FRA SOVEBYER TIL DRØMMEBYER

Transkript

1 FRA SOVEBYER TIL DRØMMEBYER

2 Introduksjon Bærekraftighet Kvaliteter Uten visjoner Visjonen Visjonens innhold Visualisering av visjonen Hvordan konkretisere visjonen? Prinsipper Eksempler Fra drøm til virkelighet

3 Introduksjon Det globale perspektivet Prinsipper for bærekraftige byer

4 Globale utfordringer Klimakrisen, befolkningsøkning, matsikkerhet, sårbarhet Careful land-use planning and better international cooperation and governance (are essential )to ensure we do this without threatening food and water supplies or biodiversity, or increasing atmospheric carbon. ECOFYS

5 Globale utfordringer - arealutnyttelse Befolkningstetthet, Kartdata fra Globalis, FN-sambandet INNBYGGER PR. km2: MONACO HØYESTE I VERDEN: NORGE: 12,42 NR.151 AV 183 LAND

6 Globale utfordringer - arealutnyttelse Menneskelig inngripen i økosystemet, Kartdata fra Globalis, FN-sambandet

7 Globale utfordringer - arealutnyttelse HVORDAN FORHINDRE AT BYER FÅR EN UKONTROLLERT VEKST? HVORDAN FORHINDRE SAMMENGRODDE BYER OG FORSTEDER, MEN SKAPE NYE SENTRUMSKJERNER MED EN STERK IDENTITET? JO STØRRE FLATE VI BESLAGLEGGER JO STØRRE BLIR PROBLEMET. VI KAN IKKE LENGER SPRE BEBYGGELSEN UTOVER VERKEN GLOBALT ELLER NASJONALT. 7

8 Globale utfordringer - arealutnyttelse OSLO 1268 pers. pr. km2 HONG KONG pers. pr. km2 8

9 Globale utfordringer - infrastruktur TOKYO BEIJING MUMBAI OSLO

10 Bærekraftighet Miljøforvaltning Sosialt miljø Økonomisk vekst Energieffektivitet Bærekraftighet Sosioøkonomisk vekst Sosial framgang

11 Bærekraftighet Hvorfor en ny visjon er viktig Planlegging på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

12 Hvorfor en ny visjon er viktig Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Byer er nå hjem til halvparten av verdens befolkning. Byene er allerede den desidert største forbrukeren av energi og står for 80 prosent av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor opp mot 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Hvis byene klarer å redusere sine utslipp, vil det med andre ord utgjøre en stor forskjell. Framtidens byer, informasjon fra departementene

13 Hvorfor en ny visjon er viktig The building sector is responsible for close to 40% of global greenhouse gas emissions, 12% of global water use, and involves significant material flows. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Improvements in the buildings sector is essential to reducing a significant component of global greenhouse gas emissions while also boosting productivity and economic activity. Ernst Ulrich von Weizsäcker,,Factor Five

14 Hvorfor en ny visjon er viktig Stadig flere mennesker opptar mer plass, og matjorden taper. Årlig forsvinner mellom og dekar jordbruksarealer og siden 1950 er mer enn en million dekar bygget ned. I og med at bare tre prosent av landets areal er dyrkbart, er dette ganske store tall Det aller første som må gjøres er å sikre at kommunene ikke kan bygge ned verdifull matjord uten å erstatte den Hvis norske kommuner fortsetter å spre bebyggelsen tynt utover, vil landets infrastruktur sakte, men sikkert havarere. Erling Dokk Holm v/ Markedshøyskolen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

15 Nasjonale utfordringer Økonomisk, sosial og miljømessig utvikling Klimanøytralitet Møte strenge klimakrav og ulike scenarier for energitilgjengelighet Utvikling av ny fornybar energi Infrastruktur som tar høyde for befolkningsvekst. Utvikling av fornybar infrastruktur Redusere bilbruk, øke utslippsfri kollektivtransport Arealeffektivitet for å sikre jordvern, matproduksjon, naturmangfold, rekreasjonsmuligheter, kulturlandskap og bevaring av grønnstruktur

16 Nasjonale utfordringer Flerkjernet utvikling Nye byer som selvstendige bolig- og arbeidsmarkeder Økonomisk vekst og arbeidsplasser Stimulering av lokalt næringsliv Større utnyttelse av lokale ressurser Tilbud som bygger opp om stedets identitet

