FRA SOVEBYER TIL DRØMMEBYER
Globale utfordringer Klimakrisen, befolkningsøkning, matsikkerhet, sårbarhet Careful land-use planning and better international cooperation and governance (are essential )to ensure we do this without threatening food and water supplies or biodiversity, or increasing atmospheric carbon. ECOFYS
Hvorfor en ny visjon er viktig Byene er allerede den desidert største forbrukeren av energi og står for 80 prosent av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor opp mot 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Hvis byene klarer å redusere sine utslipp, vil det med andre ord utgjøre en stor forskjell. Framtidens byer, informasjon fra departementene The building sector is responsible for close to 40% of global greenhouse gas emissions, 12% of global water use, and involves significant material flows. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)
Globale utfordringer - arealutnyttelse Befolkningstetthet, Kartdata fra Globalis, FN-sambandet 1900 2005 INNBYGGER PR. km2: MONACO HØYESTE I VERDEN: 22 179 NORGE: 12,42 NR.151 AV 183 LAND
Globale utfordringer - arealutnyttelse HONG KONG 6500 pers. pr. km2 OSLO 1268 pers. pr. km2 MOSS 479 pers. pr. km2 5
Globale utfordringer - arealutnyttelse Oslo 2111? Innspill fra AHO til Idefestivalen, hentet fra Aftenposten 15.06.11 Hvor tett bør vi bygge i Norge? 6
Globale utfordringer - arealutnyttelse HVORDAN FORHINDRE AT BYER FÅR EN UKONTROLLERT VEKST? HVORDAN FORHINDRE SAMMENGRODDE BYER OG FORSTEDER, MEN SKAPE NYE SENTRUMSKJERNER MED EN STERK IDENTITET? JO STØRRE FLATE VI BESLAGLEGGER JO STØRRE BLIR PROBLEMET. VI KAN IKKE LENGER SPRE BEBYGGELSEN UTOVER VERKEN GLOBALT ELLER NASJONALT. 7
Globale utfordringer - infrastruktur TOKYO BEIJING MUMBAI OSLO
Hvorfor en ny visjon er viktig Miljøverndepartementet har siden 2009 ledet en politisk styringsgruppe for å se på felles strategier for å gi plass til 400 000 nye bosatte og ansatte i Oslo og Akershus som er den forventede veksten frem til 2030. De har utredet 3 ulike modeller i høringsutkastet. Akershus bondelag kontaktet i den forbindelse Snøhetta Oslo for å illustrere at dette er fullt mulig uten å benytte areal som er dyrket.
De 3 ulike modellene som foreligger i høringsutkastet. Overordnete mål. Vil alle 3 forslagene føre til en sammengroing av byer over tid? Hvordan forhindre dette? Lav utnyttelse av tomter og spredt bebyggelse fører til mer bilbruk Eksisterende nettverk vil bli sprengt i løpet av kort tid Pendlebyer Manglende analyse av hvordan eksisterende sentrum kan oppnå forventet fortetting med gode kvaliteter. Mer utnyttelse av dyrket mark
Manglende visjoner? Eksisterende infrastruktur består av korridorer som alle leder inn mot sentrumskjernen Planstrategi frem til 2030 vedtatt av politisk styringsgruppe. Foreslåtte knutepunkter i høringsutkastet. Vil dette se slik ut 100 år frem i tid? Hvordan unngå en sammengroing av byene over tid? Hvordan bygge en infrastruktur og bebyggelse som kan vare i 100 år fremover? Hvordan bygge framtidsbyer der miljøet kommer i første rekke?
..velferd for alle..byer som produserer energi Visjonen hva den kan inneholde..fra de-sentralisering til del-sentralisering....regionen som pilotprosjekt for fremtidens byer i verden....kun gang- avstander....bilfrie byer....autonome byer....en by der alle tar byen i bruk....100-årsperspektiv.... løsninger som imøtekommer alle framtidige krav; klimakrav, befolkningsøkning, teknologisk utvikling og andre endrede forutsetninger.. Visjonen - fordrer: Samarbeid, nytenkning, mot og langsiktighet At stat, fylke og kommune utvikler en visjon i felleskap..utslippsfrie byer.... boområder uten sosiale forskjeller....økt matsikkerhet..
