AFT Kvalitetsrapport 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1
1 Innledning... 3 1.1 Oppsummering... 3 1.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST... 3 1.3 Undersøkelser... 4 1.4 ASKU... 4 1.5 Tilsynssensor... 5 2 Gjennomførte tiltak i 2012... 5 3 Analyse av studiekvaliteten i HiST... 7 3.1 Læringsutbytte... 7 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.1.2 Karakterer... 8 3.1.3 Andel som består praksis... 9 3.1.4 Opplevd læringsutbytte - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012... 10 3.1.5 Opplevd læringsutbytte - kandidatundersøkelsen... 11 3.1.6 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte... 11 3.2 Inntakskvalitet... 12 3.2.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass... 12 3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter... 13 3.2.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket... 13 3.2.4 Studieforberedende mottak på programmet... 14 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program... 14 3.3 Undervisningskvalitet... 19 3.3.1 Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk... 19 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling.. 19 3.3.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner... 21 3.3.4 Opplevd undervisningskvalitet - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012... 21 3.3.5 Studentmobilitet... 23 3.3.6 Studieevalueringer på avdelings/programnivå... 24 3.4 Ressurser og læringsmiljø... 25 3.4.1 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger... 25 3.4.2 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiekvalitetsundersøkelsen 2012... 25 3.4.3 Andre evalueringer og vurderinger... 29 4 Særskilte evalueringer... 30 4.1 NOKUT... 30 4.2 Selvevaluering... 30 4.3 Nye og sterkt endrede utdanninger... 30 2
[her settes evt. ASKU/avdelingsstyrevedtak ifht avdelingenes kvalitetsrapport inn.] 1 Innledning 1.1 Oppsummering Avdeling for teknologi har i 2012 arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling på alle nivå. Vi jobber også videre med implementering av tiltak i overenstemmelse med kvalitetssystemet for utdanning og læringsmiljø ved HiST sentralt. Den nye rutinen for studieevaluering fra 2011 har blitt evaluert, og vi ser at den ikke fungerer optimalt. Svarprosenten er lav og undersøkelsen er ikke godt nok forankret hos faglærer. I tillegg gir tall-svar fra studentene lite matnyttige tilbakemeldinger til faglærerne. Dette vil bli forsøkt endret i 2013 slik at rutinen blir bedre. I løpet av året er det gjennomført flere undersøkelser som identifiserer forhold som kan forbedres. Studiekvalitetsundersøkelsen gir oss nyttige innspill til vårt pedagogiske opplegg og organisatoriske virksomhet. I 2012 gjennomførte AFT prosjektet «Fakta om frafall». Tiltak knyttet til reduksjon av frafall ved AFT har i for stor grad vært basert på antagelser, og det var behov for å få på plass faktabasert kunnskap. Derfor ble ca. 200 personer som hadde sluttet siste 3 år oppringt og intervjuet om sine valg. AFT har også gjennom revisjon av strategi- og plandokumentet satt utdanningskvalitet som primærfokus i 2013. 1.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved AFT Avdelingens arbeid med å sikre kvalitet i sine utdanninger er forankret i Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST som ble vedtatt av høgskolestyret i juni 2010 (HS-V-020/10). Ansvarsfordelingen i kvalitetssystemet er knyttet til høgskolens linjeledelse. Avdelingsstyret skal bidra til at den faglige virksomheten ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Dekan står ansvarlig ovenfor rektor for den samlede virksomheten ved avdelingen, herunder ansvaret for å videreutvikle utdanningskvaliteten. Rådgivende utvalg har en viktig supplerende funksjon som pådrivere i kvalitetsutviklingsarbeidet. Studiekvalitetsutvalget ved Avdeling for teknologi (ASKU) er et rådgivende utvalg ovenfor avdelingens ledergruppe og avdelingsstyret når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalget skal bidra til utvikling av en kvalitativt god og helhetlig 3
studiesituasjon for studentene, og sikre at avdelingens arbeid med utvikling av studiekvalitet er i henhold til kravene i høgskolens system for kvalitetsutvikling. Fra høsten 2013 oppnevnes utvalgets medlemmer for en toårsperiode av det enkelte program. Studentutvalget utpeker studentrepresentanter. Avdelingens kvalitetsrapport dokumenterer arbeidet med studiekvalitet, og identifiserer vårt forbedringspotensial. Gjennom evaluering og analyse skal rapporten gi grunnlag for informerte tiltak som bidrar til kontinuerlige forbedringer. 1.3 Undersøkelser I 2012 har det blitt gjennomført studieevaluering av totalt 67 emner ved avdelingen. 29 emner var gjenstand for evaluering i vårsemesteret, mens 38 emner ble evaluert i høstsemesteret. I henhold til ny prosedyre for studieevaluering ved AFT ble det utarbeidet en resultatrapport med tiltakslister for høstens emner. Datainnsamling ble foretatt gjennom anonymiserte spørreskjema på læringsplattformen It s learning. Det innhentede materialet danner diskusjonsgrunnlag for møter mellom studieleder, emneansvarlig og studenttillitsvalgte. Resultatrapport 2 bygger på tilbakemelding fra møtene med de involverte parter, sammenholdt med data fra HiSTs Studiekvalitetsundersøkelse. Denne rapporten skisserer tiltak for forbedring. Nærmere gjennomgang av evalueringene foretas i kapittel 3.3.6. Foruten ordinær studieevaluering har det også vært gjennomført evaluering av studiestarten ved alle våre ti bachelorgradsutdanninger. Disse evalueringene saksbehandles av studieleder. Videre har det i 2012 også vært gjennomført en Studiekvalitetsundersøkelse. Denne gjennomgås av ledergruppen, samt at studielederne presenterer den for alle faglærerne på alle program med tanke på å identifisere mulige forbedringsområder og utarbeidelse av tiltak. AFT har tilslutt gjennomført Fakta om frafall en systematisk undersøkelse om hvorfor studentene våre slutter uten å ha fullført studiene sine. 1.4 ASKU Medlemmer av ASKU ved AFT i 2012 Enhet Medlem Varamedlem Leder Einar Hjorthol ALM Ståle Fjeldstad BIO Randi Utne Holt BYG Robert Mortensen Nils Kobberstad 4
