbevissthet i samfunnet, hos brukere og i BA-bransjen Livsløpsperspektivet Større bevissthet om betydning av interiør og design som merkevarebygging Kontorbygget må kunne huse ulike løsninger i dag i fremtiden (pendelen svinger)

27 Tilpasningsdyktighet Flere perspektiver: Strategisk fokus - planlegging under usikkerhet Lagplanlegging Scenarier Eiendomsbransjens fokus på finansiell fleksibilitet Organisasjonens endringspotensiale Endring i bruk (funksjonell fleksibilitet) Tilpasningsdyktighet i bygget (teknisk, fysisk og romlig) Lag og levetider Ulike måter å oppnå fysisk tilpasningsdyktighet på Å skyte på bevegelig mål. 28 Generalitet - er evnen en bygning har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre egenskaper - er egenskaper ved en bygning, rom eller konstruksjon som gjør den egnet til ulike typer bruk og forskjellige funksjoner. Form og konsept Kapasitet og dimensjoner Robusthet To typer: Bygningsmessig generalitet Innredningsmessig generalitet

29 Photo: Karel Tomei 30 Elastisitet - er evnen en bygning har til å møte vekslende behov for større eller mindre arealer Oppdelbar Muligheter for å dele opp bygget i selvstendige, funksjonelle enheter. Tilbyggbar = utvidelses muligheter: Muligheten for en bygning til å bli påbygd i høyde eller bredde.

31 Fleksibilitet - er evnen til endring innenfor eksisterende hovedstruktur eller hovedkonstruksjon. Innbygde muligheter for å ta vekk, omplassere eller legge til elementer og systemer. Moduler Standardisert Flyttbart, mobilt 32 Teknisk grid. Mulige framtidige arbeidsplassløsninger

33 Plug and play innvendige systemvegger Eksempel Telenor Bergen 34 Fleksible byggesystemer Open building

35 Investeringskostnader og nytte av tilpasningsdyktighet i kontorbygg Høy grad av tilpasningsdyktighet koster 20% - 25% mer enn tradisjonelle løsninger med svært begrenset tilpasningsdyktighet Lønnsomheten er avhengig av betalingsvilje Betalingsviljen er avhengig av nytten, dvs hvor raskt og hvor ofte det oppstår endringsbehov 36 Nivå 4: Hvordan brukes bygg som innsatsfaktor i virksomheters verdiskaping? Merverdi

37 Merverdi av bygninger? Verdiene som er bundet opp i fysiske omgivelser fasiliteter verdiskaping i resten av samfunnet / næringslivet Bygninger kan gi merverdi gjennom bla: Bruksverdi (igjen!) Støtte virksomhetens målsetninger Legge til rette for bedre arbeidsprosesser Bidra til høyere produktivitet, bla gjennom Godt innemiljø - lavere sykefravær? Fornøyde brukere.. Synliggjøre merkevare / identitet 38 1 : 5 : 200? Sammenheng mellom byggekostnader, FDVU-kostnader og kostnader til drift av bruker-organisasjonen Eksempel, City of London: 1 Byggekostnader 5 Forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger i 20 år 200 Byggets brukere lønn og virksomhetens kostnader i 20 år Hva er forholdet i Norske kommuner og for ulike bygningskategorier? Hva er inntektene som genereres over de 20 årene? Fra Richard Saxon: Be Valuable A guide to creating value in the built environment.

39 Å sette i scene 40 The hidden resource The last undermanaged corporate resource is real estate Prof. Hans de Jonge. TU Delft Eksempel kontorbygg kan bygget gi merverdi? Reuters, Canary Wharf, London

41 Målsetninger: Reuters, Canary Wharf FAST Speed Accountabilit Service Teamwork Service to the public Service to the customer Service to the staff From reporting the news to making the news! 42

43 44

45 A great building not only changes your environment, it changes your outlook, your fortunes, your sense of self and community Dan Wieden, co-funder of Wieden + Kennedy 46 KUNNE arbeidsplassen FoU-prosjekt SINTEF 2003-2006 Merverdi: Å støtte organisasjonens målsetninger Hva kan bygget bidra med? Hvordan hemmer / fremmer bygget det vi ønsker å oppnå?

47 Målsetning: Produksjon og deling av kunnskap, læring Kunnskapsdeling både mellom individer og grupper Forsterke kommunikasjon og kontakt Oppmuntre folk til å møtes og til å diskutere Formelt / uformelt Innenfor prosjekt og profesjon På tvers av grenser Arbeide sammen I et felles arbeidsrom mulighet for å observere de andres arbeid Tilgang til delt informasjon Også Taus kunnskap 48 Målsetning: Å tiltrekke seg / beholde gode medarbeiderne Kunnskapsarbeidets viktigste innsatsfaktor er mennesker. Å tiltrekke seg de rette menneskene Å få dem til å bli Når det er konkurranse om arbeidskraften kan et attraktivt arbeidsmiljø bidra til at man får tak I de rette arbeidstakerne Hvilke folk trenger vi? Hva tiltrekkes de av?

49 Videre fokus på bygningers verdiskaping I ressursdiskusjoner og i kampen om politisk oppmerksomhet: Å synliggjøre oppsiden av gode byggeprosjekter og god byggeog eiendomsforvaltning Vi må utvikle videre: En mer presis forståelse av begreper og innholdet i disse Mer kunnskap om sammenhengen mellom ulike egenskaper ved bygget og verdiskapingen som foregår på nivå 3 og 4 Konkrete måltall på hvordan man kan synliggjøre bygningers verdiskaping 50 Verdiskaping?

51 BYGNINGERS VERDISKAPING Oppsummering og gammel visdom I følge Vitruvius i De architectura i ca. år 30 f.kr. skal bygg være: Varige (Firmitis) robuste og stå seg godt over tid, være i god tilstad Formålstjenelige (Utilitas) brukbare og funksjonelle for de menenskene som skal bruke dem Vakre (Venustatis) glede og behage mennesker og gjøre dem håpefulle