Nye byer etableres på strategiske knutepunkter for å få trykket vekk fra Oslo sentrum. Tanken er at man får en vekselvirkning mellom de nye byene, som gjør at disse knyttes sammen og forbindes med en ny infrastruktur som bygger på den eksisterende. infrastruktur by buffer bygd Forslag om å etablere en grønn buffer rundt fortettede sentrumskjerner for å unngå sammengroing av byer.
Kan man lede infrastrukturen vekk fra sentrumskjernen? Kan man bygge videre på eksisterende infrastruktur, men legge til nye traséer som gir nye forbindelser? Hvordan finne strategiske plasseringer på nye autonome byer som gjør at trafikken ledes vekk fra sentrumskjernen? Skogsbyer Innsjøbyer Markabyer Mjøsabyer Fjordbyer Åsbyer Prinsipper som kan benyttes på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Arkitekt: Toyo Ito
Vannbyer? Ny teknologi, ny kollektivtransport på vann, utslippsfri?
Hvorfor en ny visjon er viktig For Østfold er utfordringen 100 000 nye innbyggere innen 2050. Nesten 3/4 av befolkningen i Østfold bor i de 6 bykommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss, Askim og Mysen. Llikevel bor om lag 40% av befolkningen spredt. Fredrikstad (ca 72 000), Sarpsborg (ca 50 000), Moss og Halden (rundt 30 000), Askim (ca 15 000) og Mysen (ca 3000). Forventet fordeling av vekst innen 2050: Nedre Glomma: 50 000 Indre Østfold: 25 000 Halden: 8000
Hvorfor en ny visjon er viktig Østfolds visjon er «Grenseløse Østfold». I det ligger det at vi vil legge grunnlag for handling og nyskaping ved å bygge ned grenser. Fylkesplanens samfunnsdel (del 1) inneholder mål og strategier for de tre hovedtemaene som til sammen utgjør forutsetningene for en bærekraftig utvikling: Levekår og folkehelse Verdiskaping Miljø Problemstilling i Østfold: Er det mulig å etablere selvstendige byer i Østfold som kan avlaste Oslo med tyngdepunkt i Nedre Glomma? Hva med tettsteder i Indre Østfold med mindre vekst, eksempelvis Nes, Gjerdrum, Aurskog- Høland og Enebakk? Skal disse sentrene dø ut, eller er det kvaliteter her som kan forsterke det stedlige særpreget?
Dagens planstrategi
Nye autonome miljøbyer i Østfold? Oslo Lillestrøm Tranby Hokksund Drammen Ski? Askim Mysen Holmestrand Hvittingfoss Horten Moss Sarpsborg Rakkestad Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Fredrikstad Halden Larvik Strømstad
Nye autonome miljøbyer i Østfold? Ski Askim Mysen fra 3000-30 000? 25 000 Horten Moss Rakkestad? Karlshus? Sarpsborg Tønsberg Fredrikstad Halden 50 000 Strømstad
Fra drøm til virkelighet Eksempel Minnesund Snøhetta Oslo har på oppdrag fra Akershus bondelag visualisert en metode som kan benyttes som verktøy for å styre en planprosess og arealforvaltning på en slik måte at man unngår å bygge ned dyrket mark.
Eksperiment: Foreslått tildelt areal til nye byer: 3,14 km2 + r = 1km a= 3,14 km2 Tetthet tilsvarende Grünerløkka : Ca 10 000 innb./ km2 = Nye byer med ca 30 000 innbyggere (Arendal, Hamar) + = Autonome byer?