EDT Rolf Kristian Snilsberg Knut Olsen-Solberg KMT Håvard Karoliussen Roald Lilletvedt MAL Marius Solberg MAT Jørgen Mæhle Atle Hannisdal RAD Ragna Stalsberg Student Andreas Chr. Pedersen SKB Pål Risan (observatør) Stab Arve Sletten (utreder) Det ble avholdt fire møter i 2012, et på høsten og tre på våren. Dette er i tråd med mandatet og skisse til rutine fra året før. Utvalget behandlet nye studieplaner og emnebeskrivelser, samt gjennomgikk den nye strukturen i studieplanene. Videre behandlet utvalget Kvalitetsrapporten for 2011, samt studieevalueringer vår og høst 2012. I tillegg behandlet de også evalueringen av praksisstudier. Utvalget gikk også gjennom Inntakskvalitetsundersøkelsen, og i tillegg også prosjektet Fakta om frafall. 1.5 Tilsynssensor Program for radiografutdanning er det eneste programmet ved avdelingen som har benyttet tilsynssensor. Bachelorutdanningen i radiografi innførte ny studieplan høsten 2011 i forbindelse med deltakelse i høgskolens pilotprosjekt for innføring av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Tilsynssensoren skal evaluere den nye studieplanen kronologisk over tre år, og begynte med første semester høsten 2011. Tilsynssensoren får tilgang til studieplaner, vurderingsordninger, retningslinjer og aktuelle emner i læringsplattformen It s learning. Tilsynssensor er høgskolelektor Bergliot Strøm fra Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen. Program for radiografutdanning har derfor tilsynssensor frem til 2014, og denne ordningen avsluttes våren 2014 da man er ferdig med 6-e semester. I 2012 fikk således 2-e & 3-e semester «tilsyn». 2 Gjennomførte tiltak i 2012 [Beskriv oppfølging av tiltak etter siste kvalitetsrapport, tiltak iverksatt på bakgrunn av evalueringer, og andre tiltak som er rettet mot kvalitetsutvikling. Avdelingene bes spesielt kommentere tiltak på bakgrunn av rektors oppfølgingsbrev fra studiekvalitets og inntakskvalitetsundersøkelsene. Kan oppsummeres i avsluttede og løpende tiltak.] 5
Avdeling for teknologi arbeider systematisk med kvalitetsutvikling, og har et bevisst forhold til sammenhengen mellom undervisningskvalitet og FoU. Vi har videreført en rekke av tiltakene som ble skissert i fjorårets kvalitetsrapport. Det er også foretatt en hel del konkrete innkjøp og investeringer som vil bedre undervisningskvalitet og læringsmiljø for våre studenter. AFT har i 2012 utarbeidet et helt nytt plandokument for fokusområder og strategi for videre utvikling, der vi har satt undervisningskvalitet i sentrum. Videre har vi jobbet grundig med å innhente fakta om frafallet vårt, for bedre å kunne sette inn tiltak der dette er nødvendig. I tillegg har vi jobbet med innføring av ny rammeplan, som har medført en totalgjennomgang av alle studiene. Hele avdelingen har i 2012 vært engasjert i utarbeidelse av nye studieplaner og emnebeskrivelser i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Denne prosessen har vært lærerik. Det har vært et omfattende arbeid som har ført til flere gode pedagogiske og fagdidaktiske diskusjoner og løsninger. Omleggingen har gitt rom for refleksjoner omkring sammenheng mellom læringsutbytte og undervisningsformer. Deler av enkelte studier har blitt totalt omformet. Samtidig med implementeringen av nytt kvalifikasjonsrammeverk har ingeniørutdanningene fått en ny rammeplan, og detaljerte nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. I henhold til disse har det vært arbeidet intensivt med utforming av de nye emnene «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse» og «Ingeniørfaglig systemtenkning». Intensjonen med disse nye faglige elementene er å motivere studentene ved å se faget i en større sammenheng, og sette dem i stand til å arbeide helhetlig og tverrfaglig. Dette er krevende ambisjoner som har gitt betydelige utfordringer, og tilført vårt arbeid med utdanningskvalitet vesentlige impulser. Rektors oppfølgingsbrev etter Studiekvalitetsundersøkelsen 2012: - Forskning i undervisningen? - Faglærers formidlingskompetanse? - Studentenes arbeidsmengde og arbeidsvaner? - Internasjonalisering? Rektors oppfølgingsbrev etter Inntakskvalitetsundersøkelsen: - Ingen store endringer, stort sett fornøyde studenter - Rekrutterings- og mottaksarbeid - Tiltak mht hvorvidt oppstarten bidro til at man følte seg godt forberedt til studiene? - Tiltak mht informasjon fra HiST og AFT? Når det gjelder rektors oppfølgingsbrev er det å si at hans føringer blir fanget opp gjennom vår overordnede strategiske satsing, som er kvalitet i undervisningen. Nytt plandokument med føringer for vår strategiske satsing og primærfokus for 2013, har ført til at BYG f.eks har innført innovasjon og forskningsfag i sin bachelor og at vi har innført 30 studiepoeng i olje/gass som starter høsten 2013. Primærfokuset i 2013 er studentaktive 6
læringsmetoder i form av økt bruk av IKT-støttet undervisning. Vi jobber også med å oppgradere hjemmesidene våre slik at studentene skal få riktig informasjon til riktig tid. 3 Analyse av studiekvaliteten i HiST 3.1 Læringsutbytte [Analyse av kvalitetsdimensjonen læringsutbytte med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater U2_2012 Antall uteksaminerte kandidater: 2010 2011 2012 Mål 395 409 437 Resultat 403 430 458 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. NY TABELL U2_2012 Antall uteksaminerte kandidater, program: 2010 2011 2012 Bioingeniør Mål 55 55 55 Resultat 48 41 49 Bygg Mål 85 85 100 Resultat 86 83 70 Elektro Mål 90 95 100 Resultat 77 85 108 Fornybar energi* Mål 0 0 0 Resultat 0 0 0 Kjemi Mål 15 16 18 Resultat 15 25 21 Logistikk Mål 20 20 22 Resultat 22 15 21 Maskin Mål 50 55 56 Resultat 58 67 71 Materialteknikk Mål 20 18 18 Resultat 25 29 20 Matteknologi Mål 30 30 34 Resultat 29 41/25** 27 Radiograf Mål 30 35 34 Resultat 26 38 27 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. *Nye fra 2012, ingen ferdige kandidater. **Måltavla angir 41 uteksaminerte kandidater i 2011, DBH angir 25. Kandidater som har bestått sine studier skal tilfredsstille minstekravet til oppnådd læringsutbytte. Antall uteksaminerte kandidater fra våre bachelorutdanninger er samlet sett i vekst. Siden 2008 har antallet økt med mer enn hundre kandidater per år. Det er 7