17 Det regionale perspektivet Nye byer med større grad av autonomi Forsterke stedlige kvaliteter og legge til nye Diversitet; kulturtilbud, næringsliv, bolig og rekreasjon Komprimere bruk av land ved å bygge på lite fotavtrykk. Høy utnyttelse av tomter fremfor å bygge på grønne tomter. Høy kvalitet i alle ledd: fra planlegging til gjennomføring. Korte avstander, bilfrie og utslippsfrie sentra

18 Det lokale perspektivet - kvaliteter Gode boforhold, korte avstander mellom by og land Økt livskvalitet gjennom mindre behov for pendling, tilgjengelighet til rekreasjon, flere tilbud i umiddelbar nærhet, mulighet til å påvirke eget lokalsamfunn, bærekraftig livsstil Tilrettelegge for menneskelig interaksjon, integrasjon, vitalitet, trygghet, oversiktlighet Viktigst av alt er å skape gode sosiale arenaer. Utvikling som tar vare på de lokale biotoper og som verner landområder Integrering av grønne arealer i urbane områder. Etablere sterke sentrumskjerner med gode fellesarealer i form av plasser, parker, turveier, friluftsområder og dyrket mark.

19 19

20 Det lokale perspektivet bygningsteknisk Fortetting, kompakt bygging, nytenkning av boligprinsipper, energiproduksjon, energibruk og transportsystemer Designe på en måte som reduserer behovet for energi til oppvarming, nedkjøling og materialproduksjon Brukerorientert og funksjonelle strategier for å redusere bruk av energi i bygg Utvikle energibesparende- og produserende teknologier for bygg Bygg som også produserer energi Et smart-grid-system som distribuerer og deler energi

21 Miljøprosjektet Filipstad, Snøhetta 21

22 Miljøprosjektet Filipstad, Snøhetta 22 Illustrasjon: MIR

23 De 3 ulike modellene som foreligger i høringsutkastet. Overordnete mål. Sammengroing av byer og tettsteder Lav utnyttelse av tomter og spredt bebyggelse mer bilbruk mer utnyttelse av dyrket mark Sovebyer Eksisterende nettverk vil bli sprengt i løpet av kort tid Ingen helhetlig plan Steder uten identitet og uten sentrum Hvordan bygge en infrastruktur som kan vare i 100 år fremover? Hvordan planlegge bebyggelse 100 år frem i tid? Hvordan bygge fremtidsbyer der miljøet kommer i første rekke? Hvilke tettsteder skal bygges ut til byer? Hvilke kriterier skal legges til grunn? Hvor tett skal man bygge de nye byene? Hvor egnet er eksisterende sentrum for fortetting? Hvordan unngå en sammengroing av byene over tid? Hvordan styre veksten, og planlegge for et maksnivå av utviklingen? Er det allerede områder i Oslo som har nådd dette maksnivået? Ref. diskusjoner om utbyggingen av Bjørvika Skal utbygging av eksisterende tettsteder stoppe helt, slik at man får et klart skille mellom by og bygd? Hvordan forutsi hvilke steder som får størst vekst? Sentrum er ofte et veikryss, en hovedgate. Hvordan benytte vekst til å gi identitet til identitetsløse steder? Hvordan ta vare på grøntområder og dyrket mark? De samme utfordringene som i modell 2, men her kan det fort bli veldig utydelige grenser mellom hva som regnes som tettstedssatsing og hva som regnes som byutvikling. Hvor mye kan tettstedene vokse før de også går over til å bli byer? Hvordan skille mellom modell 2 og 3 over tid? Er det mulig at alle tettsteder i Oslo- Akershus vil måtte tenke at de over tid kommer til å utvikle seg til en by, eller skal man etablere nye byer der det i dag ikke er noen eksisterende bebyggelse?

24 Uten visjoner

25 Visjonen hva den kan inneholde..velferd for alle, naturmangfold og økonomisk vekst....fra de-sentralisering til del-sentralisering....bilfrie byer....regionen som pilotprosjekt for fremtidens byer i verden....korte avstander....autonome byer....diversitet årsperspektiv....robuste løsninger som imøtekommer fremtidens klimakrav, befolkningsøkning, teknologisk utvikling og andre endrede forutsetninger....utslippsfritt samfunn....attraktive boområder....økt matsikkerhet..

26 Visjonen - fordrer: samarbeid, nytenkning, mot og langsiktighet at stat, fylke og kommune må i fellesskap utvikle en visjon integrert design, interaktive prosesser og multidisiplinær tilnærming

27 Visjonen- det fjerde alternativ De autonome byene Nye sammenhenger, ny infrastruktur Vitalisering av hele regionen Prinsipper på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå

28 Visjonens innhold Klima- og ressurseffektiv arkitektur basert også på transportløsninger, arealbruk, materialbruk, landskapstilpasning, jordvern og ny fornybar energi Autonomi, diversitet, velferd, bærekraft

29 infrastruktur by buffer bygd Kan man bruke dyrket mark og grønne områder som klare grenser mellom byene?