Minnesund + + Finne stedets særegenhet for å finne riktige bebyggelsesprinsipper
BY- BUFFER- BYGD Tilknytning til regionale transportårer Sykling Korte avstander Automatisert transport Utslippsfrie transportmidler
Minnesund Påkobling til kollektivknutepunkt bør legges strategisk til sentrum, og ikke nødvendigvis i sentrumskjernen. Ny infrastruktur i byen må stedstilpasses. BYGD- arealet utenfor den grønne bufferen blir uforandret, men man bør også her etterstrebe kollektivtransport fra eksisterende bokjerner til byen. Innenfor ny bykjerne bør regjeringen utfordres med tanke på hvilken teknologi man skal satse på for framtiden for å forbinde byene, og for fremkommeligheten inne i bykjernene. Hvor langt kan vi gå når det gjelder utslippsfri alternativer?
BY- BUFFER- BYGD Kultur Parker Boliger Industri Næring Bilfritt Gode Arealeffektivt møteplasser Mangfold Vitalt Grønt Kompakt
Minnesund Finne stedets særegenhet for å finne riktige bebyggelsesprinsipper BY- framtidens byer er autonome. Man skal både bo og jobbe i framtidens byer. De skal være bærekraftige der miljøforvaltning, økonomisk vekst og sosial framgang er likeverdige komponenter. Byene skal finne stedets særegenhet, og tilby noe unikt som ingen andre byer kan tilby. Det tenkes en fortettet byplan der avstandene er korte. Det er høy kvalitet i alle ledd. Man bør strebe etter å ligge i front når det gjelder framtidig teknologi for å ikke bare imøtekomme dagens miljøkrav, men også framtidens miljøkrav.
PARTICIPATION IDENTITY SNØHETTA
din egen grønnsakshage
Miljøprosjektet Filipstad, Snøhetta 30
BY- BUFFER- BYGD Parkering Energiproduksjon Rekreasjon Tilknytningspunkter Dyrket mark til automatisert transport Matproduksjon Biodiversitet Skog Lys, luft, utsikt Vann
Minnesund riktige grønne rammer BUFFER- en grønn ring som omkranser byen, der arealet benyttes til: dyrkbar mark for lokal matproduksjon for byen, arealer for ny fornybar energi som vindmøller, solcellepanel, rekreasjonsområder, parkering under bakken, kjøpesentre under bakken. Den grønne bufferen gjør at man alltid får et grønt areal i overgangen til neste by, og på denne måten unngår en sammengroing av byer.
Eksempel Mysen Fra 3000 til 30 000? Snøhetta Oslo har på oppdrag fra Akershus bondelag visualisert en metode som kan benyttes som verktøy for å styre en planprosess og arealforvaltning på en slik måte at man unngår å bygge ned dyrket mark.
radius= 1000m
ENERGIPARK/ VINDMØLLER/ SOLCELLEPARK/ PRODUKSJON AV BIOBRENSEL SMART GRID MILJØBYEN MYSEN GRØNN BUFFER DYRKET MARK/ PARKERING KJØPESENTER OG BUTIKKER UNDER BAKKEN
Eksempel Karlshus 30 000? Snøhetta Oslo har på oppdrag fra Akershus bondelag visualisert en metode som kan benyttes som verktøy for å styre en planprosess og arealforvaltning på en slik måte at man unngår å bygge ned dyrket mark.