imidlertid individuelle forskjeller mellom de ulike programmene. BIO, EDT, KMT, MAL var bra, mens BYG, MAT og RAD ikke var helt som forventet. Uten å relateres til tilsvarende opptakstall tre år tidligere vil ikke antall uteksaminerte kandidater nødvendigvis gi tilstrekkelig informasjon om studentenes oppnådde læringsutbytte. Gjennomføringsprosent i forhold til individuell utdanningsplan vil gi en bedre indikasjon, kontrollert for vekst. 3.1.2 Karakterer Karakterer, AFT, 2010: 2010 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 87 7,5 288 24,9 320 27,7 227 19,6 114 9,9 121 10,5 Bygg 258 12,5 628 30,5 547 26,6 294 14,3 152 7,4 180 8,7 Elektro 202 9,3 529 24,4 566 26,1 397 18,3 195 9 280 12,9 Kjemi 81 15,8 153 29,9 116 22,7 76 14,8 30 5,9 56 10,9 Logistikk 63 11,6 149 27,4 171 31,4 80 14,7 31 5,7 50 9,2 Maskin 149 8,7 469 27,4 512 29,9 291 17 122 7,1 171 10 Materialteknikk 61 10,2 138 23 155 25,8 108 18 53 8,8 85 14,2 Matteknologi 76 12,6 181 30 153 25,3 97 16,1 37 6,1 60 9,9 Radiograf 10 2,7 92 25,2 119 32,6 81 22,2 26 7,1 37 10,1 Karakterer, AFT, 2011: 2011 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 93 7,5 289 23,3 362 29,2 282 22,8 103 8,3 110 8,9 Bygg 272 11,9 697 30,5 555 24,3 371 16,3 163 7,1 225 9,9 Elektro 298 12,6 513 21,7 573 24,3 422 17,9 278 11,8 276 11,7 Kjemi 80 15,3 129 24,6 106 20,2 104 19,8 33 6,3 72 13,7 Logistikk 65 11,9 154 28,3 139 25,5 92 16,9 35 6,4 60 11 Maskin 189 10,4 518 28,5 458 25,2 300 16,5 160 8,8 190 10,5 Materialteknikk 45 8,5 134 25,2 150 28,2 71 13,4 50 9,4 81 15,3 Matteknologi 82 13,9 194 32,8 139 23,5 80 13,5 43 7,3 53 9 Radiograf 16 4 74 18,7 119 30,1 103 26 41 10,4 43 10,9 Karakterer, AFT, 2012: 2012 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 99 7,4 321 24,2 418 31,5 234 17,6 134 10,1 123 9,3 Bygg 275 14,5 560 29,5 500 26,4 274 14,4 141 7,4 147 7,7 Elektro 248 12,5 513 25,8 505 25,4 318 16 206 10,4 197 9,9 Fornybar energi* 2 2,7 8 10,8 22 29,7 23 31,1 16 21,6 3 4,1 Kjemi 46 11,1 94 22,7 97 23,4 90 21,7 34 8,2 53 12,8 Logistikk 39 8,2 131 27,7 117 24,7 92 19,5 41 8,7 53 11,2 Maskin 226 12,5 508 28 455 25,1 299 16,5 168 9,3 158 8,7 Materialteknikk 70 13,4 138 26,3 118 22,5 97 18,5 34 6,5 67 12,8 Matteknologi 74 13 184 32,2 136 23,8 80 14 32 5,6 65 11,4 Radiograf 23 5,1 71 15,7 174 38,5 82 18,1 52 11,5 50 11,1 Kilde: DBH Studentdata tabell 10. Karakterer iht. programmet som emnet tilhører. *Fornybar energi ny fra 2012. 8
To tabeller som skal kommenteres er vedlagt: Emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordeling. Emner med bestått/ikke bestått der mer enn 20 % er ikke bestått. Merk at vi er ute etter trender og tendenser, ikke at hvert enkelt emnes avvik skal forklares. Hovedfokuset vil ligge på trender og utvikling over tid. Forklaring: Karakterene er gitt et tall fra 5 (A) til 0 (F). Øvre grense for avvikende snitt er 4 (B), og nedre grense er 2 (D). Oversikten viser emner der det er gjennomført eksamen med stryk over 20 % og/eller høyt eller lavt karaktersnitt i forhold til definisjonen. Øvrige emner ligger innenfor definisjonsgrensen. Kun emner med 5 eller flere kandidater er med, noe som innebærer at flere konteeksamener er slettet. Det er ingen vesentlige endringer i karakterfordeling ved de ulike program over tid. Det er enkelte tendenser til ulik anvendelse av karakterskala mellom programmene, men disse er relativt ubetydelige. Det er ingen alarmerende høy strykprosent ved noen studier, men ett enkeltemne ved radiografutdanningen utpeker seg med (RAD120H Legemiddelregning) høy strykprosent over flere år (47,9 % i 2011 og 46, 7 % i 2012). Hovedforklaringen er ganske enkelt at kandidaten må ha feilfri besvarelse for å bestå dette emnet. Landets øvrige radiograf- og sykepleierutdanninger sliter med tilsvarende problematikk. Det er i løpet av de siste to år gjennomført en hel rekke tiltak for å bedre denne situasjonen. Studentene ved radiografutdanningen får ekstra undervisning i emnet, med gjennomgang av teori og eksempler på oppgaver med løsning innenfor hvert område. Det er også engasjert studentassistent under oppgaveregning, og gjennomført ferdighetstrening i grupper i legemiddelhåndtering/regning med veileder. Alt dette har fått svært positive tilbakemeldinger fra studentene. I tillegg er det avsatt fire timer teori om legemiddelhåndtering og ansvarsforhold knyttet til dette under praksis, foruten demonstrasjon og ferdighetstrening i injeksjoner med veileder. Dette for å tydeliggjøre viktigheten av nøyaktighet, og nødvendigheten av 100 % riktige svar i emnet. Vi ser dog ikke den helt store effekten av tiltakene. 3.1.3 Andel som består praksis Avdelinger med praksisemner bes om å kommentere andelen som består praksis, med utgangspunkt i tabellen Emner med bestått/ikke bestått der mer enn 20 % er ikke bestått. Anvendelsen av karakterskalaen er svært ulik fra emne til emne. Sett i forhold til en normalfordeling registrerer vi en gjennomgående vesentlig skjevfordeling som gir grunn til refleksjon. Sammenholdt med resultater fra rent undervisningsbaserte emner er det en lav andel av studentene som ikke består praktiske studier. Dette er et generelt trekk ved alle praksisstudier, og oppleves ikke som bekymringsverdig, men det gir likevel grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt strykprosenten er for lav. I den forbindelse vil det muligens være hensiktsmessig å utføre en kritisk gjennomgang av sammenhengen mellom vurderingsdokumenter og forventet læringsutbytte, samt tiltak for bevisstgjøring og 9