30 Skogsbyer Innsjøbyer Markabyer Mjøsabyer Fjordbyer Åsbyer Arkitekt: Toyo Ito

31 Vannbyer? Ny teknologi, ny kollektivtransport på vann, utslippsfri?

32 BY- BUFFER- BYGD Kultur Parker Boliger Industri Næring Bilfritt Gode Arealeffektivt møteplasser Mangfold Vitalt Grønt Kompakt

33 BY- BUFFER- BYGD Parkering Energiproduksjon Rekreasjon Tilknytningspunkter til automatisert transport Biodiversitet Skog Lys, luft, utsikt Dyrket mark Matproduksjon Vann

34 BY- BUFFER- BYGD Tilknytning til regionale transportårer Sykling Korte avstander Automatisert transport Utslippsfrie transportmidler

35 Visualisering av visjonen Tett? Høyt? Flytende? Svevende? Under bakken? Over bakken?

36 Tett? Eco-pads, Boston, by Höweler + Yoon Architecture 36

37 Høyt? Zorlu Ecocity, by Llewelyn Davies Yeang

38 Flytende? The Lilypad, by Vincent Callebauman 38

39 Svevende? 39 Utopian metropolis, San Francisco, by IamotoScott Architecture

40 Over bakken? Architects : MVRDV 40

41 Under bakken? 41 Tianjin Eco City, by Surbana Urban Planning Group

42 Masdar City; Et eksempel på en utslippsfri, autonom by som er under bygging Masdar City, Abu Dhabi, by Foster + Partners

43

44 we can supply almost all of our energy needs from renewable sources by 2050 while maintaining rates of economic growth and leading prosperous, healthy lifestyles. ECOFYS

45 Fra drøm til virkelighet Noen eksempler: Minnesund Fetsund Ski Lillestrøm

46 Eksperiment: Foreslått tildelt areal til nye byer: 3,14 km2 + r = 1km a= 3,14 km2 Tetthet tilsvarende Grünerløkka : Ca innb./ km2 = Nye byer med ca innbyggere (Arendal, Hamar) + = Autonome byer?

47 Eksperiment: Foreslått tildelt areal til nye byer: 4,8 km2 (tilsvarende Grünerløkka i utstrekning) r = 1,24km a= 4,8 km2 + + Tetthet tilsvarende Grünerløkka : Ca innb./ km2 = Nye byer med ca innbyggere (Tromsø, Ålesund, Tønsberg)

48 Minnesund 48

49 + + Finne stedets særegenhet for å finne riktige bebyggelsesprinsipper

50 Finne stedets særegenhet for å finne riktige bebyggelsesprinsipper Minnesund

51 riktig infrastruktur Minnesund

52 riktige grønne rammer Minnesund

53 Fetsund

54 Ski

55 Lillestrøm 55

56 Framtidens byer med Brøset miljøby som spydspissprosjekt. En avholdt konkurranse om ny bydel i Trondheim med mål om å være klimanøytral, og redusere utslipp med 70-90% av dagens utslipp. Vil skape Brøset- effekt. Brøset-effekten skal gjøre Trondheim til forbilde for andre modige byer både i Norge og utlandet. 4 kontorer er valgt for å utarbeide masterplan som skal ferdigstilles i løpet av 2011: Asplan Viak, Trondheim SLA landskapsarkitekter, København COWI AS, Oslo Code arkitekter, Oslo Illustrasjon fra Cowi laget av Placebo Effects Folk må bo tett og husene må ligge tett Innbyggerne må i større grad dele framfor å eie selv Lite bruk av bil og få p-plasser. Bildedelordning med el-biler Utprøving av ny teknologi for å skaffe energi og spare energi Tilrettelegging for butikker og tjenester inne i selve bydelen Grøntområde for aktiviteter og rekreasjon der du bor

57 Illustrasjon fra SLA landskapsarkitekter, København Brøset som prosjekt i Framtidens byer Både tematisk- og tidsmessig er utviklingen av Brøset-området et, for Trondheim kommune, prioritert prosjekt i Framtidens byer. Her vil Trondheim kommune samarbeide med de andre byene og dele erfaringer om klimatilpasset planlegging og bygging. Dette vil gi verdifull kompetanse med overføringsverdi for fremtidens byplanlegging. Framtidens byer, informasjon fra departementene