ENERGIPARK/ VINDMØLLER/ SOLCELLEPARK/ PRODUKSJON AV BIOBRENSEL SMART GRID MILJØBYEN KARLSHUS radius= 1000m GRØNN BUFFER DYRKET MARK/ PARKERING KJØPESENTER OG BUTIKKER UNDER BAKKEN
Masdar City; Et eksempel på en utslippsfri, autonom by som er under bygging Masdar City, Abu Dhabi, by Foster + Partners
Eksempel på et framtidens byer prosjekt i Trondheim: Brøset miljøby
Framtidens byer med Brøset miljøby som spydspissprosjekt. En avholdt konkurranse om ny bydel i Trondheim med mål om å være klimanøytral, og redusere utslipp med 70-90% av dagens utslipp. Vil skape Brøset- effekt. Brøset-effekten skal gjøre Trondheim til forbilde for andre modige byer både i Norge og utlandet. 4 kontorer er valgt for å utarbeide masterplan som skal ferdigstilles i løpet av 2011: Asplan Viak, Trondheim SLA landskapsarkitekter, København COWI AS, Oslo Code arkitekter, Oslo Illustrasjon fra Cowi laget av Placebo Effects Folk må bo tett og husene må ligge tett Innbyggerne må i større grad dele framfor å eie selv Lite bruk av bil og få p-plasser. Bildedelordning med el-biler Utprøving av ny teknologi for å skaffe energi og spare energi Tilrettelegging for butikker og tjenester inne i selve bydelen Grøntområde for aktiviteter og rekreasjon der du bor
Illustrasjon fra SLA landskapsarkitekter, København Brøset som prosjekt i Framtidens byer Både tematisk- og tidsmessig er utviklingen av Brøset-området et, for Trondheim kommune, prioritert prosjekt i Framtidens byer. Her vil Trondheim kommune samarbeide med de andre byene og dele erfaringer om klimatilpasset planlegging og bygging. Dette vil gi verdifull kompetanse med overføringsverdi for fremtidens byplanlegging. Framtidens byer, informasjon fra departementene
Eksempel på tettstedsutvikling i Nittedal
Nære Nittedal
BEBYGGELSESTETTHET MO/ROTNES OMRÅDET
RIKSVEI-BARRIERE
FRA RIKSVEI 4 TIL LOKALVEI FORSLAG BASERT PÅ RIKSVEI 4 I TUNNEL FRA KJUL TIL ÅNEBY TRASE V1/V2.
LOKALVEI-GENERATOR
KOLLEKTIV TRANSPORT
NY TURSTI
FREMTIDIG SENTRUMSUTVIKLING
PROGRAMMATISK INNDELING
BJERTNES VIDEREGÅENDE IDRETTHALL/SVØMMEHALL BOLIGER BOLIGER TURVEI BARNESKOLE BOLIGER/NÆRING BOLIGER/NÆRING/HANDEL BARNEHAGE BOLIGER/NÆRING KIRKE BIBLIOTEK/BOLIGER/NÆRING KULTURHUS /HANDEL HANDEL- Mosenteret utvidet FYRSTIKKPLASSEN NITTEDAL TORG TURVEI SOMMER SKILØYPE VINTER BOLIGER/HANDEL KOMMUNIKASJONSKNUTEPUNKT ØRFISKEPARKEN PRØYSENSTIEN FAMILIENS HUS- OFFENTLIGE TJENESTER ELDRESENTER OMSORGSBOLIGER OFFENTLIGE TJENESTER TURVEI ØST-VEST FORBINDELSE SENTRUMSPLAN
FYRSTIKKPLASSEN NITTEDAL TORG ØRFISKEPARKEN
NÆRING BOLIGER BOLIGER/NÆRING BOLIGER OMDISPONERING AV AREAL BOLIGER BOLIGER PLANENS FREMTIDIGE UTBYGGINGSPOTENSIAL 30-60 ÅR
AREALKREVENDE NÆRING UTVIKLES UTENFOR NITTEDAL SENTRUMSOMRÅDE- F.EKS KJUL KRYSSET (Anbefalt i handels-analyse)
BOLIGER I SKRENTEN BOLIGER VED ELVEBREDDEN BOLIGER I SENTRUM KOMBINERT MED HANDEL/KULTUR/KONTOR BOLIGER SENTRUMSNÆRT OG TETT PÅ KULTURLANDSKAPET KAN KOMBINERES MED HANDEL I 1.ETASJE BOLIGER OMSORGSBOLIGER LOKALISERT NÆRE HELSEINSUTISJONER OG ANDRE SERVICEINST. BOLIGER
I SKRENTEN VED ELVEBREDDEN TETT PÅ BOLIGTYPOLOGIER
Nære Nittedal
Metode og verktøy for planleggere Samarbeid mellom planleggere og utbyggere Eksempel Aksdal
FILL OUT THE VOLUME SNØHET
SUBTRACTION SNØHET
SUBTRACTION SNØHET
SUBTRACTION SNØHET
ADJUST SNØHET
ADJUST SNØHETTA
ZONING
SNØHETTA