kompetanseheving av praksisveiledere. Det er særlig emner med vurderingsformen bestått/ikke bestått som utmerker seg med svært lav strykprosent. 3.1.4 Opplevd læringsutbytte - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 I Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 er det stilt spørsmål om studentenes læringsutbytte, i form av spørsmål om læringsutbytte/relevans i praksis og opplevd samsvar mellom mål og læringsformer/eksamen. Våre praktiske studier får relativt gode skussmål, men det fremkommer tydelig at vi kan bli bedre til å forberede studentene før de går ut i praksis. Undersøkelsens gjennomgang av samsvar mellom mål og læringsformer overlapper med vurderingen av undervisningskvalitet, og vil derfor i denne rapport måtte ses i sammenheng med kapittel 3.3.4. På konkret spørsmål om opplevd samsvar mellom hva studentene lærer, og hva de blir testet i på eksamen, plasserer avdelingen seg helt på snitt i undersøkelsen med score midt mellom «hverken/eller og bra» - dvs moderat score. Resultatene finnes i rapporten fra undersøkelsen fra s. 14 og utover, og avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. Rapporten finnes her: https://ansatt.hist.no/content/45823/rapport-2012 AFT 10
Uten programinndeling 3.1.5 Opplevd læringsutbytte - kandidatundersøkelsen Indikatoren inngår i kvalitetsrapporteringen fom 2013. Undersøkelsen gjennomføres for første gang våren 2013. 3.1.6 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Data fra avdeling. Avdelingsstyret vedtok 23. mars 2012 nye studieplaner og emnebeskrivelser. Disse er utarbeidet i tråd med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. I den forbindelse er undervisning og vurderingsformer tilpasset de skisserte læringsutbytter i den enkelte studieplan, og føringer gitt i aktuelle nasjonale rammeplaner. Det vil være nødvendig å evaluere samsvaret mellom undervisning, 11
vurderingsformer og læringsutbytte når endringene har trådt i kraft, og resultatene fra endringene foreligger. 3.2 Inntakskvalitet [Analyse av kvalitetsdimensjonen inntakskvalitet med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 3.2.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass U5_2012 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass: 2010 2011 2012 Mål - 1,4 1,4 Resultat 1,2 589/503 Kilder: Måltavla. 1,0 546/539 1,2 713/591 Gjennomsnittet av avdelingens studier når ikke sin målsetninger vedrørende antall primærsøkere. Avvikene er relativt store, og det er mulig at våre måltall er for ambisiøse. Av ingeniørutdanningene er det tre utdanninger som utpeker seg med svake søkertall (logistikk, materialteknologi, elektro- og datateknikk). Matteknologi sliter også med en meget uheldig utvikling. Det vil være nødvendig å identifisere tiltak for å motvirke dette. Avdelingen arbeider målrettet med generell markedsføring og konkrete rekrutteringstiltak (se kapittel 3.2.5.) Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Fra måltavler 2012: U5_2012 Styringsparameter 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall Mål 1,4 1,4 1,4 1,4 kvalifiserte AFT 1,2 1,2 1,2 1,0 1,2 førstevalgsøkere Resultat per studieplass 666/555 621/514 589/503 546/539 713/591 AHS AITeL Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Mål 3,0 3,0 3,0 3,0 Resultat 2,7 3,0 2,7 2,6 2,6 1013/374 1156/386 1334/500 1352/520 1391/520 Mål 1,5 1,7 1,9 2,1 Resultat 1,2 1,3 1,1 1,2 1,0 161/139 197/149 193/179 220/185 195/195 Antall Mål 2,0 2,0 2,0 2,0 kvalifiserte ALT 1,4 1,4 1,3 1,1 1,8 førstevalgsøkere Resultat per studieplass 352/255 383/276 457/345 468/415 500/425 ASP Antall Mål 2,6 2,6 2,6 12
TØH kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 2,5 4,0 2,6 2,6 3,2 Resultat 536/212 591/147 631/239 626/238 675/206 Mål 3,0 3,0 3,0 3,0 2,8 3,1 2,8 2,9 3,1 Resultat 680/245 707/228 877/310 885/310 963/310 3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter Karaktersnitt fra VGS, AFT 2010-2012*: Gj.snitt av karakterer fra VG utdanning 2010 2011 2012 Bioingeniør 4,3 4,11 4,09 Bygg 4,27 4,26 4,34 Elektro 3,9/4,0** 4,09 3,91 Fornybar energi 0 0 4,35 Kjemi 4,2 4,35 4,0 Logistikk 3,8 3,87 4,27 Maskin 4,1 4,21 4,07 Materialteknikk 4,0 4,04 4,18 Matteknologi 3,9 4,12 3,86 Radiografi 3,9 3,98 3,92 Sum AFT 4,0 4,14 4,14 Kilde: DBH Studentdata tabell 12. Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere, møtt. *Til Kvalitetsrapporten 2010 fikk vi et spesialuttrekk fra DBH som også ga oss data for frammøtte med karakterpoeng og sum karakterpoeng. I 2011 var karakterpoeng ved opptak standardrapport i DBH, men uten opplysninger om frammøtte med karakterpoeng og sum karakterpoeng. Det oppgis derfor kun gj.snitt av karakterer fra VG utdanning fom 2011. **I DBH-tabellen er tallet 4,0 mens tallet 3,9 var oppgitt i spesialuttrekket fra DBH i 2010. Har ingen forklaring på dette. Til tross for noe lavt antall primærsøkere til våre studier opplever samtlige av våre studieprogrammer et stabilt nivå av søkermassens karaktersnitt fra den videregående skole. Dette er et interessant paradoks all den tid vi antar at antall primærsøkere gir en indikasjon på inntakskvalitet. De fleste av våre studier har imidlertid spesielle opptakskrav vedrørende fagsammensetning utover generell studiekompetanse. Faglig prestasjon i fagene det kreves fordypning i vil være avgjørende for studentens gjennomføringsevne, men vi har ikke tilgang til denne informasjonen. 3.2.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport. 13
3.2.4 Studieforberedende mottak på programmet Studieforberedende mottak på programmet (I hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg godt forberedt til studiene): 2010 2011 2012* Bio 3,9 (73**) 3,8 (70) 56 Bygg 3,7 (68) 3,8 (70) 59 Elektro 3,4 (60) 3,3 (58) 51 Fornybar energi*** - - 49 Kjemi 3,5 (63) 3,8 (70) 55 Logistikk 3,1 (53) 3,5 (63) 47 Materialteknologi 4 (75) 2,3 (33) 50 Maskin 3,4 (60) 3,8 (70) 53 Matteknologi 3,6 (65) 3,5 (63) 68 Radiograf 3,5 (63) 3,3 (58) 53 Forkurs**** - 3,8 (70) 56 AFT 3,6 (65) 3,6 (65) 55 Kilde: Inntakskvalitetsundersøkelsen 2012. *Fra 2012 er skalaen endret fra 1-5 til 0 100: 1: Svært misfornøyd/ Alt for lavt 0 poeng 2: Misfornøyd / For lavt 25 poeng 3: Verken eller 50 poeng 4: Fornøyd / For høyt 75 poeng 5: Svært fornøyd/ Alt for høyt 100 poeng **2010 og 2011-tallene i parentes er ca-tall, direkte omregnet fra det opprinnelige desimaltallet. ***Nytt studium fra 2012. ****Forkurs var først med i Inntakskvalitetsundersøkelsen 2011. Høsten 2012 deltok 359-34,6 % - av våre nye studenter i Inntakskvalitetsundersøkelsen. Denne viste at studentene ved AFT i all hovedsak var tilfreds med måten de ble ivaretatt på under mottaket ved sine respektive studieprogram. De aller fleste var også godt fornøyd med informasjonen de fikk om studieprogrammets faglige innhold, men oppfatningen av hvorvidt dette bidro til at de følte seg godt forberedt til studiene varierte. 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program Målsetting for studentrekruttering til Avdeling for teknologi Avdelingens mål for student rekruttering er å ha 1,4 primærsøkere per studieplass. Det er store variasjoner fra studieprogram til studieprogram med hensyn til å nå målene for studentrekruttering. Søkningen har vært god til de fleste av våre bachelorutdanninger. I 2012 var unntakene matteknologi, elektroingeniør og logistikkingeniørstudiet. 14
Et felles problem for rekruttering til alle realfaglige studier i Norge er at det er for få som velger fordypning i realfag på videregående skole. Dette fører til stor konkurranse om de få. For å møte denne utfordringen tok vi i 2012 opp flere studenter på forkurset. Forkurset er vår viktigste rekrutteringskilde, fordi mange av dem som går på forkurset velger å fortsette på ingeniørutdanning på HiST. Årsaken til dårlig rekruttering til matteknologi og logistikkingeniørstudiet er sikkert sammensatt, men dette er studier få vet hva er. Avdelingen har i flere år hatt spesielle rekrutteringstiltak for matteknologi uten at dette bildet har endret seg nevneverdig. I 2012 ble HiST og AFT med i et større rekrutteringsprosjekt for matsektoren, Matkompetanse ST, som vi håper vil ha litt større effekt på rekrutteringen til matteknologi enn de tiltakene vi har gjennomført tidligere. Arbeidsmarkedet for elektroingeniører er meget godt. Kandidatene får interessante jobber med utviklingsmuligheter og god lønn. Dette har vi ikke vært flinke nok til å markedsføre. Vi vil sette i gang et webprosjekt i 2013, hvis formål er å forbedre våre nettsider. Nye nettsider med tydeligere budskap som viser hva du kan bli/yrket du kan få, håper vi kan være med på å endre dette. Markedsføringstiltak ved AFT 2012 Nettsider Våre studietilbudssider er vår viktigste rekrutteringskanal. Avdelingen har revidert sine studietilbudssider i løpet av 2011 og 2012, men ønsker å sette i gang et nytt prosjekt hvor vi leier inn profesjonell hjelp. Elever ved Byåsen vgs evaluerte våre studietilbudssider våren 2012. Vi ser for oss å ha årlige evalueringer av våre nettsider av elever på videregående skole MATkompetanse Sør-Trøndelag Målet for prosjektet er å rekruttere og beholde flere unge i matrelatert utdanning. Prosjektet er finansiert av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektpartnerne er Frøya -, Skjetlein -, Byåsen - og Strinda videregående skoler, Opplæringskontoret for Mat og Servicefag samt HiST. Ungdom og deres rådgivere skal: betrakte matbransjen som en attraktiv og framtidig levevei få oversikt over utdanningsveiene i matrelatert utdanning få kunnskap om karrieremulighetene i matbransjen Åpen dag/teknodagen Dette er Avdeling for teknologis og Avdeling for informatikk og e-lærings, største, årlige markedsføringstiltak. Elever i videregående skole i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og studentene på AFTs forkurs inviteres. Arrangementet er en rundtur til poster på studieprogrammene på campus Kalvskinnet. Her inviteres elevene til å delta i ulike aktiviteter som gir innblikk i utdanningene, eller bare er artige. Etter en kort fellesorientering om våre studier kan deltakerne selv skru, beregne og blande. De som har vært på aller poster deltar i trekning av attraktive premier, som i 2012 var to ipads. 15
Arrangementet kjøres i to omganger, før og etter lunsj. Teknodagen er lagt til sammen tidspunkt som utdanningsmessa i Trondheim Spektrum. Tilbakemelding fra lærere i vgs er at de er begeistret for denne måten å presentere teknologiutdanningene på, og at de synes at elevene får mer ut av dagen ved å komme til oss i tillegg til å besøke utdanningsmessen. Elevene forteller at de synes det er morsomt å gjøre noe selv istedenfor å sitte passivt å høre på en PowerPoint-presentasjon. 465 elever fra vgs var påmeldt arrangementet. For forkursstudentene var det ingen påmelding, men mange av de 250 studentene på forkurset og de 150 på realfagskurset deltok. Messer Trondheim o AFT og AITeL hadde felles stand og egen messevegg med slagordet Teknologistudier i Trondheim. Stor stand og plassering på enden av en rad gjorde oss godt synlige. o Det var positivt å ha aktiviteter/ konkurranser på stand for å senke terskelen for å komme med spørsmål. Aktiviteter på stand var quiz på SRS (Student Respons System) og en sensorikktest/prop-smaking hvor elevene kunne teste om de er «supersmakere», tilhører de 25 % av befolkningen som har bedre utviklede smakssanser enn resten.. Noen elever tør å spørre når de har en unnskyldning for å være på standen. o Det var mange spørsmål om forkurs. o Det var 4 studenter på standen, 2 fra AFT og 2 fra AiTEL. o Ca. 9956 besøkende. Bodø o Landsdelen er et viktig nedslagsfelt for AFT (Nordland er vårt tredje viktigste rekrutteringsområde, etter Midt-Norge og Østlandet) o Stor interesse for forkurs o AFT deltok med stand med 3 studenter o Ca. 4866 besøkende. Mo i Rana o Stor interesse for forkurs o AFT deltok med stand med 3 studenter o Ca. 2000 besøkende. Lillestrøm o o o o o Norges største utdanningsmesse. Alle høgskoler i Norge er representert. AFT og TØH hadde felles stand og stilte med 2 studenter hver. SKB stilte med en rådgiver. AFT reklamerte spesielt for sin nye bacelorutdanning, Fornybar energi Over 16 973 besøkende. "Helgelandsturneen" 16
o 4 videregående skoler på Helgeland, 2 i Mosjøen, 1 i Sandnessjøen og 1 i Brønnøysund, har lagt sine utdanningsmesser slik at utdanningsinstitusjonene kan delta på alle fire i løpet av 4 dager. o AFT sendte 3 studenter som holdt presentasjoner og stod på stand på messene o Stor interesse for forkurs «Opplæringsdagan» i Trondheim Spektrum o Utdanningsmesse for elever på 10.trinn i Sør-Trøndelag. Samarbeid mellom Fagenhet for Videregående opplæring i fylkeskommunen, Trondheim kommune og Opplæringskontorene. o Interessant messe for HiST å delta på. Inntrykket fra standen var at de fleste av elevene i 10. klasse i Sør-Trøndelag har hørt om HiST, men de vet ikke hvilke utdanninger vi tilbyr. o Rådgivere fra HiST og studenter fra AFT deltok på stand o Aktiviteter på stand: quiz på SRS og sensorikktest/prop-smaking. Dessverre sviktet datamaskinen som skulle brukes til quizen. Skolebesøk Undersøkelser viser at den direkte kontakten mellom en student som forteller om sitt studium og elever i vgs har god markedsføringsgevinst. På grunnet dette ønsker AFT å sende studenter til den vgs de tidligere har gått på og få dem til å fortelle om sitt studium og AFT og HiST. Vi tilbyr studentene fri reise (billigste alternativ) og studentassistentlønn for tiden de bruker til presentasjonen på skolen. Vi ser helst at de reiser hjem i tidsrommet nyttår og frem til 15. april. Vi har ikke fått ordningen til å fungere godt nok. Den er for dårlig markedsført og vi har hatt problemer med å få tak i studenter til formålet. De studentene som først er interessert har ofte trukket seg da de har begynt å bekymre seg for eksamen. Bodø o 1 student fra MAT holdt presentasjon av sitt studium og AFT, og hadde stand med sensorikktest/prop-smaking og «Labanstrekking» (hvor langt kan du strekke sen seigmann), på sin tidligere vgs, Bodin vgs. Ringsaker vgs o 1 student fra BIO skulle holde presentasjon av sitt studium og AFT. Besøket var dårlig tilrettelagt fra skolen og dessverre var det ingen som møtte for å høre denne presentasjonen. Real jentesatsning Kvinnelige studenter ved AFT og ALT (14 stk.) får laboratorieopplæring og lærer videre artige realfagsforsøk til studenter på lærerutdanningen og besøker ungdomsskoler med fengende realfagseksperiment. Forsøkene er valgt ut med tanke på å ha spesiell appell til jenter. ALT spleiser på utgiftene til prosjektet. Oppstart for prosjektet var høsten 2011, men videreføres i studieåret 2012-2013. 17
Teknologistudentenes karrieredag 2012 Teknologistudentenes karrieredag er et samarbeid mellom AFT og AITeL. Prosjektet koordineres og drives av studenter og et eventuelt overskudd blir delt mellom linjeforeningen på avdelingene. En Ansatte fra AFT og en fra AITeL sitter i prosjektgruppen og har et overordnet ansvar for arrangementet. Vi anslår at over 1300 studenter deltok på karrieredagen (det ble delt ut over 1300 subs). 59 bedrifter stilte med stands og 22 bedriftspresentasjoner ble avholdt. Overskuddet går til avdelingenes linjeforeninger. Karrieredagen bidrar til å gjøre HiST synlig og gjør studentene oppmerksomme på flere karriereveier en de tidligere kjente til. Mange studenter får nyttige kontakter som skaffer dem studentoppgaver, sommerjobber og enkelte også fast arbeid. På grunn av ombygging i Gunnerusgate 1 ble karrieredagen avholdt i Trondheim Spektrum i 2012. Evalueringen av dagen viser at både bedriftene og studentene var fornøyd med lokalet og at de jevnt over var svært fornøyd med gjennomføringen av arrangementet. Vi håper vi å benytte Trondheim Spektrum til fremtidige Karrieredager. Jobbsøkerkurs Kvelden før karrieredagen ble det avholdt jobbsøkerkurs for studentene på AITeL og AFT i det største auditoriet (A1, Blåhø) på Øya Helsehus. Kurset var et samarbeid mellom karrieredagen og NITO. NITO stilte med en glitrende foredragsholder som gav studentene tips om jobbintervju og hjelp til å skrive søknad og CV. Studentene ble oppfordret til å ta med CVen på karrieredagen og gi til aktuelle bedrifter. ENT3R- HiST ENT3R er et studentdrevet motivasjonsprogram hvor studenter fra realfaglige studier er mentorer som gir matematikktrening og fungerer som rollemodeller for elever fra 10. klasse på ungdomstrinnet og 1. klasse på videregående nivå. Hovedmålsetningen for ENT3R er at ungdom skal få et mer positivt forhold til realfagene og motiveres til videre studier i realfag. ENT3R er et rekrutteringstiltak for å få flere elever til å velge realfag. Intensjonen er at studenter fra universitet og høgskole skal møte elever i ungdomsskoler og videregående skoler ukentlig for å løse realfaglige problemer. I Trondheim har HiST og NTNU delt oppgaven mellom seg slik at NTNU retter seg mot elever i første klasse på videregående skole mens HiST tilbyr matematikktrening til elver i tiendeklasse på ungdomsskolen. På HiST deltar studenter fra AFT, AITeL og ALT i programmet. Jentelunsj Kvinnelige studenter på maskin, elektro, logistikk og fornybar energi inviteres til «Jentelunsj». Dette er et tiltak for å forhindre frafall på program med få kvinnelige studenter. Intensjonen med jentelunsjen er at kvinnelige studenter skal bli kjent og legge til rette for at avdelingen skal få et jentemiljø på tvers av studieprogrammene. 18
Jentelunsjen er et uformelt treffsted hvor avdelingen byr på rundstykker med godt pålegg, frukt, te og kaffe. Jentenettverket KLEM Jenter på EDT og MAL har opprettet jentenettverket KLEM. KLEM vil være et underbruk av TTS og har tatt mål av seg til å tilby en rekke aktiviteter for jenter. De ser for seg aktiviteter som foredrag av kvinnelige rollemodeller fra næringslivet, bedriftsbesøk, bøllekurs, kurs i coaching, selvforsvarskurs etc. Jentenettverket ønsker seg også et eget kontor eller samlingssted. Rollups Det ble produsert rollups til de fleste av våre studieprogram i 2011. I 2012 ble det produsert rollups for kjemi og fornybar energi, samt flere som gir en oversikt over alle AFTs studietilbud. Per dags dato gjenstår det å få laget en egen rollup for Materialteknologi. 3.3 Undervisningskvalitet [Analyse av kvalitetsdimensjonen undervisningskvalitet med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 3.3.1 Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk U6_2012 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling: 2010 2011 2012 Mål 15 15 15 Resultat 16,6 1683/101,3 Kilder: Måltavla. 16,4 1696,7/103,6 15,99 1744/109,1 De senere år har antallet studenter fordelt på årsverk anvendt til undervisning og forskning vært omkring uforandret, og noe i overkant av måltallet. Ensidig vektlegging av dette forholdstallet som en indikator for undervisningskvalitet kan imidlertid være misvisende. Utbyttet av stor lærertetthet må avveies mot langsiktig ressursutnyttelse. Det må også tilføyes at undervisning utført av avdelingsingeniører faller utenfor denne beregningen. Videre undervises det også i YFL, TIP, videreutdanningen i tillegg til den ordinære undervisningen. AFT opplever at ressursene er hensiktsmessige, og at vi får levert den undervisningen vi ønsker i forhold til de ressursene vi har. 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling 19
FoU4_2012 Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling: 2010 2011 2012 Mål 0,11 0,13 0,18 Resultat 0,17 20,0/115,3 Kilde: Måltavla. 0,14 15,7/115,3 0,16 20,08/123,1 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH Styringsparameter 2008 2009 2010 2011 2012 Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Mål 0,08 0,09 0,11 0,13 0,18 0,08 0,17 0,17 0,14 0,16 Resultat 20,0 / 10,3/123,3 19/113,5 15,7/115,3 20,08/123,1 115,3 Mål 0,11 0,11 0.14 0,18 0.16 Resultat 0,08 0,15 0,19 0,32 0,21 6,6/87,1 11,6/77,6 15,0/78,4 25/78,4 18,75/85,4 Mål 0,16 0,15 0,15 0,14 0,16 Resultat 0,03 0,22 0,17 0,16 0,34 0,7/25,7 6,3/28,1 4,7/27,2 4,28/27,2 9,07/26,4 Mål 0,14 0,16 0,30 0,60 0,80 Resultat 0,20 0,72 0,72 0,61 0,42 16,9/86,2 53,3/73,6 54,3/75,6 46,4/75,6 36,05/85,3 Mål 0,14 0,17 0,21 0,20 0,20 Resultat 0,08 0,08 0,11 0,21 0,22 5,8/70,9 5,6/73 7,7/71,9 15,13/71,9 18,75/83,4 Mål 0,76 0,82 0,98 0.5 0.5 Resultat 0,34 0,40 0,42 0,78 0,47 18,5/45,8 19,3/45,8 35,8/45,8 23,6/50,1 Tallene i måltavla indikerer at andel publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling har vært relativt konstant de siste fire årene, og ligger noe under målet for 2013. FoU-aktiviteten er svært ujevnt fordelt mellom ulike programmene og fagområdene, og det meste av aktiviteten er knyttet til avdelingens prioriterte satsningsområder. Avdelingen prioriterer FoU-aktivitet som har relevans for utdanningene ved at studentene får kunnskap om og ferdigheter i FoU-relevante arbeidsmetoder (for eksempel ved at de inkluderes i FoU-prosjekt gjennom bacheloroppgaver) og ved at de som underviser formidler FoU-basert kunnskap. AFT har dessuten prioritert FoU-aktiviteten som er rettet mot utdanningsmetoder hvor utvikling og pedagogisk bruk av ny teknologi inngår. Stadig flere lærere, hovedsakelig innen programmet som har ansvar for dette, har blitt involvert i og prøver ut de metodene i sin undervisning. 20
3.3.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport. 3.3.4 Opplevd undervisningskvalitet - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 I Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 er det stilt spørsmål om undervisningskvalitet, i form av spørsmål om undervisningskvalitet og læringsutbytte, pedagogisk kvalitet og forskningsbasert utdanning og formelle forhold ved studiet. Resultatene finnes i rapporten fra undersøkelsen fra s. 14 og utover, og avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. Rapporten finnes her: https://ansatt.hist.no/content/45823/rapport-2012 Undersøkelsen avdekker at det er rom for forbedring når det gjelder formidling av relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. Det fremgår også at forskningsaktiviteten ved avdelingen ikke er integrert i undervisningen i tilstrekkelig grad. Undersøkelsen gir en gjennomgående svak vurdering av sammenhengen mellom undervisning og forskning, og avdelingen ligger under gjennomsnittet for høgskolen. AFT 21
Studiekvalitetsundersøkelsen avdekker store forskjeller i opplevd undervisningskvalitet ved de ulike programmene. Program for maskinteknikk og logistikk (MAL) utmerker seg, og her vil det måtte vurderes særskilte tiltak. Avdelingen som helhet vurderes på dette punktet i undersøkelsen tilsvarende øvrige avdelinger ved høgskolen, men har særlige utfordringer knyttet til hvordan studentene opplever faglærers pedagogiske evner og faglige dyktighet. Dette er subjektive vurderinger, men de tydeliggjør et behov for kontinuerlig oppdatering innen pedagogikk og ingeniørdidaktikk. Uten programinndeling 22
3.3.5 Studentmobilitet U11_2012 Antall utvekslingsstudenter (utreisende): 2010 2011 2012 Mål 19 20 24 Resultat 12 20 12 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 27. Utvekslingsstudenter, Alle unntatt individbaserte, utreisende. U11_2012 Antall utvekslingsstudenter (innreisende): 2010 2011 2012 Mål 15 17 19 Resultat 10 10 12 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 27. Utvekslingsstudenter, Alle unntatt individbaserte, innreisende. NY TABELL: U11_2012 Antall utvekslingsstudenter (utreisende), program: 2010 2011 2012 Bioingeniør Mål 2 2 3 Resultat 4 11 1 Bygg Mål 2 2 4 Resultat 0 0 0 Elektro Mål 3 4 4 Fornybar energi* Resultat 1 0 0 Mål Resultat Kjemi Mål 2 2 2 Resultat 3 0 0 Logistikk Mål 0 0 0 Resultat 0 0 0 Maskin Mål 2 2 3 Resultat 0 1 0 Materialteknikk Mål 2 2 2 Resultat 0 0 4 Matteknologi Mål 1 1 1 Resultat 0 0 1 Radiograf Mål 5 5 5 Resultat 4 8 6 *Ligger ikke i måltavla. NY TABELL: U11_2012 Antall utvekslingsstudenter (innreisende), program: 2010 2011 2012 Bioingeniør Mål 2 4 4 Resultat 3 3 1 Bygg Mål 2 2 1 Resultat 1 0 0 Elektro Mål 2 2 2 Resultat 0 1 2 Fornybar energi* Mål Resultat Kjemi Mål 2 2 4 23
Resultat 5 4 3 Logistikk Mål 0 0 0 Resultat 0 0 0 Maskin Mål 2 2 2 Resultat 1 3 2 Materialteknikk Mål 2 2 2 Resultat 0 0 0 Matteknologi Mål 1 1 2 Resultat 0 0 4 Radiograf Mål 2 2 2 Resultat 0 2 0 *Ligger ikke i måltavla. I høgskolens strategiske plan for perioden 2010-2015 heter det at interkulturell kompetanse skal styrkes i utdanninger der dette er relevant. Internasjonalisering omfatter ikke bare student- og lærermobilitet, men også integrering av et internasjonalt perspektiv i hele virksomheten, som studiested og arbeidsplass, i organisasjon og ledelse. Det er en utfordring å sikre at også studenter og ansatte som ikke reiser på ulike former for utveksling skal få internasjonale impulser. Antallet inn og utreisende studenter har vært økende. Tendensen ser ut til å fortsette. Studiekvalitetsundersøkelsen viser at studentene er misfornøyde med tilbudet om, og tilrettelegging for, studieopphold i utlandet. Vi har bedret informasjonen på nettsidene, og har som mål å på et tidlig tidspunkt i studieløpet nå ut til alle studentene med informasjon om mulighet for studieopphold i utlandet i løpet av studietiden. Det er lagt til rette for at 5. semester kan være særlig egnet for utvekslingsopphold. Lærermobiliteten er svært lav, vi ønsker å motivere til at flere benytter seg av denne muligheten. 3.3.6 Studieevalueringer på avdelings/programnivå Vår og høst 2012 ble det gjennomført studieevaluering av 67 emner ved AFT: Evalueringen ble foretatt gjennom anonymiserte spørreskjema for det enkelte emne i læringsplattformen It s learning. Fagansatte hadde ikke tilgang til svarene. Besvarelsene ble behandlet av studieleder som gjennomførte samtaler med faglig ansvarlig for emnet for å videreutvikle det. Studieleder utarbeidet også eventuelle tiltak. I en rekke emner ble studentenes direkte kommentarer tatt til følge. Svarprosenten var sterkt varierende mellom de ulike emnene, men gjennomgående lav. I noen tilfeller kan lav svarprosent skyldes at antallet oppmeldte studenter i FS ikke gjenspeiler det reelle antallet studenter på det tidspunkt undersøkelsen gjennomføres. Tiltak for å bidra til økt deltakelse ble drøftet av ASKU. De innleverte resultatrapportene fra det enkelte studieprogram har ikke en tilstrekkelig enhetlig form, men det er nå utarbeidet en mal som vil være førende for fremtidige evalueringsrapporter. I enkeltemner med svært lav svarprosent ble det ikke utarbeidet resultatrapport. ASKU mener at det i disse tilfellene er særlig viktig at det gjennomføres samtaler med 24
studenttillitsvalgte, og at dette resulterer i en resultatrapport med tiltaksliste. Rutinen for emneevalueringer ved AFT vil bli gjennomgått og forsøkt endret i 2013. 3.4 Ressurser og læringsmiljø [Analyse av kvalitetsdimensjonen ressurser og læringsmiljø med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 3.4.1 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger EF3_2012 Andel førstestillinger av totalt antall Måltavla undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger: 2010 2011 2012 Mål 50 % 50 % 50 % Resultat 33,8 % 39,0/115,3 Kilde: Måltavla. 36,7 % 42,4/115,6 38,7 % 47,7/123,1 I avdelingens strategiske plan frem mot 2015 er det et delmål at halvparten av de vitenskapelige tilsatte skal inneha førstekompetanse for å sikre et robust fagmiljø av høy faglig kvalitet som yter forskningsbasert undervisning. I planperioden har både totalt antall faglig tilsatte, og ansatte med førstekompetanse vært gjenstand for svingninger. Utviklingen er positiv, og måltallet er muligens noe høyt. 3.4.2 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø fremkommer i Studiekvalitetsundersøkelsen 2012. Resultatene finnes i rapporten fra undersøkelsen fra s. 23 og utover, og avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. Rapporten finnes her: https://ansatt.hist.no/content/45823/rapport-2012 25
Indeks administrasjon Indeks bibliotek 26
Indeks fysisk læringsmiljø 27
Indeks internett og datatjenester Indeks studentdemokratiet 28
Studentenes forventninger til administrative tjenester vil alltid være høye, og god brukertilfredshet kan være vanskelig å oppnå. Vi registrerer at resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen samsvarer med inntrykket fra de øvrige avdelingene. Studiekvalitetsundersøkelsen dokumenterer misnøye med forhold omkring våre lokaler. Dette er ikke uventet gitt bygningsmassens alder og utforming i forhold til dagens bruksmønster. Studentene etterlyser flere grupperom og lesesalsplasser. Inneklima og luftkvalitet er også forhold som studentene ønsker bedret. 3.4.3 Andre evalueringer og vurderinger I 2012 gjennomførte AFT prosjektet fakta om frafall for å få mer kunnskap om frafallet. Sammendrag fra prosjektet fakta om frafall: Tiltak knyttet til reduksjon av frafall ved AFT har i for stor grad vært basert på antagelser, og det var behov for å få på plass faktabasert kunnskap. Derfor ble ca. 200 personer som hadde sluttet siste 3 år oppringt og intervjuet om sine valg. Konklusjoner fra prosjektet: - HiST har høy fullføring på normert tid sammenlignet med Oslo og Bergen (ca. 70 %) - Det er generelt høy gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan for Oslo (ca. 80 %), Bergen (ca. 85 %) og Trondheim (ca. 87 %) - Matematikk er hovedutfordringen for de som slutter med en strykprosent på 65 75 %. Den generelle strykprosenten for dette emnet er imidlertid ca. 20 %. - Kun 18 % av de som sluttet oppgir at HiST kunne gjort noe med deres valg. - 91 % av frafallet kom i første studieår og 60 % i første semester. - Studenter fra forkurs har 39 % lavere frafallsprosent enn de fra ordinært opptak. - For å kunne iverksette målrettede tiltak må informasjonen systematiseres ned på programnivå. - Bruk av restetorget kan ha negative effekter på studiemiljø og kvalitet - Kvinnelige studenter har høyere frafallsprosent på studier hvor de er underrepresentert Ledergruppens føringer: - Miljømessige tiltak på enkeltprogram vurderes - Bruk av studentassistenter evalueres - Fokus på relevans og aktivitetsbasert undervisning i matematikk videreføres - Forhåndsinformasjon på eksempelvis hjemmesider om enkeltprogram evalueres - Rutine for registrering av arbeidskrav med formål å fange opp potensielle frafallskandidater vurderes - Det fokuseres videre på rekruttering og bevaring av kvinnelige studenter på utvalgte studier 29
Tiltakene knyttet til dette prosjektet vil det bli jobbet med i 2013. Rapporten følger vedlagt i sin helhet. 4 Særskilte evalueringer 4.1 NOKUT [Dersom det er gjennomført evalueringer i NOKUT-regi.] Ingen av studiene ved AFT har gjennomført evalueringer i NOKUT-regi i 2012. 4.2 Selvevaluering [Dersom det er gjennomført selvevaluering.] Ingen av studiene ved AFT har gjennomført formell selvevaluering i 2012. 4.3 Nye og sterkt endrede utdanninger Vi har laget en rutine som det kan vises til. Punktet gjelder utdanninger som evalueres ihht denne rutinen (ingen i 2012). Definert som gradsgivende utdanninger med sterkt endret studieplan og nyopprettede utdanninger. https://ansatt.hist.no/content/37230/selvevaluering-av-utvalgte-studieprogram- 30